Frederik Adeler d.y. - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 19. aug. 2025 kl. 08:03

2025-08-19T08:03:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2025 kl. 08:03
Linje 19:		Linje 19:
	[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]		[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:~~Danmark~~]]		[[Kategori:Fyn]]
	[[Kategori:Østdanmark]]		[[Kategori:Østdanmark]]
	[[Kategori:Dannebrogordenen]]		[[Kategori:Dannebrogordenen]]

Aslak Kittelsen på 12. aug. 2025 kl. 13:27

2025-08-12T13:27:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2025 kl. 13:27
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Danmark]]		[[Kategori:Danmark]]
			[[Kategori:Østdanmark]]
	[[Kategori:Dannebrogordenen]]		[[Kategori:Dannebrogordenen]]
	[[Kategori:Kammerherrer]]		[[Kategori:Kammerherrer]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Weidling 2000

2024-10-17T08:24:28Z

Robot: Erstatter mal: Weidling 2000

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 08:24
Linje 11:		Linje 11:
	==Kilder==		==Kilder==

	* {{~~Weidling 2000~~}}, s. 115.		* Weidling, Tor: ''Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814''. [[Riksarkivar]]en. Oslo. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111900017}}, s. 115.
	* Trondhjems Borgerlige skoles allene priviligerede adressecontoirs efterretninger, no. 50 og 51, 1804		* Trondhjems Borgerlige skoles allene priviligerede adressecontoirs efterretninger, no. 50 og 51, 1804
	* Adresseavisen mandag 28 desember 1896 no. 381		* Adresseavisen mandag 28 desember 1896 no. 381

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P»

2023-11-26T02:18:33Z

Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 02:18
Linje 16:		Linje 16:

	{{DEFAULTSORT:Adeler, Frederik 2}}		{{DEFAULTSORT:Adeler, Frederik 2}}
	[[Kategori:~~personer~~]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]		[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T22:13:07Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 22:13
Linje 22:		Linje 22:
	[[Kategori:Dannebrogordenen]]		[[Kategori:Dannebrogordenen]]
	[[Kategori:Kammerherrer]]		[[Kategori:Kammerherrer]]
	[[~~kategori~~:Fødsler i 1764]]		[[Kategori:Fødsler i 1764]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1816]]		[[Kategori:Dødsfall i 1816]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 19. aug. 2019 kl. 12:29

2019-08-19T12:29:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2019 kl. 12:29
Linje 5:		Linje 5:
	Han ble hoffjunker i 1778, og kommittert til Generaltollkammeret i 1790. Han var [[kammerherre]] fra november 1792. Han var stiftamtmann i Trondheim fra juni 1802 til 1804. I denne perioden var han i 1803 en bidragsyter til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen til hvem han ga 100 Rdl. Han ble forflyttet i 1804 og ble amtmann i Holbæk, og så stiftamtmann på Fyn og Odense fra 1808. I 1809 ble han overpresident i København. Adeler mottok tittelen [[Dannebrogordenen\|ridder av Dannebrog]] i 1804.		Han ble hoffjunker i 1778, og kommittert til Generaltollkammeret i 1790. Han var [[kammerherre]] fra november 1792. Han var stiftamtmann i Trondheim fra juni 1802 til 1804. I denne perioden var han i 1803 en bidragsyter til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen til hvem han ga 100 Rdl. Han ble forflyttet i 1804 og ble amtmann i Holbæk, og så stiftamtmann på Fyn og Odense fra 1808. I 1809 ble han overpresident i København. Adeler mottok tittelen [[Dannebrogordenen\|ridder av Dannebrog]] i 1804.

	En historie knyttet til hans periode i Norge og spesielt som stiftamtmann i Trondheim: ~~(gjengitt fra aviser oppgitt under kilder)~~		En historie knyttet til hans periode i Norge og spesielt som stiftamtmann i Trondheim sto i ''Adresseavisen'' i 1896:

