Frigjøringen 1945 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 25. apr. 2025 kl. 11:48

2025-04-25T11:48:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:48
Linje 41:		Linje 41:

	<gallery widths="275" heights="275">		<gallery widths="275" heights="275">
	Fil:17. mai 1945. På festplassen. kl.7 - no-nb digifoto 20150326 00062 NB MIT FNR 02878 A.jpg\|Festplassen ved Oslo rådhus 17. mai 1945. {{byline\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		Fil:17.mai 1945. På festplassen. kl.7 - no-nb digifoto 20150326 00062 NB MIT FNR 02878 A.jpg\|Festplassen ved Oslo rådhus 17. mai 1945. {{byline\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	Fil:Bataljon 506 Grini.jpg\|Ved frigjøringen ble også medlemmene av [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]] arrestert, her kommer blant andre ledelsen i [[Grini fangeleir\|Grini]]/[[Ilebu fengsel\|Ilebu]], med batajonsjefen, [[SS-Obersturmbannführer]] [[Egil Hoel (1898–1971)\|Egil Hoel]] sittende lavt til venstre med ansiktet mot fotografen, og stabsoffiser, [[SS-Obersturmführer]] [[Martin Skjefstad (1918–1992)\|Martin Skjefstad]] ved siden av.{{byline\|''Norske frivillige i Waffen-SS'', s. 517\|1945}}		Fil:Bataljon 506 Grini.jpg\|Ved frigjøringen ble også medlemmene av [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]] arrestert, her kommer blant andre ledelsen i [[Grini fangeleir\|Grini]]/[[Ilebu fengsel\|Ilebu]], med batajonsjefen, [[SS-Obersturmbannführer]] [[Egil Hoel (1898–1971)\|Egil Hoel]] sittende lavt til venstre med ansiktet mot fotografen, og stabsoffiser, [[SS-Obersturmführer]] [[Martin Skjefstad (1918–1992)\|Martin Skjefstad]] ved siden av.{{byline\|''Norske frivillige i Waffen-SS'', s. 517\|1945}}
	</gallery>		</gallery>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

2025-04-25T11:46:27Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:46
Linje 41:		Linje 41:

	<gallery widths="275" heights="275">		<gallery widths="275" heights="275">
	Fil:17.mai 1945. På festplassen. kl.7 - no-nb digifoto 20150326 00062 NB MIT FNR 02878 A.jpg\|Festplassen ved Oslo rådhus 17. mai 1945. {{byline\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		Fil:17. mai 1945. På festplassen. kl.7 - no-nb digifoto 20150326 00062 NB MIT FNR 02878 A.jpg\|Festplassen ved Oslo rådhus 17. mai 1945. {{byline\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	Fil:Bataljon 506 Grini.jpg\|Ved frigjøringen ble også medlemmene av [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]] arrestert, her kommer blant andre ledelsen i [[Grini fangeleir\|Grini]]/[[Ilebu fengsel\|Ilebu]], med batajonsjefen, [[SS-Obersturmbannführer]] [[Egil Hoel (1898–1971)\|Egil Hoel]] sittende lavt til venstre med ansiktet mot fotografen, og stabsoffiser, [[SS-Obersturmführer]] [[Martin Skjefstad (1918–1992)\|Martin Skjefstad]] ved siden av.{{byline\|''Norske frivillige i Waffen-SS'', s. 517\|1945}}		Fil:Bataljon 506 Grini.jpg\|Ved frigjøringen ble også medlemmene av [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]] arrestert, her kommer blant andre ledelsen i [[Grini fangeleir\|Grini]]/[[Ilebu fengsel\|Ilebu]], med batajonsjefen, [[SS-Obersturmbannführer]] [[Egil Hoel (1898–1971)\|Egil Hoel]] sittende lavt til venstre med ansiktet mot fotografen, og stabsoffiser, [[SS-Obersturmführer]] [[Martin Skjefstad (1918–1992)\|Martin Skjefstad]] ved siden av.{{byline\|''Norske frivillige i Waffen-SS'', s. 517\|1945}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF: /* Galleri */

