Fredriksten festning - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 12. feb. 2025 kl. 12:49

2025-02-12T12:49:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2025 kl. 12:49
Linje 141:		Linje 141:
	Den [[8. april]] [[1940]] gikk alarmen i Halden. 1. divisjons befalsskole var i beredskap på grunn av aktiviteten langs norskekysten og krigen i Europa, og litt etter klokken ni på kvelden kom det melding om at en tysk båt var på vei inn mot byen. Soldatene tok oppstilling foran [[Tollboden (Halden)\|Tollboden]], og var klare til å åpne ild mot en eventuell invasjonsstyrke. Tollere kontrollerte båten, og det viste seg at det ikke var noen soldater ombord.		Den [[8. april]] [[1940]] gikk alarmen i Halden. 1. divisjons befalsskole var i beredskap på grunn av aktiviteten langs norskekysten og krigen i Europa, og litt etter klokken ni på kvelden kom det melding om at en tysk båt var på vei inn mot byen. Soldatene tok oppstilling foran [[Tollboden (Halden)\|Tollboden]], og var klare til å åpne ild mot en eventuell invasjonsstyrke. Tollere kontrollerte båten, og det viste seg at det ikke var noen soldater ombord.

	I løpet av natten kom Norge under angrep. I krigsplanen var det ikke meningen at mål i Østfold skulle angripes, men von Falkenhorst bestemte seg for å ta kontroll over Østfoldbyene. Et regiment under oberstløytnant Schaller ble sendt for å gjøre dette. Fredrikstad ble tatt uten motstand den [[12. april]]. Ved [[Greåker fort]] var det den [[13. april]] kortvarig men kraftig motstand. Litt før klokken ett på ettermiddagen stod en fortropp ved Glenne, der svenskene hadde hatt et batteri i 1814. Fredriksten festning var da uten artilleri; de kanonene man hadde kunne bare brukes til saluttering. Det militære personellet hadde blitt flyttet til kampsonen i Indre Østfold. Kommandant [[Carl Johan Erichsen]] ledet 1. divisjon i kamp mot tyskerne, og den pensjonerte majoren [[Alf L. Torpp]] var igjen som fungerende kommandant, med en vaktstyrke på rundt 20 mann.		I løpet av natten kom Norge under angrep. I krigsplanen var det ikke meningen at mål i Østfold skulle angripes, men von Falkenhorst bestemte seg for å ta kontroll over Østfoldbyene. Et regiment under oberstløytnant Schaller ble sendt for å gjøre dette. Fredrikstad ble tatt uten motstand den [[12. april]]. Ved [[Greåker fort]] var det den [[13. april]] kortvarig men kraftig motstand. Litt før klokken ett på ettermiddagen stod en fortropp ved Glenne, der svenskene hadde hatt et batteri i 1814. Fredriksten festning var da uten artilleri; de kanonene man hadde kunne bare brukes til saluttering. Det militære personellet hadde blitt flyttet til kampsonen i Indre Østfold. Kommandant [[Carl Johan Erichsen (1879–1949)\|Carl Johan Erichsen]] ledet 1. divisjon i kamp mot tyskerne, og den pensjonerte majoren [[Alf L. Torpp]] var igjen som fungerende kommandant, med en vaktstyrke på rundt 20 mann.

	Divisjonskommandoen gav ordre om at det ikke skulle heises flagg eller gjøres motstand på festningen. Da tyskernes hovedstyrke i området hadde nådd [[Sarpsborg]] ble Fredriksten evakuert. Før han gikk kuttet major Torpp linen på flaggstangen; tyskerne skulle ikke få heise hakekorsflagget helt uten videre. Klokken kvart på fire på ettermiddagen ble kommunikasjonen med generalmajor Erichsen på [[Mysen]] brutt, og klokken fire stengte Torpp kontoret.		Divisjonskommandoen gav ordre om at det ikke skulle heises flagg eller gjøres motstand på festningen. Da tyskernes hovedstyrke i området hadde nådd [[Sarpsborg]] ble Fredriksten evakuert. Før han gikk kuttet major Torpp linen på flaggstangen; tyskerne skulle ikke få heise hakekorsflagget helt uten videre. Klokken kvart på fire på ettermiddagen ble kommunikasjonen med generalmajor Erichsen på [[Mysen]] brutt, og klokken fire stengte Torpp kontoret.

