Frederik Otto Scheel (1748–1803) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Weidling 2000

2024-10-17T08:26:18Z

Robot: Erstatter mal: Weidling 2000

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 08:26
Linje 31:		Linje 31:
	==Litteratur==		==Litteratur==

	* {{~~Weidling 2000~~}}<br/>Elgvin, Johannes: «En by i kamp: Stavanger bys historie 1536-1814» (1956).		* Weidling, Tor: ''Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814''. [[Riksarkivar]]en. Oslo. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111900017}}<br/>Elgvin, Johannes: «En by i kamp: Stavanger bys historie 1536-1814» (1956).
	* Rostrup, Randi: «Om løgn og forfalskning i slektslitteraturen • Med eksempler fra eldre og nyere litteratur om den norske Traneslektens eldste ledd», i: Genealogen nr. 2/2002, 16. årgang, s. 22-30.		* Rostrup, Randi: «Om løgn og forfalskning i slektslitteraturen • Med eksempler fra eldre og nyere litteratur om den norske Traneslektens eldste ledd», i: Genealogen nr. 2/2002, 16. årgang, s. 22-30.
	* Scheel, Christian Fredrik: «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv», 3. utgave, år 2011, kap. 15: «Dorothea og Friderich Otto Scheel», s. 15.1–15.10-b.		* Scheel, Christian Fredrik: «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv», 3. utgave, år 2011, kap. 15: «Dorothea og Friderich Otto Scheel», s. 15.1–15.10-b.

Cnyborg på 25. jan. 2024 kl. 14:06

2024-01-25T14:06:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2024 kl. 14:06
Linje 7:		Linje 7:
	Scheel var offiser fra 1769 til 1780, og fikk kapteins grad i 1780. Fra 1785 til 1799 var han amtmann i [[Stavanger amt]] ([[Rogaland]]). Han fikk avskjed etter en embetssak i 1799.		Scheel var offiser fra 1769 til 1780, og fikk kapteins grad i 1780. Fra 1785 til 1799 var han amtmann i [[Stavanger amt]] ([[Rogaland]]). Han fikk avskjed etter en embetssak i 1799.

	~~Scheel:2011, 15.6:~~ «I 1801 var agent [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)\|Gabriel Schanche Kielland]]s Ledaal under bygging på hans store eiendom. Kielland søkte om at festerne skulle få sine løkker til varig eiendom. Med søknaden fulgte et kart oppmålt av amtmann Scheel og tegnet av hans bror Anton Wilhelm, hvor Ledaals anlegg var inntegnet. / Kielland hentet ikke arkitekt utenfra da Ledaal skulle bygges, sier [[Johannes Elgvin]] [se Elgvin:1956]. Blant byens borgere var ingen han kunne bruke, men han fant tydeligvis sin arkitekt i amtmannen, ingeniøroffiseren Frederik Otto Scheel. Andre mener derimot at alt taler for at det er byggherrens svoger, kaptein [[Anton Wilhelm Scheel]] som må tilskrives æren.»		«I 1801 var agent [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)\|Gabriel Schanche Kielland]]s Ledaal under bygging på hans store eiendom. Kielland søkte om at festerne skulle få sine løkker til varig eiendom. Med søknaden fulgte et kart oppmålt av amtmann Scheel og tegnet av hans bror Anton Wilhelm, hvor Ledaals anlegg var inntegnet. / Kielland hentet ikke arkitekt utenfra da Ledaal skulle bygges, sier [[Johannes Elgvin]] [se Elgvin:1956]. Blant byens borgere var ingen han kunne bruke, men han fant tydeligvis sin arkitekt i amtmannen, ingeniøroffiseren Frederik Otto Scheel. Andre mener derimot at alt taler for at det er byggherrens svoger, kaptein [[Anton Wilhelm Scheel]] som må tilskrives æren.»<ref>Scheel 2011: 15.6.</ref>

