Fred. Olsens gate 15 (Oslo) - Sideversjonshistorikk

Emilhyttel på 7. jul. 2026 kl. 12:12

2026-07-07T12:12:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2026 kl. 12:12
Linje 19:		Linje 19:
	\| bygninger		\| bygninger
	}}		}}
	''' [[Fred. Olsens gate 15 (Oslo)\|Fred. Olsens gate 15]] ''' var en eiendom i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]] i [[Oslo]]. Den er nå del av [[Fred. Olsens gate 11 (Oslo)\|Fred. Olsens gate 11]]. Den er også en av eiendommene vi tar for oss i artikkelen [[Store Strandgate i Christiania omkring 1800]].		'''[[Fred. Olsens gate 15 (Oslo)\|Fred. Olsens gate 15]]''' var en eiendom i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]] i [[Oslo]]. Den er nå del av [[Fred. Olsens gate 11 (Oslo)\|Fred. Olsens gate 11]]. Den er også en av eiendommene vi tar for oss i artikkelen [[Store Strandgate i Christiania omkring 1800]].

	== Eiendommen i 1766 ==		==Eiendommen i 1766==
	Eiendommen var i 1766 eid av Peder Olsen Smed. Den var taksert til 1110 riksdaler og bestod da av forhuset i vinkel, på en etasje og i laft (taksert til 490 riksdaler), et enetasjes sidehus eller verksted av laft (taksert til 130 riksdaler), ett enetasjes kullhus av bindingsverk (taksert til 100 riksdaler) og en enetasjes bakbygning i bindingsverk (taksert til 390 riksdaler).		Eiendommen var i 1766 eid av Peder Olsen Smed. Den var taksert til 1110 riksdaler og bestod da av forhuset i vinkel, på en etasje og i laft (taksert til 490 riksdaler), et enetasjes sidehus eller verksted av laft (taksert til 130 riksdaler), ett enetasjes kullhus av bindingsverk (taksert til 100 riksdaler) og en enetasjes bakbygning i bindingsverk (taksert til 390 riksdaler).

	De to bygningene i laft kan antas å ha vært bygget mellom 1657 og om lag 1708. I førstnevnte år fikk byen sin første utvidelse utenfor Dronningens gate, og [[murtvang]]en ble opphevet for bebyggelse på disse områdene i Bjørvika, der eierne selv måtte bekoste oppfylling og stabilisering av byggegrunnen. Etter sistnevnte skjedde en innstramming av murtvangen i kjølvannet av bybrannen. Bygninger som overlevde brannen i 1708 fikk stå, men nybygg måtte være i bindingsverk eller murverk.<ref>Lars Rode; Byen bytter byggeskikk, Christiania 1624-1814, AHO, 2001, s. 80-85, s. 198-200.</ref> Eiendommens to bindingsverksbygg kan dermed antas å være fra etter innskjerpingene på tidlig 1700-tallet.		De to bygningene i laft kan antas å ha vært bygget mellom 1657 og om lag 1708. I førstnevnte år fikk byen sin første utvidelse utenfor Dronningens gate, og [[murtvang]]en ble opphevet for bebyggelse på disse områdene i Bjørvika, der eierne selv måtte bekoste oppfylling og stabilisering av byggegrunnen. Etter sistnevnte skjedde en innstramming av murtvangen i kjølvannet av bybrannen. Bygninger som overlevde brannen i 1708 fikk stå, men nybygg måtte være i bindingsverk eller murverk.<ref>Lars Rode; Byen bytter byggeskikk, Christiania 1624-1814, AHO, 2001, s. 80-85, s. 198-200.</ref> Eiendommens to bindingsverksbygg kan dermed antas å være fra etter innskjerpingene på tidlig 1700-tallet.

