Fredrik Johansen Øvrevold (1878–1954) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: korr.

2021-08-02T13:14:46Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2021 kl. 13:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fredrik Johansen Øvrevold.JPG\|Fredrik Johansen Øvrevold. Bildet er trolig tatt våren 1899, kort tid før han mista synet i ei arbeidsulykke.\|Ukjent}}		{{thumb\|Fredrik Johansen Øvrevold.JPG\|Fredrik Johansen Øvrevold. Bildet er trolig tatt våren 1899, kort tid før han mista synet i ei arbeidsulykke.\|Ukjent}}
	'''[[Fredrik Johansen Øvrevold (1878–1954)\|Fredrik Johansen Øvrevold]]''', kjent som «Blind-Fredrik» (født 1878 i [[Buksnes kommune\|Buksnes]], død 1954) var [[rallar]] og gruvearbeider, og mista synet i ei arbeidsulykke. Etter dette linærte han seg med å skrive og framføre viser, og å selge dem som [[skillingstrykk]]. Den selvbiografiske visa «[[Blind-Fredrik]]» var så krass i kritikken av de rettsløse forholdene rallarene arbeida under at den ~~bel~~ beslaglagt flere steder.		'''[[Fredrik Johansen Øvrevold (1878–1954)\|Fredrik Johansen Øvrevold]]''', kjent som «Blind-Fredrik» (født 1878 i [[Buksnes kommune\|Buksnes]], død 1954) var [[rallar]] og gruvearbeider, og mista synet i ei arbeidsulykke. Etter dette linærte han seg med å skrive og framføre viser, og å selge dem som [[skillingstrykk]]. Den selvbiografiske visa «[[Blind-Fredrik]]» var så krass i kritikken av de rettsløse forholdene rallarene arbeida under at den ble beslaglagt flere steder.

	Han var sønn av [[Johan Elisen Kristian Pedersen (f. 1834)\|Johan Elisen Kristian Pedersen]] (f. 1834) og [[Lena Henrikka Sofia Ellingsdatter (f. 1841)\|Lena Henrikka Sofia Ellingsdatter]] (f. 1841).		Han var sønn av [[Johan Elisen Kristian Pedersen (f. 1834)\|Johan Elisen Kristian Pedersen]] (f. 1834) og [[Lena Henrikka Sofia Ellingsdatter (f. 1841)\|Lena Henrikka Sofia Ellingsdatter]] (f. 1841).

Cnyborg på 10. mar. 2021 kl. 08:32

2021-03-10T08:32:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2021 kl. 08:32
Linje 4:		Linje 4:
	Han var sønn av [[Johan Elisen Kristian Pedersen (f. 1834)\|Johan Elisen Kristian Pedersen]] (f. 1834) og [[Lena Henrikka Sofia Ellingsdatter (f. 1841)\|Lena Henrikka Sofia Ellingsdatter]] (f. 1841).		Han var sønn av [[Johan Elisen Kristian Pedersen (f. 1834)\|Johan Elisen Kristian Pedersen]] (f. 1834) og [[Lena Henrikka Sofia Ellingsdatter (f. 1841)\|Lena Henrikka Sofia Ellingsdatter]] (f. 1841).

