Frederik Jonas Lucien Bothfield Collett (1839–1914) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Virke */

2025-11-16T16:54:57Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2025 kl. 16:54
Linje 16:		Linje 16:
	== Virke ==		== Virke ==
	{{thumb\|Thaulow, Frits portrett av Frederik Collett.jpg\|Portrett av Frederik Collett.\|type=Maler\|[[Frits Thaulow]]\|1875}}		{{thumb\|Thaulow, Frits portrett av Frederik Collett.jpg\|Portrett av Frederik Collett.\|type=Maler\|[[Frits Thaulow]]\|1875}}
	De første årene på 1870-tallet har hans kunst et litt famlende preg. ~~Men fra blant andre «Tyskebryggen~~ i ~~Bergen» (1876) leggr~~ han ~~også vekt på de enkle~~, ~~geometriske former fra arkitekturen. Det var imidlertid vanskelig for ham å få sine metader forstått~~ av ~~et norsk publikum~~, ~~og han spilte lenge~~ en ~~liten rolle i norsk kunstliv da bildene kom ikke fram til publikum~~.		De første årene på 1870-tallet har hans kunst et litt famlende preg. Under oppholdet i Frankrike i 1874–1875 ble han, påvirket av Barbizonskolen og impresjonistene, en overbevist tilhenger av friluftsmaleriet.

	Men 1880-årenes friluftsnaturalisme skulle gi den rette grobunn for Colletts modne kunst. Fra 1885 hadde han en viss tyngde på [[Høstutstillingen]] for første gang, og året etter fant han Lillehammer og Mesna-elva, som skulle bli hans spesielle område.		Men fra blant andre «Tyskebryggen i Bergen» (1876) legger han også vekt på de enkle, geometriske former fra arkitekturen. Det var imidlertid vanskelig for ham å få sine metoder forstått av et norsk publikum, og han spilte lenge en liten rolle i norsk kunstliv da bildene kom ikke fram til publikum.

			Collett var særlig opptatt av snøens farge- og stoffvirkninger. Hans eldste snøbilder (1877) er bymotiver fra Oslo og Bergen, men fra 1883 hentet han gjerne sine motiver fra Lillehammerområdet.

			1880-årenes friluftsnaturalisme skulle ogs gi den rette grobunn for Colletts modne kunst. Fra 1885 hadde han en viss tyngde på [[Høstutstillingen]] for første gang, og året etter fant han Lillehammer og Mesna-elva, som skulle bli hans spesielle område.

	=== Omflakkende tilværelse ===		=== Omflakkende tilværelse ===

PaulVIF på 16. nov. 2025 kl. 16:50

2025-11-16T16:50:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2025 kl. 16:50
Linje 10:		Linje 10:

	== Utdanning ==		== Utdanning ==
	~~{{thumb\|Thaulow, Frits portrett av Frederik Collett.jpg\|Portrett av Frederik Collett.\|type=Maler\|[[Frits Thaulow]]\|1875}}~~
	På denne tiden i Marinen møtte han tegneren og sjøoffiseren [[Carl Frederik Diriks]] som siden fikk betydning for hans valg av yrke. Collett ønsket å lære mer om malerkunst, og besøkte [[Hans Gude (1825–1903)\|Hans Gude]] sammen med faren i Düsseldorf.		På denne tiden i Marinen møtte han tegneren og sjøoffiseren [[Carl Frederik Diriks]] som siden fikk betydning for hans valg av yrke. Collett ønsket å lære mer om malerkunst, og besøkte [[Hans Gude (1825–1903)\|Hans Gude]] sammen med faren i Düsseldorf.

Linje 16:		Linje 15:

	== Virke ==		== Virke ==
			{{thumb\|Thaulow, Frits portrett av Frederik Collett.jpg\|Portrett av Frederik Collett.\|type=Maler\|[[Frits Thaulow]]\|1875}}
	De første årene på 1870-tallet har hans kunst et litt famlende preg. Men fra blant andre «Tyskebryggen i Bergen» (1876) leggr han også vekt på de enkle, geometriske former fra arkitekturen. Det var imidlertid vanskelig for ham å få sine metader forstått av et norsk publikum, og han spilte lenge en liten rolle i norsk kunstliv da bildene kom ikke fram til publikum.		De første årene på 1870-tallet har hans kunst et litt famlende preg. Men fra blant andre «Tyskebryggen i Bergen» (1876) leggr han også vekt på de enkle, geometriske former fra arkitekturen. Det var imidlertid vanskelig for ham å få sine metader forstått av et norsk publikum, og han spilte lenge en liten rolle i norsk kunstliv da bildene kom ikke fram til publikum.

