Fremmedlegionen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Mellomkrigstida 1918–1939 */

2025-05-28T17:34:02Z

Mellomkrigstida 1918–1939

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 17:34
Linje 127:		Linje 127:
	* [[August Beckmann Amundsen (1906–1949)\|August Beckmann Amundsen]] (1906–1949), fra Vestfold, tidligere sjømann. Lot seg verve 1931, og var i legionen til 1936, det meste av tida i 3<sup>e</sup> REI i [[Marokko]]. Sersjant da han ble dimittert. Lot seg verve til [[Den norske legion]] 1941, ble SS-Oberscharführer der basert på hans grad fra legionen. Var ved [[Leningrad]]fronten, og fikk Jernkorset av 2. klasse for tapperhet og infanteristormmerket. Våpenansvarlig i [[2. SS-Politikompani]] i Finland. Dømt til seks års fengsel for landssvik. Døde kort tid etter løslatelsen av hjernehinnebetennelse i januar 1949.		* [[August Beckmann Amundsen (1906–1949)\|August Beckmann Amundsen]] (1906–1949), fra Vestfold, tidligere sjømann. Lot seg verve 1931, og var i legionen til 1936, det meste av tida i 3<sup>e</sup> REI i [[Marokko]]. Sersjant da han ble dimittert. Lot seg verve til [[Den norske legion]] 1941, ble SS-Oberscharführer der basert på hans grad fra legionen. Var ved [[Leningrad]]fronten, og fikk Jernkorset av 2. klasse for tapperhet og infanteristormmerket. Våpenansvarlig i [[2. SS-Politikompani]] i Finland. Dømt til seks års fengsel for landssvik. Døde kort tid etter løslatelsen av hjernehinnebetennelse i januar 1949.
	* [[Trygve Christiansen (1906–1976)\|Trygve Christiansen]] (1906–1976), fra [[Hønefoss]]. Underoffiser i det norske artilleriet, lot seg verve 1929 og ble sersjant i legionen. Gikk på fransk krigsskole og ble fenrik (Sous-Lieutenant). I 3<sup>e</sup> REI i Marokko fra 1933, forfremma til løytnant i 1935. På permisjon i Norge da krigen brøt ut 1939, og klarte ikke å komme seg til Frankrike. Frivillig i [[Vinterkrigen]]. Deltok i [[felttoget i Norge 1940]], deretter krigsfange en kort tid. Involvert i motstandsarbeid, men lot seg så verve til [[Den norske legion]] som offiser. Ble syk, og derfor dimittert. Tiltalt for landssvik, men ikke straffa under [[rettsoppgjøret]]. Jobba senere som vekter i [[Norsk Vaktselskap]].		* [[Trygve Christiansen (1906–1976)\|Trygve Christiansen]] (1906–1976), fra [[Hønefoss]]. Underoffiser i det norske artilleriet, lot seg verve 1929 og ble sersjant i legionen. Gikk på fransk krigsskole og ble fenrik (Sous-Lieutenant). I 3<sup>e</sup> REI i Marokko fra 1933, forfremma til løytnant i 1935. På permisjon i Norge da krigen brøt ut 1939, og klarte ikke å komme seg til Frankrike. Frivillig i [[Vinterkrigen]]. Deltok i [[felttoget i Norge 1940]], deretter krigsfange en kort tid. Involvert i motstandsarbeid, men lot seg så verve til [[Den norske legion]] som offiser. Ble syk, og derfor dimittert. Tiltalt for landssvik, men ikke straffa under [[rettsoppgjøret]]. Jobba senere som vekter i [[Norsk Vaktselskap]].
	* [[Johan Didrichsen (1897–1945)\|Johan ~~Didriksen~~]] (~~d. 1945~~), tidligere hvalfanger, plantasjeeier og forretningsmann. Var i Fremmedlegionen i 3<sup>e</sup> REI i Marokko. Tjenestegjorde i de norske styrkene i Storbritannia under andre verdenskrig. Døde av forgiftning i Skottland 2. april 1945.		* [[Johan Didrichsen (1897–1945)\|Johan Didrichsen]] (1897–1945), tidligere hvalfanger, plantasjeeier og forretningsmann. Var i Fremmedlegionen i 3<sup>e</sup> REI i Marokko. Tjenestegjorde i de norske styrkene i Storbritannia under andre verdenskrig. Døde av forgiftning i Skottland 2. april 1945.
	* [[Ferdinand Fischermann]] (f. 1920). Våpensmugler for de internasjonale brigadene under [[Den spanske borgerkrigen]]. Lot seg verve etter å ha blitt arrestert av fransk politi. Deserterte, og havna etter en tid i Norge som sjømann. Ble ansatt av [[Gestapo]] og plassert som falsk fange på [[Grini fangeleir\|Grini]] for å spionere på de andre fangene.		* [[Ferdinand Fischermann]] (f. 1920). Våpensmugler for de internasjonale brigadene under [[Den spanske borgerkrigen]]. Lot seg verve etter å ha blitt arrestert av fransk politi. Deserterte, og havna etter en tid i Norge som sjømann. Ble ansatt av [[Gestapo]] og plassert som falsk fange på [[Grini fangeleir\|Grini]] for å spionere på de andre fangene.
	* [[Harald Olsen (f. 1901)\|Harald Olsen]] (f. 1901), fra [[Oslo]]. Til Frankrike som skipskokk, og lot seg verve i 1927. Tjenestegjorde til 1933. Senere nordisk mester i stepping, opptrådte blant annet på [[Rosekjelleren]] etter sin tid i legionen. På [[Grini fangeleir\|Grini]] og i [[Sachsenhausen]] under krigen.		* [[Harald Olsen (f. 1901)\|Harald Olsen]] (f. 1901), fra [[Oslo]]. Til Frankrike som skipskokk, og lot seg verve i 1927. Tjenestegjorde til 1933. Senere nordisk mester i stepping, opptrådte blant annet på [[Rosekjelleren]] etter sin tid i legionen. På [[Grini fangeleir\|Grini]] og i [[Sachsenhausen]] under krigen.

Cnyborg på 28. mai 2025 kl. 13:52

2025-05-28T13:52:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 13:52
Linje 118:		Linje 118:

