Friedrich Wilhelm Priess - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «(\{\{DEFAULTSORT:[^;{}]+); ([^}]+)\}\}» til «$1, $2}}»

2025-06-06T08:18:22Z

Teksterstatting – «(\{\{DEFAULTSORT:[^;{}]+); ([^}]+)\}\}» til «$1, $2}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 08:18
Linje 54:		Linje 54:
	[[Kategori:Etterstad]]		[[Kategori:Etterstad]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{DEFAULTSORT:Priess; Friedrich Wilhelm Priess}}		{{DEFAULTSORT:Priess, Friedrich Wilhelm Priess}}
	{{bm}}		{{bm}}

	<references />		<references />

Siri Iversen: /* Henrettelsen */ lenke til nettbiblioteket

2025-04-08T14:19:18Z

Henrettelsen: lenke til nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2025 kl. 14:19
Linje 28:		Linje 28:
	Denne henrettelsen ble den siste for [[Samson Isberg]], som det også ble sagt at var preget av henrettelsen. Han hadde vært rikets bøddel i 28 år til sammen. Den som overtok etter han, var [[Theodor Larsen (skarpretter)\|Theodor Larsen]], som var mannen bak de siste tre henrettelsene i Norge. Ifølge [[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]] var 25. februar 1876 "Siste gang denne lovens strengeste straff ble effektuert i Norge (...)."<ref name=":23">St Hallvard 1945: 6</ref> I 1902 ble dødsstraffen for sivile forbrytelser opphevet.		Denne henrettelsen ble den siste for [[Samson Isberg]], som det også ble sagt at var preget av henrettelsen. Han hadde vært rikets bøddel i 28 år til sammen. Den som overtok etter han, var [[Theodor Larsen (skarpretter)\|Theodor Larsen]], som var mannen bak de siste tre henrettelsene i Norge. Ifølge [[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]] var 25. februar 1876 "Siste gang denne lovens strengeste straff ble effektuert i Norge (...)."<ref name=":23">St Hallvard 1945: 6</ref> I 1902 ble dødsstraffen for sivile forbrytelser opphevet.

	Henrettelser var ofte knyttet til "en rekke fordommer og overtro som til dels gikk tilbake til hedensk tid. En hadde en forestilling om at "skyld" kunne overføres ved berøring eller gjennom blod".<ref>~~[https://www~~.nb.no~~/items/20585f3e3cc4aaebf387c65d43cbe2d8?page~~=~~7 St~~. ~~Hallvard 1986]: 6~~</ref> Det ble også sagt at "henrettelsesmetoder ga sosiale utslag, idet en som var halshugget med sverd kunne begraves inne i kirkegården (men uten seremonier), en som var halshugget med øks, skulle begraves på rettsstedet i galgebakken".<ref>~~[https://www~~.nb.no~~/items/20585f3e3cc4aaebf387c65d43cbe2d8?page~~=7 St. ~~Hallvard 1986]: 7~~</ref>		Henrettelser var ofte knyttet til "en rekke fordommer og overtro som til dels gikk tilbake til hedensk tid. En hadde en forestilling om at "skyld" kunne overføres ved berøring eller gjennom blod".<ref>''St. Hallvard''. Oslo. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015051381118_001\|side=6}}.</ref> Det ble også sagt at "henrettelsesmetoder ga sosiale utslag, idet en som var halshugget med sverd kunne begraves inne i kirkegården (men uten seremonier), en som var halshugget med øks, skulle begraves på rettsstedet i galgebakken".<ref>''St. Hallvard''. Oslo. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015051381118_001\|side=7}}.</ref>