	~~Sst. s. 15.4:~~ Gabriel Schanche [[Kielland]~~] «var~~ også en sentral skikkelse ved anlegget av Kongeveien til [[Sandnes]], skaffet penger og krutt. Skal vi tro ham selv, var ideen til veien hans, men da amtmann Friderich Otto Scheel støttet planen, trådte Kielland tilbake for at saken skulle drives frem med offentlig tyngde. Iallefall har apoteker [understreket:] [[Zetlitz]], som var arbeidsleder (prosjektleder ville vi vel kalt det i dag) den lengste del av tiden, rett i sin betegnelse av ham som ‘en stor vei-Patron’. / ... Men det var i tidens ånd når Kielland reiste minnestøtten over amtmann Scheel, veiens far, og der var i stil med hans egen tenkemåte når han lot risse inn at ‘Gabriel Schanche Kielland reiste dette minne’.»		«[Gabriel Schanche Kielland] var også en sentral skikkelse ved anlegget av Kongeveien til [[Sandnes]], skaffet penger og krutt. Skal vi tro ham selv, var ideen til veien hans, men da amtmann Friderich Otto Scheel støttet planen, trådte Kielland tilbake for at saken skulle drives frem med offentlig tyngde. Iallefall har apoteker [understreket:] Zetlitz, som var arbeidsleder (prosjektleder ville vi vel kalt det i dag) den lengste del av tiden, rett i sin betegnelse av ham som ‘en stor vei-Patron’. / ... Men det var i tidens ånd når Kielland reiste minnestøtten over amtmann Scheel, veiens far, og der var i stil med hans egen tenkemåte når han lot risse inn at ‘Gabriel Schanche Kielland reiste dette minne’.»<ref>Scheel 2011: 15.4.</ref>

	== Familie ==		== Familie ==
	Han ~~giftet han~~ giftet seg i Arendal den [[4. november]] [[1786]] med Dorothea Falk (~~Falck~~) [[Dedekam]] (1769 ~~Arendal–1796~~), datter av [[Søren Andersen Dedekam]] og [[Margrethe Falk Ellefsen Dedekam\|Margrethe Falk Ellefsen]].		Han giftet seg i Arendal den [[4. november]] [[1786]] med [[Dorothea Falk Dedekam (1769–1796)\|Dorothea Falk Dedekam]] (1769 –1796), datter av [[Søren Andersen Dedekam]] og [[Margrethe Falk Ellefsen Dedekam\|Margrethe Falk Ellefsen]].

