Fredly kapell - Sideversjonshistorikk

Emilhyttel: koord.

2025-10-17T08:33:07Z

koord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2025 kl. 08:33
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Kirker fra 1900-tallet]]		[[Kategori:Kirker fra 1900-tallet]]
	[[Kategori:Trekirker]]		[[Kategori:Trekirker]]
	{{bm}}		{{Artikkelkoord\|68.78064\|N\|16.56885\|Ø}}{{bm}}

Cnyborg på 10. feb. 2025 kl. 09:22

2025-02-10T09:22:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2025 kl. 09:22
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Fredly kapell]]''' i nåværende [[Harstad kommune]] ble innviet som gravkapell 29. august [[1939]], og senere utbygd og vigd til kirke. Kapellet lå ved Kanebogen gravlund, før det brant 29. november [[1984]]. I 1999 ble det reist ny kirke på branntomta. Den fikk navnet [[Kanebogen kirke]].		'''[[Fredly kapell]]''' i nåværende [[Harstad kommune]] ble innviet som gravkapell 29. august [[1939]], og senere utbygd og vigd til kirke. Kapellet lå ved Kanebogen gravlund, før det brant 29. november [[1984]]. I 1999 ble det reist ny kirke på branntomta. Den fikk navnet [[Kanebogen kirke]].

	Da [[Sandtorg kommune\|Sandtorg]] ble egen kommune i [[1926]], ble det aktuelt å opparbeide egen kirkegård for den nordlige delen av kommunen. Det ble valgt en komité bestående av Torberg Hansen, Gangsås, Samuel Johansen, Seljestad og [[Hans Petter Jørgensen\|Hans Jørgensen]], Medkila. Oppgaven var å finne et passende sted for kirkegård for strekningen Breivik-Seljestad. Den drivende kraft i dette arbeidet ble Hans Jørgensen.		Da [[Sandtorg kommune\|Sandtorg]] ble egen kommune i [[1926]], ble det aktuelt å opparbeide egen kirkegård for den nordlige delen av kommunen. Det ble valgt en komité bestående av Torberg Hansen, Gangsås, Samuel Johansen, Seljestad og [[Hans Petter Jørgensen (1880–1940)\|Hans Jørgensen]], Medkila. Oppgaven var å finne et passende sted for kirkegård for strekningen Breivik-Seljestad. Den drivende kraft i dette arbeidet ble Hans Jørgensen.

	Stedsvalget falt på en del av Meltzer-eiendommen på Stangnes, og området ble fradelt ved skylddelingsforretning av 26. november [[1931]]. I herredsstyrets møter i desember ble navnet fastsatt til Fredly kirkegård etter forslag fra Hans Jørgensen.		Stedsvalget falt på en del av Meltzer-eiendommen på Stangnes, og området ble fradelt ved skylddelingsforretning av 26. november [[1931]]. I herredsstyrets møter i desember ble navnet fastsatt til Fredly kirkegård etter forslag fra Hans Jørgensen.