	Slike hendelser kan gi oss et godt innblikk i hvordan tankegangen i samfunnet har utviklet seg til en helt annen enn hva den var før. Det finnes sikkert flere grunner til det. Selv om mange andre land fortsatt har slik straff, er det helt utenkelig i Norge i dag.		Slike hendelser kan gi oss et godt innblikk i hvordan tankegangen i samfunnet har utviklet seg til en helt annen enn hva den var før. Det finnes sikkert flere grunner til det. Selv om mange andre land fortsatt har slik straff, er det helt utenkelig i Norge i dag.
Linje 42:		Linje 42:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	*«Av skarpretterens historie i Oslo» i ''St. Hallvard''~~. Utg. Oslo Byes Vel~~. Oslo. 1945. ~~[https://www.~~nb.no~~/items/URN:~~NBN:no-nb_digitidsskrift_2014112581023_001 ~~Digital versjon på] [[Nettbiblioteket]]~~.		*«Av skarpretterens historie i Oslo» i ''St. Hallvard''. Oslo. 1945. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014112581023_001}}.
	*Melvold, Erik Oluf: «Ståplass ved skafottet» i ''St. Hallvard''. Utg. Oslo Byes Vel. Oslo. 1986. ~~Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]~~.		*Melvold, Erik Oluf: «Ståplass ved skafottet» i ''St. Hallvard''. Utg. Oslo Byes Vel. Oslo. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015051381118_001}}.
	*Moberg, Harald: «Dømt til øks eller galge» i ''St. Hallvard''. Utg. Oslo Byes Vel. Oslo. 1986. ~~Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]~~.		*Moberg, Harald: «Dømt til øks eller galge» i ''St. Hallvard''. Utg. Oslo Byes Vel. Oslo. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015051381118_001}}.
	*Sørnes, Torgrim: ''Ondskap''. Utg. Schibsted. 2009. ~~Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]~~.		*Sørnes, Torgrim: ''Ondskap''. Utg. Schibsted. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018062507078}}.

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Kallrustad på 25. jun. 2024 kl. 11:06

2024-06-25T11:06:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2024 kl. 11:06
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Friedrich Wilhelm Priess]]''' (født 1834 i Preussen, død 19. april 1864 på [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]] utenfor [[Oslo\|Christiania]]) er, sammen med [[Knud Fredrik Christian Simonsen]], knyttet til en del av Christianias mørkeste historie, nemlig hovedstadens siste offentlige henrettelse i fredstid.</onlyinclude>		'''[[Friedrich Wilhelm Priess]]''' (født 1834 i Preussen, død 19. april 1864 på [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]] utenfor [[Oslo\|Christiania]]) er, sammen med [[Knud Fredrik Christian Simonsen]], knyttet til en del av Christianias mørkeste historie, nemlig hovedstadens siste offentlige henrettelse i fredstid.</onlyinclude>

	Priess vokste opp utenfor Berlin hos velstående foreldre . Faren var vertshusholder og gårdbruker, men trakk seg etter hvert tilbake som rentenist. Etter endt militærtjeneste dro Friedrich Wilhelm til Berlin for å arbeide i et begravelsesbyrå.<ref name=":0">Sørnes 2009.</ref> I 1862 flyktet han fra en dom på ett års fengsel etter en voldsepisode, men økonomisk støtte fra foreldrene.		Priess vokste opp utenfor Berlin hos velstående foreldre. Faren var vertshusholder og gårdbruker, men trakk seg etter hvert tilbake som rentenist. Etter endt militærtjeneste dro Friedrich Wilhelm til Berlin for å arbeide i et begravelsesbyrå.<ref name=":0">Sørnes 2009.</ref> I 1862 flyktet han fra en dom på ett års fengsel etter en voldsepisode, men økonomisk støtte fra foreldrene.