2025-02-19T15:08:15Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2025 kl. 15:08
Linje 40:		Linje 40:
	==Galleri==		==Galleri==

	<gallery>		<gallery widths="275" heights="275">
	Fil:17.mai 1945. På festplassen. kl.7 - no-nb digifoto 20150326 00062 NB MIT FNR 02878 A.jpg\|Festplassen ved Oslo rådhus 17. mai 1945. {{byline\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		Fil:17.mai 1945. På festplassen. kl.7 - no-nb digifoto 20150326 00062 NB MIT FNR 02878 A.jpg\|Festplassen ved Oslo rådhus 17. mai 1945. {{byline\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
			Fil:Bataljon 506 Grini.jpg\|Ved frigjøringen ble også medlemmene av [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]] arrestert, her kommer blant andre ledelsen i [[Grini fangeleir\|Grini]]/[[Ilebu fengsel\|Ilebu]], med batajonsjefen, [[SS-Obersturmbannführer]] [[Egil Hoel (1898–1971)\|Egil Hoel]] sittende lavt til venstre med ansiktet mot fotografen, og stabsoffiser, [[SS-Obersturmführer]] [[Martin Skjefstad (1918–1992)\|Martin Skjefstad]] ved siden av.{{byline\|''Norske frivillige i Waffen-SS'', s. 517\|1945}}
	</gallery>		</gallery>

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Norsk krigsleksikon

2024-10-18T07:44:12Z

Robot: Erstatter mal: Norsk krigsleksikon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 07:44
Linje 45:		Linje 45:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	* {{Norsk krigsleksikon\|~~http://www~~.~~norgeslexi~~.~~com/krigslex/f/f5~~.~~html#frigjoringen~~\|~~Frigjøringen~~}}		* ''[[Norsk krigsleksikon\|Norsk krigsleksikon 1940–45]]''. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}
	* Fjørtoft, Kjell: ''De som tapte krigen'', ss. 380-444. Utg. Gyldendal. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008032601004\|side=382}}.		* Fjørtoft, Kjell: ''De som tapte krigen'', ss. 380-444. Utg. Gyldendal. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008032601004\|side=382}}.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:38:45Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:38
Linje 47:		Linje 47:
	* {{Norsk krigsleksikon\|http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f5.html#frigjoringen\|Frigjøringen}}		* {{Norsk krigsleksikon\|http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f5.html#frigjoringen\|Frigjøringen}}
	* Fjørtoft, Kjell: ''De som tapte krigen'', ss. 380-444. Utg. Gyldendal. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008032601004\|side=382}}.		* Fjørtoft, Kjell: ''De som tapte krigen'', ss. 380-444. Utg. Gyldendal. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008032601004\|side=382}}.

			{{F1}}
			{{ikke koord}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Frigjøringsdagene 1945\| ]]		[[Kategori:Frigjøringsdagene 1945\| ]]

	[[Kategori:1945]]		[[Kategori:1945]]
	~~{{F1}}~~
	~~{{ikke koord}}~~

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: NK-artikkel

2024-03-08T08:49:28Z

Robot: Endrer mal: NK-artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 08:49
Linje 45:		Linje 45:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	* {{~~NK-artikkel~~\|http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f5.html#frigjoringen\|Frigjøringen}}		* {{Norsk krigsleksikon\|http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f5.html#frigjoringen\|Frigjøringen}}
	* Fjørtoft, Kjell: ''De som tapte krigen'', ss. 380-444. Utg. Gyldendal. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008032601004\|side=382}}.		* Fjørtoft, Kjell: ''De som tapte krigen'', ss. 380-444. Utg. Gyldendal. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008032601004\|side=382}}.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2023-09-01T07:33:49Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 07:33
Linje 49:		Linje 49:

	[[Kategori:Frigjøringsdagene 1945\| ]]		[[Kategori:Frigjøringsdagene 1945\| ]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:1945]]		[[Kategori:1945]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}