Cnyborg: /* Kommandanter */

2024-11-07T12:58:55Z

Kommandanter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2024 kl. 12:58
Linje 160:		Linje 160:

	==Kommandanter==		==Kommandanter==
	~~<!--Tabellen er lagret som en mal, så den lett kan brukes flere steder. For å redigere, søk på Mal:Kommandater på Freriksten festning.-->~~
	~~{{Kommandanter på Fredriksten festning}}~~

	~~==Se også==~~		Den første kommandanten var [[Tønne Huitfeldt]], som ble utnevnt i 1661 og gikk av i 1677. I 2003 ble kommandantskapet nedlagt, men i 2008 ble det gjenoppretta – selv om festningen ikke lenger har noen militær funksjon. [[Åsmund Hanevik]] ble utnevnt til kommandant i 2024, som den foreløpig siste i rekka.

	* [[Halden historiske Samlinger]]		Hele oversikten over embetsinnehaverne ligger i artikkelen [[Kommandanter på Fredriksten festning]].

			==Se også ==

			*[[Halden historiske Samlinger]]

	==Litteratur==		==Litteratur==

	* Jacobsen, Frank Kiel, ''Fredriksten - Festning med ærerik historie'', Cappelen, Oslo 1988, ISBN 82 02 11688 0		*Jacobsen, Frank Kiel, ''Fredriksten - Festning med ærerik historie'', Cappelen, Oslo 1988, ISBN 82 02 11688 0
	*Munthe, C. O., ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050604038 Frederikshalds og Frederiksstens Historie indtil 1720]'', 1906		*Munthe, C. O., ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050604038 Frederikshalds og Frederiksstens Historie indtil 1720]'', 1906

	== Eksterne lenker ==		==Eksterne lenker==
	* [http://www.forsvarsbygg.no/festningene/Festningene/Fredriksten-festning/ Nasjonale festningsverk om Fredriksten festning]		*[http://www.forsvarsbygg.no/festningene/Festningene/Fredriksten-festning/ Nasjonale festningsverk om Fredriksten festning]
	* {{kulturminne\|122685}}		*{{kulturminne\|122685}}
	* [http://www.deltakfestival.no/index_2.html Nettutstilling om Fredriksten festning. Laget i forbindelse med Delta Fredriksten festivalen]		*[http://www.deltakfestival.no/index_2.html Nettutstilling om Fredriksten festning. Laget i forbindelse med Delta Fredriksten festivalen]
	* [http://www.verneplaner.no/?f=fredriksten&id=22698&a=2 Verneplan for Fredriksten festning]		*[http://www.verneplaner.no/?f=fredriksten&id=22698&a=2 Verneplan for Fredriksten festning]

	==Se også==		==Se også ==

	* [[Grensebefestningene#Oversikt_over_festningsverkene\|Oversikt over grensebefestningene]].		*[[Grensebefestningene#Oversikt_over_festningsverkene\|Oversikt over grensebefestningene]].

	[[Kategori:Grensebefestningene]]		[[Kategori:Grensebefestningene]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Grensebefestningene

2024-10-22T12:41:30Z

Robot: Erstatter mal: Grensebefestningene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2024 kl. 12:41
Linje 178:		Linje 178:
	* [http://www.verneplaner.no/?f=fredriksten&id=22698&a=2 Verneplan for Fredriksten festning]		* [http://www.verneplaner.no/?f=fredriksten&id=22698&a=2 Verneplan for Fredriksten festning]

	{{Grensebefestningene}}		==Se også==

			* [[Grensebefestningene#Oversikt_over_festningsverkene\|Oversikt over grensebefestningene]].

			[[Kategori:Grensebefestningene]]

	[[Kategori:Fredriksten festning\| ]]		[[Kategori:Fredriksten festning\| ]]

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2408172 av Olve Utne 6. august 2024 11:51:19

2024-10-22T12:38:33Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2408172 av Olve Utne 6. august 2024 11:51:19

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2024 kl. 12:38
Linje 178:		Linje 178:
	* [http://www.verneplaner.no/?f=fredriksten&id=22698&a=2 Verneplan for Fredriksten festning]		* [http://www.verneplaner.no/?f=fredriksten&id=22698&a=2 Verneplan for Fredriksten festning]

	~~==Se også==~~		{{Grensebefestningene}}
	*[[Grensebefestningene~~#Oversikt_over_festningsverkene\|Oversikt over grensebefestningene]].~~

	[[Kategori:Fredriksten festning\| ]]		[[Kategori:Fredriksten festning\| ]]

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-{{Grensebefestningene}} +==Se også==\n*Oversikt over grensebefestningene.)

