Frits Thaulow - Sideversjonshistorikk

Jarl V. Erichsen: /* Familie */

2026-02-20T10:11:01Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2026 kl. 10:11
Linje 16:		Linje 16:
	Han var derfor brorsønn av legen og balneologen [[Heinrich Arnold Thaulow]] (1808–94); fetter av sanitetsgeneralen [[Johan Fredrik Thaulow]] (1840–1912); svoger til kunstmaleren og forfatteren [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] (1852–1925), komponisten [[Per Lasson]] (1859–83), kunstmaleren [[Oda Krohg]] (1860–1935) og sangerinnen [[Bokken Lasson]] (1871–1970); mors fetter til legen [[Henrik Arnold Thaulow Dedichen]] (1863–1935), grunnlegger av [[Dr. Dedichens privatklinikk\|Dr. Dedichens privatasyl]] og barnelegen [[Carl Looft]] (1863–1943); firmenning av [[Edvard Munch]] (1863–1944); svigerfar til industrilederen [[Thorry Meyer Kiær]] (1888–1968), direktør for Orkla gruver.		Han var derfor brorsønn av legen og balneologen [[Heinrich Arnold Thaulow]] (1808–94); fetter av sanitetsgeneralen [[Johan Fredrik Thaulow]] (1840–1912); svoger til kunstmaleren og forfatteren [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] (1852–1925), komponisten [[Per Lasson]] (1859–83), kunstmaleren [[Oda Krohg]] (1860–1935) og sangerinnen [[Bokken Lasson]] (1871–1970); mors fetter til legen [[Henrik Arnold Thaulow Dedichen]] (1863–1935), grunnlegger av [[Dr. Dedichens privatklinikk\|Dr. Dedichens privatasyl]] og barnelegen [[Carl Looft]] (1863–1943); firmenning av [[Edvard Munch]] (1863–1944); svigerfar til industrilederen [[Thorry Meyer Kiær]] (1888–1968), direktør for Orkla gruver.

	Reklamemann og forfatter [[Harald Thaulow]] var sønn av Frits Thaulow.		Reklamemann og forfatter [[Harald Thaulow]] (1887-1971) var sønn av Frits Thaulow.

	== Virke ==		== Virke ==

Jarl V. Erichsen: /* Familie */

2026-02-20T10:10:33Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2026 kl. 10:10
Linje 15:		Linje 15:

	Han var derfor brorsønn av legen og balneologen [[Heinrich Arnold Thaulow]] (1808–94); fetter av sanitetsgeneralen [[Johan Fredrik Thaulow]] (1840–1912); svoger til kunstmaleren og forfatteren [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] (1852–1925), komponisten [[Per Lasson]] (1859–83), kunstmaleren [[Oda Krohg]] (1860–1935) og sangerinnen [[Bokken Lasson]] (1871–1970); mors fetter til legen [[Henrik Arnold Thaulow Dedichen]] (1863–1935), grunnlegger av [[Dr. Dedichens privatklinikk\|Dr. Dedichens privatasyl]] og barnelegen [[Carl Looft]] (1863–1943); firmenning av [[Edvard Munch]] (1863–1944); svigerfar til industrilederen [[Thorry Meyer Kiær]] (1888–1968), direktør for Orkla gruver.		Han var derfor brorsønn av legen og balneologen [[Heinrich Arnold Thaulow]] (1808–94); fetter av sanitetsgeneralen [[Johan Fredrik Thaulow]] (1840–1912); svoger til kunstmaleren og forfatteren [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] (1852–1925), komponisten [[Per Lasson]] (1859–83), kunstmaleren [[Oda Krohg]] (1860–1935) og sangerinnen [[Bokken Lasson]] (1871–1970); mors fetter til legen [[Henrik Arnold Thaulow Dedichen]] (1863–1935), grunnlegger av [[Dr. Dedichens privatklinikk\|Dr. Dedichens privatasyl]] og barnelegen [[Carl Looft]] (1863–1943); firmenning av [[Edvard Munch]] (1863–1944); svigerfar til industrilederen [[Thorry Meyer Kiær]] (1888–1968), direktør for Orkla gruver.

			Reklamemann og forfatter [[Harald Thaulow]] var sønn av Frits Thaulow.