	==Mellomkrigstida 1918–1939==		==Mellomkrigstida 1918–1939==
	{{thumb\|3rei insignia.jpg\|Ingsigner for infanteriregimentet 3<sup>e</sup> REI (3<sup>e</sup> Régiment Étranger d'Infanterie), hvor flere nordmenn tjenestegjorde, blant dem [[August Beckmann Amundsen (1906–1949)\|Amundsen]], [[Trygve Christiansen (1906–1976)\|Christiansen]], [[Johan ~~Didriksen~~ (~~d. 1945~~)\|Didriksen]] og [[Olav Jaconelli (1920–1943)\|Jaconelli]]. Mottoet kan oversettes med «Legionen er vårt fedreland».\|type=Bilde\|fra privat samling}}		{{thumb\|3rei insignia.jpg\|Ingsigner for infanteriregimentet 3<sup>e</sup> REI (3<sup>e</sup> Régiment Étranger d'Infanterie), hvor flere nordmenn tjenestegjorde, blant dem [[August Beckmann Amundsen (1906–1949)\|Amundsen]], [[Trygve Christiansen (1906–1976)\|Christiansen]], [[Johan Didrichsen (1897–1945)\|Didriksen]] og [[Olav Jaconelli (1920–1943)\|Jaconelli]]. Mottoet kan oversettes med «Legionen er vårt fedreland».\|type=Bilde\|fra privat samling}}
	Etter krigens slutt i november 1918 var det mange søkere til Fremmedlegionen. Demobiliserte soldater fra mange land hadde problemer med å venne seg til det sivile liv, og legionen ble redninga. I 1920 hadde over 70 % av legionærene bakgrunn fra den tyske hæren eller andre styrker som hadde kjempa mot Frankrike under første verdenskrig. I den første tida var RMLE, legionens marsjregiment, stasjonert i Tyskland, men i 1919 ble det overført til [[Marokko]]. Det skifta i 1920 navn til 3. infanteriregiment av Fremmedlegionen, 3<sup>e</sup> REI (3<sup>e</sup> Régiment Étranger d'Infanterie) og er det mest dekorerte regimentet i legionen.<ref name=thoresen>Thoresen, s. 274</ref> I Marokko deltok regimentet i Rifkrigen 1920 til 1926 og deretter holde kontroll over landet og slå ned uro. I åra 1940 til 1942 var regimentet en del av Vichy-styrkene, men skiftet side i 1942 og gikk inn på alliert side og fulgte fronten mot tyskerne gjennom Algerie og Tunisia.<ref>[https://fr.wikipedia.org/wiki/3e_r%C3%A9giment_%C3%A9tranger_d%27infanterie 3<sup>e</sup> Régiment Étranger d'Infanterie] på [https://fr.wikipedia.org/wiki/Wikip%C3%A9dia:Accueil_principal Wikipedia på fransk]</ref> Etter andre verdenskrig ble regimentet overført til Indokina, deretter tilbakeført til Algerie og Marokko, og senere til [[Madagaskar]]. Fra september 1973 har regimentet holdt til i Fransk Guyana i Sør-Amerika og er en styrke på 650 menn.<ref name=thoresen />		Etter krigens slutt i november 1918 var det mange søkere til Fremmedlegionen. Demobiliserte soldater fra mange land hadde problemer med å venne seg til det sivile liv, og legionen ble redninga. I 1920 hadde over 70 % av legionærene bakgrunn fra den tyske hæren eller andre styrker som hadde kjempa mot Frankrike under første verdenskrig. I den første tida var RMLE, legionens marsjregiment, stasjonert i Tyskland, men i 1919 ble det overført til [[Marokko]]. Det skifta i 1920 navn til 3. infanteriregiment av Fremmedlegionen, 3<sup>e</sup> REI (3<sup>e</sup> Régiment Étranger d'Infanterie) og er det mest dekorerte regimentet i legionen.<ref name=thoresen>Thoresen, s. 274</ref> I Marokko deltok regimentet i Rifkrigen 1920 til 1926 og deretter holde kontroll over landet og slå ned uro. I åra 1940 til 1942 var regimentet en del av Vichy-styrkene, men skiftet side i 1942 og gikk inn på alliert side og fulgte fronten mot tyskerne gjennom Algerie og Tunisia.<ref>[https://fr.wikipedia.org/wiki/3e_r%C3%A9giment_%C3%A9tranger_d%27infanterie 3<sup>e</sup> Régiment Étranger d'Infanterie] på [https://fr.wikipedia.org/wiki/Wikip%C3%A9dia:Accueil_principal Wikipedia på fransk]</ref> Etter andre verdenskrig ble regimentet overført til Indokina, deretter tilbakeført til Algerie og Marokko, og senere til [[Madagaskar]]. Fra september 1973 har regimentet holdt til i Fransk Guyana i Sør-Amerika og er en styrke på 650 menn.<ref name=thoresen />

Linje 127:		Linje 127:
	* [[August Beckmann Amundsen (1906–1949)\|August Beckmann Amundsen]] (1906–1949), fra Vestfold, tidligere sjømann. Lot seg verve 1931, og var i legionen til 1936, det meste av tida i 3<sup>e</sup> REI i [[Marokko]]. Sersjant da han ble dimittert. Lot seg verve til [[Den norske legion]] 1941, ble SS-Oberscharführer der basert på hans grad fra legionen. Var ved [[Leningrad]]fronten, og fikk Jernkorset av 2. klasse for tapperhet og infanteristormmerket. Våpenansvarlig i [[2. SS-Politikompani]] i Finland. Dømt til seks års fengsel for landssvik. Døde kort tid etter løslatelsen av hjernehinnebetennelse i januar 1949.		* [[August Beckmann Amundsen (1906–1949)\|August Beckmann Amundsen]] (1906–1949), fra Vestfold, tidligere sjømann. Lot seg verve 1931, og var i legionen til 1936, det meste av tida i 3<sup>e</sup> REI i [[Marokko]]. Sersjant da han ble dimittert. Lot seg verve til [[Den norske legion]] 1941, ble SS-Oberscharführer der basert på hans grad fra legionen. Var ved [[Leningrad]]fronten, og fikk Jernkorset av 2. klasse for tapperhet og infanteristormmerket. Våpenansvarlig i [[2. SS-Politikompani]] i Finland. Dømt til seks års fengsel for landssvik. Døde kort tid etter løslatelsen av hjernehinnebetennelse i januar 1949.
	* [[Trygve Christiansen (1906–1976)\|Trygve Christiansen]] (1906–1976), fra [[Hønefoss]]. Underoffiser i det norske artilleriet, lot seg verve 1929 og ble sersjant i legionen. Gikk på fransk krigsskole og ble fenrik (Sous-Lieutenant). I 3<sup>e</sup> REI i Marokko fra 1933, forfremma til løytnant i 1935. På permisjon i Norge da krigen brøt ut 1939, og klarte ikke å komme seg til Frankrike. Frivillig i [[Vinterkrigen]]. Deltok i [[felttoget i Norge 1940]], deretter krigsfange en kort tid. Involvert i motstandsarbeid, men lot seg så verve til [[Den norske legion]] som offiser. Ble syk, og derfor dimittert. Tiltalt for landssvik, men ikke straffa under [[rettsoppgjøret]]. Jobba senere som vekter i [[Norsk Vaktselskap]].		* [[Trygve Christiansen (1906–1976)\|Trygve Christiansen]] (1906–1976), fra [[Hønefoss]]. Underoffiser i det norske artilleriet, lot seg verve 1929 og ble sersjant i legionen. Gikk på fransk krigsskole og ble fenrik (Sous-Lieutenant). I 3<sup>e</sup> REI i Marokko fra 1933, forfremma til løytnant i 1935. På permisjon i Norge da krigen brøt ut 1939, og klarte ikke å komme seg til Frankrike. Frivillig i [[Vinterkrigen]]. Deltok i [[felttoget i Norge 1940]], deretter krigsfange en kort tid. Involvert i motstandsarbeid, men lot seg så verve til [[Den norske legion]] som offiser. Ble syk, og derfor dimittert. Tiltalt for landssvik, men ikke straffa under [[rettsoppgjøret]]. Jobba senere som vekter i [[Norsk Vaktselskap]].
	* [[Johan ~~Didriksen~~ (~~d. 1945~~)\|Johan Didriksen]] (d. 1945), tidligere hvalfanger, plantasjeeier og forretningsmann. Var i Fremmedlegionen i 3<sup>e</sup> REI i Marokko. Tjenestegjorde i de norske styrkene i Storbritannia under andre verdenskrig. Døde av forgiftning i Skottland 2. april 1945.		* [[Johan Didrichsen (1897–1945)\|Johan Didriksen]] (d. 1945), tidligere hvalfanger, plantasjeeier og forretningsmann. Var i Fremmedlegionen i 3<sup>e</sup> REI i Marokko. Tjenestegjorde i de norske styrkene i Storbritannia under andre verdenskrig. Døde av forgiftning i Skottland 2. april 1945.
	* [[Ferdinand Fischermann]] (f. 1920). Våpensmugler for de internasjonale brigadene under [[Den spanske borgerkrigen]]. Lot seg verve etter å ha blitt arrestert av fransk politi. Deserterte, og havna etter en tid i Norge som sjømann. Ble ansatt av [[Gestapo]] og plassert som falsk fange på [[Grini fangeleir\|Grini]] for å spionere på de andre fangene.		* [[Ferdinand Fischermann]] (f. 1920). Våpensmugler for de internasjonale brigadene under [[Den spanske borgerkrigen]]. Lot seg verve etter å ha blitt arrestert av fransk politi. Deserterte, og havna etter en tid i Norge som sjømann. Ble ansatt av [[Gestapo]] og plassert som falsk fange på [[Grini fangeleir\|Grini]] for å spionere på de andre fangene.
	* [[Harald Olsen (f. 1901)\|Harald Olsen]] (f. 1901), fra [[Oslo]]. Til Frankrike som skipskokk, og lot seg verve i 1927. Tjenestegjorde til 1933. Senere nordisk mester i stepping, opptrådte blant annet på [[Rosekjelleren]] etter sin tid i legionen. På [[Grini fangeleir\|Grini]] og i [[Sachsenhausen]] under krigen.		* [[Harald Olsen (f. 1901)\|Harald Olsen]] (f. 1901), fra [[Oslo]]. Til Frankrike som skipskokk, og lot seg verve i 1927. Tjenestegjorde til 1933. Senere nordisk mester i stepping, opptrådte blant annet på [[Rosekjelleren]] etter sin tid i legionen. På [[Grini fangeleir\|Grini]] og i [[Sachsenhausen]] under krigen.