PaulVIF: /* Nasjonal Samlings reaksjon */

2023-01-27T13:42:25Z

Nasjonal Samlings reaksjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2023 kl. 13:42
Linje 13:		Linje 13:
	==Nasjonal Samlings reaksjon==		==Nasjonal Samlings reaksjon==
	{{thumb\|Skallum 1945.jpg\|Fra venstre: [[Sverre Riisnæs]], [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]] og [[Henrik Rogstad]] utenfor hovedbygniingen på [[Skallum (Bærum gnr 16)\|Skallum]]\|Hans K. Aamodt/[[Bærum bibliotek]]\|1945}}		{{thumb\|Skallum 1945.jpg\|Fra venstre: [[Sverre Riisnæs]], [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]] og [[Henrik Rogstad]] utenfor hovedbygniingen på [[Skallum (Bærum gnr 16)\|Skallum]]\|Hans K. Aamodt/[[Bærum bibliotek]]\|1945}}
	[[Vidkun Quisling]] hadde allerede fra april sett hvilken vei vinden blåste, men var dårlig orientert om den faktiske folkestemningen. [[~~Statspolitiwt~~\|Statspolitisjefen]] [[Erling Arnljot Søvik]] hadde gode kontakter med ledelsen i Hjenmmefronten og sørget for å opprette en kommunikasjonskanal mellom denne og Quisling. Den [[5. mai]] gjentok han dette tilbudet. Under et førermøte samme og neste dag ble det klargjort at NS ikke ville gjøre motstand ved en tysk kapitulasjon.		[[Vidkun Quisling]] hadde allerede fra april sett hvilken vei vinden blåste, men var dårlig orientert om den faktiske folkestemningen. [[Statspolitiet\|Statspolitisjefen]] [[Erling Arnljot Søvik]] hadde gode kontakter med ledelsen i Hjenmmefronten og sørget for å opprette en kommunikasjonskanal mellom denne og Quisling. Den [[5. mai]] gjentok han dette tilbudet. Under et førermøte samme og neste dag ble det klargjort at NS ikke ville gjøre motstand ved en tysk kapitulasjon.

	Imidlertid sto Quisling hardt på at han ikke ville stille seg under Hjemmefrontens beskyttelse i en villa i [[Holmenkollåsen]] sammen med sin kone da han hevde å lede en lovlig regjering, som måtte bli avløst på vanlig måte, og en tilsvarende beskyttelse måtte i så fall gjelde alle regjeringens medlemmer.. Dette spisset situasjonen noe til.		Imidlertid sto Quisling hardt på at han ikke ville stille seg under Hjemmefrontens beskyttelse i en villa i [[Holmenkollåsen]] sammen med sin kone da han hevde å lede en lovlig regjering, som måtte bli avløst på vanlig måte, og en tilsvarende beskyttelse måtte i så fall gjelde alle regjeringens medlemmer.. Dette spisset situasjonen noe til.

PaulVIF på 27. jan. 2023 kl. 13:41

2023-01-27T13:41:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2023 kl. 13:41
Linje 15:		Linje 15:
	[[Vidkun Quisling]] hadde allerede fra april sett hvilken vei vinden blåste, men var dårlig orientert om den faktiske folkestemningen. [[Statspolitiwt\|Statspolitisjefen]] [[Erling Arnljot Søvik]] hadde gode kontakter med ledelsen i Hjenmmefronten og sørget for å opprette en kommunikasjonskanal mellom denne og Quisling. Den [[5. mai]] gjentok han dette tilbudet. Under et førermøte samme og neste dag ble det klargjort at NS ikke ville gjøre motstand ved en tysk kapitulasjon.		[[Vidkun Quisling]] hadde allerede fra april sett hvilken vei vinden blåste, men var dårlig orientert om den faktiske folkestemningen. [[Statspolitiwt\|Statspolitisjefen]] [[Erling Arnljot Søvik]] hadde gode kontakter med ledelsen i Hjenmmefronten og sørget for å opprette en kommunikasjonskanal mellom denne og Quisling. Den [[5. mai]] gjentok han dette tilbudet. Under et førermøte samme og neste dag ble det klargjort at NS ikke ville gjøre motstand ved en tysk kapitulasjon.