	== Virke ==		== Virke ==

Stigrp på 9. apr. 2024 kl. 06:18

2024-04-09T06:18:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2024 kl. 06:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Frits Thaulow portrett.jpg\|Portrett (cyanotypi) ~~av Frits Thaulow~~.\|Ukjent (laget i Paris)/Nasjonalbiblioteket.}}		{{thumb\|Frits Thaulow portrett.jpg\|Portrett av Frits Thaulow (cyanotypi).\|Ukjent (laget i Paris)/Nasjonalbiblioteket.}}
	{{thumb\|Gammel herresete på Grünerløkken 1882.jpg\|«Gammel herresete på Grünerløkken» (1882), maleri av hovedbygningen på [[Øvre Foss (Oslo)\|Øvre Foss]] med kålåker og ei jente. Bygningen revet i 1912.}}		{{thumb\|Gammel herresete på Grünerløkken 1882.jpg\|«Gammel herresete på Grünerløkken» (1882), maleri av hovedbygningen på [[Øvre Foss (Oslo)\|Øvre Foss]] med kålåker og ei jente. Bygningen revet i 1912.}}
	{{thumb\|Thaulow Haugfossen.jpg\|«Haugsfossen ved Modum» (1883) i [[Simoa]]\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}		{{thumb\|Thaulow Haugfossen.jpg\|«Haugsfossen ved Modum» (1883) i [[Simoa]]\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}

Stigrp på 9. apr. 2024 kl. 06:17

2024-04-09T06:17:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2024 kl. 06:17
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Frits Thaulow portrett.jpg\|Portrett (cyanotypi) av Frits Thaulow.\|Ukjent (laget i Paris)\|Nasjonalbiblioteket.}}		{{thumb\|Frits Thaulow portrett.jpg\|Portrett (cyanotypi) av Frits Thaulow.\|Ukjent (laget i Paris)/Nasjonalbiblioteket.}}
	{{thumb\|Gammel herresete på Grünerløkken 1882.jpg\|«Gammel herresete på Grünerløkken» (1882), maleri av hovedbygningen på [[Øvre Foss (Oslo)\|Øvre Foss]] med kålåker og ei jente. Bygningen revet i 1912.}}		{{thumb\|Gammel herresete på Grünerløkken 1882.jpg\|«Gammel herresete på Grünerløkken» (1882), maleri av hovedbygningen på [[Øvre Foss (Oslo)\|Øvre Foss]] med kålåker og ei jente. Bygningen revet i 1912.}}
	{{thumb\|Thaulow Haugfossen.jpg\|«Haugsfossen ved Modum» (1883) i [[Simoa]]\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}		{{thumb\|Thaulow Haugfossen.jpg\|«Haugsfossen ved Modum» (1883) i [[Simoa]]\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}

Stigrp: setter inn portrett

2024-04-09T06:16:41Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2024 kl. 06:16
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Frits Thaulow portrett.jpg\|Portrett (cyanotypi) av Frits Thaulow.\|Ukjent (laget i Paris)\|Nasjonalbiblioteket.}}
	{{thumb\|Gammel herresete på Grünerløkken 1882.jpg\|«Gammel herresete på Grünerløkken» (1882), maleri av hovedbygningen på [[Øvre Foss (Oslo)\|Øvre Foss]] med kålåker og ei jente. Bygningen revet i 1912.}}		{{thumb\|Gammel herresete på Grünerløkken 1882.jpg\|«Gammel herresete på Grünerløkken» (1882), maleri av hovedbygningen på [[Øvre Foss (Oslo)\|Øvre Foss]] med kålåker og ei jente. Bygningen revet i 1912.}}
	{{thumb\|Thaulow Haugfossen.jpg\|«Haugsfossen ved Modum» (1883) i [[Simoa]]\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}		{{thumb\|Thaulow Haugfossen.jpg\|«Haugsfossen ved Modum» (1883) i [[Simoa]]\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}

Siri Iversen: satt inn galleri

2024-03-21T13:59:57Z

satt inn galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2024 kl. 13:59
Linje 34:		Linje 34:

	Han er representert i en rekke norske og utenlandske samlinger. I [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]/[[Nasjonalgalleriet]] er han representert med 38 malerier og skisser, blant annet to Kragerø-bilder (1881–1882), «Haugfossen» (1883), det impresjonistiske «Ved Madeleine-kirken, Paris» (1897) og «Midnatt, Amiens» (ca. 1897).		Han er representert i en rekke norske og utenlandske samlinger. I [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]/[[Nasjonalgalleriet]] er han representert med 38 malerier og skisser, blant annet to Kragerø-bilder (1881–1882), «Haugfossen» (1883), det impresjonistiske «Ved Madeleine-kirken, Paris» (1897) og «Midnatt, Amiens» (ca. 1897).