	== Beboere i 1801 ==		==Beboere i 1801==
	I 1801 var eiendommen i Skipper Hans Halvorsens eie. Han var gift med Karen Halvorsen, begge i første ekteskap. Sammen med dem bodde datteren Enkefru Catharina Honning på 34 år og hennes fire døtre og en sønn, samt ei tjenestejente.		I 1801 var eiendommen i Skipper Hans Halvorsens eie. Han var gift med Karen Halvorsen, begge i første ekteskap. Sammen med dem bodde datteren Enkefru Catharina Honning på 34 år og hennes fire døtre og en sønn, samt ei tjenestejente.
	{\| class="wikitable sortable"		{\| class="wikitable sortable"
Linje 32:		Linje 32:
	!Navn!!Alder!!Født!!Fødested!!Familiestilling!!Sivilstand!!Yrke!!Husnr. 1801!!Husstand!!Eiendom 2017!!Død!!HBR!!Merknader		!Navn!!Alder!!Født!!Fødested!!Familiestilling!!Sivilstand!!Yrke!!Husnr. 1801!!Husstand!!Eiendom 2017!!Død!!HBR!!Merknader
	\|-		\|-
	\|Hans Halvorsen\|\|64\|\|1737\|\|-\|\|Hosbonde\|\|Gift 1te gang\|\|Skipper\|\|103\|\|1\|\|[[Fred. Olsens gate 15 (Oslo)\|Fred. Olsens gate 15]]\|\|\|\|{{hbr-kjelde\|pf01058232000973\|oppføring\|kort}}		\|Hans Halvorsen\|\|64\|\|1737\|\|-\|\|Hosbonde\|\|Gift 1te gang\|\|Skipper\|\|103\|\|1\|\|[[Fred. Olsens gate 15 (Oslo)\|Fred. Olsens gate 15]]\|\| \|\|{{hbr-kjelde\|pf01058232000973\|oppføring\|kort}}
	\|		\|
	\|-		\|-
	\|Karen Halvorsen\|\|61\|\|1740\|\|-\|\|Koenen\|\|Gift 1te gang\|\|-\|\|103\|\|1\|\|[[Fred. Olsens gate 15 (Oslo)\|Fred. Olsens gate 15]]\|\|\|\|{{hbr-kjelde\|pf01058232000974\|oppføring\|kort}}		\|Karen Halvorsen\|\|61\|\|1740\|\|-\|\|Koenen\|\|Gift 1te gang\|\|-\|\|103\|\|1\|\|[[Fred. Olsens gate 15 (Oslo)\|Fred. Olsens gate 15]]\|\| \|\|{{hbr-kjelde\|pf01058232000974\|oppføring\|kort}}
	\|		\|
	\|-		\|-
	\|Catharina Honning\|\|34\|\|1767\|\|-\|\|Datter\|\|Enke 1te gang\|\|Uden næringsvej\|\|103\|\|1\|\|[[Fred. Olsens gate 15 (Oslo)\|Fred. Olsens gate 15]]\|\|\|\|{{hbr-kjelde\|pf01058232000975\|oppføring\|kort}}		\|Catharina Honning\|\|34\|\|1767\|\|-\|\|Datter\|\|Enke 1te gang\|\|Uden næringsvej\|\|103\|\|1\|\|[[Fred. Olsens gate 15 (Oslo)\|Fred. Olsens gate 15]]\|\| \|\|{{hbr-kjelde\|pf01058232000975\|oppføring\|kort}}
	\|		\|
	\|-		\|-
	\|Karen Honning\|\|13\|\|1788\|\|-\|\|Datter\|\|Ugift\|\|-\|\|103\|\|1\|\|[[Fred. Olsens gate 15 (Oslo)\|Fred. Olsens gate 15]]\|\|\|\|{{hbr-kjelde\|pf01058232000976\|oppføring\|kort}}		\|Karen Honning\|\|13\|\|1788\|\|-\|\|Datter\|\|Ugift\|\|-\|\|103\|\|1\|\|[[Fred. Olsens gate 15 (Oslo)\|Fred. Olsens gate 15]]\|\| \|\|{{hbr-kjelde\|pf01058232000976\|oppføring\|kort}}
	\|		\|
	\|-		\|-