	Amtmann Scheel og Dorothea Dedekam fikk følgende barn:		Amtmann Scheel og Dorothea Dedekam fikk følgende barn:
	* Godske (Gotsche) Hans Bryggemann Scheel (1787-87), ~~+ 1 mnd~~. gl.		* Godske (Gotsche) Hans Bryggemann Scheel (1787-1787), død ca. én måned gammel.
	* Catharina Christine Scheel (1788-1875) gift i 1806 med [[Magnus Israel Tyrholm]] (~~1781 Son-1847 Moss~~), kjøpmann i Moss, som samme år som han giftet seg kjøpte Grimsrød gård på [[Jeløen]] av brudens farbror, Hans Hendrich Scheel. Sønn av Thomas Pedersen T. og Magdalene Larsdatter Israelsen.		* Catharina Christine Scheel (1788-1875) gift i 1806 med [[Magnus Israel Tyrholm]] (1781–1847), kjøpmann i [[Moss]], som samme år som han giftet seg kjøpte Grimsrød gård på [[Jeløen\|Jeløya]] av brudens farbror, Hans Hendrich Scheel. Sønn av Thomas Pedersen T. og Magdalene Larsdatter Israelsen.
	* Søren (Dedekam Scheel) ~~FREDERICHSEN~~ (~~11. mars 1790 Stavanger-1835~~), løytnant. Gift den 25. juni 1812 i Bjerkreim kirke i Rogaland med Siri Asbjørnsdatter (~~4. des~~. 1785 ~~Bjerkreim-~~), ~~dtr.~~ av Asbjørn Andersson Undheim og Gitlaug Pedersdatter Ognedal. Fra dette ektepar nedstammer en slekt Haaland: Jfr. «Anene til Helga Horne f: Haaland • Laget 2014–2016 av Arnfinn Horne» her nedenfor under «Referanser»<ref>http://minslekt.eu/wp-content/uploads/2016/04/Helga-sin-anebok.pdf</ref> (som også finnes under «Eksterne lenker»). I Scheel:2011 står Søren Dedekam Scheel oppført som ugift. I slektslitteraturen har det inntil A. Hornes nett-artikkel av 2014/16 vært ukjent, at løytnanten ble gift samt forkastet sitt slektsnavn. Kanskje han sto i et dårlig forhold til sin far, amtmannen?		* Søren (Dedekam Scheel) Fredericksen (1790–1835), løytnant. Gift den 25. juni 1812 i [[Bjerkreim kyrkje\|Bjerkreim kirke]] i Rogaland med Siri Asbjørnsdatter (f. 1785), datter av Asbjørn Andersson Undheim og Gitlaug Pedersdatter Ognedal.
	* Margrethe Matthea Scheel (1791-1848) gift i Arendal i 1818 med [[Jacob Andreas Emil Abildgaard]] (~~Ballerup i København amt 1785-1857 Arendal~~), skolelærer og klokker i Arendal (~ 1. gang i 1812 i Arendal med ~~Maren~~ [[Dedekam]] [1788-1812]), sønn av sorenskriver i Moss, Martinius Andreas Abildgaard (1812-84) og Karen Marie Didriksen.		* Margrethe Matthea Scheel (1791-1848) gift i Arendal i 1818 med [[Jacob Andreas Emil Abildgaard]] (1785–1857), skolelærer og klokker i Arendal, gift 1. gang i 1812 i Arendal med [[Maren Dedekam (1788–1812)\|Maren Dedekam]] (1788-1812), sønn av sorenskriver i Moss, Martinius Andreas Abildgaard (1812-84) og Karen Marie Didriksen.
	* Hans Jacob Scheel (1793-1811?).		* Hans Jacob Scheel (1793-1811?).
	* Friederich Wilhelm Scheel (1795-1876), 1854 oberstløytnant ~~i Art.brig. og chef 3. artil. batj., 1856 chef for 5. artilleribtj~~. ~~i Kr.sand. Frimurer (1821 opptatt i St Olaus til den hvide Leopard i Cha.) og gift~~ i 1831 med sin søsterdatter Magdalene Elisabeth (Elise) [[Tyrholm~~]] (1810 Moss-75 Lillesand, begr. V. Moland kgd.). Han oppfant et kammerladningsgevær og han sørget for vannledning til det kgl. slott i Cha., som var under oppførelse o. 1837.~~		* Friederich Wilhelm Scheel (1795-1876), 1854 oberstløytnant. Gift i 1831 med sin søsterdatter Magdalene Elisabeth (Elise) Tyrholm (1810–1875).
	** Helene Marie Scheel (1839-1914) gift i Kristiansand i 1863 med [[Johan Christian Tønsberg]] (1835 Bergen-67 Hamburg), telegrafbestyrer i Lillesand, sønn av tollkasserer i Tvedestrand, generalkonsul Nils Christian T.<ref>https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Tønsberg</ref> (1813 Bergen-97 Kra.) og Maren Dorothea [[Bødtker]] (~~1813-97~~).

	== Senere år ==		== Senere år ==
Linje 32:		Linje 31:
	==Litteratur==		==Litteratur==

	* {{Weidling 2000}}<br/><small>s. 290, hvor Scheel grunnløst og feilaktig anføres som tilhørende den danske slekt ''Skeel''. På samme sted har riksarkivar (!) Tor Weidling også kalt faren, Hans Jacob Scheel til Frogner, for «Skeel». Men den danske adelsfamilie Skeel har aldri hatt noe med Frogner å gjøre. Og visse medlemmer av slekten Skeel har nok skrevet seg - og skriver seg - ''Scheel'', men den saksiske slekt Scheel bruker aldri den danske skrivemåte ''Skeel''. (Om diverse slekter Scheel, Schele, Schell osv. kan ha tilhørt/tilhører den samme slekt ''Schele dictus Luscus'', er et annet spørsmål og en annen historie.) Det mest bemerkelsesverdige er, at den oppfinnsomme Weidling kun angir én litteraturhenvisning, «NBL XII, s. 308», - men denne artikkel i Norsk biografisk leksikon omtaler amtmannen Frederik Otto ''Scheel'' (sønn av Hans Jacob Scheel). </small>		* {{Weidling 2000}}<br/>Elgvin, Johannes: «En by i kamp: Stavanger bys historie 1536-1814» (1956).
	* Elgvin, Johannes: «En by i kamp: Stavanger bys historie 1536-1814» (1956).		* Rostrup, Randi: «Om løgn og forfalskning i slektslitteraturen • Med eksempler fra eldre og nyere litteratur om den norske Traneslektens eldste ledd», i: Genealogen nr. 2/2002, 16. årgang, s. 22-30.
	* Rostrup, Randi: «Om løgn og forfalskning i slektslitteraturen • Med eksempler fra eldre og nyere litteratur om den norske Traneslektens eldste ledd», i: Genealogen nr. 2/2002, 16. årgang, s. 22-30.<br/><small>NB: Denne artikkel bør sammenholdes med visse påståtte aner i nedennevnte anerekke — under «Eksterne lenker» — ved Arnfinn Horne (som tydeligvis ikke kjenner Randi Rostrups godt begrunnete innvendinger i forhold til Trane-litteraturen fra tiden før 2000-tallet).</small>
	* Scheel, Christian Fredrik: «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv», 3. utgave, år 2011, kap. 15: «Dorothea og Friderich Otto Scheel», s. 15.1–15.10-b.		* Scheel, Christian Fredrik: «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv», 3. utgave, år 2011, kap. 15: «Dorothea og Friderich Otto Scheel», s. 15.1–15.10-b.

