Frederik Gottschalck Haxthausen Due (1796–1873) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kat.

2025-07-31T13:22:01Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2025 kl. 13:22
Linje 60:		Linje 60:
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Stockholms län]]		[[Kategori:Stockholms län]]
			[[Kategori:Unionen mellom Norge og Sverige]]

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Sverige» til «»

2025-06-26T12:01:17Z

Teksterstatting – «Kategori:Sverige» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2025 kl. 12:01
Linje 53:		Linje 53:
	[[Kategori:Nordstjerneordenen]]		[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	~~[[Kategori:Sverige]]~~
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Kallrustad på 11. nov. 2024 kl. 14:19

2024-11-11T14:19:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2024 kl. 14:19
Linje 59:		Linje 59:
	[[Kategori:Dødsfall i 1873]]		[[Kategori:Dødsfall i 1873]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Stockholms län]]

Kallrustad på 20. aug. 2024 kl. 06:16

2024-08-20T06:16:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2024 kl. 06:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Frederik Due.jpg\|[[Xylografi]] av Due fra tiden som statsminister.\|[[Oslo Museum]]\|1853}}		{{thumb\|Frederik Due.jpg\|[[Xylografi]] av Due fra tiden som statsminister.\|[[Oslo Museum]]\|1853}}
	'''[[Frederik Gottschalck Haxthausen Due (1796–1873)\|Frederik Gottschalck Haxthausen Due]]''', også omtalt som ''Frederik Due'' (født [[14. april]] [[1796]] i [[Trondheim]], død [[16. oktober]] [[1873]] i [[Oslo\|Christiania]]) var generalløytnant og [[Norges statsminister i Stockholm\|norsk statsminister i Stockholm]] fra 1841-1858, under unionen med Sverige. Han var den første statsministeren som kom fra borgerskapet uten adelig bakgrunn. Han var fra 1815 til 1858 knyttet til kongehuset. Han var norsk-svensk sendemann til Wien fra 1858 til 1871.		'''[[Frederik Gottschalck Haxthausen Due (1796–1873)\|Frederik Gottschalck Haxthausen Due]]''', også omtalt som ''Frederik Due,'' (født [[14. april]] [[1796]] i [[Trondheim]], død [[16. oktober]] [[1873]] i [[Oslo\|Christiania]]) var generalløytnant og [[Norges statsminister i Stockholm\|norsk statsminister i Stockholm]] fra 1841-1858, under unionen med Sverige. Han var den første statsministeren som kom fra borgerskapet uten adelig bakgrunn. Han var fra 1815 til 1858 knyttet til kongehuset. Han var norsk-svensk sendemann til Wien fra 1858 til 1871.

	== Familie ==		== Familie ==

Kallrustad på 20. aug. 2024 kl. 06:13

2024-08-20T06:13:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2024 kl. 06:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Frederik Due.jpg\|[[Xylografi]] av Due fra tiden som statsminister.\|[[Oslo Museum]]\|1853}}		{{thumb\|Frederik Due.jpg\|[[Xylografi]] av Due fra tiden som statsminister.\|[[Oslo Museum]]\|1853}}
	'''[[Frederik Gottschalck Haxthausen Due (1796–1873)\|Frederik Gottschalck Haxthausen Due]]''', også omtalt som ''Frederik Due'' (født [[14. april]] [[1796]] i [[Trondheim]], død [[16. oktober]] [[1873]] i [[Oslo\|Christiania]]), var generalløytnant og [[Norges statsminister i Stockholm\|norsk statsminister i Stockholm]] fra 1841-1858, under unionen med Sverige. Han var den første statsministeren som kom fra borgerskapet uten adelig bakgrunn. Han var fra 1815 til 1858 knyttet til kongehuset. Han var norsk-svensk sendemann til Wien fra 1858 til 1871.		'''[[Frederik Gottschalck Haxthausen Due (1796–1873)\|Frederik Gottschalck Haxthausen Due]]''', også omtalt som ''Frederik Due'' (født [[14. april]] [[1796]] i [[Trondheim]], død [[16. oktober]] [[1873]] i [[Oslo\|Christiania]]) var generalløytnant og [[Norges statsminister i Stockholm\|norsk statsminister i Stockholm]] fra 1841-1858, under unionen med Sverige. Han var den første statsministeren som kom fra borgerskapet uten adelig bakgrunn. Han var fra 1815 til 1858 knyttet til kongehuset. Han var norsk-svensk sendemann til Wien fra 1858 til 1871.

