Fredrikke Tønder-Olsen - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Liv og virke */

2024-12-14T09:19:44Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2024 kl. 09:19
Linje 9:		Linje 9:

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
	{{thumb\|Kr.a. Visergutkontor, Pilestredet 1 - no-nb digifoto 20160119 00036 NB NS 000164Z.jpg\|Fredrikke Tønder-Olsen etablerte Kristiania Visergutkontor, som ble byens største innen sin bransje. Fra omkring 1905 holdt de til i denne bygningen i Pilestredet 1.\|Narve Skarpmoen}}		{{thumb\|Kr.a. Visergutkontor, Pilestredet 1 - no-nb digifoto 20160119 00036 NB NS 000164Z.jpg\|Fredrikke Tønder-Olsen etablerte Kristiania Visergutkontor, som ble byens største innen sin bransje. Fra omkring 1905 holdt de til i denne bygningen i Pilestredet 1 (til høyre i bildet).\|Narve Skarpmoen}}
	{{thumb\|Gravminne Fredrikke Tønder-Olsen.jpg\|Gravminnet til Fredrikke Tønder-Olsen på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2024)}}		{{thumb\|Gravminne Fredrikke Tønder-Olsen.jpg\|Gravminnet til Fredrikke Tønder-Olsen på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2024)}}

Stigrp: /* Liv og virke */

2024-11-30T22:08:54Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2024 kl. 22:08
Linje 26:		Linje 26:
	Tønder-Olsen mottok på sin 70-årsdag i 1926 [[Kongens fortjenstmedalje]].		Tønder-Olsen mottok på sin 70-årsdag i 1926 [[Kongens fortjenstmedalje]].

	Hun døde i 1931, og ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]]. ''Oslo kvindelige handelsstands forening'' fikk laget et portrett i relieff på bronseplate til hennes gravminne.		Hun døde i 1931, og ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]]. [[Oslo Kvinnelige Handelsstands Forening\|Oslo kvindelige handelsstands forening]] fikk laget et portrett i relieff på bronseplate til hennes gravminne.

	Hennes bygård i Pilestredet (Oslo) testamenterte hun til utgiveren av ''Norges Kvinder''. Etter at Martha Weberg døde i 1942 var eiendomsretten til bygården lenge uklar, men i 1964 ble den overført til et legat underlagt [[Norske Kvinners Nasjonalråd]]. Etter at bladet gikk inn og NKN ble nedlagt ble legatet i 2002 overført til [[Juridisk rådgivning for kvinner]].		Hennes bygård i Pilestredet (Oslo) testamenterte hun til utgiveren av ''Norges Kvinder''. Etter at Martha Weberg døde i 1942 var eiendomsretten til bygården lenge uklar, men i 1964 ble den overført til et legat underlagt [[Norske Kvinners Nasjonalråd]]. Etter at bladet gikk inn og NKN ble nedlagt ble legatet i 2002 overført til [[Juridisk rådgivning for kvinner]].

Stigrp: /* Liv og virke */

2024-11-30T22:08:02Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2024 kl. 22:08
Linje 26:		Linje 26:
	Tønder-Olsen mottok på sin 70-årsdag i 1926 [[Kongens fortjenstmedalje]].		Tønder-Olsen mottok på sin 70-årsdag i 1926 [[Kongens fortjenstmedalje]].

	Hun døde i 1931, og ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]]. ''Oslo kvindelige ~~ahndelsstands~~ forening'' fikk laget et portrett i relieff på bronseplate til hennes gravminne.		Hun døde i 1931, og ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]]. ''Oslo kvindelige handelsstands forening'' fikk laget et portrett i relieff på bronseplate til hennes gravminne.

