Frits Hansen (1841–1911) - Sideversjonshistorikk

Simen1995: {{thumb}}

2026-02-02T22:44:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2026 kl. 22:44
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Frits Hansen.jpg~~\|thumb\|260px\|right~~\|Frits Hansen~~{{byline\|Ukjent~~}}]]		{{thumb\|Frits Hansen.jpg\|Frits Hansen.}}
	'''[[Frits Hansen (1841–1911)\|Adam Fredrik Christian Hansen]]''' (født [[31. januar]] [[1841]] i [[Larvik]], død [[8. juni]] [[1911]] i [[Kristiania]]) var skolemann og politiker. Foreldrene var sorenskriver Fredrik Christian Hansen og Albine Elise Fougner. Han giftet seg i 1872 med Ingeborg Marie Heftye (født 1852, død 1894).		'''[[Frits Hansen (1841–1911)\|Adam Fredrik Christian Hansen]]''' (født [[31. januar]] [[1841]] i [[Larvik]], død [[8. juni]] [[1911]] i [[Kristiania]]) var skolemann og politiker. Foreldrene var [[sorenskriver]] Fredrik Christian Hansen og Albine Elise Fougner. Han giftet seg i 1872 med Ingeborg Marie Heftye (født 1852, død 1894).

	Han var 1865–1872 lærer ved [[Krigsskolen]], fra 1872 ved Sagatun, og fra 1874 i noen år ved [[Christopher Bruun]]s folkehøyskole på [[Vonheim folkehøgskole\|Vonheim]] i [[Gausdal]]. Hansen deltok i 1860-årene ivrig i studentlivet og sluttet seg til skandinavismen. I det politiske liv deltok han i 1880- og 1890-årene dels som folketaler, dels som redaktør, dels som fører for det østlandske partiet [[Centrum (parti)\|Centrum]]. Hansen var medlem av den tredje unionskomité og sluttet seg her til den fraksjon som ville opprettholde utenriksstyrelsens fellesskap. Han skrev ''Om folkehøiskolen og almendannelsen'' (1877).		Han var 1865–1872 lærer ved [[Krigsskolen]], fra 1872 ved Sagatun, og fra 1874 i noen år ved [[Christopher Bruun]]s folkehøyskole på [[Vonheim folkehøgskole\|Vonheim]] i [[Gausdal]]. Hansen deltok i 1860-årene ivrig i studentlivet og sluttet seg til skandinavismen. I det politiske liv deltok han i 1880- og 1890-årene dels som folketaler, dels som redaktør, dels som fører for det østlandske partiet [[Centrum (parti)\|Centrum]]. Hansen var medlem av den tredje unionskomité og sluttet seg her til den fraksjon som ville opprettholde utenriksstyrelsens fellesskap. Han skrev ''Om folkehøiskolen og almendannelsen'' (1877).
Linje 6:		Linje 6:
	Frits Hansen var far til blant andre høyesterettsdommer [[Sigurd Fougner]] (1879-1959).		Frits Hansen var far til blant andre høyesterettsdommer [[Sigurd Fougner]] (1879-1959).

	== Kilder ==		==Kilder==
	*{{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Frits_Hansen\|Frits Hansen}}		*{{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Frits_Hansen\|Frits Hansen}}
	* {{hbr1-1\|pf01052094000521\|Frits Hansen}}		*{{hbr1-1\|pf01052094000521\|Frits Hansen}}

	{{DEFAULTSORT:Hansen,Frits}}		{{DEFAULTSORT:Hansen,Frits}}

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Frits Hansen til Frits Hansen (1841–1911)

2025-09-04T10:20:36Z

Cnyborg flyttet siden Frits Hansen til Frits Hansen (1841–1911)