	Hans minne evig hedres må, så lenge Norges fjell står. Aldri skal det utslettes fra trøndernes barm. Dette var bare noen av de mange ord i avskjedsminnet som ble gitt da han forlot byen 23 juni 1804. Av stiftamtmenn i Trondhjems Stift var det noen som gjorde seg bemerket og ble svært populære her i byen. Her kan nevnes Diderik Otto von Grambow og Gebhard Moltke. Men, det var en annen som var her under 2 år, som klarte og bli mer populær enn alle andre. Hans tittel og fulle navn var baron og kammerherre Frederik Adeler til Adelersborg. Han ble stiftamtmann fra oktober 1802. Året etter i 1803 ble stiftet rammet av et betydelig uår med misvekst som førte til stor nød, fordrivelse fra gårdene og også dødsfall. I denne situasjonen ytet baronen hjelp fra egen lomme. Fra sitt eget baroni Adelersborg i Danmark fikk han hentet opp et ikke ubetydelig kvanta kornvarer som ble fordelt i flere sogn i stiftet og også i byene Trondheim og Verdal. For de som kunne betale solgte han dette til en svært billig penge, og for de fattige ble det gitt bort. Når han forlot byen 23 juni 1804 var det under de største æresbevisninger fra befolkningens side. Sanger og dikt og lovord ble fremmet i enstemmig hyllest i avisen. En Trybmacher laget en sang og Stephanson laget et dikt i avisa han selv ga ut. Fra Namdalen kom det en takketale. Det var ikke måte på hvilke godord han fikk og hvor uendelig stort savnet etter han ville bli. Ved avreisen ble baronen med familie fulgt av en stor folkemengde til bygrensen ved Steinberget hvor en æreport og en 1600 alen lang allé med grantrær var oppsatt. Borgerkompaniet stod her oppstilt under føring av borgerkaptein Chr. Weibye. Kanonskudd ble avfyrt. En del av borgerne fortsatte og gå med følget til de kom til Oust på Leinstrand hvor de stoppet og inntok middag. Av andre velgjørende ting som Adeler gjorde kan nevnes at han ytet et stort bidrag til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen. Han påstartet et arbeid med og utvinne salt av tang. Før han kom til Trondheim hadde han han fått bygd en ny kirke i Solum og to nye skoler for almuen hvorav den ene var på Gimsøy kloster og den andre på Bratsbergkleiva. Dette dekket han i betydelig grad med egne midler. Han reiste så til Danmark og ble her også stiftsamtmann og overpresident i København for og nevne noe. Han hadde til sammen en betydelig karriere og var av betydningsfulle adelsslekter på begge sider. Han var etterkommer av [[Cort Adeler]] på farssiden, og han var tippoldebarn av [[Johan Caspar de Cicignon\|Cicignon]] som lagde byplanen i Trondheim. Hans svigerfar [[Adam Gottlob Moltke]] (1710–1792) var reell konge under [[Fredrik V]]. Baron Frederik Adeler døde i 1816 i København.		{{sitat\|Hans minne evig hedres må, så lenge Norges fjell står. Aldri skal det utslettes fra trøndernes barm. Dette var bare noen av de mange ord i avskjedsminnet som ble gitt da han forlot byen 23 juni 1804. Av stiftamtmenn i Trondhjems Stift var det noen som gjorde seg bemerket og ble svært populære her i byen. Her kan nevnes Diderik Otto von Grambow og Gebhard Moltke. Men, det var en annen som var her under 2 år, som klarte og bli mer populær enn alle andre. Hans tittel og fulle navn var baron og kammerherre Frederik Adeler til Adelersborg. Han ble stiftamtmann fra oktober 1802. Året etter i 1803 ble stiftet rammet av et betydelig uår med misvekst som førte til stor nød, fordrivelse fra gårdene og også dødsfall. I denne situasjonen ytet baronen hjelp fra egen lomme. Fra sitt eget baroni Adelersborg i Danmark fikk han hentet opp et ikke ubetydelig kvanta kornvarer som ble fordelt i flere sogn i stiftet og også i byene Trondheim og Verdal. For de som kunne betale solgte han dette til en svært billig penge, og for de fattige ble det gitt bort. Når han forlot byen 23 juni 1804 var det under de største æresbevisninger fra befolkningens side. Sanger og dikt og lovord ble fremmet i enstemmig hyllest i avisen. En Trybmacher laget en sang og Stephanson laget et dikt i avisa han selv ga ut. Fra Namdalen kom det en takketale. Det var ikke måte på hvilke godord han fikk og hvor uendelig stort savnet etter han ville bli. Ved avreisen ble baronen med familie fulgt av en stor folkemengde til bygrensen ved Steinberget hvor en æreport og en 1600 alen lang allé med grantrær var oppsatt. Borgerkompaniet stod her oppstilt under føring av borgerkaptein Chr. Weibye. Kanonskudd ble avfyrt. En del av borgerne fortsatte og gå med følget til de kom til Oust på Leinstrand hvor de stoppet og inntok middag. Av andre velgjørende ting som Adeler gjorde kan nevnes at han ytet et stort bidrag til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen. Han påstartet et arbeid med og utvinne salt av tang. Før han kom til Trondheim hadde han han fått bygd en ny kirke i Solum og to nye skoler for almuen hvorav den ene var på Gimsøy kloster og den andre på Bratsbergkleiva. Dette dekket han i betydelig grad med egne midler. Han reiste så til Danmark og ble her også stiftsamtmann og overpresident i København for og nevne noe. Han hadde til sammen en betydelig karriere og var av betydningsfulle adelsslekter på begge sider. Han var etterkommer av [[Cort Adeler]] på farssiden, og han var tippoldebarn av [[Johan Caspar de Cicignon\|Cicignon]] som lagde byplanen i Trondheim. Hans svigerfar [[Adam Gottlob Moltke]] (1710–1792) var reell konge under [[Fredrik V]]. Baron Frederik Adeler døde i 1816 i København.}}