	\|Christine Honning\|\|11\|\|1790\|\|-\|\|Datter\|\|Ugift\|\|-\|\|103\|\|1\|\|[[Fred. Olsens gate 15 (Oslo)\|Fred. Olsens gate 15]]\|\|\|\|{{hbr-kjelde\|pf01058232000977\|oppføring\|kort}}		\|Christine Honning\|\|11\|\|1790\|\|-\|\|Datter\|\|Ugift\|\|-\|\|103\|\|1\|\|[[Fred. Olsens gate 15 (Oslo)\|Fred. Olsens gate 15]]\|\| \|\|{{hbr-kjelde\|pf01058232000977\|oppføring\|kort}}
	\|		\|
	\|-		\|-
	\|Trine Honning\|\|9\|\|1792\|\|-\|\|Datter\|\|Ugift\|\|-\|\|103\|\|1\|\|[[Fred. Olsens gate 15 (Oslo)\|Fred. Olsens gate 15]]\|\|\|\|{{hbr-kjelde\|pf01058232000978\|oppføring\|kort}}		\|Trine Honning\|\|9\|\|1792\|\|-\|\|Datter\|\|Ugift\|\|-\|\|103\|\|1\|\|[[Fred. Olsens gate 15 (Oslo)\|Fred. Olsens gate 15]]\|\| \|\|{{hbr-kjelde\|pf01058232000978\|oppføring\|kort}}
	\|		\|
	\|-		\|-
	\|Maren Honning\|\|8\|\|1793\|\|-\|\|Datter\|\|Ugift\|\|-\|\|103\|\|1\|\|[[Fred. Olsens gate 15 (Oslo)\|Fred. Olsens gate 15]]\|\|\|\|{{hbr-kjelde\|pf01058232000979\|oppføring\|kort}}		\|Maren Honning\|\|8\|\|1793\|\|-\|\|Datter\|\|Ugift\|\|-\|\|103\|\|1\|\|[[Fred. Olsens gate 15 (Oslo)\|Fred. Olsens gate 15]]\|\| \|\|{{hbr-kjelde\|pf01058232000979\|oppføring\|kort}}
	\|		\|
	\|-		\|-
	\|Iver Honning\|\|5\|\|1796\|\|-\|\|Sønnen\|\|Ugift\|\|-\|\|103\|\|1\|\|[[Fred. Olsens gate 15 (Oslo)\|Fred. Olsens gate 15]]\|\|\|\|{{hbr-kjelde\|pf01058232000980\|oppføring\|kort}}		\|Iver Honning\|\|5\|\|1796\|\|-\|\|Sønnen\|\|Ugift\|\|-\|\|103\|\|1\|\|[[Fred. Olsens gate 15 (Oslo)\|Fred. Olsens gate 15]]\|\| \|\|{{hbr-kjelde\|pf01058232000980\|oppføring\|kort}}
	\|		\|
	\|-		\|-
	\|Maren Simonsdatter\|\|21\|\|1780\|\|-\|\|-\|\|Ugift\|\|Tieneste piige\|\|103\|\|1\|\|[[Fred. Olsens gate 15 (Oslo)\|Fred. Olsens gate 15]]\|\|\|\|{{hbr-kjelde\|pf01058232000981\|oppføring\|kort}}		\|Maren Simonsdatter\|\|21\|\|1780\|\|-\|\|-\|\|Ugift\|\|Tieneste piige\|\|103\|\|1\|\|[[Fred. Olsens gate 15 (Oslo)\|Fred. Olsens gate 15]]\|\| \|\|{{hbr-kjelde\|pf01058232000981\|oppføring\|kort}}
	\|		\|
	\|}		\|}
Linje 121:		Linje 121:
	\|}		\|}
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
	* {{branntakst\|12705\|Fred. Olsens gate 15 (Oslo)}}.		*
	* Historiske toll- og skipsanløpslister, [https://databaser.lokalhistoriewiki.no/callList/CallList.jsp?id=812 Skipsanløpslister for Christtiania, innkomne skip, 1794]		{{branntakst\|12705\|Fred. Olsens gate 15 (Oslo)}}.
			*Historiske toll- og skipsanløpslister, [https://databaser.lokalhistoriewiki.no/callList/CallList.jsp?id=812 Skipsanløpslister for Christtiania, innkomne skip, 1794]
	* [https://databaser.lokalhistoriewiki.no/callList/CallList.jsp?id=810 Historiske toll- og skipsanløpslister, Skipsanløpslister, utgående skip, Christiania, 1794]		* [https://databaser.lokalhistoriewiki.no/callList/CallList.jsp?id=810 Historiske toll- og skipsanløpslister, Skipsanløpslister, utgående skip, Christiania, 1794]

