Frederik Prytz (1878–1945) - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 8. mar. 2026 kl. 15:32

2026-03-08T15:32:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2026 kl. 15:32
Linje 29:		Linje 29:
	Den del sentrale personer i dette politiske miljøet begynte å møtes hjemme hos Prytz i [[Hafrsfjordsgata (Oslo)\|Hafrsfjordsgata]] 7 fra våren 1930. Med utgangspunkt i dette miljøet inviterte Prytz og Quisling i mars 1931 til dannelse av organisasjonen [[Nordisk Folkereisning i Norge]], dette var tenkt å skulle være en lukket og elitepreget nettverk av lukkede klubber i næringsliv, administrasjon, hæren og marinen. Disse skulle forberede en ny forfatning og i en gitt situasjon skulle kunne springe frem som ny maktstruktur i Norge. Etter et par måneder hadde organisasjonen rundt 100 medlemmer.		Den del sentrale personer i dette politiske miljøet begynte å møtes hjemme hos Prytz i [[Hafrsfjordsgata (Oslo)\|Hafrsfjordsgata]] 7 fra våren 1930. Med utgangspunkt i dette miljøet inviterte Prytz og Quisling i mars 1931 til dannelse av organisasjonen [[Nordisk Folkereisning i Norge]], dette var tenkt å skulle være en lukket og elitepreget nettverk av lukkede klubber i næringsliv, administrasjon, hæren og marinen. Disse skulle forberede en ny forfatning og i en gitt situasjon skulle kunne springe frem som ny maktstruktur i Norge. Etter et par måneder hadde organisasjonen rundt 100 medlemmer.

	Mye takket være Prytz' arbeid i kulissene ble Quisling forsvarsminister i [[Peder Kolstads regjering]], utgått fra [[Bondepartiet]] i mai 1931, og arbeidet med Nordisk Folkereisning gikk da i stå. Peder Kolstad døde i 5. mars 1932, men Bonderpartiet videreførte regjeringsarbeidet, denne gang med [[Jens Hunseid]] som statsminister og Quisling fortsatte som forsvarsminister.		Mye takket være Prytz' arbeid i kulissene ble Quisling forsvarsminister i [[Peder Kolstads regjering]], utgått fra [[Bondepartiet]] i mai 1931, og arbeidet med Nordisk Folkereisning gikk da i stå. [[Peder Kolstad (1878–1932)\|Peder Kolstad]] døde i 5. mars 1932, men Bonderpartiet videreførte regjeringsarbeidet, denne gang med [[Jens Hunseid]] som statsminister og Quisling fortsatte som forsvarsminister.

	== Nasjonal Samling ==		== Nasjonal Samling ==

PaulVIF: /* Nasjonal Samling */

2025-05-22T17:29:54Z

Nasjonal Samling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 17:29
Linje 38:		Linje 38:

	Han var heller ikke orientert eller forespurt da han ble utnevnt til finansminister i [[Vidkun Quislings første regjering\|Quislings kuppregjering]] 9. april 1940 og krigshandlingene gjorde det umulig for ham å komme til Oslo. Men allerede etter en uke var [[Administrasjonsrådet]] på plass og han var ute av en regjering som aldri kom i virksomhet. Da [[de kommissariske statsråder]] ble utnevnt 25. september 1940, ble han utnevnt til fylkesmann i Sør-Trøndelag. I denne funksjonen arbeidet han for å styrke fylkesmannenfunksjonen, i tråd med NS' program. Han holdt en viss avstand til NS' fylkesfører [[Henrik Rogstad]] som tilhørte med mest tysk-vennlige fraksjonen innen NS. Til domprost [[Arne Fjellbu]] hevdet han at han var imot jødeforfølgelsene da tyske soldater i 1941 skjendet [[synagogen i Arkitekt Christies gate i Trondheim]].		Han var heller ikke orientert eller forespurt da han ble utnevnt til finansminister i [[Vidkun Quislings første regjering\|Quislings kuppregjering]] 9. april 1940 og krigshandlingene gjorde det umulig for ham å komme til Oslo. Men allerede etter en uke var [[Administrasjonsrådet]] på plass og han var ute av en regjering som aldri kom i virksomhet. Da [[de kommissariske statsråder]] ble utnevnt 25. september 1940, ble han utnevnt til fylkesmann i Sør-Trøndelag. I denne funksjonen arbeidet han for å styrke fylkesmannenfunksjonen, i tråd med NS' program. Han holdt en viss avstand til NS' fylkesfører [[Henrik Rogstad]] som tilhørte med mest tysk-vennlige fraksjonen innen NS. Til domprost [[Arne Fjellbu]] hevdet han at han var imot jødeforfølgelsene da tyske soldater i 1941 skjendet [[synagogen i Arkitekt Christies gate i Trondheim]].
			{{thumb\|Bispeordinasjon Vår Frelsers kirke juni 1942.jpg\|Fra en bispeordinasjon i [[Oslo domkirke\|Vår Frelsers kirke]], fra venstre: [[ministerpresident]] [[Vidkun Quisling]], og statsrådene [[Ragnar Sigvald Skancke]], [[Gulbrand Lunde]], Frederik Prytz, [[Eivind Stenersen Blehr (1881–1957)\|Eivind Blehr]] og [[Thorstein Fretheim\|Thorstein J. O. Fretheim]].\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|juni 1942}}
	I januar 1942 fikk han melding om at han skule bli finansminister i [[Vidkun Quislings andre regjering\|en ny «nasjonal regjering»]] med [[Vidkun Quisling]] som såkalt [[ministerpresident]], utnevnt ved [[statsakten på Akershus]] 1. februar. Prytz fikk her den vanskelige oppgaven med å bremse det enorme tyske forbruk i Norge, som ble trukket direkte på [[Norges Bank]] og som medførte en farlig undergraving av norsk økonomi.		I januar 1942 fikk han melding om at han skule bli finansminister i [[Vidkun Quislings andre regjering\|en ny «nasjonal regjering»]] med [[Vidkun Quisling]] som såkalt [[ministerpresident]], utnevnt ved [[statsakten på Akershus]] 1. februar. Prytz fikk her den vanskelige oppgaven med å bremse det enorme tyske forbruk i Norge, som ble trukket direkte på [[Norges Bank]] og som medførte en farlig undergraving av norsk økonomi.

Stigrp: /* Bakgrunn */

2024-11-23T10:48:51Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2024 kl. 10:48
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Prytz var sønn av senere prost [[~~Anton~~ Frederik ~~Winter Jakhelln~~ Prytz (1853–1937)\|Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz]] (1853–1937) og Milda Dorothea Olsen Bjeldaanes (1846–1937). Han var bror av gullsmed [[Eiler Hagerup Krog Prytz (1883–1963)\|Eiler Hagerup Krog Prytz]] (1883–1963) og kjemiker og forsker [[Milda Dorothea Prytz (1891–1977)\|Milda Dorothea Prytz]] (1891–1977). Han var nevø av arkitekt, gullsmed og statsråd [[Torolf Prytz]] (1858–1938) (fars bror) og «[[Nordlandsbanen]]s far» [[Ole Tobias Olsen (1830–1924)\|Ole Tobias Olsen]] (1830–1924) (mors bror). Hans datter [[Else Johanne Marie Prytz]] var gift med NS-politiker [[Christian Astrup (1909–1983)\|Christian Astrup]] (1909–1983).		Prytz var sønn av senere prost [[Frederik Prytz (1853–1937)\|Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz]] (1853–1937) og Milda Dorothea Olsen Bjeldaanes (1846–1937). Han var bror av gullsmed [[Eiler Hagerup Krog Prytz (1883–1963)\|Eiler Hagerup Krog Prytz]] (1883–1963) og kjemiker og forsker [[Milda Dorothea Prytz (1891–1977)\|Milda Dorothea Prytz]] (1891–1977). Han var nevø av arkitekt, gullsmed og statsråd [[Torolf Prytz]] (1858–1938) (fars bror) og «[[Nordlandsbanen]]s far» [[Ole Tobias Olsen (1830–1924)\|Ole Tobias Olsen]] (1830–1924) (mors bror). Hans datter [[Else Johanne Marie Prytz]] var gift med NS-politiker [[Christian Astrup (1909–1983)\|Christian Astrup]] (1909–1983).

