Fritzøe jernverk - Sideversjonshistorikk

Rool på 30. des. 2024 kl. 14:00

2024-12-30T14:00:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2024 kl. 14:00
Linje 35:		Linje 35:
	* [https://vestfoldmuseene.no/larvik-museum/besok/verksgarden/ Verksgården] hos [[Larvik museum]]		* [https://vestfoldmuseene.no/larvik-museum/besok/verksgarden/ Verksgården] hos [[Larvik museum]]
	*Wasberg, Gunnar Christie, ”Fritzøe Jernverk – Historiske hovedlinjer”, Nesjar heftet 2005 – 2006, utgitt av Brunlanes Historielag, s. 20.		*Wasberg, Gunnar Christie, ”Fritzøe Jernverk – Historiske hovedlinjer”, Nesjar heftet 2005 – 2006, utgitt av Brunlanes Historielag, s. 20.
			*Wasberg, Gunnar Christie, I takt med Europa, Larvik grevskap, Oslo 1970, s. 34–44.
	*Wasberg, Gunnar Christie, I takt med Europa, Larvik grevskap, Oslo 1970, s. ~~34-44~~.


	{{Artikkelkoord\|59.051111\|N\|10.018056\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.051111\|N\|10.018056\|Ø}}

Kallrustad: /* Kilder */

2024-12-30T11:30:42Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2024 kl. 11:30
Linje 34:		Linje 34:
	* [http://industrimuseum.no/bedrifter/Fritzoe Fritzøe] på industrimuseum		* [http://industrimuseum.no/bedrifter/Fritzoe Fritzøe] på industrimuseum
	* [https://vestfoldmuseene.no/larvik-museum/besok/verksgarden/ Verksgården] hos [[Larvik museum]]		* [https://vestfoldmuseene.no/larvik-museum/besok/verksgarden/ Verksgården] hos [[Larvik museum]]
			*Wasberg, Gunnar Christie, ”Fritzøe Jernverk – Historiske hovedlinjer”, Nesjar heftet 2005 – 2006, utgitt av Brunlanes Historielag, s. 20.

			*Wasberg, Gunnar Christie, I takt med Europa, Larvik grevskap, Oslo 1970, s. 34-44.


	{{Artikkelkoord\|59.051111\|N\|10.018056\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.051111\|N\|10.018056\|Ø}}
Linje 43:		Linje 47:
	[[Kategori:Opphør i 1868]]		[[Kategori:Opphør i 1868]]
	{{bm}}		{{bm}}
	* Wasberg, Gunnar Christie, ”Fritzøe Jernverk – Historiske hovedlinjer”, Nesjar heftet 2005 – 2006, utgitt av Brunlanes Historielag, S. 20.

	* Wasberg, Gunnar Christie, I takt med Europa, Larvik grevskap, Oslo 1970. S. 34 - 44

Compliance99+: /* Kilder */

2024-12-28T15:29:54Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2024 kl. 15:29
Linje 43:		Linje 43:
	[[Kategori:Opphør i 1868]]		[[Kategori:Opphør i 1868]]
	{{bm}}		{{bm}}
			* Wasberg, Gunnar Christie, ”Fritzøe Jernverk – Historiske hovedlinjer”, Nesjar heftet 2005 – 2006, utgitt av Brunlanes Historielag, S. 20.

	~~• Wasberg, Gunnar Christie, ”Fritzøe Jernverk – Historiske hovedlinjer”, Nesjar heftet 2005 – 2006, utgitt av Brunlanes Historielag, S. 20.~~		* Wasberg, Gunnar Christie, I takt med Europa, Larvik grevskap, Oslo 1970. S. 34 - 44
	• Wasberg, Gunnar Christie, I takt med Europa, Larvik grevskap, Oslo 1970. S. 34 - 44

Compliance99+: /* Kilder */

2024-12-28T15:28:43Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2024 kl. 15:28
Linje 43:		Linje 43:
	[[Kategori:Opphør i 1868]]		[[Kategori:Opphør i 1868]]
	{{bm}}		{{bm}}

			• Wasberg, Gunnar Christie, ”Fritzøe Jernverk – Historiske hovedlinjer”, Nesjar heftet 2005 – 2006, utgitt av Brunlanes Historielag, S. 20.
			• Wasberg, Gunnar Christie, I takt med Europa, Larvik grevskap, Oslo 1970. S. 34 - 44

Rool: Lagt til illustrasjon.

