Frederik Prytz (1853–1937) - Sideversjonshistorikk

Rool: Teksterstatting – «cand. theol.» til «cand.theol.»

2026-04-03T12:29:19Z

Teksterstatting – «cand. theol.» til «cand.theol.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 12:29
Linje 8:		Linje 8:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Frederik Prytz vokste opp på fogdegården Sandnes i Alstahaug til han var rundt 17 år, da familien flyttet til [[Christiania]]. Han tok examen artium i 1873 og anneneksamen i 1874. Han ble cand. theol. i 1882 og tok praktikum i 1883. Parallelt med studiene var han kopist i Kirkedepartementet 1876-1883.		Frederik Prytz vokste opp på fogdegården Sandnes i Alstahaug til han var rundt 17 år, da familien flyttet til [[Christiania]]. Han tok examen artium i 1873 og anneneksamen i 1874. Han ble cand.theol. i 1882 og tok praktikum i 1883. Parallelt med studiene var han kopist i Kirkedepartementet 1876-1883.

	Prytz var fra 1883 til 1886 lærer og klokker ved straffeanstalten for kvinner i Kristiania, samtidig som han ga timer som lærer ved private skoler. 1884-1886 var han også bestyrer ved Lutherseminaret på [[Hauges Minde (Oslo)\|Hauges Minde]]. I 1886 ble Prytz utnevnt til personellkapellan hos sogneprest Wisløff i Nord-Aurdal. Her var han kun ett års tid, fordi han i 1887 ble utnevnt til sjømannsprest i Leith i Skottland. Denne stillingen innehadde han til 1893.		Prytz var fra 1883 til 1886 lærer og klokker ved straffeanstalten for kvinner i Kristiania, samtidig som han ga timer som lærer ved private skoler. 1884-1886 var han også bestyrer ved Lutherseminaret på [[Hauges Minde (Oslo)\|Hauges Minde]]. I 1886 ble Prytz utnevnt til personellkapellan hos sogneprest Wisløff i Nord-Aurdal. Her var han kun ett års tid, fordi han i 1887 ble utnevnt til sjømannsprest i Leith i Skottland. Denne stillingen innehadde han til 1893.

Finnrind: /* Familie */ Milda var søster, ikke datter, av Ole Tobias Olsen

2025-08-06T12:16:30Z

Familie: Milda var søster, ikke datter, av Ole Tobias Olsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2025 kl. 12:16
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Frederik Prytz var sønn av sønn av fogd i [[Helgeland fogderi]], [[Eiler Hagerup Krog Prytz (1812–1900)\|Eiler Hagerup Krog Prytz]] (1812–1900) og Anne Margrethe Thomessen (1820–1900), og var bror av blant andre arkitekt, gullsmed og statsråd [[Torolf Prytz]] (1858–1938). Han ble gift i 1877 i Kristiania med Milda Dorothea Olsen Bjeldaanes (1846–1937), ~~datter~~ av prest [[Ole Tobias Olsen (1830–1924)\|Ole Tobias Olsen]] (1830–1924), kjent som "Nordlandsbanens far".		Frederik Prytz var sønn av sønn av fogd i [[Helgeland fogderi]], [[Eiler Hagerup Krog Prytz (1812–1900)\|Eiler Hagerup Krog Prytz]] (1812–1900) og Anne Margrethe Thomessen (1820–1900), og var bror av blant andre arkitekt, gullsmed og statsråd [[Torolf Prytz]] (1858–1938). Han ble gift i 1877 i Kristiania med Milda Dorothea Olsen Bjeldaanes (1846–1937), søster av prest [[Ole Tobias Olsen (1830–1924)\|Ole Tobias Olsen]] (1830–1924), kjent som "Nordlandsbanens far".