	I 1887 flyttet familien til [[Skottland]] da faren var sjømannsprest i Leith. Prytz fikk sin tidligere skolegang og venner i Skottland og lærte her sosiale ferdigheter som ga ham en sikker form og en elskverdig «britisk» framferd. Familien flyttet tilbake til Norge i 1893, og Frederik Prytz tok [[examen artium]] ved [[Bergen katedralskole]] i 1897 og tok deretter [[Krigsskolen]]. Han var i Paris i et år i 1902 til 1903, og gikk deretter på øverste avdeling på [[Den militære høyskole\|Den militære Høiskole]] i tiden 1903 til 1905, før han vinteren 1905–1906 tjenestegjorde ved et garderegiment i Potsdam sørvest for [[Berlin]].		I 1887 flyttet familien til [[Skottland]] da faren var sjømannsprest i Leith. Prytz fikk sin tidligere skolegang og venner i Skottland og lærte her sosiale ferdigheter som ga ham en sikker form og en elskverdig «britisk» framferd. Familien flyttet tilbake til Norge i 1893, og Frederik Prytz tok [[examen artium]] ved [[Bergen katedralskole]] i 1897 og tok deretter [[Krigsskolen]]. Han var i Paris i et år i 1902 til 1903, og gikk deretter på øverste avdeling på [[Den militære høyskole\|Den militære Høiskole]] i tiden 1903 til 1905, før han vinteren 1905–1906 tjenestegjorde ved et garderegiment i Potsdam sørvest for [[Berlin]].

Stigrp på 23. nov. 2024 kl. 07:48

2024-11-23T07:48:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2024 kl. 07:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Frederik Prytz.jpg\|Portrett av Prytz, antakelig tatt i forbindelse med hans 50. årsdag.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Skogmuseum]]\|1928}}		{{thumb\|Frederik Prytz.jpg\|Portrett av Prytz, antakelig tatt i forbindelse med hans 50. årsdag.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Skogmuseum]]\|1928}}
	'''[[Frederik Prytz (1878–1945)\|Frederik Prytz]]''', fullt navn '''Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz''' (født 14. februar 1878 i Kristiania, død 19. februar 1945 i Oslo) var offiser, ~~foretningsmann~~, godseier og politiker for [[Nasjonal Samling]].		'''[[Frederik Prytz (1878–1945)\|Frederik Prytz]]''', fullt navn '''Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz''' (født 14. februar 1878 i Kristiania, død 19. februar 1945 i Oslo) var offiser, forretningsmann, godseier og politiker for [[Nasjonal Samling]].

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

Stigrp: /* Nasjonal Samling */ pirk

2024-06-26T05:43:25Z

Nasjonal Samling: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2024 kl. 05:43
Linje 45:		Linje 45:
	Men Prytz var lojal mot sitt valg på å satse på [[nasjonalsosialisme]]n og tysk seier, og opptrådte derfor som tyskernes venn og forbundsfelle. Han stilte i uniform på tyske og norske NS-stevner, hilste «Heil og Sæl» og formulerte de nødvendige floskler om Hitler og den germanske seier, til og med bevegelsens antisemittiske tirader. Innad tilhørte han den opposisjon i Quislings regjering som gjentatte ganger, senest september 1944, fremførte flengende kritikk av det tyske overherredømmet og innstendig anbefalte separatfred for Norge, om nødvendig med trussel om at NS-styret ville trekke seg om de ikke fikk det sånn.		Men Prytz var lojal mot sitt valg på å satse på [[nasjonalsosialisme]]n og tysk seier, og opptrådte derfor som tyskernes venn og forbundsfelle. Han stilte i uniform på tyske og norske NS-stevner, hilste «Heil og Sæl» og formulerte de nødvendige floskler om Hitler og den germanske seier, til og med bevegelsens antisemittiske tirader. Innad tilhørte han den opposisjon i Quislings regjering som gjentatte ganger, senest september 1944, fremførte flengende kritikk av det tyske overherredømmet og innstendig anbefalte separatfred for Norge, om nødvendig med trussel om at NS-styret ville trekke seg om de ikke fikk det sånn.

	Prytz hadde hele livet vært plaget med dårlig helse. Han fikk også kreft og måtte i realiteten gå ut av regjeringen høsten 1944 og erstattet med [[Per Einarsen von Hirsch\|Per von Hirsch]]. Prytz døde før krigen sluttet og hans sak ble aldri en del av [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]], ~~med~~ Storfosen med utstyr og innbo ble inndratt av staten.		Prytz hadde hele livet vært plaget med dårlig helse. Han fikk også kreft og måtte i realiteten gå ut av regjeringen høsten 1944 og erstattet med [[Per Einarsen von Hirsch\|Per von Hirsch]]. Prytz døde før krigen sluttet og hans sak ble aldri en del av [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]], men Storfosen med utstyr og innbo ble inndratt av staten.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Mbakkel2: /* Oppbygging av Quising som politiker */

