https://lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Froan 2026-05-13T13:06:32Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.39.4 https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Froan&diff=2361657&oldid=prev 2024-04-26T11:08:03Z

<p>Robot: Erstatter mal: WP-artikkel</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 11:08</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l6">Linje 6:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 6:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder og litteratur ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder og litteratur ==</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>*<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{WP-artikkel|</del>https://no.wikipedia.org/wiki/Froan<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">|Froan}}</del></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>*<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[</ins>https://no.wikipedia.org/wiki/Froan <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">«Froan»], Wikipedia</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>*&#039;&#039;Trondhjems Adresseavis&#039;&#039;, 28 september 1904.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>*&#039;&#039;Trondhjems Adresseavis&#039;&#039;, 28 september 1904.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>*Mauritz Fugelsøy: FRØYABOKA.   </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>*Mauritz Fugelsøy: FRØYABOKA.   </div></td></tr> <!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-1729896:rev-2361657 --> </table>

Cnyborgbot https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Froan&diff=1729896&oldid=prev 2022-04-11T05:52:25Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 11. apr. 2022 kl. 05:52</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l3">Linje 3:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 3:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Froan eller Froøyene har en interessant historie med sterk tilknytning til [[Trondheim|Trondheimsborgerne]]. Av kong [[Frederik III]] ble de i 1694 solgt til justisråd [[Hans Kaas]]. Det fulgte som eneste sted i landet med en såkalt [[forstrandsrett]] som betød at skipsforlis og vrakgods som kom til øyene tilhørte eieren. Så blir øyværet lagt ut på auksjon av [[etatsråd Klingenberg]] og kjøpt av artillerikaptein/major [[Oluf Boyesen Holck]] i 1705. Han selger året etter en tredjedel til lagmann [[Abraham Pedersen Dreyer]]. En annen tredjedel selges i 1726 av Holcks arvinger til kaptein [[Tobias Brodtkorb (1685–1763)|Tobias Brodtkorb]]. Han selger sin andel videre til borgermester [[Hans Hagerup]]. Ved auksjon etter Dreyers enke [[Karen Olsdatter Tønder]] selges dennes andel til oberstløytnant [[Peter Christian Wisløff]]. Han selger i 1740 sin andel til nevnte Hagerup som også kjøper opp en andel av justisråd [[Christian Schøller (d. 1757)|Christian Schøller]]. Hagerup blir dermed eier av hele øyværet. Han selger dette senere til auksjonsdirektør [[Marcus Busch (1692–1777)|Marcus Busch]] som i 1761 skjøter det over til sin sønn [[Cornelius Busch (1734–1803)|Cornelius Busch]]. Han igjen overdrar det i 1774 til sønnen [[Otto Beyer (1772–1830)|Otto Beyer Busch]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Froan eller Froøyene har en interessant historie med sterk tilknytning til [[Trondheim|Trondheimsborgerne]]. Av kong [[Frederik III]] ble de i 1694 solgt til justisråd [[Hans Kaas]]. Det fulgte som eneste sted i landet med en såkalt [[forstrandsrett]] som betød at skipsforlis og vrakgods som kom til øyene tilhørte eieren. Så blir øyværet lagt ut på auksjon av [[etatsråd Klingenberg]] og kjøpt av artillerikaptein/major [[Oluf Boyesen Holck]] i 1705. Han selger året etter en tredjedel til lagmann [[Abraham Pedersen Dreyer]]. En annen tredjedel selges i 1726 av Holcks arvinger til kaptein [[Tobias Brodtkorb (1685–1763)|Tobias Brodtkorb]]. Han selger sin andel videre til borgermester [[Hans Hagerup]]. Ved auksjon etter Dreyers enke [[Karen Olsdatter Tønder]] selges dennes andel til oberstløytnant [[Peter Christian Wisløff]]. Han selger i 1740 sin andel til nevnte Hagerup som også kjøper opp en andel av justisråd [[Christian Schøller (d. 1757)|Christian Schøller]]. Hagerup blir dermed eier av hele øyværet. Han selger dette senere til auksjonsdirektør [[Marcus Busch (1692–1777)|Marcus Busch]] som i 1761 skjøter det over til sin sønn [[Cornelius Busch (1734–1803)|Cornelius Busch]]. Han igjen overdrar det i 1774 til sønnen [[Otto Beyer (1772–1830)|Otto Beyer Busch]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1779 kommer den over på en families eie som skal besitte den lenge. Det var familien [[Borthen]] fra [[Gauldalen]]. Den første var [[Henrik Johnsen Borthen (1748–1819)|Henrik Borthen]]. Han var den første som bosatte seg på øyene. Ifølge folketellinga i 1801 var det 16 familier bosatt på Froøene. Fra Henrik gikk eiendommen over til hans sønn [[Johan Jørgen Borthen (1783–1851)|Johan Jørgen Borthen]]. Hans sønn igjen var den kjente [[Lyder Borthen|Lyder Must Borthen]]. En annen sønn som het [[Tobias Ulrik Borthen (f. 1835)|Tobias Ulrik Borthen]] ble så eier i 1859 noen år etter farens død. Fiskeværet Halten med noen få sjøboder fulgte med. I hans periode ble mye av øyene bygd opp med bygninger og fiskeværet Halten ble utvidet slik at 500 mann kunne losjere her. Han anla et større handelssted og fikk i stand et salteri og et av landets største og mest moderne trandamperier. Han fikk i 1904 etter at familien hadde eid øyværet i 125 år oppført [[Froan kapell]] på [[Sauøy]] til stor høytydelighet og deltakelse fra byen. Det er sagt at det var 350 tilstede. Skipsreder [[Harry Borthen (f. 1884)|Harry Borthen]] overtok eiendommen i 1916. Øyværet gikk i 1923 over til statens eie etter nærmere 150 år i Borthenfamiliens eie og før det altså eid av mange byborgere. I forbindelse med 100 <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">års jubileet </del>i 2004 ble kapellet på Sauøya restaurert.