	Prytz var far til blant andre offiser, forretningsmann, godseier og senere NS-politiker [[Frederik Prytz (1878–1945)\|Frederik Prytz]] (1878-1945), gullsmed [[Eiler Hagerup Krog Prytz (1883–1963)\|Eiler Hagerup Krog Prytz]] (1883–1963), sogneprest [[Johan Prytz (1889–1980)\|Johan Prytz]] (1889-1980) og kjemiker og forsker [[Milda Dorothea Prytz (1891–1977)\|Milda Dorothea Prytz]] (1891–1977).		Prytz var far til blant andre offiser, forretningsmann, godseier og senere NS-politiker [[Frederik Prytz (1878–1945)\|Frederik Prytz]] (1878-1945), gullsmed [[Eiler Hagerup Krog Prytz (1883–1963)\|Eiler Hagerup Krog Prytz]] (1883–1963), sogneprest [[Johan Prytz (1889–1980)\|Johan Prytz]] (1889-1980) og kjemiker og forsker [[Milda Dorothea Prytz (1891–1977)\|Milda Dorothea Prytz]] (1891–1977).

PaulVIF: /* Liv og virke */

2025-05-07T08:31:12Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2025 kl. 08:31
Linje 10:		Linje 10:
	Frederik Prytz vokste opp på fogdegården Sandnes i Alstahaug til han var rundt 17 år, da familien flyttet til [[Christiania]]. Han tok examen artium i 1873 og anneneksamen i 1874. Han ble cand. theol. i 1882 og tok praktikum i 1883. Parallelt med studiene var han kopist i Kirkedepartementet 1876-1883.		Frederik Prytz vokste opp på fogdegården Sandnes i Alstahaug til han var rundt 17 år, da familien flyttet til [[Christiania]]. Han tok examen artium i 1873 og anneneksamen i 1874. Han ble cand. theol. i 1882 og tok praktikum i 1883. Parallelt med studiene var han kopist i Kirkedepartementet 1876-1883.

	Prytz var fra 1883 til 1886 lærer og klokker ved straffeanstalten for kvinner i Kristiania, samtidig som han ga timer som lærer ved private skoler. 1884-1886 var han også bestyrer ved Lutherseminaret på [[Hauges ~~minde~~\|Hauges Minde]]. I 1886 ble Prytz utnevnt til personellkapellan hos sogneprest Wisløff i Nord-Aurdal. Her var han kun ett års tid, fordi han i 1887 ble utnevnt til sjømannsprest i Leith i Skottland. Denne stillingen innehadde han til 1893.		Prytz var fra 1883 til 1886 lærer og klokker ved straffeanstalten for kvinner i Kristiania, samtidig som han ga timer som lærer ved private skoler. 1884-1886 var han også bestyrer ved Lutherseminaret på [[Hauges Minde (Oslo)\|Hauges Minde]]. I 1886 ble Prytz utnevnt til personellkapellan hos sogneprest Wisløff i Nord-Aurdal. Her var han kun ett års tid, fordi han i 1887 ble utnevnt til sjømannsprest i Leith i Skottland. Denne stillingen innehadde han til 1893.

	I 1893 ble Prytz beskikket til prest i Bergen, med virke ved Bergen bys arbeidsanstalt, sinnsykeasyl, fattighus og sykehus. Han tok også timer som lærer. Prytz var i Bergen til 1904, da han ble utnevnt til sogneprest i Gloppen, et embete han satt i til 1912. Fra 1907 var han også prost i Nordfjord.		I 1893 ble Prytz beskikket til prest i Bergen, med virke ved Bergen bys arbeidsanstalt, sinnsykeasyl, fattighus og sykehus. Han tok også timer som lærer. Prytz var i Bergen til 1904, da han ble utnevnt til sogneprest i Gloppen, et embete han satt i til 1912. Fra 1907 var han også prost i Nordfjord.

Cnyborg på 2. apr. 2025 kl. 11:54

2025-04-02T11:54:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2025 kl. 11:54
Linje 31:		Linje 31:
	*''Norges gejstlighet i 1914''. Utg. Hanche. Christiania. 1915. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010120905021}}.		*''Norges gejstlighet i 1914''. Utg. Hanche. Christiania. 1915. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010120905021}}.
	*''Min far var prest''. Red. Magne C. Krohn. Utg. Lutherstiftelsen. Oslo. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111005073}}. Med omtale av Prytz av sønnen Johan Prytz s. 9-20.		*''Min far var prest''. Red. Magne C. Krohn. Utg. Lutherstiftelsen. Oslo. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111005073}}. Med omtale av Prytz av sønnen Johan Prytz s. 9-20.
			*{{Hbr1-1\|pf01036742002665\|Frederik Prytz}}.
	{{DEFAULTSORT:Prytz,Frederik}}		{{DEFAULTSORT:Prytz,Frederik}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Stigrp: /* Ettermæle */