	== Familie ==		== Familie ==

PaulVIF: /* Embetsmann */

2024-08-19T18:37:34Z

Embetsmann

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2024 kl. 18:37
Linje 23:		Linje 23:
	=== Embetsmann ===		=== Embetsmann ===
	{{thumb\|Frederik Due gravminne.jpg\|Gravminnet på [[Vår Frelsers gravlund]].\|[[bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		{{thumb\|Frederik Due gravminne.jpg\|Gravminnet på [[Vår Frelsers gravlund]].\|[[bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	Dues gode franskkunnskaper kom godt med da han i 1822 ble konstituert og fra 1823 utnevnt til [[statssekretær]] og administrativ leder av statsrådsavdelingen i Stockholm. Han ble også medlem av ~~konvoi sekretariatet~~. Den 27 år gamle Due var kongens tolk under statsråd, og før statsråd hadde han foredratt alle norske saker på tomannshånd for kongen på fransk, og uten konstitusjonelt ansvar. Sakene ble da deretter ofte raskt vedtat i et statsråd, hvor Due også måtte opptre som tolk.		Dues gode franskkunnskaper kom godt med da han i 1822 ble konstituert og fra 1823 utnevnt til [[statssekretær]] og administrativ leder av statsrådsavdelingen i Stockholm. Han ble også medlem av konvoisekretariatet. Den 27 år gamle Due var kongens tolk under statsråd, og før statsråd hadde han foredratt alle norske saker på tomannshånd for kongen på fransk, og uten konstitusjonelt ansvar. Sakene ble da deretter ofte raskt vedtat i et statsråd, hvor Due også måtte opptre som tolk.

	Denne unike og nære stillingen til Karl Johan kunne gjøre han utsatt for kritikk og mistenkeliggjøring for å utnytte posisjonen til å ha en egen dagsorden, men slik kritikk kom aldri. Tvertimot slo den beroligende virkning han hadde på kongen heldig ut, og han ble omtalt som en bølgedemper som kunne glatte over situasjoner og unngå kriser. Han sørget ofte i sin tolketjeneste mellom kongen og statsrådene å bruke et konfliktdempende språk.		Denne unike og nære stillingen til Karl Johan kunne gjøre han utsatt for kritikk og mistenkeliggjøring for å utnytte posisjonen til å ha en egen dagsorden, men slik kritikk kom aldri. Tvertimot slo den beroligende virkning han hadde på kongen heldig ut, og han ble omtalt som en bølgedemper som kunne glatte over situasjoner og unngå kriser. Han sørget ofte i sin tolketjeneste mellom kongen og statsrådene å bruke et konfliktdempende språk.

Janes: /* Familie */

2024-08-19T18:08:39Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2024 kl. 18:08
Linje 8:		Linje 8:
	* [[Frederik Georg Knut Due (1833–1906)\|Frederik Georg Knut Due]] (1833–1906), diplomat.		* [[Frederik Georg Knut Due (1833–1906)\|Frederik Georg Knut Due]] (1833–1906), diplomat.
	* [[Cathinka Carin Aletha Peyron]] (1839-1892). Hun ble gift med den svenske sjøoffiseren Knut Peyron (1831-1914), de fikk seks barn og var bosatt i Stockholm.		* [[Cathinka Carin Aletha Peyron]] (1839-1892). Hun ble gift med den svenske sjøoffiseren Knut Peyron (1831-1914), de fikk seks barn og var bosatt i Stockholm.

			Hans ektefelle Alette var datter av statsråd Sibbern. Hun var overhoffmesterinne hos dronningen og de bodde i den siste tiden sammen i Paléet i hovedstaden.

