Frederik Wilhelm Stabell - Sideversjonshistorikk

Simen1995: /* Eksterne lenker */ retting av skrivefeil

2025-05-10T18:21:32Z

Eksterne lenker: retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2025 kl. 18:21
Linje 24:		Linje 24:

	=== Senere tjeneste og forfremmelser ===		=== Senere tjeneste og forfremmelser ===
	Etter krigen ble han adjutant hos [[Karl III Johan\|kronprinsen]], og i [[1815]] ble han tjenestegjørende generaladjutant for Hæren og sjef for generalstaben. I [[1818]] ble han oberst og og sjef for [[2. akershusiske infanteribrigade]]. Allerede samme år ble han generalmajor, og deretter generalløytnant i [[1821]] og general i [[1833]]. Fra [[1825]] var han kongens førsteadjutant og sjef for kongens norske stab, og i [[1829]] ble han øverstkommanderende general i kongens fravær.		Etter krigen ble han adjutant hos [[Karl III Johan\|kronprinsen]], og i [[1815]] ble han tjenestegjørende generaladjutant for Hæren og sjef for generalstaben. I [[1818]] ble han oberst og sjef for [[2. akershusiske infanteribrigade]]. Allerede samme år ble han generalmajor, og deretter generalløytnant i [[1821]] og general i [[1833]]. Fra [[1825]] var han kongens førsteadjutant og sjef for kongens norske stab, og i [[1829]] ble han øverstkommanderende general i kongens fravær.

	=== Død og grav ===		=== Død og grav ===

Simen1995: retting av skrivefeil, formatering og overskrifter

2025-05-03T18:50:01Z

retting av skrivefeil, formatering og overskrifter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2025 kl. 18:50
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Stabell FWB.jpg\|Frederik Wilhelm Stabell. Detalj fra [[Jacob Munch]]s kroningsmaleri fra 1818.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Stabell FWB.jpg\|Frederik Wilhelm Stabell. Detalj fra [[Jacob Munch]]s kroningsmaleri fra 1818.}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Frederik Wilhelm Stabell gravminne.jpg\|General Frederik Wilhelm Stabells grav på [[Krist kirkegård]].}}		{{thumb\|Frederik Wilhelm Stabell gravminne.jpg\|General Frederik Wilhelm Stabells grav på [[Krist kirkegård]].}}
	<onlyinclude>'''[[Frederik Wilhelm Stabell\|Frederik Wilhelm Bruenech Stabell]]''' (født [[25. mai]] [[1763]], død [[2. juni]] [[1836]]) var offiser og [[Eidsvollsmann]].		<onlyinclude>'''[[Frederik Wilhelm Stabell\|Frederik Wilhelm Bruenech Stabell]]''' (født [[25. mai]] [[1763]], død [[2. juni]] [[1836]]) var offiser og [[Eidsvollsmann]].

			== Familie ==
	Han ble født i [[Hole kommune\|Hole]], og var sønn av [[Leksikon:Holzførster\|holzførster]] Lars Bastian Stabell og Lucie Marie Bruenech.		Han ble født i [[Hole kommune\|Hole]], og var sønn av [[Leksikon:Holzførster\|holzførster]] Lars Bastian Stabell og Lucie Marie Bruenech.

	F. W. Stabell giftet seg i 1792 med Helene Voigt (1772-1850), datter av [[Leksikon:Feltskjærere\|regimentfeltskjær]] Johan Nicolai Voigt og Anna Dorthea Kobick (Købik).		F. W. Stabell giftet seg i 1792 med Helene Voigt (1772-1850), datter av [[Leksikon:Feltskjærere\|regimentfeltskjær]] Johan Nicolai Voigt og Anna Dorthea Kobick (Købik).

			== Biografi ==

			=== Tidlig militær karriere og utdanning ===
	I [[1777]] ble han overjeger i [[Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment]]. Han var så elev ved den matematiske skolen i [[Oslo\|Christiania]] fra [[1780]] til [[1783]], og fikk der medalje for «Dyd og Flittighed».		I [[1777]] ble han overjeger i [[Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment]]. Han var så elev ved den matematiske skolen i [[Oslo\|Christiania]] fra [[1780]] til [[1783]], og fikk der medalje for «Dyd og Flittighed».