	Hennes bygård i Pilestredet (Oslo) testamenterte hun til utgiveren av ''Norges Kvinder''. Etter at Martha Weberg døde i 1942 var eiendomsretten til bygården lenge uklar, men i 1964 ble den overført til et legat underlagt [[Norske Kvinners Nasjonalråd]]. Etter at bladet gikk inn og NKN ble nedlagt ble legatet i 2002 overført til [[Juridisk rådgivning for kvinner]].		Hennes bygård i Pilestredet (Oslo) testamenterte hun til utgiveren av ''Norges Kvinder''. Etter at Martha Weberg døde i 1942 var eiendomsretten til bygården lenge uklar, men i 1964 ble den overført til et legat underlagt [[Norske Kvinners Nasjonalråd]]. Etter at bladet gikk inn og NKN ble nedlagt ble legatet i 2002 overført til [[Juridisk rådgivning for kvinner]].

Stigrp: /* Liv og virke */ presiserer hvilken handelsstandsforening som fikk satt opp relieffet på gravminnet

2024-11-30T22:06:25Z

Liv og virke: presiserer hvilken handelsstandsforening som fikk satt opp relieffet på gravminnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2024 kl. 22:06
Linje 26:		Linje 26:
	Tønder-Olsen mottok på sin 70-årsdag i 1926 [[Kongens fortjenstmedalje]].		Tønder-Olsen mottok på sin 70-årsdag i 1926 [[Kongens fortjenstmedalje]].

	Hun døde i 1931, og ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]]. [[Oslo ~~Handelsstand]]~~ fikk laget et portrett i relieff på bronseplate til hennes gravminne. Hennes bygård i Pilestredet (Oslo) testamenterte hun til utgiveren av ''Norges Kvinder''. Etter at Martha Weberg døde i 1942 var eiendomsretten til bygården lenge uklar, men i 1964 ble den overført til et legat underlagt [[Norske Kvinners Nasjonalråd]]. Etter at bladet gikk inn og NKN ble nedlagt ble legatet i 2002 overført til [[Juridisk rådgivning for kvinner]].		Hun døde i 1931, og ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]]. ''Oslo kvindelige ahndelsstands forening'' fikk laget et portrett i relieff på bronseplate til hennes gravminne.

			Hennes bygård i Pilestredet (Oslo) testamenterte hun til utgiveren av ''Norges Kvinder''. Etter at Martha Weberg døde i 1942 var eiendomsretten til bygården lenge uklar, men i 1964 ble den overført til et legat underlagt [[Norske Kvinners Nasjonalråd]]. Etter at bladet gikk inn og NKN ble nedlagt ble legatet i 2002 overført til [[Juridisk rådgivning for kvinner]].

	Skriftserien ''Fredrikke'' fra [[Høgskolen i Nesna]] er oppkalt etter henne.		Skriftserien ''Fredrikke'' fra [[Høgskolen i Nesna]] er oppkalt etter henne.

Stigrp: /* Liv og virke */ gravbilde

2024-11-30T22:03:42Z

Liv og virke: gravbilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2024 kl. 22:03
Linje 10:		Linje 10:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==
	{{thumb\|Kr.a. Visergutkontor, Pilestredet 1 - no-nb digifoto 20160119 00036 NB NS 000164Z.jpg\|Fredrikke Tønder-Olsen etablerte Kristiania Visergutkontor, som ble byens største innen sin bransje. Fra omkring 1905 holdt de til i denne bygningen i Pilestredet 1.\|Narve Skarpmoen}}		{{thumb\|Kr.a. Visergutkontor, Pilestredet 1 - no-nb digifoto 20160119 00036 NB NS 000164Z.jpg\|Fredrikke Tønder-Olsen etablerte Kristiania Visergutkontor, som ble byens største innen sin bransje. Fra omkring 1905 holdt de til i denne bygningen i Pilestredet 1.\|Narve Skarpmoen}}
			{{thumb\|Gravminne Fredrikke Tønder-Olsen.jpg\|Gravminnet til Fredrikke Tønder-Olsen på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2024)}}