2024-11-23T11:11:51Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2024 kl. 11:11
Linje 24:		Linje 24:
	{{sitat\|Ellers vil jeg nettopp si, at far var en praktisk prest: han disponerte sin tid, hadde oversikt og holdt en mønstergyldig orden, og var alltid á jour. Han hadde en mengde å gjøre, fikk gjort en mengde – og det var heller aldri noe mas. Det var aldri noe av dette vanlige prestegårdstullet: far arbeider – far sover – far må ikke forstyrres osv. – med osv. tenker jeg særlig på lørdagskvelden, hvor "han far" har det som en verpesyk høne med prekenen. Det hang dels sammen med min fars store hensynsfullhet mot andre, dels med god trening fra vel befolkede hjem, både hans barndomshjem og hans eget – men fremfor alt med hans ualminnelige konsentrasjonsevne. Vi "småene" hadde vår lekestue i hans rummelige kontor. Det måtte vi gjerne og behøvde slett ikke å være lydløse.}}		{{sitat\|Ellers vil jeg nettopp si, at far var en praktisk prest: han disponerte sin tid, hadde oversikt og holdt en mønstergyldig orden, og var alltid á jour. Han hadde en mengde å gjøre, fikk gjort en mengde – og det var heller aldri noe mas. Det var aldri noe av dette vanlige prestegårdstullet: far arbeider – far sover – far må ikke forstyrres osv. – med osv. tenker jeg særlig på lørdagskvelden, hvor "han far" har det som en verpesyk høne med prekenen. Det hang dels sammen med min fars store hensynsfullhet mot andre, dels med god trening fra vel befolkede hjem, både hans barndomshjem og hans eget – men fremfor alt med hans ualminnelige konsentrasjonsevne. Vi "småene" hadde vår lekestue i hans rummelige kontor. Det måtte vi gjerne og behøvde slett ikke å være lydløse.}}

	Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen prost er benyttet på gravminnet (etter hans tid som prost i Nordfjord). Merk at han og kona døde med kun tre dagers mellomrom.		Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen ''prost'' er benyttet på gravminnet (etter hans tid som prost i Nordfjord). Merk at han og kona døde med kun tre dagers mellomrom.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2024-11-23T10:53:19Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2024 kl. 10:53
Linje 16:		Linje 16:
	I 1912 ble Prytz utnevnt til sogneprest i Porsgrunn, et embete han innehadde til han gikk av med pensjon i 1923. Han fikk tilbud om å fortsette, men takket nei. Etter avgangen i 1923 flyttet Prytz og kona til hovedstaden, der flere av barna bodde.		I 1912 ble Prytz utnevnt til sogneprest i Porsgrunn, et embete han innehadde til han gikk av med pensjon i 1923. Han fikk tilbud om å fortsette, men takket nei. Etter avgangen i 1923 flyttet Prytz og kona til hovedstaden, der flere av barna bodde.

	Prytz ga også ut en rekke bøker, i hovedsakelig religiøse. Han var også bidragsyter til flere kristelige blader. som Bud og Hilsen og For fattig og rik. I sin tid i Porsgrunn var han medlem av bystyret 1917-1920.		Prytz ga også ut en rekke bøker, i hovedsakelig religiøse. Han var også bidragsyter til flere kristelige blader, som ''Bud og Hilsen'' og ''For fattig og rik''. I sin tid i Porsgrunn var han medlem av bystyret 1917-1920.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2024-11-23T10:52:38Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2024 kl. 10:52
Linje 10:		Linje 10:
	Frederik Prytz vokste opp på fogdegården Sandnes i Alstahaug til han var rundt 17 år, da familien flyttet til [[Christiania]]. Han tok examen artium i 1873 og anneneksamen i 1874. Han ble cand. theol. i 1882 og tok praktikum i 1883. Parallelt med studiene var han kopist i Kirkedepartementet 1876-1883.		Frederik Prytz vokste opp på fogdegården Sandnes i Alstahaug til han var rundt 17 år, da familien flyttet til [[Christiania]]. Han tok examen artium i 1873 og anneneksamen i 1874. Han ble cand. theol. i 1882 og tok praktikum i 1883. Parallelt med studiene var han kopist i Kirkedepartementet 1876-1883.