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1779 kommer den over på en families eie som skal besitte den lenge. Det var familien [[Borthen]] fra [[Gauldalen]]. Den første var [[Henrik Johnsen Borthen (1748–1819)|Henrik Borthen]]. Han var den første som bosatte seg på øyene. Ifølge folketellinga i 1801 var det 16 familier bosatt på Froøene. Fra Henrik gikk eiendommen over til hans sønn [[Johan Jørgen Borthen (1783–1851)|Johan Jørgen Borthen]]. Hans sønn igjen var den kjente [[Lyder Borthen|Lyder Must Borthen]]. En annen sønn som het [[Tobias Ulrik Borthen (f. 1835)|Tobias Ulrik Borthen]] ble så eier i 1859 noen år etter farens død. Fiskeværet Halten med noen få sjøboder fulgte med. I hans periode ble mye av øyene bygd opp med bygninger og fiskeværet Halten ble utvidet slik at 500 mann kunne losjere her. Han anla et større handelssted og fikk i stand et salteri og et av landets største og mest moderne trandamperier. Han fikk i 1904 etter at familien hadde eid øyværet i 125 år oppført [[Froan kapell]] på [[Sauøy]] til stor høytydelighet og deltakelse fra byen. Det er sagt at det var 350 tilstede. Skipsreder [[Harry Borthen (f. 1884)|Harry Borthen]] overtok eiendommen i 1916. Øyværet gikk i 1923 over til statens eie etter nærmere 150 år i Borthenfamiliens eie og før det altså eid av mange byborgere. I forbindelse med 100<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">-årsjubileet </ins>i 2004 ble kapellet på Sauøya restaurert.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder og litteratur ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder og litteratur ==</div></td></tr> </table>

Kallrustad https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Froan&diff=1729860&oldid=prev 2022-04-10T17:44:26Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. apr. 2022 kl. 17:44</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l3">Linje 3:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 3:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Froan eller Froøyene har en interessant historie med sterk tilknytning til [[Trondheim|Trondheimsborgerne]]. Av kong [[Frederik III]] ble de i 1694 solgt til justisråd [[Hans Kaas]]. Det fulgte som eneste sted i landet med en såkalt [[forstrandsrett]] som betød at skipsforlis og vrakgods som kom til øyene tilhørte eieren. Så blir øyværet lagt ut på auksjon av [[etatsråd Klingenberg]] og kjøpt av artillerikaptein/major [[Oluf Boyesen Holck]] i 1705. Han selger året etter en tredjedel til lagmann [[Abraham Pedersen Dreyer]]. En annen tredjedel selges i 1726 av Holcks arvinger til kaptein [[Tobias Brodtkorb (1685–1763)|Tobias Brodtkorb]]. Han selger sin andel videre til borgermester [[Hans Hagerup]]. Ved auksjon etter Dreyers enke [[Karen Olsdatter Tønder]] selges dennes andel til oberstløytnant [[Peter Christian Wisløff]]. Han selger i 1740 sin andel til nevnte Hagerup som også kjøper opp en andel av justisråd [[Christian Schøller (d. 1757)|Christian Schøller]]. Hagerup blir dermed eier av hele øyværet. Han selger dette senere til auksjonsdirektør [[Marcus Busch (1692–1777)|Marcus Busch]] som i 1761 skjøter det over til sin sønn [[Cornelius Busch (1734–1803)|Cornelius Busch]]. Han igjen overdrar det i 1774 til sønnen [[Otto Beyer (1772–1830)|Otto Beyer Busch]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Froan eller Froøyene har en interessant historie med sterk tilknytning til [[Trondheim|Trondheimsborgerne]]. Av kong [[Frederik III]] ble de i 1694 solgt til justisråd [[Hans Kaas]]. Det fulgte som eneste sted i landet med en såkalt [[forstrandsrett]] som betød at skipsforlis og vrakgods som kom til øyene tilhørte eieren. Så blir øyværet lagt ut på auksjon av [[etatsråd Klingenberg]] og kjøpt av artillerikaptein/major [[Oluf Boyesen Holck]] i 1705. Han selger året etter en tredjedel til lagmann [[Abraham Pedersen Dreyer]]. En annen tredjedel selges i 1726 av Holcks arvinger til kaptein [[Tobias Brodtkorb (1685–1763)|Tobias Brodtkorb]]. Han selger sin andel videre til borgermester [[Hans Hagerup]]. Ved auksjon etter Dreyers enke [[Karen Olsdatter Tønder]] selges dennes andel til oberstløytnant [[Peter Christian Wisløff]]. Han selger i 1740 sin andel til nevnte Hagerup som også kjøper opp en andel av justisråd [[Christian Schøller (d. 1757)|Christian Schøller]]. Hagerup blir dermed eier av hele øyværet. Han selger dette senere til auksjonsdirektør [[Marcus Busch (1692–1777)|Marcus Busch]] som i 1761 skjøter det over til sin sønn [[Cornelius Busch (1734–1803)|Cornelius Busch]]. Han igjen overdrar det i 1774 til sønnen [[Otto Beyer (1772–1830)|Otto Beyer Busch]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1779 kommer den over på en families eie som skal besitte den lenge. Det var familien [[Borthen]] fra [[Gauldalen]]. Den første var [[Henrik Johnsen Borthen (1748–1819)|Henrik Borthen]]. Han var den første som bosatte seg på øyene. Ifølge folketellinga i 1801 var det 16 familier bosatt på Froøene. Fra Henrik gikk eiendommen over til hans sønn [[Johan Jørgen Borthen (1783–1851)|Johan Jørgen Borthen]]. Hans sønn igjen var den kjente [[Lyder Borthen|Lyder Must Borthen]]. En annen sønn som het [[Tobias Ulrik Borthen (f. 1835)|Tobias Ulrik <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Borten</del>]] ble så eier i 1859 noen år etter farens død. Fiskeværet Halten med noen få sjøboder fulgte med. I hans periode ble mye av øyene bygd opp med bygninger og fiskeværet Halten ble utvidet slik at 500 mann kunne losjere her. Han anla et større handelssted og fikk i stand et salteri og et av landets største og mest moderne trandamperier. Han fikk i 1904 etter at familien hadde eid øyværet i 125 år oppført [[Froan kapell]] på [[Sauøy]] til stor høytydelighet og deltakelse fra byen. Det er sagt at det var 350 tilstede. Skipsreder [[Harry Borthen (f. 1884)|Harry Borthen]] overtok eiendommen i 1916. Øyværet gikk i 1923 over til statens eie etter nærmere 150 år i Borthenfamiliens eie og før det altså eid av mange byborgere. I forbindelse med 100 års jubileet i 2004 ble kapellet på Sauøya restaurert.