Fred. Olsens gate 13 - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 5. aug. 2024 kl. 13:13

2024-08-05T13:13:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2024 kl. 13:13
Linje 63:		Linje 63:
	==== Historie ====		==== Historie ====
	{{thumb\|Fred. Olsens gate 13 i Oslo Norsk Folkemuseum 224.JPG\|Norsk Folkemuseum bygning nr. 224. Fred. Olsens gate 13 fra Oslo, bygård fra omkr. 1700.\|Chris Nyborg}}		{{thumb\|Fred. Olsens gate 13 i Oslo Norsk Folkemuseum 224.JPG\|Norsk Folkemuseum bygning nr. 224. Fred. Olsens gate 13 fra Oslo, bygård fra omkr. 1700.\|Chris Nyborg}}
	Hovedhuset fra bygården i Fred. Olsens gate 13 er det eneste bevarte tømmerhuset fra bykvartalene i Christiania. [[Bybrannen i Christiania 1708\|Bybrannen]] i 1708 tilsier at huset må ha blitt oppført i denne perioden ettersom [[~~Murtvang\|murtvangen~~]] ble innskjerpet etter 1708, og huset kan derfor ikke ha blitt bygget lenge etter dette. I løpet av 1700-tallet har bygården vært eid av personer som tilhørte de midtre til lavere sjikt av de sosiale lag.<ref>Ibid., 93, 94, 99</ref> Peder Hansen Aarøes enke beskrives i [[Leksikon:Koppskatt\|koppskatten]] fra 1743 som «ganske fattig», og Roede skriver at boet etter mannen hennes ikke var nok til å nedbetale gjelden han etterlot seg. Det vi vet om innredningen i hovedhuset tyder også på en enkel levestandard på denne tiden.<ref>Ibid., 99</ref> Aarøes datters eierskap kan sannsynligvis ikke ha vært preget av en høyere levestandard: «Etter henne [Aarøes enke] bodde den ugifte datteren lenge i huset, i en livssituasjon som sjelden forbindes med ekstravagant livsførsel eller byggelyst. Det bildet som tegner seg av huset mot slutten av 1700-tallet, ser ut som en nokså forsømt og gammelmodig bolig.»<ref>Ibid., 100</ref>		Hovedhuset fra bygården i Fred. Olsens gate 13 er det eneste bevarte tømmerhuset fra bykvartalene i Christiania. [[Bybrannen i Christiania 1708\|Bybrannen]] i 1708 tilsier at huset må ha blitt oppført i denne perioden ettersom [[murtvang]]en ble innskjerpet etter 1708, og huset kan derfor ikke ha blitt bygget lenge etter dette. I løpet av 1700-tallet har bygården vært eid av personer som tilhørte de midtre til lavere sjikt av de sosiale lag.<ref>Ibid., 93, 94, 99</ref> Peder Hansen Aarøes enke beskrives i [[Leksikon:Koppskatt\|koppskatten]] fra 1743 som «ganske fattig», og Roede skriver at boet etter mannen hennes ikke var nok til å nedbetale gjelden han etterlot seg. Det vi vet om innredningen i hovedhuset tyder også på en enkel levestandard på denne tiden.<ref>Ibid., 99</ref> Aarøes datters eierskap kan sannsynligvis ikke ha vært preget av en høyere levestandard: «Etter henne [Aarøes enke] bodde den ugifte datteren lenge i huset, i en livssituasjon som sjelden forbindes med ekstravagant livsførsel eller byggelyst. Det bildet som tegner seg av huset mot slutten av 1700-tallet, ser ut som en nokså forsømt og gammelmodig bolig.»<ref>Ibid., 100</ref>

	Moderniseringen ved århundreskiftet har mest sannsynlig startet med Jørgen Wulffs eierskap. Som kongelig tollbetjent tilhørte han et høyere sosialt lag enn de tidligere eierne og var således i stand til å foreta utbedringer ved bygningen. Det samme gjaldt for [[justisråd]] Jan Blom som nok sto for de største ombygningene frem til 1812.<ref>Ibid., 101</ref>		Moderniseringen ved århundreskiftet har mest sannsynlig startet med Jørgen Wulffs eierskap. Som kongelig tollbetjent tilhørte han et høyere sosialt lag enn de tidligere eierne og var således i stand til å foreta utbedringer ved bygningen. Det samme gjaldt for [[justisråd]] Jan Blom som nok sto for de største ombygningene frem til 1812.<ref>Ibid., 101</ref>