			== Galleri ==
			<gallery>
			Fil:No-nb digibok 2012101007000 0465 1.jpg\|Vinterdag i Vestre Aker, malt i 1891. Fra boka Akers historie av Edvard Bull, utgitt 1918.
			</gallery>

	== Kilder ==		== Kilder ==

Cnyborg på 19. sep. 2023 kl. 07:35

2023-09-19T07:35:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2023 kl. 07:35
Linje 38:		Linje 38:
	* [https://nbl.snl.no/Frits_Thaulow Frits Thaulow] i [[Norsk biografisk leksikon]]		* [https://nbl.snl.no/Frits_Thaulow Frits Thaulow] i [[Norsk biografisk leksikon]]
	* [https://nkl.snl.no/Frits_Thaulow Frits Thaulow] i Norsk kunstnerleksikon		* [https://nkl.snl.no/Frits_Thaulow Frits Thaulow] i Norsk kunstnerleksikon
			* {{Hbr1-1\|pf01038027006917\|Frits Thaulow}}.

	{{DEFAULTSORT:Thaulow, Frits}}		{{DEFAULTSORT:Thaulow, Frits}}

Rool på 12. nov. 2022 kl. 12:38

2022-11-12T12:38:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2022 kl. 12:38
Linje 22:		Linje 22:
	Etter et opphold i Skagen høsten 1879 kom han hjem til Kristiania rett før nyttår 1880. Han malte da innenfor naturalismen, og sammen med [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] og [[Erik Werenskiold]] ble han raskt en av lederne i de unge kunstnernes kamp for et rikere og romsligere norsk kunstmiljø. Selv om hans forhold til Krohg og Werenskiold kunne være noe skiftende, hadde han alltid et godt forhold til [[Eilif Peterssen]] og [[Gerhard Munthe (1849–1929)\|Gerhard Munthe]].		Etter et opphold i Skagen høsten 1879 kom han hjem til Kristiania rett før nyttår 1880. Han malte da innenfor naturalismen, og sammen med [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] og [[Erik Werenskiold]] ble han raskt en av lederne i de unge kunstnernes kamp for et rikere og romsligere norsk kunstmiljø. Selv om hans forhold til Krohg og Werenskiold kunne være noe skiftende, hadde han alltid et godt forhold til [[Eilif Peterssen]] og [[Gerhard Munthe (1849–1929)\|Gerhard Munthe]].

	Thaulow var bl.a. med på å etablere den første [[Høstutstillingen]] i 1882. Han ble også tidlig klar over sin slektning Edvard Munchs særegne talent, og og finansierte hans første utenlandstipend i 1885.		Thaulow var bl.a. med på å etablere den første [[Høstutstillingen]] i 1882. Han ble også tidlig klar over sin slektning Edvard Munchs særegne talent, og finansierte hans første utenlandstipend i 1885.

	I første halvdel av 1880-årene tok hans kunst utgangspunkt i selve byen og områdene rundt, men hadde også avstikkere til [[Kragerø]], [[Paris]], [[København]], [[Skottland]] og [[Venezia]], og malte bilder med motiver derfra. Høsten 1883 tok han initiativ til det såkalte «Friluftsakademiet» ved [[Haugfoss\|Haugfossen]] i [[Simoa]] i [[Modum kommune]], hvor han sammen med flere yngre kunstnere, deriblant [[Kalle Løchen]], [[Gustav Wentzel]], [[Edvard Munch]], [[Karl Jensen-Hjell]] og [[Jørgen Sørensen]] perfeksjonerte sitt naturalistiske uttrykk.		I første halvdel av 1880-årene tok hans kunst utgangspunkt i selve byen og områdene rundt, men hadde også avstikkere til [[Kragerø]], [[Paris]], [[København]], [[Skottland]] og [[Venezia]], og malte bilder med motiver derfra. Høsten 1883 tok han initiativ til det såkalte «Friluftsakademiet» ved [[Haugfoss\|Haugfossen]] i [[Simoa]] i [[Modum kommune]], hvor han sammen med flere yngre kunstnere, deriblant [[Kalle Løchen]], [[Gustav Wentzel]], [[Edvard Munch]], [[Karl Jensen-Hjell]] og [[Jørgen Sørensen]] perfeksjonerte sitt naturalistiske uttrykk.

