Frida Hansen (1855–1931) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: fjerner nowiki

2025-10-10T06:30:02Z

fjerner nowiki

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2025 kl. 06:30
Linje 23:		Linje 23:
	Hun ble stående i ekteskapet med Hans Wilhelm Hansen, men i 1900 bodde de ikke sammen - han bodde på en annen adresse enn henne i Kristiania. Men i 1910 er han registrert på Bestum sammen med henne, og han bodde fortsatt der og var gift med henne da han døde 2. juledag 1920.<ref>Nekrolog i ''Morgenavisen''. 1920-12-30. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenavisen_null_null_19201230_19_236_1}}.</ref>		Hun ble stående i ekteskapet med Hans Wilhelm Hansen, men i 1900 bodde de ikke sammen - han bodde på en annen adresse enn henne i Kristiania. Men i 1910 er han registrert på Bestum sammen med henne, og han bodde fortsatt der og var gift med henne da han døde 2. juledag 1920.<ref>Nekrolog i ''Morgenavisen''. 1920-12-30. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenavisen_null_null_19201230_19_236_1}}.</ref>

	I 1904 fikk hun oppført et hun et hus med atelier, Bestumhus, i Tingstuveien på [[Bestum (strøk)\|Bestum]]. Huset var tegnet av [[Lilla Hansen]].<ref~~><nowiki~~>''~~</nowiki>~~Byminner~~<nowiki>~~''~~</nowiki>~~. Oslo. 2018. ~~<nowiki>~~{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022033080022_002\|side=33}}~~</nowiki>~~.</ref> Samme år la Det norske Billedvæveri ned driften, og i 1906 ble foretaket formelt oppløst. Hansen fortsatte på egen hånd, og i 1906 ble hun assosiert medlem av franske Société Nationale des Beaux-Arts etter å ha stilt ut teppet ''Semper Vadentes'' i Paris. Hun var svært aktiv de neste årene, og hadde blant annet flere arbeider utstilt på [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914]]. I 1915 mottok hun [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull.		I 1904 fikk hun oppført et hun et hus med atelier, Bestumhus, i Tingstuveien på [[Bestum (strøk)\|Bestum]]. Huset var tegnet av [[Lilla Hansen]].<ref>''Byminner''. Oslo. 2018. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022033080022_002\|side=33}}.</ref> Samme år la Det norske Billedvæveri ned driften, og i 1906 ble foretaket formelt oppløst. Hansen fortsatte på egen hånd, og i 1906 ble hun assosiert medlem av franske Société Nationale des Beaux-Arts etter å ha stilt ut teppet ''Semper Vadentes'' i Paris. Hun var svært aktiv de neste årene, og hadde blant annet flere arbeider utstilt på [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914]]. I 1915 mottok hun [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull.

	Selv om hun fortsatt å lage billedtepper til sin død i 1931, var hun fra 1920-åra av de fleste ansett som umoderne etter at først [[Klassisisme\|klassisismen]] og så [[Funksjonalisme\|funksjonalismen]] slo gjennom. Fordi de fleste av hennes verker var i utlandet ble hun en tid glemt. Det man mest forbandt med henne var ''Riksteppene'', som var laget på Det norske Billedvæveri etter Gerhard Munthes kartonger. Først i 1973 ble det satt opp en utstilling på [[Kunstindustrimuseet]] i Oslo som førte til at hun ble gjenoppdaget i sitt hjemland. Av viktige verker som befinner seg i Norge kan nevnes ''Riksteppene'' på [[Det kongelige slott]], ''Olavsteppet'' i [[Stavanger domkirke]] og ''I Rosenhaven'' på [[Drammens Museum]].		Selv om hun fortsatt å lage billedtepper til sin død i 1931, var hun fra 1920-åra av de fleste ansett som umoderne etter at først [[Klassisisme\|klassisismen]] og så [[Funksjonalisme\|funksjonalismen]] slo gjennom. Fordi de fleste av hennes verker var i utlandet ble hun en tid glemt. Det man mest forbandt med henne var ''Riksteppene'', som var laget på Det norske Billedvæveri etter Gerhard Munthes kartonger. Først i 1973 ble det satt opp en utstilling på [[Kunstindustrimuseet]] i Oslo som førte til at hun ble gjenoppdaget i sitt hjemland. Av viktige verker som befinner seg i Norge kan nevnes ''Riksteppene'' på [[Det kongelige slott]], ''Olavsteppet'' i [[Stavanger domkirke]] og ''I Rosenhaven'' på [[Drammens Museum]].

Marianne Wiig: /* Slekt og familie */ litt ekstra om Bestum

2025-10-10T06:27:38Z

Slekt og familie: litt ekstra om Bestum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2025 kl. 06:27
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Frida Hansen (1855–1931)\|Frida Hansen]]''', eg. Fredrikke Bolette f. Petersen (født 8. mars 1855 i [[Hetland kommune\|Hetland]], død 12. mars 1931 i [[Vestre Aker]]) var tekstilkunstner. Hun ønsket å revitalisere norsk tekstilkunst ved å bruke eldre vevteknikker og plantefarger kombinert med nye og egne mønstre. Dette gjorde henne til en hovedskikkelige innen norsk [[art nouveau]] og en pioner innen moderne vevkunst.		'''[[Frida Hansen (1855–1931)\|Frida Hansen]]''', eg. Fredrikke Bolette f. Petersen (født 8. mars 1855 i [[Hetland kommune\|Hetland]], død 12. mars 1931 i [[Vestre Aker]]) var tekstilkunstner. Hun ønsket å revitalisere norsk tekstilkunst ved å bruke eldre vevteknikker og plantefarger kombinert med nye og egne mønstre. Dette gjorde henne til en hovedskikkelige innen norsk [[art nouveau]] og en pioner innen moderne vevkunst.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
	Hun var datter av grosserer og skipsreder [[Peter Sickerius Petersen (1811–1875)\|Peter Sickerius Petersen]] (1811–1875) og [[Mathilde Helliesen (1824–1915)\|Mathilde Helliesen]] (1824–1915).		Hun var datter av grosserer og skipsreder [[Peter Sickerius Petersen (1811–1875)\|Peter Sickerius Petersen]] (1811–1875) og [[Mathilde Helliesen (1824–1915)\|Mathilde Helliesen]] (1824–1915).

	Den 12. august 1874 ble hun gift med kjøpmann, skipsreder og godseier [[Hans Wilhelm Severin Hansen (1842–1920)\|Hans Wilhelm Severin Hansen]] (1842–1920), som var sønn av stadshauptmann [[Lauritz Wilhelm Hansen (1816–1871)\|Lauritz Wilhelm Hansen]] og [[Elise Margrethe Sundt (1814–1892)\|Elise Margrethe Sundt]].		Den 12. august 1874 ble hun gift med kjøpmann, skipsreder og godseier [[Hans Wilhelm Severin Hansen (1842–1920)\|Hans Wilhelm Severin Hansen]] (1842–1920), som var sønn av stadshauptmann [[Lauritz Wilhelm Hansen (1816–1871)\|Lauritz Wilhelm Hansen]] og [[Elise Margrethe Sundt (1814–1892)\|Elise Margrethe Sundt]]. Paret fikk tre barn.

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
Linje 22:		Linje 23:
	Hun ble stående i ekteskapet med Hans Wilhelm Hansen, men i 1900 bodde de ikke sammen - han bodde på en annen adresse enn henne i Kristiania. Men i 1910 er han registrert på Bestum sammen med henne, og han bodde fortsatt der og var gift med henne da han døde 2. juledag 1920.<ref>Nekrolog i ''Morgenavisen''. 1920-12-30. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenavisen_null_null_19201230_19_236_1}}.</ref>		Hun ble stående i ekteskapet med Hans Wilhelm Hansen, men i 1900 bodde de ikke sammen - han bodde på en annen adresse enn henne i Kristiania. Men i 1910 er han registrert på Bestum sammen med henne, og han bodde fortsatt der og var gift med henne da han døde 2. juledag 1920.<ref>Nekrolog i ''Morgenavisen''. 1920-12-30. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenavisen_null_null_19201230_19_236_1}}.</ref>

	I 1904 ~~bygde~~ hun ~~seg~~ hus med atelier på [[Bestum (strøk)\|Bestum]]. Samme år la Det norske Billedvæveri ned driften, og i 1906 ble foretaket formelt oppløst. Hansen fortsatte på egen hånd, og i 1906 ble hun assosiert medlem av franske Société Nationale des Beaux-Arts etter å ha stilt ut teppet ''Semper Vadentes'' i Paris. Hun var svært aktiv de neste årene, og hadde blant annet flere arbeider utstilt på [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914]]. I 1915 mottok hun [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull.		I 1904 fikk hun oppført et hun et hus med atelier, Bestumhus, i Tingstuveien på [[Bestum (strøk)\|Bestum]]. Huset var tegnet av [[Lilla Hansen]].<ref><nowiki>''</nowiki>Byminner<nowiki>''</nowiki>. Oslo. 2018. <nowiki>{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022033080022_002\|side=33}}</nowiki>.</ref> Samme år la Det norske Billedvæveri ned driften, og i 1906 ble foretaket formelt oppløst. Hansen fortsatte på egen hånd, og i 1906 ble hun assosiert medlem av franske Société Nationale des Beaux-Arts etter å ha stilt ut teppet ''Semper Vadentes'' i Paris. Hun var svært aktiv de neste årene, og hadde blant annet flere arbeider utstilt på [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914]]. I 1915 mottok hun [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull.