PaulVIF: /* Mexico 1863–1867 */

2025-05-24T12:25:36Z

Mexico 1863–1867

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2025 kl. 12:25
Linje 41:		Linje 41:
	==Mexico 1863–1867==		==Mexico 1863–1867==

	Frankrike interventerte i Mexico i årene mellom 1862 og 1867 i forbindelse med konflikten om den meksikanske utenlandsgjelden, og den habsburgske erkehertug Maximilian av Østerrike ble satt inn som keiser. Det var i denne konflikten at legionen virkelig ble kjent, etter at en avdeling på 62 legionærer og tre offiserer leda av kaptein Jean Danjou den 30. april 1863 ble angrepet av omkring 3000 meksikanske lojalister. Da bare seks legionærer var igjen utførte de et bajonettangrep, og tre av dem falt. De tre siste ble tatt til fange, og ble sendt som æresvakt for kaptein Danjous båre. Kaptinen hadde mista en hånd tidligere, og hans trehånd ligger i dag på legionens museum i Aubagne og bæres i prosesjon på årsdagen for slaget ved Camarón.		Frankrike interventerte i [[Mexico]] i årene mellom 1862 og 1867 i forbindelse med konflikten om den meksikanske utenlandsgjelden, og den habsburgske erkehertug Maximilian av Østerrike ble satt inn som keiser. Det var i denne konflikten at legionen virkelig ble kjent, etter at en avdeling på 62 legionærer og tre offiserer leda av kaptein Jean Danjou den 30. april 1863 ble angrepet av omkring 3000 meksikanske lojalister. Da bare seks legionærer var igjen utførte de et bajonettangrep, og tre av dem falt. De tre siste ble tatt til fange, og ble sendt som æresvakt for kaptein Danjous båre. Kaptinen hadde mista en hånd tidligere, og hans trehånd ligger i dag på legionens museum i Aubagne og bæres i prosesjon på årsdagen for slaget ved Camarón.

	De franske styrkene ble trukket ut i 1867 og Maximilian ble avsatt og henrettet. I denne konflikten kjenner vi til to nordmenn:		De franske styrkene ble trukket ut i 1867 og Maximilian ble avsatt og henrettet. I denne konflikten kjenner vi til to nordmenn:

PaulVIF: /* Mexico 1863–1867 */

2025-05-24T12:25:22Z

Mexico 1863–1867

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2025 kl. 12:25
Linje 41:		Linje 41:
	==Mexico 1863–1867==		==Mexico 1863–1867==

	Frankrike interventerte i Mexico i årene mellom 1862 og 1867 i forbindelse med konflikten om den meksikanske utenlandsgjelden, og den habsburgske erkehertug Maximilian av Østerrike ble satt inn som keiser. ~~Frankrike satte i denne konflikten i [[Fremmedlegionen]] og det~~ var i denne konflikten at legionen virkelig ble kjent, etter at en avdeling på 62 legionærer og tre offiserer leda av kaptein Jean Danjou den 30. april 1863 ble angrepet av omkring 3000 meksikanske lojalister. Da bare seks legionærer var igjen utførte de et bajonettangrep, og tre av dem falt. De tre siste ble tatt til fange, og ble sendt som æresvakt for kaptein Danjous båre. Kaptinen hadde mista en hånd tidligere, og hans trehånd ligger i dag på legionens museum i Aubagne og bæres i prosesjon på årsdagen for slaget ved Camarón.		Frankrike interventerte i Mexico i årene mellom 1862 og 1867 i forbindelse med konflikten om den meksikanske utenlandsgjelden, og den habsburgske erkehertug Maximilian av Østerrike ble satt inn som keiser. Det var i denne konflikten at legionen virkelig ble kjent, etter at en avdeling på 62 legionærer og tre offiserer leda av kaptein Jean Danjou den 30. april 1863 ble angrepet av omkring 3000 meksikanske lojalister. Da bare seks legionærer var igjen utførte de et bajonettangrep, og tre av dem falt. De tre siste ble tatt til fange, og ble sendt som æresvakt for kaptein Danjous båre. Kaptinen hadde mista en hånd tidligere, og hans trehånd ligger i dag på legionens museum i Aubagne og bæres i prosesjon på årsdagen for slaget ved Camarón.

	De franske styrkene ble trukket ut i 1867 og Maximilian ble avsatt og henrettet. I denne konflikten kjenner vi til to nordmenn:		De franske styrkene ble trukket ut i 1867 og Maximilian ble avsatt og henrettet. I denne konflikten kjenner vi til to nordmenn:

PaulVIF: /* Mexico 1863–1867 */

2025-05-24T12:24:57Z

Mexico 1863–1867

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2025 kl. 12:24
Linje 41:		Linje 41:
	==Mexico 1863–1867==		==Mexico 1863–1867==

	Frankrike interventerte mellom ~~1863~~ og 1867 i [[~~Mexico~~]]~~. Det~~ var i denne konflikten at legionen virkelig ble kjent, etter at en avdeling på 62 legionærer og tre offiserer leda av kaptein Jean Danjou den 30. april 1863 ble angrepet av omkring 3000 meksikanske lojalister. Da bare seks legionærer var igjen utførte de et bajonettangrep, og tre av dem falt. De tre siste ble tatt til fange, og ble sendt som æresvakt for kaptein Danjous båre. Kaptinen hadde mista en hånd tidligere, og hans trehånd ligger i dag på legionens museum i Aubagne og bæres i prosesjon på årsdagen for slaget ved Camarón.		Frankrike interventerte i Mexico i årene mellom 1862 og 1867 i forbindelse med konflikten om den meksikanske utenlandsgjelden, og den habsburgske erkehertug Maximilian av Østerrike ble satt inn som keiser. Frankrike satte i denne konflikten i [[Fremmedlegionen]] og det var i denne konflikten at legionen virkelig ble kjent, etter at en avdeling på 62 legionærer og tre offiserer leda av kaptein Jean Danjou den 30. april 1863 ble angrepet av omkring 3000 meksikanske lojalister. Da bare seks legionærer var igjen utførte de et bajonettangrep, og tre av dem falt. De tre siste ble tatt til fange, og ble sendt som æresvakt for kaptein Danjous båre. Kaptinen hadde mista en hånd tidligere, og hans trehånd ligger i dag på legionens museum i Aubagne og bæres i prosesjon på årsdagen for slaget ved Camarón.

	I denne konflikten kjenner vi til to nordmenn:		De franske styrkene ble trukket ut i 1867 og Maximilian ble avsatt og henrettet. I denne konflikten kjenner vi til to nordmenn:

	* [[Truls Andersen (d. 1866)\|Truls Andersen]] (d. 1866). Lot seg verve 1865/1866. Såra i Mexico 11. desember 1866, trolig drept samme dag som fange.		* [[Truls Andersen (d. 1866)\|Truls Andersen]] (d. 1866). Lot seg verve 1865/1866. Såra i Mexico 11. desember 1866, trolig drept samme dag som fange.

