Fredrikke Nielsen (1837–1912) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 6. okt. 2023 kl. 09:17

2023-10-06T09:17:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2023 kl. 09:17
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Portrett av Fredrikke Nielsen - no-nb digifoto 20160309 00092 blds 07953.jpg\|Portrett av Fredrikke Nielsen, med hilsen til Arne og Hulda Garborg.\|Ukjent\|1911}}
	'''[[Fredrikke Nielsen (1837–1912)\|Fredrikke Louise Nielsen]]''' (født 5. juli 1837 på [[Avaldsnes kommune\|Avaldsnes]], død 7. juli 1912 i [[Bergen]]) var skuespiller og lekpredikant. Sammen med sin ektemann [[Harald Andreas Nielsen (1831–1882)\|Harald Andreas Nielsen]] hadde hun en lang og god karriere som skuespiller. Etter en religiøs oppvåkning forlot hun scenen, og ble omreisende predikant for [[Metodistkirken]].		'''[[Fredrikke Nielsen (1837–1912)\|Fredrikke Louise Nielsen]]''' (født 5. juli 1837 på [[Avaldsnes kommune\|Avaldsnes]], død 7. juli 1912 i [[Bergen]]) var skuespiller og lekpredikant. Sammen med sin ektemann [[Harald Andreas Nielsen (1831–1882)\|Harald Andreas Nielsen]] hadde hun en lang og god karriere som skuespiller. Etter en religiøs oppvåkning forlot hun scenen, og ble omreisende predikant for [[Metodistkirken]].

Cnyborg på 6. okt. 2023 kl. 09:16

2023-10-06T09:16:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2023 kl. 09:16
Linje 15:		Linje 15:
	Da [[Den Nationale Scene]] åpna i 1876 gjentok hun rollen som Hjørdis i ''Hærmendene paa Helgeland''. Men drømmerollen hennes var Svanhild i Ibsens ''Kjærlighedens Komedie''. Høsten 1879 skulle dette stykket settes opp, og [[Sophie Reimers]] fikk rollen som Svanhild. Den seksten år eldre Fredrikke Nielsen fikk rollen som hennes mor. Dette var begynnelsen på slutten av hennes teaterkarriere. Samme høst begynte hun å gå på vekkelsesmøter hos metodistene i Bergen, og både hun og ektefellen slutta seg etter hvert til menigheten. På den tida mente metodistene at skuespill var en synd, og hun følte nok et press fra menigheten. Den 17. juni 1880 spilte hun sin siste forestilling, som Marta Bernick i ''Samfundets Støtter''.		Da [[Den Nationale Scene]] åpna i 1876 gjentok hun rollen som Hjørdis i ''Hærmendene paa Helgeland''. Men drømmerollen hennes var Svanhild i Ibsens ''Kjærlighedens Komedie''. Høsten 1879 skulle dette stykket settes opp, og [[Sophie Reimers]] fikk rollen som Svanhild. Den seksten år eldre Fredrikke Nielsen fikk rollen som hennes mor. Dette var begynnelsen på slutten av hennes teaterkarriere. Samme høst begynte hun å gå på vekkelsesmøter hos metodistene i Bergen, og både hun og ektefellen slutta seg etter hvert til menigheten. På den tida mente metodistene at skuespill var en synd, og hun følte nok et press fra menigheten. Den 17. juni 1880 spilte hun sin siste forestilling, som Marta Bernick i ''Samfundets Støtter''.