	Da Priess kom til Christiania, hadde han med seg en kvinne, [[Caroline Schmidt]], som var rundt 18 år og gravid. I rettsdokumentene omtales hun som hans "konkubine".<ref name=":1">Melvold 1986:16</ref>		Da Priess kom til Christiania, hadde han med seg en kvinne, [[Caroline Schmidt]], som var rundt 18 år og gravid. I rettsdokumentene omtales hun som hans "konkubine".<ref name=":1">Melvold 1986:16</ref>

Olve Utne: Teksterstatting – «{{DEFAULTSORT: » til «{{DEFAULTSORT:»

2023-11-22T13:25:17Z

Teksterstatting – «{{DEFAULTSORT: » til «{{DEFAULTSORT:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2023 kl. 13:25
Linje 54:		Linje 54:
	[[Kategori:Etterstad]]		[[Kategori:Etterstad]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{DEFAULTSORT: Priess; Friedrich Wilhelm Priess}}		{{DEFAULTSORT:Priess; Friedrich Wilhelm Priess}}
	{{bm}}		{{bm}}

	<references />		<references />

PaulVIF: /* Henrettelsen */

2023-03-26T08:56:54Z

Henrettelsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2023 kl. 08:56
Linje 17:		Linje 17:

	== Henrettelsen==		== Henrettelsen==
	[[Galgeberg]] var på denne tiden blitt såpass tett bebygd at stedet ikke lenger kunne brukes til sitt opprinnelig formål, nemlig som rettersted. Henrettelsen fant derfor sted på [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]]. Der var det bedre plass for alle, også for de mange som møtte opp for å få med seg hendelsen den 19. april 1864. Det skal ha vært cirka 5000 mennesker til stede på [[Etterstadsletta (~~Oslo~~)\|Etterstadsletta]] på henrettelsesdagen. Hendelsen samlet alle slags folk, både voksne og barn fra alle sosiale klasser. "Etter hvert pakket det seg sammen om lag fem tusen der - barn og voksne. Folk både fra de fattigslige forstedene og den velstående borgerklassen".<ref name=":12">Melvold 1986: 16</ref>		[[Galgeberg]] var på denne tiden blitt såpass tett bebygd at stedet ikke lenger kunne brukes til sitt opprinnelig formål, nemlig som rettersted. Henrettelsen fant derfor sted på [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]]. Der var det bedre plass for alle, også for de mange som møtte opp for å få med seg hendelsen den 19. april 1864. Det skal ha vært cirka 5000 mennesker til stede på [[Etterstadsletta (retterstedet)\|Etterstadsletta]] på henrettelsesdagen. Hendelsen samlet alle slags folk, både voksne og barn fra alle sosiale klasser. "Etter hvert pakket det seg sammen om lag fem tusen der - barn og voksne. Folk både fra de fattigslige forstedene og den velstående borgerklassen".<ref name=":12">Melvold 1986: 16</ref>

	I denne perioden var det vanlig å samle et stort antall mennesker til henrettelsesstedet. En av årsakene til dette var at avisene lagde mye spenning ut av tragediene og omtalte dem som viktige begivenheter. På første side i [[Morgenbladet]] 5. mars 1864 står at "Den Tid nærmer sig mere og mere, da Beboerne of Chrstiania ville blive Vidne til et Skuespil som hører til de avskyeligste og skrækkeligste der endnu er tilbage fra den graa skumle Middelalder".<ref name=":22">St Hallvard 1945: 6</ref>		I denne perioden var det vanlig å samle et stort antall mennesker til henrettelsesstedet. En av årsakene til dette var at avisene lagde mye spenning ut av tragediene og omtalte dem som viktige begivenheter. På første side i [[Morgenbladet]] 5. mars 1864 står at "Den Tid nærmer sig mere og mere, da Beboerne of Chrstiania ville blive Vidne til et Skuespil som hører til de avskyeligste og skrækkeligste der endnu er tilbage fra den graa skumle Middelalder".<ref name=":22">St Hallvard 1945: 6</ref>
Linje 35:		Linje 35:

	Dette med underholdningsaspektet er også interessant å reflektere over. Det er helt utenkelig i dag at man skulle fått en mengde mennesker til å samle seg for å se henrettelser i Norge. Det ble fremhevet at også familier var til stede på [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]] og til om med barn.		Dette med underholdningsaspektet er også interessant å reflektere over. Det er helt utenkelig i dag at man skulle fått en mengde mennesker til å samle seg for å se henrettelser i Norge. Det ble fremhevet at også familier var til stede på [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]] og til om med barn.