2024-05-28T18:05:42Z

Oppbygging av Quising som politiker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2024 kl. 18:05
Linje 29:		Linje 29:
	Den del sentrale personer i dette politiske miljøet begynte å møtes hjemme hos Prytz i [[Hafrsfjordsgata (Oslo)\|Hafrsfjordsgata]] 7 fra våren 1930. Med utgangspunkt i dette miljøet inviterte Prytz og Quisling i mars 1931 til dannelse av organisasjonen [[Nordisk Folkereisning i Norge]], dette var tenkt å skulle være en lukket og elitepreget nettverk av lukkede klubber i næringsliv, administrasjon, hæren og marinen. Disse skulle forberede en ny forfatning og i en gitt situasjon skulle kunne springe frem som ny maktstruktur i Norge. Etter et par måneder hadde organisasjonen rundt 100 medlemmer.		Den del sentrale personer i dette politiske miljøet begynte å møtes hjemme hos Prytz i [[Hafrsfjordsgata (Oslo)\|Hafrsfjordsgata]] 7 fra våren 1930. Med utgangspunkt i dette miljøet inviterte Prytz og Quisling i mars 1931 til dannelse av organisasjonen [[Nordisk Folkereisning i Norge]], dette var tenkt å skulle være en lukket og elitepreget nettverk av lukkede klubber i næringsliv, administrasjon, hæren og marinen. Disse skulle forberede en ny forfatning og i en gitt situasjon skulle kunne springe frem som ny maktstruktur i Norge. Etter et par måneder hadde organisasjonen rundt 100 medlemmer.

	Mye takket være Prytz' arbeid i kulissene ble Quisling forsvarsminister i [[Peder Kolstads regjering]], utgått fra [[Bondepartiet]] i mai 1931, og arbeidet med Nordisk ~~Folkereisniing~~ gikk da i stå. Peder Kolstad døde i 5. mars ~~1931~~, men Bonderpartiet videreførte regjeringsarbeidet, denne gang med [[Jens Hunseid]] som statsminister og Quisling fortsatte som forsvarsminister.		Mye takket være Prytz' arbeid i kulissene ble Quisling forsvarsminister i [[Peder Kolstads regjering]], utgått fra [[Bondepartiet]] i mai 1931, og arbeidet med Nordisk Folkereisning gikk da i stå. Peder Kolstad døde i 5. mars 1932, men Bonderpartiet videreførte regjeringsarbeidet, denne gang med [[Jens Hunseid]] som statsminister og Quisling fortsatte som forsvarsminister.

	== Nasjonal Samling ==		== Nasjonal Samling ==

PaulVIF på 28. jun. 2023 kl. 12:54

2023-06-28T12:54:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2023 kl. 12:54
Linje 21:		Linje 21:
	Han mistet sin høye direktørlønn fra Russland i Onega Wood på kr 70 000 (2020=ca2,5 millioner), og forsøkte seg med investeringer og få stillinger innen næringslivet. Investeringene ga imidlertid mindre avkastning enn forventet. Han forsøkte å komme inn i ledelsen av det svenske Tändsticksbolaget etter [[Ivar Kreuger]]s død i 1932, og året etter søkte han generaldirektørstillingen i [[Borregaard]], hvor to av styrets fem medlemmer skal ha vært innstilt på å ansette ham.		Han mistet sin høye direktørlønn fra Russland i Onega Wood på kr 70 000 (2020=ca2,5 millioner), og forsøkte seg med investeringer og få stillinger innen næringslivet. Investeringene ga imidlertid mindre avkastning enn forventet. Han forsøkte å komme inn i ledelsen av det svenske Tändsticksbolaget etter [[Ivar Kreuger]]s død i 1932, og året etter søkte han generaldirektørstillingen i [[Borregaard]], hvor to av styrets fem medlemmer skal ha vært innstilt på å ansette ham.