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

2026-04-09T09:10:01Z

Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:10
Linje 24:		Linje 24:
	Eiendommen var i 1766 eid av Peder Olsen Smed. Den var taksert til 1110 riksdaler og bestod da av forhuset i vinkel, på en etasje og i laft (taksert til 490 riksdaler), et enetasjes sidehus eller verksted av laft (taksert til 130 riksdaler), ett enetasjes kullhus av bindingsverk (taksert til 100 riksdaler) og en enetasjes bakbygning i bindingsverk (taksert til 390 riksdaler).		Eiendommen var i 1766 eid av Peder Olsen Smed. Den var taksert til 1110 riksdaler og bestod da av forhuset i vinkel, på en etasje og i laft (taksert til 490 riksdaler), et enetasjes sidehus eller verksted av laft (taksert til 130 riksdaler), ett enetasjes kullhus av bindingsverk (taksert til 100 riksdaler) og en enetasjes bakbygning i bindingsverk (taksert til 390 riksdaler).

	De to bygningene i laft kan antas å ha vært bygget mellom 1657 og ~~omlag~~ 1708. I førstnevnte år fikk byen sin første utvidelse utenfor Dronningens gate, og [[murtvang]]en ble opphevet for bebyggelse på disse områdene i Bjørvika, der eierne selv måtte bekoste oppfylling og stabilisering av byggegrunnen. Etter sistnevnte skjedde en innstramming av murtvangen i kjølvannet av bybrannen. Bygninger som overlevde brannen i 1708 fikk stå, men nybygg måtte være i bindingsverk eller murverk.<ref>Lars Rode; Byen bytter byggeskikk, Christiania 1624-1814, AHO, 2001, s. 80-85, s. 198-200.</ref> Eiendommens to bindingsverksbygg kan dermed antas å være fra etter innskjerpingene på tidlig 1700-tallet.		De to bygningene i laft kan antas å ha vært bygget mellom 1657 og om lag 1708. I førstnevnte år fikk byen sin første utvidelse utenfor Dronningens gate, og [[murtvang]]en ble opphevet for bebyggelse på disse områdene i Bjørvika, der eierne selv måtte bekoste oppfylling og stabilisering av byggegrunnen. Etter sistnevnte skjedde en innstramming av murtvangen i kjølvannet av bybrannen. Bygninger som overlevde brannen i 1708 fikk stå, men nybygg måtte være i bindingsverk eller murverk.<ref>Lars Rode; Byen bytter byggeskikk, Christiania 1624-1814, AHO, 2001, s. 80-85, s. 198-200.</ref> Eiendommens to bindingsverksbygg kan dermed antas å være fra etter innskjerpingene på tidlig 1700-tallet.

	== Beboere i 1801 ==		== Beboere i 1801 ==

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2676925 av Cnyborgbot 21. august 2025 08:22:16

2026-04-09T09:06:39Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2676925 av Cnyborgbot 21. august 2025 08:22:16

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:06
Linje 24:		Linje 24:
	Eiendommen var i 1766 eid av Peder Olsen Smed. Den var taksert til 1110 riksdaler og bestod da av forhuset i vinkel, på en etasje og i laft (taksert til 490 riksdaler), et enetasjes sidehus eller verksted av laft (taksert til 130 riksdaler), ett enetasjes kullhus av bindingsverk (taksert til 100 riksdaler) og en enetasjes bakbygning i bindingsverk (taksert til 390 riksdaler).		Eiendommen var i 1766 eid av Peder Olsen Smed. Den var taksert til 1110 riksdaler og bestod da av forhuset i vinkel, på en etasje og i laft (taksert til 490 riksdaler), et enetasjes sidehus eller verksted av laft (taksert til 130 riksdaler), ett enetasjes kullhus av bindingsverk (taksert til 100 riksdaler) og en enetasjes bakbygning i bindingsverk (taksert til 390 riksdaler).

	De to bygningene i laft kan antas å ha vært bygget mellom 1657 ~~ogom lag1708~~. I førstnevnte år fikk byen sin første utvidelse utenfor Dronningens gate, og [[murtvang]]en ble opphevet for bebyggelse på disse områdene i Bjørvika, der eierne selv måtte bekoste oppfylling og stabilisering av byggegrunnen. Etter sistnevnte skjedde en innstramming av murtvangen i kjølvannet av bybrannen. Bygninger som overlevde brannen i 1708 fikk stå, men nybygg måtte være i bindingsverk eller murverk.<ref>Lars Rode; Byen bytter byggeskikk, Christiania 1624-1814, AHO, 2001, s. 80-85, s. 198-200.</ref> Eiendommens to bindingsverksbygg kan dermed antas å være fra etter innskjerpingene på tidlig 1700-tallet.		De to bygningene i laft kan antas å ha vært bygget mellom 1657 og omlag 1708. I førstnevnte år fikk byen sin første utvidelse utenfor Dronningens gate, og [[murtvang]]en ble opphevet for bebyggelse på disse områdene i Bjørvika, der eierne selv måtte bekoste oppfylling og stabilisering av byggegrunnen. Etter sistnevnte skjedde en innstramming av murtvangen i kjølvannet av bybrannen. Bygninger som overlevde brannen i 1708 fikk stå, men nybygg måtte være i bindingsverk eller murverk.<ref>Lars Rode; Byen bytter byggeskikk, Christiania 1624-1814, AHO, 2001, s. 80-85, s. 198-200.</ref> Eiendommens to bindingsverksbygg kan dermed antas å være fra etter innskjerpingene på tidlig 1700-tallet.

