Fridtjof Nansens gate (Notodden) - Sideversjonshistorikk

Rool: Teksterstatting – «Roy Olsen» til «Roy Olsen»

2025-03-04T23:11:26Z

Teksterstatting – «Roy Olsen» til «Roy Olsen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2025 kl. 23:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Notodden, Fridtjof Nansens gate-1.jpg\|Fridtjof Nansens gate sett sørover mot Sætregata.\|[[Roy Olsen]]\|2020}}		{{thumb\|Notodden, Fridtjof Nansens gate-1.jpg\|Fridtjof Nansens gate sett sørover mot Sætregata.\|Roy Olsen\|2020}}

	'''[[Fridtjof Nansens gate (Notodden)\|Fridtjof Nansens gate]]''' på Sætre på [[Notodden]] går nordover som smal boliggate fra [[Sætregata (Notodden)\|Sætregata]] til krysset med [[Lærerskoleveien (Notodden)\|Lærerskoleveien]] og [[Sætrealleen (Notodden)\|Sætrealleen]]. Derfra endrer den karakter og fortsetter som en del av fylkesvei 3344 fram til den går over i [[Lisleheradvegen]] ved [[Meheiavegen (Notodden)\|Meheiavegen]]. Fridtjof Nansens gate er totalt 580 meter lang.		'''[[Fridtjof Nansens gate (Notodden)\|Fridtjof Nansens gate]]''' på Sætre på [[Notodden]] går nordover som smal boliggate fra [[Sætregata (Notodden)\|Sætregata]] til krysset med [[Lærerskoleveien (Notodden)\|Lærerskoleveien]] og [[Sætrealleen (Notodden)\|Sætrealleen]]. Derfra endrer den karakter og fortsetter som en del av fylkesvei 3344 fram til den går over i [[Lisleheradvegen]] ved [[Meheiavegen (Notodden)\|Meheiavegen]]. Fridtjof Nansens gate er totalt 580 meter lang.

Rool på 18. apr. 2023 kl. 11:49

2023-04-18T11:49:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2023 kl. 11:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Notodden, Fridtjof Nansens gate-1.jpg\|Fridtjof Nansens gate sett sørover mot Sætregata.\|[[Roy Olsen]]\|2020}}		{{thumb\|Notodden, Fridtjof Nansens gate-1.jpg\|Fridtjof Nansens gate sett sørover mot Sætregata.\|[[Roy Olsen]]\|2020}}

	'''[[Fridtjof Nansens gate (Notodden)\|Fridtjof Nansens gate]]''' på Sætre på [[Notodden]] går nordover som smal boliggate fra [[Sætregata (Notodden)\|Sætregata]] til krysset med [[Lærerskoleveien (Notodden)\|Lærerskoleveien]] og [[Sætrealleen (Notodden)\|Sætrealleen]]. Derfra endrer den karakter og fortsetter som en del av fylkesvei 3344 fram til den går over i [[Lisleheradvegen]] ved [[Meheiavegen (Notodden)\|Meheiavegen]].		'''[[Fridtjof Nansens gate (Notodden)\|Fridtjof Nansens gate]]''' på Sætre på [[Notodden]] går nordover som smal boliggate fra [[Sætregata (Notodden)\|Sætregata]] til krysset med [[Lærerskoleveien (Notodden)\|Lærerskoleveien]] og [[Sætrealleen (Notodden)\|Sætrealleen]]. Derfra endrer den karakter og fortsetter som en del av fylkesvei 3344 fram til den går over i [[Lisleheradvegen]] ved [[Meheiavegen (Notodden)\|Meheiavegen]]. Fridtjof Nansens gate er totalt 580 meter lang.

	Gata er ~~totalt 580 m lang og ble~~ oppkalt etter polarforsker [[Fridtjof Nansen]] (1861–1930) i 1937.		Gata er oppkalt etter polarforsker [[Fridtjof Nansen]] (1861–1930) og ble navnsatt i 1937.

	Nansen var oppdager, polarfarer, forsker og diplomat, med en doktorgrad i zoologi fra 1888. Hans ekspedisjoner til [[Grønland (øy)\|Grønland]] og til polhavet på slutten av 1800-tallet gjorde ham kjent nasjonalt og internasjonalt, han arbeidet for Norges selvstendighet i 1905 som diplomat, og arbeidet med flyktningspørsmål etter [[første verdenskrig]]. I 1922 fikk han [[Nobels fredspris]], og han regnes som den første høgkommisær for flyktninger.		Nansen var oppdager, polarfarer, forsker og diplomat, med en doktorgrad i zoologi fra 1888. Hans ekspedisjoner til [[Grønland (øy)\|Grønland]] og til polhavet på slutten av 1800-tallet gjorde ham kjent nasjonalt og internasjonalt, han arbeidet for Norges selvstendighet i 1905 som diplomat, og arbeidet med flyktningspørsmål etter [[første verdenskrig]]. I 1922 fikk han [[Nobels fredspris]], og han regnes som den første høgkommisær for flyktninger.