	== Virke ==		== Virke ==

Janes: /* Embetsmann */

2024-08-19T18:01:58Z

Embetsmann

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2024 kl. 18:01
Linje 29:		Linje 29:
	Hans mangel på politisk erfaring gjorde at han tidlig kom i problemer da han gikk forbi Christiania-regjeringen da verditariff for tollen i Øresund skulle framforhandles. Dette førte til en konstitusjonell krise og det var ikke langt fra at statsministeren og statsråd [[Oluf Borch de Schouboe]] ble stilt for [[riksrett]]. Saken førte til at det i 1842 ble det bestemt at slike saker skulle avgjøres i et felles svensk-norsk statsråd. Etter disse erfaringene sørget Due for å utføre sin embetsgjerning på en taktfull og korrekt måte. Han hadde både kong Karl Johans og kong Oscar Is fulle tillit, selv om det av og til ble gjort forsøk på å lage intriger rettet mot Due.		Hans mangel på politisk erfaring gjorde at han tidlig kom i problemer da han gikk forbi Christiania-regjeringen da verditariff for tollen i Øresund skulle framforhandles. Dette førte til en konstitusjonell krise og det var ikke langt fra at statsministeren og statsråd [[Oluf Borch de Schouboe]] ble stilt for [[riksrett]]. Saken førte til at det i 1842 ble det bestemt at slike saker skulle avgjøres i et felles svensk-norsk statsråd. Etter disse erfaringene sørget Due for å utføre sin embetsgjerning på en taktfull og korrekt måte. Han hadde både kong Karl Johans og kong Oscar Is fulle tillit, selv om det av og til ble gjort forsøk på å lage intriger rettet mot Due.

	I 1847 ble Frederik Due utnevnt til ridder av Serafinerordenen og samtidig kansler av St. Olavs Orden. Han mottok utnevnelse som riksherold, samt ridder av Nordstjerneordenen og ~~sverdordenen~~.		I 1847 ble Frederik Due utnevnt til ridder av Serafinerordenen og samtidig kansler av St. Olavs Orden. Han mottok utnevnelse som riksherold, samt ridder av Nordstjerneordenen og Sverdordenen.

	[[Vogt-ministeriet]] gikk av som følge av kong Oscars Is ønske ommøbleringer i regjeringen etter tronskiftet i 1858. Due søkte også da om avskjed, og denne ble innvilget. Kong Oscar I utnevnte han da til sendemann til Wien og München, hvor han satt helt fram til 1871 da han gikk av med pensjon. Han bodde deretter i København til han i 1873 flyttet til [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]] i Christiania hvor han døde samme år. Han er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]].		[[Vogt-ministeriet]] gikk av som følge av kong Oscars Is ønske ommøbleringer i regjeringen etter tronskiftet i 1858. Due søkte også da om avskjed, og denne ble innvilget. Kong Oscar I utnevnte han da til sendemann til Wien og München, hvor han satt helt fram til 1871 da han gikk av med pensjon. Han bodde deretter i København til han i 1873 flyttet til [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]] i Christiania hvor han døde samme år. Han er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]].

Janes: /* Embetsmann */

2024-08-19T18:00:29Z

Embetsmann

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2024 kl. 18:00
Linje 29:		Linje 29:
	Hans mangel på politisk erfaring gjorde at han tidlig kom i problemer da han gikk forbi Christiania-regjeringen da verditariff for tollen i Øresund skulle framforhandles. Dette førte til en konstitusjonell krise og det var ikke langt fra at statsministeren og statsråd [[Oluf Borch de Schouboe]] ble stilt for [[riksrett]]. Saken førte til at det i 1842 ble det bestemt at slike saker skulle avgjøres i et felles svensk-norsk statsråd. Etter disse erfaringene sørget Due for å utføre sin embetsgjerning på en taktfull og korrekt måte. Han hadde både kong Karl Johans og kong Oscar Is fulle tillit, selv om det av og til ble gjort forsøk på å lage intriger rettet mot Due.		Hans mangel på politisk erfaring gjorde at han tidlig kom i problemer da han gikk forbi Christiania-regjeringen da verditariff for tollen i Øresund skulle framforhandles. Dette førte til en konstitusjonell krise og det var ikke langt fra at statsministeren og statsråd [[Oluf Borch de Schouboe]] ble stilt for [[riksrett]]. Saken førte til at det i 1842 ble det bestemt at slike saker skulle avgjøres i et felles svensk-norsk statsråd. Etter disse erfaringene sørget Due for å utføre sin embetsgjerning på en taktfull og korrekt måte. Han hadde både kong Karl Johans og kong Oscar Is fulle tillit, selv om det av og til ble gjort forsøk på å lage intriger rettet mot Due.

	I 1847 ble Frederik Due utnevnt til ridder av Serafinerordenen og samtidig kansler av St. Olavs Orden.		I 1847 ble Frederik Due utnevnt til ridder av Serafinerordenen og samtidig kansler av St. Olavs Orden. Han mottok utnevnelse som riksherold, samt ridder av Nordstjerneordenen og sverdordenen.