	Han vendte blikket mot landbruket. Etter et forgjeves forsøk på å kjøpe [[Stein (Hole)\|Stein gård]] i [[Hole]] på [[Ringerike]], kjøpte han i 1933 [[Storfosen\|Storfosen gods]] på øya [[Storfosna]] i [[Ørland kommune]] for 55 000 kr (2020=ca 2,3 millioner). Sammen med sin hustru og fem døtre opparbeidet han den falleferdige gården til et mønsterbruk med 200 kyr og produksjon av frukt og grønnsaker. Han dyret opp 400 dekar jord og anla et skikkelig gartneri.		Han vendte blikket mot landbruket. Etter et forgjeves forsøk på å kjøpe [[Stein (Hole gnr. 188/1)\|Stein gård]] i [[Hole]] på [[Ringerike]], kjøpte han i 1933 [[Storfosen\|Storfosen gods]] på øya [[Storfosna]] i [[Ørland kommune]] for 55 000 kr (2020=ca 2,3 millioner). Sammen med sin hustru og fem døtre opparbeidet han den falleferdige gården til et mønsterbruk med 200 kyr og produksjon av frukt og grønnsaker. Han dyret opp 400 dekar jord og anla et skikkelig gartneri.

	== Oppbygging av Quising som politiker ==		== Oppbygging av Quising som politiker ==

PaulVIF: /* Russland */

2022-05-20T07:21:08Z

Russland

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2022 kl. 07:21
Linje 11:		Linje 11:
	Prytz ønsket gjennom kunnskap om [[Russland]] å kvalifisere seg for ytterligere avansement i hæren. Han reiste derfor i 1908 til Russland og traff året etter trelastmannen Johan Wulfsberg i [[St. Petersburg]], som skaffet ham ansettelse hos en skipsmegler i Arkhangelsk. Prytz gikk da inn i forretningslivet, først som tømmermåler for britiske oppkjøpere ved Kvitsjøen, senere som selvstendig trelastagent og til sist som stor sagbruks- og skogeier med stadig ekspansjon inn i den lovende russiske skogindustri.		Prytz ønsket gjennom kunnskap om [[Russland]] å kvalifisere seg for ytterligere avansement i hæren. Han reiste derfor i 1908 til Russland og traff året etter trelastmannen Johan Wulfsberg i [[St. Petersburg]], som skaffet ham ansettelse hos en skipsmegler i Arkhangelsk. Prytz gikk da inn i forretningslivet, først som tømmermåler for britiske oppkjøpere ved Kvitsjøen, senere som selvstendig trelastagent og til sist som stor sagbruks- og skogeier med stadig ekspansjon inn i den lovende russiske skogindustri.

	Prytz' virksomheter ekspanderte stadig, også gjennom nye selskaper og fusjoner. Men gjennom nasjonaliseringer som følge av den russiske revolusjonen tapte Prytz det meste av sin formue. Han arbeidet deretter innenfor de internasjonale diplomatiske bestrebelsene for å få de russiske myndighetene til å gjøre opp fordringene gjennom konsesjoner. Han etablerte et interessekontor som blant annet betalte hans engasjement som handelsråd ved den norske legasjon i Petrograd 1918, og deretter et norsk-russisk handelskammer og en erstatningskommisjon. Senere arbeidet han for Utenriksdepartementet med både de norske og de britiske fordringer på Russland, og i den anledning deltok han ved flere internasjonale konferanser, blant andre i Genova-Rapallo og Haag i 1922. Som følge av den nye økonomiske politikken (''NEP'') som sovjeterne innførte i 1921/22 og da liberaliserte for en tid den økonomiske politikken, fikk de vestlige interessene et visst, men midlertidig gjennomslag med konsesjoner som skulle vare i 20 år, men allerede i 1928 gikk de sovjetiske myndighetene bort fra ''NEP'' og trakk tilbake de utenlandske konsesjonene. Prytz drev da fra 1923 trelastfirmaet Onega Wood, fullt navn The Russo-Norwegian Onega Wood Company Ltd.		Prytz' virksomheter ekspanderte stadig, også gjennom nye selskaper og fusjoner. Men gjennom nasjonaliseringer som følge av den russiske revolusjonen tapte Prytz det meste av sin formue. Han arbeidet deretter innenfor de internasjonale diplomatiske bestrebelsene for å få de russiske myndighetene til å gjøre opp fordringene gjennom konsesjoner. Han etablerte et interessekontor som blant annet betalte hans engasjement som handelsråd ved den norske [[legasjon]] i Petrograd 1918, og deretter et norsk-russisk handelskammer og en erstatningskommisjon. Senere arbeidet han for Utenriksdepartementet med både de norske og de britiske fordringer på Russland, og i den anledning deltok han ved flere internasjonale konferanser, blant andre i Genova-Rapallo og Haag i 1922. Som følge av den nye økonomiske politikken (''NEP'') som sovjeterne innførte i 1921/22 og da liberaliserte for en tid den økonomiske politikken, fikk de vestlige interessene et visst, men midlertidig gjennomslag med konsesjoner som skulle vare i 20 år, men allerede i 1928 gikk de sovjetiske myndighetene bort fra ''NEP'' og trakk tilbake de utenlandske konsesjonene. Prytz drev da fra 1923 trelastfirmaet Onega Wood, fullt navn The Russo-Norwegian Onega Wood Company Ltd.