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1779 kommer den over på en families eie som skal besitte den lenge. Det var familien [[Borthen]] fra [[Gauldalen]]. Den første var [[Henrik Johnsen Borthen (1748–1819)|Henrik Borthen]]. Han var den første som bosatte seg på øyene. Ifølge folketellinga i 1801 var det 16 familier bosatt på Froøene. Fra Henrik gikk eiendommen over til hans sønn [[Johan Jørgen Borthen (1783–1851)|Johan Jørgen Borthen]]. Hans sønn igjen var den kjente [[Lyder Borthen|Lyder Must Borthen]]. En annen sønn som het [[Tobias Ulrik Borthen (f. 1835)|Tobias Ulrik <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Borthen</ins>]] ble så eier i 1859 noen år etter farens død. Fiskeværet Halten med noen få sjøboder fulgte med. I hans periode ble mye av øyene bygd opp med bygninger og fiskeværet Halten ble utvidet slik at 500 mann kunne losjere her. Han anla et større handelssted og fikk i stand et salteri og et av landets største og mest moderne trandamperier. Han fikk i 1904 etter at familien hadde eid øyværet i 125 år oppført [[Froan kapell]] på [[Sauøy]] til stor høytydelighet og deltakelse fra byen. Det er sagt at det var 350 tilstede. Skipsreder [[Harry Borthen (f. 1884)|Harry Borthen]] overtok eiendommen i 1916. Øyværet gikk i 1923 over til statens eie etter nærmere 150 år i Borthenfamiliens eie og før det altså eid av mange byborgere. I forbindelse med 100 års jubileet i 2004 ble kapellet på Sauøya restaurert.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder og litteratur ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder og litteratur ==</div></td></tr> </table>

Janes https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Froan&diff=1729859&oldid=prev 2022-04-10T17:43:02Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. apr. 2022 kl. 17:43</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l3">Linje 3:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 3:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Froan eller Froøyene har en interessant historie med sterk tilknytning til [[Trondheim|Trondheimsborgerne]]. Av kong [[Frederik III]] ble de i 1694 solgt til justisråd [[Hans Kaas]]. Det fulgte som eneste sted i landet med en såkalt [[forstrandsrett]] som betød at skipsforlis og vrakgods som kom til øyene tilhørte eieren. Så blir øyværet lagt ut på auksjon av [[etatsråd Klingenberg]] og kjøpt av artillerikaptein/major [[Oluf Boyesen Holck]] i 1705. Han selger året etter en tredjedel til lagmann [[Abraham Pedersen Dreyer]]. En annen tredjedel selges i 1726 av Holcks arvinger til kaptein [[Tobias Brodtkorb (1685–1763)|Tobias Brodtkorb]]. Han selger sin andel videre til borgermester [[Hans Hagerup]]. Ved auksjon etter Dreyers enke [[Karen Olsdatter Tønder]] selges dennes andel til oberstløytnant [[Peter Christian Wisløff]]. Han selger i 1740 sin andel til nevnte Hagerup som også kjøper opp en andel av justisråd [[Christian Schøller (d. 1757)|Christian Schøller]]. Hagerup blir dermed eier av hele øyværet. Han selger dette senere til auksjonsdirektør [[Marcus Busch (1692–1777)|Marcus Busch]] som i 1761 skjøter det over til sin sønn [[Cornelius Busch (1734–1803)|Cornelius Busch]]. Han igjen overdrar det i 1774 til sønnen [[Otto Beyer (1772–1830)|Otto Beyer Busch]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Froan eller Froøyene har en interessant historie med sterk tilknytning til [[Trondheim|Trondheimsborgerne]]. Av kong [[Frederik III]] ble de i 1694 solgt til justisråd [[Hans Kaas]]. Det fulgte som eneste sted i landet med en såkalt [[forstrandsrett]] som betød at skipsforlis og vrakgods som kom til øyene tilhørte eieren. Så blir øyværet lagt ut på auksjon av [[etatsråd Klingenberg]] og kjøpt av artillerikaptein/major [[Oluf Boyesen Holck]] i 1705. Han selger året etter en tredjedel til lagmann [[Abraham Pedersen Dreyer]]. En annen tredjedel selges i 1726 av Holcks arvinger til kaptein [[Tobias Brodtkorb (1685–1763)|Tobias Brodtkorb]]. Han selger sin andel videre til borgermester [[Hans Hagerup]]. Ved auksjon etter Dreyers enke [[Karen Olsdatter Tønder]] selges dennes andel til oberstløytnant [[Peter Christian Wisløff]]. Han selger i 1740 sin andel til nevnte Hagerup som også kjøper opp en andel av justisråd [[Christian Schøller (d. 1757)|Christian Schøller]]. Hagerup blir dermed eier av hele øyværet. Han selger dette senere til auksjonsdirektør [[Marcus Busch (1692–1777)|Marcus Busch]] som i 1761 skjøter det over til sin sønn [[Cornelius Busch (1734–1803)|Cornelius Busch]]. Han igjen overdrar det i 1774 til sønnen [[Otto Beyer (1772–1830)|Otto Beyer Busch]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1779 kommer den over på en families eie som skal besitte den lenge. Det var familien [[Borthen]] fra [[Gauldalen]]. Den første var [[Henrik Johnsen Borthen (1748–1819)|Henrik Borthen]]. Han var den første som bosatte seg på øyene. Ifølge folketellinga i 1801 var det 16 familier bosatt på Froøene. Fra Henrik gikk eiendommen over til hans sønn [[Johan Jørgen Borthen (1783–1851)|Johan Jørgen Borthen]]. Hans sønn igjen var den kjente [[Lyder Borthen|Lyder Must Borthen]]. En annen sønn som het [[Tobias Ulrik Borthen (f. 1835)|Tobias Ulrik Borten]] ble så eier i 1859 noen år etter farens død. I hans periode ble mye av øyene bygd opp med bygninger og fiskeværet Halten ble <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">også en del </del>av <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">eiendommen</del>. Han fikk i 1904 etter at familien hadde eid øyværet i 125 år oppført [[Froan kapell]] på [[Sauøy]] til stor høytydelighet og deltakelse fra byen. Det er sagt at det var 350 tilstede. Skipsreder [[Harry Borthen (f. 1884)|Harry Borthen]] overtok eiendommen i 1916. Øyværet gikk i 1923 over til statens eie etter nærmere 150 år i Borthenfamiliens eie og før det altså eid av mange byborgere. I forbindelse med 100 års jubileet i 2004 ble kapellet på Sauøya restaurert.