PaulVIF: /* Virke */

2025-11-16T16:49:22Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2025 kl. 16:49
Linje 16:		Linje 16:

	== Virke ==		== Virke ==
			De første årene på 1870-tallet har hans kunst et litt famlende preg. Men fra blant andre «Tyskebryggen i Bergen» (1876) leggr han også vekt på de enkle, geometriske former fra arkitekturen. Det var imidlertid vanskelig for ham å få sine metader forstått av et norsk publikum, og han spilte lenge en liten rolle i norsk kunstliv da bildene kom ikke fram til publikum.

			Men 1880-årenes friluftsnaturalisme skulle gi den rette grobunn for Colletts modne kunst. Fra 1885 hadde han en viss tyngde på [[Høstutstillingen]] for første gang, og året etter fant han Lillehammer og Mesna-elva, som skulle bli hans spesielle område.

	=== Omflakkende tilværelse ===		=== Omflakkende tilværelse ===

PaulVIF: /* Galleri */

2025-11-16T16:03:59Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2025 kl. 16:03
Linje 40:		Linje 40:
	Fil:Frederik Collett Tyskebryggen i Bergen.jpg\|«Tyskebryggen i Bergen» (1876)		Fil:Frederik Collett Tyskebryggen i Bergen.jpg\|«Tyskebryggen i Bergen» (1876)
	Fil:Vaterlands bru - Frederik Collett.jpg\|[[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] med [[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlands bru]] (1880)		Fil:Vaterlands bru - Frederik Collett.jpg\|[[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] med [[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlands bru]] (1880)
			Fil:Bodsfængselet Frederik Collett.jpg\|«Bodsfængselet» (1882)
	Fil:Sommerbilde fra Florø Frederik Collett.jpg\|«Sommerbilde fra Florø» (1887)		Fil:Sommerbilde fra Florø Frederik Collett.jpg\|«Sommerbilde fra Florø» (1887)
	Fil:Fra Mesnas utløp.jpg\|«Fra Mesnas utløp» (1889)		Fil:Fra Mesnas utløp.jpg\|«Fra Mesnas utløp» (1889)

PaulVIF: /* Galleri */

2025-11-16T15:38:10Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2025 kl. 15:38
Linje 43:		Linje 43:
	Fil:Fra Mesnas utløp.jpg\|«Fra Mesnas utløp» (1889)		Fil:Fra Mesnas utløp.jpg\|«Fra Mesnas utløp» (1889)
	Fil:LKM.000022.jpg\|«Lillehammer Latinskole» (1891)		Fil:LKM.000022.jpg\|«Lillehammer Latinskole» (1891)
			Fil:Vinterlandskap med stenbro Frederik Collett.jpg\|«Vinterlandskap med stenbro» (1904)
	Fil:Vaskekone Frederik Collett.jpg\|«Vaskekone» (uten år)		Fil:Vaskekone Frederik Collett.jpg\|«Vaskekone» (uten år)
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF på 16. nov. 2025 kl. 10:19

2025-11-16T10:19:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2025 kl. 10:19
Linje 16:		Linje 16:

	== Virke ==		== Virke ==

			=== Omflakkende tilværelse ===
			Etter Karlsruhe-tiden bodde Collett i Christiania, fram til han i tiden fra rundt 1869/1870 til 1872 var i København. Vinteren 1872/1873 var han i Christiania, før han sommeren 1873 var i Paris, antakelig for første gang. Den følgende sommeren besøkte han igjen Paris og Normandie. Etter vinteren i Christiania, besøkte han Le Havre sommeren 1875, deretter Nederland, og vinteren 1875/1876 var han igjen i Paris.

			Bortsett fra et nytt opphold i Paris vinteren 1878/1879, bodde han fra 1876 i Norge, særlig Bergen, men med stadige reiser rundt i landet.