PaulVIF på 28. aug. 2019 kl. 15:04

2019-08-28T15:04:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2019 kl. 15:04
Linje 31:		Linje 31:

	=== Anerkjennelse ===		=== Anerkjennelse ===
	Thaulow fikk i sin levetid en rekke både norske og utenlandske æresbevisninger. I 1892 ble han utnevnt til ridder av første klasse av [[St. Olavs Orden]] og ble i 1905 forfremmet til kommandør av 2. klasse av samme orden «for fortjenstfuld Kunstnervirksomhed». Han var videre først ridder (1889), deretter offiser (1901) av den franske Æreslegionen, den belgiske Leopoldsordenen (1894), æresmedlem av det svenske kunstakademiet (1895) og det danske kunstakademiet (1897), offiser av den italienske Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden og av den tunisiske Iftikhar-ordenen.		Thaulow fikk i sin levetid en rekke både norske og utenlandske æresbevisninger. I 1892 ble han utnevnt til ridder av første klasse av [[St. Olavs Orden]] og ble i 1905 forfremmet til kommandør av 2. klasse av samme orden «for fortjenstfuld Kunstnervirksomhed». Han var videre først ridder (1889), deretter offiser (1901) av den franske [[Æreslegionen]], den belgiske Leopoldsordenen (1894), æresmedlem av det svenske kunstakademiet (1895) og det danske kunstakademiet (1897), offiser av den italienske Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden og av den tunisiske Iftikhar-ordenen.

	Han er representert i en rekke norske og utenlandske samlinger. I [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]/[[Nasjonalgalleriet]] er han representert med 38 malerier og skisser, blant annet to Kragerø-bilder (1881–1882), «Haugfossen» (1883), det impresjonistiske «Ved Madeleine-kirken, Paris» (1897) og «Midnatt, Amiens» (ca. 1897).		Han er representert i en rekke norske og utenlandske samlinger. I [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]/[[Nasjonalgalleriet]] er han representert med 38 malerier og skisser, blant annet to Kragerø-bilder (1881–1882), «Haugfossen» (1883), det impresjonistiske «Ved Madeleine-kirken, Paris» (1897) og «Midnatt, Amiens» (ca. 1897).
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Grafikere]]		[[Kategori:Grafikere]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
			[[Kategori:Æreslegionen]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Frankrike]]		[[Kategori:Frankrike]]

PaulVIF: /* Tilbake til Norge */

2018-09-08T13:42:22Z

Tilbake til Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2018 kl. 13:42
Linje 24:		Linje 24:
	Thaulow var bl.a. med på å etablere den første [[Høstutstillingen]] i 1882. Han ble også tidlig klar over sin slektning Edvard Munchs særegne talent, og og finansierte hans første utenlandstipend i 1885.		Thaulow var bl.a. med på å etablere den første [[Høstutstillingen]] i 1882. Han ble også tidlig klar over sin slektning Edvard Munchs særegne talent, og og finansierte hans første utenlandstipend i 1885.

	I første halvdel av 1880-årene tok hans kunst utgangspunkt i selve byen og områdene rundt, men hadde også avstikkere til [[Kragerø]], [[Paris]], [[København]], [[Skottland]] og [[Venezia]], og malte bilder med motiver derfra. Høsten 1883 tok han initiativ til det såkalte «Friluftsakademiet» ved Haugfossen i [[Simoa]] i [[Modum kommune]], hvor han sammen med flere yngre kunstnere, deriblant [[Kalle Løchen]], [[Gustav Wentzel]], [[Edvard Munch]], [[Karl Jensen-Hjell]] og [[Jørgen Sørensen]] perfeksjonerte sitt naturalistiske uttrykk.		I første halvdel av 1880-årene tok hans kunst utgangspunkt i selve byen og områdene rundt, men hadde også avstikkere til [[Kragerø]], [[Paris]], [[København]], [[Skottland]] og [[Venezia]], og malte bilder med motiver derfra. Høsten 1883 tok han initiativ til det såkalte «Friluftsakademiet» ved [[Haugfoss\|Haugfossen]] i [[Simoa]] i [[Modum kommune]], hvor han sammen med flere yngre kunstnere, deriblant [[Kalle Løchen]], [[Gustav Wentzel]], [[Edvard Munch]], [[Karl Jensen-Hjell]] og [[Jørgen Sørensen]] perfeksjonerte sitt naturalistiske uttrykk.