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1779 kommer den over på en families eie som skal besitte den lenge. Det var familien [[Borthen]] fra [[Gauldalen]]. Den første var [[Henrik Johnsen Borthen (1748–1819)|Henrik Borthen]]. Han var den første som bosatte seg på øyene. Ifølge folketellinga i 1801 var det 16 familier bosatt på Froøene. Fra Henrik gikk eiendommen over til hans sønn [[Johan Jørgen Borthen (1783–1851)|Johan Jørgen Borthen]]. Hans sønn igjen var den kjente [[Lyder Borthen|Lyder Must Borthen]]. En annen sønn som het [[Tobias Ulrik Borthen (f. 1835)|Tobias Ulrik Borten]] ble så eier i 1859 noen år etter farens død<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Fiskeværet Halten med noen få sjøboder fulgte med</ins>. I hans periode ble mye av øyene bygd opp med bygninger og fiskeværet Halten ble <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">utvidet slik at 500 mann kunne losjere her. Han anla et større handelssted og fikk i stand et salteri og et </ins>av <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">landets største og mest moderne trandamperier</ins>. Han fikk i 1904 etter at familien hadde eid øyværet i 125 år oppført [[Froan kapell]] på [[Sauøy]] til stor høytydelighet og deltakelse fra byen. Det er sagt at det var 350 tilstede. Skipsreder [[Harry Borthen (f. 1884)|Harry Borthen]] overtok eiendommen i 1916. Øyværet gikk i 1923 over til statens eie etter nærmere 150 år i Borthenfamiliens eie og før det altså eid av mange byborgere. I forbindelse med 100 års jubileet i 2004 ble kapellet på Sauøya restaurert.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder og litteratur ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder og litteratur ==</div></td></tr> <!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-1401015:rev-1729859 --> </table>

Janes https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Froan&diff=1401015&oldid=prev 2020-04-28T08:44:30Z

<p>{{bm}}</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 28. apr. 2020 kl. 08:44</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l12">Linje 12:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 12:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Frøya kommune]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Frøya kommune]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Øyer]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Øyer]]</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{bm}}</ins></div></td></tr> <!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-1163536:rev-1401015 --> </table>

Olve Utne https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Froan&diff=1163536&oldid=prev 2018-09-20T11:46:33Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 20. sep. 2018 kl. 11:46</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l3">Linje 3:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 3:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Froan eller Froøyene har en interessant historie med sterk tilknytning til [[Trondheim|Trondheimsborgerne]]. Av kong [[Frederik III]] ble de i 1694 solgt til justisråd [[Hans Kaas]]. Det fulgte som eneste sted i landet med en såkalt [[forstrandsrett]] som betød at skipsforlis og vrakgods som kom til øyene tilhørte eieren. Så blir øyværet lagt ut på auksjon av [[etatsråd Klingenberg]] og kjøpt av artillerikaptein/major [[Oluf Boyesen Holck]] i 1705. Han selger året etter en tredjedel til lagmann [[Abraham Pedersen Dreyer]]. En annen tredjedel selges i 1726 av Holcks arvinger til kaptein [[Tobias Brodtkorb (1685–1763)|Tobias Brodtkorb]]. Han selger sin andel videre til borgermester [[Hans Hagerup]]. Ved auksjon etter Dreyers enke [[Karen Olsdatter Tønder]] selges dennes andel til oberstløytnant [[Peter Christian Wisløff]]. Han selger i 1740 sin andel til nevnte Hagerup som også kjøper opp en andel av justisråd [[Christian Schøller (d. 1757)|Christian Schøller]]. Hagerup blir dermed eier av hele øyværet. Han selger dette senere til auksjonsdirektør [[Marcus Busch (1692–1777)|Marcus Busch]] som i 1761 skjøter det over til sin sønn [[Cornelius Busch (1734–1803)|Cornelius Busch]]. Han igjen overdrar det i 1774 til sønnen [[Otto Beyer (1772–1830)|Otto Beyer Busch]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Froan eller Froøyene har en interessant historie med sterk tilknytning til [[Trondheim|Trondheimsborgerne]]. Av kong [[Frederik III]] ble de i 1694 solgt til justisråd [[Hans Kaas]]. Det fulgte som eneste sted i landet med en såkalt [[forstrandsrett]] som betød at skipsforlis og vrakgods som kom til øyene tilhørte eieren. Så blir øyværet lagt ut på auksjon av [[etatsråd Klingenberg]] og kjøpt av artillerikaptein/major [[Oluf Boyesen Holck]] i 1705. Han selger året etter en tredjedel til lagmann [[Abraham Pedersen Dreyer]]. En annen tredjedel selges i 1726 av Holcks arvinger til kaptein [[Tobias Brodtkorb (1685–1763)|Tobias Brodtkorb]]. Han selger sin andel videre til borgermester [[Hans Hagerup]]. Ved auksjon etter Dreyers enke [[Karen Olsdatter Tønder]] selges dennes andel til oberstløytnant [[Peter Christian Wisløff]]. Han selger i 1740 sin andel til nevnte Hagerup som også kjøper opp en andel av justisråd [[Christian Schøller (d. 1757)|Christian Schøller]]. Hagerup blir dermed eier av hele øyværet. Han selger dette senere til auksjonsdirektør [[Marcus Busch (1692–1777)|Marcus Busch]] som i 1761 skjøter det over til sin sønn [[Cornelius Busch (1734–1803)|Cornelius Busch]]. Han igjen overdrar det i 1774 til sønnen [[Otto Beyer (1772–1830)|Otto Beyer Busch]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1779 kommer den over på en families eie som skal besitte den lenge. Det var familien [[Borthen]] fra [[Gauldalen]]. Den første var [[Henrik Johnsen Borthen (1748–1819)|Henrik Borthen]]. Han var den første som bosatte seg på øyene. Ifølge folketellinga i 1801 var det 16 familier bosatt på Froøene. Fra Henrik gikk eiendommen over til hans sønn [[Johan Jørgen Borthen (1783–1851)|Johan Jørgen Borthen]]. Hans sønn igjen var den kjente [[Lyder Borthen|Lyder Must Borthen]]. En annen sønn som het [[Tobias Ulrik Borthen (f. 1835)|Tobias Ulrik Borten]] ble så eier i 1859 noen år etter farens død. I hans periode ble mye av øyene bygd opp med bygninger og fiskeværet Halten ble også en del av eiendommen. Han fikk i 1904 etter at familien hadde eid øyværet i 125 år oppført [[Froan kapell]] på [[Sauøy]] til stor høytydelighet og deltakelse fra byen. Det er sagt at det var 350 tilstede. Skipsreder [[Harry Borthen (f. 1884)|Harry Borthen]] overtok eiendommen i 1916. Øyværet gikk i 1923 over til statens eie etter nærmere 150 år i Borthenfamiliens eie og før det altså eid av mange byborgere. I forbindelse med 100 års jubileet i 2004 ble kapellet restaurert.