2024-10-22T12:37:01Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-{{Grensebefestningene}} +==Se også==\n*Oversikt over grensebefestningene.)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2024 kl. 12:37
Linje 178:		Linje 178:
	* [http://www.verneplaner.no/?f=fredriksten&id=22698&a=2 Verneplan for Fredriksten festning]		* [http://www.verneplaner.no/?f=fredriksten&id=22698&a=2 Verneplan for Fredriksten festning]

	{{Grensebefestningene}}		==Se også==
			*[[Grensebefestningene#Oversikt_over_festningsverkene\|Oversikt over grensebefestningene]].

	[[Kategori:Fredriksten festning\| ]]		[[Kategori:Fredriksten festning\| ]]

Olve Utne på 6. aug. 2024 kl. 11:51

2024-08-06T11:51:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2024 kl. 11:51
Linje 179:		Linje 179:

	{{Grensebefestningene}}		{{Grensebefestningene}}
	~~{{commons\|Category:Fredriksten festning}}~~

	[[Kategori:Fredriksten festning\| ]]		[[Kategori:Fredriksten festning\| ]]

Stigrp på 2. aug. 2023 kl. 07:56

2023-08-02T07:56:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 07:56
Linje 26:		Linje 26:

	===Utvidelse av festningen===		===Utvidelse av festningen===
	{{thumb\|Utsikt fra Roland skanse Halden 2023.jpg\|Utsikt fra Roland skanse over Halden. Minnebautaen har inskripsjonen ''Roland-skansen. Stærkt beskudt 16de og ~~22nd~~ februar 1660''.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}		{{thumb\|Utsikt fra Roland skanse Halden 2023.jpg\|Utsikt fra Roland skanse over Halden. Minnebautaen har inskripsjonen ''Roland-skansen. Stærkt beskudt 16de og 22de februar 1660''.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
	Etter kampene var det klart for Huitfeldt at det var nødvendig å bygge en langt sterkere festning i Halden etter at den ble en grenseby. Arbeidet startet allerede i februar–mars 1659. Palisadene ved [[Gammelporten (Halden)\|Gammelporten]] ble utbedret, og på Creetzensten ble det reist et nytt blokkhus og anlagt flere skanser og batterier. [[Brådlandskansen]] og [[Rolandskansen]] ble også bygget, og det ble reist en [[ringmur\|kurtine]] mellom dem. Vest og nedenfor Rolandskansen reiste man et halvlukket verk, kalt [[Christianopel]] etter oberstløytnant Christian Lemwig som anla den.		Etter kampene var det klart for Huitfeldt at det var nødvendig å bygge en langt sterkere festning i Halden etter at den ble en grenseby. Arbeidet startet allerede i februar–mars 1659. Palisadene ved [[Gammelporten (Halden)\|Gammelporten]] ble utbedret, og på Creetzensten ble det reist et nytt blokkhus og anlagt flere skanser og batterier. [[Brådlandskansen]] og [[Rolandskansen]] ble også bygget, og det ble reist en [[ringmur\|kurtine]] mellom dem. Vest og nedenfor Rolandskansen reiste man et halvlukket verk, kalt [[Christianopel]] etter oberstløytnant Christian Lemwig som anla den.

Stigrp: /* Utvidelse av festningen */ setter inn bilde tatt fra Roland skanse (Halden)

2023-08-02T07:50:36Z

Utvidelse av festningen: setter inn bilde tatt fra Roland skanse (Halden)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 07:50
Linje 26:		Linje 26:

	===Utvidelse av festningen===		===Utvidelse av festningen===
			{{thumb\|Utsikt fra Roland skanse Halden 2023.jpg\|Utsikt fra Roland skanse over Halden. Minnebautaen har inskripsjonen ''Roland-skansen. Stærkt beskudt 16de og 22nd februar 1660''.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
	Etter kampene var det klart for Huitfeldt at det var nødvendig å bygge en langt sterkere festning i Halden etter at den ble en grenseby. Arbeidet startet allerede i februar–mars 1659. Palisadene ved [[Gammelporten (Halden)\|Gammelporten]] ble utbedret, og på Creetzensten ble det reist et nytt blokkhus og anlagt flere skanser og batterier. [[Brådlandskansen]] og [[Rolandskansen]] ble også bygget, og det ble reist en [[ringmur\|kurtine]] mellom dem. Vest og nedenfor Rolandskansen reiste man et halvlukket verk, kalt [[Christianopel]] etter oberstløytnant Christian Lemwig som anla den.		Etter kampene var det klart for Huitfeldt at det var nødvendig å bygge en langt sterkere festning i Halden etter at den ble en grenseby. Arbeidet startet allerede i februar–mars 1659. Palisadene ved [[Gammelporten (Halden)\|Gammelporten]] ble utbedret, og på Creetzensten ble det reist et nytt blokkhus og anlagt flere skanser og batterier. [[Brådlandskansen]] og [[Rolandskansen]] ble også bygget, og det ble reist en [[ringmur\|kurtine]] mellom dem. Vest og nedenfor Rolandskansen reiste man et halvlukket verk, kalt [[Christianopel]] etter oberstløytnant Christian Lemwig som anla den.

Cnyborg på 2. mai 2023 kl. 12:01

2023-05-02T12:01:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2023 kl. 12:01
Linje 184:		Linje 184:
	[[Kategori:Halden kommune]]		[[Kategori:Halden kommune]]
	[[Kategori:Store nordiske krig]]		[[Kategori:Store nordiske krig]]
	~~[[Kategori:Militærhistorie]]~~
	[[Kategori:Festningsverk]]		[[Kategori:Festningsverk]]
	[[Kategori:Grensebefestningene]]		[[Kategori:Grensebefestningene]]

PaulVIF på 7. apr. 2023 kl. 16:29

2023-04-07T16:29:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2023 kl. 16:29
Linje 124:		Linje 124:
	Den [[18. juni]] [[1826]] brøt det ut brann i Fredrikshald. Det ble saluttert for dronning [[Josefine av Leuchtenberg\|Josefines]] førstefødte, og man antar at det var en forladning fra en av kanonene som satte fyr på et hus på Nordsiden. Det meste av byen ble flammenes rov. Samtidig som man planla gjenoppbyggingen av byen ble det også sett på muligheter for å utvide festningen. Men det eneste man fikk penger til var å sette festningen i stand igjen; også den hadde blitt rammet av brannen.		Den [[18. juni]] [[1826]] brøt det ut brann i Fredrikshald. Det ble saluttert for dronning [[Josefine av Leuchtenberg\|Josefines]] førstefødte, og man antar at det var en forladning fra en av kanonene som satte fyr på et hus på Nordsiden. Det meste av byen ble flammenes rov. Samtidig som man planla gjenoppbyggingen av byen ble det også sett på muligheter for å utvide festningen. Men det eneste man fikk penger til var å sette festningen i stand igjen; også den hadde blitt rammet av brannen.

	Gjenreisningen ble ledet av major [[Balthazar Nicolai Garben]], og han klarte sammen med ingeniøroffiser [[~~Fredrik~~ Christopher Gedde]] å få gjennomført en omfattende fornyelse.		Gjenreisningen ble ledet av major [[Balthazar Nicolai Garben]], og han klarte sammen med ingeniøroffiser [[Frederik Christopher Gedde]] å få gjennomført en omfattende fornyelse.

	Spørsmålet om Fredrikstens fremtid ble tatt opp igjen i [[1837]], da et nytt utvalg ble nedsatt. I et forslag datert [[1845]] kom festningen sist på en liste over anlegg hvor man skulle gjøre utbedringer; den var ikke lenger et viktig forsvarverk. I [[1871]] ble det vedtatt at festningen med utenverker skulle bli stående, men uten at forsvarsverkene skulle oppgraderes. I [[1888]] kom så et nytt forslag om nedleggelse. Festningen skulle vedlikeholdes som historisk monument, men ikke lenger være en aktiv festning.		Spørsmålet om Fredrikstens fremtid ble tatt opp igjen i [[1837]], da et nytt utvalg ble nedsatt. I et forslag datert [[1845]] kom festningen sist på en liste over anlegg hvor man skulle gjøre utbedringer; den var ikke lenger et viktig forsvarverk. I [[1871]] ble det vedtatt at festningen med utenverker skulle bli stående, men uten at forsvarsverkene skulle oppgraderes. I [[1888]] kom så et nytt forslag om nedleggelse. Festningen skulle vedlikeholdes som historisk monument, men ikke lenger være en aktiv festning.
Linje 153:		Linje 153:
	[[Våpenhirden]], en organisasjon underlagt [[Nasjonal Samling]], fikk i [[1942]] våpentrening på festningen.		[[Våpenhirden]], en organisasjon underlagt [[Nasjonal Samling]], fikk i [[1942]] våpentrening på festningen.