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 4. sep. 2025 kl. 10:20

Cnyborg på 4. sep. 2025 kl. 10:20

2025-09-04T10:20:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2025 kl. 10:20
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Frits Hansen.jpg\|thumb\|260px\|right\|Frits Hansen{{byline\|Ukjent}}]]		[[Fil:Frits Hansen.jpg\|thumb\|260px\|right\|Frits Hansen{{byline\|Ukjent}}]]
	'''[[Frits Hansen\|Adam Fredrik Christian Hansen]]''' (født [[31. januar]] [[1841]] i [[Larvik]], død [[8. juni]] [[1911]] i [[Kristiania]]) var skolemann og politiker. Foreldrene var sorenskriver Fredrik Christian Hansen og Albine Elise Fougner. Han giftet seg i 1872 med Ingeborg Marie Heftye (født 1852, død 1894).		'''[[Frits Hansen (1841–1911)\|Adam Fredrik Christian Hansen]]''' (født [[31. januar]] [[1841]] i [[Larvik]], død [[8. juni]] [[1911]] i [[Kristiania]]) var skolemann og politiker. Foreldrene var sorenskriver Fredrik Christian Hansen og Albine Elise Fougner. Han giftet seg i 1872 med Ingeborg Marie Heftye (født 1852, død 1894).

	Han var 1865–1872 lærer ved [[Krigsskolen]], fra 1872 ved Sagatun, og fra 1874 i noen år ved [[Christopher Bruun]]s folkehøyskole på [[Vonheim folkehøgskole\|Vonheim]] i [[Gausdal]]. Hansen deltok i 1860-årene ivrig i studentlivet og sluttet seg til skandinavismen. I det politiske liv deltok han i 1880- og 1890-årene dels som folketaler, dels som redaktør, dels som fører for det østlandske partiet [[Centrum]]. Hansen var medlem av den tredje unionskomité og sluttet seg her til den fraksjon som ville opprettholde utenriksstyrelsens fellesskap. Han skrev ''Om folkehøiskolen og almendannelsen'' (1877).		Han var 1865–1872 lærer ved [[Krigsskolen]], fra 1872 ved Sagatun, og fra 1874 i noen år ved [[Christopher Bruun]]s folkehøyskole på [[Vonheim folkehøgskole\|Vonheim]] i [[Gausdal]]. Hansen deltok i 1860-årene ivrig i studentlivet og sluttet seg til skandinavismen. I det politiske liv deltok han i 1880- og 1890-årene dels som folketaler, dels som redaktør, dels som fører for det østlandske partiet [[Centrum (parti)\|Centrum]]. Hansen var medlem av den tredje unionskomité og sluttet seg her til den fraksjon som ville opprettholde utenriksstyrelsens fellesskap. Han skrev ''Om folkehøiskolen og almendannelsen'' (1877).

	Frits Hansen var far til blant andre høyesterettsdommer [[Sigurd Fougner]] (1879-1959).		Frits Hansen var far til blant andre høyesterettsdommer [[Sigurd Fougner]] (1879-1959).

Mbakkel2 på 14. aug. 2025 kl. 14:41

2025-08-14T14:41:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2025 kl. 14:41
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Frits Hansen.jpg\|thumb\|260px\|right\|Frits Hansen{{byline\|Ukjent}}]]		[[Fil:Frits Hansen.jpg\|thumb\|260px\|right\|Frits Hansen{{byline\|Ukjent}}]]
	'''[[Adam Fredrik Christian Hansen]]''' (født [[31. januar]] [[1841]] i [[Larvik]], død [[8. juni]] [[1911]] i [[Kristiania]]) var skolemann og politiker. Foreldrene var sorenskriver Fredrik Christian Hansen og Albine Elise Fougner. Han giftet seg i 1872 med Ingeborg Marie Heftye (født 1852, død 1894).		'''[[Frits Hansen\|Adam Fredrik Christian Hansen]]''' (født [[31. januar]] [[1841]] i [[Larvik]], død [[8. juni]] [[1911]] i [[Kristiania]]) var skolemann og politiker. Foreldrene var sorenskriver Fredrik Christian Hansen og Albine Elise Fougner. Han giftet seg i 1872 med Ingeborg Marie Heftye (født 1852, død 1894).