	==Referanser==		==Referanser==
	<references />		<references />

Marianne Wiig: pirk

2021-12-15T15:20:37Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2021 kl. 15:20
Linje 28:		Linje 28:
	Denne henrettelsen ble den siste for [[Samson Isberg]], som det også ble sagt at var preget av henrettelsen. Han hadde vært rikets bøddel i 28 år til sammen. Den som overtok etter han, var [[Theodor Larsen (skarpretter)\|Theodor Larsen]], som var mannen bak de siste tre henrettelsene i Norge. Ifølge [[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]] var 25. februar 1876 "Siste gang denne lovens strengeste straff ble effektuert i Norge (...)."<ref name=":23">St Hallvard 1945: 6</ref> I 1902 ble dødsstraffen for sivile forbrytelser opphevet.		Denne henrettelsen ble den siste for [[Samson Isberg]], som det også ble sagt at var preget av henrettelsen. Han hadde vært rikets bøddel i 28 år til sammen. Den som overtok etter han, var [[Theodor Larsen (skarpretter)\|Theodor Larsen]], som var mannen bak de siste tre henrettelsene i Norge. Ifølge [[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]] var 25. februar 1876 "Siste gang denne lovens strengeste straff ble effektuert i Norge (...)."<ref name=":23">St Hallvard 1945: 6</ref> I 1902 ble dødsstraffen for sivile forbrytelser opphevet.

	Henrettelser var ofte knyttet til "en rekke fordommer og overtro som til dels gikk tilbake til hedensk tid. En hadde en forestilling om at "skyld" kunne overføres ved berøring eller gjennom blod".<ref>[https://www.nb.no/items/20585f3e3cc4aaebf387c65d43cbe2d8?page=7 St. Hallvard 1986]: s. 6</ref> Det ble også sagt at "henrettelsesmetoder ga sosiale utslag, idet en som var halshugget med sverd kunne begraves inne i kirkegården (men uten seremonier), en som var halshugget med øks, skulle begraves på rettsstedet i galgebakken".<ref>[https://www.nb.no/items/20585f3e3cc4aaebf387c65d43cbe2d8?page=7 St. Hallvard 1986]: s. 7</ref>		Henrettelser var ofte knyttet til "en rekke fordommer og overtro som til dels gikk tilbake til hedensk tid. En hadde en forestilling om at "skyld" kunne overføres ved berøring eller gjennom blod".<ref>[https://www.nb.no/items/20585f3e3cc4aaebf387c65d43cbe2d8?page=7 St. Hallvard 1986]: 6</ref> Det ble også sagt at "henrettelsesmetoder ga sosiale utslag, idet en som var halshugget med sverd kunne begraves inne i kirkegården (men uten seremonier), en som var halshugget med øks, skulle begraves på rettsstedet i galgebakken".<ref>[https://www.nb.no/items/20585f3e3cc4aaebf387c65d43cbe2d8?page=7 St. Hallvard 1986]: 7</ref>

	Slike hendelser kan gi oss et godt innblikk i hvordan tankegangen i samfunnet har utviklet seg til en helt annen enn hva den var før. Det finnes sikkert flere grunner til det. Selv om mange andre land fortsatt har slik straff, er det helt utenkelig i Norge i dag.		Slike hendelser kan gi oss et godt innblikk i hvordan tankegangen i samfunnet har utviklet seg til en helt annen enn hva den var før. Det finnes sikkert flere grunner til det. Selv om mange andre land fortsatt har slik straff, er det helt utenkelig i Norge i dag.