Cnyborg på 24. jan. 2024 kl. 09:58

2024-01-24T09:58:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2024 kl. 09:58
Linje 52:		Linje 52:
	[[Kategori:Fødsler i 1748]]		[[Kategori:Fødsler i 1748]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1803]]		[[Kategori:Dødsfall i 1803]]
	{{bm}}		{{bm}}{{tilsyn}}

Axel Scheel: /* Virke */ La til lenke.

2024-01-05T12:17:09Z

Virke: La til lenke.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2024 kl. 12:17
Linje 5:		Linje 5:

	== Virke ==		== Virke ==
	Scheel var offiser fra 1769 til 1780, og fikk kapteins grad i 1780. Fra 1785 til 1799 var han amtmann i Stavanger amt ([[Rogaland]]). Han fikk avskjed etter en embetssak i 1799.		Scheel var offiser fra 1769 til 1780, og fikk kapteins grad i 1780. Fra 1785 til 1799 var han amtmann i [[Stavanger amt]] ([[Rogaland]]). Han fikk avskjed etter en embetssak i 1799.

	Scheel:2011, 15.6: «I 1801 var agent [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)\|Gabriel Schanche Kielland]]s Ledaal under bygging på hans store eiendom. Kielland søkte om at festerne skulle få sine løkker til varig eiendom. Med søknaden fulgte et kart oppmålt av amtmann Scheel og tegnet av hans bror Anton Wilhelm, hvor Ledaals anlegg var inntegnet. / Kielland hentet ikke arkitekt utenfra da Ledaal skulle bygges, sier [[Johannes Elgvin]] [se Elgvin:1956]. Blant byens borgere var ingen han kunne bruke, men han fant tydeligvis sin arkitekt i amtmannen, ingeniøroffiseren Frederik Otto Scheel. Andre mener derimot at alt taler for at det er byggherrens svoger, kaptein [[Anton Wilhelm Scheel]] som må tilskrives æren.»		Scheel:2011, 15.6: «I 1801 var agent [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)\|Gabriel Schanche Kielland]]s Ledaal under bygging på hans store eiendom. Kielland søkte om at festerne skulle få sine løkker til varig eiendom. Med søknaden fulgte et kart oppmålt av amtmann Scheel og tegnet av hans bror Anton Wilhelm, hvor Ledaals anlegg var inntegnet. / Kielland hentet ikke arkitekt utenfra da Ledaal skulle bygges, sier [[Johannes Elgvin]] [se Elgvin:1956]. Blant byens borgere var ingen han kunne bruke, men han fant tydeligvis sin arkitekt i amtmannen, ingeniøroffiseren Frederik Otto Scheel. Andre mener derimot at alt taler for at det er byggherrens svoger, kaptein [[Anton Wilhelm Scheel]] som må tilskrives æren.»