Linje 13:		Linje 17:
	Han gikk så gradene videre: stabskaptein i [[1796]], kompanisjef i [[1801]] og major [[1807]]. Under [[Napoleonskrigene\|krigen i 1808]] tjenestegjorde han som stabssjef ved oberst [[Bernhard Ditlef von Staffeldt\|Staffeldts]] brigade. For dette ble han slått til ridder av [[Dannebrogsordenen]]. Han ble kommandant for [[Norske lette infanteribataljon]], men beholdt også jegerkompaniet. I [[1809]]–[[1810]] var han midlertidig kommandant ved [[Kongsvinger festning]]. Deretter gikk han til [[Akershusiske skarpskytterregiment]], hvor han i [[1811]] ble oberstløytnant.		Han gikk så gradene videre: stabskaptein i [[1796]], kompanisjef i [[1801]] og major [[1807]]. Under [[Napoleonskrigene\|krigen i 1808]] tjenestegjorde han som stabssjef ved oberst [[Bernhard Ditlef von Staffeldt\|Staffeldts]] brigade. For dette ble han slått til ridder av [[Dannebrogsordenen]]. Han ble kommandant for [[Norske lette infanteribataljon]], men beholdt også jegerkompaniet. I [[1809]]–[[1810]] var han midlertidig kommandant ved [[Kongsvinger festning]]. Deretter gikk han til [[Akershusiske skarpskytterregiment]], hvor han i [[1811]] ble oberstløytnant.

			=== 1813–1814 og Riksforsamlingen ===
	Vinteren [[1813]]-[[1814]] var Stabell kommandør for den norske grensevakten, en oppgave han fikk grunnet sin nøye kjennskap til forholdene langs grensen og kontakt med nøkkelspioner både på norsk og svensk side. I [[1814]] ble han valgt til [[Riksforsamlingen]] for både regimentet og [[Smaalenenes amt]]. Han sluttet seg til [[Unionspartiet]], og satt i konstitusjonskomitéen. Stabell hadde ikke noen fremtredende rolle under arbeidet med [[Grunnloven]] utover komitéarbeidet.		Vinteren [[1813]]-[[1814]] var Stabell kommandør for den norske grensevakten, en oppgave han fikk grunnet sin nøye kjennskap til forholdene langs grensen og kontakt med nøkkelspioner både på norsk og svensk side. I [[1814]] ble han valgt til [[Riksforsamlingen]] for både regimentet og [[Smaalenenes amt]]. Han sluttet seg til [[Unionspartiet]], og satt i konstitusjonskomitéen. Stabell hadde ikke noen fremtredende rolle under arbeidet med [[Grunnloven]] utover komitéarbeidet.

			=== Krigshandlinger mot Sverige 1814 ===
	Under [[krigen mot Sverige 1814]] hadde han kommandoen over 3000 mann mellom [[Enningedalen]] og [[Krokfoss]], der han dekket retretten for Staffeldt og [[Diderich Hegermann\|Hegermann]]. Han ledet baktroppsfektningene ved [[Kjølen]] den [[5. august]] og ved [[Rakkestadelva]] den [[6. august]]. Den [[11. august]] måtte han med omkring 4000 mann, som tildels var sterkt medtatt, stå imot et kraftig svensk angrep ved [[Trøgstad kirke]]. Han klarte så å flytte styrkene i god orden over [[Glomma]] ved [[Fetsund]].		Under [[krigen mot Sverige 1814]] hadde han kommandoen over 3000 mann mellom [[Enningedalen]] og [[Krokfoss]], der han dekket retretten for Staffeldt og [[Diderich Hegermann\|Hegermann]]. Han ledet baktroppsfektningene ved [[Kjølen]] den [[5. august]] og ved [[Rakkestadelva]] den [[6. august]]. Den [[11. august]] måtte han med omkring 4000 mann, som tildels var sterkt medtatt, stå imot et kraftig svensk angrep ved [[Trøgstad kirke]]. Han klarte så å flytte styrkene i god orden over [[Glomma]] ved [[Fetsund]].