	Imidlertid sto Quisling hardt på at han ikke ville stille seg under Hjemmefrontens beskyttelse da han hevde å lede en lovlig regjering, som måtte bli avløst på vanlig måte, og en tilsvarende beskyttelse måtte i så fall gjelde alle regjeringens medlemmer.. Dette spisset situasjonen noe til.		Imidlertid sto Quisling hardt på at han ikke ville stille seg under Hjemmefrontens beskyttelse i en villa i [[Holmenkollåsen]] sammen med sin kone da han hevde å lede en lovlig regjering, som måtte bli avløst på vanlig måte, og en tilsvarende beskyttelse måtte i så fall gjelde alle regjeringens medlemmer.. Dette spisset situasjonen noe til.

	7. mai fikk Søvik alle fullmakter overfor politiet og de væpnede NS-formasjonene med hensyn til å yte væpnet motstand, og ga orde om at alle skulle holde seg i ro. Det var knyttet en viss usikkerhet til [[Hirden]], og enkelte medlemmer sluttet seg til en gruppe som forskanset seg på [[Skallum]] på [[Stabekk]] sammen med ministrene [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]] og [[Sverre Riisnæs]] og politisjef [[Henrik Rogstad]]. De ønsket å kjempe videre, men med bare et titalls mann til rådigheten var utfallet klart. De fleste forlot gården frivillig. Rogstad begikk selvmord, Lie døde av påkjenninger som følge av ekstremt stress og alkoholkonsum, mens Riisnæs overga seg.		7. mai fikk Søvik alle fullmakter overfor politiet og de væpnede NS-formasjonene med hensyn til å yte væpnet motstand, og ga orde om at alle skulle holde seg i ro. Det var knyttet en viss usikkerhet til [[Hirden]], og enkelte medlemmer sluttet seg til en gruppe som forskanset seg på [[Skallum]] på [[Stabekk]] sammen med ministrene [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]] og [[Sverre Riisnæs]] og politisjef [[Henrik Rogstad]]. De ønsket å kjempe videre, men med bare et titalls mann til rådigheten var utfallet klart. De fleste forlot gården frivillig. Rogstad begikk selvmord, Lie døde av påkjenninger som følge av ekstremt stress og alkoholkonsum, mens Riisnæs overga seg.
Linje 37:		Linje 37:
	{{thumb\|8 mai 2011 Akershus festning.jpg\|Frigjøringsdagen 8. mai 2011, Akershus festning.\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|8 mai 2011 Akershus festning.jpg\|Frigjøringsdagen 8. mai 2011, Akershus festning.\|Stig Rune Pedersen}}
	[[Rådmann (1945)\|Rådmenn]] bestyrte departementene 8.-13. mai. [[Olav V\|Kronprins Olav]] kom tilbake til Norge den [[13. mai]] sammen med [[Regjeringsdelegasjonen]] under ledelse av [[Oscar Torp]], mens [[Haakon VII]] og resten av kongefamilien og regjeringen kom den [[7. juni]]. De ble mottatt med stor jubel i [[Oslo]], hvor de kjørte i åpen bil gjennom byen med [[Oslogjengen]] som livvakter.		[[Rådmann (1945)\|Rådmenn]] bestyrte departementene 8.-13. mai. [[Olav V\|Kronprins Olav]] kom tilbake til Norge den [[13. mai]] sammen med [[Regjeringsdelegasjonen]] under ledelse av [[Oscar Torp]], mens [[Haakon VII]] og resten av kongefamilien og regjeringen kom den [[7. juni]]. De ble mottatt med stor jubel i [[Oslo]], hvor de kjørte i åpen bil gjennom byen med [[Oslogjengen]] som livvakter.