	I september [[1944]] kom nye fanger. Natten til [[15. september]] ble mellom 150 og 160 motstandsmenn arrestert av tyskere med hjelp fra norske nazister. De ble satt i Øvre magasin. Familiene deres ordnet med mat til dem. I noen uker ble [[Huth]] brukt som luftegård, men da tyskerne oppdaget at det ble sendt signaler til dem fra byen tok de i bruk [[Place d'Armes]] istedet. Flere av fangene ble utsatt for grov [[tortur]].		I september [[1944]] kom nye fanger. Natten til [[15. september]] ble mellom 150 og 160 motstandsmenn arrestert av tyskere med hjelp fra norske nazister. De ble satt i Øvre magasin. Familiene deres ordnet med mat til dem. I noen uker ble [[Huth fort]] brukt som luftegård, men da tyskerne oppdaget at det ble sendt signaler til dem fra byen tok de i bruk [[Place d'Armes]] istedet. Flere av fangene ble utsatt for grov [[tortur]].

	Da freden kom i mai [[1945]] var det omkring 250 tyskere på festningen. Motstandsmennene var ikke mannsterke nok til å utfordre garnisonen, selv om krigen var slutt. De fikk derfor med seg en styrke [[Politistyrkene\|polititropper]] ledet av løytnant [[Arne Ottersen]] som ankom [[10. mai]]. Dagen etter møtte de på festningen. Kommandanten major Schieritz hadde flyktet, og en kaptein fra Wehrmacht ledet garnisonen. Mange av de tyske soldatene var beruset. Forhandlignene gikk raskt unna, og det ble bestemt at overtagelsen skulle skje klokken åtte samme kveld. Det ble lagt en plan; man var ikke sikker på at tyskerne var inneforstått med at krigen var over, og det at det var mye fyll var et usikkerhetsmoment. Place d'Armes ble raskt besatt, og de omkring hundre tyskerne som var igjen forholdt seg rolige. Enkelte av dem var på det tidspunkt ravende fulle. Den tyske kommandanten signerte en formell overgivelse på en papirbit. Han ville gjerne ha med frasen «Alles in Ordnung», men Ottersen kunne ikke vite om så var tilfelle og nektet å akseptere det. Tyskerne ble sendt vekk. De fikk ta med seg våpnene, men måtte legge igjen ammunisjonen, og ble plassert i Tuneleiren ved Sarpsborg. En liten gjeng fulle tyske soldater hadde gjemt seg på Dronningens bastion og måtte jages ut. En eldre soldat gråt bittert over at han måtte forlate Norge.		Da freden kom i mai [[1945]] var det omkring 250 tyskere på festningen. Motstandsmennene var ikke mannsterke nok til å utfordre garnisonen, selv om krigen var slutt. De fikk derfor med seg en styrke [[Politistyrkene\|polititropper]] ledet av løytnant [[Arne Ottersen]] som ankom [[10. mai]]. Dagen etter møtte de på festningen. Kommandanten major Schieritz hadde flyktet, og en kaptein fra Wehrmacht ledet garnisonen. Mange av de tyske soldatene var beruset. Forhandlignene gikk raskt unna, og det ble bestemt at overtagelsen skulle skje klokken åtte samme kveld. Det ble lagt en plan; man var ikke sikker på at tyskerne var inneforstått med at krigen var over, og det at det var mye fyll var et usikkerhetsmoment. Place d'Armes ble raskt besatt, og de omkring hundre tyskerne som var igjen forholdt seg rolige. Enkelte av dem var på det tidspunkt ravende fulle. Den tyske kommandanten signerte en formell overgivelse på en papirbit. Han ville gjerne ha med frasen «Alles in Ordnung», men Ottersen kunne ikke vite om så var tilfelle og nektet å akseptere det. Tyskerne ble sendt vekk. De fikk ta med seg våpnene, men måtte legge igjen ammunisjonen, og ble plassert i Tuneleiren ved Sarpsborg. En liten gjeng fulle tyske soldater hadde gjemt seg på Dronningens bastion og måtte jages ut. En eldre soldat gråt bittert over at han måtte forlate Norge.