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1779 kommer den over på en families eie som skal besitte den lenge. Det var familien [[Borthen]] fra [[Gauldalen]]. Den første var [[Henrik Johnsen Borthen (1748–1819)|Henrik Borthen]]. Han var den første som bosatte seg på øyene. Ifølge folketellinga i 1801 var det 16 familier bosatt på Froøene. Fra Henrik gikk eiendommen over til hans sønn [[Johan Jørgen Borthen (1783–1851)|Johan Jørgen Borthen]]. Hans sønn igjen var den kjente [[Lyder Borthen|Lyder Must Borthen]]. En annen sønn som het [[Tobias Ulrik Borthen (f. 1835)|Tobias Ulrik Borten]] ble så eier i 1859 noen år etter farens død. I hans periode ble mye av øyene bygd opp med bygninger og fiskeværet Halten ble også en del av eiendommen. Han fikk i 1904 etter at familien hadde eid øyværet i 125 år oppført [[Froan kapell]] på [[Sauøy]] til stor høytydelighet og deltakelse fra byen. Det er sagt at det var 350 tilstede. Skipsreder [[Harry Borthen (f. 1884)|Harry Borthen]] overtok eiendommen i 1916. Øyværet gikk i 1923 over til statens eie etter nærmere 150 år i Borthenfamiliens eie og før det altså eid av mange byborgere. I forbindelse med 100 års jubileet i 2004 ble kapellet <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">på Sauøya </ins>restaurert.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder og litteratur ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder og litteratur ==</div></td></tr> <!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-1163530:rev-1163536 --> </table>

Janes https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Froan&diff=1163530&oldid=prev 2018-09-20T11:45:35Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 20. sep. 2018 kl. 11:45</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l3">Linje 3:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 3:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Froan eller Froøyene har en interessant historie med sterk tilknytning til [[Trondheim|Trondheimsborgerne]]. Av kong [[Frederik III]] ble de i 1694 solgt til justisråd [[Hans Kaas]]. Det fulgte som eneste sted i landet med en såkalt [[forstrandsrett]] som betød at skipsforlis og vrakgods som kom til øyene tilhørte eieren. Så blir øyværet lagt ut på auksjon av [[etatsråd Klingenberg]] og kjøpt av artillerikaptein/major [[Oluf Boyesen Holck]] i 1705. Han selger året etter en tredjedel til lagmann [[Abraham Pedersen Dreyer]]. En annen tredjedel selges i 1726 av Holcks arvinger til kaptein [[Tobias Brodtkorb (1685–1763)|Tobias Brodtkorb]]. Han selger sin andel videre til borgermester [[Hans Hagerup]]. Ved auksjon etter Dreyers enke [[Karen Olsdatter Tønder]] selges dennes andel til oberstløytnant [[Peter Christian Wisløff]]. Han selger i 1740 sin andel til nevnte Hagerup som også kjøper opp en andel av justisråd [[Christian Schøller (d. 1757)|Christian Schøller]]. Hagerup blir dermed eier av hele øyværet. Han selger dette senere til auksjonsdirektør [[Marcus Busch (1692–1777)|Marcus Busch]] som i 1761 skjøter det over til sin sønn [[Cornelius Busch (1734–1803)|Cornelius Busch]]. Han igjen overdrar det i 1774 til sønnen [[Otto Beyer (1772–1830)|Otto Beyer Busch]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Froan eller Froøyene har en interessant historie med sterk tilknytning til [[Trondheim|Trondheimsborgerne]]. Av kong [[Frederik III]] ble de i 1694 solgt til justisråd [[Hans Kaas]]. Det fulgte som eneste sted i landet med en såkalt [[forstrandsrett]] som betød at skipsforlis og vrakgods som kom til øyene tilhørte eieren. Så blir øyværet lagt ut på auksjon av [[etatsråd Klingenberg]] og kjøpt av artillerikaptein/major [[Oluf Boyesen Holck]] i 1705. Han selger året etter en tredjedel til lagmann [[Abraham Pedersen Dreyer]]. En annen tredjedel selges i 1726 av Holcks arvinger til kaptein [[Tobias Brodtkorb (1685–1763)|Tobias Brodtkorb]]. Han selger sin andel videre til borgermester [[Hans Hagerup]]. Ved auksjon etter Dreyers enke [[Karen Olsdatter Tønder]] selges dennes andel til oberstløytnant [[Peter Christian Wisløff]]. Han selger i 1740 sin andel til nevnte Hagerup som også kjøper opp en andel av justisråd [[Christian Schøller (d. 1757)|Christian Schøller]]. Hagerup blir dermed eier av hele øyværet. Han selger dette senere til auksjonsdirektør [[Marcus Busch (1692–1777)|Marcus Busch]] som i 1761 skjøter det over til sin sønn [[Cornelius Busch (1734–1803)|Cornelius Busch]]. Han igjen overdrar det i 1774 til sønnen [[Otto Beyer (1772–1830)|Otto Beyer Busch]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1779 kommer den over på en families eie som skal besitte den lenge. Det var familien [[Borthen]] fra [[Gauldalen]]. Den første var [[Henrik Johnsen Borthen (1748–1819)|Henrik Borthen]]. Han var den første som bosatte seg på øyene. Ifølge folketellinga i 1801 var det <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">da </del>16 familier bosatt på Froøene. Fra Henrik gikk eiendommen over til hans sønn [[Johan Jørgen Borthen (1783–1851)|Johan Jørgen Borthen]]. Hans sønn igjen var den kjente [[Lyder Borthen|Lyder Must Borthen]]. En annen sønn som het [[Tobias Ulrik Borthen (f. 1835)|Tobias Ulrik Borten]] ble så eier i 1859 noen år etter farens død. I hans periode ble mye av øyene bygd opp med bygninger og fiskeværet Halten ble også en del av eiendommen. Han fikk i 1904 etter at familien hadde eid øyværet i 125 år oppført [[Froan kapell]] på [[Sauøy]] til stor høytydelighet og deltakelse fra byen. Det er sagt at det var 350 tilstede. Skipsreder [[Harry Borthen (f. 1884)|Harry Borthen]] overtok eiendommen i 1916. Øyværet gikk i 1923 over til statens eie etter nærmere 150 år i Borthenfamiliens eie og før det altså eid av mange byborgere. I forbindelse med 100 års jubileet i 2004 ble kapellet restaurert.