	==Galleri==		==Galleri==
Linje 47:		Linje 46:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	* {{NK-artikkel\|http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f5.html#frigjoringen\|Frigjøringen}}		* {{NK-artikkel\|http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f5.html#frigjoringen\|Frigjøringen}}
			* Fjørtoft, Kjell: ''De som tapte krigen'', ss. 380-444. Utg. Gyldendal. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008032601004\|side=382}}.

	[[Kategori:Frigjøringsdagene 1945\| ]]		[[Kategori:Frigjøringsdagene 1945\| ]]

PaulVIF: /* Nasjonal Samlings reaksjon */

2023-01-27T13:30:40Z

Nasjonal Samlings reaksjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2023 kl. 13:30
Linje 14:		Linje 14:
	{{thumb\|Skallum 1945.jpg\|Fra venstre: [[Sverre Riisnæs]], [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]] og [[Henrik Rogstad]] utenfor hovedbygniingen på [[Skallum (Bærum gnr 16)\|Skallum]]\|Hans K. Aamodt/[[Bærum bibliotek]]\|1945}}		{{thumb\|Skallum 1945.jpg\|Fra venstre: [[Sverre Riisnæs]], [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]] og [[Henrik Rogstad]] utenfor hovedbygniingen på [[Skallum (Bærum gnr 16)\|Skallum]]\|Hans K. Aamodt/[[Bærum bibliotek]]\|1945}}
	[[Vidkun Quisling]] hadde allerede fra april sett hvilken vei vinden blåste, men var dårlig orientert om den faktiske folkestemningen. [[Statspolitiwt\|Statspolitisjefen]] [[Erling Arnljot Søvik]] hadde gode kontakter med ledelsen i Hjenmmefronten og sørget for å opprette en kommunikasjonskanal mellom denne og Quisling. Den [[5. mai]] gjentok han dette tilbudet. Under et førermøte samme og neste dag ble det klargjort at NS ikke ville gjøre motstand ved en tysk kapitulasjon.		[[Vidkun Quisling]] hadde allerede fra april sett hvilken vei vinden blåste, men var dårlig orientert om den faktiske folkestemningen. [[Statspolitiwt\|Statspolitisjefen]] [[Erling Arnljot Søvik]] hadde gode kontakter med ledelsen i Hjenmmefronten og sørget for å opprette en kommunikasjonskanal mellom denne og Quisling. Den [[5. mai]] gjentok han dette tilbudet. Under et førermøte samme og neste dag ble det klargjort at NS ikke ville gjøre motstand ved en tysk kapitulasjon.

			Imidlertid sto Quisling hardt på at han ikke ville stille seg under Hjemmefrontens beskyttelse da han hevde å lede en lovlig regjering, som måtte bli avløst på vanlig måte, og en tilsvarende beskyttelse måtte i så fall gjelde alle regjeringens medlemmer.. Dette spisset situasjonen noe til.