	Selv om hun fortsatt å lage billedtepper til sin død i 1931, var hun fra 1920-åra av de fleste ansett som umoderne etter at først [[Klassisisme\|klassisismen]] og så [[Funksjonalisme\|funksjonalismen]] slo gjennom. Fordi de fleste av hennes verker var i utlandet ble hun en tid glemt. Det man mest forbandt med henne var ''Riksteppene'', som var laget på Det norske Billedvæveri etter Gerhard Munthes kartonger. Først i 1973 ble det satt opp en utstilling på [[Kunstindustrimuseet]] i Oslo som førte til at hun ble gjenoppdaget i sitt hjemland. Av viktige verker som befinner seg i Norge kan nevnes ''Riksteppene'' på [[Det kongelige slott]], ''Olavsteppet'' i [[Stavanger domkirke]] og ''I Rosenhaven'' på [[Drammens Museum]].		Selv om hun fortsatt å lage billedtepper til sin død i 1931, var hun fra 1920-åra av de fleste ansett som umoderne etter at først [[Klassisisme\|klassisismen]] og så [[Funksjonalisme\|funksjonalismen]] slo gjennom. Fordi de fleste av hennes verker var i utlandet ble hun en tid glemt. Det man mest forbandt med henne var ''Riksteppene'', som var laget på Det norske Billedvæveri etter Gerhard Munthes kartonger. Først i 1973 ble det satt opp en utstilling på [[Kunstindustrimuseet]] i Oslo som førte til at hun ble gjenoppdaget i sitt hjemland. Av viktige verker som befinner seg i Norge kan nevnes ''Riksteppene'' på [[Det kongelige slott]], ''Olavsteppet'' i [[Stavanger domkirke]] og ''I Rosenhaven'' på [[Drammens Museum]].

Cnyborg på 17. mar. 2025 kl. 08:32

2025-03-17T08:32:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2025 kl. 08:32
Linje 14:		Linje 14:
	I 1876 døde hennes far, og hennes mann tok over ledelsen for J.A. Köhler & Co. Paret flytta da inn på Hillevåg, der han drev et mønsterbruk mens hun opparbeida flotte hager rundt tunet. De fikk tre barn i løpet av de neste årene. En tid levde de svært behagelig, og var en del av selskapslivet i Stavanger. Frida Hansen reiste også til utlandet for å se kunst, og særlig likte hun å reise til Paris.		I 1876 døde hennes far, og hennes mann tok over ledelsen for J.A. Köhler & Co. Paret flytta da inn på Hillevåg, der han drev et mønsterbruk mens hun opparbeida flotte hager rundt tunet. De fikk tre barn i løpet av de neste årene. En tid levde de svært behagelig, og var en del av selskapslivet i Stavanger. Frida Hansen reiste også til utlandet for å se kunst, og særlig likte hun å reise til Paris.

	Tidlig i 1880-åra kom så et krakk i Stavanger, og i 1883 gikk Hans Wilhelm Severin Hansen konkurs. I tillegg opplevde de å miste to av sine tre barn i løpet av et par år. Etter konkursen reiste han til utlandet, mens hun ble igjen med ei datter. Hun hadde da ikke noen inntekt, og valgte å starte opp en broderiforretning. Dette ble veien tilbake til kunsten, men nå altså tekstilkunst og ikke tegning. Hun begynte å se på mulighetene for å gjenopplive og fornye norske vevtradisjoner. I 1889 reiste hun til [[Kjerstina Hauglum]] i [[Sogn]], og lærte å bruke [[oppstadvev]]. I 1890 kunne hun stille ut sitt første teppe med tittelen ''Birkebeinerne fører den unge Haakon Haakonssen på ski over fjellet'', laget etter [[Knud Bergslien\|Knud Bergsliens]] maleri fra 1869.Etter dette forsøket med et naturalistisk motiv, så hun at veien å gå heller var å ta tak i de stiliserte mønstrene i eldre billedvev. Hun begynte også å lete fram gamle metoder for plantefarging.		Tidlig i 1880-åra kom så et krakk i Stavanger, og i 1883 gikk Hans Wilhelm Severin Hansen konkurs. I tillegg opplevde de å miste to av sine tre barn i løpet av et par år. Etter konkursen reiste han til utlandet, mens hun ble igjen med ei datter. Hun hadde da ikke noen inntekt, og valgte å starte opp en broderiforretning. Dette ble veien tilbake til kunsten, men nå altså tekstilkunst og ikke tegning. Hun begynte å se på mulighetene for å gjenopplive og fornye norske vevtradisjoner. I 1889 reiste hun til [[Kjerstina Hauglum]] i [[Sogn]], og lærte å bruke [[oppstadvev]]. I 1890 kunne hun stille ut sitt første teppe med tittelen ''Birkebeinerne fører den unge Haakon Haakonssen på ski over fjellet'', laget etter [[Knud Bergslien (1827–1908)\|Knud Bergsliens]] maleri fra 1869.Etter dette forsøket med et naturalistisk motiv, så hun at veien å gå heller var å ta tak i de stiliserte mønstrene i eldre billedvev. Hun begynte også å lete fram gamle metoder for plantefarging.

	<onlyinclude>I 1892 flytta hun til [[Kristiania]]. Hun fikk en stilling hos [[Den Norske Husflidsforening]] som konsulent og mønstertegner, men kom etter kort tid i konflikt med ledelsen der. Etter å ha sagt opp i foreninga, fortsatte hun virksomheten fra sitt eget atelier. En stor bestilling fra familien Butenschøn på [[Søndre Skøyen (Oslo gnr. 3/1)\|Søndre Skøyen]] ga henne mulighet til å ta et studieår i Köln og Paris, der hun også tok opp tegning igjen. I Paris møtte hun den nye stilretningen art noveau, der hun fant nettopp den stiliseringa hun ønska til billedveven. Tilbake i Kristiania lagde hun flere store billedtepper, blant annet hennes hovedverk ''Melkeveien''. Det ble første gang stilt ut på [[Bergensutstillingen 1898]]. Teppet vakte stor interesse, og med støtte fra blant annet [[Randi Blehr]] ble Hansen i 1897 kunstnerisk leder for Norsk Aaklæde- og Billedtæppe-Væveri, senere [[Det norske Billedvæveri]]. Hun tok patent på transparentteknikken, og fikk stor internasjonal anerkjennelse for den. Den har såkalt åpen ornamentering, der mønsteret lages med innslag på åpne renningstråder. Dette slipper gjennom lys, slik at teppet framstår som transparent.		<onlyinclude>I 1892 flytta hun til [[Kristiania]]. Hun fikk en stilling hos [[Den Norske Husflidsforening]] som konsulent og mønstertegner, men kom etter kort tid i konflikt med ledelsen der. Etter å ha sagt opp i foreninga, fortsatte hun virksomheten fra sitt eget atelier. En stor bestilling fra familien Butenschøn på [[Søndre Skøyen (Oslo gnr. 3/1)\|Søndre Skøyen]] ga henne mulighet til å ta et studieår i Köln og Paris, der hun også tok opp tegning igjen. I Paris møtte hun den nye stilretningen art noveau, der hun fant nettopp den stiliseringa hun ønska til billedveven. Tilbake i Kristiania lagde hun flere store billedtepper, blant annet hennes hovedverk ''Melkeveien''. Det ble første gang stilt ut på [[Bergensutstillingen 1898]]. Teppet vakte stor interesse, og med støtte fra blant annet [[Randi Blehr]] ble Hansen i 1897 kunstnerisk leder for Norsk Aaklæde- og Billedtæppe-Væveri, senere [[Det norske Billedvæveri]]. Hun tok patent på transparentteknikken, og fikk stor internasjonal anerkjennelse for den. Den har såkalt åpen ornamentering, der mønsteret lages med innslag på åpne renningstråder. Dette slipper gjennom lys, slik at teppet framstår som transparent.