	== Beboere i 1801 ==		== Beboere i 1801 ==

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

2026-04-09T08:00:35Z

Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:00
Linje 24:		Linje 24:
	Eiendommen var i 1766 eid av Peder Olsen Smed. Den var taksert til 1110 riksdaler og bestod da av forhuset i vinkel, på en etasje og i laft (taksert til 490 riksdaler), et enetasjes sidehus eller verksted av laft (taksert til 130 riksdaler), ett enetasjes kullhus av bindingsverk (taksert til 100 riksdaler) og en enetasjes bakbygning i bindingsverk (taksert til 390 riksdaler).		Eiendommen var i 1766 eid av Peder Olsen Smed. Den var taksert til 1110 riksdaler og bestod da av forhuset i vinkel, på en etasje og i laft (taksert til 490 riksdaler), et enetasjes sidehus eller verksted av laft (taksert til 130 riksdaler), ett enetasjes kullhus av bindingsverk (taksert til 100 riksdaler) og en enetasjes bakbygning i bindingsverk (taksert til 390 riksdaler).

	De to bygningene i laft kan antas å ha vært bygget mellom 1657 ~~og omlag 1708~~. I førstnevnte år fikk byen sin første utvidelse utenfor Dronningens gate, og [[murtvang]]en ble opphevet for bebyggelse på disse områdene i Bjørvika, der eierne selv måtte bekoste oppfylling og stabilisering av byggegrunnen. Etter sistnevnte skjedde en innstramming av murtvangen i kjølvannet av bybrannen. Bygninger som overlevde brannen i 1708 fikk stå, men nybygg måtte være i bindingsverk eller murverk.<ref>Lars Rode; Byen bytter byggeskikk, Christiania 1624-1814, AHO, 2001, s. 80-85, s. 198-200.</ref> Eiendommens to bindingsverksbygg kan dermed antas å være fra etter innskjerpingene på tidlig 1700-tallet.		De to bygningene i laft kan antas å ha vært bygget mellom 1657 ogom lag1708. I førstnevnte år fikk byen sin første utvidelse utenfor Dronningens gate, og [[murtvang]]en ble opphevet for bebyggelse på disse områdene i Bjørvika, der eierne selv måtte bekoste oppfylling og stabilisering av byggegrunnen. Etter sistnevnte skjedde en innstramming av murtvangen i kjølvannet av bybrannen. Bygninger som overlevde brannen i 1708 fikk stå, men nybygg måtte være i bindingsverk eller murverk.<ref>Lars Rode; Byen bytter byggeskikk, Christiania 1624-1814, AHO, 2001, s. 80-85, s. 198-200.</ref> Eiendommens to bindingsverksbygg kan dermed antas å være fra etter innskjerpingene på tidlig 1700-tallet.

	== Beboere i 1801 ==		== Beboere i 1801 ==

Cnyborgbot: Robot: Fjerner ifra Oslo sentrum

2025-08-21T08:22:16Z

Robot: Fjerner ifra Oslo sentrum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2025 kl. 08:22
Linje 129:		Linje 129:

	{{Oslo havn 1798}}		{{Oslo havn 1798}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Bygårder]]		[[Kategori:Bygårder]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	~~[[Kategori:Oslo sentrum]]~~
	[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]		[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]
	~~{{bm}}~~