	==Kilder==		==Kilder==

Janes på 19. aug. 2019 kl. 10:04

2019-08-19T10:04:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2019 kl. 10:04
Linje 5:		Linje 5:
	Han ble hoffjunker i 1778, og kommittert til Generaltollkammeret i 1790. Han var [[kammerherre]] fra november 1792. Han var stiftamtmann i Trondheim fra juni 1802 til 1804. I denne perioden var han i 1803 en bidragsyter til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen til hvem han ga 100 Rdl. Han ble forflyttet i 1804 og ble amtmann i Holbæk, og så stiftamtmann på Fyn og Odense fra 1808. I 1809 ble han overpresident i København. Adeler mottok tittelen [[Dannebrogordenen\|ridder av Dannebrog]] i 1804.		Han ble hoffjunker i 1778, og kommittert til Generaltollkammeret i 1790. Han var [[kammerherre]] fra november 1792. Han var stiftamtmann i Trondheim fra juni 1802 til 1804. I denne perioden var han i 1803 en bidragsyter til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen til hvem han ga 100 Rdl. Han ble forflyttet i 1804 og ble amtmann i Holbæk, og så stiftamtmann på Fyn og Odense fra 1808. I 1809 ble han overpresident i København. Adeler mottok tittelen [[Dannebrogordenen\|ridder av Dannebrog]] i 1804.

	En historie knyttet til hans periode i Norge og spesielt som stiftamtmann i Trondheim: (gjengitt fra aviser oppgitt ~~underkilder~~)		En historie knyttet til hans periode i Norge og spesielt som stiftamtmann i Trondheim: (gjengitt fra aviser oppgitt under kilder)

	Hans minne evig hedres må, så lenge Norges fjell står. Aldri skal det utslettes fra trøndernes barm. Dette var bare noen av de mange ord i avskjedsminnet som ble gitt da han forlot byen 23 juni 1804. Av stiftamtmenn i Trondhjems Stift var det noen som gjorde seg bemerket og ble svært populære her i byen. Her kan nevnes Diderik Otto von Grambow og Gebhard Moltke. Men, det var en annen som var her under 2 år, som klarte og bli mer populær enn alle andre. Hans tittel og fulle navn var baron og kammerherre Frederik Adeler til Adelersborg. Han ble stiftamtmann fra oktober 1802. Året etter i 1803 ble stiftet rammet av et betydelig uår med misvekst som førte til stor nød, fordrivelse fra gårdene og også dødsfall. I denne situasjonen ytet baronen hjelp fra egen lomme. Fra sitt eget baroni Adelersborg i Danmark fikk han hentet opp et ikke ubetydelig kvanta kornvarer som ble fordelt i flere sogn i stiftet og også i byene Trondheim og Verdal. For de som kunne betale solgte han dette til en svært billig penge, og for de fattige ble det gitt bort. Når han forlot byen 23 juni 1804 var det under de største æresbevisninger fra befolkningens side. Sanger og dikt og lovord ble fremmet i enstemmig hyllest i avisen. En Trybmacher laget en sang og Stephanson laget et dikt i avisa han selv ga ut. Fra Namdalen kom det en takketale. Det var ikke måte på hvilke godord han fikk og hvor uendelig stort savnet etter han ville bli. Ved avreisen ble baronen med familie fulgt av en stor folkemengde til bygrensen ved Steinberget hvor en æreport og en 1600 alen lang allé med grantrær var oppsatt. Borgerkompaniet stod her oppstilt under føring av borgerkaptein Chr. Weibye. Kanonskudd ble avfyrt. En del av borgerne fortsatte og gå med følget til de kom til Oust på Leinstrand hvor de stoppet og inntok middag. Av andre velgjørende ting som Adeler gjorde kan nevnes at han ytet et stort bidrag til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen. Han påstartet et arbeid med og utvinne salt av tang. Før han kom til Trondheim hadde han han fått bygd en ny kirke i Solum og to nye skoler for almuen hvorav den ene var på Gimsøy kloster og den andre på Bratsbergkleiva. Dette dekket han i betydelig grad med egne midler. Han reiste så til Danmark og ble her også stiftsamtmann og overpresident i København for og nevne noe. Han hadde til sammen en betydelig karriere og var av betydningsfulle adelsslekter på begge sider. Han var etterkommer av [[Cort Adeler]] på farssiden, og han var tippoldebarn av [[Johan Caspar de Cicignon\|Cicignon]] som lagde byplanen i Trondheim. Hans svigerfar [[Adam Gottlob Moltke]] (1710–1792) var reell konge under [[Fredrik V]]. Baron Frederik Adeler døde i 1816 i København.		Hans minne evig hedres må, så lenge Norges fjell står. Aldri skal det utslettes fra trøndernes barm. Dette var bare noen av de mange ord i avskjedsminnet som ble gitt da han forlot byen 23 juni 1804. Av stiftamtmenn i Trondhjems Stift var det noen som gjorde seg bemerket og ble svært populære her i byen. Her kan nevnes Diderik Otto von Grambow og Gebhard Moltke. Men, det var en annen som var her under 2 år, som klarte og bli mer populær enn alle andre. Hans tittel og fulle navn var baron og kammerherre Frederik Adeler til Adelersborg. Han ble stiftamtmann fra oktober 1802. Året etter i 1803 ble stiftet rammet av et betydelig uår med misvekst som førte til stor nød, fordrivelse fra gårdene og også dødsfall. I denne situasjonen ytet baronen hjelp fra egen lomme. Fra sitt eget baroni Adelersborg i Danmark fikk han hentet opp et ikke ubetydelig kvanta kornvarer som ble fordelt i flere sogn i stiftet og også i byene Trondheim og Verdal. For de som kunne betale solgte han dette til en svært billig penge, og for de fattige ble det gitt bort. Når han forlot byen 23 juni 1804 var det under de største æresbevisninger fra befolkningens side. Sanger og dikt og lovord ble fremmet i enstemmig hyllest i avisen. En Trybmacher laget en sang og Stephanson laget et dikt i avisa han selv ga ut. Fra Namdalen kom det en takketale. Det var ikke måte på hvilke godord han fikk og hvor uendelig stort savnet etter han ville bli. Ved avreisen ble baronen med familie fulgt av en stor folkemengde til bygrensen ved Steinberget hvor en æreport og en 1600 alen lang allé med grantrær var oppsatt. Borgerkompaniet stod her oppstilt under føring av borgerkaptein Chr. Weibye. Kanonskudd ble avfyrt. En del av borgerne fortsatte og gå med følget til de kom til Oust på Leinstrand hvor de stoppet og inntok middag. Av andre velgjørende ting som Adeler gjorde kan nevnes at han ytet et stort bidrag til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen. Han påstartet et arbeid med og utvinne salt av tang. Før han kom til Trondheim hadde han han fått bygd en ny kirke i Solum og to nye skoler for almuen hvorav den ene var på Gimsøy kloster og den andre på Bratsbergkleiva. Dette dekket han i betydelig grad med egne midler. Han reiste så til Danmark og ble her også stiftsamtmann og overpresident i København for og nevne noe. Han hadde til sammen en betydelig karriere og var av betydningsfulle adelsslekter på begge sider. Han var etterkommer av [[Cort Adeler]] på farssiden, og han var tippoldebarn av [[Johan Caspar de Cicignon\|Cicignon]] som lagde byplanen i Trondheim. Hans svigerfar [[Adam Gottlob Moltke]] (1710–1792) var reell konge under [[Fredrik V]]. Baron Frederik Adeler døde i 1816 i København.