	Hun vokste opp på handelsstedet Kobberdal på øya [[Løkta]]. Den 14. juni 1857 ble hun døpt i [[Nesna kirke]], og fikk da navnet Elen Jonette Fredrikke Winter.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20050427011073\|SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 835/L0523: Ministerialbok nr. 835A01, 1855-1865, s. 15}}.</ref> Stedet lå den gang i [[Nesna kommune]], og er nå en del av [[Dønna kommune]] som ble utskilt i 1888. Familien hadde gode kår, men som ellers i samfunnet var det forventa at barna skulle bidra. Hun foretrakk å gjøre det som var definert som «mannfolkarbeid», mens forventninga var at hun skulle drive med strikking og annet «kvinnfolkarbeid». Det var en del konflikter rundt dette i hjemmet, og hun var tydeligvis viljesterk. Selv om hun måtte lære seg håndarbeid, fikk hun også ha sin egen fiskebåt med mannskap. Hun skal ha vært en god seiler.		Hun vokste opp på handelsstedet Kobberdal på øya [[Løkta]]. Den 14. juni 1857 ble hun døpt i [[Nesna kirke]], og fikk da navnet Elen Jonette Fredrikke Winter.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20050427011073\|SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 835/L0523: Ministerialbok nr. 835A01, 1855-1865, s. 15}}.</ref> Stedet lå den gang i [[Nesna kommune]], og er nå en del av [[Dønna kommune]] som ble utskilt i 1888. Familien hadde gode kår, men som ellers i samfunnet var det forventa at barna skulle bidra. Hun foretrakk å gjøre det som var definert som «mannfolkarbeid», mens forventninga var at hun skulle drive med strikking og annet «kvinnfolkarbeid». Det var en del konflikter rundt dette i hjemmet, og hun var tydeligvis viljesterk. Selv om hun måtte lære seg håndarbeid, fikk hun også ha sin egen fiskebåt med mannskap. Hun skal ha vært en god seiler.

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T09:58:31Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 09:58
Linje 37:		Linje 37:
	* {{hbr1-1\|pf01052417005544\|Fredrikke Tønder-Olsen}}.		* {{hbr1-1\|pf01052417005544\|Fredrikke Tønder-Olsen}}.
	* {{WP-lenke\|Fredrikke Tønder-Olsen\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Fredrikke Tønder-Olsen\|nb}}.
	* Sanstøl, Jorunn: «Fredrikke Tønder-Olsen – grunnlegger av Kristiania Visergutkontor» i ''Byminner'' 1/2008. Utg. [[Oslo Museum]]. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981022_001}}.		* Sanstøl, Jorunn: «Fredrikke Tønder-Olsen – grunnlegger av Kristiania Visergutkontor» i ''Byminner'' 1/2008. Utg. [[Oslo Museum]]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981022_001}}.
	* Tåvær, Astrid: [https://nbl.snl.no/Fredrikke_T%C3%B8nder-Olsen Fredrikke Tønder-Olsen] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Tåvær, Astrid: [https://nbl.snl.no/Fredrikke_T%C3%B8nder-Olsen Fredrikke Tønder-Olsen] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	*Meyer, Ulla: ''Norske kvinner''. Utg. Jacob Dybwads forlag. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041500061}}.		*Meyer, Ulla: ''Norske kvinner''. Utg. Jacob Dybwads forlag. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041500061}}.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T22:25:37Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 22:25
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Dønna kommune]]		[[Kategori:Dønna kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:Fødsler i 1856]]		[[Kategori:Fødsler i 1856]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1931]]		[[Kategori:Dødsfall i 1931]]
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}