Olve Utne: /* Eksterne lenker */

2022-11-03T12:58:07Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2022 kl. 12:58
Linje 42:		Linje 42:
	* Terje Bratbergs artikkel om F.O. Scheel i NBL, nettutgaven: https://nbl.snl.no/Frederik_Otto_Scheel		* Terje Bratbergs artikkel om F.O. Scheel i NBL, nettutgaven: https://nbl.snl.no/Frederik_Otto_Scheel
	* Elgvin, Johannes: ''by i kamp''. Utg. Kommunen. Stavanger. 1956. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011808222}}.		* Elgvin, Johannes: ''by i kamp''. Utg. Kommunen. Stavanger. 1956. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011808222}}.
	* [http://minslekt.eu/wp-content/uploads/2016/04/Helga-sin-anebok.pdf «Anene til Helga Horne f: ~~Haaland • Laget~~ 2014–2016 av Arnfinn ~~Horne»]~~		* [http://minslekt.eu/wp-content/uploads/2016/04/Helga-sin-anebok.pdf «Anene til Helga Horne f: Haaland»], laget 2014–2016 av Arnfinn Horne

	{{DEFAULTSORT:Scheel, Fredrik Otto}}		{{DEFAULTSORT:Scheel, Fredrik Otto}}

Olve Utne: /* Eksterne lenker */

2022-11-03T12:55:51Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2022 kl. 12:55
Linje 42:		Linje 42:
	* Terje Bratbergs artikkel om F.O. Scheel i NBL, nettutgaven: https://nbl.snl.no/Frederik_Otto_Scheel		* Terje Bratbergs artikkel om F.O. Scheel i NBL, nettutgaven: https://nbl.snl.no/Frederik_Otto_Scheel
	* Elgvin, Johannes: ''by i kamp''. Utg. Kommunen. Stavanger. 1956. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011808222}}.		* Elgvin, Johannes: ''by i kamp''. Utg. Kommunen. Stavanger. 1956. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011808222}}.
	* ~~«Anene til Helga Horne f: Haaland • Laget 2014–2016 av Arnfinn Horne»:~~ http://minslekt.eu/wp-content/uploads/2016/04/Helga-sin-anebok.pdf		* [http://minslekt.eu/wp-content/uploads/2016/04/Helga-sin-anebok.pdf «Anene til Helga Horne f: Haaland • Laget 2014–2016 av Arnfinn Horne»]

	{{DEFAULTSORT:Scheel, Fredrik Otto}}		{{DEFAULTSORT:Scheel, Fredrik Otto}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Olve Utne: /* Senere år */

2022-11-03T12:54:32Z

Senere år

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2022 kl. 12:54
Linje 24:		Linje 24:

	== Senere år ==		== Senere år ==
	I [[folketellinga 1801]] er det oppført at han var [[kammerjunker]], og at han hadde en årlig pensjon på 666 rdl. 64 sk. Han bodde i [[Urgata (Stavanger)\|Urgata]] i Stavanger, som losjerende enkemann hos [[Johan Jacob Benetter]].<ref>{{folketelling\|pf01058346001441\|Friderich Otto Scheel\|1801\|Stavanger prestegjeld}}.</ref>		I [[folketellinga 1801]] er det oppført at han var [[kammerjunker]], og at han hadde en årlig pensjon på 666 rdl. 64 sk. Han bodde i [[Urgata (Stavanger)\|Urgata]] i Stavanger, som losjerende enkemann hos [[Johan Jacob Benetter]].<ref>{{folketelling\|pf01058346001441\|Friderich Otto Scheel\|1801\|Stavanger prestegjeld}}.</ref> Han døde i Stavanger den [[22. mai]] [[1803]].

