Fredriksten festning - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 4. mai 2026 kl. 08:14

2026-05-04T08:14:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2026 kl. 08:14
Linje 62:		Linje 62:
	{{utdypende artikkel\|Angrepet på Fredrikshald 1716}}		{{utdypende artikkel\|Angrepet på Fredrikshald 1716}}

	Kommandanten på festningen var [[Hans Jacob Brun]], som hadde en styrke på 1300 soldater, tohundre mann fra borgervæpningen samt et stadskompani og et frivillig korps på omkring hundre mann hver. Nede i byen ble det reist palisader og batterier, og på havnen lå [[«Defensjonsprammen»]], et flytende batteri med seks kanoner.		Kommandanten på festningen var [[Hans Jacob Brun (1661–1739)\|Hans Jacob Brun]], som hadde en styrke på 1300 soldater, tohundre mann fra borgervæpningen samt et stadskompani og et frivillig korps på omkring hundre mann hver. Nede i byen ble det reist palisader og batterier, og på havnen lå [[«Defensjonsprammen»]], et flytende batteri med seks kanoner.

	Natt til [[4. juli]] kom angrepet. Ytre Borgerskanse ble raskt tatt. Soldatene på Fredriksten kom seg i posisjon da alarmklokkene ringte. De meide ned den svenske fortroppen, men hovedstyrken på 1400 mann kom frem til festningen. De ble kastet tilbake fire ganger før tapene var så store at de trakk seg tilbake mot byen, der det raste gatekamper mellom nordmenn og en svensk styrke på omkring 600 mann under oberstløytnant Rutger Fuchs. I firetiden hadde svenskene stort sett kontroll over byen, men det var fortsatt motstand fra norske soldater og borgere. I femtiden trakk de siste norske styrkene opp i festningen. «Defensjonsprammen» begynte å bestryke torget, der svenskene var samlet. Det norske batteriet der hadde blitt fornaglet, slik at det ikke kunne brukes av svenskene. Et par kanoner ble kjørt frem, men mannskapene ble forhindret av den kraftige ildgivningen fra prammen. Samtidig skjøt battieriene på Fredriksten ned i byen.		Natt til [[4. juli]] kom angrepet. Ytre Borgerskanse ble raskt tatt. Soldatene på Fredriksten kom seg i posisjon da alarmklokkene ringte. De meide ned den svenske fortroppen, men hovedstyrken på 1400 mann kom frem til festningen. De ble kastet tilbake fire ganger før tapene var så store at de trakk seg tilbake mot byen, der det raste gatekamper mellom nordmenn og en svensk styrke på omkring 600 mann under oberstløytnant Rutger Fuchs. I firetiden hadde svenskene stort sett kontroll over byen, men det var fortsatt motstand fra norske soldater og borgere. I femtiden trakk de siste norske styrkene opp i festningen. «Defensjonsprammen» begynte å bestryke torget, der svenskene var samlet. Det norske batteriet der hadde blitt fornaglet, slik at det ikke kunne brukes av svenskene. Et par kanoner ble kjørt frem, men mannskapene ble forhindret av den kraftige ildgivningen fra prammen. Samtidig skjøt battieriene på Fredriksten ned i byen.

Cnyborg på 12. feb. 2025 kl. 12:49

2025-02-12T12:49:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2025 kl. 12:49
Linje 141:		Linje 141:
	Den [[8. april]] [[1940]] gikk alarmen i Halden. 1. divisjons befalsskole var i beredskap på grunn av aktiviteten langs norskekysten og krigen i Europa, og litt etter klokken ni på kvelden kom det melding om at en tysk båt var på vei inn mot byen. Soldatene tok oppstilling foran [[Tollboden (Halden)\|Tollboden]], og var klare til å åpne ild mot en eventuell invasjonsstyrke. Tollere kontrollerte båten, og det viste seg at det ikke var noen soldater ombord.		Den [[8. april]] [[1940]] gikk alarmen i Halden. 1. divisjons befalsskole var i beredskap på grunn av aktiviteten langs norskekysten og krigen i Europa, og litt etter klokken ni på kvelden kom det melding om at en tysk båt var på vei inn mot byen. Soldatene tok oppstilling foran [[Tollboden (Halden)\|Tollboden]], og var klare til å åpne ild mot en eventuell invasjonsstyrke. Tollere kontrollerte båten, og det viste seg at det ikke var noen soldater ombord.