Cnyborg på 31. mai 2023 kl. 07:48

2023-05-31T07:48:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 07:48
Linje 112:		Linje 112:
	{{Oslo havn 1798}}		{{Oslo havn 1798}}
	{{Artikkelkoord\|59.91076\|N\|10.74896\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.91076\|N\|10.74896\|Ø}}
	[[Kategori:~~Bygninger~~]]		[[Kategori:Bygårder]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	{{F1}}{{bm}}		{{F1}}{{bm}}

Roede: Noen presiseringer

2021-02-24T10:54:42Z

Noen presiseringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2021 kl. 10:54
Linje 55:		Linje 55:

	==== Konstruksjon ====		==== Konstruksjon ====
	[[Lars Roede]] mener hovedbygningen på tomten ikke kan ha blitt bygget noe tidligere enn rundt 1708, og frem til de første årene av 1800-tallet sto konstruksjonen så å si uforandret. <ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 99</ref> Bygården var liten og besto hovedsakelig av et hovedhus og et uthus i bakgården. Den eldste beskrivelsen av bygningen er fra en [[Branntakster\|branntakst]] i 1766. Tomten var da eid av Peder Hansen Aarøes enke, hadde en forbygning og en [[vedhammer]] og ble taksert til 640 riksdaler: «Forbygningen af laftteværck 1 ½ etage – Een Vedhammer af laftt 2 etagier.».<ref>«Branntakster, 1765-1767», Kristiania stiftamt, Brann og bygning I-Branntakster Ia/L0001/0002 (Statsarkivet i Oslo)</ref> ~~Overetasjen hadde utkragning~~ og en [[svalgang]] på utsiden mot bakgården fungerte som bindeledd mellom rommene.<ref>Norsk Folkemuseum. «Bygård fra Fred. Olsens gate 13»</ref>		[[Lars Roede]] mener hovedbygningen på tomten ikke kan ha blitt bygget noe tidligere enn rundt 1708, og frem til de første årene av 1800-tallet sto konstruksjonen så å si uforandret. <ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 99</ref> Bygården var liten og besto hovedsakelig av et hovedhus og et uthus i bakgården. Den eldste beskrivelsen av bygningen er fra en [[Branntakster\|branntakst]] i 1766. Tomten var da eid av Peder Hansen Aarøes enke, hadde en forbygning og en [[vedhammer]] og ble taksert til 640 riksdaler: «Forbygningen af laftteværck 1 ½ etage – Een Vedhammer af laftt 2 etagier.».<ref>«Branntakster, 1765-1767», Kristiania stiftamt, Brann og bygning I-Branntakster Ia/L0001/0002 (Statsarkivet i Oslo)</ref> Den halve overetasjen var utkraget en stokkbredde, og en [[svalgang]] på utsiden mot bakgården fungerte som bindeledd mellom rommene.<ref>Norsk Folkemuseum. «Bygård fra Fred. Olsens gate 13»</ref>

	Ifølge Roede tilsier husets form at tomten lå i et område med relativt høy grunnvannstand og generelt ustabile grunnforhold. Hovedhuset var bygget i [[Lafting\|laft]], men laftingen ble etter ~~hvert~~ forblendet med halvstein og pusset mur. Huset ble gjenstand for modernisering rett ved århundreskiftet. Denne moderniseringen førte til en utskiftning, eller overbygning, av alle «eldre elementer». Roede mener at de største inngrep i byggets konstruksjon og fremtoning var ferdigstilt i 1812.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 94, 100, 101</ref> I en branntakst fra 1827 ble bygget taksert med murforblending, tegltak, ti vinduer, seks værelser, portromkammer, 5 ovner og en steinovn.<ref>Ibid., 101</ref>		Ifølge Roede tilsier husets form at tomten lå i et område med relativt høy grunnvannstand og generelt ustabile grunnforhold. Hovedhuset var bygget i [[Lafting\|laft]], men laftingen ble etter 1800 forblendet med halvstein og pusset mur. Huset ble gjenstand for modernisering rett ved århundreskiftet. Denne moderniseringen førte til en utskiftning, eller overbygning, av alle «eldre elementer». Roede mener at de største inngrep i byggets konstruksjon og fremtoning var ferdigstilt i 1812.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 94, 100, 101</ref> I en branntakst fra 1827 ble bygget taksert med murforblending, tegltak, ti vinduer, seks værelser, portromkammer, 5 ovner og en steinovn.<ref>Ibid., 101</ref>