	Han var 1865–1872 lærer ved [[Krigsskolen]], fra 1872 ved Sagatun, og fra 1874 i noen år ved [[Christopher Bruun]]s folkehøyskole på [[Vonheim folkehøgskole\|Vonheim]] i [[Gausdal]]. Hansen deltok i 1860-årene ivrig i studentlivet og sluttet seg til skandinavismen. I det politiske liv deltok han i 1880- og 1890-årene dels som folketaler, dels som redaktør, dels som fører for det østlandske partiet [[Centrum]]. Hansen var medlem av den tredje unionskomité og sluttet seg her til den fraksjon som ville opprettholde utenriksstyrelsens fellesskap. Han skrev ''Om folkehøiskolen og almendannelsen'' (1877).		Han var 1865–1872 lærer ved [[Krigsskolen]], fra 1872 ved Sagatun, og fra 1874 i noen år ved [[Christopher Bruun]]s folkehøyskole på [[Vonheim folkehøgskole\|Vonheim]] i [[Gausdal]]. Hansen deltok i 1860-årene ivrig i studentlivet og sluttet seg til skandinavismen. I det politiske liv deltok han i 1880- og 1890-årene dels som folketaler, dels som redaktør, dels som fører for det østlandske partiet [[Centrum]]. Hansen var medlem av den tredje unionskomité og sluttet seg her til den fraksjon som ville opprettholde utenriksstyrelsens fellesskap. Han skrev ''Om folkehøiskolen og almendannelsen'' (1877).

Mbakkel2 på 14. aug. 2025 kl. 14:41

2025-08-14T14:41:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2025 kl. 14:41
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Frits Hansen.jpg\|thumb\|260px\|right\|Frits Hansen{{byline\|Ukjent}}]]		[[Fil:Frits Hansen.jpg\|thumb\|260px\|right\|Frits Hansen{{byline\|Ukjent}}]]
	'''[[~~Frits Hansen\|Frits~~ Adam Fredrik Christian Hansen]]''' (født [[31. januar]] [[1841]] i [[Larvik]], død [[8. juni]] [[1911]] i [[Kristiania]]) var skolemann og politiker. Foreldrene var sorenskriver Fredrik Christian Hansen og Albine Elise Fougner. Han giftet seg i 1872 med Ingeborg Marie Heftye (født 1852, død 1894).		'''[[Adam Fredrik Christian Hansen]]''' (født [[31. januar]] [[1841]] i [[Larvik]], død [[8. juni]] [[1911]] i [[Kristiania]]) var skolemann og politiker. Foreldrene var sorenskriver Fredrik Christian Hansen og Albine Elise Fougner. Han giftet seg i 1872 med Ingeborg Marie Heftye (født 1852, død 1894).

	Han var 1865–1872 lærer ved [[Krigsskolen]], fra 1872 ved Sagatun, og fra 1874 i noen år ved [[Christopher Bruun]]s folkehøyskole på [[Vonheim folkehøgskole\|Vonheim]] i [[Gausdal]]. Hansen deltok i 1860-årene ivrig i studentlivet og sluttet seg til skandinavismen. I det politiske liv deltok han i 1880- og 1890-årene dels som folketaler, dels som redaktør, dels som fører for det østlandske partiet [[Centrum]]. Hansen var medlem av den tredje unionskomité og sluttet seg her til den fraksjon som ville opprettholde utenriksstyrelsens fellesskap. Han skrev ''Om folkehøiskolen og almendannelsen'' (1877).		Han var 1865–1872 lærer ved [[Krigsskolen]], fra 1872 ved Sagatun, og fra 1874 i noen år ved [[Christopher Bruun]]s folkehøyskole på [[Vonheim folkehøgskole\|Vonheim]] i [[Gausdal]]. Hansen deltok i 1860-årene ivrig i studentlivet og sluttet seg til skandinavismen. I det politiske liv deltok han i 1880- og 1890-årene dels som folketaler, dels som redaktør, dels som fører for det østlandske partiet [[Centrum]]. Hansen var medlem av den tredje unionskomité og sluttet seg her til den fraksjon som ville opprettholde utenriksstyrelsens fellesskap. Han skrev ''Om folkehøiskolen og almendannelsen'' (1877).