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1779 kommer den over på en families eie som skal besitte den lenge. Det var familien [[Borthen]] fra [[Gauldalen]]. Den første var [[Henrik Johnsen Borthen (1748–1819)|Henrik Borthen]]. Han var den første som bosatte seg på øyene. Ifølge folketellinga i 1801 var det 16 familier bosatt på Froøene. Fra Henrik gikk eiendommen over til hans sønn [[Johan Jørgen Borthen (1783–1851)|Johan Jørgen Borthen]]. Hans sønn igjen var den kjente [[Lyder Borthen|Lyder Must Borthen]]. En annen sønn som het [[Tobias Ulrik Borthen (f. 1835)|Tobias Ulrik Borten]] ble så eier i 1859 noen år etter farens død. I hans periode ble mye av øyene bygd opp med bygninger og fiskeværet Halten ble også en del av eiendommen. Han fikk i 1904 etter at familien hadde eid øyværet i 125 år oppført [[Froan kapell]] på [[Sauøy]] til stor høytydelighet og deltakelse fra byen. Det er sagt at det var 350 tilstede. Skipsreder [[Harry Borthen (f. 1884)|Harry Borthen]] overtok eiendommen i 1916. Øyværet gikk i 1923 over til statens eie etter nærmere 150 år i Borthenfamiliens eie og før det altså eid av mange byborgere. I forbindelse med 100 års jubileet i 2004 ble kapellet restaurert.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder og litteratur ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder og litteratur ==</div></td></tr> <!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-1163527:rev-1163530 --> </table>

Janes https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Froan&diff=1163527&oldid=prev 2018-09-20T11:44:50Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 20. sep. 2018 kl. 11:44</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Froan]]&#039;&#039;&#039;, &#039;&#039;Froøyene&#039;&#039; eller &#039;&#039;Froværet&#039;&#039; ligger i [[Frøya kommune]] i [[Trøndelag]]. Dette er en øygruppe i havet drøyt 40 kilometer vest for [[Fosenhalvøya]].  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Froan]]&#039;&#039;&#039;, &#039;&#039;Froøyene&#039;&#039; eller &#039;&#039;Froværet&#039;&#039; ligger i [[Frøya kommune]] i [[Trøndelag]]. Dette er en øygruppe i havet drøyt 40 kilometer vest for [[Fosenhalvøya]].  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Froan eller Froøyene har en interessant historie med sterk tilknytning til [[Trondheim|Trondheimsborgerne]]. Av kong [[Frederik III]] ble de i 1694 solgt til justisråd [[Hans Kaas]]. Det fulgte som eneste sted i landet med en såkalt [[forstrandsrett]] <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">(strandrett) </del>som betød at skipsforlis og vrakgods som kom til øyene tilhørte eieren. Så blir øyværet lagt ut på auksjon av [[etatsråd Klingenberg]] og kjøpt av artillerikaptein/major [[Oluf Boyesen Holck]] i 1705. Han selger året etter en tredjedel til lagmann [[Abraham Pedersen Dreyer]]. En annen tredjedel selges i 1726 av Holcks arvinger til kaptein [[Tobias Brodtkorb (1685–1763)|Tobias Brodtkorb]]. Han selger sin andel videre til borgermester [[Hans Hagerup]]. Ved auksjon etter Dreyers enke [[Karen Olsdatter Tønder]] selges dennes andel til oberstløytnant [[Peter Christian Wisløff]]. Han selger i 1740 sin andel til nevnte Hagerup som også kjøper opp en andel av justisråd [[Christian Schøller (d. 1757)|Christian Schøller]]. Hagerup blir dermed eier av hele øyværet. Han selger dette senere til auksjonsdirektør [[Marcus Busch (1692–1777)|Marcus Busch]] som i 1761 skjøter det over til sin sønn [[Cornelius Busch (1734–1803)|Cornelius Busch]]. Han igjen overdrar det i 1774 til sønnen [[Otto Beyer (1772–1830)|Otto Beyer Busch]].</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Froan eller Froøyene har en interessant historie med sterk tilknytning til [[Trondheim|Trondheimsborgerne]]. Av kong [[Frederik III]] ble de i 1694 solgt til justisråd [[Hans Kaas]]. Det fulgte som eneste sted i landet med en såkalt [[forstrandsrett]] som betød at skipsforlis og vrakgods som kom til øyene tilhørte eieren. Så blir øyværet lagt ut på auksjon av [[etatsråd Klingenberg]] og kjøpt av artillerikaptein/major [[Oluf Boyesen Holck]] i 1705. Han selger året etter en tredjedel til lagmann [[Abraham Pedersen Dreyer]]. En annen tredjedel selges i 1726 av Holcks arvinger til kaptein [[Tobias Brodtkorb (1685–1763)|Tobias Brodtkorb]]. Han selger sin andel videre til borgermester [[Hans Hagerup]]. Ved auksjon etter Dreyers enke [[Karen Olsdatter Tønder]] selges dennes andel til oberstløytnant [[Peter Christian Wisløff]]. Han selger i 1740 sin andel til nevnte Hagerup som også kjøper opp en andel av justisråd [[Christian Schøller (d. 1757)|Christian Schøller]]. Hagerup blir dermed eier av hele øyværet. Han selger dette senere til auksjonsdirektør [[Marcus Busch (1692–1777)|Marcus Busch]] som i 1761 skjøter det over til sin sønn [[Cornelius Busch (1734–1803)|Cornelius Busch]]. Han igjen overdrar det i 1774 til sønnen [[Otto Beyer (1772–1830)|Otto Beyer Busch]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1779 kommer den over på en families eie som skal besitte den lenge. Det var familien [[Borthen]] fra [[Gauldalen]]. Den første var [[Henrik Johnsen Borthen (1748–1819)|Henrik Borthen]]. Han var den første som bosatte seg på øyene. Ifølge folketellinga i 1801 var det da 16 familier bosatt på Froøene. Fra Henrik gikk eiendommen over til hans sønn [[Johan Jørgen Borthen (1783–1851)|Johan Jørgen Borthen]]. Hans sønn igjen var den kjente [[Lyder Borthen|Lyder Must Borthen]]. En annen sønn som het [[Tobias Ulrik Borthen (f. 1835)|Tobias Ulrik Borten]] ble så eier i 1859 noen år etter farens død. I hans periode ble mye av øyene bygd opp med bygninger og fiskeværet Halten ble også en del av eiendommen. Han fikk i 1904 etter at familien hadde eid øyværet i 125 år oppført [[Froan kapell]] på [[Sauøy]] til stor høytydelighet og deltakelse fra byen. Det er sagt at det var 350 tilstede. Skipsreder [[Harry Borthen (f. 1884)|Harry Borthen]] overtok eiendommen i 1916. Øyværet gikk i 1923 over til statens eie etter nærmere 150 år i Borthenfamiliens eie og før det altså eid av mange byborgere. I forbindelse med 100 års jubileet i 2004 ble kapellet restaurert.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1779 kommer den over på en families eie som skal besitte den lenge. Det var familien [[Borthen]] fra [[Gauldalen]]. Den første var [[Henrik Johnsen Borthen (1748–1819)|Henrik Borthen]]. Han var den første som bosatte seg på øyene. Ifølge folketellinga i 1801 var det da 16 familier bosatt på Froøene. Fra Henrik gikk eiendommen over til hans sønn [[Johan Jørgen Borthen (1783–1851)|Johan Jørgen Borthen]]. Hans sønn igjen var den kjente [[Lyder Borthen|Lyder Must Borthen]]. En annen sønn som het [[Tobias Ulrik Borthen (f. 1835)|Tobias Ulrik Borten]] ble så eier i 1859 noen år etter farens død. I hans periode ble mye av øyene bygd opp med bygninger og fiskeværet Halten ble også en del av eiendommen. Han fikk i 1904 etter at familien hadde eid øyværet i 125 år oppført [[Froan kapell]] på [[Sauøy]] til stor høytydelighet og deltakelse fra byen. Det er sagt at det var 350 tilstede. Skipsreder [[Harry Borthen (f. 1884)|Harry Borthen]] overtok eiendommen i 1916. Øyværet gikk i 1923 over til statens eie etter nærmere 150 år i Borthenfamiliens eie og før det altså eid av mange byborgere. I forbindelse med 100 års jubileet i 2004 ble kapellet restaurert.</div></td></tr> <!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-1163521:rev-1163527 --> </table>