			=== Senere tjeneste og forfremmelser ===
	Etter krigen ble han adjutant hos [[Karl III Johan\|kronprinsen]], og i [[1815]] ble han tjenestegjørende generaladjutant for Hæren og sjef for generalstaben. I [[1818]] ble han oberst og og sjef for [[2. akershusiske infanteribrigade]]. Allerede samme år ble han generalmajor, og deretter generalløytnant i [[1821]] og general i [[1833]]. Fra [[1825]] var han kongens førsteadjutant og sjef for kongens norske stab, og i [[1829]] ble han øverstkommanderende general i kongens fravær.		Etter krigen ble han adjutant hos [[Karl III Johan\|kronprinsen]], og i [[1815]] ble han tjenestegjørende generaladjutant for Hæren og sjef for generalstaben. I [[1818]] ble han oberst og og sjef for [[2. akershusiske infanteribrigade]]. Allerede samme år ble han generalmajor, og deretter generalløytnant i [[1821]] og general i [[1833]]. Fra [[1825]] var han kongens førsteadjutant og sjef for kongens norske stab, og i [[1829]] ble han øverstkommanderende general i kongens fravær.

			=== Død og grav ===
	Stabells grav er bevart på [[Krist kirkegård]].		Stabells grav er bevart på [[Krist kirkegård]].

PaulVIF på 17. apr. 2024 kl. 13:26

2024-04-17T13:26:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2024 kl. 13:26
Linje 9:		Linje 9:
	I [[1777]] ble han overjeger i [[Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment]]. Han var så elev ved den matematiske skolen i [[Oslo\|Christiania]] fra [[1780]] til [[1783]], og fikk der medalje for «Dyd og Flittighed».		I [[1777]] ble han overjeger i [[Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment]]. Han var så elev ved den matematiske skolen i [[Oslo\|Christiania]] fra [[1780]] til [[1783]], og fikk der medalje for «Dyd og Flittighed».

	Etter å ha tatt avskjed fra krigstjenesten meldte han seg etter kort tid igjen til tjeneste som underoffiser ved [[Slesvigske infanteriregiment]]. I [[1785]] ble han overført til [[Holstenske jegerkorps]], og året etter ble han fenrik ved [[Kongsvingerske lette infanterikompani]]. I [[1788]] ble kompaniet tatt opp i [[Det norske ~~jegerkorps~~]]. Etter felttoget samme år ble han premierløytnant. Den [[17. januar]] [[1792]] giftet han seg med Helene Voigt.		Etter å ha tatt avskjed fra krigstjenesten meldte han seg etter kort tid igjen til tjeneste som underoffiser ved [[Slesvigske infanteriregiment]]. I [[1785]] ble han overført til [[Holstenske jegerkorps]], og året etter ble han fenrik ved [[Kongsvingerske lette infanterikompani]]. I [[1788]] ble kompaniet tatt opp i [[Det norske Jegerkorps]]. Etter felttoget samme år ble han premierløytnant. Den [[17. januar]] [[1792]] giftet han seg med Helene Voigt.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	Han gikk så gradene videre: stabskaptein i [[1796]], kompanisjef i [[1801]] og major [[1807]]. Under [[Napoleonskrigene\|krigen i 1808]] tjenestegjorde han som stabssjef ved oberst [[Bernhard Ditlef von Staffeldt\|Staffeldts]] brigade. For dette ble han slått til ridder av [[Dannebrogsordenen]]. Han ble kommandant for [[Norske lette infanteribataljon]], men beholdt også jegerkompaniet. I [[1809]]–[[1810]] var han midlertidig kommandant ved [[Kongsvinger festning]]. Deretter gikk han til [[Akershusiske skarpskytterregiment]], hvor han i [[1811]] ble oberstløytnant.		Han gikk så gradene videre: stabskaptein i [[1796]], kompanisjef i [[1801]] og major [[1807]]. Under [[Napoleonskrigene\|krigen i 1808]] tjenestegjorde han som stabssjef ved oberst [[Bernhard Ditlef von Staffeldt\|Staffeldts]] brigade. For dette ble han slått til ridder av [[Dannebrogsordenen]]. Han ble kommandant for [[Norske lette infanteribataljon]], men beholdt også jegerkompaniet. I [[1809]]–[[1810]] var han midlertidig kommandant ved [[Kongsvinger festning]]. Deretter gikk han til [[Akershusiske skarpskytterregiment]], hvor han i [[1811]] ble oberstløytnant.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:40:08Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:40
Linje 34:		Linje 34:

	{{DEFAULTSORT:Stabell, Fredrik Wilhelm}}		{{DEFAULTSORT:Stabell, Fredrik Wilhelm}}
			{{F1}}
			{{bm}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Hole kommune]]		[[Kategori:Hole kommune]]
Linje 41:		Linje 43:
	[[Kategori:Fødsler i 1763]]		[[Kategori:Fødsler i 1763]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1836]]		[[Kategori:Dødsfall i 1836]]
	~~{{F1}}~~

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T22:13:45Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 22:13
Linje 35:		Linje 35:
	{{DEFAULTSORT:Stabell, Fredrik Wilhelm}}		{{DEFAULTSORT:Stabell, Fredrik Wilhelm}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Hole kommune]]		[[Kategori:Hole kommune]]
	[[Kategori:Offiserer]]		[[Kategori:Offiserer]]
	[[Kategori:Eidsvollsmenn]]		[[Kategori:Eidsvollsmenn]]

Cnyborg: Teksterstatting – «{{Q1}}» til «{{F1}}»

2023-10-03T09:34:54Z

Teksterstatting – «{{Q1}}» til «{{F1}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2023 kl. 09:34
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Fødsler i 1763]]		[[Kategori:Fødsler i 1763]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1836]]		[[Kategori:Dødsfall i 1836]]
	{{Q1}}		{{F1}}

PaulVIF på 30. aug. 2018 kl. 14:51

2018-08-30T14:51:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2018 kl. 14:51
Linje 13:		Linje 13:
	Han gikk så gradene videre: stabskaptein i [[1796]], kompanisjef i [[1801]] og major [[1807]]. Under [[Napoleonskrigene\|krigen i 1808]] tjenestegjorde han som stabssjef ved oberst [[Bernhard Ditlef von Staffeldt\|Staffeldts]] brigade. For dette ble han slått til ridder av [[Dannebrogsordenen]]. Han ble kommandant for [[Norske lette infanteribataljon]], men beholdt også jegerkompaniet. I [[1809]]–[[1810]] var han midlertidig kommandant ved [[Kongsvinger festning]]. Deretter gikk han til [[Akershusiske skarpskytterregiment]], hvor han i [[1811]] ble oberstløytnant.		Han gikk så gradene videre: stabskaptein i [[1796]], kompanisjef i [[1801]] og major [[1807]]. Under [[Napoleonskrigene\|krigen i 1808]] tjenestegjorde han som stabssjef ved oberst [[Bernhard Ditlef von Staffeldt\|Staffeldts]] brigade. For dette ble han slått til ridder av [[Dannebrogsordenen]]. Han ble kommandant for [[Norske lette infanteribataljon]], men beholdt også jegerkompaniet. I [[1809]]–[[1810]] var han midlertidig kommandant ved [[Kongsvinger festning]]. Deretter gikk han til [[Akershusiske skarpskytterregiment]], hvor han i [[1811]] ble oberstløytnant.