Mbakkel2 på 31. mar. 2021 kl. 09:19

2021-03-31T09:19:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2021 kl. 09:19
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Frits Hansen.jpg\|thumb\|260px\|right\|Frits Hansen{{byline\|Ukjent}}]]		[[Fil:Frits Hansen.jpg\|thumb\|260px\|right\|Frits Hansen{{byline\|Ukjent}}]]
	'''[[Frits Hansen\|Frits Adam Fredrik Christian Hansen]]''' (født [[31. januar]] [[1841]] i [[Larvik]], død 1911 i [[Kristiania]]) var skolemann og politiker. Foreldrene var sorenskriver Fredrik Christian Hansen og Albine Elise Fougner. Han giftet seg i 1872 med Ingeborg Marie Heftye (født 1852, død 1894).		'''[[Frits Hansen\|Frits Adam Fredrik Christian Hansen]]''' (født [[31. januar]] [[1841]] i [[Larvik]], død [[8. juni]] [[1911]] i [[Kristiania]]) var skolemann og politiker. Foreldrene var sorenskriver Fredrik Christian Hansen og Albine Elise Fougner. Han giftet seg i 1872 med Ingeborg Marie Heftye (født 1852, død 1894).

	Han var 1865–1872 lærer ved [[Krigsskolen]], fra 1872 ved Sagatun, og fra 1874 i noen år ved [[Christopher Bruun]]s folkehøyskole på [[Vonheim folkehøgskole\|Vonheim]] i [[Gausdal]]. Hansen deltok i 1860-årene ivrig i studentlivet og sluttet seg til skandinavismen. I det politiske liv deltok han i 1880- og 1890-årene dels som folketaler, dels som redaktør, dels som fører for det østlandske ~~sentrumsparti~~. Hansen var medlem av den tredje unionskomité og sluttet seg her til den fraksjon som ville opprettholde utenriksstyrelsens fellesskap. Han skrev ''Om folkehøiskolen og almendannelsen'' (1877).		Han var 1865–1872 lærer ved [[Krigsskolen]], fra 1872 ved Sagatun, og fra 1874 i noen år ved [[Christopher Bruun]]s folkehøyskole på [[Vonheim folkehøgskole\|Vonheim]] i [[Gausdal]]. Hansen deltok i 1860-årene ivrig i studentlivet og sluttet seg til skandinavismen. I det politiske liv deltok han i 1880- og 1890-årene dels som folketaler, dels som redaktør, dels som fører for det østlandske partiet [[Centrum]]. Hansen var medlem av den tredje unionskomité og sluttet seg her til den fraksjon som ville opprettholde utenriksstyrelsens fellesskap. Han skrev ''Om folkehøiskolen og almendannelsen'' (1877).

	Frits Hansen var far til blant andre høyesterettsdommer [[Sigurd Fougner]] (1879-1959).		Frits Hansen var far til blant andre høyesterettsdommer [[Sigurd Fougner]] (1879-1959).

Mbakkel2 på 31. mar. 2021 kl. 09:18

2021-03-31T09:18:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2021 kl. 09:18
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Frits Hansen.jpg\|thumb\|260px\|right\|Frits Hansen{{byline\|Ukjent}}]]		[[Fil:Frits Hansen.jpg\|thumb\|260px\|right\|Frits Hansen{{byline\|Ukjent}}]]
	'''[[Frits Hansen\|Frits Adam Fredrik Christian Hansen]]''' (født 1841 i [[Larvik]], død 1911 i [[Kristiania]]) var skolemann og politiker. Foreldrene var sorenskriver Fredrik Christian Hansen og Albine Elise Fougner. Han giftet seg i 1872 med Ingeborg Marie Heftye (født 1852, død 1894).		'''[[Frits Hansen\|Frits Adam Fredrik Christian Hansen]]''' (født [[31. januar]] [[1841]] i [[Larvik]], død 1911 i [[Kristiania]]) var skolemann og politiker. Foreldrene var sorenskriver Fredrik Christian Hansen og Albine Elise Fougner. Han giftet seg i 1872 med Ingeborg Marie Heftye (født 1852, død 1894).