	Men i tiden i Russland ble Prytz kjent med [[Vidkun Quisling]] som var militærattache og kollega ved Petrogradlegasjonen i 1918 og de utviklet et varlig vennskap. Prytz ansatte i 1926 Quisling som sin kontaktmann med myndighetene i Moskva, og dette varte fram til ''NEP'' ble avviklet. Prytz selspa ble avviklet Oppdraget varte inntil russerne forlot NEP-programmet og sa opp konsesjonen 1928. Onega Wood ble avviklet under påskudd om ulovlige transaksjoner og valutasmugling fra Prytz' side, påstandet som i ettertid har vist seg å ikke stemme.		Men i tiden i Russland ble Prytz kjent med [[Vidkun Quisling]] som var militærattache og kollega ved Petrogradlegasjonen i 1918 og de utviklet et varlig vennskap. Prytz ansatte i 1926 Quisling som sin kontaktmann med myndighetene i Moskva, og dette varte fram til ''NEP'' ble avviklet. Prytz selspa ble avviklet Oppdraget varte inntil russerne forlot NEP-programmet og sa opp konsesjonen 1928. Onega Wood ble avviklet under påskudd om ulovlige transaksjoner og valutasmugling fra Prytz' side, påstandet som i ettertid har vist seg å ikke stemme.

PaulVIF: /* Russland */

2022-02-21T12:10:51Z

Russland

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2022 kl. 12:10
Linje 9:		Linje 9:
	== Russland ==		== Russland ==
	{{thumb\|Sagbruk Onega Russland.jpg\|Firmaets sagbruk langs Onega-elven.\|[[Norsk Skogmuseum]]\|1923–1928}}		{{thumb\|Sagbruk Onega Russland.jpg\|Firmaets sagbruk langs Onega-elven.\|[[Norsk Skogmuseum]]\|1923–1928}}
	Prytz ønsket gjennom kunnskap om [[Russland]] å kvalifisere seg for ytterligere avansement i hæren. Han reiste derfor i 1908 til Russland og traff året etter trelastmannen Johan Wulfsberg i St. Petersburg, som skaffet ham ansettelse hos en skipsmegler i Arkhangelsk. Prytz gikk da inn i forretningslivet, først som tømmermåler for britiske oppkjøpere ved Kvitsjøen, senere som selvstendig trelastagent og til sist som stor sagbruks- og skogeier med stadig ekspansjon inn i den lovende russiske skogindustri.		Prytz ønsket gjennom kunnskap om [[Russland]] å kvalifisere seg for ytterligere avansement i hæren. Han reiste derfor i 1908 til Russland og traff året etter trelastmannen Johan Wulfsberg i [[St. Petersburg]], som skaffet ham ansettelse hos en skipsmegler i Arkhangelsk. Prytz gikk da inn i forretningslivet, først som tømmermåler for britiske oppkjøpere ved Kvitsjøen, senere som selvstendig trelastagent og til sist som stor sagbruks- og skogeier med stadig ekspansjon inn i den lovende russiske skogindustri.