2024-07-21T14:10:57Z

Lagt til illustrasjon.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2024 kl. 14:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-37_red.jpg\|Jernverket var en del av Larvik grevskap.\|Nordiska taflor/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1873}}		{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-37_red.jpg\|Jernverket var en del av Larvik grevskap.\|Nordiska taflor/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1873}}
	{{thumb\|~~Fritzøe forging hammer~~.jpg\|~~[[Leksikon:Hammer\|Hammer]] fra jernverket, nå en del av [[Larvik museum]]~~.~~\|Lars Mæhlum\|2008~~}}		{{thumb\|Skilling-Magazin No 14 1859, s 108.jpg\|Fritzøe jernverk. Skilling-Magazin (1859)}}

	'''[[Fritzøe jernverk]]''' i [[Larvik]] lå ved [[Farriselva]] i [[Hammerdalen (Larvik)\|Hammerdalen]] på [[Langestrand (Larvik)\|Langestrand]] og var i drift fra 1642 til 1868. Fram til 1819 hadde Langestrand gjennom verket egen jurisdiksjon, egen skole og kirke.		'''[[Fritzøe jernverk]]''' i [[Larvik]] lå ved [[Farriselva]] i [[Hammerdalen (Larvik)\|Hammerdalen]] på [[Langestrand (Larvik)\|Langestrand]] og var i drift fra 1642 til 1868. Fram til 1819 hadde Langestrand gjennom verket egen jurisdiksjon, egen skole og kirke.
Linje 25:		Linje 25:
	== Idag ==		== Idag ==
	Deler av den gamle bygningsmassen huser idag [[Larvik museum]] i en byging ved verksporten som tidligere var stall for verkets hester. Verksporten og portnerboligene er fra 1856 og daværende eier [[Frederik Wilhelm Treschow (1814–1901)\|Michael Treschow]] sto bak byggingen av disse. Larvik museum flyttet fra [[Fritzøe herregård]] til Fritzøe jernverk i 2002.		Deler av den gamle bygningsmassen huser idag [[Larvik museum]] i en byging ved verksporten som tidligere var stall for verkets hester. Verksporten og portnerboligene er fra 1856 og daværende eier [[Frederik Wilhelm Treschow (1814–1901)\|Michael Treschow]] sto bak byggingen av disse. Larvik museum flyttet fra [[Fritzøe herregård]] til Fritzøe jernverk i 2002.

			<gallery>
			Fil:Fritzøe forging hammer.jpg\|[[Leksikon:Hammer\|Hammer]] fra jernverket, nå en del av [[Larvik museum]].{{byline\|Lars Mæhlum\|2008}}
			</gallery>

	== Kilder ==		== Kilder ==

Rool på 16. jul. 2024 kl. 23:01

2024-07-16T23:01:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2024 kl. 23:01
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Fritzøe forging hammer.jpg\|[[Leksikon:Hammer\|Hammer]] fra jernverket, nå en del av [[Larvik museum]].\|Lars Mæhlum\|2008}}		{{thumb\|Fritzøe forging hammer.jpg\|[[Leksikon:Hammer\|Hammer]] fra jernverket, nå en del av [[Larvik museum]].\|Lars Mæhlum\|2008}}

	'''[[Fritzøe jernverk]]''' i [[Larvik]] lå ved [[Farriselva]] i [[Hammerdalen (Larvik)\|Hammerdalen]] ~~ved~~ [[Langestrand (Larvik)\|Langestrand]] og var i drift fra 1642 til 1868. Fram til 1819 hadde Langestrand gjennom verket egen jurisdiksjon, egen skole og kirke.		'''[[Fritzøe jernverk]]''' i [[Larvik]] lå ved [[Farriselva]] i [[Hammerdalen (Larvik)\|Hammerdalen]] på [[Langestrand (Larvik)\|Langestrand]] og var i drift fra 1642 til 1868. Fram til 1819 hadde Langestrand gjennom verket egen jurisdiksjon, egen skole og kirke.

	== Eiere ==		== Eiere ==

Rool: Redigert tekst og bilde.

2024-07-16T22:57:18Z

Redigert tekst og bilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2024 kl. 22:57
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-37_red.jpg\|Jernverket var en del av Larvik grevskap.\|Nordiska taflor/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1873}}
	{{thumb\|Fritzøe forging hammer.jpg\|[[Leksikon:Hammer\|Hammer]] fra jernverket, nå en del av [[Larvik museum]].\|Lars Mæhlum\|2008}}		{{thumb\|Fritzøe forging hammer.jpg\|[[Leksikon:Hammer\|Hammer]] fra jernverket, nå en del av [[Larvik museum]].\|Lars Mæhlum\|2008}}
	~~{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-37.jpg\|Jernverket var en del av [[Larvik grevskap]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1873}}~~
	'''[[Fritzøe jernverk]]''' ~~lå på [[Langestrand (Larvik)\|Langestrand]]~~ i [[Larvik]] ~~og var i drift fra 1642 og fram til 1868. Det~~ lå ~~langs~~ ved [[Farriselva]] ~~som det hentet energi fra, området~~ [[Hammerdalen (Larvik)\|Hammerdalen]]. ~~Frem~~ til 1819 hadde ~~Langestrandområdet~~ gjennom verket egen jurisdiksjon, egen skole og kirke.		'''[[Fritzøe jernverk]]''' i [[Larvik]] lå ved [[Farriselva]] i [[Hammerdalen (Larvik)\|Hammerdalen]] ved [[Langestrand (Larvik)\|Langestrand]] og var i drift fra 1642 til 1868. Fram til 1819 hadde Langestrand gjennom verket egen jurisdiksjon, egen skole og kirke.