Marianne Wiig: språklig redigering, onlyinclude, ref-fiks

2021-12-15T15:18:16Z

språklig redigering, onlyinclude, ref-fiks

Vis endringer

Siri Iversen: /* Henrettelsen */

2021-11-10T14:15:49Z

Henrettelsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2021 kl. 14:15
Linje 25:		Linje 25:
	Folk så altså på dette som en slags underholdning på den tiden. Og en annen tank som lå bak dette, var at denne typen straffen ville skremme befolkningen og indirekte redusere mengden forbrytelser. Samtidig ble det også sagt at henrettelsene på [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]] berørte mange og var et av de avgjørende punktene som reiste debatten rundt slik straff i denne perioden.		Folk så altså på dette som en slags underholdning på den tiden. Og en annen tank som lå bak dette, var at denne typen straffen ville skremme befolkningen og indirekte redusere mengden forbrytelser. Samtidig ble det også sagt at henrettelsene på [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]] berørte mange og var et av de avgjørende punktene som reiste debatten rundt slik straff i denne perioden.

	Priess var den første mannen til skafottet. Den fantes et slags rituale for en slik henvendelse. Det ble omtalt at denne foregikk med ro og verdighet, og etter fogd [[Peter Eger (1807–1895)\|Peter Eger]] hadde lest opp dommen, holdt pastor [[Johan Heinrich ~~Möhne~~]] en preken. Under denne prekenen vendte Priess blikket mot himmelen. Da begynte presten å lese Fader vår, og bøddelen hogg til ved «forlat oss skyld». Så var ritualet ferdig.		Priess var den første mannen til skafottet. Den fantes et slags rituale for en slik henvendelse. Det ble omtalt at denne foregikk med ro og verdighet, og etter fogd [[Peter Eger (1807–1895)\|Peter Eger]] hadde lest opp dommen, holdt pastor [[Johan Heinrich Møhne]] en preken. Under denne prekenen vendte Priess blikket mot himmelen. Da begynte presten å lese Fader vår, og bøddelen hogg til ved «forlat oss skyld». Så var ritualet ferdig.
	[[Fil:Skafott rekonstruksjon.png\|miniatyr\|Bilde av det gjenreiste skafottet på Ekromstormyra, tilsvarende det som skal ha blitt brukt på Etterstad.]]		[[Fil:Skafott rekonstruksjon.png\|miniatyr\|Bilde av det gjenreiste skafottet på Ekromstormyra, tilsvarende det som skal ha blitt brukt på Etterstad.]]
	Deretter var det Simonsens tur til skafottet. Først måtte de vaske skafottet, så var dette klart for neste mann. Denne gangen var det presten Tandberg som bisto ham. Han ble beskrevet som blek, og gråtende gikk han støttet av presten [[Jørgen Johan Tandberg]] opp til skafottet.		Deretter var det Simonsens tur til skafottet. Først måtte de vaske skafottet, så var dette klart for neste mann. Denne gangen var det presten Tandberg som bisto ham. Han ble beskrevet som blek, og gråtende gikk han støttet av presten [[Jørgen Johan Tandberg]] opp til skafottet.

Siri Iversen: /* Henrettelsen */ Johan Heinrich Möhne (1795-1867)

2021-11-10T14:10:52Z

Henrettelsen: Johan Heinrich Möhne (1795-1867)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2021 kl. 14:10
Linje 25:		Linje 25:
	Folk så altså på dette som en slags underholdning på den tiden. Og en annen tank som lå bak dette, var at denne typen straffen ville skremme befolkningen og indirekte redusere mengden forbrytelser. Samtidig ble det også sagt at henrettelsene på [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]] berørte mange og var et av de avgjørende punktene som reiste debatten rundt slik straff i denne perioden.		Folk så altså på dette som en slags underholdning på den tiden. Og en annen tank som lå bak dette, var at denne typen straffen ville skremme befolkningen og indirekte redusere mengden forbrytelser. Samtidig ble det også sagt at henrettelsene på [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]] berørte mange og var et av de avgjørende punktene som reiste debatten rundt slik straff i denne perioden.