	Selv om hun aldri mer skulle stå på en teaterscene, tok hun med seg alt hun hadde lært inn i rollen som lekpredikant. Hun starta ofte med å deklamere forskjellige tekster eller med å synge, og brukte så sin veltrente stemme og sin enorme karisma for å vinne publikums gunst. I tillegg til å reise land og strand rundt i Norge, foretok hun som ~~enke~~ fire evangeliseringsreiser i USA, der hun særlig talte til norsk-amerikanere. I tillegg til misjonsarbeidet holdt hun også foredrag om andre saker, som barneoppdragelse, avholdssaken og om kvinners rett til å evangelisere. Metodistene var tidlig ute med å anerkjenne nettopp dette – den første kvinnelige presten i Norge var metodisten [[Agnes Nilsen (1907–1996)\|Agnes Nilsen]], som ble vigsla sju år før [[Ingrid Bjerkås]] ble første kvinnelige prest i [[Den norske kirke]].		Selv om hun aldri mer skulle stå på en teaterscene, tok hun med seg alt hun hadde lært inn i rollen som lekpredikant. Hun starta ofte med å deklamere forskjellige tekster eller med å synge, og brukte så sin veltrente stemme og sin enorme karisma for å vinne publikums gunst. Etter ektemannens død i 1882<ref>Harald Andreas Nielsens dødsår oppgis i en rekke kilder å være 1881; korrekt år er 1882, jf. dødsannonse i ''Bergens tidende 1882.03.22''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18820322_15_69a_1}}.</ref> begynte hun å dra ut på lengre reiser. I tillegg til å reise land og strand rundt i Norge, foretok hun som fire evangeliseringsreiser i USA, der hun særlig talte til norsk-amerikanere. I tillegg til misjonsarbeidet holdt hun også foredrag om andre saker, som barneoppdragelse, avholdssaken og om kvinners rett til å evangelisere. Metodistene var tidlig ute med å anerkjenne nettopp dette – den første kvinnelige presten i Norge var metodisten [[Agnes Nilsen (1907–1996)\|Agnes Nilsen]], som ble vigsla sju år før [[Ingrid Bjerkås]] ble første kvinnelige prest i [[Den norske kirke]].

	Bare et par dager etter sin 75-årsdag døde hun på [[Haukeland universitetssykehus\|Haukeland sykehus]].		Bare et par dager etter sin 75-årsdag døde hun på [[Haukeland universitetssykehus\|Haukeland sykehus]].
Linje 23:		Linje 23:

	Det har vært antydninger om et kjærlighetsforhold mellom Nielsen og Ibsen. Sistnevnte forlot Bergen i 1857, og etter det traff de hverandre ikke mer. Da dramatikeren døde i 1906 reiste hun i begravelsen og holdt en liten tale ved hans båre. Det publiserte manuskriptet dekker perioden da hun hadde mye kontakt med Ibsen, men avslører ikke om de hadde et romantisk forhold eller ikke.		Det har vært antydninger om et kjærlighetsforhold mellom Nielsen og Ibsen. Sistnevnte forlot Bergen i 1857, og etter det traff de hverandre ikke mer. Da dramatikeren døde i 1906 reiste hun i begravelsen og holdt en liten tale ved hans båre. Det publiserte manuskriptet dekker perioden da hun hadde mye kontakt med Ibsen, men avslører ikke om de hadde et romantisk forhold eller ikke.

			== Referanser ==
			<references />

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Cnyborg: Ny side: '''Fredrikke Louise Nielsen''' (født 5. juli 1837 på Avaldsnes, død 7. juli 1912 i Bergen) var skuespiller og lekpredika…

2023-10-06T09:12:59Z

Ny side: '''Fredrikke Louise Nielsen''' (født 5. juli 1837 på Avaldsnes, død 7. juli 1912 i Bergen) var skuespiller og lekpredika…

Ny side

'''[[Fredrikke Nielsen (1837–1912)|Fredrikke Louise Nielsen]]''' (født 5. juli 1837 på [[Avaldsnes kommune|Avaldsnes]], død 7. juli 1912 i [[Bergen]]) var skuespiller og lekpredikant. Sammen med sin ektemann [[Harald Andreas Nielsen (1831–1882)|Harald Andreas Nielsen]] hadde hun en lang og god karriere som skuespiller. Etter en religiøs oppvåkning forlot hun scenen, og ble omreisende predikant for [[Metodistkirken]].