Cnyborg på 12. apr. 2024 kl. 11:16

2024-04-12T11:16:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2024 kl. 11:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Frida Hansen 1896.jpg\|Frida Hansen.\|Gustav Borgen\|1896}}{{thumb\|Frida Hansen Melkeveien 1898.jpg\|Frida Hansens billedvev "Melkeveien" fra 1898. }}{{thumb\|Magne 494.JPG\|Frida Hansens hus i Stavanger. \|Magne Nilsen\|2010}}		<onlyinclude>{{thumb\|Frida Hansen 1896.jpg\|Frida Hansen.\|Gustav Borgen\|1896}}{{thumb\|Frida Hansen Melkeveien 1898.jpg\|Frida Hansens billedvev "Melkeveien" fra 1898. }}{{thumb\|Magne 494.JPG\|Frida Hansens hus i Stavanger. \|Magne Nilsen\|2010}}
	'''[[Frida Hansen (1855–1931)\|Frida Hansen]]''', eg. Fredrikke Bolette f. Petersen (født 8. mars 1855 i [[Hetland kommune\|Hetland]], død 12. mars 1931 i [[Vestre Aker]]) var tekstilkunstner. Hun ønsket å revitalisere norsk tekstilkunst ved å bruke eldre vevteknikker og plantefarger kombinert med nye og egne mønstre. Dette gjorde henne til en hovedskikkelige innen norsk [[art nouveau]] og en pioner innen moderne vevkunst.		'''[[Frida Hansen (1855–1931)\|Frida Hansen]]''', eg. Fredrikke Bolette f. Petersen (født 8. mars 1855 i [[Hetland kommune\|Hetland]], død 12. mars 1931 i [[Vestre Aker]]) var tekstilkunstner. Hun ønsket å revitalisere norsk tekstilkunst ved å bruke eldre vevteknikker og plantefarger kombinert med nye og egne mønstre. Dette gjorde henne til en hovedskikkelige innen norsk [[art nouveau]] og en pioner innen moderne vevkunst.
			</onlyinclude>
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
	Hun var datter av grosserer og skipsreder [[Peter Sickerius Petersen (1811–1875)\|Peter Sickerius Petersen]] (1811–1875) og [[Mathilde Helliesen (1824–1915)\|Mathilde Helliesen]] (1824–1915).		Hun var datter av grosserer og skipsreder [[Peter Sickerius Petersen (1811–1875)\|Peter Sickerius Petersen]] (1811–1875) og [[Mathilde Helliesen (1824–1915)\|Mathilde Helliesen]] (1824–1915).
Linje 16:		Linje 16:
	Tidlig i 1880-åra kom så et krakk i Stavanger, og i 1883 gikk Hans Wilhelm Severin Hansen konkurs. I tillegg opplevde de å miste to av sine tre barn i løpet av et par år. Etter konkursen reiste han til utlandet, mens hun ble igjen med ei datter. Hun hadde da ikke noen inntekt, og valgte å starte opp en broderiforretning. Dette ble veien tilbake til kunsten, men nå altså tekstilkunst og ikke tegning. Hun begynte å se på mulighetene for å gjenopplive og fornye norske vevtradisjoner. I 1889 reiste hun til [[Kjerstina Hauglum]] i [[Sogn]], og lærte å bruke [[oppstadvev]]. I 1890 kunne hun stille ut sitt første teppe med tittelen ''Birkebeinerne fører den unge Haakon Haakonssen på ski over fjellet'', laget etter [[Knud Bergslien\|Knud Bergsliens]] maleri fra 1869.Etter dette forsøket med et naturalistisk motiv, så hun at veien å gå heller var å ta tak i de stiliserte mønstrene i eldre billedvev. Hun begynte også å lete fram gamle metoder for plantefarging.		Tidlig i 1880-åra kom så et krakk i Stavanger, og i 1883 gikk Hans Wilhelm Severin Hansen konkurs. I tillegg opplevde de å miste to av sine tre barn i løpet av et par år. Etter konkursen reiste han til utlandet, mens hun ble igjen med ei datter. Hun hadde da ikke noen inntekt, og valgte å starte opp en broderiforretning. Dette ble veien tilbake til kunsten, men nå altså tekstilkunst og ikke tegning. Hun begynte å se på mulighetene for å gjenopplive og fornye norske vevtradisjoner. I 1889 reiste hun til [[Kjerstina Hauglum]] i [[Sogn]], og lærte å bruke [[oppstadvev]]. I 1890 kunne hun stille ut sitt første teppe med tittelen ''Birkebeinerne fører den unge Haakon Haakonssen på ski over fjellet'', laget etter [[Knud Bergslien\|Knud Bergsliens]] maleri fra 1869.Etter dette forsøket med et naturalistisk motiv, så hun at veien å gå heller var å ta tak i de stiliserte mønstrene i eldre billedvev. Hun begynte også å lete fram gamle metoder for plantefarging.

	I 1892 flytta hun til [[Kristiania]]. Hun fikk en stilling hos [[Den Norske Husflidsforening]] som konsulent og mønstertegner, men kom etter kort tid i konflikt med ledelsen der. Etter å ha sagt opp i foreninga, fortsatte hun virksomheten fra sitt eget atelier. En stor bestilling fra familien Butenschøn på [[Søndre Skøyen (Oslo gnr. 3/1)\|Søndre Skøyen]] ga henne mulighet til å ta et studieår i Köln og Paris, der hun også tok opp tegning igjen. I Paris møtte hun den nye stilretningen art noveau, der hun fant nettopp den stiliseringa hun ønska til billedveven. Tilbake i Kristiania lagde hun flere store billedtepper, blant annet hennes hovedverk ''Melkeveien''. Det ble første gang stilt ut på [[Bergensutstillingen 1898]]. Teppet vakte stor interesse, og med støtte fra blant annet [[Randi Blehr]] ble Hansen i 1897 kunstnerisk leder for Norsk Aaklæde- og Billedtæppe-Væveri, senere [[Det norske Billedvæveri]]. Hun tok patent på transparentteknikken, og fikk stor internasjonal anerkjennelse for den. Den har såkalt åpen ornamentering, der mønsteret lages med innslag på åpne renningstråder. Dette slipper gjennom lys, slik at teppet framstår som transparent.		<onlyinclude>I 1892 flytta hun til [[Kristiania]]. Hun fikk en stilling hos [[Den Norske Husflidsforening]] som konsulent og mønstertegner, men kom etter kort tid i konflikt med ledelsen der. Etter å ha sagt opp i foreninga, fortsatte hun virksomheten fra sitt eget atelier. En stor bestilling fra familien Butenschøn på [[Søndre Skøyen (Oslo gnr. 3/1)\|Søndre Skøyen]] ga henne mulighet til å ta et studieår i Köln og Paris, der hun også tok opp tegning igjen. I Paris møtte hun den nye stilretningen art noveau, der hun fant nettopp den stiliseringa hun ønska til billedveven. Tilbake i Kristiania lagde hun flere store billedtepper, blant annet hennes hovedverk ''Melkeveien''. Det ble første gang stilt ut på [[Bergensutstillingen 1898]]. Teppet vakte stor interesse, og med støtte fra blant annet [[Randi Blehr]] ble Hansen i 1897 kunstnerisk leder for Norsk Aaklæde- og Billedtæppe-Væveri, senere [[Det norske Billedvæveri]]. Hun tok patent på transparentteknikken, og fikk stor internasjonal anerkjennelse for den. Den har såkalt åpen ornamentering, der mønsteret lages med innslag på åpne renningstråder. Dette slipper gjennom lys, slik at teppet framstår som transparent.

	Kunstkritikerne var begeistret over hennes teknikk, men ikke alltid over motiv og stilvalg. Det var særlig mangelen på referanser til norske tradisjoner som ble oppfatta som problematisk. Satt opp mot [[Gerhard Munthe\|Gerhard Munthes]] ornamentale tepper framsto Hansens verker som unorske. Hennes verk havna derfor i stor grad i utlandet; så også ''Melkeveien'' som ble solgt til et museum i Hamburg. Først senere ble hun innkjøpt av norske museer.		Kunstkritikerne var begeistret over hennes teknikk, men ikke alltid over motiv og stilvalg. Det var særlig mangelen på referanser til norske tradisjoner som ble oppfatta som problematisk. Satt opp mot [[Gerhard Munthe\|Gerhard Munthes]] ornamentale tepper framsto Hansens verker som unorske. Hennes verk havna derfor i stor grad i utlandet; så også ''Melkeveien'' som ble solgt til et museum i Hamburg. Først senere ble hun innkjøpt av norske museer.</onlyinclude>