	Øvrevold har blitt omtalt som en spilloppmaker i sin ungdom. Som 21-åring forlot han [[Lofoten]] og reiste til [[Birtevarre]] for å prøve lykken på anlegg og i gruver der. Da han fikk ansvaret for en sprengning ikke lenge etter at han begynte i jobben, skal han ifølge kolleger ha tent lunta med ei lampe. Det pleide man ikke å gjøre, det var vanlig å bruke en fakkel. ~~Å bruke lampe~~ ble ~~lett litt for fiklete~~, og det endte med at Øvrevold ikke kom seg langt nok unna før salven gikk av. Han ble sterkt forbrent på deler av kroppen, og mista synet. I 1900 finner vi ham i [[Ankenes kommune\|Ankenes]] som pensjonist. I 1910 er han oppført som losjerende i [[Bodø]], og var «Rigsforsikringsunderstøtet». Det året ble han oppført to steder i folketellinga, for han dukker også opp i [[Fauske]] som omreisende handelskar, en typisk betegnelse på de som solgte skillingstrykk.		Øvrevold har blitt omtalt som en spilloppmaker i sin ungdom. Som 21-åring forlot han [[Lofoten]] og reiste til [[Birtevarre]] for å prøve lykken på anlegg og i gruver der. Da han fikk ansvaret for en sprengning ikke lenge etter at han begynte i jobben, skal han ifølge kolleger ha tent lunta med ei lampe. Det pleide man ikke å gjøre, det var vanlig å bruke en fakkel. Hvis lampa slokna ble man stående i mørket med tent lunte, og det var det som skal ha skjedd denne gangen. Det endte med at Øvrevold ikke kom seg langt nok unna før salven gikk av. Han ble sterkt forbrent på deler av kroppen, og mista synet. I 1900 finner vi ham i [[Ankenes kommune\|Ankenes]] som pensjonist. I 1910 er han oppført som losjerende i [[Bodø]], og var «Rigsforsikringsunderstøtet». Det året ble han oppført to steder i folketellinga, for han dukker også opp i [[Fauske]] som omreisende handelskar, en typisk betegnelse på de som solgte skillingstrykk.

	Mange av visene han skreiv senere handla om anleggs- og gruvearbeidere og deres kår. Han stilte seg alltid på arbeidernes side. Visa som bar hans eget tilnavn er nevnt; i tillegg kan man nevne «Tragedien i Beiarfjorden», «Den forlatte yngling» og «Den siste vise» som var blant hans mest populære viser.		Mange av visene han skreiv senere handla om anleggs- og gruvearbeidere og deres kår. Han stilte seg alltid på arbeidernes side. Visa som bar hans eget tilnavn er nevnt; i tillegg kan man nevne «Tragedien i Beiarfjorden», «Den forlatte yngling» og «Den siste vise» som var blant hans mest populære viser.

	Senere vendte han tilbake til Buksnes, der han døde i desember 1954.		Senere vendte han tilbake til Buksnes, der han døde i desember 1954.

			Vestvågøya kommune satte i 1986 opp ei minneplate, der Øvrevold omtales som «Vestvågøys folkekjære dikter».

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==
	* {{WP-lenke\|Blind-Fredrik\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Blind-Fredrik\|nb}}.
			* «Blind-Fredrik - gruvesluskens egen dikter» i ''Nordlands Framtid'' 1986-03-08. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19860308_77_57_1}}.
	* {{Hbr1-1\|pc00000001402727\|Fredrik Johansen Øvrevold}}.		* {{Hbr1-1\|pc00000001402727\|Fredrik Johansen Øvrevold}}.
	* Skogheim, Dag: ''"Blind-Fredrik"''. Utg. Nordnorsk forfatterlag ; [Oslo] : Tiden. Tromsø?. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007072500038}}.		* Skogheim, Dag: ''"Blind-Fredrik"''. Utg. Nordnorsk forfatterlag ; [Oslo] : Tiden. Tromsø?. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007072500038}}.

Cnyborg på 10. mar. 2021 kl. 08:25

2021-03-10T08:25:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2021 kl. 08:25
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Fredrik Johansen Øvrevold.JPG\|Fredrik Johansen Øvrevold. Bildet er trolig tatt våren 1899, kort tid før han mista synet i ei arbeidsulykke.\|Ukjent}}
	'''[[Fredrik Johansen Øvrevold (1878–1954)\|Fredrik Johansen Øvrevold]]''', kjent som «Blind-Fredrik» (født 1878 i [[Buksnes kommune\|Buksnes]], død 1954) var [[rallar]] og gruvearbeider, og mista synet i ei arbeidsulykke. Etter dette linærte han seg med å skrive og framføre viser, og å selge dem som [[skillingstrykk]]. Den selvbiografiske visa «[[Blind-Fredrik]]» var så krass i kritikken av de rettsløse forholdene rallarene arbeida under at den bel beslaglagt flere steder.		'''[[Fredrik Johansen Øvrevold (1878–1954)\|Fredrik Johansen Øvrevold]]''', kjent som «Blind-Fredrik» (født 1878 i [[Buksnes kommune\|Buksnes]], død 1954) var [[rallar]] og gruvearbeider, og mista synet i ei arbeidsulykke. Etter dette linærte han seg med å skrive og framføre viser, og å selge dem som [[skillingstrykk]]. Den selvbiografiske visa «[[Blind-Fredrik]]» var så krass i kritikken av de rettsløse forholdene rallarene arbeida under at den bel beslaglagt flere steder.