Cnyborg på 16. apr. 2025 kl. 07:56

2025-04-16T07:56:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2025 kl. 07:56
Linje 176:		Linje 176:
	* [[Lars Jensen Haarder]] (d. 1945), fra [[Sandeid]]. [[Frontkjemper]], pansergrenader i [[SS]]. Såra i Russland. Sendt på offisersskole [[SS-Junkerschule Tölz]] i Bad Tölz. På permisjon i Norge 1944. I alliert fangenskap høsten 1945, og verva seg til Fremmedlegionen. Skulle til Indokina, men døde på sykehus i Algerie 8. desember 1945.		* [[Lars Jensen Haarder]] (d. 1945), fra [[Sandeid]]. [[Frontkjemper]], pansergrenader i [[SS]]. Såra i Russland. Sendt på offisersskole [[SS-Junkerschule Tölz]] i Bad Tölz. På permisjon i Norge 1944. I alliert fangenskap høsten 1945, og verva seg til Fremmedlegionen. Skulle til Indokina, men døde på sykehus i Algerie 8. desember 1945.
	* [[Willy Johannessen (fremmedlegionær)\|Willy Johannessen]], fra [[Larvik]]. I Indokina, 5REI. Var med ved Phu Ly, der Alf Karsten Tjelta falt (se under).		* [[Willy Johannessen (fremmedlegionær)\|Willy Johannessen]], fra [[Larvik]]. I Indokina, 5REI. Var med ved Phu Ly, der Alf Karsten Tjelta falt (se under).
	* [[Jarle Johansen (1922–2010)\|Jarle Johansen]] (1922–2010), trypograf og boktrykker fra [[Harstad]]. Gikk rett etter andre verdenskrig på befalsskole på [[Gardermoen]], og skal deretter ha latt seg verve «for et par år». I og med at kontrakten er på fem år eller krigens varighet dersom det er krigstilstand på det franske fastlandet, betyr dette at han enten ble dimittert eller deserterte.<ref>Se kilder i artikkelen [[Jarle Johansen]].</ref>		* [[Jarle Johansen (1922–2010)\|Jarle Johansen]] (1922–2010), trypograf og boktrykker fra [[Harstad]]. Gikk rett etter andre verdenskrig på befalsskole på [[Gardermoen]], og skal deretter ha latt seg verve «for et par år». I og med at kontrakten er på fem år eller krigens varighet dersom det er krigstilstand på det franske fastlandet, betyr dette at han enten ble dimittert eller deserterte.<ref>Se kilder i artikkelen [[Jarle Johansen (1922–2010)\|Jarle Johansen]].</ref>
	{{thumb\|Olav Jøntvedt Fremmedlegionen.jpg\|[[Olav Jøntvedt]] som legionær i Indokina.\|Geir Brendens arkiv}}		{{thumb\|Olav Jøntvedt Fremmedlegionen.jpg\|[[Olav Jøntvedt]] som legionær i Indokina.\|Geir Brendens arkiv}}
	* [[Olav Jøntvedt]], fra [[Brevik]]/[[Porsgrunn]]. [[Frontkjemper]] under andre verdenskrig; broren [[Kjell Jøntvedt]] falt som frontkjemper. Offiserskole i [[SS-Junkerschule Tölz]] i Tyskland. Mottok Jernkorset. Såra, men deltok i sluttkampene i propagandakompaniet [[SS-Standarte «Kurt Eggers»]]. Sona fengselsstraff etter rettsoppgjøret, og levde så som kunstner i [[Porsgrunn]] en tid. Lot seg verve i Marseille i 1951. Opplæring i Algerie, deretter til Indokina. Tatt til fange ved Dien Bien Phu. Fikk varige mén etter lang marsj uten sko i jungelen. Etter løslatelse fra krigsfangenskap fikk han lettere tjeneste, og var illustratør i legionens blader ''Kepi Blanc'' og ''Camerone''. Flere av hans arbeider er utstilt på franske militærmuseer. I 1961 kom han hjem til Norge, og ble medarbeider i ''[[Porsgrunns Dagblad]]'' under signaturen ''Jøn''. Flere av hans malerier finnes i offentlige bygninger i Norge.		* [[Olav Jøntvedt]], fra [[Brevik]]/[[Porsgrunn]]. [[Frontkjemper]] under andre verdenskrig; broren [[Kjell Jøntvedt]] falt som frontkjemper. Offiserskole i [[SS-Junkerschule Tölz]] i Tyskland. Mottok Jernkorset. Såra, men deltok i sluttkampene i propagandakompaniet [[SS-Standarte «Kurt Eggers»]]. Sona fengselsstraff etter rettsoppgjøret, og levde så som kunstner i [[Porsgrunn]] en tid. Lot seg verve i Marseille i 1951. Opplæring i Algerie, deretter til Indokina. Tatt til fange ved Dien Bien Phu. Fikk varige mén etter lang marsj uten sko i jungelen. Etter løslatelse fra krigsfangenskap fikk han lettere tjeneste, og var illustratør i legionens blader ''Kepi Blanc'' og ''Camerone''. Flere av hans arbeider er utstilt på franske militærmuseer. I 1961 kom han hjem til Norge, og ble medarbeider i ''[[Porsgrunns Dagblad]]'' under signaturen ''Jøn''. Flere av hans malerier finnes i offentlige bygninger i Norge.

Cnyborg på 16. apr. 2025 kl. 07:55

2025-04-16T07:55:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2025 kl. 07:55
Linje 176:		Linje 176:
	* [[Lars Jensen Haarder]] (d. 1945), fra [[Sandeid]]. [[Frontkjemper]], pansergrenader i [[SS]]. Såra i Russland. Sendt på offisersskole [[SS-Junkerschule Tölz]] i Bad Tölz. På permisjon i Norge 1944. I alliert fangenskap høsten 1945, og verva seg til Fremmedlegionen. Skulle til Indokina, men døde på sykehus i Algerie 8. desember 1945.		* [[Lars Jensen Haarder]] (d. 1945), fra [[Sandeid]]. [[Frontkjemper]], pansergrenader i [[SS]]. Såra i Russland. Sendt på offisersskole [[SS-Junkerschule Tölz]] i Bad Tölz. På permisjon i Norge 1944. I alliert fangenskap høsten 1945, og verva seg til Fremmedlegionen. Skulle til Indokina, men døde på sykehus i Algerie 8. desember 1945.
	* [[Willy Johannessen (fremmedlegionær)\|Willy Johannessen]], fra [[Larvik]]. I Indokina, 5REI. Var med ved Phu Ly, der Alf Karsten Tjelta falt (se under).		* [[Willy Johannessen (fremmedlegionær)\|Willy Johannessen]], fra [[Larvik]]. I Indokina, 5REI. Var med ved Phu Ly, der Alf Karsten Tjelta falt (se under).
	* [[Jarle Johansen]] (1922–2010), trypograf og boktrykker fra [[Harstad]]. Gikk rett etter andre verdenskrig på befalsskole på [[Gardermoen]], og skal deretter ha latt seg verve «for et par år». I og med at kontrakten er på fem år eller krigens varighet dersom det er krigstilstand på det franske fastlandet, betyr dette at han enten ble dimittert eller deserterte.<ref>Se kilder i artikkelen [[Jarle Johansen]].</ref>		* [[Jarle Johansen (1922–2010)\|Jarle Johansen]] (1922–2010), trypograf og boktrykker fra [[Harstad]]. Gikk rett etter andre verdenskrig på befalsskole på [[Gardermoen]], og skal deretter ha latt seg verve «for et par år». I og med at kontrakten er på fem år eller krigens varighet dersom det er krigstilstand på det franske fastlandet, betyr dette at han enten ble dimittert eller deserterte.<ref>Se kilder i artikkelen [[Jarle Johansen]].</ref>
	{{thumb\|Olav Jøntvedt Fremmedlegionen.jpg\|[[Olav Jøntvedt]] som legionær i Indokina.\|Geir Brendens arkiv}}		{{thumb\|Olav Jøntvedt Fremmedlegionen.jpg\|[[Olav Jøntvedt]] som legionær i Indokina.\|Geir Brendens arkiv}}
	* [[Olav Jøntvedt]], fra [[Brevik]]/[[Porsgrunn]]. [[Frontkjemper]] under andre verdenskrig; broren [[Kjell Jøntvedt]] falt som frontkjemper. Offiserskole i [[SS-Junkerschule Tölz]] i Tyskland. Mottok Jernkorset. Såra, men deltok i sluttkampene i propagandakompaniet [[SS-Standarte «Kurt Eggers»]]. Sona fengselsstraff etter rettsoppgjøret, og levde så som kunstner i [[Porsgrunn]] en tid. Lot seg verve i Marseille i 1951. Opplæring i Algerie, deretter til Indokina. Tatt til fange ved Dien Bien Phu. Fikk varige mén etter lang marsj uten sko i jungelen. Etter løslatelse fra krigsfangenskap fikk han lettere tjeneste, og var illustratør i legionens blader ''Kepi Blanc'' og ''Camerone''. Flere av hans arbeider er utstilt på franske militærmuseer. I 1961 kom han hjem til Norge, og ble medarbeider i ''[[Porsgrunns Dagblad]]'' under signaturen ''Jøn''. Flere av hans malerier finnes i offentlige bygninger i Norge.		* [[Olav Jøntvedt]], fra [[Brevik]]/[[Porsgrunn]]. [[Frontkjemper]] under andre verdenskrig; broren [[Kjell Jøntvedt]] falt som frontkjemper. Offiserskole i [[SS-Junkerschule Tölz]] i Tyskland. Mottok Jernkorset. Såra, men deltok i sluttkampene i propagandakompaniet [[SS-Standarte «Kurt Eggers»]]. Sona fengselsstraff etter rettsoppgjøret, og levde så som kunstner i [[Porsgrunn]] en tid. Lot seg verve i Marseille i 1951. Opplæring i Algerie, deretter til Indokina. Tatt til fange ved Dien Bien Phu. Fikk varige mén etter lang marsj uten sko i jungelen. Etter løslatelse fra krigsfangenskap fikk han lettere tjeneste, og var illustratør i legionens blader ''Kepi Blanc'' og ''Camerone''. Flere av hans arbeider er utstilt på franske militærmuseer. I 1961 kom han hjem til Norge, og ble medarbeider i ''[[Porsgrunns Dagblad]]'' under signaturen ''Jøn''. Flere av hans malerier finnes i offentlige bygninger i Norge.