	I løpet av natten kom Norge under angrep. I krigsplanen var det ikke meningen at mål i Østfold skulle angripes, men von Falkenhorst bestemte seg for å ta kontroll over Østfoldbyene. Et regiment under oberstløytnant Schaller ble sendt for å gjøre dette. Fredrikstad ble tatt uten motstand den [[12. april]]. Ved [[Greåker fort]] var det den [[13. april]] kortvarig men kraftig motstand. Litt før klokken ett på ettermiddagen stod en fortropp ved Glenne, der svenskene hadde hatt et batteri i 1814. Fredriksten festning var da uten artilleri; de kanonene man hadde kunne bare brukes til saluttering. Det militære personellet hadde blitt flyttet til kampsonen i Indre Østfold. Kommandant [[Carl Johan Erichsen]] ledet 1. divisjon i kamp mot tyskerne, og den pensjonerte majoren [[Alf L. Torpp]] var igjen som fungerende kommandant, med en vaktstyrke på rundt 20 mann.		I løpet av natten kom Norge under angrep. I krigsplanen var det ikke meningen at mål i Østfold skulle angripes, men von Falkenhorst bestemte seg for å ta kontroll over Østfoldbyene. Et regiment under oberstløytnant Schaller ble sendt for å gjøre dette. Fredrikstad ble tatt uten motstand den [[12. april]]. Ved [[Greåker fort]] var det den [[13. april]] kortvarig men kraftig motstand. Litt før klokken ett på ettermiddagen stod en fortropp ved Glenne, der svenskene hadde hatt et batteri i 1814. Fredriksten festning var da uten artilleri; de kanonene man hadde kunne bare brukes til saluttering. Det militære personellet hadde blitt flyttet til kampsonen i Indre Østfold. Kommandant [[Carl Johan Erichsen (1879–1949)\|Carl Johan Erichsen]] ledet 1. divisjon i kamp mot tyskerne, og den pensjonerte majoren [[Alf L. Torpp]] var igjen som fungerende kommandant, med en vaktstyrke på rundt 20 mann.

	Divisjonskommandoen gav ordre om at det ikke skulle heises flagg eller gjøres motstand på festningen. Da tyskernes hovedstyrke i området hadde nådd [[Sarpsborg]] ble Fredriksten evakuert. Før han gikk kuttet major Torpp linen på flaggstangen; tyskerne skulle ikke få heise hakekorsflagget helt uten videre. Klokken kvart på fire på ettermiddagen ble kommunikasjonen med generalmajor Erichsen på [[Mysen]] brutt, og klokken fire stengte Torpp kontoret.		Divisjonskommandoen gav ordre om at det ikke skulle heises flagg eller gjøres motstand på festningen. Da tyskernes hovedstyrke i området hadde nådd [[Sarpsborg]] ble Fredriksten evakuert. Før han gikk kuttet major Torpp linen på flaggstangen; tyskerne skulle ikke få heise hakekorsflagget helt uten videre. Klokken kvart på fire på ettermiddagen ble kommunikasjonen med generalmajor Erichsen på [[Mysen]] brutt, og klokken fire stengte Torpp kontoret.

Cnyborg: /* Kommandanter */

2024-11-07T12:58:55Z

Kommandanter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2024 kl. 12:58
Linje 160:		Linje 160:

	==Kommandanter==		==Kommandanter==
	~~<!--Tabellen er lagret som en mal, så den lett kan brukes flere steder. For å redigere, søk på Mal:Kommandater på Freriksten festning.-->~~
	~~{{Kommandanter på Fredriksten festning}}~~

	~~==Se også==~~		Den første kommandanten var [[Tønne Huitfeldt]], som ble utnevnt i 1661 og gikk av i 1677. I 2003 ble kommandantskapet nedlagt, men i 2008 ble det gjenoppretta – selv om festningen ikke lenger har noen militær funksjon. [[Åsmund Hanevik]] ble utnevnt til kommandant i 2024, som den foreløpig siste i rekka.

	* [[Halden historiske Samlinger]]		Hele oversikten over embetsinnehaverne ligger i artikkelen [[Kommandanter på Fredriksten festning]].