	Prytz var fra 1883 til 1886 lærer og klokker ved straffeanstalten for kvinner i Kristiania, samtidig som han ga timer som lærer ved private skoler. 1884-1886 var han også bestyrer ved Lutherseminaret på [[Hauges minde\|Hauges Minde]].		Prytz var fra 1883 til 1886 lærer og klokker ved straffeanstalten for kvinner i Kristiania, samtidig som han ga timer som lærer ved private skoler. 1884-1886 var han også bestyrer ved Lutherseminaret på [[Hauges minde\|Hauges Minde]]. I 1886 ble Prytz utnevnt til personellkapellan hos sogneprest Wisløff i Nord-Aurdal. Her var han kun ett års tid, fordi han i 1887 ble utnevnt til sjømannsprest i Leith i Skottland. Denne stillingen innehadde han til 1893.

	I 1886 ble Prytz utnevnt til personellkapellan hos sogneprest Wisløff i Nord-Aurdal. Her var han kun ett års tid, fordi han i 1887 ble utnevnt til sjømannsprest i Leith i Skottland. Denne stillingen innehadde han til 1893.

	I 1893 ble Prytz beskikket til prest i Bergen, med virke ved Bergen bys arbeidsanstalt, sinnsykeasyl, fattighus og sykehus. Han tok også timer som lærer. Prytz var i Bergen til 1904, da han ble utnevnt til sogneprest i Gloppen, et embete han satt i til 1912. Fra 1907 var han også prost i Nordfjord.		I 1893 ble Prytz beskikket til prest i Bergen, med virke ved Bergen bys arbeidsanstalt, sinnsykeasyl, fattighus og sykehus. Han tok også timer som lærer. Prytz var i Bergen til 1904, da han ble utnevnt til sogneprest i Gloppen, et embete han satt i til 1912. Fra 1907 var han også prost i Nordfjord.

Stigrp: /* Familie */

2024-11-23T10:51:24Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2024 kl. 10:51
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Frederik Prytz var sønn av sønn av fogd i [[Helgeland fogderi]], [[Eiler Hagerup Krog Prytz (1812–1900)\|Eiler Hagerup Krog Prytz]] (1812–1900) og Anne Margrethe Thomessen (1820–1900), og bror av blant andre arkitekt, gullsmed og statsråd [[Torolf Prytz]] (1858–1938). Han ble gift i 1877 i Kristiania med Milda Dorothea Olsen Bjeldaanes (1846–1937), datter av prest [[Ole Tobias Olsen (1830–1924)\|Ole Tobias Olsen]] (1830–1924), kjent som "Nordlandsbanens far".		Frederik Prytz var sønn av sønn av fogd i [[Helgeland fogderi]], [[Eiler Hagerup Krog Prytz (1812–1900)\|Eiler Hagerup Krog Prytz]] (1812–1900) og Anne Margrethe Thomessen (1820–1900), og var bror av blant andre arkitekt, gullsmed og statsråd [[Torolf Prytz]] (1858–1938). Han ble gift i 1877 i Kristiania med Milda Dorothea Olsen Bjeldaanes (1846–1937), datter av prest [[Ole Tobias Olsen (1830–1924)\|Ole Tobias Olsen]] (1830–1924), kjent som "Nordlandsbanens far".

	Prytz var far til blant andre offiser, forretningsmann, godseier og senere NS-politiker [[Frederik Prytz (1878–1945)\|Frederik Prytz]] (1878-1945), gullsmed [[Eiler Hagerup Krog Prytz (1883–1963)\|Eiler Hagerup Krog Prytz]] (1883–1963), sogneprest [[Johan Prytz (1889–1980)\|Johan Prytz]] (1889-1980) og kjemiker og forsker [[Milda Dorothea Prytz (1891–1977)\|Milda Dorothea Prytz]] (1891–1977).		Prytz var far til blant andre offiser, forretningsmann, godseier og senere NS-politiker [[Frederik Prytz (1878–1945)\|Frederik Prytz]] (1878-1945), gullsmed [[Eiler Hagerup Krog Prytz (1883–1963)\|Eiler Hagerup Krog Prytz]] (1883–1963), sogneprest [[Johan Prytz (1889–1980)\|Johan Prytz]] (1889-1980) og kjemiker og forsker [[Milda Dorothea Prytz (1891–1977)\|Milda Dorothea Prytz]] (1891–1977).