PaulVIF på 17. mar. 2025 kl. 12:40

2025-03-17T12:40:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2025 kl. 12:40
Linje 206:		Linje 206:
	* [[Roar Gulbrandsen (fremmedlegionær)\|Roar Gulbrandsen]]. I legionen fra 1957 til 1962. Sjømann, lot seg verve i Marseille. Var i Algerie, og dimitterte kort tid før krigen var over.		* [[Roar Gulbrandsen (fremmedlegionær)\|Roar Gulbrandsen]]. I legionen fra 1957 til 1962. Sjømann, lot seg verve i Marseille. Var i Algerie, og dimitterte kort tid før krigen var over.
	* Henning H., fra [[Bergen]] (fullt navn er ikke kjent). Tjenestegjorde fra 1962 til 1973. Var med i siste fase av krigen i Algerie.		* Henning H., fra [[Bergen]] (fullt navn er ikke kjent). Tjenestegjorde fra 1962 til 1973. Var med i siste fase av krigen i Algerie.
	* [[Bjørn Fredrik Lützow-Holm\|Bjørn Fredrik Holm]], fra [[Trondheim]]. Sjømann, lot seg verve i Marseille i 1952. Følte seg lurt, og hadde trolig ikke forstått vilkårene i kontrakten. Rekruttopplæring i Algerie, deretter til Indokina. Tatt til fange ved Dien Bien Phu. Alvorlig syk under fangenskap. Overlevert under fangeutveksling og evakuert til Hanoi. Mottok Croix de Guerre med gullstjerne for innsatsen i Indokina. Overført til Algerie kort tid etter at frigjøringskrigen brøt ut. Deltok i kamper i 1955. Overført til Marokko, der han i september 1955 var i kamp i Atlasfjellene. Dekorert flere ganger i forbindelse med disse kampene.		* [[Bjørn Fredrik Lützow-Holm\|Bjørn Fredrik Holm]] (1928–1986), fra [[Trondheim]]. Sjømann, lot seg verve i Marseille i 1952. Følte seg lurt, og hadde trolig ikke forstått vilkårene i kontrakten. Rekruttopplæring i Algerie, deretter til Indokina. Tatt til fange ved Dien Bien Phu. Alvorlig syk under fangenskap. Overlevert under fangeutveksling og evakuert til Hanoi. Mottok Croix de Guerre med gullstjerne for innsatsen i Indokina. Overført til Algerie kort tid etter at frigjøringskrigen brøt ut. Deltok i kamper i 1955. Overført til Marokko, der han i september 1955 var i kamp i Atlasfjellene. Dekorert flere ganger i forbindelse med disse kampene.
	* [[Jonny Jacobsen (fremmedlegionær)\|Jonny Jacobsen]], fra [[Vennesla]]. Lot seg verve som attenåring i Lille etter en kort tid til sjøs. Angra allerede på rekruttskolen. Rømte, men ble tatt. Andre rømningsforsøk lyktes, og han kom seg over grensa til spansk Marokko. Der ble han fengsla en tid, før han ble overført til Spania og så løslatt etter hjelp fra konsul [[Eilif Vikres]].		* [[Jonny Jacobsen (fremmedlegionær)\|Jonny Jacobsen]], fra [[Vennesla]]. Lot seg verve som attenåring i Lille etter en kort tid til sjøs. Angra allerede på rekruttskolen. Rømte, men ble tatt. Andre rømningsforsøk lyktes, og han kom seg over grensa til spansk Marokko. Der ble han fengsla en tid, før han ble overført til Spania og så løslatt etter hjelp fra konsul [[Eilif Vikres]].
	* [[Johannes Jensen (1926–1955)\|Johannes Jensen]] (1926–1955). Døde i Algerie 1. desember 1955		* [[Johannes Jensen (1926–1955)\|Johannes Jensen]] (1926–1955). Døde i Algerie 1. desember 1955

PaulVIF: /* Mexico 1863–1867 */

2025-03-02T18:07:53Z

Mexico 1863–1867

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2025 kl. 18:07
Linje 41:		Linje 41:
	==Mexico 1863–1867==		==Mexico 1863–1867==

	Frankrike interventerte mellom 1863 og 1867 i Mexico. Det var i denne konflikten at legionen virkelig ble kjent, etter at en avdeling på 62 legionærer og tre offiserer leda av kaptein Jean Danjou den 30. april 1863 ble angrepet av omkring 3000 meksikanske lojalister. Da bare seks legionærer var igjen utførte de et bajonettangrep, og tre av dem falt. De tre siste ble tatt til fange, og ble sendt som æresvakt for kaptein Danjous båre. Kaptinen hadde mista en hånd tidligere, og hans trehånd ligger i dag på legionens museum i Aubagne og bæres i prosesjon på årsdagen for slaget ved Camarón.		Frankrike interventerte mellom 1863 og 1867 i [[Mexico]]. Det var i denne konflikten at legionen virkelig ble kjent, etter at en avdeling på 62 legionærer og tre offiserer leda av kaptein Jean Danjou den 30. april 1863 ble angrepet av omkring 3000 meksikanske lojalister. Da bare seks legionærer var igjen utførte de et bajonettangrep, og tre av dem falt. De tre siste ble tatt til fange, og ble sendt som æresvakt for kaptein Danjous båre. Kaptinen hadde mista en hånd tidligere, og hans trehånd ligger i dag på legionens museum i Aubagne og bæres i prosesjon på årsdagen for slaget ved Camarón.

	I denne konflikten kjenner vi til to nordmenn:		I denne konflikten kjenner vi til to nordmenn:

Cnyborg: korr

2025-02-26T08:42:47Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2025 kl. 08:42
Linje 149:		Linje 149:
	* [[Olav Jaconelli (1920–1943)\|Olav Jaconelli]] (1920–1943), fra Oslo. I 3<sup>e</sup> REI, som var i Marokko som Vichy-styrker. Regimentet overgav seg til allierte styrker i november 1942, og skifta side. Falt i kamp mot tyske styrker 22. januar 1943 ved Bic el Arbi, Tunis, 22 år gammel.		* [[Olav Jaconelli (1920–1943)\|Olav Jaconelli]] (1920–1943), fra Oslo. I 3<sup>e</sup> REI, som var i Marokko som Vichy-styrker. Regimentet overgav seg til allierte styrker i november 1942, og skifta side. Falt i kamp mot tyske styrker 22. januar 1943 ved Bic el Arbi, Tunis, 22 år gammel.
	* [[Kaare Johansen (1921–1944)\|Kaare Johansen]] (1921–1944), fra Bergen. Tjenestegjorde i RMLE, falt 15. desember 1944 på vestfronten i kamp mot tyskerne i Haut-Rhin, Alsace		* [[Kaare Johansen (1921–1944)\|Kaare Johansen]] (1921–1944), fra Bergen. Tjenestegjorde i RMLE, falt 15. desember 1944 på vestfronten i kamp mot tyskerne i Haut-Rhin, Alsace
	* [[Olav Gerhard Johansen (1912–1973)\|Olav Gerhard Johansen]] (1912–1973), smører. Lot seg verve til De frie franske styrkene etter å ha stukket av fra internering under Vichy-regimet. I legionen i 2<sup>e</sup> RE 30. april 1941 til 31. januar 1944. Forsøkte å komme seg over til de norske styrkene i Skottland. ~~Komtil~~ Storbritannia 17. februar 1944 fra Casablanca og ble [[krigsseiler]] på et norsk skip.		* [[Olav Gerhard Johansen (1912–1973)\|Olav Gerhard Johansen]] (1912–1973), smører. Lot seg verve til De frie franske styrkene etter å ha stukket av fra internering under Vichy-regimet. I legionen i 2<sup>e</sup> RE 30. april 1941 til 31. januar 1944. Forsøkte å komme seg over til de norske styrkene i Skottland. Kom til Storbritannia 17. februar 1944 fra Casablanca og ble [[krigsseiler]] på et norsk skip.
	* [[Einar Lundlie (1910–1940)\|Einar Lundlie]] (1910–1940), fra [[Bodø]]. Lot seg verve før krigen. Falt i kampene mot tyske styrker om Martincourt 25. mai 1940 mens han tjenestegjorde i 11<sup>e</sup> REI, 30 år gammel.		* [[Einar Lundlie (1910–1940)\|Einar Lundlie]] (1910–1940), fra [[Bodø]]. Lot seg verve før krigen. Falt i kampene mot tyske styrker om Martincourt 25. mai 1940 mens han tjenestegjorde i 11<sup>e</sup> REI, 30 år gammel.
	* [[Harry Mathisen (f. 1906)\|Harry Mathisen]] (f. 1906), fra [[Hurum kommune\|Hurum]]. Lot seg verve før krigen, og var i tjeneste i Nord-Afrika. Deltok i kampene i Frankrike i 1940. Etter dimittering ble han fabrikkarbeider i [[Drammen]].		* [[Harry Mathisen (f. 1906)\|Harry Mathisen]] (f. 1906), fra [[Hurum kommune\|Hurum]]. Lot seg verve før krigen, og var i tjeneste i Nord-Afrika. Deltok i kampene i Frankrike i 1940. Etter dimittering ble han fabrikkarbeider i [[Drammen]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 17:34
Linje 127:		Linje 127:
	* [[August Beckmann Amundsen (1906–1949)\|August Beckmann Amundsen]] (1906–1949), fra Vestfold, tidligere sjømann. Lot seg verve 1931, og var i legionen til 1936, det meste av tida i 3<sup>e</sup> REI i [[Marokko]]. Sersjant da han ble dimittert. Lot seg verve til [[Den norske legion]] 1941, ble SS-Oberscharführer der basert på hans grad fra legionen. Var ved [[Leningrad]]fronten, og fikk Jernkorset av 2. klasse for tapperhet og infanteristormmerket. Våpenansvarlig i [[2. SS-Politikompani]] i Finland. Dømt til seks års fengsel for landssvik. Døde kort tid etter løslatelsen av hjernehinnebetennelse i januar 1949.		* [[August Beckmann Amundsen (1906–1949)\|August Beckmann Amundsen]] (1906–1949), fra Vestfold, tidligere sjømann. Lot seg verve 1931, og var i legionen til 1936, det meste av tida i 3<sup>e</sup> REI i [[Marokko]]. Sersjant da han ble dimittert. Lot seg verve til [[Den norske legion]] 1941, ble SS-Oberscharführer der basert på hans grad fra legionen. Var ved [[Leningrad]]fronten, og fikk Jernkorset av 2. klasse for tapperhet og infanteristormmerket. Våpenansvarlig i [[2. SS-Politikompani]] i Finland. Dømt til seks års fengsel for landssvik. Døde kort tid etter løslatelsen av hjernehinnebetennelse i januar 1949.
	* [[Trygve Christiansen (1906–1976)\|Trygve Christiansen]] (1906–1976), fra [[Hønefoss]]. Underoffiser i det norske artilleriet, lot seg verve 1929 og ble sersjant i legionen. Gikk på fransk krigsskole og ble fenrik (Sous-Lieutenant). I 3<sup>e</sup> REI i Marokko fra 1933, forfremma til løytnant i 1935. På permisjon i Norge da krigen brøt ut 1939, og klarte ikke å komme seg til Frankrike. Frivillig i [[Vinterkrigen]]. Deltok i [[felttoget i Norge 1940]], deretter krigsfange en kort tid. Involvert i motstandsarbeid, men lot seg så verve til [[Den norske legion]] som offiser. Ble syk, og derfor dimittert. Tiltalt for landssvik, men ikke straffa under [[rettsoppgjøret]]. Jobba senere som vekter i [[Norsk Vaktselskap]].		* [[Trygve Christiansen (1906–1976)\|Trygve Christiansen]] (1906–1976), fra [[Hønefoss]]. Underoffiser i det norske artilleriet, lot seg verve 1929 og ble sersjant i legionen. Gikk på fransk krigsskole og ble fenrik (Sous-Lieutenant). I 3<sup>e</sup> REI i Marokko fra 1933, forfremma til løytnant i 1935. På permisjon i Norge da krigen brøt ut 1939, og klarte ikke å komme seg til Frankrike. Frivillig i [[Vinterkrigen]]. Deltok i [[felttoget i Norge 1940]], deretter krigsfange en kort tid. Involvert i motstandsarbeid, men lot seg så verve til [[Den norske legion]] som offiser. Ble syk, og derfor dimittert. Tiltalt for landssvik, men ikke straffa under [[rettsoppgjøret]]. Jobba senere som vekter i [[Norsk Vaktselskap]].
	* [[Johan Didrichsen (1897–1945)\|Johan ~~Didriksen~~]] (~~d. 1945~~), tidligere hvalfanger, plantasjeeier og forretningsmann. Var i Fremmedlegionen i 3<sup>e</sup> REI i Marokko. Tjenestegjorde i de norske styrkene i Storbritannia under andre verdenskrig. Døde av forgiftning i Skottland 2. april 1945.		* [[Johan Didrichsen (1897–1945)\|Johan Didrichsen]] (1897–1945), tidligere hvalfanger, plantasjeeier og forretningsmann. Var i Fremmedlegionen i 3<sup>e</sup> REI i Marokko. Tjenestegjorde i de norske styrkene i Storbritannia under andre verdenskrig. Døde av forgiftning i Skottland 2. april 1945.
	* [[Ferdinand Fischermann]] (f. 1920). Våpensmugler for de internasjonale brigadene under [[Den spanske borgerkrigen]]. Lot seg verve etter å ha blitt arrestert av fransk politi. Deserterte, og havna etter en tid i Norge som sjømann. Ble ansatt av [[Gestapo]] og plassert som falsk fange på [[Grini fangeleir\|Grini]] for å spionere på de andre fangene.		* [[Ferdinand Fischermann]] (f. 1920). Våpensmugler for de internasjonale brigadene under [[Den spanske borgerkrigen]]. Lot seg verve etter å ha blitt arrestert av fransk politi. Deserterte, og havna etter en tid i Norge som sjømann. Ble ansatt av [[Gestapo]] og plassert som falsk fange på [[Grini fangeleir\|Grini]] for å spionere på de andre fangene.
	* [[Harald Olsen (f. 1901)\|Harald Olsen]] (f. 1901), fra [[Oslo]]. Til Frankrike som skipskokk, og lot seg verve i 1927. Tjenestegjorde til 1933. Senere nordisk mester i stepping, opptrådte blant annet på [[Rosekjelleren]] etter sin tid i legionen. På [[Grini fangeleir\|Grini]] og i [[Sachsenhausen]] under krigen.		* [[Harald Olsen (f. 1901)\|Harald Olsen]] (f. 1901), fra [[Oslo]]. Til Frankrike som skipskokk, og lot seg verve i 1927. Tjenestegjorde til 1933. Senere nordisk mester i stepping, opptrådte blant annet på [[Rosekjelleren]] etter sin tid i legionen. På [[Grini fangeleir\|Grini]] og i [[Sachsenhausen]] under krigen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 13:52
Linje 118:		Linje 118:

	==Mellomkrigstida 1918–1939==		==Mellomkrigstida 1918–1939==
	{{thumb\|3rei insignia.jpg\|Ingsigner for infanteriregimentet 3<sup>e</sup> REI (3<sup>e</sup> Régiment Étranger d'Infanterie), hvor flere nordmenn tjenestegjorde, blant dem [[August Beckmann Amundsen (1906–1949)\|Amundsen]], [[Trygve Christiansen (1906–1976)\|Christiansen]], [[Johan ~~Didriksen~~ (~~d. 1945~~)\|Didriksen]] og [[Olav Jaconelli (1920–1943)\|Jaconelli]]. Mottoet kan oversettes med «Legionen er vårt fedreland».\|type=Bilde\|fra privat samling}}		{{thumb\|3rei insignia.jpg\|Ingsigner for infanteriregimentet 3<sup>e</sup> REI (3<sup>e</sup> Régiment Étranger d'Infanterie), hvor flere nordmenn tjenestegjorde, blant dem [[August Beckmann Amundsen (1906–1949)\|Amundsen]], [[Trygve Christiansen (1906–1976)\|Christiansen]], [[Johan Didrichsen (1897–1945)\|Didriksen]] og [[Olav Jaconelli (1920–1943)\|Jaconelli]]. Mottoet kan oversettes med «Legionen er vårt fedreland».\|type=Bilde\|fra privat samling}}
	Etter krigens slutt i november 1918 var det mange søkere til Fremmedlegionen. Demobiliserte soldater fra mange land hadde problemer med å venne seg til det sivile liv, og legionen ble redninga. I 1920 hadde over 70 % av legionærene bakgrunn fra den tyske hæren eller andre styrker som hadde kjempa mot Frankrike under første verdenskrig. I den første tida var RMLE, legionens marsjregiment, stasjonert i Tyskland, men i 1919 ble det overført til [[Marokko]]. Det skifta i 1920 navn til 3. infanteriregiment av Fremmedlegionen, 3<sup>e</sup> REI (3<sup>e</sup> Régiment Étranger d'Infanterie) og er det mest dekorerte regimentet i legionen.<ref name=thoresen>Thoresen, s. 274</ref> I Marokko deltok regimentet i Rifkrigen 1920 til 1926 og deretter holde kontroll over landet og slå ned uro. I åra 1940 til 1942 var regimentet en del av Vichy-styrkene, men skiftet side i 1942 og gikk inn på alliert side og fulgte fronten mot tyskerne gjennom Algerie og Tunisia.<ref>[https://fr.wikipedia.org/wiki/3e_r%C3%A9giment_%C3%A9tranger_d%27infanterie 3<sup>e</sup> Régiment Étranger d'Infanterie] på [https://fr.wikipedia.org/wiki/Wikip%C3%A9dia:Accueil_principal Wikipedia på fransk]</ref> Etter andre verdenskrig ble regimentet overført til Indokina, deretter tilbakeført til Algerie og Marokko, og senere til [[Madagaskar]]. Fra september 1973 har regimentet holdt til i Fransk Guyana i Sør-Amerika og er en styrke på 650 menn.<ref name=thoresen />		Etter krigens slutt i november 1918 var det mange søkere til Fremmedlegionen. Demobiliserte soldater fra mange land hadde problemer med å venne seg til det sivile liv, og legionen ble redninga. I 1920 hadde over 70 % av legionærene bakgrunn fra den tyske hæren eller andre styrker som hadde kjempa mot Frankrike under første verdenskrig. I den første tida var RMLE, legionens marsjregiment, stasjonert i Tyskland, men i 1919 ble det overført til [[Marokko]]. Det skifta i 1920 navn til 3. infanteriregiment av Fremmedlegionen, 3<sup>e</sup> REI (3<sup>e</sup> Régiment Étranger d'Infanterie) og er det mest dekorerte regimentet i legionen.<ref name=thoresen>Thoresen, s. 274</ref> I Marokko deltok regimentet i Rifkrigen 1920 til 1926 og deretter holde kontroll over landet og slå ned uro. I åra 1940 til 1942 var regimentet en del av Vichy-styrkene, men skiftet side i 1942 og gikk inn på alliert side og fulgte fronten mot tyskerne gjennom Algerie og Tunisia.<ref>[https://fr.wikipedia.org/wiki/3e_r%C3%A9giment_%C3%A9tranger_d%27infanterie 3<sup>e</sup> Régiment Étranger d'Infanterie] på [https://fr.wikipedia.org/wiki/Wikip%C3%A9dia:Accueil_principal Wikipedia på fransk]</ref> Etter andre verdenskrig ble regimentet overført til Indokina, deretter tilbakeført til Algerie og Marokko, og senere til [[Madagaskar]]. Fra september 1973 har regimentet holdt til i Fransk Guyana i Sør-Amerika og er en styrke på 650 menn.<ref name=thoresen />