	Roede karakteriserer husets konstruksjon, materiale og tak som «utslag av bygde-byggeskikker», men påpeker at rommenes cellestruktur «[...] med tre jevnstore rom på rad er derimot et utpreget Christiania-trekk, som kjennes fra en mengde byhus.»<ref>Ibid., 102</ref> Han mener [[Bindingsverk\|bindingsverksbygg]] som man kjenner det fra Kontinentet har vært forbildet ved husets oppførelse, men med innflytelse fra andre stiler i [[Christiania]].<ref>Ibid., 103</ref>		Roede karakteriserer husets konstruksjon, materiale og tak som «utslag av bygde-byggeskikker», men påpeker at rommenes cellestruktur «[...] med tre jevnstore rom på rad er derimot et utpreget Christiania-trekk, som kjennes fra en mengde byhus.»<ref>Ibid., 102</ref> Han mener [[Bindingsverk\|bindingsverksbygg]] som man kjenner det fra Kontinentet har vært forbildet ved husets oppførelse, men med innflytelse fra andre stiler i [[Christiania]].<ref>Ibid., 103</ref>
Linje 70:		Linje 70:

	== Beboere ==		== Beboere ==
	Branntakstene forteller ingenting om husholdet til Jomfru Aarøe annet enn at tittelen hennes viser hun var ugift. Om Jørgen Wulf sitt hushold forteller ~~forketellingen~~ i 1801 mer. Han var ~~git~~ med Elsine Schønning, og sammen hadde de tre barn. I tillegg til familien bodde det to tjenestepiker i huset.		Branntakstene forteller ingenting om husholdet til Jomfru Aarøe annet enn at tittelen hennes viser hun var ugift. Om Jørgen Wulf sitt hushold forteller folketellingen i 1801 mer. Han var gift med Elsine Schønning, og sammen hadde de tre barn. I tillegg til familien bodde det to tjenestepiker i huset.

	[[Jørgen Wulff (1762–1829)\|Jørgen Wulff]] (født 1. juni (eller 9. juni) 1762 i [[Risør]]) gjorde karriere i tolletaten. Han ble «oppdratt i Flekkefjord i tollfaget». Der var han tollfullmektig, konstituert tollbetjent og i 1782 også tollskriver. I 1782 (trolig) ble han forflyttet til Risør. Fra 20. januar 1796 var han tollbetjent i Christiania. Fra 3. (7.) april 1802 var han tollkasserer i [[Halden\|Fredrikshald]]. Fra 22 desember 1803 var han i [[Kragerø]], inntil han i oktober 1816 ble tollinspektør i Drammen. I 1825 utgav han sammen med G. J. Egidius ''Haandleksikon i Toldfaget''. Han døde 10. aug. 1829.<ref>OSV. I. MELBYE, [http://genealogi.no/kilder/Tollere/index.htm TOLLERE GJENNOM 300 ÅR,] 1563 - 1886, Norsk Slektshistorisk Forening 1977-1982, Scannet og tilrettelagt for elektronisk publisering 2005 av Elin Galtung Lihaug og Håvard Blom. Tilrettelagt for nett nov. 2005.</ref>		[[Jørgen Wulff (1762–1829)\|Jørgen Wulff]] (født 1. juni (eller 9. juni) 1762 i [[Risør]]) gjorde karriere i tolletaten. Han ble «oppdratt i Flekkefjord i tollfaget». Der var han tollfullmektig, konstituert tollbetjent og i 1782 også tollskriver. I 1782 (trolig) ble han forflyttet til Risør. Fra 20. januar 1796 var han tollbetjent i Christiania. Fra 3. (7.) april 1802 var han tollkasserer i [[Halden\|Fredrikshald]]. Fra 22 desember 1803 var han i [[Kragerø]], inntil han i oktober 1816 ble tollinspektør i Drammen. I 1825 utgav han sammen med G. J. Egidius ''Haandleksikon i Toldfaget''. Han døde 10. aug. 1829.<ref>OSV. I. MELBYE, [http://genealogi.no/kilder/Tollere/index.htm TOLLERE GJENNOM 300 ÅR,] 1563 - 1886, Norsk Slektshistorisk Forening 1977-1982, Scannet og tilrettelagt for elektronisk publisering 2005 av Elin Galtung Lihaug og Håvard Blom. Tilrettelagt for nett nov. 2005.</ref>

PaulVIF på 3. aug. 2019 kl. 06:53

2019-08-03T06:53:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2019 kl. 06:53
Linje 111:		Linje 111:

	{{Oslo havn 1798}}		{{Oslo havn 1798}}
			{{Artikkelkoord\|59.91076\|N\|10.74896\|Ø}}
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	{{F1}}{{bm}}		{{F1}}{{bm}}

Cnyborg: /* Beboere */

2019-01-15T07:47:41Z

Beboere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2019 kl. 07:47
Linje 72:		Linje 72:
	Branntakstene forteller ingenting om husholdet til Jomfru Aarøe annet enn at tittelen hennes viser hun var ugift. Om Jørgen Wulf sitt hushold forteller forketellingen i 1801 mer. Han var git med Elsine Schønning, og sammen hadde de tre barn. I tillegg til familien bodde det to tjenestepiker i huset.		Branntakstene forteller ingenting om husholdet til Jomfru Aarøe annet enn at tittelen hennes viser hun var ugift. Om Jørgen Wulf sitt hushold forteller forketellingen i 1801 mer. Han var git med Elsine Schønning, og sammen hadde de tre barn. I tillegg til familien bodde det to tjenestepiker i huset.

	Jørgen Wulff (født 1 juni (9 juni) 1762 gjorde karriere i tolletaten. ~~Født i 1762 i Risør~~ ble ~~han "oppdratt~~ i Flekkefjord i ~~tollfaget"~~. Der var han ~~tollfullmektigm~~ konstituert tollbetjent og i 1782 også tollskriver. I 1782 (trolig) ble han forflyttet til Risør. Fra 20 januar 1796 var han tollbetjent i Christiania. Fra 3. (7.) april 1802 var han tollkasserer i Fredrikshald. Fra 22 desember 1803 var han i Kragerø. inntil han ~~112.~~ oktober 1816 ~~var~~ tollinspektør i Drammen. I 1825 utgav han sammen med G. J. Egidius ~~«Haandleksikon~~ i ~~Toldfaget»~~. Han døde 10. aug. 1829.<ref>OSV. I. MELBYE, [http://genealogi.no/kilder/Tollere/index.htm TOLLERE GJENNOM 300 ÅR,] 1563 - 1886, Norsk Slektshistorisk Forening 1977-1982, Scannet og tilrettelagt for elektronisk publisering 2005 av Elin Galtung Lihaug og Håvard Blom. Tilrettelagt for nett nov. 2005.</ref>		[[Jørgen Wulff (1762–1829)\|Jørgen Wulff]] (født 1. juni (eller 9. juni) 1762 i [[Risør]]) gjorde karriere i tolletaten. Han ble «oppdratt i Flekkefjord i tollfaget». Der var han tollfullmektig, konstituert tollbetjent og i 1782 også tollskriver. I 1782 (trolig) ble han forflyttet til Risør. Fra 20. januar 1796 var han tollbetjent i Christiania. Fra 3. (7.) april 1802 var han tollkasserer i [[Halden\|Fredrikshald]]. Fra 22 desember 1803 var han i [[Kragerø]], inntil han i oktober 1816 ble tollinspektør i Drammen. I 1825 utgav han sammen med G. J. Egidius ''Haandleksikon i Toldfaget''. Han døde 10. aug. 1829.<ref>OSV. I. MELBYE, [http://genealogi.no/kilder/Tollere/index.htm TOLLERE GJENNOM 300 ÅR,] 1563 - 1886, Norsk Slektshistorisk Forening 1977-1982, Scannet og tilrettelagt for elektronisk publisering 2005 av Elin Galtung Lihaug og Håvard Blom. Tilrettelagt for nett nov. 2005.</ref>
	{\| class="wikitable sortable"		{\| class="wikitable sortable"
	\|+Beboere på eiendommen i folketellingen i 1801		\|+Beboere på eiendommen i folketellingen i 1801

Rahu: lagt til litt om en av eierne

2019-01-14T19:41:42Z

lagt til litt om en av eierne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2019 kl. 19:41
Linje 71:		Linje 71:
	== Beboere ==		== Beboere ==
	Branntakstene forteller ingenting om husholdet til Jomfru Aarøe annet enn at tittelen hennes viser hun var ugift. Om Jørgen Wulf sitt hushold forteller forketellingen i 1801 mer. Han var git med Elsine Schønning, og sammen hadde de tre barn. I tillegg til familien bodde det to tjenestepiker i huset.		Branntakstene forteller ingenting om husholdet til Jomfru Aarøe annet enn at tittelen hennes viser hun var ugift. Om Jørgen Wulf sitt hushold forteller forketellingen i 1801 mer. Han var git med Elsine Schønning, og sammen hadde de tre barn. I tillegg til familien bodde det to tjenestepiker i huset.