			=== Lillehammer ===
			Collett var på et kuropphold på Gausdal Høifjeldssanatorium i 1883 og ble da kjent med Lillehammerområdet, og besøkte deretter fra 1886 Lillehammer hver vinter, med bare et unntak, fram til sin død. Han bke fra 1890-årene et naturlig midtpunkt i kretsen av malere som var samlet på gården Skaug i [[Brøttum]] som fra 1888 ble kjent som samlingssted for kunstnere.

			Collett vandret utrettelig langs elva Mesna om vinteren, og også elvene Skurva, Åretta og Bæla ble også populære motiver. Han fikk bygget flere flyttbare malerhytter som beskyttet ham mot kulda. De første årene bodde han på Ormsrud hotell, men i 1901 flyttet han inn på Breiseth hotell.

			Også i «Lillehammetiden» hadde han en omfattende reisevirksomhet, med reiser til Paris (1893), Stockholm (1897), England (1900), København (1902), Paris (1905), Göteborg og Stockholm (1907), Nederland, Belgia og Frankrike (1908), og Strömstad (1910).

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

PaulVIF: /* Utdanning */

2025-11-15T17:57:13Z

Utdanning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2025 kl. 17:57
Linje 10:		Linje 10:

	== Utdanning ==		== Utdanning ==
			{{thumb\|Thaulow, Frits portrett av Frederik Collett.jpg\|Portrett av Frederik Collett.\|type=Maler\|[[Frits Thaulow]]\|1875}}
	På denne tiden i Marinen møtte han tegneren og sjøoffiseren [[Carl Frederik Diriks]] som siden fikk betydning for hans valg av yrke. Collett ønsket å lære mer om malerkunst, og besøkte [[Hans Gude (1825–1903)\|Hans Gude]] sammen med faren i Düsseldorf.		På denne tiden i Marinen møtte han tegneren og sjøoffiseren [[Carl Frederik Diriks]] som siden fikk betydning for hans valg av yrke. Collett ønsket å lære mer om malerkunst, og besøkte [[Hans Gude (1825–1903)\|Hans Gude]] sammen med faren i Düsseldorf.

PaulVIF: /* Utdanning */

2025-11-15T17:45:45Z

Utdanning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2025 kl. 17:45
Linje 10:		Linje 10:

	== Utdanning ==		== Utdanning ==
	På denne tiden i Marinen møtte han tegneren og sjøoffiseren [[Carl Frederik Diriks]] som siden fikk betydning for hans valg av yrke. Collett ønsket å lære mer om malerkunst, og besøkte~~, sammen med faren~~ [[Hans Gude (1825–1903)\|Hans Gude]] i Düsseldorf.		På denne tiden i Marinen møtte han tegneren og sjøoffiseren [[Carl Frederik Diriks]] som siden fikk betydning for hans valg av yrke. Collett ønsket å lære mer om malerkunst, og besøkte [[Hans Gude (1825–1903)\|Hans Gude]] sammen med faren i Düsseldorf.

	Dette medførte en åtte år lang utdanning, hovedsakelig under Gude, først ved kunstakademiet i Düsseldorf i årene 1860 til 1862, med Gude i Wales høsten 1862, i Düsseldorf 1862 til 1864, i Karlsruhe 1864–1867, og 1873–1974.		Dette medførte en åtte år lang utdanning, hovedsakelig under Gude, først ved kunstakademiet i Düsseldorf i årene 1860 til 1862, med Gude i Wales høsten 1862, i Düsseldorf 1862 til 1864, i Karlsruhe 1864–1867, og 1873–1974.

PaulVIF: /* Utdanning */

2025-11-15T17:44:54Z

Utdanning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2025 kl. 17:44
Linje 10:		Linje 10:

	== Utdanning ==		== Utdanning ==
	På tiden i Marinen møtte han tegneren og sjøoffiseren [[Carl Frederik Diriks]] som siden fikk betydning for hans valg av yrke. Collett ønsket å lære mer om malerkunst, og besøkte, sammen med faren [[Hans Gude (1825–1903)\|Hans Gude]] i Düsseldorf.		På denne tiden i Marinen møtte han tegneren og sjøoffiseren [[Carl Frederik Diriks]] som siden fikk betydning for hans valg av yrke. Collett ønsket å lære mer om malerkunst, og besøkte, sammen med faren [[Hans Gude (1825–1903)\|Hans Gude]] i Düsseldorf.