	Hun ble stående i ekteskapet med Hans Wilhelm Hansen, men i 1900 bodde de ikke sammen - han bodde på en annen adresse enn henne i Kristiania. Men i 1910 er han registrert på Bestum sammen med henne, og han bodde fortsatt der og var gift med henne da han døde 2. juledag 1920.<ref>Nekrolog i ''Morgenavisen''. 1920-12-30. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenavisen_null_null_19201230_19_236_1}}.</ref>		Hun ble stående i ekteskapet med Hans Wilhelm Hansen, men i 1900 bodde de ikke sammen - han bodde på en annen adresse enn henne i Kristiania. Men i 1910 er han registrert på Bestum sammen med henne, og han bodde fortsatt der og var gift med henne da han døde 2. juledag 1920.<ref>Nekrolog i ''Morgenavisen''. 1920-12-30. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenavisen_null_null_19201230_19_236_1}}.</ref>

Marianne Wiig: maler

2023-12-12T16:41:16Z

maler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2023 kl. 16:41
Linje 45:		Linje 45:
	[[Kategori:Dødsfall i 1931]]		[[Kategori:Dødsfall i 1931]]
	{{DEFAULTSORT:Hansen, Frida}}		{{DEFAULTSORT:Hansen, Frida}}
			{{F1}}
			{{bm}}

Marianne Wiig: bildetekster

2023-12-12T16:40:43Z

bildetekster

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2023 kl. 16:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Frida Hansen 1896.jpg}}{{thumb\|Frida Hansen Melkeveien 1898.jpg}}{{thumb\|Magne 494.JPG}}		{{thumb\|Frida Hansen 1896.jpg\|Frida Hansen.\|Gustav Borgen\|1896}}{{thumb\|Frida Hansen Melkeveien 1898.jpg\|Frida Hansens billedvev "Melkeveien" fra 1898. }}{{thumb\|Magne 494.JPG\|Frida Hansens hus i Stavanger. \|Magne Nilsen\|2010}}
	'''[[Frida Hansen (1855–1931)\|Frida Hansen]]''', eg. Fredrikke Bolette f. Petersen (født 8. mars 1855 i [[Hetland kommune\|Hetland]], død 12. mars 1931 i [[Vestre Aker]]) var tekstilkunstner. Hun ønsket å revitalisere norsk tekstilkunst ved å bruke eldre vevteknikker og plantefarger kombinert med nye og egne mønstre. Dette gjorde henne til en hovedskikkelige innen norsk [[art nouveau]] og en pioner innen moderne vevkunst.		'''[[Frida Hansen (1855–1931)\|Frida Hansen]]''', eg. Fredrikke Bolette f. Petersen (født 8. mars 1855 i [[Hetland kommune\|Hetland]], død 12. mars 1931 i [[Vestre Aker]]) var tekstilkunstner. Hun ønsket å revitalisere norsk tekstilkunst ved å bruke eldre vevteknikker og plantefarger kombinert med nye og egne mønstre. Dette gjorde henne til en hovedskikkelige innen norsk [[art nouveau]] og en pioner innen moderne vevkunst.

	==Slekt og familie ==		==Slekt og familie==
	Hun var datter av grosserer og skipsreder [[Peter Sickerius Petersen (1811–1875)\|Peter Sickerius Petersen]] (1811–1875) og [[Mathilde Helliesen (1824–1915)\|Mathilde Helliesen]] (1824–1915).		Hun var datter av grosserer og skipsreder [[Peter Sickerius Petersen (1811–1875)\|Peter Sickerius Petersen]] (1811–1875) og [[Mathilde Helliesen (1824–1915)\|Mathilde Helliesen]] (1824–1915).

Marianne Wiig: bilder

2023-12-12T16:25:29Z

bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2023 kl. 16:25
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Frida Hansen 1896.jpg}}{{thumb\|Frida Hansen Melkeveien 1898.jpg}}{{thumb\|Magne 494.JPG}}
	'''[[Frida Hansen (1855–1931)\|Frida Hansen]]''', eg. Fredrikke Bolette f. Petersen (født 8. mars 1855 i [[Hetland kommune\|Hetland]], død 12. mars 1931 i [[Vestre Aker]]) var tekstilkunstner. Hun ønsket å revitalisere norsk tekstilkunst ved å bruke eldre vevteknikker og plantefarger kombinert med nye og egne mønstre. Dette gjorde henne til en hovedskikkelige innen norsk [[art nouveau]] og en pioner innen moderne vevkunst.		'''[[Frida Hansen (1855–1931)\|Frida Hansen]]''', eg. Fredrikke Bolette f. Petersen (født 8. mars 1855 i [[Hetland kommune\|Hetland]], død 12. mars 1931 i [[Vestre Aker]]) var tekstilkunstner. Hun ønsket å revitalisere norsk tekstilkunst ved å bruke eldre vevteknikker og plantefarger kombinert med nye og egne mønstre. Dette gjorde henne til en hovedskikkelige innen norsk [[art nouveau]] og en pioner innen moderne vevkunst.

	== Slekt og familie ==		==Slekt og familie ==
	Hun var datter av grosserer og skipsreder [[Peter Sickerius Petersen (1811–1875)\|Peter Sickerius Petersen]] (1811–1875) og [[Mathilde Helliesen (1824–1915)\|Mathilde Helliesen]] (1824–1915).		Hun var datter av grosserer og skipsreder [[Peter Sickerius Petersen (1811–1875)\|Peter Sickerius Petersen]] (1811–1875) og [[Mathilde Helliesen (1824–1915)\|Mathilde Helliesen]] (1824–1915).

	Den 12. august 1874 ble hun gift med kjøpmann, skipsreder og godseier [[Hans Wilhelm Severin Hansen (1842–1920)\|Hans Wilhelm Severin Hansen]] (1842–1920), som var sønn av stadshauptmann [[Lauritz Wilhelm Hansen (1816–1871)\|Lauritz Wilhelm Hansen]] og [[Elise Margrethe Sundt (1814–1892)\|Elise Margrethe Sundt]].		Den 12. august 1874 ble hun gift med kjøpmann, skipsreder og godseier [[Hans Wilhelm Severin Hansen (1842–1920)\|Hans Wilhelm Severin Hansen]] (1842–1920), som var sønn av stadshauptmann [[Lauritz Wilhelm Hansen (1816–1871)\|Lauritz Wilhelm Hansen]] og [[Elise Margrethe Sundt (1814–1892)\|Elise Margrethe Sundt]].

	== Liv og virke ==		==Liv og virke==
	Hun kom fra en svært velstående familie, og vokste opp i det som i dag er kjent som [[Frida Hansens hus (Stavanger)\|Frida Hansens hus]] i [[Stavanger]], som den gang lå i Hetland kommune. Faren var leder for handelshuset [[J.A. Köhler & Co.]], og eide gården [[Hillevåg (Stavanger gnr. 22)\|Hillevåg]].		Hun kom fra en svært velstående familie, og vokste opp i det som i dag er kjent som [[Frida Hansens hus (Stavanger)\|Frida Hansens hus]] i [[Stavanger]], som den gang lå i Hetland kommune. Faren var leder for handelshuset [[J.A. Köhler & Co.]], og eide gården [[Hillevåg (Stavanger gnr. 22)\|Hillevåg]].

Linje 25:		Linje 26:
	Selv om hun fortsatt å lage billedtepper til sin død i 1931, var hun fra 1920-åra av de fleste ansett som umoderne etter at først [[Klassisisme\|klassisismen]] og så [[Funksjonalisme\|funksjonalismen]] slo gjennom. Fordi de fleste av hennes verker var i utlandet ble hun en tid glemt. Det man mest forbandt med henne var ''Riksteppene'', som var laget på Det norske Billedvæveri etter Gerhard Munthes kartonger. Først i 1973 ble det satt opp en utstilling på [[Kunstindustrimuseet]] i Oslo som førte til at hun ble gjenoppdaget i sitt hjemland. Av viktige verker som befinner seg i Norge kan nevnes ''Riksteppene'' på [[Det kongelige slott]], ''Olavsteppet'' i [[Stavanger domkirke]] og ''I Rosenhaven'' på [[Drammens Museum]].		Selv om hun fortsatt å lage billedtepper til sin død i 1931, var hun fra 1920-åra av de fleste ansett som umoderne etter at først [[Klassisisme\|klassisismen]] og så [[Funksjonalisme\|funksjonalismen]] slo gjennom. Fordi de fleste av hennes verker var i utlandet ble hun en tid glemt. Det man mest forbandt med henne var ''Riksteppene'', som var laget på Det norske Billedvæveri etter Gerhard Munthes kartonger. Først i 1973 ble det satt opp en utstilling på [[Kunstindustrimuseet]] i Oslo som førte til at hun ble gjenoppdaget i sitt hjemland. Av viktige verker som befinner seg i Norge kan nevnes ''Riksteppene'' på [[Det kongelige slott]], ''Olavsteppet'' i [[Stavanger domkirke]] og ''I Rosenhaven'' på [[Drammens Museum]].