PaulVIF på 5. aug. 2024 kl. 13:10

2024-08-05T13:10:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2024 kl. 13:10
Linje 24:		Linje 24:
	Eiendommen var i 1766 eid av Peder Olsen Smed. Den var taksert til 1110 riksdaler og bestod da av forhuset i vinkel, på en etasje og i laft (taksert til 490 riksdaler), et enetasjes sidehus eller verksted av laft (taksert til 130 riksdaler), ett enetasjes kullhus av bindingsverk (taksert til 100 riksdaler) og en enetasjes bakbygning i bindingsverk (taksert til 390 riksdaler).		Eiendommen var i 1766 eid av Peder Olsen Smed. Den var taksert til 1110 riksdaler og bestod da av forhuset i vinkel, på en etasje og i laft (taksert til 490 riksdaler), et enetasjes sidehus eller verksted av laft (taksert til 130 riksdaler), ett enetasjes kullhus av bindingsverk (taksert til 100 riksdaler) og en enetasjes bakbygning i bindingsverk (taksert til 390 riksdaler).

	De to bygningene i laft kan antas å ha vært bygget mellom 1657 og omlag 1708. I førstnevnte år fikk byen sin første utvidelse utenfor Dronningens gate, og ~~murtvangen~~ ble opphevet for bebyggelse på disse områdene i Bjørvika, der eierne selv måtte bekoste oppfylling og stabilisering av byggegrunnen. Etter sistnevnte skjedde en innstramming av murtvangen i kjølvannet av bybrannen. Bygninger som overlevde brannen i 1708 fikk stå, men nybygg måtte være i bindingsverk eller murverk.<ref>Lars Rode; Byen bytter byggeskikk, Christiania 1624-1814, AHO, 2001, s. 80-85, s. 198-200.</ref> Eiendommens to bindingsverksbygg kan dermed antas å være fra etter innskjerpingene på tidlig 1700-tallet.		De to bygningene i laft kan antas å ha vært bygget mellom 1657 og omlag 1708. I førstnevnte år fikk byen sin første utvidelse utenfor Dronningens gate, og [[murtvang]]en ble opphevet for bebyggelse på disse områdene i Bjørvika, der eierne selv måtte bekoste oppfylling og stabilisering av byggegrunnen. Etter sistnevnte skjedde en innstramming av murtvangen i kjølvannet av bybrannen. Bygninger som overlevde brannen i 1708 fikk stå, men nybygg måtte være i bindingsverk eller murverk.<ref>Lars Rode; Byen bytter byggeskikk, Christiania 1624-1814, AHO, 2001, s. 80-85, s. 198-200.</ref> Eiendommens to bindingsverksbygg kan dermed antas å være fra etter innskjerpingene på tidlig 1700-tallet.

	== Beboere i 1801 ==		== Beboere i 1801 ==

Cnyborg på 31. mai 2023 kl. 07:48

2023-05-31T07:48:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 07:48
Linje 130:		Linje 130:
	{{Oslo havn 1798}}		{{Oslo havn 1798}}

	[[Kategori:~~Bygninger~~]]		[[Kategori:Bygårder]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]		[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]
	{{bm}}		{{bm}}

Roede: Mer om byutvidelsen i 1657 og murtvangene som ble opphevet og innskjerpet etter 1708

2021-02-24T11:02:10Z

Mer om byutvidelsen i 1657 og murtvangene som ble opphevet og innskjerpet etter 1708

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2021 kl. 11:02
Linje 24:		Linje 24:
	Eiendommen var i 1766 eid av Peder Olsen Smed. Den var taksert til 1110 riksdaler og bestod da av forhuset i vinkel, på en etasje og i laft (taksert til 490 riksdaler), et enetasjes sidehus eller verksted av laft (taksert til 130 riksdaler), ett enetasjes kullhus av bindingsverk (taksert til 100 riksdaler) og en enetasjes bakbygning i bindingsverk (taksert til 390 riksdaler).		Eiendommen var i 1766 eid av Peder Olsen Smed. Den var taksert til 1110 riksdaler og bestod da av forhuset i vinkel, på en etasje og i laft (taksert til 490 riksdaler), et enetasjes sidehus eller verksted av laft (taksert til 130 riksdaler), ett enetasjes kullhus av bindingsverk (taksert til 100 riksdaler) og en enetasjes bakbygning i bindingsverk (taksert til 390 riksdaler).