	Vinteren [[1813]]-[[1814]] var Stabell kommandør for den norske grensevakten, en oppgave han fikk grunnet sin nøye kjennskap til forholdene langs grensen og kontakt med nøkkelspioner både på norsk og svensk side. I [[1814]] ble han valgt til [[Riksforsamlingen]] for både regimentet og [[~~Smaalenens~~ amt]]. Han sluttet seg til [[Unionspartiet]], og satt i konstitusjonskomitéen. Stabell hadde ikke noen fremtredende rolle under arbeidet med [[Grunnloven]] utover komitéarbeidet.		Vinteren [[1813]]-[[1814]] var Stabell kommandør for den norske grensevakten, en oppgave han fikk grunnet sin nøye kjennskap til forholdene langs grensen og kontakt med nøkkelspioner både på norsk og svensk side. I [[1814]] ble han valgt til [[Riksforsamlingen]] for både regimentet og [[Smaalenenes amt]]. Han sluttet seg til [[Unionspartiet]], og satt i konstitusjonskomitéen. Stabell hadde ikke noen fremtredende rolle under arbeidet med [[Grunnloven]] utover komitéarbeidet.

	Under [[krigen mot Sverige 1814]] hadde han kommandoen over 3000 mann mellom [[Enningedalen]] og [[Krokfoss]], der han dekket retretten for Staffeldt og [[Diderich Hegermann\|Hegermann]]. Han ledet baktroppsfektningene ved [[Kjølen]] den [[5. august]] og ved [[Rakkestadelva]] den [[6. august]]. Den [[11. august]] måtte han med omkring 4000 mann, som tildels var sterkt medtatt, stå imot et kraftig svensk angrep ved [[Trøgstad kirke]]. Han klarte så å flytte styrkene i god orden over [[Glomma]] ved [[Fetsund]].		Under [[krigen mot Sverige 1814]] hadde han kommandoen over 3000 mann mellom [[Enningedalen]] og [[Krokfoss]], der han dekket retretten for Staffeldt og [[Diderich Hegermann\|Hegermann]]. Han ledet baktroppsfektningene ved [[Kjølen]] den [[5. august]] og ved [[Rakkestadelva]] den [[6. august]]. Den [[11. august]] måtte han med omkring 4000 mann, som tildels var sterkt medtatt, stå imot et kraftig svensk angrep ved [[Trøgstad kirke]]. Han klarte så å flytte styrkene i god orden over [[Glomma]] ved [[Fetsund]].

Cnyborg: hbr

2016-01-28T08:24:39Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 08:24
Linje 29:		Linje 29:
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{arkivportalen\|arkiv=no-a1450-01000002852018\|Brev fra Fredrik Wilhelm Brueneck Stabel, oberstløytnant, til Christian Frederik}}		* {{arkivportalen\|arkiv=no-a1450-01000002852018\|Brev fra Fredrik Wilhelm Brueneck Stabel, oberstløytnant, til Christian Frederik}}.
			* {{hbr1-1\|pf01058232002342\|Frederik Wilhelm Stabell}}.

Cnyborg på 10. okt. 2013 kl. 05:36

2013-10-10T05:36:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2013 kl. 05:36
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>~~[[Bilde:~~Stabell FWB.jpg~~\|thumb~~\|Frederik Wilhelm Stabell. Detalj fra [[Jacob Munch]]s kroningsmaleri fra 1818.~~]] [[Bilde:~~Frederik Wilhelm Stabell gravminne.jpg~~\|thumb~~\|General Frederik Wilhelm Stabells grav på [[Krist kirkegård]].]]'''[[Frederik Wilhelm Stabell\|Frederik Wilhelm Bruenech Stabell]]''' (født [[25. mai]] [[1763]], død [[2. juni]] [[1836]]) var offiser og [[Eidsvollsmann]].		<onlyinclude>{{thumb\|Stabell FWB.jpg\|Frederik Wilhelm Stabell. Detalj fra [[Jacob Munch]]s kroningsmaleri fra 1818.}}</onlyinclude>
			{{thumb\|Frederik Wilhelm Stabell gravminne.jpg\|General Frederik Wilhelm Stabells grav på [[Krist kirkegård]].}}
			<onlyinclude>'''[[Frederik Wilhelm Stabell\|Frederik Wilhelm Bruenech Stabell]]''' (født [[25. mai]] [[1763]], død [[2. juni]] [[1836]]) var offiser og [[Eidsvollsmann]].