	== Fredly kirkegård ble først anlagt ==		== Fredly kirkegård ble først anlagt ==
	Med i prosjektet var bygging av et gravkapell, og det skulle ta sju år å få prosjektet ferdig. Sandtorg menighetsråd oppnevnte en arbeidskomité bestående av overingeniør [[Th. Smith Sunde]], Seljestad, gårdbruker Harald Normann, Kanebogen og lærer [[Hans Petter Jørgensen\|Hans Jørgensen]], Medkila (formann). Et av de vanskelige spørsmålene var adkomstvei. Her møtte man vanskelige ervervsforhold, da flere grunneiere var berørt. I tillegg var arbeidsforholdene vanskelig på grunn av et myrområde. I [[1932]] var disse problemene løst og området kunne gjerdes inn. Det var også bestemt tomt til kapellet. I desember 1932 kunne den første begravelsen skje, og Albert Olsen fra [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]] var den første som ble gravlagt. Dette skjedde nærmere to år før selve innvielsen av kirkegården. Elever fra Kanebogen skole foresto planting av 300 furutrær på området. Lærer Jørgensen satte også i gang flere utlodninger for å skaffe midler til videre fremdrift, og det lyktes ham å få [[Merkur Sildoljefabrikk\|A/S Merkur Sildoljefabrikk]] til å gi klokke til kirkegården og det fremtidige kapellet.		Med i prosjektet var bygging av et gravkapell, og det skulle ta sju år å få prosjektet ferdig. Sandtorg menighetsråd oppnevnte en arbeidskomité bestående av overingeniør [[Th. Smith Sunde]], Seljestad, gårdbruker Harald Normann, Kanebogen og lærer [[Hans Petter Jørgensen (1880–1940)\|Hans Jørgensen]], Medkila (formann). Et av de vanskelige spørsmålene var adkomstvei. Her møtte man vanskelige ervervsforhold, da flere grunneiere var berørt. I tillegg var arbeidsforholdene vanskelig på grunn av et myrområde. I [[1932]] var disse problemene løst og området kunne gjerdes inn. Det var også bestemt tomt til kapellet. I desember 1932 kunne den første begravelsen skje, og Albert Olsen fra [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]] var den første som ble gravlagt. Dette skjedde nærmere to år før selve innvielsen av kirkegården. Elever fra Kanebogen skole foresto planting av 300 furutrær på området. Lærer Jørgensen satte også i gang flere utlodninger for å skaffe midler til videre fremdrift, og det lyktes ham å få [[Merkur Sildoljefabrikk\|A/S Merkur Sildoljefabrikk]] til å gi klokke til kirkegården og det fremtidige kapellet.

	Søndag 30. september [[1934]] foregikk innvielsen av Fredly kirkegård ved sokneprest [[Ole K. Steinholt]]. Det var en fin høstdag og mer enn 1000 mennesker var møtt frem. Jørgensen ringte selv med den nye klokken, som var anlagt på et stillas på høyden i den nordre delen av kirkegården – akkurat der Fredly kapell skulle bli oppført.		Søndag 30. september [[1934]] foregikk innvielsen av Fredly kirkegård ved sokneprest [[Ole K. Steinholt]]. Det var en fin høstdag og mer enn 1000 mennesker var møtt frem. Jørgensen ringte selv med den nye klokken, som var anlagt på et stillas på høyden i den nordre delen av kirkegården – akkurat der Fredly kapell skulle bli oppført.
Linje 17:		Linje 17:
	Konrad Normann, Harstadbotn ble antatt til å føre opp selve bygget etter at grunnarbeidet var ferdig. Normann ble også antatt til det videre arbeid, herunder oppføring av galleri og trapp. Benker ble finansiert ved innsamlinger og ved gave fra [[Trondenes Sparebank]].		Konrad Normann, Harstadbotn ble antatt til å føre opp selve bygget etter at grunnarbeidet var ferdig. Normann ble også antatt til det videre arbeid, herunder oppføring av galleri og trapp. Benker ble finansiert ved innsamlinger og ved gave fra [[Trondenes Sparebank]].

	Søndag 29. august [[1939]] kom dagen for innvielse av Fredly kapell. Det ble igjen en fin værdag, med så mye folk at det ikke ble plass i kapellet for alle. Det ble derfor satt opp benker for dem som måtte sitte utenfor. Innvielsesgusdtjenesten ble forrettet av hjelpeprest i Trondenes, [[Ørnulf Henriksen]]. Ved orgelet satt lærer [[Jørgen Norodd Jørgensen]], sønn av [[Hans ~~Petter~~ Jørgensen~~\|Hans Jørgensen]]~~.		Søndag 29. august [[1939]] kom dagen for innvielse av Fredly kapell. Det ble igjen en fin værdag, med så mye folk at det ikke ble plass i kapellet for alle. Det ble derfor satt opp benker for dem som måtte sitte utenfor. Innvielsesgusdtjenesten ble forrettet av hjelpeprest i Trondenes, [[Ørnulf Henriksen]]. Ved orgelet satt lærer [[Jørgen Norodd Jørgensen]], sønn av Hans Jørgensen.