Janes på 19. aug. 2019 kl. 10:04

2019-08-19T10:04:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2019 kl. 10:04
Linje 5:		Linje 5:
	Han ble hoffjunker i 1778, og kommittert til Generaltollkammeret i 1790. Han var [[kammerherre]] fra november 1792. Han var stiftamtmann i Trondheim fra juni 1802 til 1804. I denne perioden var han i 1803 en bidragsyter til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen til hvem han ga 100 Rdl. Han ble forflyttet i 1804 og ble amtmann i Holbæk, og så stiftamtmann på Fyn og Odense fra 1808. I 1809 ble han overpresident i København. Adeler mottok tittelen [[Dannebrogordenen\|ridder av Dannebrog]] i 1804.		Han ble hoffjunker i 1778, og kommittert til Generaltollkammeret i 1790. Han var [[kammerherre]] fra november 1792. Han var stiftamtmann i Trondheim fra juni 1802 til 1804. I denne perioden var han i 1803 en bidragsyter til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen til hvem han ga 100 Rdl. Han ble forflyttet i 1804 og ble amtmann i Holbæk, og så stiftamtmann på Fyn og Odense fra 1808. I 1809 ble han overpresident i København. Adeler mottok tittelen [[Dannebrogordenen\|ridder av Dannebrog]] i 1804.

	En historie knyttet til hans periode i Norge og spesielt som stiftamtmann i Trondheim:		En historie knyttet til hans periode i Norge og spesielt som stiftamtmann i Trondheim: (gjengitt fra aviser oppgitt underkilder)