	Han ble født i [[Hole]], og var sønn av [[Leksikon:Holzførster\|holzførster]] Lars Bastian Stabell og Lucie Marie Bruenech.		Han ble født i [[Hole kommune\|Hole]], og var sønn av [[Leksikon:Holzførster\|holzførster]] Lars Bastian Stabell og Lucie Marie Bruenech.

	F. W. Stabell giftet seg i 1792 med Helene Voigt (1772-1850), datter av [[Leksikon:Feltskjærere\|regimentfeltskjær]] Johan Nicolai Voigt og Anna Dorthea Kobick (Købik).		F. W. Stabell giftet seg i 1792 med Helene Voigt (1772-1850), datter av [[Leksikon:Feltskjærere\|regimentfeltskjær]] Johan Nicolai Voigt og Anna Dorthea Kobick (Købik).

Cnyborg: /* Litteratur */

2013-09-03T10:50:17Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2013 kl. 10:50
Linje 24:		Linje 24:
	* [http://www.eidsvoll1814.no/?did=9045875&aid=9043784 «Frederik Wilhelm Bruenech Stabell»] på eidsvoll1814.no		* [http://www.eidsvoll1814.no/?did=9045875&aid=9043784 «Frederik Wilhelm Bruenech Stabell»] på eidsvoll1814.no
	*Ovenstad, Olai: ''Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814''. Bind 1-2. Norsk Slektshistorisk Forening. Oslo 1948-1949. [http://www.genealogi.no/content/olai-ovenstad Digital versjon]		*Ovenstad, Olai: ''Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814''. Bind 1-2. Norsk Slektshistorisk Forening. Oslo 1948-1949. [http://www.genealogi.no/content/olai-ovenstad Digital versjon]

			==Eksterne lenker==

			* {{arkivportalen\|arkiv=no-a1450-01000002852018\|Brev fra Fredrik Wilhelm Brueneck Stabel, oberstløytnant, til Christian Frederik}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2025 kl. 18:50
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Stabell FWB.jpg\|Frederik Wilhelm Stabell. Detalj fra [[Jacob Munch]]s kroningsmaleri fra 1818.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Stabell FWB.jpg\|Frederik Wilhelm Stabell. Detalj fra [[Jacob Munch]]s kroningsmaleri fra 1818.}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Frederik Wilhelm Stabell gravminne.jpg\|General Frederik Wilhelm Stabells grav på [[Krist kirkegård]].}}		{{thumb\|Frederik Wilhelm Stabell gravminne.jpg\|General Frederik Wilhelm Stabells grav på [[Krist kirkegård]].}}
	<onlyinclude>'''[[Frederik Wilhelm Stabell\|Frederik Wilhelm Bruenech Stabell]]''' (født [[25. mai]] [[1763]], død [[2. juni]] [[1836]]) var offiser og [[Eidsvollsmann]].		<onlyinclude>'''[[Frederik Wilhelm Stabell\|Frederik Wilhelm Bruenech Stabell]]''' (født [[25. mai]] [[1763]], død [[2. juni]] [[1836]]) var offiser og [[Eidsvollsmann]].

			== Familie ==
	Han ble født i [[Hole kommune\|Hole]], og var sønn av [[Leksikon:Holzførster\|holzførster]] Lars Bastian Stabell og Lucie Marie Bruenech.		Han ble født i [[Hole kommune\|Hole]], og var sønn av [[Leksikon:Holzførster\|holzførster]] Lars Bastian Stabell og Lucie Marie Bruenech.

	F. W. Stabell giftet seg i 1792 med Helene Voigt (1772-1850), datter av [[Leksikon:Feltskjærere\|regimentfeltskjær]] Johan Nicolai Voigt og Anna Dorthea Kobick (Købik).		F. W. Stabell giftet seg i 1792 med Helene Voigt (1772-1850), datter av [[Leksikon:Feltskjærere\|regimentfeltskjær]] Johan Nicolai Voigt og Anna Dorthea Kobick (Købik).