	==Referanser==		==Referanser==

Olve Utne: /* Familie */

2022-11-03T12:53:07Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2022 kl. 12:53
Linje 21:		Linje 21:
	* Hans Jacob Scheel (1793-1811?).		* Hans Jacob Scheel (1793-1811?).
	* Friederich Wilhelm Scheel (1795-1876), 1854 oberstløytnant i Art.brig. og chef 3. artil. batj., 1856 chef for 5. artilleribtj. i Kr.sand. Frimurer (1821 opptatt i St Olaus til den hvide Leopard i Cha.) og gift i 1831 med sin søsterdatter Magdalene Elisabeth (Elise) [[Tyrholm]] (1810 Moss-75 Lillesand, begr. V. Moland kgd.). Han oppfant et kammerladningsgevær og han sørget for vannledning til det kgl. slott i Cha., som var under oppførelse o. 1837.		* Friederich Wilhelm Scheel (1795-1876), 1854 oberstløytnant i Art.brig. og chef 3. artil. batj., 1856 chef for 5. artilleribtj. i Kr.sand. Frimurer (1821 opptatt i St Olaus til den hvide Leopard i Cha.) og gift i 1831 med sin søsterdatter Magdalene Elisabeth (Elise) [[Tyrholm]] (1810 Moss-75 Lillesand, begr. V. Moland kgd.). Han oppfant et kammerladningsgevær og han sørget for vannledning til det kgl. slott i Cha., som var under oppførelse o. 1837.
	** Helene Marie Scheel (1839-1914) gift i Kristiansand i 1863 med [[Johan Christian Tønsberg]] (1835 Bergen-67 Hamburg), telegrafbestyrer i Lillesand, sønn av tollkasserer i Tvedestrand, generalkonsul Nils Christian T.<ref>https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Tønsberg</ref> (1813 Bergen-97 Kra.) og Maren Dorothea [[Bødtker]] (1813-97).		** Helene Marie Scheel (1839-1914) gift i Kristiansand i 1863 med [[Johan Christian Tønsberg]] (1835 Bergen-67 Hamburg), telegrafbestyrer i Lillesand, sønn av tollkasserer i Tvedestrand, generalkonsul Nils Christian T.<ref>https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Tønsberg</ref> (1813 Bergen-97 Kra.) og Maren Dorothea [[Bødtker]] (1813-97).

			== Senere år ==
			I [[folketellinga 1801]] er det oppført at han var [[kammerjunker]], og at han hadde en årlig pensjon på 666 rdl. 64 sk. Han bodde i [[Urgata (Stavanger)\|Urgata]] i Stavanger, som losjerende enkemann hos [[Johan Jacob Benetter]].<ref>{{folketelling\|pf01058346001441\|Friderich Otto Scheel\|1801\|Stavanger prestegjeld}}.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

Olve Utne: /* Virke */

2022-11-03T12:52:45Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2022 kl. 12:52
Linje 5:		Linje 5:

	== Virke ==		== Virke ==
	Scheel var offiser fra 1769 til 1780, og fikk kapteins grad i 1780. Fra 1785 til 1799 var han amtmann i Stavanger amt ([[Rogaland]]). Han fikk avskjed etter en embetssak i 1799. I [[folketellinga 1801]] er det oppført at han var [[kammerjunker]], og at han hadde en årlig pensjon på 666 rdl. 64 sk. Han bodde i [[Urgata (Stavanger)\|Urgata]] i Stavanger, som losjerende enkemann hos [[Johan Jacob Benetter]].<ref>{{folketelling\|pf01058346001441\|Friderich Otto Scheel\|1801\|Stavanger prestegjeld}}.</ref>		Scheel var offiser fra 1769 til 1780, og fikk kapteins grad i 1780. Fra 1785 til 1799 var han amtmann i Stavanger amt ([[Rogaland]]). Han fikk avskjed etter en embetssak i 1799.

	Scheel:2011, 15.6: «I 1801 var agent [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)\|Gabriel Schanche Kielland]]s Ledaal under bygging på hans store eiendom. Kielland søkte om at festerne skulle få sine løkker til varig eiendom. Med søknaden fulgte et kart oppmålt av amtmann Scheel og tegnet av hans bror Anton Wilhelm, hvor Ledaals anlegg var inntegnet. / Kielland hentet ikke arkitekt utenfra da Ledaal skulle bygges, sier [[Johannes Elgvin]] [se Elgvin:1956]. Blant byens borgere var ingen han kunne bruke, men han fant tydeligvis sin arkitekt i amtmannen, ingeniøroffiseren Frederik Otto Scheel. Andre mener derimot at alt taler for at det er byggherrens svoger, kaptein [[Anton Wilhelm Scheel]] som må tilskrives æren.»		Scheel:2011, 15.6: «I 1801 var agent [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)\|Gabriel Schanche Kielland]]s Ledaal under bygging på hans store eiendom. Kielland søkte om at festerne skulle få sine løkker til varig eiendom. Med søknaden fulgte et kart oppmålt av amtmann Scheel og tegnet av hans bror Anton Wilhelm, hvor Ledaals anlegg var inntegnet. / Kielland hentet ikke arkitekt utenfra da Ledaal skulle bygges, sier [[Johannes Elgvin]] [se Elgvin:1956]. Blant byens borgere var ingen han kunne bruke, men han fant tydeligvis sin arkitekt i amtmannen, ingeniøroffiseren Frederik Otto Scheel. Andre mener derimot at alt taler for at det er byggherrens svoger, kaptein [[Anton Wilhelm Scheel]] som må tilskrives æren.»