	~~'''DETTE AVSNITTET TRENGER REFERANSE:'''~~

	Hans minne evig hedres må, så lenge Norges fjell står. Aldri skal det utslettes fra trøndernes barm. Dette var bare noen av de mange ord i avskjedsminnet som ble gitt da han forlot byen 23 juni 1804. Av stiftamtmenn i Trondhjems Stift var det noen som gjorde seg bemerket og ble svært populære her i byen. Her kan nevnes Diderik Otto von Grambow og Gebhard Moltke. Men, det var en annen som var her under 2 år, som klarte og bli mer populær enn alle andre. Hans tittel og fulle navn var baron og kammerherre Frederik Adeler til Adelersborg. Han ble stiftamtmann fra oktober 1802. Året etter i 1803 ble stiftet rammet av et betydelig uår med misvekst som førte til stor nød, fordrivelse fra gårdene og også dødsfall. I denne situasjonen ytet baronen hjelp fra egen lomme. Fra sitt eget baroni Adelersborg i Danmark fikk han hentet opp et ikke ubetydelig kvanta kornvarer som ble fordelt i flere sogn i stiftet og også i byene Trondheim og Verdal. For de som kunne betale solgte han dette til en svært billig penge, og for de fattige ble det gitt bort. Når han forlot byen 23 juni 1804 var det under de største æresbevisninger fra befolkningens side. Sanger og dikt og lovord ble fremmet i enstemmig hyllest i avisen. En Trybmacher laget en sang og Stephanson laget et dikt i avisa han selv ga ut. Fra Namdalen kom det en takketale. Det var ikke måte på hvilke godord han fikk og hvor uendelig stort savnet etter han ville bli. Ved avreisen ble baronen med familie fulgt av en stor folkemengde til bygrensen ved Steinberget hvor en æreport og en 1600 alen lang allé med grantrær var oppsatt. Borgerkompaniet stod her oppstilt under føring av borgerkaptein Chr. Weibye. Kanonskudd ble avfyrt. En del av borgerne fortsatte og gå med følget til de kom til Oust på Leinstrand hvor de stoppet og inntok middag. Av andre velgjørende ting som Adeler gjorde kan nevnes at han ytet et stort bidrag til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen. Han påstartet et arbeid med og utvinne salt av tang. Før han kom til Trondheim hadde han han fått bygd en ny kirke i Solum og to nye skoler for almuen hvorav den ene var på Gimsøy kloster og den andre på Bratsbergkleiva. Dette dekket han i betydelig grad med egne midler. Han reiste så til Danmark og ble her også stiftsamtmann og overpresident i København for og nevne noe. Han hadde til sammen en betydelig karriere og var av betydningsfulle adelsslekter på begge sider. Han var etterkommer av [[Cort Adeler]] på farssiden, og han var tippoldebarn av [[Johan Caspar de Cicignon\|Cicignon]] som lagde byplanen i Trondheim. Hans svigerfar [[Adam Gottlob Moltke]] (1710–1792) var reell konge under [[Fredrik V]]. Baron Frederik Adeler døde i 1816 i København.		Hans minne evig hedres må, så lenge Norges fjell står. Aldri skal det utslettes fra trøndernes barm. Dette var bare noen av de mange ord i avskjedsminnet som ble gitt da han forlot byen 23 juni 1804. Av stiftamtmenn i Trondhjems Stift var det noen som gjorde seg bemerket og ble svært populære her i byen. Her kan nevnes Diderik Otto von Grambow og Gebhard Moltke. Men, det var en annen som var her under 2 år, som klarte og bli mer populær enn alle andre. Hans tittel og fulle navn var baron og kammerherre Frederik Adeler til Adelersborg. Han ble stiftamtmann fra oktober 1802. Året etter i 1803 ble stiftet rammet av et betydelig uår med misvekst som førte til stor nød, fordrivelse fra gårdene og også dødsfall. I denne situasjonen ytet baronen hjelp fra egen lomme. Fra sitt eget baroni Adelersborg i Danmark fikk han hentet opp et ikke ubetydelig kvanta kornvarer som ble fordelt i flere sogn i stiftet og også i byene Trondheim og Verdal. For de som kunne betale solgte han dette til en svært billig penge, og for de fattige ble det gitt bort. Når han forlot byen 23 juni 1804 var det under de største æresbevisninger fra befolkningens side. Sanger og dikt og lovord ble fremmet i enstemmig hyllest i avisen. En Trybmacher laget en sang og Stephanson laget et dikt i avisa han selv ga ut. Fra Namdalen kom det en takketale. Det var ikke måte på hvilke godord han fikk og hvor uendelig stort savnet etter han ville bli. Ved avreisen ble baronen med familie fulgt av en stor folkemengde til bygrensen ved Steinberget hvor en æreport og en 1600 alen lang allé med grantrær var oppsatt. Borgerkompaniet stod her oppstilt under føring av borgerkaptein Chr. Weibye. Kanonskudd ble avfyrt. En del av borgerne fortsatte og gå med følget til de kom til Oust på Leinstrand hvor de stoppet og inntok middag. Av andre velgjørende ting som Adeler gjorde kan nevnes at han ytet et stort bidrag til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen. Han påstartet et arbeid med og utvinne salt av tang. Før han kom til Trondheim hadde han han fått bygd en ny kirke i Solum og to nye skoler for almuen hvorav den ene var på Gimsøy kloster og den andre på Bratsbergkleiva. Dette dekket han i betydelig grad med egne midler. Han reiste så til Danmark og ble her også stiftsamtmann og overpresident i København for og nevne noe. Han hadde til sammen en betydelig karriere og var av betydningsfulle adelsslekter på begge sider. Han var etterkommer av [[Cort Adeler]] på farssiden, og han var tippoldebarn av [[Johan Caspar de Cicignon\|Cicignon]] som lagde byplanen i Trondheim. Hans svigerfar [[Adam Gottlob Moltke]] (1710–1792) var reell konge under [[Fredrik V]]. Baron Frederik Adeler døde i 1816 i København.