			==Se også ==

			*[[Halden historiske Samlinger]]

	==Litteratur==		==Litteratur==

	* Jacobsen, Frank Kiel, ''Fredriksten - Festning med ærerik historie'', Cappelen, Oslo 1988, ISBN 82 02 11688 0		*Jacobsen, Frank Kiel, ''Fredriksten - Festning med ærerik historie'', Cappelen, Oslo 1988, ISBN 82 02 11688 0
	*Munthe, C. O., ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050604038 Frederikshalds og Frederiksstens Historie indtil 1720]'', 1906		*Munthe, C. O., ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050604038 Frederikshalds og Frederiksstens Historie indtil 1720]'', 1906

	== Eksterne lenker ==		==Eksterne lenker==
	* [http://www.forsvarsbygg.no/festningene/Festningene/Fredriksten-festning/ Nasjonale festningsverk om Fredriksten festning]		*[http://www.forsvarsbygg.no/festningene/Festningene/Fredriksten-festning/ Nasjonale festningsverk om Fredriksten festning]
	* {{kulturminne\|122685}}		*{{kulturminne\|122685}}
	* [http://www.deltakfestival.no/index_2.html Nettutstilling om Fredriksten festning. Laget i forbindelse med Delta Fredriksten festivalen]		*[http://www.deltakfestival.no/index_2.html Nettutstilling om Fredriksten festning. Laget i forbindelse med Delta Fredriksten festivalen]
	* [http://www.verneplaner.no/?f=fredriksten&id=22698&a=2 Verneplan for Fredriksten festning]		*[http://www.verneplaner.no/?f=fredriksten&id=22698&a=2 Verneplan for Fredriksten festning]

	==Se også==		==Se også ==

	* [[Grensebefestningene#Oversikt_over_festningsverkene\|Oversikt over grensebefestningene]].		*[[Grensebefestningene#Oversikt_over_festningsverkene\|Oversikt over grensebefestningene]].

	[[Kategori:Grensebefestningene]]		[[Kategori:Grensebefestningene]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Grensebefestningene

2024-10-22T12:41:30Z

Robot: Erstatter mal: Grensebefestningene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2024 kl. 12:41
Linje 178:		Linje 178:
	* [http://www.verneplaner.no/?f=fredriksten&id=22698&a=2 Verneplan for Fredriksten festning]		* [http://www.verneplaner.no/?f=fredriksten&id=22698&a=2 Verneplan for Fredriksten festning]

	{{Grensebefestningene}}		==Se også==

			* [[Grensebefestningene#Oversikt_over_festningsverkene\|Oversikt over grensebefestningene]].

			[[Kategori:Grensebefestningene]]

	[[Kategori:Fredriksten festning\| ]]		[[Kategori:Fredriksten festning\| ]]

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2408172 av Olve Utne 6. august 2024 11:51:19

2024-10-22T12:38:33Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2408172 av Olve Utne 6. august 2024 11:51:19

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2024 kl. 12:38
Linje 178:		Linje 178:
	* [http://www.verneplaner.no/?f=fredriksten&id=22698&a=2 Verneplan for Fredriksten festning]		* [http://www.verneplaner.no/?f=fredriksten&id=22698&a=2 Verneplan for Fredriksten festning]

	~~==Se også==~~		{{Grensebefestningene}}
	*[[Grensebefestningene~~#Oversikt_over_festningsverkene\|Oversikt over grensebefestningene]].~~

	[[Kategori:Fredriksten festning\| ]]		[[Kategori:Fredriksten festning\| ]]

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-{{Grensebefestningene}} +==Se også==\n*Oversikt over grensebefestningene.)

2024-10-22T12:37:01Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-{{Grensebefestningene}} +==Se også==\n*Oversikt over grensebefestningene.)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2024 kl. 12:37
Linje 178:		Linje 178:
	* [http://www.verneplaner.no/?f=fredriksten&id=22698&a=2 Verneplan for Fredriksten festning]		* [http://www.verneplaner.no/?f=fredriksten&id=22698&a=2 Verneplan for Fredriksten festning]

	{{Grensebefestningene}}		==Se også==
			*[[Grensebefestningene#Oversikt_over_festningsverkene\|Oversikt over grensebefestningene]].