			Jørgen Wulff (født 1 juni (9 juni) 1762 gjorde karriere i tolletaten. Født i 1762 i Risør ble han "oppdratt i Flekkefjord i tollfaget". Der var han tollfullmektigm konstituert tollbetjent og i 1782 også tollskriver. I 1782 (trolig) ble han forflyttet til Risør. Fra 20 januar 1796 var han tollbetjent i Christiania. Fra 3. (7.) april 1802 var han tollkasserer i Fredrikshald. Fra 22 desember 1803 var han i Kragerø. inntil han 112. oktober 1816 var tollinspektør i Drammen. I 1825 utgav han sammen med G. J. Egidius «Haandleksikon i Toldfaget». Han døde 10. aug. 1829.<ref>OSV. I. MELBYE, [http://genealogi.no/kilder/Tollere/index.htm TOLLERE GJENNOM 300 ÅR,] 1563 - 1886, Norsk Slektshistorisk Forening 1977-1982, Scannet og tilrettelagt for elektronisk publisering 2005 av Elin Galtung Lihaug og Håvard Blom. Tilrettelagt for nett nov. 2005.</ref>
	{\| class="wikitable sortable"		{\| class="wikitable sortable"
	\|+Beboere på eiendommen i folketellingen i 1801		\|+Beboere på eiendommen i folketellingen i 1801

Cnyborg på 1. jun. 2018 kl. 06:44

2018-06-01T06:44:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2018 kl. 06:44
Linje 20:		Linje 20:
	}}		}}
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Fred.Olsensgate13.gatebilde.OB.Y0652.jpg\|Gatemotiv over Fred. Olsens gate 13.\|[[Ragnvald Væring]]/[[Oslo Museum]]\|1935}}</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Fred.Olsensgate13.gatebilde.OB.Y0652.jpg\|Gatemotiv over Fred. Olsens gate 13.\|[[Ragnvald Væring]]/[[Oslo Museum]]\|1935}}</includeonly>
	'''[[Fred. Olsens gate 13]]''' er en gateadresse i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]] i [[Oslo]]. På nord-østre side av nummer 13 krysser [[Fred Olsens gate]] [[Karl Johans gate (Oslo)\|Karl Johans gate]], og på sør-vestre side krysser gaten [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]]. Gaten løper parallelt med [[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]] i øst og [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]] i vest.</onlyinclude>		'''[[Fred. Olsens gate 13]]''' er en gateadresse i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]] i [[Oslo]]. På nord-østre side av nummer 13 krysser [[Fred Olsens gate]] [[Karl Johans gate (Oslo)\|Karl Johans gate]], og på sør-vestre side krysser gaten [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]]. Gaten løper parallelt med [[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]] i øst og [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]] i vest. Den er en av eiendommene vi tar for oss i artikkelen [[Store Strandgate i Christiania omkring 1800]].</onlyinclude>

	== Historisk bebyggelse ==		== Historisk bebyggelse ==

Marthe Glad: /* Konstruksjon */ lenke

2018-05-31T13:27:43Z

Konstruksjon: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2018 kl. 13:27
Linje 55:		Linje 55:

	==== Konstruksjon ====		==== Konstruksjon ====
	Lars Roede mener hovedbygningen på tomten ikke kan ha blitt bygget noe tidligere enn rundt 1708, og frem til de første årene av 1800-tallet sto konstruksjonen så å si uforandret. <ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 99</ref> Bygården var liten og besto hovedsakelig av et hovedhus og et uthus i bakgården. Den eldste beskrivelsen av bygningen er fra en [[Branntakster\|branntakst]] i 1766. Tomten var da eid av Peder Hansen Aarøes enke, hadde en forbygning og en [[vedhammer]] og ble taksert til 640 riksdaler: «Forbygningen af laftteværck 1 ½ etage – Een Vedhammer af laftt 2 etagier.».<ref>«Branntakster, 1765-1767», Kristiania stiftamt, Brann og bygning I-Branntakster Ia/L0001/0002 (Statsarkivet i Oslo)</ref> Overetasjen hadde utkragning og en [[svalgang]] på utsiden mot bakgården fungerte som bindeledd mellom rommene.<ref>Norsk Folkemuseum. «Bygård fra Fred. Olsens gate 13»</ref>		[[Lars Roede]] mener hovedbygningen på tomten ikke kan ha blitt bygget noe tidligere enn rundt 1708, og frem til de første årene av 1800-tallet sto konstruksjonen så å si uforandret. <ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 99</ref> Bygården var liten og besto hovedsakelig av et hovedhus og et uthus i bakgården. Den eldste beskrivelsen av bygningen er fra en [[Branntakster\|branntakst]] i 1766. Tomten var da eid av Peder Hansen Aarøes enke, hadde en forbygning og en [[vedhammer]] og ble taksert til 640 riksdaler: «Forbygningen af laftteværck 1 ½ etage – Een Vedhammer af laftt 2 etagier.».<ref>«Branntakster, 1765-1767», Kristiania stiftamt, Brann og bygning I-Branntakster Ia/L0001/0002 (Statsarkivet i Oslo)</ref> Overetasjen hadde utkragning og en [[svalgang]] på utsiden mot bakgården fungerte som bindeledd mellom rommene.<ref>Norsk Folkemuseum. «Bygård fra Fred. Olsens gate 13»</ref>