	Prytz' virksomheter ekspanderte stadig, også gjennom nye selskaper og fusjoner. Men gjennom nasjonaliseringer som følge av den russiske revolusjonen tapte Prytz det meste av sin formue. Han arbeidet deretter innenfor de internasjonale diplomatiske bestrebelsene for å få de russiske myndighetene til å gjøre opp fordringene gjennom konsesjoner. Han etablerte et interessekontor som blant annet betalte hans engasjement som handelsråd ved den norske legasjon i Petrograd 1918, og deretter et norsk-russisk handelskammer og en erstatningskommisjon. Senere arbeidet han for Utenriksdepartementet med både de norske og de britiske fordringer på Russland, og i den anledning deltok han ved flere internasjonale konferanser, blant andre i Genova-Rapallo og Haag i 1922. Som følge av den nye økonomiske politikken (''NEP'') som sovjeterne innførte i 1921/22 og da liberaliserte for en tid den økonomiske politikken, fikk de vestlige interessene et visst, men midlertidig gjennomslag med konsesjoner som skulle vare i 20 år, men allerede i 1928 gikk de sovjetiske myndighetene bort fra ''NEP'' og trakk tilbake de utenlandske konsesjonene. Prytz drev da fra 1923 trelastfirmaet Onega Wood, fullt navn The Russo-Norwegian Onega Wood Company Ltd.		Prytz' virksomheter ekspanderte stadig, også gjennom nye selskaper og fusjoner. Men gjennom nasjonaliseringer som følge av den russiske revolusjonen tapte Prytz det meste av sin formue. Han arbeidet deretter innenfor de internasjonale diplomatiske bestrebelsene for å få de russiske myndighetene til å gjøre opp fordringene gjennom konsesjoner. Han etablerte et interessekontor som blant annet betalte hans engasjement som handelsråd ved den norske legasjon i Petrograd 1918, og deretter et norsk-russisk handelskammer og en erstatningskommisjon. Senere arbeidet han for Utenriksdepartementet med både de norske og de britiske fordringer på Russland, og i den anledning deltok han ved flere internasjonale konferanser, blant andre i Genova-Rapallo og Haag i 1922. Som følge av den nye økonomiske politikken (''NEP'') som sovjeterne innførte i 1921/22 og da liberaliserte for en tid den økonomiske politikken, fikk de vestlige interessene et visst, men midlertidig gjennomslag med konsesjoner som skulle vare i 20 år, men allerede i 1928 gikk de sovjetiske myndighetene bort fra ''NEP'' og trakk tilbake de utenlandske konsesjonene. Prytz drev da fra 1923 trelastfirmaet Onega Wood, fullt navn The Russo-Norwegian Onega Wood Company Ltd.

Stigrp: /* Bakgrunn */

2021-05-26T06:41:47Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2021 kl. 06:41
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Prytz var sønn av senere prost [[Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz (1853–1937)\|Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz]] (1853–1937) og Milda Dorothea Olsen Bjeldaanes (1846–1937). Han var bror av gullsmed [[Eiler Hagerup Krog Prytz (1883–1963)\|Eiler Hagerup Krog Prytz]] (1883–1963) og kjemiker og forsker [[Milda Dorothea Prytz]] (1891–1977). Han var nevø av arkitekt, gullsmed og statsråd [[Torolf Prytz]] (1858–1938) (fars bror) og «[[Nordlandsbanen]]s far» [[Ole Tobias Olsen (1830–1924)\|Ole Tobias Olsen]] (1830–1924) (mors bror). Hans datter [[Else Johanne Marie Prytz]] var gift med NS-politiker [[Christian Astrup (1909–1983)\|Christian Astrup]] (1909–1983).		Prytz var sønn av senere prost [[Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz (1853–1937)\|Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz]] (1853–1937) og Milda Dorothea Olsen Bjeldaanes (1846–1937). Han var bror av gullsmed [[Eiler Hagerup Krog Prytz (1883–1963)\|Eiler Hagerup Krog Prytz]] (1883–1963) og kjemiker og forsker [[Milda Dorothea Prytz (1891–1977)\|Milda Dorothea Prytz]] (1891–1977). Han var nevø av arkitekt, gullsmed og statsråd [[Torolf Prytz]] (1858–1938) (fars bror) og «[[Nordlandsbanen]]s far» [[Ole Tobias Olsen (1830–1924)\|Ole Tobias Olsen]] (1830–1924) (mors bror). Hans datter [[Else Johanne Marie Prytz]] var gift med NS-politiker [[Christian Astrup (1909–1983)\|Christian Astrup]] (1909–1983).