Marianne Wiig: lenke

2022-08-09T14:36:54Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2022 kl. 14:36
Linje 21:		Linje 21:
	Vidergutkontoret holdt de første åra til i [[Grensen (Oslo)\|Grensen]] 19, og rundt 1905 flytta det til [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]] 1. I forbindelse med [[jubileumsutstillinga på Frogner 1914]] er det notert at firmaet hadde omkring 200 mann, 50 hester, 32 kontordamer og 60 visergutter. I 1921 kjøpte firmaet inn sine første fem biler, og hestene ble gradvis skifta ut over de neste åra. Fredrikke Tønder-Olsen bodde forøvrig i [[Hegdehaugsveien (Oslo)\|Hegdehaugsveien]] 22 i 1900 og i [[Colletts gate (Oslo)\|Colletts gate]] 9 i 1910.		Vidergutkontoret holdt de første åra til i [[Grensen (Oslo)\|Grensen]] 19, og rundt 1905 flytta det til [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]] 1. I forbindelse med [[jubileumsutstillinga på Frogner 1914]] er det notert at firmaet hadde omkring 200 mann, 50 hester, 32 kontordamer og 60 visergutter. I 1921 kjøpte firmaet inn sine første fem biler, og hestene ble gradvis skifta ut over de neste åra. Fredrikke Tønder-Olsen bodde forøvrig i [[Hegdehaugsveien (Oslo)\|Hegdehaugsveien]] 22 i 1900 og i [[Colletts gate (Oslo)\|Colletts gate]] 9 i 1910.

	Hun innførte en lønnsordning der gifte menn fikk mer betalt enn enslige, og dette tillegget ble utbetalt direkte til kona. Her var hun ikke helt på bølgelengde med kvinnesaksaktivistene, som var mer opptatt av at gifte kvinner måtte ha rett til å arbeide. Kvinnesakskvinne var heller ikke noe hun ville bli omtalt som – hun var et eksempel, og hun trakk andre kvinner opp og fram, men hun drev i mindre grad en politisk kamp. I noen sammenhenger var hun med på kvinneorganisering. Og selv om hun selv ikke ville kalle seg kvinnesakskvinne, ble hun like fullt æresmedlem av [[Norsk Kvindesagsforening]]. Hun satt i styret i [[Kristiania Kvinnelige Handelsstandsforening]], og ble senere æresmedlem der. I 1921 grunnla hun sammen med [[Marta Mathisen Weberg (1876–1942)\|Martha Weberg]] tidsskriftet ''[[Norges Kvinder]]''. Hun oppretta også, i 1918, et legat for unge, nordnorske jenter. Det forvaltes nå av [[Nordlændingernes Forening (Oslo)\|Nordlændingernes Forening]].		Hun innførte en lønnsordning der gifte menn fikk mer betalt enn enslige, og dette tillegget ble utbetalt direkte til kona. Her var hun ikke helt på bølgelengde med kvinnesaksaktivistene, som var mer opptatt av at gifte kvinner måtte ha rett til å arbeide. Kvinnesakskvinne var heller ikke noe hun ville bli omtalt som – hun var et eksempel, og hun trakk andre kvinner opp og fram, men hun drev i mindre grad en politisk kamp. I noen sammenhenger var hun med på kvinneorganisering. Og selv om hun selv ikke ville kalle seg kvinnesakskvinne, ble hun like fullt æresmedlem av [[Norsk Kvindesagsforening]]. Hun satt i styret i [[Oslo kvinnelige handelsstandsforening\|Kristiania Kvinnelige Handelsstandsforening]], og ble senere æresmedlem der. I 1921 grunnla hun sammen med [[Marta Mathisen Weberg (1876–1942)\|Martha Weberg]] tidsskriftet ''[[Norges Kvinder]]''. Hun oppretta også, i 1918, et legat for unge, nordnorske jenter. Det forvaltes nå av [[Nordlændingernes Forening (Oslo)\|Nordlændingernes Forening]].

	Tønder-Olsen mottok på sin 70-årsdag i 1926 [[Kongens fortjenstmedalje]].		Tønder-Olsen mottok på sin 70-årsdag i 1926 [[Kongens fortjenstmedalje]].