	Han var 1865–1872 lærer ved [[Krigsskolen]], fra 1872 ved Sagatun, og fra 1874 i noen år ved [[Christopher Bruun]]s folkehøyskole på [[Vonheim folkehøgskole\|Vonheim]] i [[Gausdal]]. Hansen deltok i 1860-årene ivrig i studentlivet og sluttet seg til skandinavismen. I det politiske liv deltok han i 1880- og 1890-årene dels som folketaler, dels som redaktør, dels som fører for det østlandske sentrumsparti. Hansen var medlem av den tredje unionskomité og sluttet seg her til den fraksjon som ville opprettholde utenriksstyrelsens fellesskap. Han skrev ''Om folkehøiskolen og almendannelsen'' (1877).		Han var 1865–1872 lærer ved [[Krigsskolen]], fra 1872 ved Sagatun, og fra 1874 i noen år ved [[Christopher Bruun]]s folkehøyskole på [[Vonheim folkehøgskole\|Vonheim]] i [[Gausdal]]. Hansen deltok i 1860-årene ivrig i studentlivet og sluttet seg til skandinavismen. I det politiske liv deltok han i 1880- og 1890-årene dels som folketaler, dels som redaktør, dels som fører for det østlandske sentrumsparti. Hansen var medlem av den tredje unionskomité og sluttet seg her til den fraksjon som ville opprettholde utenriksstyrelsens fellesskap. Han skrev ''Om folkehøiskolen og almendannelsen'' (1877).

PaulVIF på 20. sep. 2019 kl. 08:32

2019-09-20T08:32:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2019 kl. 08:32
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Frits Hansen\|Frits Adam Fredrik Christian Hansen]]''' (født 1841 i [[Larvik]], død 1911 i [[Kristiania]]) var skolemann og politiker. Foreldrene var sorenskriver Fredrik Christian Hansen og Albine Elise Fougner. Han giftet seg i 1872 med Ingeborg Marie Heftye (født 1852, død 1894).		'''[[Frits Hansen\|Frits Adam Fredrik Christian Hansen]]''' (født 1841 i [[Larvik]], død 1911 i [[Kristiania]]) var skolemann og politiker. Foreldrene var sorenskriver Fredrik Christian Hansen og Albine Elise Fougner. Han giftet seg i 1872 med Ingeborg Marie Heftye (født 1852, død 1894).

	Han var 1865–1872 lærer ved [[Krigsskolen]], fra 1872 ved Sagatun, og fra 1874 i noen år ved [[Christopher Bruun]]s folkehøyskole på Vonheim i [[Gausdal]]. Hansen deltok i 1860-årene ivrig i studentlivet og sluttet seg til skandinavismen. I det politiske liv deltok han i 1880- og 1890-årene dels som folketaler, dels som redaktør, dels som fører for det østlandske sentrumsparti. Hansen var medlem av den tredje unionskomité og sluttet seg her til den fraksjon som ville opprettholde utenriksstyrelsens fellesskap. Han skrev ''Om folkehøiskolen og almendannelsen'' (1877).		Han var 1865–1872 lærer ved [[Krigsskolen]], fra 1872 ved Sagatun, og fra 1874 i noen år ved [[Christopher Bruun]]s folkehøyskole på [[Vonheim folkehøgskole\|Vonheim]] i [[Gausdal]]. Hansen deltok i 1860-årene ivrig i studentlivet og sluttet seg til skandinavismen. I det politiske liv deltok han i 1880- og 1890-årene dels som folketaler, dels som redaktør, dels som fører for det østlandske sentrumsparti. Hansen var medlem av den tredje unionskomité og sluttet seg her til den fraksjon som ville opprettholde utenriksstyrelsens fellesskap. Han skrev ''Om folkehøiskolen og almendannelsen'' (1877).

