Frogner hovedgård - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 1. mai 2025 kl. 14:51

2025-05-01T14:51:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2025 kl. 14:51
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Frogner hovedgård Thoren 1890-åra OB.Z06149.jpg\|Gården rundt 1895, før de siste private eierne solgte til kommunen. På jordene i forgrunnen, kjøpt fra [[Store Frøen]] i 1787, ligger nå Frognerparken.\|Per Adolf Thorén}}		{{thumb\|Frogner hovedgård Thoren 1890-åra OB.Z06149.jpg\|Gården rundt 1895, før de siste private eierne solgte til kommunen. På jordene i forgrunnen, kjøpt fra [[Store Frøen]] i 1787, ligger nå Frognerparken.\|Per Adolf Thorén}}
	:''Se også [[Frogner (gård i Gjerpen)\|Frogner hovedgård]] som ligger i [[Gjerpen]] i [[Skien]].''		:''Se også [[Frogner (gård i Gjerpen)\|Frogner hovedgård]] som ligger i [[Gjerpen]] i [[Skien]].''
	'''[[Frogner hovedgård]]''' i [[Oslo]] var i [[middelalderen]] en stor gård som strakte seg fra [[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]] i øst til [[Frognerelva]] i vest, og fra [[Hegdehaugen (strøk)\|Hegdehaugen]] i nord til [[Frognerkilen]] i sør, så langt som til [[Skillebekken (Frogner)\|Skillebekken]], som var grense mot [[Bymarken]]. Gårdstunet, som har gårdsnummer 212/377, har adresse [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] 67. Hovedbygningen huser nå [[Bymuseet (Oslo)\|Bymuseet]], en del av det konsoliderte [[Oslo Museum]].		'''[[Frogner hovedgård]]''' i [[Oslo]] var i [[middelalderen]] en stor gård som strakte seg fra [[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]] i øst til [[Frognerelva]] i vest, og fra [[Hegdehaugen (strøk)\|Hegdehaugen]] i nord til [[Frognerkilen]] i sør, så langt som til [[Skillebekken (Frogner)\|Skillebekken]], som var grense mot [[Bymarken]]. Gårdstunet, som har gårdsnummer 212/377, har adresse [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] 67. Hovedbygningen huser nå [[Bymuseet (Oslo)\|Bymuseet]], en del av det konsoliderte [[Oslo Museum]]. Gården inngår i [[Oslo kommunes kultureiendommer\|kommunens kultureiendommer]] som administreres av [[Kulturetaten (Oslo)\|Kulturetaten]].

	Navnet Frogner antas å komme av ''fraun'', som betyr «fruktbar/gjødsla jord». I dag forbindes navnet blant annet med strøket [[Frogner (strøk)\|Frogner]] og [[bydel Frogner]], og ikke minst med [[Frognerparken]], som er anlagt på gårdens eiendom. Frogner er også et gårds- og stedsnavn man finner andre steder i landet.		Navnet Frogner antas å komme av ''fraun'', som betyr «fruktbar/gjødsla jord». I dag forbindes navnet blant annet med strøket [[Frogner (strøk)\|Frogner]] og [[bydel Frogner]], og ikke minst med [[Frognerparken]], som er anlagt på gårdens eiendom. Frogner er også et gårds- og stedsnavn man finner andre steder i landet.

Cnyborgbot: Robot: Fjerner ifra Frognerveien (Oslo)

2025-03-18T08:37:50Z

Robot: Fjerner ifra Frognerveien (Oslo)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2025 kl. 08:37
Linje 59:		Linje 59:
	* {{Gul liste Oslo}}		* {{Gul liste Oslo}}
	* {{Kulturminne\|86141}}		* {{Kulturminne\|86141}}
			{{bm}}
			{{artikkelkoord\|59.923885\|N\|10.702528\|Ø}}

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
Linje 65:		Linje 67:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Frogner]]		[[Kategori:Bydel Frogner]]
	~~[[Kategori:Frognerveien (Oslo)]]~~
	~~{{bm}}~~
	~~{{artikkelkoord\|59.923885\|N\|10.702528\|Ø}}~~

Cnyborg på 16. jan. 2025 kl. 15:06

2025-01-16T15:06:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2025 kl. 15:06
Linje 14:		Linje 14:
	Scheel fikk også oppført de to sidebygningene, mot øst et moderne steinfjøs med gjødselkjeller under og høyloft over. Østre sidebygning var laftet og inneholdt stall, tjenerrom og kjøkken. Mot sør ble tunet lukket av en låvebygning med vognremisse, og med gjennomkjøring for enden av alleen ned til [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]], nå [[Nobels gate]]. Over midtpartiet anbrakte han en festsal, og over denne et tårn med spir og gårdsklokke.		Scheel fikk også oppført de to sidebygningene, mot øst et moderne steinfjøs med gjødselkjeller under og høyloft over. Østre sidebygning var laftet og inneholdt stall, tjenerrom og kjøkken. Mot sør ble tunet lukket av en låvebygning med vognremisse, og med gjennomkjøring for enden av alleen ned til [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]], nå [[Nobels gate]]. Over midtpartiet anbrakte han en festsal, og over denne et tårn med spir og gårdsklokke.