	== Referanser ==		==Referanser==
	<references />		<references />

	== Litteratur og kilder ==		==Litteratur og kilder==

	* Thue, Anniken: [https://nbl.snl.no/Frida_Hansen Frida Hansen] i ''Norsk biografisk leksikon''.		*Thue, Anniken: [https://nbl.snl.no/Frida_Hansen Frida Hansen] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* {{WP-lenke\|Frida Hansen\|nb}}.		*{{WP-lenke\|Frida Hansen\|nb}}.
	* {{Hbr1-1\|pf01037045004555\|Frida Hansen}}.		*{{Hbr1-1\|pf01037045004555\|Frida Hansen}}.

	{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}}

Cnyborg på 4. okt. 2023 kl. 08:50

2023-10-04T08:50:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2023 kl. 08:50
Linje 9:		Linje 9:
	Hun kom fra en svært velstående familie, og vokste opp i det som i dag er kjent som [[Frida Hansens hus (Stavanger)\|Frida Hansens hus]] i [[Stavanger]], som den gang lå i Hetland kommune. Faren var leder for handelshuset [[J.A. Köhler & Co.]], og eide gården [[Hillevåg (Stavanger gnr. 22)\|Hillevåg]].		Hun kom fra en svært velstående familie, og vokste opp i det som i dag er kjent som [[Frida Hansens hus (Stavanger)\|Frida Hansens hus]] i [[Stavanger]], som den gang lå i Hetland kommune. Faren var leder for handelshuset [[J.A. Köhler & Co.]], og eide gården [[Hillevåg (Stavanger gnr. 22)\|Hillevåg]].

	Da det ble klart, i ung alder, at hun hadde kunstneriske talenter sørga foreldrene for at hun fikk tegneundervisning av kjente kunstnere som [[Kitty Kielland]], [[Elisabeth Sinding]] og [[Johan Bennetter]]. Da hun nitten år gammel ble gift med Hans Wilhelm Severin Hansen la hun fra seg tankene om å bli kunstner.		Da det ble klart, i ung alder, at hun hadde kunstneriske talenter sørga foreldrene for at hun fikk tegneundervisning av kjente kunstnere som [[Kitty Kielland]], [[Elisabeth Sinding (1846–1930)\|Elisabeth Sinding]] og [[Johan Bennetter]]. Da hun nitten år gammel ble gift med Hans Wilhelm Severin Hansen la hun fra seg tankene om å bli kunstner.

	I 1876 døde hennes far, og hennes mann tok over ledelsen for J.A. Köhler & Co. Paret flytta da inn på Hillevåg, der han drev et mønsterbruk mens hun opparbeida flotte hager rundt tunet. De fikk tre barn i løpet av de neste årene. En tid levde de svært behagelig, og var en del av selskapslivet i Stavanger. Frida Hansen reiste også til utlandet for å se kunst, og særlig likte hun å reise til Paris.		I 1876 døde hennes far, og hennes mann tok over ledelsen for J.A. Köhler & Co. Paret flytta da inn på Hillevåg, der han drev et mønsterbruk mens hun opparbeida flotte hager rundt tunet. De fikk tre barn i løpet av de neste årene. En tid levde de svært behagelig, og var en del av selskapslivet i Stavanger. Frida Hansen reiste også til utlandet for å se kunst, og særlig likte hun å reise til Paris.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2023-08-31T19:16:47Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2023 kl. 19:16
Linje 15:		Linje 15:
	Tidlig i 1880-åra kom så et krakk i Stavanger, og i 1883 gikk Hans Wilhelm Severin Hansen konkurs. I tillegg opplevde de å miste to av sine tre barn i løpet av et par år. Etter konkursen reiste han til utlandet, mens hun ble igjen med ei datter. Hun hadde da ikke noen inntekt, og valgte å starte opp en broderiforretning. Dette ble veien tilbake til kunsten, men nå altså tekstilkunst og ikke tegning. Hun begynte å se på mulighetene for å gjenopplive og fornye norske vevtradisjoner. I 1889 reiste hun til [[Kjerstina Hauglum]] i [[Sogn]], og lærte å bruke [[oppstadvev]]. I 1890 kunne hun stille ut sitt første teppe med tittelen ''Birkebeinerne fører den unge Haakon Haakonssen på ski over fjellet'', laget etter [[Knud Bergslien\|Knud Bergsliens]] maleri fra 1869.Etter dette forsøket med et naturalistisk motiv, så hun at veien å gå heller var å ta tak i de stiliserte mønstrene i eldre billedvev. Hun begynte også å lete fram gamle metoder for plantefarging.		Tidlig i 1880-åra kom så et krakk i Stavanger, og i 1883 gikk Hans Wilhelm Severin Hansen konkurs. I tillegg opplevde de å miste to av sine tre barn i løpet av et par år. Etter konkursen reiste han til utlandet, mens hun ble igjen med ei datter. Hun hadde da ikke noen inntekt, og valgte å starte opp en broderiforretning. Dette ble veien tilbake til kunsten, men nå altså tekstilkunst og ikke tegning. Hun begynte å se på mulighetene for å gjenopplive og fornye norske vevtradisjoner. I 1889 reiste hun til [[Kjerstina Hauglum]] i [[Sogn]], og lærte å bruke [[oppstadvev]]. I 1890 kunne hun stille ut sitt første teppe med tittelen ''Birkebeinerne fører den unge Haakon Haakonssen på ski over fjellet'', laget etter [[Knud Bergslien\|Knud Bergsliens]] maleri fra 1869.Etter dette forsøket med et naturalistisk motiv, så hun at veien å gå heller var å ta tak i de stiliserte mønstrene i eldre billedvev. Hun begynte også å lete fram gamle metoder for plantefarging.

	I 1892 flytta hun til [[Kristiania]]. Hun fikk en stilling hos [[Den ~~norske~~ Husflidsforening]] som konsulent og mønstertegner, men kom etter kort tid i konflikt med ledelsen der. Etter å ha sagt opp i foreninga, fortsatte hun virksomheten fra sitt eget atelier. En stor bestilling fra familien Butenschøn på [[Søndre Skøyen (Oslo gnr. 3/1)\|Søndre Skøyen]] ga henne mulighet til å ta et studieår i Köln og Paris, der hun også tok opp tegning igjen. I Paris møtte hun den nye stilretningen art noveau, der hun fant nettopp den stiliseringa hun ønska til billedveven. Tilbake i Kristiania lagde hun flere store billedtepper, blant annet hennes hovedverk ''Melkeveien''. Det ble første gang stilt ut på [[Bergensutstillingen 1898]]. Teppet vakte stor interesse, og med støtte fra blant annet [[Randi Blehr]] ble Hansen i 1897 kunstnerisk leder for Norsk Aaklæde- og Billedtæppe-Væveri, senere [[Det norske Billedvæveri]]. Hun tok patent på transparentteknikken, og fikk stor internasjonal anerkjennelse for den. Den har såkalt åpen ornamentering, der mønsteret lages med innslag på åpne renningstråder. Dette slipper gjennom lys, slik at teppet framstår som transparent.		I 1892 flytta hun til [[Kristiania]]. Hun fikk en stilling hos [[Den Norske Husflidsforening]] som konsulent og mønstertegner, men kom etter kort tid i konflikt med ledelsen der. Etter å ha sagt opp i foreninga, fortsatte hun virksomheten fra sitt eget atelier. En stor bestilling fra familien Butenschøn på [[Søndre Skøyen (Oslo gnr. 3/1)\|Søndre Skøyen]] ga henne mulighet til å ta et studieår i Köln og Paris, der hun også tok opp tegning igjen. I Paris møtte hun den nye stilretningen art noveau, der hun fant nettopp den stiliseringa hun ønska til billedveven. Tilbake i Kristiania lagde hun flere store billedtepper, blant annet hennes hovedverk ''Melkeveien''. Det ble første gang stilt ut på [[Bergensutstillingen 1898]]. Teppet vakte stor interesse, og med støtte fra blant annet [[Randi Blehr]] ble Hansen i 1897 kunstnerisk leder for Norsk Aaklæde- og Billedtæppe-Væveri, senere [[Det norske Billedvæveri]]. Hun tok patent på transparentteknikken, og fikk stor internasjonal anerkjennelse for den. Den har såkalt åpen ornamentering, der mønsteret lages med innslag på åpne renningstråder. Dette slipper gjennom lys, slik at teppet framstår som transparent.