	Ifølge Roede tilsier husets form at tomten lå i et område med relativt høy grunnvannstand og generelt ustabile grunnforhold. Hovedhuset var bygget i [[Lafting\|laft]], men laftingen ble etter hvert forblendet med halvstein og pusset mur. Huset ble gjenstand for modernisering rett ved århundreskiftet. Denne moderniseringen førte til en utskiftning, eller overbygning, av alle «eldre elementer». Roede mener at de største inngrep i byggets konstruksjon og fremtoning var ferdigstilt i 1812.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 94, 100, 101</ref> I en branntakst fra 1827 ble bygget taksert med murforblending, tegltak, ti vinduer, seks værelser, portromkammer, 5 ovner og en steinovn.<ref>Ibid., 101</ref>		Ifølge Roede tilsier husets form at tomten lå i et område med relativt høy grunnvannstand og generelt ustabile grunnforhold. Hovedhuset var bygget i [[Lafting\|laft]], men laftingen ble etter hvert forblendet med halvstein og pusset mur. Huset ble gjenstand for modernisering rett ved århundreskiftet. Denne moderniseringen førte til en utskiftning, eller overbygning, av alle «eldre elementer». Roede mener at de største inngrep i byggets konstruksjon og fremtoning var ferdigstilt i 1812.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 94, 100, 101</ref> I en branntakst fra 1827 ble bygget taksert med murforblending, tegltak, ti vinduer, seks værelser, portromkammer, 5 ovner og en steinovn.<ref>Ibid., 101</ref>

Cnyborg på 31. mai 2018 kl. 06:47

2018-05-31T06:47:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2018 kl. 06:47
Linje 107:		Linje 107:
	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
	[https://norskfolkemuseum.no/fred-olsens-gate-13 Fred. Olsen gate 13, Norsk Folkemuseum]		[https://norskfolkemuseum.no/fred-olsens-gate-13 Fred. Olsen gate 13, Norsk Folkemuseum]

			{{Oslo havn 1798}}

	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]

Rahu på 30. mai 2018 kl. 20:02

2018-05-30T20:02:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2018 kl. 20:02
Linje 72:		Linje 72:
	Branntakstene forteller ingenting om husholdet til Jomfru Aarøe annet enn at tittelen hennes viser hun var ugift. Om Jørgen Wulf sitt hushold forteller forketellingen i 1801 mer. Han var git med Elsine Schønning, og sammen hadde de tre barn. I tillegg til familien bodde det to tjenestepiker i huset.		Branntakstene forteller ingenting om husholdet til Jomfru Aarøe annet enn at tittelen hennes viser hun var ugift. Om Jørgen Wulf sitt hushold forteller forketellingen i 1801 mer. Han var git med Elsine Schønning, og sammen hadde de tre barn. I tillegg til familien bodde det to tjenestepiker i huset.
	{\| class="wikitable sortable"		{\| class="wikitable sortable"
	\|+Beboere på eiendommen i 1801		\|+Beboere på eiendommen i folketellingen i 1801
	!Navn!!Alder!!Født!!Fødested!!Familiestilling!!Sivilstand!!Yrke!!Husnr. 1801!!Husstand!!Eiendom 2017!!Død!!HBR!!Merknader		!Navn!!Alder!!Født!!Fødested!!Familiestilling!!Sivilstand!!Yrke!!Husnr. 1801!!Husstand!!Eiendom 2017!!Død!!HBR!!Merknader
	\|-		\|-