Marianne Wiig: lenke

2022-08-09T12:20:12Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2022 kl. 12:20
Linje 21:		Linje 21:
	Vidergutkontoret holdt de første åra til i [[Grensen (Oslo)\|Grensen]] 19, og rundt 1905 flytta det til [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]] 1. I forbindelse med [[jubileumsutstillinga på Frogner 1914]] er det notert at firmaet hadde omkring 200 mann, 50 hester, 32 kontordamer og 60 visergutter. I 1921 kjøpte firmaet inn sine første fem biler, og hestene ble gradvis skifta ut over de neste åra. Fredrikke Tønder-Olsen bodde forøvrig i [[Hegdehaugsveien (Oslo)\|Hegdehaugsveien]] 22 i 1900 og i [[Colletts gate (Oslo)\|Colletts gate]] 9 i 1910.		Vidergutkontoret holdt de første åra til i [[Grensen (Oslo)\|Grensen]] 19, og rundt 1905 flytta det til [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]] 1. I forbindelse med [[jubileumsutstillinga på Frogner 1914]] er det notert at firmaet hadde omkring 200 mann, 50 hester, 32 kontordamer og 60 visergutter. I 1921 kjøpte firmaet inn sine første fem biler, og hestene ble gradvis skifta ut over de neste åra. Fredrikke Tønder-Olsen bodde forøvrig i [[Hegdehaugsveien (Oslo)\|Hegdehaugsveien]] 22 i 1900 og i [[Colletts gate (Oslo)\|Colletts gate]] 9 i 1910.

	Hun innførte en lønnsordning der gifte menn fikk mer betalt enn enslige, og dette tillegget ble utbetalt direkte til kona. Her var hun ikke helt på bølgelengde med kvinnesaksaktivistene, som var mer opptatt av at gifte kvinner måtte ha rett til å arbeide. Kvinnesakskvinne var heller ikke noe hun ville bli omtalt som – hun var et eksempel, og hun trakk andre kvinner opp og fram, men hun drev i mindre grad en politisk kamp. I noen sammenhenger var hun med på kvinneorganisering. Og selv om hun selv ikke ville kalle seg kvinnesakskvinne, ble hun like fullt æresmedlem av [[Norsk Kvindesagsforening]]. Hun satt i styret i [[Kristiania Kvinnelige Handelsstandsforening]], og ble senere æresmedlem der. I 1921 grunnla hun sammen med [[Martha Weberg]] tidsskriftet ''[[Norges Kvinder]]''. Hun oppretta også, i 1918, et legat for unge, nordnorske jenter. Det forvaltes nå av [[Nordlændingernes Forening (Oslo)\|Nordlændingernes Forening]].		Hun innførte en lønnsordning der gifte menn fikk mer betalt enn enslige, og dette tillegget ble utbetalt direkte til kona. Her var hun ikke helt på bølgelengde med kvinnesaksaktivistene, som var mer opptatt av at gifte kvinner måtte ha rett til å arbeide. Kvinnesakskvinne var heller ikke noe hun ville bli omtalt som – hun var et eksempel, og hun trakk andre kvinner opp og fram, men hun drev i mindre grad en politisk kamp. I noen sammenhenger var hun med på kvinneorganisering. Og selv om hun selv ikke ville kalle seg kvinnesakskvinne, ble hun like fullt æresmedlem av [[Norsk Kvindesagsforening]]. Hun satt i styret i [[Kristiania Kvinnelige Handelsstandsforening]], og ble senere æresmedlem der. I 1921 grunnla hun sammen med [[Marta Mathisen Weberg (1876–1942)\|Martha Weberg]] tidsskriftet ''[[Norges Kvinder]]''. Hun oppretta også, i 1918, et legat for unge, nordnorske jenter. Det forvaltes nå av [[Nordlændingernes Forening (Oslo)\|Nordlændingernes Forening]].