Olve Utne: Litt strukturering.

2022-11-03T12:51:22Z

Litt strukturering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2022 kl. 12:51
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Frederik Otto Scheel (1748–1803)\|Frederik Otto Scheel]]''' (født [[15. juli]] [[1748]] i [[Fredrikstad]], død [[22. mai]] [[1803]] i [[Stavanger]]) var offiser og amtmann i [[Stavanger amt]].		'''[[Frederik Otto Scheel (1748–1803)\|Frederik Otto Scheel]]''' (født [[15. juli]] [[1748]] i [[Fredrikstad]], død [[22. mai]] [[1803]] i [[Stavanger]]) var offiser og amtmann i [[Stavanger amt]].

			== Bakgrunn og oppvekst ==
	Han var sønn av major og senere generalmajor [[Hans Jacob Scheel (1714–1774)\|Hans Jacob Scheel]] (1714–1774) og [[Catharine Christina von Brüggemann]] (eller Brügmann: se [[Hausmann (utdypende artikkel)]]) (1725–1800): se også [[Scheel]] og/eller [[Scheel (utdypende artikkel)]].		Han var sønn av major og senere generalmajor [[Hans Jacob Scheel (1714–1774)\|Hans Jacob Scheel]] (1714–1774) og [[Catharine Christina von Brüggemann]] (eller Brügmann: se [[Hausmann (utdypende artikkel)]]) (1725–1800): se også [[Scheel]] og/eller [[Scheel (utdypende artikkel)]].

	~~Den 4~~. ~~november 1786 ble~~ han ~~gift~~ i ~~Arendal med Dorothea Falk~~ (~~Falck~~) [[~~Dedekam~~]] ~~(1769 Arendal–1796), datter av~~ [[~~Søren Andersen Dedekam~~]] og [[~~Margrethe Falk Ellefsen Dedekam~~\|~~Margrethe Falk Ellefsen~~]].		== Virke ==
			Scheel var offiser fra 1769 til 1780, og fikk kapteins grad i 1780. Fra 1785 til 1799 var han amtmann i Stavanger amt ([[Rogaland]]). Han fikk avskjed etter en embetssak i 1799. I [[folketellinga 1801]] er det oppført at han var [[kammerjunker]], og at han hadde en årlig pensjon på 666 rdl. 64 sk. Han bodde i [[Urgata (Stavanger)\|Urgata]] i Stavanger, som losjerende enkemann hos [[Johan Jacob Benetter]].<ref>{{folketelling\|pf01058346001441\|Friderich Otto Scheel\|1801\|Stavanger prestegjeld}}.</ref>

	Scheel var ~~offiser fra 1769~~ til ~~1780~~, ~~og fikk kapteins grad i 1780~~. ~~Fra 1785 til 1799~~ var han ~~amtmann~~ i ~~Stavanger amt (~~[[~~Rogaland~~]]). ~~Han fikk avskjed etter~~ en ~~embetssak i 1799. I~~ [[~~folketellinga 1801~~]] ~~er det oppført~~ at ~~han var~~ [[~~kammerjunker~~]], og at ~~han hadde en årlig pensjon på 666 rdl. 64 sk~~. Han ~~bodde~~ i [[~~Urgata~~ (~~Stavanger~~)~~\|Urgata~~]] ~~i Stavanger~~, ~~som losjerende enkemann hos~~ [[~~Johan Jacob Benetter~~]]~~.<ref>{{folketelling~~\|~~pf01058346001441\|Friderich Otto Scheel\|1801\|Stavanger prestegjeld}}~~.~~</ref>~~		Scheel:2011, 15.6: «I 1801 var agent [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)\|Gabriel Schanche Kielland]]s Ledaal under bygging på hans store eiendom. Kielland søkte om at festerne skulle få sine løkker til varig eiendom. Med søknaden fulgte et kart oppmålt av amtmann Scheel og tegnet av hans bror Anton Wilhelm, hvor Ledaals anlegg var inntegnet. / Kielland hentet ikke arkitekt utenfra da Ledaal skulle bygges, sier [[Johannes Elgvin]] [se Elgvin:1956]. Blant byens borgere var ingen han kunne bruke, men han fant tydeligvis sin arkitekt i amtmannen, ingeniøroffiseren Frederik Otto Scheel. Andre mener derimot at alt taler for at det er byggherrens svoger, kaptein [[Anton Wilhelm Scheel]] som må tilskrives æren.»