== Slekt og familie ==
Hun var datter av farmasøyt [[Ulrik Christian Rostrup (1810–1883)|Ulrik Christian Rostrup]] (1810–1883) og [[Anna Marthe Rognved (1809–1877)|Anna Marthe Endresdatter Grønhoug]] (1809–1877). De var ikke gift, og faren emigrerte til Amerika da Anna Grønhoug ble gravid. More ble senere gift og tok navnet Rognved.

Hun ble den 27. november 1856 gift i Bergen med skuespiller [[Harald Andreas Nielsen (1831–1882)|Harald Andreas Nielsen]] (1831–1882), som var sønn av gesell [[Rasmus Nielsen (1792–1853)|Rasmus Nielsen]] og [[Dorothea Catharina Beyer (1800–1846)|Dorothea Catharina Beyer]]. De fikk sju barn.

== Liv og virke ==
Ved dåpen på Avaldsnes den 11. juli 1837 ble det skrevet ned at faren het Fredrik Jonsen og var fra Stockholm; senere omtales han også som Jensen. Hun brukte navnet Jensen da hun ble gift, men ble klar over hvem faren egentlig var senere. Uansett, faren stakk av, og om Fredrik Jonsen eller Jensen i det hele tatt eksisterte er usikkert. De første årene bodde hun hos moras yngre søster og hennes mann på Avaldsnes. Hun ble fortalt at de var hennes foreldre, og trodde det helt til hun var fjorten år gammel. Rundt 1845 flytta hun til Bergen og var hushjelp og barnepike hos venner av mora. Etter at mora ble gift med hjulmaker [[Jacob Einersen Rognved]] bodde hun fra 1847 en tid hos dem. Hun trodde da fortsatt av mora var hennes tante. Hvordan det egentlig hang sammen ble avslørt etter noen år av ei jente i nabolaget. Livet med mora og stefaren var ikke greit, og i sitt erindringsmanuskript (se lenger ned) forteller hun at han var drikkfeldig og kom med seksuelle tilnærmelser til henne. Han skal tidligere ha sonet en straff for incest.

Hun fikk lite skolegang, men lærte raskt. Hun tok etter det bergenske bymålet, og hun begynte tidlig å interessere seg for teater. Som fjortenåring hadde hun sin første statistrolle, og den 14. desember 1853 debuterte hun i en talerolle i et lystspill. Det ble raskt flere rolle, og hun gjestespilte flere ganger i [[Trondheim]]. Etter at hun ble gift i 1856 arbeida hun ofte sammen med ektemannen. Da [[Bjørnstjerne Bjørnson|Bjørnstjerne Bjørnsons]] første drama, ''Mellom Slagene'', ble satt opp i Bergen fikk hun hovedrollen som Inga. Kritikken var god, og enda mer ros fikk hun for rollen som Hjørdis i [[Henrik Ibsen|Henrik Ibsens]] ''Hærmendene paa Helgeland''. Både Bjørnson og Ibsen instruerte henne personlig i forbindelse med oppsetninger av deres stykker. Blant de som raskt trykket henne til sitt bryst kan nevnes [[Lorentz Dietrichson]].

I 1861 flytta paret Nielsen til Trondheim og arbeida på [[Det norske Theater (Trondheim)|Det norske Theater]] der. Harald Andreas Nielsen etablerte i 1865 et eget teaterselskap sammen med [[Jacob Hveding Asmundsen (1841–1910)|Jacob Hveding Asmundsen]], og Fredrikke Nielsen ble sentral der. De avvikla dette selskapet i 1870, og de neste åra spilte hun gjesteroller blant annet på [[Møllergatens Theater]] i [[Christiania]], på Kungliga Dramtiska Teatern i [[Stockholm]] og på en rekke andre scener rundt om i Norge.Ektemannen slutta som skuespiller, og etablerte seg i stedet som fotograf.