	== Eiere ==		== Eiere ==
	Blant eiere var [[Gunde Lange]] på første halvdel av 1600-tallet. ~~Det~~ ble ~~særlig~~ utviklet og kontrollert av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] på 1700-tallet, og ble gjennom hans eierskap en del av [[Larvik grevskap]], fram til dette ble solgt tilbake til kongen i 1805. Under den skandaliserte [[Christian Conrad Danneskiold-Laurvig]] ble jernverket forpaktet bort til [[Abraham Sørensen Bøckmann]] fra [[1776]] til [[1784]]. Bøckmann var svoger av grevskapets overinspektør [[Laurs Fabricius (1695–1761)\|Laurs Fabricius]] (1695–1761).		Blant eiere var [[Gunde Lange]] i første halvdel av 1600-tallet. Jernverket ble utviklet og kontrollert av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] på 1700-tallet, og ble gjennom hans eierskap en del av [[Larvik grevskap]], fram til dette ble solgt tilbake til kongen i 1805. Under den skandaliserte [[Christian Conrad Danneskiold-Laurvig]] ble jernverket forpaktet bort til [[Abraham Sørensen Bøckmann]] fra 1776 til 1784. Bøckmann var svoger til grevskapets overinspektør [[Laurs Fabricius (1695–1761)\|Laurs Fabricius]] (1695–1761).

	Da Norge ble avstått til Sverige i 1814, mistet den danske kongen eierretten til både grevskapet og jernverket, og mellom 1814 og 1835 ble verket eid av larviksborgere. I 1835 ble ~~verket~~ solgt til [[Willum Frederik Treschow (1786–1869)\|Willum Frederik Treschow]] og har vært i [[Treschow]]-familiens eie siden. På mange måter la dette grunnlaget for den industrielle utvikling som ble til dagens [[Treschow-Fritzøe AS]].		Da Norge ble avstått til Sverige i 1814, mistet den danske kongen eierretten til både grevskapet og jernverket, og mellom 1814 og 1835 ble verket eid av larviksborgere. I 1835 ble det solgt til [[Willum Frederik Treschow (1786–1869)\|Willum Frederik Treschow]] og har vært i [[Treschow]]-familiens eie siden. På mange måter la dette grunnlaget for den industrielle utvikling som ble til dagens [[Treschow-Fritzøe AS]].

	== Produksjonssteder ==		== Produksjonssteder ==
Linje 31:		Linje 32:

	{{Artikkelkoord\|59.051111\|N\|10.018056\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.051111\|N\|10.018056\|Ø}}

	[[Kategori:Jernverk]]		[[Kategori:Jernverk]]
	[[Kategori:Larvik kommune]]		[[Kategori:Larvik kommune]]

Rool på 9. feb. 2024 kl. 19:40

2024-02-09T19:40:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2024 kl. 19:40
Linje 6:		Linje 6:
	Blant eiere var [[Gunde Lange]] på første halvdel av 1600-tallet. Det ble særlig utviklet og kontrollert av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] på 1700-tallet, og ble gjennom hans eierskap en del av [[Larvik grevskap]], fram til dette ble solgt tilbake til kongen i 1805. Under den skandaliserte [[Christian Conrad Danneskiold-Laurvig]] ble jernverket forpaktet bort til [[Abraham Sørensen Bøckmann]] fra [[1776]] til [[1784]]. Bøckmann var svoger av grevskapets overinspektør [[Laurs Fabricius (1695–1761)\|Laurs Fabricius]] (1695–1761).		Blant eiere var [[Gunde Lange]] på første halvdel av 1600-tallet. Det ble særlig utviklet og kontrollert av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] på 1700-tallet, og ble gjennom hans eierskap en del av [[Larvik grevskap]], fram til dette ble solgt tilbake til kongen i 1805. Under den skandaliserte [[Christian Conrad Danneskiold-Laurvig]] ble jernverket forpaktet bort til [[Abraham Sørensen Bøckmann]] fra [[1776]] til [[1784]]. Bøckmann var svoger av grevskapets overinspektør [[Laurs Fabricius (1695–1761)\|Laurs Fabricius]] (1695–1761).