	De to bygningene i laft kan antas å ha vært bygget mellom 1657 og omlag 1708. I førstnevnte ~~skjedde det en lempingen av murloven~~ i ~~de da nylig utfylte områdene~~ av ~~Bjørvika~~. Etter sistnevnte skjedde en innstramming av ~~murlovene~~ i kjølvannet av ~~en bybrann~~. ~~Bygg reist mellom disse årene~~ fikk da stå, men ~~nye~~ måtte ~~bære~~ bindingsverk eller ~~mur~~.<ref>Lars Rode; Byen bytter byggeskikk, Christiania 1624-1814, AHO, 2001, s. 80-85, s. 198-200.</ref> Eiendommens to bindingsverksbygg kan dermed antas å være fra etter innskjerpingene på tidlig 1700-tallet.		De to bygningene i laft kan antas å ha vært bygget mellom 1657 og omlag 1708. I førstnevnte år fikk byen sin første utvidelse utenfor Dronningens gate, og murtvangen ble opphevet for bebyggelse på disse områdene i Bjørvika, der eierne selv måtte bekoste oppfylling og stabilisering av byggegrunnen. Etter sistnevnte skjedde en innstramming av murtvangen i kjølvannet av bybrannen. Bygninger som overlevde brannen i 1708 fikk stå, men nybygg måtte være i bindingsverk eller murverk.<ref>Lars Rode; Byen bytter byggeskikk, Christiania 1624-1814, AHO, 2001, s. 80-85, s. 198-200.</ref> Eiendommens to bindingsverksbygg kan dermed antas å være fra etter innskjerpingene på tidlig 1700-tallet.

	== Beboere i 1801 ==		== Beboere i 1801 ==

Kallrustad: overskrift-typer

2019-06-13T07:12:44Z

overskrift-typer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2019 kl. 07:12
Linje 21:		Linje 21:
	''' [[Fred. Olsens gate 15 (Oslo)\|Fred. Olsens gate 15]] ''' var en eiendom i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]] i [[Oslo]]. Den er nå del av [[Fred. Olsens gate 11 (Oslo)\|Fred. Olsens gate 11]]. Den er også en av eiendommene vi tar for oss i artikkelen [[Store Strandgate i Christiania omkring 1800]].		''' [[Fred. Olsens gate 15 (Oslo)\|Fred. Olsens gate 15]] ''' var en eiendom i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]] i [[Oslo]]. Den er nå del av [[Fred. Olsens gate 11 (Oslo)\|Fred. Olsens gate 11]]. Den er også en av eiendommene vi tar for oss i artikkelen [[Store Strandgate i Christiania omkring 1800]].

	=== Eiendommen i 1766 ===		== Eiendommen i 1766 ==
	Eiendommen var i 1766 eid av Peder Olsen Smed. Den var taksert til 1110 riksdaler og bestod da av forhuset i vinkel, på en etasje og i laft (taksert til 490 riksdaler), et enetasjes sidehus eller verksted av laft (taksert til 130 riksdaler), ett enetasjes kullhus av bindingsverk (taksert til 100 riksdaler) og en enetasjes bakbygning i bindingsverk (taksert til 390 riksdaler).		Eiendommen var i 1766 eid av Peder Olsen Smed. Den var taksert til 1110 riksdaler og bestod da av forhuset i vinkel, på en etasje og i laft (taksert til 490 riksdaler), et enetasjes sidehus eller verksted av laft (taksert til 130 riksdaler), ett enetasjes kullhus av bindingsverk (taksert til 100 riksdaler) og en enetasjes bakbygning i bindingsverk (taksert til 390 riksdaler).

	De to bygningene i laft kan antas å ha vært bygget mellom 1657 og omlag 1708. I førstnevnte skjedde det en lempingen av murloven i de da nylig utfylte områdene av Bjørvika. Etter sistnevnte skjedde en innstramming av murlovene i kjølvannet av en bybrann. Bygg reist mellom disse årene fikk da stå, men nye måtte bære bindingsverk eller mur.<ref>Lars Rode; Byen bytter byggeskikk, Christiania 1624-1814, AHO, 2001, s. 80-85, s. 198-200.</ref> Eiendommens to bindingsverksbygg kan dermed antas å være fra etter innskjerpingene på tidlig 1700-tallet.		De to bygningene i laft kan antas å ha vært bygget mellom 1657 og omlag 1708. I førstnevnte skjedde det en lempingen av murloven i de da nylig utfylte områdene av Bjørvika. Etter sistnevnte skjedde en innstramming av murlovene i kjølvannet av en bybrann. Bygg reist mellom disse årene fikk da stå, men nye måtte bære bindingsverk eller mur.<ref>Lars Rode; Byen bytter byggeskikk, Christiania 1624-1814, AHO, 2001, s. 80-85, s. 198-200.</ref> Eiendommens to bindingsverksbygg kan dermed antas å være fra etter innskjerpingene på tidlig 1700-tallet.