	[[Vogt-ministeriet]] gikk av som følge av kong Oscars Is ønske ommøbleringer i regjeringen etter tronskiftet i 1858. Due søkte også da om avskjed, og denne ble innvilget. Kong Oscar I utnevnte han da til sendemann til Wien og München, hvor han satt helt fram til 1871 da han gikk av med pensjon. Han bodde deretter i København til han i 1873 flyttet til [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]] i Christiania hvor han døde samme år. Han er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]].		[[Vogt-ministeriet]] gikk av som følge av kong Oscars Is ønske ommøbleringer i regjeringen etter tronskiftet i 1858. Due søkte også da om avskjed, og denne ble innvilget. Kong Oscar I utnevnte han da til sendemann til Wien og München, hvor han satt helt fram til 1871 da han gikk av med pensjon. Han bodde deretter i København til han i 1873 flyttet til [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]] i Christiania hvor han døde samme år. Han er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]].

Janes: /* Embetsmann */

2024-08-19T17:54:53Z

Embetsmann

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2024 kl. 17:54
Linje 21:		Linje 21:
	=== Embetsmann ===		=== Embetsmann ===
	{{thumb\|Frederik Due gravminne.jpg\|Gravminnet på [[Vår Frelsers gravlund]].\|[[bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		{{thumb\|Frederik Due gravminne.jpg\|Gravminnet på [[Vår Frelsers gravlund]].\|[[bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	Dues gode franskkunnskaper kom godt med da han i 1822 ble konstituert og fra 1823 utnevnt til [[statssekretær]] og administrativ leder av statsrådsavdelingen i Stockholm. Han ble også medlem av ~~konvoisekretariatet~~. Den 27 år gamle Due var kongens tolk under statsråd, og før statsråd hadde han foredratt alle norske saker på tomannshånd for kongen på fransk, og uten konstitusjonelt ansvar. Sakene ble da deretter ofte raskt vedtat i et statsråd, hvor Due også måtte opptre som tolk.		Dues gode franskkunnskaper kom godt med da han i 1822 ble konstituert og fra 1823 utnevnt til [[statssekretær]] og administrativ leder av statsrådsavdelingen i Stockholm. Han ble også medlem av konvoi sekretariatet. Den 27 år gamle Due var kongens tolk under statsråd, og før statsråd hadde han foredratt alle norske saker på tomannshånd for kongen på fransk, og uten konstitusjonelt ansvar. Sakene ble da deretter ofte raskt vedtat i et statsråd, hvor Due også måtte opptre som tolk.

	Denne unike og nære stillingen til Karl Johan kunne gjøre han utsatt for kritikk og mistenkeliggjøring for å utnytte posisjonen til å ha en egen dagsorden, men slik kritikk kom aldri. Tvertimot slo den beroligende virkning han hadde på kongen heldig ut, og han ble omtalt som en bølgedemper som kunne glatte over situasjoner og unngå kriser. Han sørget ofte i sin tolketjeneste mellom kongen og statsrådene å bruke et konfliktdempende språk.		Denne unike og nære stillingen til Karl Johan kunne gjøre han utsatt for kritikk og mistenkeliggjøring for å utnytte posisjonen til å ha en egen dagsorden, men slik kritikk kom aldri. Tvertimot slo den beroligende virkning han hadde på kongen heldig ut, og han ble omtalt som en bølgedemper som kunne glatte over situasjoner og unngå kriser. Han sørget ofte i sin tolketjeneste mellom kongen og statsrådene å bruke et konfliktdempende språk.
Linje 31:		Linje 31:
	I 1847 ble Frederik Due utnevnt til ridder av Serafinerordenen og samtidig kansler av St. Olavs Orden.		I 1847 ble Frederik Due utnevnt til ridder av Serafinerordenen og samtidig kansler av St. Olavs Orden.

	[[Vogt-ministeriet]] gikk av som følge av kong Oscars Is ønske ommøbleringer i regjeringen etter tronskiftet i 1858. Due søkte også da om avskjed, og denne ble innvilget. Kong Oscar I utnevnte han da til sendemann til Wien og München, hvor han satt helt fram til 1871 da han gikk av ~~men~~ pensjon. Han bodde deretter i København til han i 1873 flyttet til [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]] i Christiania hvor han døde samme år. Han er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]].		[[Vogt-ministeriet]] gikk av som følge av kong Oscars Is ønske ommøbleringer i regjeringen etter tronskiftet i 1858. Due søkte også da om avskjed, og denne ble innvilget. Kong Oscar I utnevnte han da til sendemann til Wien og München, hvor han satt helt fram til 1871 da han gikk av med pensjon. Han bodde deretter i København til han i 1873 flyttet til [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]] i Christiania hvor han døde samme år. Han er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]].

	== Kilder ==		== Kilder ==