	I 1887 flyttet familien til [[Skottland]] da faren var sjømannsprest i Leith. Prytz fikk sin tidligere skolegang og venner i Skottland og lærte her sosiale ferdigheter som ga ham en sikker form og en elskverdig «britisk» framferd. Familien flyttet tilbake til Norge i 1893, og Frederik Prytz tok [[examen artium]] ved [[Bergen katedralskole]] i 1897 og tok deretter [[Krigsskolen]]. Han var i Paris i et år i 1902 til 1903, og gikk deretter på øverste avdeling på [[Den militære høyskole\|Den militære Høiskole]] i tiden 1903 til 1905, før han vinteren 1905–1906 tjenestegjorde ved et garderegiment i Potsdam sørvest for [[Berlin]].		I 1887 flyttet familien til [[Skottland]] da faren var sjømannsprest i Leith. Prytz fikk sin tidligere skolegang og venner i Skottland og lærte her sosiale ferdigheter som ga ham en sikker form og en elskverdig «britisk» framferd. Familien flyttet tilbake til Norge i 1893, og Frederik Prytz tok [[examen artium]] ved [[Bergen katedralskole]] i 1897 og tok deretter [[Krigsskolen]]. Han var i Paris i et år i 1902 til 1903, og gikk deretter på øverste avdeling på [[Den militære høyskole\|Den militære Høiskole]] i tiden 1903 til 1905, før han vinteren 1905–1906 tjenestegjorde ved et garderegiment i Potsdam sørvest for [[Berlin]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 17:29
Linje 38:		Linje 38:

	Han var heller ikke orientert eller forespurt da han ble utnevnt til finansminister i [[Vidkun Quislings første regjering\|Quislings kuppregjering]] 9. april 1940 og krigshandlingene gjorde det umulig for ham å komme til Oslo. Men allerede etter en uke var [[Administrasjonsrådet]] på plass og han var ute av en regjering som aldri kom i virksomhet. Da [[de kommissariske statsråder]] ble utnevnt 25. september 1940, ble han utnevnt til fylkesmann i Sør-Trøndelag. I denne funksjonen arbeidet han for å styrke fylkesmannenfunksjonen, i tråd med NS' program. Han holdt en viss avstand til NS' fylkesfører [[Henrik Rogstad]] som tilhørte med mest tysk-vennlige fraksjonen innen NS. Til domprost [[Arne Fjellbu]] hevdet han at han var imot jødeforfølgelsene da tyske soldater i 1941 skjendet [[synagogen i Arkitekt Christies gate i Trondheim]].		Han var heller ikke orientert eller forespurt da han ble utnevnt til finansminister i [[Vidkun Quislings første regjering\|Quislings kuppregjering]] 9. april 1940 og krigshandlingene gjorde det umulig for ham å komme til Oslo. Men allerede etter en uke var [[Administrasjonsrådet]] på plass og han var ute av en regjering som aldri kom i virksomhet. Da [[de kommissariske statsråder]] ble utnevnt 25. september 1940, ble han utnevnt til fylkesmann i Sør-Trøndelag. I denne funksjonen arbeidet han for å styrke fylkesmannenfunksjonen, i tråd med NS' program. Han holdt en viss avstand til NS' fylkesfører [[Henrik Rogstad]] som tilhørte med mest tysk-vennlige fraksjonen innen NS. Til domprost [[Arne Fjellbu]] hevdet han at han var imot jødeforfølgelsene da tyske soldater i 1941 skjendet [[synagogen i Arkitekt Christies gate i Trondheim]].
			{{thumb\|Bispeordinasjon Vår Frelsers kirke juni 1942.jpg\|Fra en bispeordinasjon i [[Oslo domkirke\|Vår Frelsers kirke]], fra venstre: [[ministerpresident]] [[Vidkun Quisling]], og statsrådene [[Ragnar Sigvald Skancke]], [[Gulbrand Lunde]], Frederik Prytz, [[Eivind Stenersen Blehr (1881–1957)\|Eivind Blehr]] og [[Thorstein Fretheim\|Thorstein J. O. Fretheim]].\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|juni 1942}}
	I januar 1942 fikk han melding om at han skule bli finansminister i [[Vidkun Quislings andre regjering\|en ny «nasjonal regjering»]] med [[Vidkun Quisling]] som såkalt [[ministerpresident]], utnevnt ved [[statsakten på Akershus]] 1. februar. Prytz fikk her den vanskelige oppgaven med å bremse det enorme tyske forbruk i Norge, som ble trukket direkte på [[Norges Bank]] og som medførte en farlig undergraving av norsk økonomi.		I januar 1942 fikk han melding om at han skule bli finansminister i [[Vidkun Quislings andre regjering\|en ny «nasjonal regjering»]] med [[Vidkun Quisling]] som såkalt [[ministerpresident]], utnevnt ved [[statsakten på Akershus]] 1. februar. Prytz fikk her den vanskelige oppgaven med å bremse det enorme tyske forbruk i Norge, som ble trukket direkte på [[Norges Bank]] og som medførte en farlig undergraving av norsk økonomi.