	Kapellet ble formelt innviet som gravkapell. Først mange år senere ble det vigslet som vanlig kirkebygg etter å ha blitt utvidet ved en stor ombygging. Allerede til innvielsen i august [[1939]] var altertavlen kommet på plass, idet [[Jørgen Norodd Jørgensen]] våren [[1939]] malte en vakker altertavle med Jesu oppstandelse som motiv. Den ble gitt som gave til kapellet.		Kapellet ble formelt innviet som gravkapell. Først mange år senere ble det vigslet som vanlig kirkebygg etter å ha blitt utvidet ved en stor ombygging. Allerede til innvielsen i august [[1939]] var altertavlen kommet på plass, idet [[Jørgen Norodd Jørgensen]] våren [[1939]] malte en vakker altertavle med Jesu oppstandelse som motiv. Den ble gitt som gave til kapellet.

Cnyborg på 15. mai 2024 kl. 07:55

2024-05-15T07:55:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2024 kl. 07:55
Linje 21:		Linje 21:
	Kapellet ble formelt innviet som gravkapell. Først mange år senere ble det vigslet som vanlig kirkebygg etter å ha blitt utvidet ved en stor ombygging. Allerede til innvielsen i august [[1939]] var altertavlen kommet på plass, idet [[Jørgen Norodd Jørgensen]] våren [[1939]] malte en vakker altertavle med Jesu oppstandelse som motiv. Den ble gitt som gave til kapellet.		Kapellet ble formelt innviet som gravkapell. Først mange år senere ble det vigslet som vanlig kirkebygg etter å ha blitt utvidet ved en stor ombygging. Allerede til innvielsen i august [[1939]] var altertavlen kommet på plass, idet [[Jørgen Norodd Jørgensen]] våren [[1939]] malte en vakker altertavle med Jesu oppstandelse som motiv. Den ble gitt som gave til kapellet.

	Alle tre lokalavisene viste innvielsen stor oppmerksomhet, og Hans Jørgensens innsats for kapellet ble gitt rosende omtale. Samme heder fikk han fra ordfører [[Peder Jacobsen]] og menighetsrådets formann, Alfred Vaskinn.		Alle tre lokalavisene viste innvielsen stor oppmerksomhet, og Hans Jørgensens innsats for kapellet ble gitt rosende omtale. Samme heder fikk han fra ordfører [[Peder Jacobsen (1888–1967)\|Peder Jacobsen]] og menighetsrådets formann, Alfred Vaskinn.

	Fredly kapell ble ødelagt av brann den 29. november [[1984]]. Også den fine altertavla strøk med.		Fredly kapell ble ødelagt av brann den 29. november [[1984]]. Også den fine altertavla strøk med.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:58:03Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Fredly kapell.JPG\|Fredly kapell.\|[[Harstad Tidende]]}}		{{Thumb\|Fredly kapell.JPG\|Fredly kapell.\|[[Harstad Tidende]]}}
	{{thumb venstre\|Altertavle Fredly kapell.jpg\|Altertavla i Fredly kapell gikk tapt under brannen 1984, den var malt og donert av kunstneren J. Norodd Jørgensen.\|Ukjent fotograf.}}		{{thumb venstre\|Altertavle Fredly kapell.jpg\|Altertavla i Fredly kapell gikk tapt under brannen 1984, den var malt og donert av kunstneren J. Norodd Jørgensen.\|Ukjent fotograf.}}
	'''[[Fredly kapell]]''' i nåværende [[Harstad kommune]] ble innviet som gravkapell 29. august [[1939]], og senere utbygd og vigd til kirke. Kapellet lå ved Kanebogen gravlund, før det brant 29. november [[1984]]. I 1999 ble det reist ny kirke på branntomta. Den fikk navnet [[Kanebogen kirke]].		'''[[Fredly kapell]]''' i nåværende [[Harstad kommune]] ble innviet som gravkapell 29. august [[1939]], og senere utbygd og vigd til kirke. Kapellet lå ved Kanebogen gravlund, før det brant 29. november [[1984]]. I 1999 ble det reist ny kirke på branntomta. Den fikk navnet [[Kanebogen kirke]].