	7. mai fikk Søvik alle fullmakter overfor politiet og de væpnede NS-formasjonene med hensyn til å yte væpnet motstand, og ga orde om at alle skulle holde seg i ro. Det var knyttet en viss usikkerhet til [[Hirden]], og enkelte medlemmer sluttet seg til en gruppe som forskanset seg på [[Skallum]] på [[Stabekk]] sammen med ministrene [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]] og [[Sverre Riisnæs]] og politisjef [[Henrik Rogstad]]. De ønsket å kjempe videre, men med bare et titalls mann til rådigheten var utfallet klart. De fleste forlot gården frivillig. Rogstad begikk selvmord, Lie døde av påkjenninger som følge av ekstremt stress og alkoholkonsum, mens Riisnæs overga seg.		7. mai fikk Søvik alle fullmakter overfor politiet og de væpnede NS-formasjonene med hensyn til å yte væpnet motstand, og ga orde om at alle skulle holde seg i ro. Det var knyttet en viss usikkerhet til [[Hirden]], og enkelte medlemmer sluttet seg til en gruppe som forskanset seg på [[Skallum]] på [[Stabekk]] sammen med ministrene [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]] og [[Sverre Riisnæs]] og politisjef [[Henrik Rogstad]]. De ønsket å kjempe videre, men med bare et titalls mann til rådigheten var utfallet klart. De fleste forlot gården frivillig. Rogstad begikk selvmord, Lie døde av påkjenninger som følge av ekstremt stress og alkoholkonsum, mens Riisnæs overga seg.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2023 kl. 13:30
Linje 14:		Linje 14:
	{{thumb\|Skallum 1945.jpg\|Fra venstre: [[Sverre Riisnæs]], [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]] og [[Henrik Rogstad]] utenfor hovedbygniingen på [[Skallum (Bærum gnr 16)\|Skallum]]\|Hans K. Aamodt/[[Bærum bibliotek]]\|1945}}		{{thumb\|Skallum 1945.jpg\|Fra venstre: [[Sverre Riisnæs]], [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]] og [[Henrik Rogstad]] utenfor hovedbygniingen på [[Skallum (Bærum gnr 16)\|Skallum]]\|Hans K. Aamodt/[[Bærum bibliotek]]\|1945}}
	[[Vidkun Quisling]] hadde allerede fra april sett hvilken vei vinden blåste, men var dårlig orientert om den faktiske folkestemningen. [[Statspolitiwt\|Statspolitisjefen]] [[Erling Arnljot Søvik]] hadde gode kontakter med ledelsen i Hjenmmefronten og sørget for å opprette en kommunikasjonskanal mellom denne og Quisling. Den [[5. mai]] gjentok han dette tilbudet. Under et førermøte samme og neste dag ble det klargjort at NS ikke ville gjøre motstand ved en tysk kapitulasjon.		[[Vidkun Quisling]] hadde allerede fra april sett hvilken vei vinden blåste, men var dårlig orientert om den faktiske folkestemningen. [[Statspolitiwt\|Statspolitisjefen]] [[Erling Arnljot Søvik]] hadde gode kontakter med ledelsen i Hjenmmefronten og sørget for å opprette en kommunikasjonskanal mellom denne og Quisling. Den [[5. mai]] gjentok han dette tilbudet. Under et førermøte samme og neste dag ble det klargjort at NS ikke ville gjøre motstand ved en tysk kapitulasjon.

			Imidlertid sto Quisling hardt på at han ikke ville stille seg under Hjemmefrontens beskyttelse da han hevde å lede en lovlig regjering, som måtte bli avløst på vanlig måte, og en tilsvarende beskyttelse måtte i så fall gjelde alle regjeringens medlemmer.. Dette spisset situasjonen noe til.

	7. mai fikk Søvik alle fullmakter overfor politiet og de væpnede NS-formasjonene med hensyn til å yte væpnet motstand, og ga orde om at alle skulle holde seg i ro. Det var knyttet en viss usikkerhet til [[Hirden]], og enkelte medlemmer sluttet seg til en gruppe som forskanset seg på [[Skallum]] på [[Stabekk]] sammen med ministrene [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]] og [[Sverre Riisnæs]] og politisjef [[Henrik Rogstad]]. De ønsket å kjempe videre, men med bare et titalls mann til rådigheten var utfallet klart. De fleste forlot gården frivillig. Rogstad begikk selvmord, Lie døde av påkjenninger som følge av ekstremt stress og alkoholkonsum, mens Riisnæs overga seg.		7. mai fikk Søvik alle fullmakter overfor politiet og de væpnede NS-formasjonene med hensyn til å yte væpnet motstand, og ga orde om at alle skulle holde seg i ro. Det var knyttet en viss usikkerhet til [[Hirden]], og enkelte medlemmer sluttet seg til en gruppe som forskanset seg på [[Skallum]] på [[Stabekk]] sammen med ministrene [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]] og [[Sverre Riisnæs]] og politisjef [[Henrik Rogstad]]. De ønsket å kjempe videre, men med bare et titalls mann til rådigheten var utfallet klart. De fleste forlot gården frivillig. Rogstad begikk selvmord, Lie døde av påkjenninger som følge av ekstremt stress og alkoholkonsum, mens Riisnæs overga seg.