	Frits Hansen var far til blant andre høyesterettsdommer [[Sigurd Fougner]] (1879-1959).		Frits Hansen var far til blant andre høyesterettsdommer [[Sigurd Fougner]] (1879-1959).

Mbakkel2 på 13. jan. 2019 kl. 12:42

2019-01-13T12:42:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2019 kl. 12:42
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Frits Hansen\|Frits Adam Fredrik Christian Hansen]]''' (født 1841 i [[Larvik]], død 1911 i [[Kristiania]]) var skolemann og politiker. Foreldrene var sorenskriver Fredrik Christian Hansen og Albine Elise Fougner. Han giftet seg i 1872 med Ingeborg Marie Heftye (født 1852, død 1894).		'''[[Frits Hansen\|Frits Adam Fredrik Christian Hansen]]''' (født 1841 i [[Larvik]], død 1911 i [[Kristiania]]) var skolemann og politiker. Foreldrene var sorenskriver Fredrik Christian Hansen og Albine Elise Fougner. Han giftet seg i 1872 med Ingeborg Marie Heftye (født 1852, død 1894).

	Han var 1865–1872 lærer ved [[Krigsskolen]], fra 1872 ved Sagatun, og fra 1874 i noen år ved [[Christopher Bruun]]s folkehøyskole på Vonheim i [[Gausdal]]. Hansen deltok i 1860-årene ivrig i studentlivet og sluttet seg til skandinavismen. I det politiske liv deltok han i 1880- og 1890-årene dels som folketaler, dels som redaktør, dels som fører for det østlandske sentrumsparti. Hansen var medlem av den tredje unionskomité og sluttet seg her til den fraksjon som ville opprettholde utenriksstyrelsens fellesskap. ~~Skrev~~ ''Om folkehøiskolen og almendannelsen'' (1877).		Han var 1865–1872 lærer ved [[Krigsskolen]], fra 1872 ved Sagatun, og fra 1874 i noen år ved [[Christopher Bruun]]s folkehøyskole på Vonheim i [[Gausdal]]. Hansen deltok i 1860-årene ivrig i studentlivet og sluttet seg til skandinavismen. I det politiske liv deltok han i 1880- og 1890-årene dels som folketaler, dels som redaktør, dels som fører for det østlandske sentrumsparti. Hansen var medlem av den tredje unionskomité og sluttet seg her til den fraksjon som ville opprettholde utenriksstyrelsens fellesskap. Han skrev ''Om folkehøiskolen og almendannelsen'' (1877).

	Frits Hansen var far til blant andre høyesterettsdommer [[Sigurd Fougner]] (1879-1959).		Frits Hansen var far til blant andre høyesterettsdommer [[Sigurd Fougner]] (1879-1959).

Gudmund Harildstad på 26. mar. 2018 kl. 12:01

2018-03-26T12:01:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2018 kl. 12:01
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Frits Hansen.jpg\|thumb\|260px\|right\|Frits Hansen{{byline\|Ukjent}}]]		[[Fil:Frits Hansen.jpg\|thumb\|260px\|right\|Frits Hansen{{byline\|Ukjent}}]]
	'''[[Frits Hansen\|Frits Adam Fredrik Christian Hansen]]''' (født 1841 i [[Larvik]], død 1911 i Kristiania) var skolemann og politiker. Foreldrene var sorenskriver Fredrik Christian ~~hansen~~ og Albine Elise Fougner. Han giftet seg i 1872 med Ingeborg Marie Heftye (født 1852, død 1894).		'''[[Frits Hansen\|Frits Adam Fredrik Christian Hansen]]''' (født 1841 i [[Larvik]], død 1911 i [[Kristiania]]) var skolemann og politiker. Foreldrene var sorenskriver Fredrik Christian Hansen og Albine Elise Fougner. Han giftet seg i 1872 med Ingeborg Marie Heftye (født 1852, død 1894).