Janes https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Froan&diff=1163521&oldid=prev 2018-09-20T11:42:03Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 20. sep. 2018 kl. 11:42</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Froan]]&#039;&#039;&#039;, &#039;&#039;Froøyene&#039;&#039; eller &#039;&#039;Froværet&#039;&#039; ligger i [[Frøya kommune]] i [[Trøndelag]]. Dette er en øygruppe i havet drøyt 40 kilometer vest for [[Fosenhalvøya]].  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Froan]]&#039;&#039;&#039;, &#039;&#039;Froøyene&#039;&#039; eller &#039;&#039;Froværet&#039;&#039; ligger i [[Frøya kommune]] i [[Trøndelag]]. Dette er en øygruppe i havet drøyt 40 kilometer vest for [[Fosenhalvøya]].  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Froan eller Froøyene har en interessant historie med sterk tilknytning til [[Trondheim|Trondheimsborgerne]]. Av kong [[Frederik III]] ble de i 1694 solgt til justisråd [[Hans Kaas]]. Det fulgte som eneste sted i landet med en såkalt [[forstrandsrett]] (<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">strandtvang</del>) som betød at skipsforlis og vrakgods som kom til øyene tilhørte eieren. Så blir øyværet lagt ut på auksjon av [[etatsråd Klingenberg]] og kjøpt av artillerikaptein/major [[Oluf Boyesen Holck]] i 1705. Han selger året etter en tredjedel til lagmann [[Abraham Pedersen Dreyer]]. En annen tredjedel selges i 1726 av Holcks arvinger til kaptein [[Tobias Brodtkorb (1685–1763)|Tobias Brodtkorb]]. Han selger sin andel videre til borgermester [[Hans Hagerup]]. Ved auksjon etter Dreyers enke [[Karen Olsdatter Tønder]] selges dennes andel til oberstløytnant [[Peter Christian Wisløff]]. Han selger i 1740 sin andel til nevnte Hagerup som også kjøper opp en andel av justisråd [[Christian Schøller (d. 1757)|Christian Schøller]]. Hagerup blir dermed eier av hele øyværet. Han selger dette senere til auksjonsdirektør [[Marcus Busch (1692–1777)|Marcus Busch]] som i 1761 skjøter det over til sin sønn [[Cornelius Busch (1734–1803)|Cornelius Busch]]. Han igjen overdrar det i 1774 til sønnen [[Otto Beyer (1772–1830)|Otto Beyer Busch]].</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Froan eller Froøyene har en interessant historie med sterk tilknytning til [[Trondheim|Trondheimsborgerne]]. Av kong [[Frederik III]] ble de i 1694 solgt til justisråd [[Hans Kaas]]. Det fulgte som eneste sted i landet med en såkalt [[forstrandsrett]] (<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">strandrett</ins>) som betød at skipsforlis og vrakgods som kom til øyene tilhørte eieren. Så blir øyværet lagt ut på auksjon av [[etatsråd Klingenberg]] og kjøpt av artillerikaptein/major [[Oluf Boyesen Holck]] i 1705. Han selger året etter en tredjedel til lagmann [[Abraham Pedersen Dreyer]]. En annen tredjedel selges i 1726 av Holcks arvinger til kaptein [[Tobias Brodtkorb (1685–1763)|Tobias Brodtkorb]]. Han selger sin andel videre til borgermester [[Hans Hagerup]]. Ved auksjon etter Dreyers enke [[Karen Olsdatter Tønder]] selges dennes andel til oberstløytnant [[Peter Christian Wisløff]]. Han selger i 1740 sin andel til nevnte Hagerup som også kjøper opp en andel av justisråd [[Christian Schøller (d. 1757)|Christian Schøller]]. Hagerup blir dermed eier av hele øyværet. Han selger dette senere til auksjonsdirektør [[Marcus Busch (1692–1777)|Marcus Busch]] som i 1761 skjøter det over til sin sønn [[Cornelius Busch (1734–1803)|Cornelius Busch]]. Han igjen overdrar det i 1774 til sønnen [[Otto Beyer (1772–1830)|Otto Beyer Busch]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1779 kommer den over på en families eie som skal besitte den lenge. Det var familien [[Borthen]] fra [[Gauldalen]]. Den første var [[Henrik Johnsen Borthen (1748–1819)|Henrik Borthen]]. Han var den første som bosatte seg på øyene. Ifølge folketellinga i 1801 var det da 16 familier bosatt på Froøene. Fra Henrik gikk eiendommen over til hans sønn [[Johan Jørgen Borthen (1783–1851)|Johan Jørgen Borthen]]. Hans sønn igjen var den kjente [[Lyder Borthen|Lyder Must Borthen]]. En annen sønn som het [[Tobias Ulrik Borthen (f. 1835)|Tobias Ulrik Borten]] ble så eier i 1859 noen år etter farens død. I hans periode ble mye av øyene bygd opp med bygninger og fiskeværet Halten ble også en del av eiendommen. Han fikk i 1904 etter at familien hadde eid øyværet i 125 år oppført [[Froan kapell]] på [[Sauøy]] til stor høytydelighet og deltakelse fra byen. Det er sagt at det var 350 tilstede. Skipsreder [[Harry Borthen (f. 1884)|Harry Borthen]] overtok eiendommen i 1916. Øyværet gikk i 1923 over til statens eie etter nærmere 150 år i Borthenfamiliens eie og før det altså eid av mange byborgere. I forbindelse med 100 års jubileet i 2004 ble kapellet restaurert.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1779 kommer den over på en families eie som skal besitte den lenge. Det var familien [[Borthen]] fra [[Gauldalen]]. Den første var [[Henrik Johnsen Borthen (1748–1819)|Henrik Borthen]]. Han var den første som bosatte seg på øyene. Ifølge folketellinga i 1801 var det da 16 familier bosatt på Froøene. Fra Henrik gikk eiendommen over til hans sønn [[Johan Jørgen Borthen (1783–1851)|Johan Jørgen Borthen]]. Hans sønn igjen var den kjente [[Lyder Borthen|Lyder Must Borthen]]. En annen sønn som het [[Tobias Ulrik Borthen (f. 1835)|Tobias Ulrik Borten]] ble så eier i 1859 noen år etter farens død. I hans periode ble mye av øyene bygd opp med bygninger og fiskeværet Halten ble også en del av eiendommen. Han fikk i 1904 etter at familien hadde eid øyværet i 125 år oppført [[Froan kapell]] på [[Sauøy]] til stor høytydelighet og deltakelse fra byen. Det er sagt at det var 350 tilstede. Skipsreder [[Harry Borthen (f. 1884)|Harry Borthen]] overtok eiendommen i 1916. Øyværet gikk i 1923 over til statens eie etter nærmere 150 år i Borthenfamiliens eie og før det altså eid av mange byborgere. I forbindelse med 100 års jubileet i 2004 ble kapellet restaurert.</div></td></tr> <!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-1163518:rev-1163521 --> </table>