Cnyborg: Ny side: '''Fredrik Johansen Øvrevold''', kjent som «Blind-Fredrik» (født 1878 i Buksnes, død 1954) var rallar og gruvea…

2021-03-10T08:25:14Z

Ny side: '''Fredrik Johansen Øvrevold''', kjent som «Blind-Fredrik» (født 1878 i Buksnes, død 1954) var rallar og gruvea…

Ny side

'''[[Fredrik Johansen Øvrevold (1878–1954)|Fredrik Johansen Øvrevold]]''', kjent som «Blind-Fredrik» (født 1878 i [[Buksnes kommune|Buksnes]], død 1954) var [[rallar]] og gruvearbeider, og mista synet i ei arbeidsulykke. Etter dette linærte han seg med å skrive og framføre viser, og å selge dem som [[skillingstrykk]]. Den selvbiografiske visa «[[Blind-Fredrik]]» var så krass i kritikken av de rettsløse forholdene rallarene arbeida under at den bel beslaglagt flere steder.

Han var sønn av [[Johan Elisen Kristian Pedersen (f. 1834)|Johan Elisen Kristian Pedersen]] (f. 1834) og [[Lena Henrikka Sofia Ellingsdatter (f. 1841)|Lena Henrikka Sofia Ellingsdatter]] (f. 1841).

Øvrevold har blitt omtalt som en spilloppmaker i sin ungdom. Som 21-åring forlot han [[Lofoten]] og reiste til [[Birtevarre]] for å prøve lykken på anlegg og i gruver der. Da han fikk ansvaret for en sprengning ikke lenge etter at han begynte i jobben, skal han ifølge kolleger ha tent lunta med ei lampe. Det pleide man ikke å gjøre, det var vanlig å bruke en fakkel. Å bruke lampe ble lett litt for fiklete, og det endte med at Øvrevold ikke kom seg langt nok unna før salven gikk av. Han ble sterkt forbrent på deler av kroppen, og mista synet. I 1900 finner vi ham i [[Ankenes kommune|Ankenes]] som pensjonist. I 1910 er han oppført som losjerende i [[Bodø]], og var «Rigsforsikringsunderstøtet». Det året ble han oppført to steder i folketellinga, for han dukker også opp i [[Fauske]] som omreisende handelskar, en typisk betegnelse på de som solgte skillingstrykk.

Mange av visene han skreiv senere handla om anleggs- og gruvearbeidere og deres kår. Han stilte seg alltid på arbeidernes side. Visa som bar hans eget tilnavn er nevnt; i tillegg kan man nevne «Tragedien i Beiarfjorden», «Den forlatte yngling» og «Den siste vise» som var blant hans mest populære viser.

Senere vendte han tilbake til Buksnes, der han døde i desember 1954.

== Litteratur og kilder ==
* {{WP-lenke|Blind-Fredrik|nb}}.
* {{Hbr1-1|pc00000001402727|Fredrik Johansen Øvrevold}}.
* Skogheim, Dag: ''"Blind-Fredrik"''. Utg. Nordnorsk forfatterlag ; [Oslo] : Tiden. Tromsø?. 1977. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007072500038}}.
{{Bm}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Anleggsarbeidere]]
[[Kategori:Handelsfolk]]
[[Kategori:Skillingstrykk]]
[[Kategori:Vestvågøy kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1878]]
[[Kategori:Dødsfall i 1954]]
{{DEFAULTSORT:Øvrevold, Fredrik Johansen}}