	=== Beboere i 1801 ===		== Beboere i 1801 ==
	I 1801 var eiendommen i Skipper Hans Halvorsens eie. Han var gift med Karen Halvorsen, begge i første ekteskap. Sammen med dem bodde datteren Enkefru Catharina Honning på 34 år og hennes fire døtre og en sønn, samt ei tjenestejente.		I 1801 var eiendommen i Skipper Hans Halvorsens eie. Han var gift med Karen Halvorsen, begge i første ekteskap. Sammen med dem bodde datteren Enkefru Catharina Honning på 34 år og hennes fire døtre og en sønn, samt ei tjenestejente.
	{\| class="wikitable sortable"		{\| class="wikitable sortable"

AP: korrektur

2019-06-12T18:22:45Z

korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2019 kl. 18:22
Linje 62:		Linje 62:
	Skipper Hans Halvorsen i folketellingen i 1801 er trolig den samme som skipper Hans Halvorsen som i følge skipsanløpslister var hjemmehørende i Christiania, og som ankom byen fem ganger i 1794; to ganger fra Frankrike og tre ganger fra England. Skipet hans var 55 kommerselester, eller 82 trelastlester. Både landene han ankom fra, og det faktum at skipet også hadde registrert størrelse i trelastlester er en sterk antydning til at han fraktet trelast. Han gjenfinnes også i de utgående skipsanløpslistene samme året.<ref>[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/callList/CallList.jsp?id=810 Historiske toll- og skipsanløpslister, Skipsanløpslister, Christiania, utgående skip, 1794]</ref>		Skipper Hans Halvorsen i folketellingen i 1801 er trolig den samme som skipper Hans Halvorsen som i følge skipsanløpslister var hjemmehørende i Christiania, og som ankom byen fem ganger i 1794; to ganger fra Frankrike og tre ganger fra England. Skipet hans var 55 kommerselester, eller 82 trelastlester. Både landene han ankom fra, og det faktum at skipet også hadde registrert størrelse i trelastlester er en sterk antydning til at han fraktet trelast. Han gjenfinnes også i de utgående skipsanløpslistene samme året.<ref>[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/callList/CallList.jsp?id=810 Historiske toll- og skipsanløpslister, Skipsanløpslister, Christiania, utgående skip, 1794]</ref>

	Den 2. april 1794 la Hans Halvorsen ut på årets første tur til Le Havre de Grace i Frankrike med brigantinen ''Salvator''. Halvorsen seilte på oppdrag fra et av de største trelastfirmaene i Christiania, Collett & Søn. Ombord hadde han med seg 1000 furudeler og 5000 furubord, 40 tønner ~~Allun~~, 60 tønner ~~Linkakemel~~ og 1000 ~~Linkaker~~. Han var tilbake i Christiania i midten av mai med lasten full av ballaststein klar til en ny tur. Denne gangen dro han til England.		Den 2. april 1794 la Hans Halvorsen ut på årets første tur til Le Havre de Grace i Frankrike med brigantinen ''Salvator''. Halvorsen seilte på oppdrag fra et av de største trelastfirmaene i Christiania, Collett & Søn. Ombord hadde han med seg 1000 furudeler og 5000 furubord, 40 tønner allun, 60 tønner linkakemel og 1000 linkaker. Han var tilbake i Christiania i midten av mai med lasten full av ballaststein klar til en ny tur. Denne gangen dro han til England.
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|+Innførsler av Skipper Hans Halvorsen i Christianianias skipsanløpslister, innkommet i 1794<ref>Historiske toll- og skipsanløpslister, [https://databaser.lokalhistoriewiki.no/callList/CallList.jsp?id=812 Skipsanløpslister for Christtiania, innkomne skip, 1794]</ref>		\|+Innførsler av Skipper Hans Halvorsen i Christianianias skipsanløpslister, innkommet i 1794<ref>Historiske toll- og skipsanløpslister, [https://databaser.lokalhistoriewiki.no/callList/CallList.jsp?id=812 Skipsanløpslister for Christtiania, innkomne skip, 1794]</ref>