			== Biografi ==

			=== Tidlig militær karriere og utdanning ===
	I [[1777]] ble han overjeger i [[Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment]]. Han var så elev ved den matematiske skolen i [[Oslo\|Christiania]] fra [[1780]] til [[1783]], og fikk der medalje for «Dyd og Flittighed».		I [[1777]] ble han overjeger i [[Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment]]. Han var så elev ved den matematiske skolen i [[Oslo\|Christiania]] fra [[1780]] til [[1783]], og fikk der medalje for «Dyd og Flittighed».

Linje 13:		Linje 17:
	Han gikk så gradene videre: stabskaptein i [[1796]], kompanisjef i [[1801]] og major [[1807]]. Under [[Napoleonskrigene\|krigen i 1808]] tjenestegjorde han som stabssjef ved oberst [[Bernhard Ditlef von Staffeldt\|Staffeldts]] brigade. For dette ble han slått til ridder av [[Dannebrogsordenen]]. Han ble kommandant for [[Norske lette infanteribataljon]], men beholdt også jegerkompaniet. I [[1809]]–[[1810]] var han midlertidig kommandant ved [[Kongsvinger festning]]. Deretter gikk han til [[Akershusiske skarpskytterregiment]], hvor han i [[1811]] ble oberstløytnant.		Han gikk så gradene videre: stabskaptein i [[1796]], kompanisjef i [[1801]] og major [[1807]]. Under [[Napoleonskrigene\|krigen i 1808]] tjenestegjorde han som stabssjef ved oberst [[Bernhard Ditlef von Staffeldt\|Staffeldts]] brigade. For dette ble han slått til ridder av [[Dannebrogsordenen]]. Han ble kommandant for [[Norske lette infanteribataljon]], men beholdt også jegerkompaniet. I [[1809]]–[[1810]] var han midlertidig kommandant ved [[Kongsvinger festning]]. Deretter gikk han til [[Akershusiske skarpskytterregiment]], hvor han i [[1811]] ble oberstløytnant.

			=== 1813–1814 og Riksforsamlingen ===
	Vinteren [[1813]]-[[1814]] var Stabell kommandør for den norske grensevakten, en oppgave han fikk grunnet sin nøye kjennskap til forholdene langs grensen og kontakt med nøkkelspioner både på norsk og svensk side. I [[1814]] ble han valgt til [[Riksforsamlingen]] for både regimentet og [[Smaalenenes amt]]. Han sluttet seg til [[Unionspartiet]], og satt i konstitusjonskomitéen. Stabell hadde ikke noen fremtredende rolle under arbeidet med [[Grunnloven]] utover komitéarbeidet.		Vinteren [[1813]]-[[1814]] var Stabell kommandør for den norske grensevakten, en oppgave han fikk grunnet sin nøye kjennskap til forholdene langs grensen og kontakt med nøkkelspioner både på norsk og svensk side. I [[1814]] ble han valgt til [[Riksforsamlingen]] for både regimentet og [[Smaalenenes amt]]. Han sluttet seg til [[Unionspartiet]], og satt i konstitusjonskomitéen. Stabell hadde ikke noen fremtredende rolle under arbeidet med [[Grunnloven]] utover komitéarbeidet.

			=== Krigshandlinger mot Sverige 1814 ===
	Under [[krigen mot Sverige 1814]] hadde han kommandoen over 3000 mann mellom [[Enningedalen]] og [[Krokfoss]], der han dekket retretten for Staffeldt og [[Diderich Hegermann\|Hegermann]]. Han ledet baktroppsfektningene ved [[Kjølen]] den [[5. august]] og ved [[Rakkestadelva]] den [[6. august]]. Den [[11. august]] måtte han med omkring 4000 mann, som tildels var sterkt medtatt, stå imot et kraftig svensk angrep ved [[Trøgstad kirke]]. Han klarte så å flytte styrkene i god orden over [[Glomma]] ved [[Fetsund]].		Under [[krigen mot Sverige 1814]] hadde han kommandoen over 3000 mann mellom [[Enningedalen]] og [[Krokfoss]], der han dekket retretten for Staffeldt og [[Diderich Hegermann\|Hegermann]]. Han ledet baktroppsfektningene ved [[Kjølen]] den [[5. august]] og ved [[Rakkestadelva]] den [[6. august]]. Den [[11. august]] måtte han med omkring 4000 mann, som tildels var sterkt medtatt, stå imot et kraftig svensk angrep ved [[Trøgstad kirke]]. Han klarte så å flytte styrkene i god orden over [[Glomma]] ved [[Fetsund]].