Kallrustad på 26. jul. 2019 kl. 06:58

2019-07-26T06:58:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2019 kl. 06:58
Linje 6:		Linje 6:

	En historie knyttet til hans periode i Norge og spesielt som stiftamtmann i Trondheim:		En historie knyttet til hans periode i Norge og spesielt som stiftamtmann i Trondheim:

			'''DETTE AVSNITTET TRENGER REFERANSE:'''

	Hans minne evig hedres må, så lenge Norges fjell står. Aldri skal det utslettes fra trøndernes barm. Dette var bare noen av de mange ord i avskjedsminnet som ble gitt da han forlot byen 23 juni 1804. Av stiftamtmenn i Trondhjems Stift var det noen som gjorde seg bemerket og ble svært populære her i byen. Her kan nevnes Diderik Otto von Grambow og Gebhard Moltke. Men, det var en annen som var her under 2 år, som klarte og bli mer populær enn alle andre. Hans tittel og fulle navn var baron og kammerherre Frederik Adeler til Adelersborg. Han ble stiftamtmann fra oktober 1802. Året etter i 1803 ble stiftet rammet av et betydelig uår med misvekst som førte til stor nød, fordrivelse fra gårdene og også dødsfall. I denne situasjonen ytet baronen hjelp fra egen lomme. Fra sitt eget baroni Adelersborg i Danmark fikk han hentet opp et ikke ubetydelig kvanta kornvarer som ble fordelt i flere sogn i stiftet og også i byene Trondheim og Verdal. For de som kunne betale solgte han dette til en svært billig penge, og for de fattige ble det gitt bort. Når han forlot byen 23 juni 1804 var det under de største æresbevisninger fra befolkningens side. Sanger og dikt og lovord ble fremmet i enstemmig hyllest i avisen. En Trybmacher laget en sang og Stephanson laget et dikt i avisa han selv ga ut. Fra Namdalen kom det en takketale. Det var ikke måte på hvilke godord han fikk og hvor uendelig stort savnet etter han ville bli. Ved avreisen ble baronen med familie fulgt av en stor folkemengde til bygrensen ved Steinberget hvor en æreport og en 1600 alen lang allé med grantrær var oppsatt. Borgerkompaniet stod her oppstilt under føring av borgerkaptein Chr. Weibye. Kanonskudd ble avfyrt. En del av borgerne fortsatte og gå med følget til de kom til Oust på Leinstrand hvor de stoppet og inntok middag. Av andre velgjørende ting som Adeler gjorde kan nevnes at han ytet et stort bidrag til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen. Han påstartet et arbeid med og utvinne salt av tang. Før han kom til Trondheim hadde han han fått bygd en ny kirke i Solum og to nye skoler for almuen hvorav den ene var på Gimsøy kloster og den andre på Bratsbergkleiva. Dette dekket han i betydelig grad med egne midler. Han reiste så til Danmark og ble her også stiftsamtmann og overpresident i København for og nevne noe. Han hadde til sammen en betydelig karriere og var av betydningsfulle adelsslekter på begge sider. Han var etterkommer av [[Cort Adeler]] på farssiden, og han var tippoldebarn av [[Johan Caspar de Cicignon\|Cicignon]] som lagde byplanen i Trondheim. Hans svigerfar [[Adam Gottlob Moltke]] (1710–1792) var reell konge under [[Fredrik V]]. Baron Frederik Adeler døde i 1816 i København.		Hans minne evig hedres må, så lenge Norges fjell står. Aldri skal det utslettes fra trøndernes barm. Dette var bare noen av de mange ord i avskjedsminnet som ble gitt da han forlot byen 23 juni 1804. Av stiftamtmenn i Trondhjems Stift var det noen som gjorde seg bemerket og ble svært populære her i byen. Her kan nevnes Diderik Otto von Grambow og Gebhard Moltke. Men, det var en annen som var her under 2 år, som klarte og bli mer populær enn alle andre. Hans tittel og fulle navn var baron og kammerherre Frederik Adeler til Adelersborg. Han ble stiftamtmann fra oktober 1802. Året etter i 1803 ble stiftet rammet av et betydelig uår med misvekst som førte til stor nød, fordrivelse fra gårdene og også dødsfall. I denne situasjonen ytet baronen hjelp fra egen lomme. Fra sitt eget baroni Adelersborg i Danmark fikk han hentet opp et ikke ubetydelig kvanta kornvarer som ble fordelt i flere sogn i stiftet og også i byene Trondheim og Verdal. For de som kunne betale solgte han dette til en svært billig penge, og for de fattige ble det gitt bort. Når han forlot byen 23 juni 1804 var det under de største æresbevisninger fra befolkningens side. Sanger og dikt og lovord ble fremmet i enstemmig hyllest i avisen. En Trybmacher laget en sang og Stephanson laget et dikt i avisa han selv ga ut. Fra Namdalen kom det en takketale. Det var ikke måte på hvilke godord han fikk og hvor uendelig stort savnet etter han ville bli. Ved avreisen ble baronen med familie fulgt av en stor folkemengde til bygrensen ved Steinberget hvor en æreport og en 1600 alen lang allé med grantrær var oppsatt. Borgerkompaniet stod her oppstilt under føring av borgerkaptein Chr. Weibye. Kanonskudd ble avfyrt. En del av borgerne fortsatte og gå med følget til de kom til Oust på Leinstrand hvor de stoppet og inntok middag. Av andre velgjørende ting som Adeler gjorde kan nevnes at han ytet et stort bidrag til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen. Han påstartet et arbeid med og utvinne salt av tang. Før han kom til Trondheim hadde han han fått bygd en ny kirke i Solum og to nye skoler for almuen hvorav den ene var på Gimsøy kloster og den andre på Bratsbergkleiva. Dette dekket han i betydelig grad med egne midler. Han reiste så til Danmark og ble her også stiftsamtmann og overpresident i København for og nevne noe. Han hadde til sammen en betydelig karriere og var av betydningsfulle adelsslekter på begge sider. Han var etterkommer av [[Cort Adeler]] på farssiden, og han var tippoldebarn av [[Johan Caspar de Cicignon\|Cicignon]] som lagde byplanen i Trondheim. Hans svigerfar [[Adam Gottlob Moltke]] (1710–1792) var reell konge under [[Fredrik V]]. Baron Frederik Adeler døde i 1816 i København.