Cnyborg på 31. mai 2023 kl. 08:18

2023-05-31T08:18:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 08:18
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Etableringer i 1934]]		[[Kategori:Etableringer i 1934]]
	[[Kategori:Opphør i 1984]]		[[Kategori:Opphør i 1984]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Kirker fra 1900-tallet]]		[[Kategori:Kirker fra 1900-tallet]]

	[[Kategori:Trekirker]]		[[Kategori:Trekirker]]
			{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

2023-02-01T12:38:29Z

Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2023 kl. 12:38
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:Kirker fra 1900-tallet]]		[[Kategori:Kirker fra 1900-tallet]]
	~~[[Kategori:Kirker]]~~
	[[Kategori:Trekirker]]		[[Kategori:Trekirker]]

MortenHV: retter

2023-01-22T11:10:48Z

retter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2023 kl. 11:10
Linje 34:		Linje 34:
	*[[Sellæg, Johannes]]: «Fredly kirkegård og kapell» i [[Årbok for Harstad]] [[2002]].		*[[Sellæg, Johannes]]: «Fredly kirkegård og kapell» i [[Årbok for Harstad]] [[2002]].

	~~{{DEFAULTSORT:Fredly kapell}}~~
	~~[[Kategori:Personer]]~~
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Kanebogen]]		[[Kategori:Kanebogen]]

Gunnar E. Kristiansen: Ny kategori: Kanebogen

2018-10-25T18:57:33Z

Ny kategori: Kanebogen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2018 kl. 18:57
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
			[[Kategori:Kanebogen]]
	[[Kategori:Etableringer i 1934]]		[[Kategori:Etableringer i 1934]]
	[[Kategori:Opphør i 1984]]		[[Kategori:Opphør i 1984]]

Gunnar Reppen på 3. okt. 2015 kl. 18:06

2015-10-03T18:06:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2015 kl. 18:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Fredly kapell.JPG\|Fredly kapell.\|[[Harstad Tidende]]}}		{{thumb høyre\|Fredly kapell.JPG\|Fredly kapell.\|[[Harstad Tidende]]}}
	{{thumb venstre\|Altertavle Fredly kapell.jpg\|Altertavla i Fredly kapell gikk tapt under brannen 1984, den var malt og donert av kunstneren J. Norodd Jørgensen.\|Ukjent fotograf.}}		{{thumb venstre\|Altertavle Fredly kapell.jpg\|Altertavla i Fredly kapell gikk tapt under brannen 1984, den var malt og donert av kunstneren J. Norodd Jørgensen.\|Ukjent fotograf.}}
	'''[[Fredly kapell]]''' i nåværende [[Harstad kommune]] ble innviet som gravkapell 29. august [[1939]], og senere utbygd og vigd til kirke. Kapellet lå ved Kanebogen gravlund~~, som ble etablert i 1934~~, før ~~den~~ brant 29. november [[1984]]. I 1999 ble det reist ny kirke på branntomta. Den fikk navnet [[Kanebogen kirke]].		'''[[Fredly kapell]]''' i nåværende [[Harstad kommune]] ble innviet som gravkapell 29. august [[1939]], og senere utbygd og vigd til kirke. Kapellet lå ved Kanebogen gravlund, før det brant 29. november [[1984]]. I 1999 ble det reist ny kirke på branntomta. Den fikk navnet [[Kanebogen kirke]].

	Da [[Sandtorg kommune\|Sandtorg]] ble egen kommune i [[1926]], ble det aktuelt å opparbeide egen kirkegård for den nordlige delen av kommunen. Det ble valgt en komité bestående av Torberg Hansen, Gangsås, Samuel Johansen, Seljestad og [[Hans Petter Jørgensen\|Hans Jørgensen]], Medkila. Oppgaven var å finne et passende sted for kirkegård for strekningen Breivik-Seljestad. Den drivende kraft i dette arbeidet ble Hans Jørgensen.		Da [[Sandtorg kommune\|Sandtorg]] ble egen kommune i [[1926]], ble det aktuelt å opparbeide egen kirkegård for den nordlige delen av kommunen. Det ble valgt en komité bestående av Torberg Hansen, Gangsås, Samuel Johansen, Seljestad og [[Hans Petter Jørgensen\|Hans Jørgensen]], Medkila. Oppgaven var å finne et passende sted for kirkegård for strekningen Breivik-Seljestad. Den drivende kraft i dette arbeidet ble Hans Jørgensen.