Janes https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Froan&diff=1163518&oldid=prev 2018-09-20T11:36:25Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 20. sep. 2018 kl. 11:36</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l3">Linje 3:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 3:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Froan eller Froøyene har en interessant historie med sterk tilknytning til [[Trondheim|Trondheimsborgerne]]. Av kong [[Frederik III]] ble de i 1694 solgt til justisråd [[Hans Kaas]]. Det fulgte som eneste sted i landet med en såkalt [[forstrandsrett]] (strandtvang) som betød at skipsforlis og vrakgods som kom til øyene tilhørte eieren. Så blir øyværet lagt ut på auksjon av [[etatsråd Klingenberg]] og kjøpt av artillerikaptein/major [[Oluf Boyesen Holck]] i 1705. Han selger året etter en tredjedel til lagmann [[Abraham Pedersen Dreyer]]. En annen tredjedel selges i 1726 av Holcks arvinger til kaptein [[Tobias Brodtkorb (1685–1763)|Tobias Brodtkorb]]. Han selger sin andel videre til borgermester [[Hans Hagerup]]. Ved auksjon etter Dreyers enke [[Karen Olsdatter Tønder]] selges dennes andel til oberstløytnant [[Peter Christian Wisløff]]. Han selger i 1740 sin andel til nevnte Hagerup som også kjøper opp en andel av justisråd [[Christian Schøller (d. 1757)|Christian Schøller]]. Hagerup blir dermed eier av hele øyværet. Han selger dette senere til auksjonsdirektør [[Marcus Busch (1692–1777)|Marcus Busch]] som i 1761 skjøter det over til sin sønn [[Cornelius Busch (1734–1803)|Cornelius Busch]]. Han igjen overdrar det i 1774 til sønnen [[Otto Beyer (1772–1830)|Otto Beyer Busch]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Froan eller Froøyene har en interessant historie med sterk tilknytning til [[Trondheim|Trondheimsborgerne]]. Av kong [[Frederik III]] ble de i 1694 solgt til justisråd [[Hans Kaas]]. Det fulgte som eneste sted i landet med en såkalt [[forstrandsrett]] (strandtvang) som betød at skipsforlis og vrakgods som kom til øyene tilhørte eieren. Så blir øyværet lagt ut på auksjon av [[etatsråd Klingenberg]] og kjøpt av artillerikaptein/major [[Oluf Boyesen Holck]] i 1705. Han selger året etter en tredjedel til lagmann [[Abraham Pedersen Dreyer]]. En annen tredjedel selges i 1726 av Holcks arvinger til kaptein [[Tobias Brodtkorb (1685–1763)|Tobias Brodtkorb]]. Han selger sin andel videre til borgermester [[Hans Hagerup]]. Ved auksjon etter Dreyers enke [[Karen Olsdatter Tønder]] selges dennes andel til oberstløytnant [[Peter Christian Wisløff]]. Han selger i 1740 sin andel til nevnte Hagerup som også kjøper opp en andel av justisråd [[Christian Schøller (d. 1757)|Christian Schøller]]. Hagerup blir dermed eier av hele øyværet. Han selger dette senere til auksjonsdirektør [[Marcus Busch (1692–1777)|Marcus Busch]] som i 1761 skjøter det over til sin sønn [[Cornelius Busch (1734–1803)|Cornelius Busch]]. Han igjen overdrar det i 1774 til sønnen [[Otto Beyer (1772–1830)|Otto Beyer Busch]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1779 kommer den over på en families eie som skal besitte den lenge. Det var familien [[Borthen]] fra [[Gauldalen]]. Den første var [[Henrik Johnsen Borthen (1748–1819)|Henrik Borthen]]. Han var den første som bosatte seg på øyene. Fra <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">han </del>gikk eiendommen over til hans sønn [[Johan Jørgen Borthen (1783–1851)|Johan Jørgen Borthen]]. Hans sønn igjen var den kjente [[Lyder Borthen|Lyder Must Borthen]]. En annen sønn som het [[Tobias Ulrik Borthen (f. 1835)|Tobias Ulrik Borten]] ble så eier i 1859 noen år etter farens død. Han fikk i 1904 etter at familien hadde eid øyværet i 125 år oppført [[Froan kapell]] på [[Sauøy]] til stor høytydelighet og deltakelse fra byen. Det er sagt at det var 350 tilstede. Skipsreder [[Harry Borthen (f. 1884)|Harry Borthen]] overtok eiendommen i 1916. Øyværet gikk i 1923 over til statens eie etter nærmere 150 år i Borthenfamiliens eie og før det altså eid av mange byborgere. I forbindelse med 100 års jubileet i 2004 ble kapellet restaurert.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1779 kommer den over på en families eie som skal besitte den lenge. Det var familien [[Borthen]] fra [[Gauldalen]]. Den første var [[Henrik Johnsen Borthen (1748–1819)|Henrik Borthen]]. Han var den første som bosatte seg på øyene<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Ifølge folketellinga i 1801 var det da 16 familier bosatt på Froøene</ins>. Fra <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Henrik </ins>gikk eiendommen over til hans sønn [[Johan Jørgen Borthen (1783–1851)|Johan Jørgen Borthen]]. Hans sønn igjen var den kjente [[Lyder Borthen|Lyder Must Borthen]]. En annen sønn som het [[Tobias Ulrik Borthen (f. 1835)|Tobias Ulrik Borten]] ble så eier i 1859 noen år etter farens død<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. I hans periode ble mye av øyene bygd opp med bygninger og fiskeværet Halten ble også en del av eiendommen</ins>. Han fikk i 1904 etter at familien hadde eid øyværet i 125 år oppført [[Froan kapell]] på [[Sauøy]] til stor høytydelighet og deltakelse fra byen. Det er sagt at det var 350 tilstede. Skipsreder [[Harry Borthen (f. 1884)|Harry Borthen]] overtok eiendommen i 1916. Øyværet gikk i 1923 over til statens eie etter nærmere 150 år i Borthenfamiliens eie og før det altså eid av mange byborgere. I forbindelse med 100 års jubileet i 2004 ble kapellet restaurert.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder og litteratur ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder og litteratur ==</div></td></tr> </table>

Janes