	Kunstkritikerne var begeistret over hennes teknikk, men ikke alltid over motiv og stilvalg. Det var særlig mangelen på referanser til norske tradisjoner som ble oppfatta som problematisk. Satt opp mot [[Gerhard Munthe\|Gerhard Munthes]] ornamentale tepper framsto Hansens verker som unorske. Hennes verk havna derfor i stor grad i utlandet; så også ''Melkeveien'' som ble solgt til et museum i Hamburg. Først senere ble hun innkjøpt av norske museer.		Kunstkritikerne var begeistret over hennes teknikk, men ikke alltid over motiv og stilvalg. Det var særlig mangelen på referanser til norske tradisjoner som ble oppfatta som problematisk. Satt opp mot [[Gerhard Munthe\|Gerhard Munthes]] ornamentale tepper framsto Hansens verker som unorske. Hennes verk havna derfor i stor grad i utlandet; så også ''Melkeveien'' som ble solgt til et museum i Hamburg. Først senere ble hun innkjøpt av norske museer.
Linje 23:		Linje 23:
	I 1904 bygde hun seg hus med atelier på [[Bestum (strøk)\|Bestum]]. Samme år la Det norske Billedvæveri ned driften, og i 1906 ble foretaket formelt oppløst. Hansen fortsatte på egen hånd, og i 1906 ble hun assosiert medlem av franske Société Nationale des Beaux-Arts etter å ha stilt ut teppet ''Semper Vadentes'' i Paris. Hun var svært aktiv de neste årene, og hadde blant annet flere arbeider utstilt på [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914]]. I 1915 mottok hun [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull.		I 1904 bygde hun seg hus med atelier på [[Bestum (strøk)\|Bestum]]. Samme år la Det norske Billedvæveri ned driften, og i 1906 ble foretaket formelt oppløst. Hansen fortsatte på egen hånd, og i 1906 ble hun assosiert medlem av franske Société Nationale des Beaux-Arts etter å ha stilt ut teppet ''Semper Vadentes'' i Paris. Hun var svært aktiv de neste årene, og hadde blant annet flere arbeider utstilt på [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914]]. I 1915 mottok hun [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull.

	Selv om hun fortsatt å lage billedtepper til sin død i 1931, var hun fra 1920-åra av de fleste ansett som umoderne etter at først [[Klassisisme\|klassisismen]] og så [[Funksjonalisme\|funksjonalismen]] slo gjennom. Fordi de fleste av hennes verker var i utlandet ble hun en tid glemt. Det man mest forbandt med henne var ''Riksteppene'', som var laget på Det norske Billedvæveri etter Gerhard Munthes kartonger. Først i 1973 ble det satt opp en utstilling på [[Kunstindustrimuseet]] i Oslo som førte til at hun ble gjenoppdaget i sitt hjemland. Av viktige verker som befinner seg i Norge kan nevnes ''Riksteppene'' på [[Det kongelige slott]], ''Olavsteppet'' i [[Stavanger domkirke]] og ''I Rosenhaven'' på [[Drammens Museum]].		Selv om hun fortsatt å lage billedtepper til sin død i 1931, var hun fra 1920-åra av de fleste ansett som umoderne etter at først [[Klassisisme\|klassisismen]] og så [[Funksjonalisme\|funksjonalismen]] slo gjennom. Fordi de fleste av hennes verker var i utlandet ble hun en tid glemt. Det man mest forbandt med henne var ''Riksteppene'', som var laget på Det norske Billedvæveri etter Gerhard Munthes kartonger. Først i 1973 ble det satt opp en utstilling på [[Kunstindustrimuseet]] i Oslo som førte til at hun ble gjenoppdaget i sitt hjemland. Av viktige verker som befinner seg i Norge kan nevnes ''Riksteppene'' på [[Det kongelige slott]], ''Olavsteppet'' i [[Stavanger domkirke]] og ''I Rosenhaven'' på [[Drammens Museum]].

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborg på 16. des. 2022 kl. 10:15

2022-12-16T10:15:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2022 kl. 10:15
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Kunstnere]]		[[Kategori:Kunstnere]]
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
			[[Kategori:Hetland]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1855]]		[[Kategori:Fødsler i 1855]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1931]]		[[Kategori:Dødsfall i 1931]]
	{{DEFAULTSORT:Hansen, Frida}}		{{DEFAULTSORT:Hansen, Frida}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2025 kl. 06:30
Linje 23:		Linje 23:
	Hun ble stående i ekteskapet med Hans Wilhelm Hansen, men i 1900 bodde de ikke sammen - han bodde på en annen adresse enn henne i Kristiania. Men i 1910 er han registrert på Bestum sammen med henne, og han bodde fortsatt der og var gift med henne da han døde 2. juledag 1920.<ref>Nekrolog i ''Morgenavisen''. 1920-12-30. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenavisen_null_null_19201230_19_236_1}}.</ref>		Hun ble stående i ekteskapet med Hans Wilhelm Hansen, men i 1900 bodde de ikke sammen - han bodde på en annen adresse enn henne i Kristiania. Men i 1910 er han registrert på Bestum sammen med henne, og han bodde fortsatt der og var gift med henne da han døde 2. juledag 1920.<ref>Nekrolog i ''Morgenavisen''. 1920-12-30. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenavisen_null_null_19201230_19_236_1}}.</ref>

	I 1904 fikk hun oppført et hun et hus med atelier, Bestumhus, i Tingstuveien på [[Bestum (strøk)\|Bestum]]. Huset var tegnet av [[Lilla Hansen]].<ref~~><nowiki~~>''~~</nowiki>~~Byminner~~<nowiki>~~''~~</nowiki>~~. Oslo. 2018. ~~<nowiki>~~{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022033080022_002\|side=33}}~~</nowiki>~~.</ref> Samme år la Det norske Billedvæveri ned driften, og i 1906 ble foretaket formelt oppløst. Hansen fortsatte på egen hånd, og i 1906 ble hun assosiert medlem av franske Société Nationale des Beaux-Arts etter å ha stilt ut teppet ''Semper Vadentes'' i Paris. Hun var svært aktiv de neste årene, og hadde blant annet flere arbeider utstilt på [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914]]. I 1915 mottok hun [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull.		I 1904 fikk hun oppført et hun et hus med atelier, Bestumhus, i Tingstuveien på [[Bestum (strøk)\|Bestum]]. Huset var tegnet av [[Lilla Hansen]].<ref>''Byminner''. Oslo. 2018. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022033080022_002\|side=33}}.</ref> Samme år la Det norske Billedvæveri ned driften, og i 1906 ble foretaket formelt oppløst. Hansen fortsatte på egen hånd, og i 1906 ble hun assosiert medlem av franske Société Nationale des Beaux-Arts etter å ha stilt ut teppet ''Semper Vadentes'' i Paris. Hun var svært aktiv de neste årene, og hadde blant annet flere arbeider utstilt på [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914]]. I 1915 mottok hun [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull.