			=== Senere tjeneste og forfremmelser ===
	Etter krigen ble han adjutant hos [[Karl III Johan\|kronprinsen]], og i [[1815]] ble han tjenestegjørende generaladjutant for Hæren og sjef for generalstaben. I [[1818]] ble han oberst og og sjef for [[2. akershusiske infanteribrigade]]. Allerede samme år ble han generalmajor, og deretter generalløytnant i [[1821]] og general i [[1833]]. Fra [[1825]] var han kongens førsteadjutant og sjef for kongens norske stab, og i [[1829]] ble han øverstkommanderende general i kongens fravær.		Etter krigen ble han adjutant hos [[Karl III Johan\|kronprinsen]], og i [[1815]] ble han tjenestegjørende generaladjutant for Hæren og sjef for generalstaben. I [[1818]] ble han oberst og og sjef for [[2. akershusiske infanteribrigade]]. Allerede samme år ble han generalmajor, og deretter generalløytnant i [[1821]] og general i [[1833]]. Fra [[1825]] var han kongens førsteadjutant og sjef for kongens norske stab, og i [[1829]] ble han øverstkommanderende general i kongens fravær.

			=== Død og grav ===
	Stabells grav er bevart på [[Krist kirkegård]].		Stabells grav er bevart på [[Krist kirkegård]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2013 kl. 05:36
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>~~[[Bilde:~~Stabell FWB.jpg~~\|thumb~~\|Frederik Wilhelm Stabell. Detalj fra [[Jacob Munch]]s kroningsmaleri fra 1818.~~]] [[Bilde:~~Frederik Wilhelm Stabell gravminne.jpg~~\|thumb~~\|General Frederik Wilhelm Stabells grav på [[Krist kirkegård]].]]'''[[Frederik Wilhelm Stabell\|Frederik Wilhelm Bruenech Stabell]]''' (født [[25. mai]] [[1763]], død [[2. juni]] [[1836]]) var offiser og [[Eidsvollsmann]].		<onlyinclude>{{thumb\|Stabell FWB.jpg\|Frederik Wilhelm Stabell. Detalj fra [[Jacob Munch]]s kroningsmaleri fra 1818.}}</onlyinclude>
			{{thumb\|Frederik Wilhelm Stabell gravminne.jpg\|General Frederik Wilhelm Stabells grav på [[Krist kirkegård]].}}
			<onlyinclude>'''[[Frederik Wilhelm Stabell\|Frederik Wilhelm Bruenech Stabell]]''' (født [[25. mai]] [[1763]], død [[2. juni]] [[1836]]) var offiser og [[Eidsvollsmann]].

	Han ble født i [[Hole]], og var sønn av [[Leksikon:Holzførster\|holzførster]] Lars Bastian Stabell og Lucie Marie Bruenech.		Han ble født i [[Hole kommune\|Hole]], og var sønn av [[Leksikon:Holzførster\|holzførster]] Lars Bastian Stabell og Lucie Marie Bruenech.

	F. W. Stabell giftet seg i 1792 med Helene Voigt (1772-1850), datter av [[Leksikon:Feltskjærere\|regimentfeltskjær]] Johan Nicolai Voigt og Anna Dorthea Kobick (Købik).		F. W. Stabell giftet seg i 1792 med Helene Voigt (1772-1850), datter av [[Leksikon:Feltskjærere\|regimentfeltskjær]] Johan Nicolai Voigt og Anna Dorthea Kobick (Købik).