Linje 127:		Linje 127:
	* [[August Beckmann Amundsen (1906–1949)\|August Beckmann Amundsen]] (1906–1949), fra Vestfold, tidligere sjømann. Lot seg verve 1931, og var i legionen til 1936, det meste av tida i 3<sup>e</sup> REI i [[Marokko]]. Sersjant da han ble dimittert. Lot seg verve til [[Den norske legion]] 1941, ble SS-Oberscharführer der basert på hans grad fra legionen. Var ved [[Leningrad]]fronten, og fikk Jernkorset av 2. klasse for tapperhet og infanteristormmerket. Våpenansvarlig i [[2. SS-Politikompani]] i Finland. Dømt til seks års fengsel for landssvik. Døde kort tid etter løslatelsen av hjernehinnebetennelse i januar 1949.		* [[August Beckmann Amundsen (1906–1949)\|August Beckmann Amundsen]] (1906–1949), fra Vestfold, tidligere sjømann. Lot seg verve 1931, og var i legionen til 1936, det meste av tida i 3<sup>e</sup> REI i [[Marokko]]. Sersjant da han ble dimittert. Lot seg verve til [[Den norske legion]] 1941, ble SS-Oberscharführer der basert på hans grad fra legionen. Var ved [[Leningrad]]fronten, og fikk Jernkorset av 2. klasse for tapperhet og infanteristormmerket. Våpenansvarlig i [[2. SS-Politikompani]] i Finland. Dømt til seks års fengsel for landssvik. Døde kort tid etter løslatelsen av hjernehinnebetennelse i januar 1949.
	* [[Trygve Christiansen (1906–1976)\|Trygve Christiansen]] (1906–1976), fra [[Hønefoss]]. Underoffiser i det norske artilleriet, lot seg verve 1929 og ble sersjant i legionen. Gikk på fransk krigsskole og ble fenrik (Sous-Lieutenant). I 3<sup>e</sup> REI i Marokko fra 1933, forfremma til løytnant i 1935. På permisjon i Norge da krigen brøt ut 1939, og klarte ikke å komme seg til Frankrike. Frivillig i [[Vinterkrigen]]. Deltok i [[felttoget i Norge 1940]], deretter krigsfange en kort tid. Involvert i motstandsarbeid, men lot seg så verve til [[Den norske legion]] som offiser. Ble syk, og derfor dimittert. Tiltalt for landssvik, men ikke straffa under [[rettsoppgjøret]]. Jobba senere som vekter i [[Norsk Vaktselskap]].		* [[Trygve Christiansen (1906–1976)\|Trygve Christiansen]] (1906–1976), fra [[Hønefoss]]. Underoffiser i det norske artilleriet, lot seg verve 1929 og ble sersjant i legionen. Gikk på fransk krigsskole og ble fenrik (Sous-Lieutenant). I 3<sup>e</sup> REI i Marokko fra 1933, forfremma til løytnant i 1935. På permisjon i Norge da krigen brøt ut 1939, og klarte ikke å komme seg til Frankrike. Frivillig i [[Vinterkrigen]]. Deltok i [[felttoget i Norge 1940]], deretter krigsfange en kort tid. Involvert i motstandsarbeid, men lot seg så verve til [[Den norske legion]] som offiser. Ble syk, og derfor dimittert. Tiltalt for landssvik, men ikke straffa under [[rettsoppgjøret]]. Jobba senere som vekter i [[Norsk Vaktselskap]].
	* [[Johan ~~Didriksen~~ (~~d. 1945~~)\|Johan Didriksen]] (d. 1945), tidligere hvalfanger, plantasjeeier og forretningsmann. Var i Fremmedlegionen i 3<sup>e</sup> REI i Marokko. Tjenestegjorde i de norske styrkene i Storbritannia under andre verdenskrig. Døde av forgiftning i Skottland 2. april 1945.		* [[Johan Didrichsen (1897–1945)\|Johan Didriksen]] (d. 1945), tidligere hvalfanger, plantasjeeier og forretningsmann. Var i Fremmedlegionen i 3<sup>e</sup> REI i Marokko. Tjenestegjorde i de norske styrkene i Storbritannia under andre verdenskrig. Døde av forgiftning i Skottland 2. april 1945.
	* [[Ferdinand Fischermann]] (f. 1920). Våpensmugler for de internasjonale brigadene under [[Den spanske borgerkrigen]]. Lot seg verve etter å ha blitt arrestert av fransk politi. Deserterte, og havna etter en tid i Norge som sjømann. Ble ansatt av [[Gestapo]] og plassert som falsk fange på [[Grini fangeleir\|Grini]] for å spionere på de andre fangene.		* [[Ferdinand Fischermann]] (f. 1920). Våpensmugler for de internasjonale brigadene under [[Den spanske borgerkrigen]]. Lot seg verve etter å ha blitt arrestert av fransk politi. Deserterte, og havna etter en tid i Norge som sjømann. Ble ansatt av [[Gestapo]] og plassert som falsk fange på [[Grini fangeleir\|Grini]] for å spionere på de andre fangene.
	* [[Harald Olsen (f. 1901)\|Harald Olsen]] (f. 1901), fra [[Oslo]]. Til Frankrike som skipskokk, og lot seg verve i 1927. Tjenestegjorde til 1933. Senere nordisk mester i stepping, opptrådte blant annet på [[Rosekjelleren]] etter sin tid i legionen. På [[Grini fangeleir\|Grini]] og i [[Sachsenhausen]] under krigen.		* [[Harald Olsen (f. 1901)\|Harald Olsen]] (f. 1901), fra [[Oslo]]. Til Frankrike som skipskokk, og lot seg verve i 1927. Tjenestegjorde til 1933. Senere nordisk mester i stepping, opptrådte blant annet på [[Rosekjelleren]] etter sin tid i legionen. På [[Grini fangeleir\|Grini]] og i [[Sachsenhausen]] under krigen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2025 kl. 12:40
Linje 206:		Linje 206:
	* [[Roar Gulbrandsen (fremmedlegionær)\|Roar Gulbrandsen]]. I legionen fra 1957 til 1962. Sjømann, lot seg verve i Marseille. Var i Algerie, og dimitterte kort tid før krigen var over.		* [[Roar Gulbrandsen (fremmedlegionær)\|Roar Gulbrandsen]]. I legionen fra 1957 til 1962. Sjømann, lot seg verve i Marseille. Var i Algerie, og dimitterte kort tid før krigen var over.
	* Henning H., fra [[Bergen]] (fullt navn er ikke kjent). Tjenestegjorde fra 1962 til 1973. Var med i siste fase av krigen i Algerie.		* Henning H., fra [[Bergen]] (fullt navn er ikke kjent). Tjenestegjorde fra 1962 til 1973. Var med i siste fase av krigen i Algerie.
	* [[Bjørn Fredrik Lützow-Holm\|Bjørn Fredrik Holm]], fra [[Trondheim]]. Sjømann, lot seg verve i Marseille i 1952. Følte seg lurt, og hadde trolig ikke forstått vilkårene i kontrakten. Rekruttopplæring i Algerie, deretter til Indokina. Tatt til fange ved Dien Bien Phu. Alvorlig syk under fangenskap. Overlevert under fangeutveksling og evakuert til Hanoi. Mottok Croix de Guerre med gullstjerne for innsatsen i Indokina. Overført til Algerie kort tid etter at frigjøringskrigen brøt ut. Deltok i kamper i 1955. Overført til Marokko, der han i september 1955 var i kamp i Atlasfjellene. Dekorert flere ganger i forbindelse med disse kampene.		* [[Bjørn Fredrik Lützow-Holm\|Bjørn Fredrik Holm]] (1928–1986), fra [[Trondheim]]. Sjømann, lot seg verve i Marseille i 1952. Følte seg lurt, og hadde trolig ikke forstått vilkårene i kontrakten. Rekruttopplæring i Algerie, deretter til Indokina. Tatt til fange ved Dien Bien Phu. Alvorlig syk under fangenskap. Overlevert under fangeutveksling og evakuert til Hanoi. Mottok Croix de Guerre med gullstjerne for innsatsen i Indokina. Overført til Algerie kort tid etter at frigjøringskrigen brøt ut. Deltok i kamper i 1955. Overført til Marokko, der han i september 1955 var i kamp i Atlasfjellene. Dekorert flere ganger i forbindelse med disse kampene.
	* [[Jonny Jacobsen (fremmedlegionær)\|Jonny Jacobsen]], fra [[Vennesla]]. Lot seg verve som attenåring i Lille etter en kort tid til sjøs. Angra allerede på rekruttskolen. Rømte, men ble tatt. Andre rømningsforsøk lyktes, og han kom seg over grensa til spansk Marokko. Der ble han fengsla en tid, før han ble overført til Spania og så løslatt etter hjelp fra konsul [[Eilif Vikres]].		* [[Jonny Jacobsen (fremmedlegionær)\|Jonny Jacobsen]], fra [[Vennesla]]. Lot seg verve som attenåring i Lille etter en kort tid til sjøs. Angra allerede på rekruttskolen. Rømte, men ble tatt. Andre rømningsforsøk lyktes, og han kom seg over grensa til spansk Marokko. Der ble han fengsla en tid, før han ble overført til Spania og så løslatt etter hjelp fra konsul [[Eilif Vikres]].
	* [[Johannes Jensen (1926–1955)\|Johannes Jensen]] (1926–1955). Døde i Algerie 1. desember 1955		* [[Johannes Jensen (1926–1955)\|Johannes Jensen]] (1926–1955). Døde i Algerie 1. desember 1955

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2025 kl. 08:42
Linje 149:		Linje 149:
	* [[Olav Jaconelli (1920–1943)\|Olav Jaconelli]] (1920–1943), fra Oslo. I 3<sup>e</sup> REI, som var i Marokko som Vichy-styrker. Regimentet overgav seg til allierte styrker i november 1942, og skifta side. Falt i kamp mot tyske styrker 22. januar 1943 ved Bic el Arbi, Tunis, 22 år gammel.		* [[Olav Jaconelli (1920–1943)\|Olav Jaconelli]] (1920–1943), fra Oslo. I 3<sup>e</sup> REI, som var i Marokko som Vichy-styrker. Regimentet overgav seg til allierte styrker i november 1942, og skifta side. Falt i kamp mot tyske styrker 22. januar 1943 ved Bic el Arbi, Tunis, 22 år gammel.
	* [[Kaare Johansen (1921–1944)\|Kaare Johansen]] (1921–1944), fra Bergen. Tjenestegjorde i RMLE, falt 15. desember 1944 på vestfronten i kamp mot tyskerne i Haut-Rhin, Alsace		* [[Kaare Johansen (1921–1944)\|Kaare Johansen]] (1921–1944), fra Bergen. Tjenestegjorde i RMLE, falt 15. desember 1944 på vestfronten i kamp mot tyskerne i Haut-Rhin, Alsace
	* [[Olav Gerhard Johansen (1912–1973)\|Olav Gerhard Johansen]] (1912–1973), smører. Lot seg verve til De frie franske styrkene etter å ha stukket av fra internering under Vichy-regimet. I legionen i 2<sup>e</sup> RE 30. april 1941 til 31. januar 1944. Forsøkte å komme seg over til de norske styrkene i Skottland. ~~Komtil~~ Storbritannia 17. februar 1944 fra Casablanca og ble [[krigsseiler]] på et norsk skip.		* [[Olav Gerhard Johansen (1912–1973)\|Olav Gerhard Johansen]] (1912–1973), smører. Lot seg verve til De frie franske styrkene etter å ha stukket av fra internering under Vichy-regimet. I legionen i 2<sup>e</sup> RE 30. april 1941 til 31. januar 1944. Forsøkte å komme seg over til de norske styrkene i Skottland. Kom til Storbritannia 17. februar 1944 fra Casablanca og ble [[krigsseiler]] på et norsk skip.
	* [[Einar Lundlie (1910–1940)\|Einar Lundlie]] (1910–1940), fra [[Bodø]]. Lot seg verve før krigen. Falt i kampene mot tyske styrker om Martincourt 25. mai 1940 mens han tjenestegjorde i 11<sup>e</sup> REI, 30 år gammel.		* [[Einar Lundlie (1910–1940)\|Einar Lundlie]] (1910–1940), fra [[Bodø]]. Lot seg verve før krigen. Falt i kampene mot tyske styrker om Martincourt 25. mai 1940 mens han tjenestegjorde i 11<sup>e</sup> REI, 30 år gammel.
	* [[Harry Mathisen (f. 1906)\|Harry Mathisen]] (f. 1906), fra [[Hurum kommune\|Hurum]]. Lot seg verve før krigen, og var i tjeneste i Nord-Afrika. Deltok i kampene i Frankrike i 1940. Etter dimittering ble han fabrikkarbeider i [[Drammen]].		* [[Harry Mathisen (f. 1906)\|Harry Mathisen]] (f. 1906), fra [[Hurum kommune\|Hurum]]. Lot seg verve før krigen, og var i tjeneste i Nord-Afrika. Deltok i kampene i Frankrike i 1940. Etter dimittering ble han fabrikkarbeider i [[Drammen]].