			Sst. s. 15.4: Gabriel Schanche [[Kielland]] «var også en sentral skikkelse ved anlegget av Kongeveien til [[Sandnes]], skaffet penger og krutt. Skal vi tro ham selv, var ideen til veien hans, men da amtmann Friderich Otto Scheel støttet planen, trådte Kielland tilbake for at saken skulle drives frem med offentlig tyngde. Iallefall har apoteker [understreket:] [[Zetlitz]], som var arbeidsleder (prosjektleder ville vi vel kalt det i dag) den lengste del av tiden, rett i sin betegnelse av ham som ‘en stor vei-Patron’. / ... Men det var i tidens ånd når Kielland reiste minnestøtten over amtmann Scheel, veiens far, og der var i stil med hans egen tenkemåte når han lot risse inn at ‘Gabriel Schanche Kielland reiste dette minne’.»

			== Familie ==
			Han giftet han giftet seg i Arendal den [[4. november]] [[1786]] med Dorothea Falk (Falck) [[Dedekam]] (1769 Arendal–1796), datter av [[Søren Andersen Dedekam]] og [[Margrethe Falk Ellefsen Dedekam\|Margrethe Falk Ellefsen]].

	Amtmann Scheel og Dorothea Dedekam fikk følgende barn:		Amtmann Scheel og Dorothea Dedekam fikk følgende barn:
Linje 16:		Linje 23:
	** Helene Marie Scheel (1839-1914) gift i Kristiansand i 1863 med [[Johan Christian Tønsberg]] (1835 Bergen-67 Hamburg), telegrafbestyrer i Lillesand, sønn av tollkasserer i Tvedestrand, generalkonsul Nils Christian T.<ref>https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Tønsberg</ref> (1813 Bergen-97 Kra.) og Maren Dorothea [[Bødtker]] (1813-97).		** Helene Marie Scheel (1839-1914) gift i Kristiansand i 1863 med [[Johan Christian Tønsberg]] (1835 Bergen-67 Hamburg), telegrafbestyrer i Lillesand, sønn av tollkasserer i Tvedestrand, generalkonsul Nils Christian T.<ref>https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Tønsberg</ref> (1813 Bergen-97 Kra.) og Maren Dorothea [[Bødtker]] (1813-97).

	Scheel:2011, 15.6: «I 1801 var agent [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)\|Gabriel Schanche Kielland]]s Ledaal under bygging på hans store eiendom. Kielland søkte om at festerne skulle få sine løkker til varig eiendom. Med søknaden fulgte et kart oppmålt av amtmann Scheel og tegnet av hans bror Anton Wilhelm, hvor Ledaals anlegg var inntegnet. / Kielland hentet ikke arkitekt utenfra da Ledaal skulle bygges, sier [[Johannes Elgvin]] [se Elgvin:1956]. Blant byens borgere var ingen han kunne bruke, men han fant tydeligvis sin arkitekt i amtmannen, ingeniøroffiseren Frederik Otto Scheel. Andre mener derimot at alt taler for at det er byggherrens svoger, kaptein [[Anton Wilhelm Scheel]] som må tilskrives æren.»

	Sst. s. 15.4: Gabriel Schanche [[Kielland]] «var også en sentral skikkelse ved anlegget av Kongeveien til [[Sandnes]], skaffet penger og krutt. Skal vi tro ham selv, var ideen til veien hans, men da amtmann Friderich Otto Scheel støttet planen, trådte Kielland tilbake for at saken skulle drives frem med offentlig tyngde. Iallefall har apoteker [understreket:] [[Zetlitz]], som var arbeidsleder (prosjektleder ville vi vel kalt det i dag) den lengste del av tiden, rett i sin betegnelse av ham som ‘en stor vei-Patron’. / ... Men det var i tidens ånd når Kielland reiste minnestøtten over amtmann Scheel, veiens far, og der var i stil med hans egen tenkemåte når han lot risse inn at ‘Gabriel Schanche Kielland reiste dette minne’.»
	==Referanser==		==Referanser==