	I 1888–1889 var han mest på Vestlandet, deretter malte han i [[Telemark]] i 1890. Under oppholdet på [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]] i Asker i 1891–1892 ble mange av hans beste østnorske vinterbilder til, og ofte i stort format.		I 1888–1889 var han mest på Vestlandet, deretter malte han i [[Telemark]] i 1890. Under oppholdet på [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]] i Asker i 1891–1892 ble mange av hans beste østnorske vinterbilder til, og ofte i stort format.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2024 kl. 06:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Frits Thaulow portrett.jpg\|Portrett (cyanotypi) ~~av Frits Thaulow~~.\|Ukjent (laget i Paris)/Nasjonalbiblioteket.}}		{{thumb\|Frits Thaulow portrett.jpg\|Portrett av Frits Thaulow (cyanotypi).\|Ukjent (laget i Paris)/Nasjonalbiblioteket.}}
	{{thumb\|Gammel herresete på Grünerløkken 1882.jpg\|«Gammel herresete på Grünerløkken» (1882), maleri av hovedbygningen på [[Øvre Foss (Oslo)\|Øvre Foss]] med kålåker og ei jente. Bygningen revet i 1912.}}		{{thumb\|Gammel herresete på Grünerløkken 1882.jpg\|«Gammel herresete på Grünerløkken» (1882), maleri av hovedbygningen på [[Øvre Foss (Oslo)\|Øvre Foss]] med kålåker og ei jente. Bygningen revet i 1912.}}
	{{thumb\|Thaulow Haugfossen.jpg\|«Haugsfossen ved Modum» (1883) i [[Simoa]]\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}		{{thumb\|Thaulow Haugfossen.jpg\|«Haugsfossen ved Modum» (1883) i [[Simoa]]\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2024 kl. 06:17
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Frits Thaulow portrett.jpg\|Portrett (cyanotypi) av Frits Thaulow.\|Ukjent (laget i Paris)\|Nasjonalbiblioteket.}}		{{thumb\|Frits Thaulow portrett.jpg\|Portrett (cyanotypi) av Frits Thaulow.\|Ukjent (laget i Paris)/Nasjonalbiblioteket.}}
	{{thumb\|Gammel herresete på Grünerløkken 1882.jpg\|«Gammel herresete på Grünerløkken» (1882), maleri av hovedbygningen på [[Øvre Foss (Oslo)\|Øvre Foss]] med kålåker og ei jente. Bygningen revet i 1912.}}		{{thumb\|Gammel herresete på Grünerløkken 1882.jpg\|«Gammel herresete på Grünerløkken» (1882), maleri av hovedbygningen på [[Øvre Foss (Oslo)\|Øvre Foss]] med kålåker og ei jente. Bygningen revet i 1912.}}
	{{thumb\|Thaulow Haugfossen.jpg\|«Haugsfossen ved Modum» (1883) i [[Simoa]]\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}		{{thumb\|Thaulow Haugfossen.jpg\|«Haugsfossen ved Modum» (1883) i [[Simoa]]\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2024 kl. 06:16
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Frits Thaulow portrett.jpg\|Portrett (cyanotypi) av Frits Thaulow.\|Ukjent (laget i Paris)\|Nasjonalbiblioteket.}}
	{{thumb\|Gammel herresete på Grünerløkken 1882.jpg\|«Gammel herresete på Grünerløkken» (1882), maleri av hovedbygningen på [[Øvre Foss (Oslo)\|Øvre Foss]] med kålåker og ei jente. Bygningen revet i 1912.}}		{{thumb\|Gammel herresete på Grünerløkken 1882.jpg\|«Gammel herresete på Grünerløkken» (1882), maleri av hovedbygningen på [[Øvre Foss (Oslo)\|Øvre Foss]] med kålåker og ei jente. Bygningen revet i 1912.}}
	{{thumb\|Thaulow Haugfossen.jpg\|«Haugsfossen ved Modum» (1883) i [[Simoa]]\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}		{{thumb\|Thaulow Haugfossen.jpg\|«Haugsfossen ved Modum» (1883) i [[Simoa]]\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}