	Selv om hun fortsatt å lage billedtepper til sin død i 1931, var hun fra 1920-åra av de fleste ansett som umoderne etter at først [[Klassisisme\|klassisismen]] og så [[Funksjonalisme\|funksjonalismen]] slo gjennom. Fordi de fleste av hennes verker var i utlandet ble hun en tid glemt. Det man mest forbandt med henne var ''Riksteppene'', som var laget på Det norske Billedvæveri etter Gerhard Munthes kartonger. Først i 1973 ble det satt opp en utstilling på [[Kunstindustrimuseet]] i Oslo som førte til at hun ble gjenoppdaget i sitt hjemland. Av viktige verker som befinner seg i Norge kan nevnes ''Riksteppene'' på [[Det kongelige slott]], ''Olavsteppet'' i [[Stavanger domkirke]] og ''I Rosenhaven'' på [[Drammens Museum]].		Selv om hun fortsatt å lage billedtepper til sin død i 1931, var hun fra 1920-åra av de fleste ansett som umoderne etter at først [[Klassisisme\|klassisismen]] og så [[Funksjonalisme\|funksjonalismen]] slo gjennom. Fordi de fleste av hennes verker var i utlandet ble hun en tid glemt. Det man mest forbandt med henne var ''Riksteppene'', som var laget på Det norske Billedvæveri etter Gerhard Munthes kartonger. Først i 1973 ble det satt opp en utstilling på [[Kunstindustrimuseet]] i Oslo som førte til at hun ble gjenoppdaget i sitt hjemland. Av viktige verker som befinner seg i Norge kan nevnes ''Riksteppene'' på [[Det kongelige slott]], ''Olavsteppet'' i [[Stavanger domkirke]] og ''I Rosenhaven'' på [[Drammens Museum]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2024 kl. 11:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Frida Hansen 1896.jpg\|Frida Hansen.\|Gustav Borgen\|1896}}{{thumb\|Frida Hansen Melkeveien 1898.jpg\|Frida Hansens billedvev "Melkeveien" fra 1898. }}{{thumb\|Magne 494.JPG\|Frida Hansens hus i Stavanger. \|Magne Nilsen\|2010}}		<onlyinclude>{{thumb\|Frida Hansen 1896.jpg\|Frida Hansen.\|Gustav Borgen\|1896}}{{thumb\|Frida Hansen Melkeveien 1898.jpg\|Frida Hansens billedvev "Melkeveien" fra 1898. }}{{thumb\|Magne 494.JPG\|Frida Hansens hus i Stavanger. \|Magne Nilsen\|2010}}
	'''[[Frida Hansen (1855–1931)\|Frida Hansen]]''', eg. Fredrikke Bolette f. Petersen (født 8. mars 1855 i [[Hetland kommune\|Hetland]], død 12. mars 1931 i [[Vestre Aker]]) var tekstilkunstner. Hun ønsket å revitalisere norsk tekstilkunst ved å bruke eldre vevteknikker og plantefarger kombinert med nye og egne mønstre. Dette gjorde henne til en hovedskikkelige innen norsk [[art nouveau]] og en pioner innen moderne vevkunst.		'''[[Frida Hansen (1855–1931)\|Frida Hansen]]''', eg. Fredrikke Bolette f. Petersen (født 8. mars 1855 i [[Hetland kommune\|Hetland]], død 12. mars 1931 i [[Vestre Aker]]) var tekstilkunstner. Hun ønsket å revitalisere norsk tekstilkunst ved å bruke eldre vevteknikker og plantefarger kombinert med nye og egne mønstre. Dette gjorde henne til en hovedskikkelige innen norsk [[art nouveau]] og en pioner innen moderne vevkunst.
			</onlyinclude>
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
	Hun var datter av grosserer og skipsreder [[Peter Sickerius Petersen (1811–1875)\|Peter Sickerius Petersen]] (1811–1875) og [[Mathilde Helliesen (1824–1915)\|Mathilde Helliesen]] (1824–1915).		Hun var datter av grosserer og skipsreder [[Peter Sickerius Petersen (1811–1875)\|Peter Sickerius Petersen]] (1811–1875) og [[Mathilde Helliesen (1824–1915)\|Mathilde Helliesen]] (1824–1915).
Linje 16:		Linje 16:
	Tidlig i 1880-åra kom så et krakk i Stavanger, og i 1883 gikk Hans Wilhelm Severin Hansen konkurs. I tillegg opplevde de å miste to av sine tre barn i løpet av et par år. Etter konkursen reiste han til utlandet, mens hun ble igjen med ei datter. Hun hadde da ikke noen inntekt, og valgte å starte opp en broderiforretning. Dette ble veien tilbake til kunsten, men nå altså tekstilkunst og ikke tegning. Hun begynte å se på mulighetene for å gjenopplive og fornye norske vevtradisjoner. I 1889 reiste hun til [[Kjerstina Hauglum]] i [[Sogn]], og lærte å bruke [[oppstadvev]]. I 1890 kunne hun stille ut sitt første teppe med tittelen ''Birkebeinerne fører den unge Haakon Haakonssen på ski over fjellet'', laget etter [[Knud Bergslien\|Knud Bergsliens]] maleri fra 1869.Etter dette forsøket med et naturalistisk motiv, så hun at veien å gå heller var å ta tak i de stiliserte mønstrene i eldre billedvev. Hun begynte også å lete fram gamle metoder for plantefarging.		Tidlig i 1880-åra kom så et krakk i Stavanger, og i 1883 gikk Hans Wilhelm Severin Hansen konkurs. I tillegg opplevde de å miste to av sine tre barn i løpet av et par år. Etter konkursen reiste han til utlandet, mens hun ble igjen med ei datter. Hun hadde da ikke noen inntekt, og valgte å starte opp en broderiforretning. Dette ble veien tilbake til kunsten, men nå altså tekstilkunst og ikke tegning. Hun begynte å se på mulighetene for å gjenopplive og fornye norske vevtradisjoner. I 1889 reiste hun til [[Kjerstina Hauglum]] i [[Sogn]], og lærte å bruke [[oppstadvev]]. I 1890 kunne hun stille ut sitt første teppe med tittelen ''Birkebeinerne fører den unge Haakon Haakonssen på ski over fjellet'', laget etter [[Knud Bergslien\|Knud Bergsliens]] maleri fra 1869.Etter dette forsøket med et naturalistisk motiv, så hun at veien å gå heller var å ta tak i de stiliserte mønstrene i eldre billedvev. Hun begynte også å lete fram gamle metoder for plantefarging.

	I 1892 flytta hun til [[Kristiania]]. Hun fikk en stilling hos [[Den Norske Husflidsforening]] som konsulent og mønstertegner, men kom etter kort tid i konflikt med ledelsen der. Etter å ha sagt opp i foreninga, fortsatte hun virksomheten fra sitt eget atelier. En stor bestilling fra familien Butenschøn på [[Søndre Skøyen (Oslo gnr. 3/1)\|Søndre Skøyen]] ga henne mulighet til å ta et studieår i Köln og Paris, der hun også tok opp tegning igjen. I Paris møtte hun den nye stilretningen art noveau, der hun fant nettopp den stiliseringa hun ønska til billedveven. Tilbake i Kristiania lagde hun flere store billedtepper, blant annet hennes hovedverk ''Melkeveien''. Det ble første gang stilt ut på [[Bergensutstillingen 1898]]. Teppet vakte stor interesse, og med støtte fra blant annet [[Randi Blehr]] ble Hansen i 1897 kunstnerisk leder for Norsk Aaklæde- og Billedtæppe-Væveri, senere [[Det norske Billedvæveri]]. Hun tok patent på transparentteknikken, og fikk stor internasjonal anerkjennelse for den. Den har såkalt åpen ornamentering, der mønsteret lages med innslag på åpne renningstråder. Dette slipper gjennom lys, slik at teppet framstår som transparent.		<onlyinclude>I 1892 flytta hun til [[Kristiania]]. Hun fikk en stilling hos [[Den Norske Husflidsforening]] som konsulent og mønstertegner, men kom etter kort tid i konflikt med ledelsen der. Etter å ha sagt opp i foreninga, fortsatte hun virksomheten fra sitt eget atelier. En stor bestilling fra familien Butenschøn på [[Søndre Skøyen (Oslo gnr. 3/1)\|Søndre Skøyen]] ga henne mulighet til å ta et studieår i Köln og Paris, der hun også tok opp tegning igjen. I Paris møtte hun den nye stilretningen art noveau, der hun fant nettopp den stiliseringa hun ønska til billedveven. Tilbake i Kristiania lagde hun flere store billedtepper, blant annet hennes hovedverk ''Melkeveien''. Det ble første gang stilt ut på [[Bergensutstillingen 1898]]. Teppet vakte stor interesse, og med støtte fra blant annet [[Randi Blehr]] ble Hansen i 1897 kunstnerisk leder for Norsk Aaklæde- og Billedtæppe-Væveri, senere [[Det norske Billedvæveri]]. Hun tok patent på transparentteknikken, og fikk stor internasjonal anerkjennelse for den. Den har såkalt åpen ornamentering, der mønsteret lages med innslag på åpne renningstråder. Dette slipper gjennom lys, slik at teppet framstår som transparent.

	Kunstkritikerne var begeistret over hennes teknikk, men ikke alltid over motiv og stilvalg. Det var særlig mangelen på referanser til norske tradisjoner som ble oppfatta som problematisk. Satt opp mot [[Gerhard Munthe\|Gerhard Munthes]] ornamentale tepper framsto Hansens verker som unorske. Hennes verk havna derfor i stor grad i utlandet; så også ''Melkeveien'' som ble solgt til et museum i Hamburg. Først senere ble hun innkjøpt av norske museer.		Kunstkritikerne var begeistret over hennes teknikk, men ikke alltid over motiv og stilvalg. Det var særlig mangelen på referanser til norske tradisjoner som ble oppfatta som problematisk. Satt opp mot [[Gerhard Munthe\|Gerhard Munthes]] ornamentale tepper framsto Hansens verker som unorske. Hennes verk havna derfor i stor grad i utlandet; så også ''Melkeveien'' som ble solgt til et museum i Hamburg. Først senere ble hun innkjøpt av norske museer.</onlyinclude>