	Han var 1865–1872 lærer ved [[Krigsskolen]], fra 1872 ved Sagatun, og fra 1874 i noen år ved [[Christopher Bruun]]s folkehøyskole på Vonheim i [[Gausdal]]. Hansen deltok i 1860-årene ivrig i studentlivet og sluttet seg til skandinavismen. I det politiske liv deltok han i 1880- og 1890-årene dels som folketaler, dels som redaktør, dels som fører for det østlandske sentrumsparti. Hansen var medlem av den tredje unionskomité og sluttet seg her til den fraksjon som ville opprettholde utenriksstyrelsens fellesskap. Skrev ''Om folkehøiskolen og almendannelsen'' (1877).		Han var 1865–1872 lærer ved [[Krigsskolen]], fra 1872 ved Sagatun, og fra 1874 i noen år ved [[Christopher Bruun]]s folkehøyskole på Vonheim i [[Gausdal]]. Hansen deltok i 1860-årene ivrig i studentlivet og sluttet seg til skandinavismen. I det politiske liv deltok han i 1880- og 1890-årene dels som folketaler, dels som redaktør, dels som fører for det østlandske sentrumsparti. Hansen var medlem av den tredje unionskomité og sluttet seg her til den fraksjon som ville opprettholde utenriksstyrelsens fellesskap. Skrev ''Om folkehøiskolen og almendannelsen'' (1877).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2021 kl. 09:18
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Frits Hansen.jpg\|thumb\|260px\|right\|Frits Hansen{{byline\|Ukjent}}]]		[[Fil:Frits Hansen.jpg\|thumb\|260px\|right\|Frits Hansen{{byline\|Ukjent}}]]
	'''[[Frits Hansen\|Frits Adam Fredrik Christian Hansen]]''' (født 1841 i [[Larvik]], død 1911 i [[Kristiania]]) var skolemann og politiker. Foreldrene var sorenskriver Fredrik Christian Hansen og Albine Elise Fougner. Han giftet seg i 1872 med Ingeborg Marie Heftye (født 1852, død 1894).		'''[[Frits Hansen\|Frits Adam Fredrik Christian Hansen]]''' (født [[31. januar]] [[1841]] i [[Larvik]], død 1911 i [[Kristiania]]) var skolemann og politiker. Foreldrene var sorenskriver Fredrik Christian Hansen og Albine Elise Fougner. Han giftet seg i 1872 med Ingeborg Marie Heftye (født 1852, død 1894).

	Han var 1865–1872 lærer ved [[Krigsskolen]], fra 1872 ved Sagatun, og fra 1874 i noen år ved [[Christopher Bruun]]s folkehøyskole på [[Vonheim folkehøgskole\|Vonheim]] i [[Gausdal]]. Hansen deltok i 1860-årene ivrig i studentlivet og sluttet seg til skandinavismen. I det politiske liv deltok han i 1880- og 1890-årene dels som folketaler, dels som redaktør, dels som fører for det østlandske sentrumsparti. Hansen var medlem av den tredje unionskomité og sluttet seg her til den fraksjon som ville opprettholde utenriksstyrelsens fellesskap. Han skrev ''Om folkehøiskolen og almendannelsen'' (1877).		Han var 1865–1872 lærer ved [[Krigsskolen]], fra 1872 ved Sagatun, og fra 1874 i noen år ved [[Christopher Bruun]]s folkehøyskole på [[Vonheim folkehøgskole\|Vonheim]] i [[Gausdal]]. Hansen deltok i 1860-årene ivrig i studentlivet og sluttet seg til skandinavismen. I det politiske liv deltok han i 1880- og 1890-årene dels som folketaler, dels som redaktør, dels som fører for det østlandske sentrumsparti. Hansen var medlem av den tredje unionskomité og sluttet seg her til den fraksjon som ville opprettholde utenriksstyrelsens fellesskap. Han skrev ''Om folkehøiskolen og almendannelsen'' (1877).