	Priess var den første mannen til skafottet. Den fantes et slags rituale for en slik henvendelse. Det ble omtalt at denne foregikk med ro og verdighet, og etter fogd [[Peter Eger (1807–1895)\|Peter Eger]] hadde lest opp dommen, holdt pastor ~~Møhne~~ en preken. Under denne prekenen vendte Priess blikket mot himmelen. Da begynte presten å lese Fader vår, og bøddelen hogg til ved «forlat oss skyld». Så var ritualet ferdig.		Priess var den første mannen til skafottet. Den fantes et slags rituale for en slik henvendelse. Det ble omtalt at denne foregikk med ro og verdighet, og etter fogd [[Peter Eger (1807–1895)\|Peter Eger]] hadde lest opp dommen, holdt pastor [[Johan Heinrich Möhne]] en preken. Under denne prekenen vendte Priess blikket mot himmelen. Da begynte presten å lese Fader vår, og bøddelen hogg til ved «forlat oss skyld». Så var ritualet ferdig.
	[[Fil:Skafott rekonstruksjon.png\|miniatyr\|Bilde av det gjenreiste skafottet på Ekromstormyra, tilsvarende det som skal ha blitt brukt på Etterstad.]]		[[Fil:Skafott rekonstruksjon.png\|miniatyr\|Bilde av det gjenreiste skafottet på Ekromstormyra, tilsvarende det som skal ha blitt brukt på Etterstad.]]
	Deretter var det Simonsens tur til skafottet. Først måtte de vaske skafottet, så var dette klart for neste mann. Denne gangen var det presten Tandberg som bisto ham. Han ble beskrevet som blek, og gråtende gikk han støttet av presten [[Jørgen Johan Tandberg]] opp til skafottet.		Deretter var det Simonsens tur til skafottet. Først måtte de vaske skafottet, så var dette klart for neste mann. Denne gangen var det presten Tandberg som bisto ham. Han ble beskrevet som blek, og gråtende gikk han støttet av presten [[Jørgen Johan Tandberg]] opp til skafottet.

Emmanuelle Lopes på 10. nov. 2021 kl. 12:04

2021-11-10T12:04:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2021 kl. 12:04
Linje 33:		Linje 33:
	Henrettelser var ofte "knyttet til en rekke fordommer og overtro som til dels gikk tilbake til hedensk tid. En hadde en forestilling om at "skyld" kunne overføres ved berøring eller gjennom blod".<ref name=":3" />		Henrettelser var ofte "knyttet til en rekke fordommer og overtro som til dels gikk tilbake til hedensk tid. En hadde en forestilling om at "skyld" kunne overføres ved berøring eller gjennom blod".<ref name=":3" />

	Det ble også omtalt at "henrettelsesmetoder ga sosiale utslag, idet en som var halshugget med en sverd kunne begraves inne i kirkegården (men uten seremonier), en som var halshugget med øks, skulle begraves på rettsstedet i galgebakken".<ref name=":3">St. Hallvard 1986: s.7</ref>		Det ble også omtalt at "henrettelsesmetoder ga sosiale utslag, idet en som var halshugget med en sverd kunne begraves inne i kirkegården (men uten seremonier), en som var halshugget med øks, skulle begraves på rettsstedet i galgebakken".<ref name=":3">St. Hallvard 1986: s.6 og s.7</ref>

	Slik hendelser kan gi oss et godt innblikk i hvordan tankegangen i et samfunn har utviklet seg til en helt annen enn hva den var før. Det finnes sikkert flere grunner til det. Selv om mange andre land fortsatt har slik straff, er det helt utenkelig i Norge i dag.		Slik hendelser kan gi oss et godt innblikk i hvordan tankegangen i et samfunn har utviklet seg til en helt annen enn hva den var før. Det finnes sikkert flere grunner til det. Selv om mange andre land fortsatt har slik straff, er det helt utenkelig i Norge i dag.