PaulVIF på 25. jul. 2019 kl. 21:23

2019-07-25T21:23:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2019 kl. 21:23
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Frederik Adeler d.y.\|Frederik Adeler]] til Adelersborg''', baron og kammerherre (født [[25. juli]] [[1764]] på Adelersborg, død [[23. april]] [[1816]] i [[København]]) var stiftamtmann i [[Trondheim stiftamt]] fra 1802 til 1804. Han hadde også en rekke embeter i Danmark.		'''[[Frederik Adeler d.y.\|Frederik Adeler]] til Adelersborg''', [[baron]] og [[kammerherre]] (født [[25. juli]] [[1764]] på Adelersborg, død [[23. april]] [[1816]] i [[København]]) var stiftamtmann i [[Trondheim stiftamt]] fra 1802 til 1804. Han hadde også en rekke embeter i Danmark.

	Han var sønn av senere kammerherre Conrad Vilhelm Adeler (1739–1785) og Ulrika Helene Cicignon (d. 1781). Den 1. juli 1786 ble han gift med [[Bertha Moltke]] (1767–1846), datter av greve [[Adam Gottlob Moltke]] (1709–1792) og Sophie Hedevig Raben (1733–1802).		Han var sønn av senere kammerherre Conrad Vilhelm Adeler (1739–1785) og Ulrika Helene Cicignon (d. 1781). Den 1. juli 1786 ble han gift med [[Bertha Moltke]] (1767–1846), datter av greve [[Adam Gottlob Moltke]] (1709–1792) og Sophie Hedevig Raben (1733–1802).
Linje 7:		Linje 7:
	En historie knyttet til hans periode i Norge og spesielt som stiftamtmann i Trondheim:		En historie knyttet til hans periode i Norge og spesielt som stiftamtmann i Trondheim:

	Hans minne evig hedres må, så lenge Norges fjell står. Aldri skal det utslettes fra trøndernes barm. Dette var bare noen av de mange ord i avskjedsminnet som ble gitt da han forlot byen 23 juni 1804. Av stiftamtmenn i Trondhjems Stift var det noen som gjorde seg bemerket og ble svært populære her i byen. Her kan nevnes Diderik Otto von Grambow og Gebhard Moltke. Men, det var en annen som var her under 2 år, som klarte og bli mer populær enn alle andre. Hans tittel og fulle navn var baron og kammerherre Frederik Adeler til Adelersborg. Han ble stiftamtmann fra oktober 1802. Året etter i 1803 ble stiftet rammet av et betydelig uår med misvekst som førte til stor nød, fordrivelse fra gårdene og også dødsfall. I denne situasjonen ytet baronen hjelp fra egen lomme. Fra sitt eget baroni Adelersborg i Danmark fikk han hentet opp et ikke ubetydelig kvanta kornvarer som ble fordelt i flere sogn i stiftet og også i byene Trondheim og Verdal. For de som kunne betale solgte han dette til en svært billig penge, og for de fattige ble det gitt bort. Når han forlot byen 23 juni 1804 var det under de største æresbevisninger fra befolkningens side. Sanger og dikt og lovord ble fremmet i enstemmig hyllest i avisen. En Trybmacher laget en sang og Stephanson laget et dikt i avisa han selv ga ut. Fra Namdalen kom det en takketale. Det var ikke måte på hvilke godord han fikk og hvor uendelig stort savnet etter han ville bli. Ved avreisen ble baronen med familie fulgt av en stor folkemengde til bygrensen ved Steinberget hvor en æreport og en 1600 alen lang allé med grantrær var oppsatt. Borgerkompaniet stod her oppstilt under føring av borgerkaptein Chr. Weibye. Kanonskudd ble avfyrt. En del av borgerne fortsatte og gå med følget til de kom til Oust på Leinstrand hvor de stoppet og inntok middag. Av andre velgjørende ting som Adeler gjorde kan nevnes at han ytet et stort bidrag til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen. Han påstartet et arbeid med og utvinne salt av tang. Før han kom til Trondheim hadde han han fått bygd en ny kirke i Solum og to nye skoler for almuen hvorav den ene var på Gimsøy kloster og den andre på Bratsbergkleiva. Dette dekket han i betydelig grad med egne midler. Han reiste så til Danmark og ble her også stiftsamtmann og overpresident i København for og nevne noe. Han hadde til sammen en betydelig karriere og var av betydningsfulle adelsslekter på begge sider. Han var etterkommer av Cort Adeler på farssiden, og han var tippoldebarn av Cicignon som lagde byplanen i Trondheim. Hans svigerfar Adam Gottlob Moltke var reell konge under Fredrik V. Baron Frederik Adeler døde i 1816 i København		Hans minne evig hedres må, så lenge Norges fjell står. Aldri skal det utslettes fra trøndernes barm. Dette var bare noen av de mange ord i avskjedsminnet som ble gitt da han forlot byen 23 juni 1804. Av stiftamtmenn i Trondhjems Stift var det noen som gjorde seg bemerket og ble svært populære her i byen. Her kan nevnes Diderik Otto von Grambow og Gebhard Moltke. Men, det var en annen som var her under 2 år, som klarte og bli mer populær enn alle andre. Hans tittel og fulle navn var baron og kammerherre Frederik Adeler til Adelersborg. Han ble stiftamtmann fra oktober 1802. Året etter i 1803 ble stiftet rammet av et betydelig uår med misvekst som førte til stor nød, fordrivelse fra gårdene og også dødsfall. I denne situasjonen ytet baronen hjelp fra egen lomme. Fra sitt eget baroni Adelersborg i Danmark fikk han hentet opp et ikke ubetydelig kvanta kornvarer som ble fordelt i flere sogn i stiftet og også i byene Trondheim og Verdal. For de som kunne betale solgte han dette til en svært billig penge, og for de fattige ble det gitt bort. Når han forlot byen 23 juni 1804 var det under de største æresbevisninger fra befolkningens side. Sanger og dikt og lovord ble fremmet i enstemmig hyllest i avisen. En Trybmacher laget en sang og Stephanson laget et dikt i avisa han selv ga ut. Fra Namdalen kom det en takketale. Det var ikke måte på hvilke godord han fikk og hvor uendelig stort savnet etter han ville bli. Ved avreisen ble baronen med familie fulgt av en stor folkemengde til bygrensen ved Steinberget hvor en æreport og en 1600 alen lang allé med grantrær var oppsatt. Borgerkompaniet stod her oppstilt under føring av borgerkaptein Chr. Weibye. Kanonskudd ble avfyrt. En del av borgerne fortsatte og gå med følget til de kom til Oust på Leinstrand hvor de stoppet og inntok middag. Av andre velgjørende ting som Adeler gjorde kan nevnes at han ytet et stort bidrag til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen. Han påstartet et arbeid med og utvinne salt av tang. Før han kom til Trondheim hadde han han fått bygd en ny kirke i Solum og to nye skoler for almuen hvorav den ene var på Gimsøy kloster og den andre på Bratsbergkleiva. Dette dekket han i betydelig grad med egne midler. Han reiste så til Danmark og ble her også stiftsamtmann og overpresident i København for og nevne noe. Han hadde til sammen en betydelig karriere og var av betydningsfulle adelsslekter på begge sider. Han var etterkommer av [[Cort Adeler]] på farssiden, og han var tippoldebarn av [[Johan Caspar de Cicignon\|Cicignon]] som lagde byplanen i Trondheim. Hans svigerfar [[Adam Gottlob Moltke]] (1710–1792) var reell konge under [[Fredrik V]]. Baron Frederik Adeler døde i 1816 i København.

	==Kilder==		==Kilder==