	Da Norge ble avstått til Sverige i 1814, mistet den danske kongen eierretten til både grevskapet og jernverket, og mellom 1814 og 1835 ble verket eid av larviksborgere ~~var eiere~~. I 1835 ble verket solgt til [[Willum Frederik Treschow (1786–1869)\|Willum Frederik Treschow]] og har vært i [[Treschow]]-~~familien eier~~ siden. På mange måter la dette grunnlaget for den industrielle utvikling som ble til dagens [[Treschow-Fritzøe AS]].		Da Norge ble avstått til Sverige i 1814, mistet den danske kongen eierretten til både grevskapet og jernverket, og mellom 1814 og 1835 ble verket eid av larviksborgere. I 1835 ble verket solgt til [[Willum Frederik Treschow (1786–1869)\|Willum Frederik Treschow]] og har vært i [[Treschow]]-familiens eie siden. På mange måter la dette grunnlaget for den industrielle utvikling som ble til dagens [[Treschow-Fritzøe AS]].

	== Produksjonssteder ==		== Produksjonssteder ==
	Verket bestod av følgende enheter:		Verket bestod av følgende enheter:
	* Hovedverket på Langestrand: Masovn, hammere, valseverk og kjettingfabrikk (~~1642-1868~~).		* Hovedverket på Langestrand: Masovn, hammere, valseverk og kjettingfabrikk (1642–1868).
	* Halleverket: Masovn og hammer (~~1662-1810~~).		* Halleverket: Masovn og hammer (1662–1810).
	* Hagenes hammerverk: Hammere (~~1688-1837~~).		* Hagenes hammerverk: Hammere (1688–1837).
	* [[Moholt jernverk]] i [[Siljan]]: Hammer og masovn (~~1731-1867~~).		* [[Moholt jernverk]] i [[Siljan kommune\|Siljan]]: Hammer og masovn (1731–1867).
	* Barkevigs masovn i [[Helgeroa]] (~~1740-1845~~). Etter 1845 bl.a. støperi.		* Barkevigs masovn i [[Helgeroa]] (1740–1845). Etter 1845 bl.a. støperi.
	* [[Frolands verk]] ved Arendal: Masovn (~~1845-1867~~).		* [[Frolands verk]] ved Arendal: Masovn (1845–1867).

	Virksomheten fikk malm fra malmgruver ved [[Arendal]] og fra [[Langøy Gruver\|Langøy gruver]] ved [[Kragerø]].		Virksomheten fikk malm fra malmgruver ved [[Arendal]] og fra [[Langøy Gruver\|Langøy gruver]] ved [[Kragerø]].

PaulVIF på 13. feb. 2022 kl. 18:13

2022-02-13T18:13:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2022 kl. 18:13
Linje 20:		Linje 20:

	== Produkter ==		== Produkter ==
	Verket var et av landets største med eksport av jern til USA, kanoner og kuler til arsenalet i København og jernovner til hele Skandinavia. Det meste av produksjonen var stangjern (halvfabrikata), resten støpejern: kuler, granater, kanoner, ovner, gryter, panner og gravplater.		Verket var et av landets største med eksport av jern til USA, kanoner og kuler til arsenalet i København og jernovner til hele Skandinavia. Det meste av produksjonen var [[stangjern]] (halvfabrikata), resten støpejern: kuler, granater, kanoner, ovner, gryter, panner og gravplater.

	== Idag ==		== Idag ==

PaulVIF på 11. des. 2019 kl. 13:11

2019-12-11T13:11:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2019 kl. 13:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fritzøe forging hammer.jpg\|[[Leksikon:Hammer\|Hammer]] fra jernverket, nå en del av [[Larvik museum]].\|Lars Mæhlum\|2008}}		{{thumb\|Fritzøe forging hammer.jpg\|[[Leksikon:Hammer\|Hammer]] fra jernverket, nå en del av [[Larvik museum]].\|Lars Mæhlum\|2008}}
	{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-37.jpg\|Jernverket var en del av [[Larvik grevskap]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1873}}		{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-37.jpg\|Jernverket var en del av [[Larvik grevskap]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1873}}
	'''[[Fritzøe jernverk]]''' lå på [[Langestrand (Larvik)\|Langestrand]] i [[Larvik]] og var i drift fra 1642 og fram til 1868. Det lå langs ved [[Farriselva]] som det hentet energi fra, området [[Hammerdalen (Larvik)\|Hammerdalen]].		'''[[Fritzøe jernverk]]''' lå på [[Langestrand (Larvik)\|Langestrand]] i [[Larvik]] og var i drift fra 1642 og fram til 1868. Det lå langs ved [[Farriselva]] som det hentet energi fra, området [[Hammerdalen (Larvik)\|Hammerdalen]]. Frem til 1819 hadde Langestrandområdet gjennom verket egen jurisdiksjon, egen skole og kirke.

	== Eiere ==		== Eiere ==