	[[Kategori:Fredriksten festning\| ]]		[[Kategori:Fredriksten festning\| ]]

Olve Utne på 6. aug. 2024 kl. 11:51

2024-08-06T11:51:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2024 kl. 11:51
Linje 179:		Linje 179:

	{{Grensebefestningene}}		{{Grensebefestningene}}
	~~{{commons\|Category:Fredriksten festning}}~~

	[[Kategori:Fredriksten festning\| ]]		[[Kategori:Fredriksten festning\| ]]

Stigrp på 2. aug. 2023 kl. 07:56

2023-08-02T07:56:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 07:56
Linje 26:		Linje 26:

	===Utvidelse av festningen===		===Utvidelse av festningen===
	{{thumb\|Utsikt fra Roland skanse Halden 2023.jpg\|Utsikt fra Roland skanse over Halden. Minnebautaen har inskripsjonen ''Roland-skansen. Stærkt beskudt 16de og ~~22nd~~ februar 1660''.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}		{{thumb\|Utsikt fra Roland skanse Halden 2023.jpg\|Utsikt fra Roland skanse over Halden. Minnebautaen har inskripsjonen ''Roland-skansen. Stærkt beskudt 16de og 22de februar 1660''.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
	Etter kampene var det klart for Huitfeldt at det var nødvendig å bygge en langt sterkere festning i Halden etter at den ble en grenseby. Arbeidet startet allerede i februar–mars 1659. Palisadene ved [[Gammelporten (Halden)\|Gammelporten]] ble utbedret, og på Creetzensten ble det reist et nytt blokkhus og anlagt flere skanser og batterier. [[Brådlandskansen]] og [[Rolandskansen]] ble også bygget, og det ble reist en [[ringmur\|kurtine]] mellom dem. Vest og nedenfor Rolandskansen reiste man et halvlukket verk, kalt [[Christianopel]] etter oberstløytnant Christian Lemwig som anla den.		Etter kampene var det klart for Huitfeldt at det var nødvendig å bygge en langt sterkere festning i Halden etter at den ble en grenseby. Arbeidet startet allerede i februar–mars 1659. Palisadene ved [[Gammelporten (Halden)\|Gammelporten]] ble utbedret, og på Creetzensten ble det reist et nytt blokkhus og anlagt flere skanser og batterier. [[Brådlandskansen]] og [[Rolandskansen]] ble også bygget, og det ble reist en [[ringmur\|kurtine]] mellom dem. Vest og nedenfor Rolandskansen reiste man et halvlukket verk, kalt [[Christianopel]] etter oberstløytnant Christian Lemwig som anla den.

Stigrp: /* Utvidelse av festningen */ setter inn bilde tatt fra Roland skanse (Halden)

2023-08-02T07:50:36Z

Utvidelse av festningen: setter inn bilde tatt fra Roland skanse (Halden)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 07:50
Linje 26:		Linje 26:

	===Utvidelse av festningen===		===Utvidelse av festningen===
			{{thumb\|Utsikt fra Roland skanse Halden 2023.jpg\|Utsikt fra Roland skanse over Halden. Minnebautaen har inskripsjonen ''Roland-skansen. Stærkt beskudt 16de og 22nd februar 1660''.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
	Etter kampene var det klart for Huitfeldt at det var nødvendig å bygge en langt sterkere festning i Halden etter at den ble en grenseby. Arbeidet startet allerede i februar–mars 1659. Palisadene ved [[Gammelporten (Halden)\|Gammelporten]] ble utbedret, og på Creetzensten ble det reist et nytt blokkhus og anlagt flere skanser og batterier. [[Brådlandskansen]] og [[Rolandskansen]] ble også bygget, og det ble reist en [[ringmur\|kurtine]] mellom dem. Vest og nedenfor Rolandskansen reiste man et halvlukket verk, kalt [[Christianopel]] etter oberstløytnant Christian Lemwig som anla den.		Etter kampene var det klart for Huitfeldt at det var nødvendig å bygge en langt sterkere festning i Halden etter at den ble en grenseby. Arbeidet startet allerede i februar–mars 1659. Palisadene ved [[Gammelporten (Halden)\|Gammelporten]] ble utbedret, og på Creetzensten ble det reist et nytt blokkhus og anlagt flere skanser og batterier. [[Brådlandskansen]] og [[Rolandskansen]] ble også bygget, og det ble reist en [[ringmur\|kurtine]] mellom dem. Vest og nedenfor Rolandskansen reiste man et halvlukket verk, kalt [[Christianopel]] etter oberstløytnant Christian Lemwig som anla den.

Cnyborg på 2. mai 2023 kl. 12:01

2023-05-02T12:01:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2023 kl. 12:01
Linje 184:		Linje 184:
	[[Kategori:Halden kommune]]		[[Kategori:Halden kommune]]
	[[Kategori:Store nordiske krig]]		[[Kategori:Store nordiske krig]]
	~~[[Kategori:Militærhistorie]]~~
	[[Kategori:Festningsverk]]		[[Kategori:Festningsverk]]
	[[Kategori:Grensebefestningene]]		[[Kategori:Grensebefestningene]]