Da [[Den Nationale Scene]] åpna i 1876 gjentok hun rollen som Hjørdis i ''Hærmendene paa Helgeland''. Men drømmerollen hennes var Svanhild i Ibsens ''Kjærlighedens Komedie''. Høsten 1879 skulle dette stykket settes opp, og [[Sophie Reimers]] fikk rollen som Svanhild. Den seksten år eldre Fredrikke Nielsen fikk rollen som hennes mor. Dette var begynnelsen på slutten av hennes teaterkarriere. Samme høst begynte hun å gå på vekkelsesmøter hos metodistene i Bergen, og både hun og ektefellen slutta seg etter hvert til menigheten. På den tida mente metodistene at skuespill var en synd, og hun følte nok et press fra menigheten. Den 17. juni 1880 spilte hun sin siste forestilling, som Marta Bernick i ''Samfundets Støtter''.

Selv om hun aldri mer skulle stå på en teaterscene, tok hun med seg alt hun hadde lært inn i rollen som lekpredikant. Hun starta ofte med å deklamere forskjellige tekster eller med å synge, og brukte så sin veltrente stemme og sin enorme karisma for å vinne publikums gunst. I tillegg til å reise land og strand rundt i Norge, foretok hun som enke fire evangeliseringsreiser i USA, der hun særlig talte til norsk-amerikanere. I tillegg til misjonsarbeidet holdt hun også foredrag om andre saker, som barneoppdragelse, avholdssaken og om kvinners rett til å evangelisere. Metodistene var tidlig ute med å anerkjenne nettopp dette – den første kvinnelige presten i Norge var metodisten [[Agnes Nilsen (1907–1996)|Agnes Nilsen]], som ble vigsla sju år før [[Ingrid Bjerkås]] ble første kvinnelige prest i [[Den norske kirke]].

Bare et par dager etter sin 75-årsdag døde hun på [[Haukeland universitetssykehus|Haukeland sykehus]].

== Memoarer ==
Hun skrev ned et omfattende erindringsmanuskript, som kort tid etter hennes død ble antatt av [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendals]] norske avdeling. Men ei av døtrene og en svigersønn mente det var for utleverende, og fikk stoppa utgivelsen. Først i 1980 dukka deler av det opp igjen i form av en kopi oversatt til svensk. Skriftet dekker tida fram til 1857, da hennes biologiske far dukka opp i Bergen for å søke forsoning. Denne delen av manuskriptet ble utgitt i 1998. Hele originalmanuskriptet er i privat eie, hos et av Fredrikke Nielsens oldebarn.

Det har vært antydninger om et kjærlighetsforhold mellom Nielsen og Ibsen. Sistnevnte forlot Bergen i 1857, og etter det traff de hverandre ikke mer. Da dramatikeren døde i 1906 reiste hun i begravelsen og holdt en liten tale ved hans båre. Det publiserte manuskriptet dekker perioden da hun hadde mye kontakt med Ibsen, men avslører ikke om de hadde et romantisk forhold eller ikke.

== Kilder og litteratur ==

* {{Hbr1-1|pd00000038033633|Fredrikke Nielsen}}.
* {{WP-lenke|Fredrikke Nielsen|nb}}.
* Meyer, Ulla. ''Norske kvinner: 150 portretter''. Utg. Jacob Dybwads forlag. 1943. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041500061}}.
* Minneord i ''Sarpen 1912.07.09''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_sarpen_null_null_19120709_58_81_1}}.
* Nielsen, Fredrikke. ''Minnen från min barndom och mina första ungdomsår''. Utg. Novus. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012091705011}}.
* Noreng, Harald: [https://nbl.snl.no/Fredrikke_Nielsen Fredrikke Nielsen] i ''Norsk biografisk leksikon''.

{{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Skuespillere]]
[[Kategori:Lekpredikanter]]
[[Kategori:Metodisme]]
[[Kategori:Karmøy kommune]]
[[Kategori:Avaldsnes]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1837]]
[[Kategori:Dødsfall i 1912]]
{{DEFAULTSORT:Nielsen, Fredrikke}}