	Hun ble stående i ekteskapet med Hans Wilhelm Hansen, men i 1900 bodde de ikke sammen - han bodde på en annen adresse enn henne i Kristiania. Men i 1910 er han registrert på Bestum sammen med henne, og han bodde fortsatt der og var gift med henne da han døde 2. juledag 1920.<ref>Nekrolog i ''Morgenavisen''. 1920-12-30. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenavisen_null_null_19201230_19_236_1}}.</ref>		Hun ble stående i ekteskapet med Hans Wilhelm Hansen, men i 1900 bodde de ikke sammen - han bodde på en annen adresse enn henne i Kristiania. Men i 1910 er han registrert på Bestum sammen med henne, og han bodde fortsatt der og var gift med henne da han døde 2. juledag 1920.<ref>Nekrolog i ''Morgenavisen''. 1920-12-30. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenavisen_null_null_19201230_19_236_1}}.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2023 kl. 19:16
Linje 15:		Linje 15:
	Tidlig i 1880-åra kom så et krakk i Stavanger, og i 1883 gikk Hans Wilhelm Severin Hansen konkurs. I tillegg opplevde de å miste to av sine tre barn i løpet av et par år. Etter konkursen reiste han til utlandet, mens hun ble igjen med ei datter. Hun hadde da ikke noen inntekt, og valgte å starte opp en broderiforretning. Dette ble veien tilbake til kunsten, men nå altså tekstilkunst og ikke tegning. Hun begynte å se på mulighetene for å gjenopplive og fornye norske vevtradisjoner. I 1889 reiste hun til [[Kjerstina Hauglum]] i [[Sogn]], og lærte å bruke [[oppstadvev]]. I 1890 kunne hun stille ut sitt første teppe med tittelen ''Birkebeinerne fører den unge Haakon Haakonssen på ski over fjellet'', laget etter [[Knud Bergslien\|Knud Bergsliens]] maleri fra 1869.Etter dette forsøket med et naturalistisk motiv, så hun at veien å gå heller var å ta tak i de stiliserte mønstrene i eldre billedvev. Hun begynte også å lete fram gamle metoder for plantefarging.		Tidlig i 1880-åra kom så et krakk i Stavanger, og i 1883 gikk Hans Wilhelm Severin Hansen konkurs. I tillegg opplevde de å miste to av sine tre barn i løpet av et par år. Etter konkursen reiste han til utlandet, mens hun ble igjen med ei datter. Hun hadde da ikke noen inntekt, og valgte å starte opp en broderiforretning. Dette ble veien tilbake til kunsten, men nå altså tekstilkunst og ikke tegning. Hun begynte å se på mulighetene for å gjenopplive og fornye norske vevtradisjoner. I 1889 reiste hun til [[Kjerstina Hauglum]] i [[Sogn]], og lærte å bruke [[oppstadvev]]. I 1890 kunne hun stille ut sitt første teppe med tittelen ''Birkebeinerne fører den unge Haakon Haakonssen på ski over fjellet'', laget etter [[Knud Bergslien\|Knud Bergsliens]] maleri fra 1869.Etter dette forsøket med et naturalistisk motiv, så hun at veien å gå heller var å ta tak i de stiliserte mønstrene i eldre billedvev. Hun begynte også å lete fram gamle metoder for plantefarging.

	I 1892 flytta hun til [[Kristiania]]. Hun fikk en stilling hos [[Den ~~norske~~ Husflidsforening]] som konsulent og mønstertegner, men kom etter kort tid i konflikt med ledelsen der. Etter å ha sagt opp i foreninga, fortsatte hun virksomheten fra sitt eget atelier. En stor bestilling fra familien Butenschøn på [[Søndre Skøyen (Oslo gnr. 3/1)\|Søndre Skøyen]] ga henne mulighet til å ta et studieår i Köln og Paris, der hun også tok opp tegning igjen. I Paris møtte hun den nye stilretningen art noveau, der hun fant nettopp den stiliseringa hun ønska til billedveven. Tilbake i Kristiania lagde hun flere store billedtepper, blant annet hennes hovedverk ''Melkeveien''. Det ble første gang stilt ut på [[Bergensutstillingen 1898]]. Teppet vakte stor interesse, og med støtte fra blant annet [[Randi Blehr]] ble Hansen i 1897 kunstnerisk leder for Norsk Aaklæde- og Billedtæppe-Væveri, senere [[Det norske Billedvæveri]]. Hun tok patent på transparentteknikken, og fikk stor internasjonal anerkjennelse for den. Den har såkalt åpen ornamentering, der mønsteret lages med innslag på åpne renningstråder. Dette slipper gjennom lys, slik at teppet framstår som transparent.		I 1892 flytta hun til [[Kristiania]]. Hun fikk en stilling hos [[Den Norske Husflidsforening]] som konsulent og mønstertegner, men kom etter kort tid i konflikt med ledelsen der. Etter å ha sagt opp i foreninga, fortsatte hun virksomheten fra sitt eget atelier. En stor bestilling fra familien Butenschøn på [[Søndre Skøyen (Oslo gnr. 3/1)\|Søndre Skøyen]] ga henne mulighet til å ta et studieår i Köln og Paris, der hun også tok opp tegning igjen. I Paris møtte hun den nye stilretningen art noveau, der hun fant nettopp den stiliseringa hun ønska til billedveven. Tilbake i Kristiania lagde hun flere store billedtepper, blant annet hennes hovedverk ''Melkeveien''. Det ble første gang stilt ut på [[Bergensutstillingen 1898]]. Teppet vakte stor interesse, og med støtte fra blant annet [[Randi Blehr]] ble Hansen i 1897 kunstnerisk leder for Norsk Aaklæde- og Billedtæppe-Væveri, senere [[Det norske Billedvæveri]]. Hun tok patent på transparentteknikken, og fikk stor internasjonal anerkjennelse for den. Den har såkalt åpen ornamentering, der mønsteret lages med innslag på åpne renningstråder. Dette slipper gjennom lys, slik at teppet framstår som transparent.

	Kunstkritikerne var begeistret over hennes teknikk, men ikke alltid over motiv og stilvalg. Det var særlig mangelen på referanser til norske tradisjoner som ble oppfatta som problematisk. Satt opp mot [[Gerhard Munthe\|Gerhard Munthes]] ornamentale tepper framsto Hansens verker som unorske. Hennes verk havna derfor i stor grad i utlandet; så også ''Melkeveien'' som ble solgt til et museum i Hamburg. Først senere ble hun innkjøpt av norske museer.		Kunstkritikerne var begeistret over hennes teknikk, men ikke alltid over motiv og stilvalg. Det var særlig mangelen på referanser til norske tradisjoner som ble oppfatta som problematisk. Satt opp mot [[Gerhard Munthe\|Gerhard Munthes]] ornamentale tepper framsto Hansens verker som unorske. Hennes verk havna derfor i stor grad i utlandet; så også ''Melkeveien'' som ble solgt til et museum i Hamburg. Først senere ble hun innkjøpt av norske museer.
Linje 23:		Linje 23:
	I 1904 bygde hun seg hus med atelier på [[Bestum (strøk)\|Bestum]]. Samme år la Det norske Billedvæveri ned driften, og i 1906 ble foretaket formelt oppløst. Hansen fortsatte på egen hånd, og i 1906 ble hun assosiert medlem av franske Société Nationale des Beaux-Arts etter å ha stilt ut teppet ''Semper Vadentes'' i Paris. Hun var svært aktiv de neste årene, og hadde blant annet flere arbeider utstilt på [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914]]. I 1915 mottok hun [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull.		I 1904 bygde hun seg hus med atelier på [[Bestum (strøk)\|Bestum]]. Samme år la Det norske Billedvæveri ned driften, og i 1906 ble foretaket formelt oppløst. Hansen fortsatte på egen hånd, og i 1906 ble hun assosiert medlem av franske Société Nationale des Beaux-Arts etter å ha stilt ut teppet ''Semper Vadentes'' i Paris. Hun var svært aktiv de neste årene, og hadde blant annet flere arbeider utstilt på [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914]]. I 1915 mottok hun [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull.

	Selv om hun fortsatt å lage billedtepper til sin død i 1931, var hun fra 1920-åra av de fleste ansett som umoderne etter at først [[Klassisisme\|klassisismen]] og så [[Funksjonalisme\|funksjonalismen]] slo gjennom. Fordi de fleste av hennes verker var i utlandet ble hun en tid glemt. Det man mest forbandt med henne var ''Riksteppene'', som var laget på Det norske Billedvæveri etter Gerhard Munthes kartonger. Først i 1973 ble det satt opp en utstilling på [[Kunstindustrimuseet]] i Oslo som førte til at hun ble gjenoppdaget i sitt hjemland. Av viktige verker som befinner seg i Norge kan nevnes ''Riksteppene'' på [[Det kongelige slott]], ''Olavsteppet'' i [[Stavanger domkirke]] og ''I Rosenhaven'' på [[Drammens Museum]].		Selv om hun fortsatt å lage billedtepper til sin død i 1931, var hun fra 1920-åra av de fleste ansett som umoderne etter at først [[Klassisisme\|klassisismen]] og så [[Funksjonalisme\|funksjonalismen]] slo gjennom. Fordi de fleste av hennes verker var i utlandet ble hun en tid glemt. Det man mest forbandt med henne var ''Riksteppene'', som var laget på Det norske Billedvæveri etter Gerhard Munthes kartonger. Først i 1973 ble det satt opp en utstilling på [[Kunstindustrimuseet]] i Oslo som førte til at hun ble gjenoppdaget i sitt hjemland. Av viktige verker som befinner seg i Norge kan nevnes ''Riksteppene'' på [[Det kongelige slott]], ''Olavsteppet'' i [[Stavanger domkirke]] og ''I Rosenhaven'' på [[Drammens Museum]].

	== Referanser ==		== Referanser ==