Stigrp: /* Familie */

2024-11-23T10:49:30Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2024 kl. 10:49
Linje 5:		Linje 5:
	Frederik Prytz var sønn av sønn av fogd i [[Helgeland fogderi]], [[Eiler Hagerup Krog Prytz (1812–1900)\|Eiler Hagerup Krog Prytz]] (1812–1900) og Anne Margrethe Thomessen (1820–1900), og bror av blant andre arkitekt, gullsmed og statsråd [[Torolf Prytz]] (1858–1938). Han ble gift i 1877 i Kristiania med Milda Dorothea Olsen Bjeldaanes (1846–1937), datter av prest [[Ole Tobias Olsen (1830–1924)\|Ole Tobias Olsen]] (1830–1924), kjent som "Nordlandsbanens far".		Frederik Prytz var sønn av sønn av fogd i [[Helgeland fogderi]], [[Eiler Hagerup Krog Prytz (1812–1900)\|Eiler Hagerup Krog Prytz]] (1812–1900) og Anne Margrethe Thomessen (1820–1900), og bror av blant andre arkitekt, gullsmed og statsråd [[Torolf Prytz]] (1858–1938). Han ble gift i 1877 i Kristiania med Milda Dorothea Olsen Bjeldaanes (1846–1937), datter av prest [[Ole Tobias Olsen (1830–1924)\|Ole Tobias Olsen]] (1830–1924), kjent som "Nordlandsbanens far".

	Prytz var far til blant andre offiser, forretningsmann, godseier og senere NS-politiker [[Frederik Prytz (1878–1945)\|Frederik Prytz]] (1878-1945), gullsmed [[Eiler Hagerup Krog Prytz (1883–1963)\|Eiler Hagerup Krog Prytz]] (1883–1963), sogneprest [[Johan Prytz (1889–1980)\|Johan Prytz (1889-1980) og kjemiker og forsker [[Milda Dorothea Prytz (1891–1977)\|Milda Dorothea Prytz]] (1891–1977).		Prytz var far til blant andre offiser, forretningsmann, godseier og senere NS-politiker [[Frederik Prytz (1878–1945)\|Frederik Prytz]] (1878-1945), gullsmed [[Eiler Hagerup Krog Prytz (1883–1963)\|Eiler Hagerup Krog Prytz]] (1883–1963), sogneprest [[Johan Prytz (1889–1980)\|Johan Prytz]] (1889-1980) og kjemiker og forsker [[Milda Dorothea Prytz (1891–1977)\|Milda Dorothea Prytz]] (1891–1977).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: setter inn portrett også

2024-11-23T10:47:28Z

setter inn portrett også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2024 kl. 10:47
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Frederik Prytz (1853–1937)\|Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz]]''' (født 6. oktober 1853 i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]], død 5. februar 1937 i Oslo) var prest og forfatter. Etter blant annet å ha vært sjømannsprest i Leith og sogneprest i Gloppen, avsluttet han karrieren som sogneprest i [[Porsgrunn]] fra 1912 til han gikk av med pensjon i 1923. Han ga også ut en rekke bøker, i hovedsakelig religiøse.		{{thumb\|Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz f 1853 prest.jpg\|Frederik Prytz på sine eldre dager.\|Hentet fra Studentene fra 1873'' (1923)}}
			'''[[Frederik Prytz (1853–1937)\|Anton ''Frederik'' Winter Jakhelln Prytz]]''' (født 6. oktober 1853 i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]], død 5. februar 1937 i Oslo) var prest og forfatter. Etter blant annet å ha vært sjømannsprest i Leith og sogneprest i Gloppen, avsluttet han karrieren som sogneprest i [[Porsgrunn]] fra 1912 til han gikk av med pensjon i 1923. Han ga også ut en rekke bøker, i hovedsakelig religiøse.

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 44:		Linje 45:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
			[[Kategori:Skottland]]
	{{bm}}		{{bm}}