Rool på 13. jul. 2021 kl. 23:45

2021-07-13T23:45:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2021 kl. 23:45
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Fridtjof Nansens gate (Notodden)\|Fridtjof Nansens gate]]''' på Sætre på [[Notodden]] går nordover som smal boliggate fra [[Sætregata (Notodden)\|Sætregata]] til krysset med [[Lærerskoleveien (Notodden)\|Lærerskoleveien]] og [[Sætrealleen (Notodden)\|Sætrealleen]]. Derfra endrer den karakter og fortsetter som en del av fylkesvei 3344 fram til den går over i [[Lisleheradvegen]] ved [[Meheiavegen (Notodden)\|Meheiavegen]].		'''[[Fridtjof Nansens gate (Notodden)\|Fridtjof Nansens gate]]''' på Sætre på [[Notodden]] går nordover som smal boliggate fra [[Sætregata (Notodden)\|Sætregata]] til krysset med [[Lærerskoleveien (Notodden)\|Lærerskoleveien]] og [[Sætrealleen (Notodden)\|Sætrealleen]]. Derfra endrer den karakter og fortsetter som en del av fylkesvei 3344 fram til den går over i [[Lisleheradvegen]] ved [[Meheiavegen (Notodden)\|Meheiavegen]].

	Gata er totalt 580 m lang og ble oppkalt polarforsker [[Fridtjof Nansen]] (1861–1930) i 1937.		Gata er totalt 580 m lang og ble oppkalt etter polarforsker [[Fridtjof Nansen]] (1861–1930) i 1937.

	Nansen var oppdager, polarfarer, forsker og diplomat, med en doktorgrad i zoologi fra 1888. Hans ekspedisjoner til [[Grønland (øy)\|Grønland]] og til polhavet på slutten av 1800-tallet gjorde ham kjent nasjonalt og internasjonalt, han arbeidet for Norges selvstendighet i 1905 som diplomat, og arbeidet med flyktningspørsmål etter [[første verdenskrig]]. I 1922 fikk han [[Nobels fredspris]], og han regnes som den første høgkommisær for flyktninger.		Nansen var oppdager, polarfarer, forsker og diplomat, med en doktorgrad i zoologi fra 1888. Hans ekspedisjoner til [[Grønland (øy)\|Grønland]] og til polhavet på slutten av 1800-tallet gjorde ham kjent nasjonalt og internasjonalt, han arbeidet for Norges selvstendighet i 1905 som diplomat, og arbeidet med flyktningspørsmål etter [[første verdenskrig]]. I 1922 fikk han [[Nobels fredspris]], og han regnes som den første høgkommisær for flyktninger.

Rool: Oppretter side.

2020-10-03T12:48:30Z

Oppretter side.

Ny side

{{thumb|Notodden, Fridtjof Nansens gate-1.jpg|Fridtjof Nansens gate sett sørover mot Sætregata.|[[Roy Olsen]]|2020}}

'''[[Fridtjof Nansens gate (Notodden)|Fridtjof Nansens gate]]''' på Sætre på [[Notodden]] går nordover som smal boliggate fra [[Sætregata (Notodden)|Sætregata]] til krysset med [[Lærerskoleveien (Notodden)|Lærerskoleveien]] og [[Sætrealleen (Notodden)|Sætrealleen]]. Derfra endrer den karakter og fortsetter som en del av fylkesvei 3344 fram til den går over i [[Lisleheradvegen]] ved [[Meheiavegen (Notodden)|Meheiavegen]].

Gata er totalt 580 m lang og ble oppkalt polarforsker [[Fridtjof Nansen]] (1861–1930) i 1937.

Nansen var oppdager, polarfarer, forsker og diplomat, med en doktorgrad i zoologi fra 1888. Hans ekspedisjoner til [[Grønland (øy)|Grønland]] og til polhavet på slutten av 1800-tallet gjorde ham kjent nasjonalt og internasjonalt, han arbeidet for Norges selvstendighet i 1905 som diplomat, og arbeidet med flyktningspørsmål etter [[første verdenskrig]]. I 1922 fikk han [[Nobels fredspris]], og han regnes som den første høgkommisær for flyktninger.

==Kilder==
*Kartverket: [http://www.norgeskart.no Norgeskart]
*Lokalhistoriewiki: [[Fridtjof Nansen]].

{{artikkelkoord|59.56720|N|9.27375|Ø}}

[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Notodden kommune]]
{{bm}}