	Tønder-Olsen mottok på sin 70-årsdag i 1926 [[Kongens fortjenstmedalje]].		Tønder-Olsen mottok på sin 70-årsdag i 1926 [[Kongens fortjenstmedalje]].

Stigrp på 27. des. 2021 kl. 20:48

2021-12-27T20:48:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2021 kl. 20:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fredrikke Tønder-Olsen.jpg\|Fredrikke Tønder-Olsen.\|Ukjent; hentet fra Meyer (1943): ''Norske kvinner''.}}		{{thumb\|Fredrikke Tønder-Olsen.jpg\|Fredrikke Tønder-Olsen.\|Ukjent; hentet fra Meyer (1943): ''Norske kvinner''.}}
	'''[[Fredrikke Tønder-Olsen]]''' (født [[26. september]] [[1856]] i [[Kobberdal]] i ~~Søndre Helgeland~~, død [[30. desember]] [[1931]] i [[Oslo]]) var forretningskvinne, bladutgiver og legatstifter. Hun var ikke en del av den organiserte kvinnebevegelsen, men gjorde som næringslivsleder en stor innsats for å åpne muligheter for kvinner. Blant annet besto administrasjonen i hennes firma [[Kristiania Visergutkontor]] kun av kvinner. Dette firmaet ble under hennes ledelse det største bud- og flyttefirmaet i hovedstaden. Som svakhørt og svaksynt ble hun også en foregangsperson for funksjonshemmede som ville i arbeid. Da ''[[VG]]'' i 2013 hadde en kåring av Norges 100 viktigste kvinner kom hun på 71. plass, og i lesernes avstemning over denne lista rykka hun opp til 39. plass.		'''[[Fredrikke Tønder-Olsen]]''' (født [[26. september]] [[1856]] i [[Kobberdal]], Løkta i Nesna (nå Dønna), død [[30. desember]] [[1931]] i [[Oslo]]) var forretningskvinne, bladutgiver og legatstifter. Hun var ikke en del av den organiserte kvinnebevegelsen, men gjorde som næringslivsleder en stor innsats for å åpne muligheter for kvinner. Blant annet besto administrasjonen i hennes firma [[Kristiania Visergutkontor]] kun av kvinner. Dette firmaet ble under hennes ledelse det største bud- og flyttefirmaet i hovedstaden. Som svakhørt og svaksynt ble hun også en foregangsperson for funksjonshemmede som ville i arbeid. Da ''[[VG]]'' i 2013 hadde en kåring av Norges 100 viktigste kvinner kom hun på 71. plass, og i lesernes avstemning over denne lista rykka hun opp til 39. plass.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 09:58
Linje 37:		Linje 37:
	* {{hbr1-1\|pf01052417005544\|Fredrikke Tønder-Olsen}}.		* {{hbr1-1\|pf01052417005544\|Fredrikke Tønder-Olsen}}.
	* {{WP-lenke\|Fredrikke Tønder-Olsen\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Fredrikke Tønder-Olsen\|nb}}.
	* Sanstøl, Jorunn: «Fredrikke Tønder-Olsen – grunnlegger av Kristiania Visergutkontor» i ''Byminner'' 1/2008. Utg. [[Oslo Museum]]. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981022_001}}.		* Sanstøl, Jorunn: «Fredrikke Tønder-Olsen – grunnlegger av Kristiania Visergutkontor» i ''Byminner'' 1/2008. Utg. [[Oslo Museum]]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981022_001}}.
	* Tåvær, Astrid: [https://nbl.snl.no/Fredrikke_T%C3%B8nder-Olsen Fredrikke Tønder-Olsen] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Tåvær, Astrid: [https://nbl.snl.no/Fredrikke_T%C3%B8nder-Olsen Fredrikke Tønder-Olsen] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	*Meyer, Ulla: ''Norske kvinner''. Utg. Jacob Dybwads forlag. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041500061}}.		*Meyer, Ulla: ''Norske kvinner''. Utg. Jacob Dybwads forlag. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041500061}}.