	Dette medførte en åtte år lang utdanning, hovedsakelig under Gude, først ved kunstakademiet i Düsseldorf i årene 1860 til 1862, med Gude i Wales høsten 1862, i Düsseldorf 1862 til 1864, i Karlsruhe 1864–1867, og 1873–1974.		Dette medførte en åtte år lang utdanning, hovedsakelig under Gude, først ved kunstakademiet i Düsseldorf i årene 1860 til 1862, med Gude i Wales høsten 1862, i Düsseldorf 1862 til 1864, i Karlsruhe 1864–1867, og 1873–1974.

PaulVIF: /* Ettermæle */

2025-11-15T17:37:08Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2025 kl. 17:37
Linje 18:		Linje 18:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	I 1908 ble han utnevnt til ridder av første klasse av [[St. Olavs Orden]].		I 1908 ble han utnevnt til ridder av første klasse av [[St. Olavs Orden]].

			Han døde på en søndagstur til Gjørlia like sør for Lillehammer.

	Et par kilometer opp fra Lillehammer sentrum ligger [[Colletts bru]] over [[Mesna]], en 17,5 meter lang spennbru i stein med [[Romansk arkitektur\|romansk]] bue, oppkalt etter Collett som ga en betydelig donasjon i 1908 til bygging av brua. Dette utgjorde halvparten av de stipulerte byggekostnadene, og ble gitt under forutsetning av at gaven ble holdt anonymt da han skal ha sagt at «det værste jeg ved, er at komme i Avisen».		Et par kilometer opp fra Lillehammer sentrum ligger [[Colletts bru]] over [[Mesna]], en 17,5 meter lang spennbru i stein med [[Romansk arkitektur\|romansk]] bue, oppkalt etter Collett som ga en betydelig donasjon i 1908 til bygging av brua. Dette utgjorde halvparten av de stipulerte byggekostnadene, og ble gitt under forutsetning av at gaven ble holdt anonymt da han skal ha sagt at «det værste jeg ved, er at komme i Avisen».

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2025 kl. 16:03
Linje 40:		Linje 40:
	Fil:Frederik Collett Tyskebryggen i Bergen.jpg\|«Tyskebryggen i Bergen» (1876)		Fil:Frederik Collett Tyskebryggen i Bergen.jpg\|«Tyskebryggen i Bergen» (1876)
	Fil:Vaterlands bru - Frederik Collett.jpg\|[[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] med [[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlands bru]] (1880)		Fil:Vaterlands bru - Frederik Collett.jpg\|[[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] med [[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlands bru]] (1880)
			Fil:Bodsfængselet Frederik Collett.jpg\|«Bodsfængselet» (1882)
	Fil:Sommerbilde fra Florø Frederik Collett.jpg\|«Sommerbilde fra Florø» (1887)		Fil:Sommerbilde fra Florø Frederik Collett.jpg\|«Sommerbilde fra Florø» (1887)
	Fil:Fra Mesnas utløp.jpg\|«Fra Mesnas utløp» (1889)		Fil:Fra Mesnas utløp.jpg\|«Fra Mesnas utløp» (1889)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2025 kl. 15:38
Linje 43:		Linje 43:
	Fil:Fra Mesnas utløp.jpg\|«Fra Mesnas utløp» (1889)		Fil:Fra Mesnas utløp.jpg\|«Fra Mesnas utløp» (1889)
	Fil:LKM.000022.jpg\|«Lillehammer Latinskole» (1891)		Fil:LKM.000022.jpg\|«Lillehammer Latinskole» (1891)
			Fil:Vinterlandskap med stenbro Frederik Collett.jpg\|«Vinterlandskap med stenbro» (1904)
	Fil:Vaskekone Frederik Collett.jpg\|«Vaskekone» (uten år)		Fil:Vaskekone Frederik Collett.jpg\|«Vaskekone» (uten år)
	</gallery>		</gallery>