Gunnar Reppen: /* Fredly kirkegård ble først anlagt */

2015-10-03T18:01:15Z

Fredly kirkegård ble først anlagt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2015 kl. 18:01
Linje 8:		Linje 8:

	== Fredly kirkegård ble først anlagt ==		== Fredly kirkegård ble først anlagt ==
	Med i prosjektet var bygging av et gravkapell, og det skulle ta sju år å få prosjektet ferdig. Sandtorg menighetsråd oppnevnte en arbeidskomité bestående av overingeniør [[Th. Smith Sunde]], Seljestad, gårdbruker Harald Normann, Kanebogen og lærer [[Hans Petter Jørgensen\|Hans Jørgensen]], Medkila (formann). Et av de vanskelige spørsmålene var adkomstvei. Her møtte man vanskelige ervervsforhold, da flere grunneiere var berørt. I tillegg var arbeidsforholdene vanskelig på grunn av et myrområde. I [[1932]] var disse problemene løst og området kunne gjerdes inn. Det var også bestemt tomt til kapellet. I desember 1932 kunne den første begravelsen skje, og Albert Olsen fra [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]] var den første som ble gravlagt. Dette skjedde nærmere to år før selve innvielsen av kirkegården. Elever fra Kanebogen skole foresto planting av 300 furutrær på området. Lærer Jørgensen satte også i gang flere utlodninger for å skaffe midler til videre fremdrift, og det lyktes ham å få [[~~A/S~~ Merkur Sildoljefabrikk \|A/S Merkur Sildoljefabrikk]] til å gi klokke til kirkegården og det fremtidige kapellet.		Med i prosjektet var bygging av et gravkapell, og det skulle ta sju år å få prosjektet ferdig. Sandtorg menighetsråd oppnevnte en arbeidskomité bestående av overingeniør [[Th. Smith Sunde]], Seljestad, gårdbruker Harald Normann, Kanebogen og lærer [[Hans Petter Jørgensen\|Hans Jørgensen]], Medkila (formann). Et av de vanskelige spørsmålene var adkomstvei. Her møtte man vanskelige ervervsforhold, da flere grunneiere var berørt. I tillegg var arbeidsforholdene vanskelig på grunn av et myrområde. I [[1932]] var disse problemene løst og området kunne gjerdes inn. Det var også bestemt tomt til kapellet. I desember 1932 kunne den første begravelsen skje, og Albert Olsen fra [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]] var den første som ble gravlagt. Dette skjedde nærmere to år før selve innvielsen av kirkegården. Elever fra Kanebogen skole foresto planting av 300 furutrær på området. Lærer Jørgensen satte også i gang flere utlodninger for å skaffe midler til videre fremdrift, og det lyktes ham å få [[Merkur Sildoljefabrikk\|A/S Merkur Sildoljefabrikk]] til å gi klokke til kirkegården og det fremtidige kapellet.

	Søndag 30. september [[1934]] foregikk innvielsen av Fredly kirkegård ved sokneprest [[Ole K. Steinholt]]. Det var en fin høstdag og mer enn 1000 mennesker var møtt frem. Jørgensen ringte selv med den nye klokken, som var anlagt på et stillas på høyden i den nordre delen av kirkegården – akkurat der Fredly kapell skulle bli oppført.		Søndag 30. september [[1934]] foregikk innvielsen av Fredly kirkegård ved sokneprest [[Ole K. Steinholt]]. Det var en fin høstdag og mer enn 1000 mennesker var møtt frem. Jørgensen ringte selv med den nye klokken, som var anlagt på et stillas på høyden i den nordre delen av kirkegården – akkurat der Fredly kapell skulle bli oppført.