	Scheel forbygget seg (eller gikk snarere konkurs p.g.a. et stadig ukjent «engasjement»<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Friderich_Clauson </ref>) og måtte i 1760 selge gården til [[Fredrich Clauson (1719–1773)\|Fredrik Clauson]], senere eier av [[Bærums Verk]]. Hans enke gifta seg med [[Bernt Ancher Sverdrup (1734–1809)\|Bernt Ancher Sverdrup]], slottsprest på [[Akershus slott og festning\|Akershus]] og sogneprest i [[Aker prestegjeld\|Aker]]. Sverdrup solgte videre i 1787 til [[rittmester]] [[~~Ivar~~ Elieson (1762–1815)\|~~Ivar~~ Elieson]] (1762–1815), som allerede i 1790 solgte til [[Bernt Anker]]. Men i hans korte eiertid kjøpte han halvparten av nabogården [[Store Frøen]], arealene på vestsiden av Frognerelva. Dette området utgjør nå mesteparten av [[Vigelandsanlegget]]. Det er mulig at han i denne handelen opptrådte som stråmann for Bernt Anker, som han solgte Frogner til kort tid etter.		Scheel forbygget seg (eller gikk snarere konkurs p.g.a. et stadig ukjent «engasjement»<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Friderich_Clauson </ref>) og måtte i 1760 selge gården til [[Fredrich Clauson (1719–1773)\|Fredrik Clauson]], senere eier av [[Bærums Verk]]. Hans enke gifta seg med [[Bernt Ancher Sverdrup (1734–1809)\|Bernt Ancher Sverdrup]], slottsprest på [[Akershus slott og festning\|Akershus]] og sogneprest i [[Aker prestegjeld\|Aker]]. Sverdrup solgte videre i 1787 til [[rittmester]] [[Iver Elieson (1762–1815)\|Iver Elieson]] (1762–1815), som allerede i 1790 solgte til [[Bernt Anker]]. Men i hans korte eiertid kjøpte han halvparten av nabogården [[Store Frøen]], arealene på vestsiden av Frognerelva. Dette området utgjør nå mesteparten av [[Vigelandsanlegget]]. Det er mulig at han i denne handelen opptrådte som stråmann for Bernt Anker, som han solgte Frogner til kort tid etter.

	Bernt Anker lot om- og påbygge hovedbygningen i 1791–1792, til omtrent den form som den har nå. Utvidelsen både mot øst og vest medførte at begge Scheels sidefløyer måtte forkortes. Det østre tilbygget, som var nødvendig for å innpasse en tilstrekkelig stor festsal til ekteparets utstrakte selskapelighet, skar bort et stykke av broderiparterret i Scheels fine barokkhage. Bernt Anker og hans frue [[Mathia Anker]] brukte Frogner bare som sommerbolig. De bodde om vinteren i familiens byhus [[Paleet]] ved [[Bjørvika]], som etter deres tid ble kongebolig.		Bernt Anker lot om- og påbygge hovedbygningen i 1791–1792, til omtrent den form som den har nå. Utvidelsen både mot øst og vest medførte at begge Scheels sidefløyer måtte forkortes. Det østre tilbygget, som var nødvendig for å innpasse en tilstrekkelig stor festsal til ekteparets utstrakte selskapelighet, skar bort et stykke av broderiparterret i Scheels fine barokkhage. Bernt Anker og hans frue [[Mathia Anker]] brukte Frogner bare som sommerbolig. De bodde om vinteren i familiens byhus [[Paleet]] ved [[Bjørvika]], som etter deres tid ble kongebolig.

Cnyborg på 16. jan. 2025 kl. 13:54

2025-01-16T13:54:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2025 kl. 13:54
Linje 14:		Linje 14:
	Scheel fikk også oppført de to sidebygningene, mot øst et moderne steinfjøs med gjødselkjeller under og høyloft over. Østre sidebygning var laftet og inneholdt stall, tjenerrom og kjøkken. Mot sør ble tunet lukket av en låvebygning med vognremisse, og med gjennomkjøring for enden av alleen ned til [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]], nå [[Nobels gate]]. Over midtpartiet anbrakte han en festsal, og over denne et tårn med spir og gårdsklokke.		Scheel fikk også oppført de to sidebygningene, mot øst et moderne steinfjøs med gjødselkjeller under og høyloft over. Østre sidebygning var laftet og inneholdt stall, tjenerrom og kjøkken. Mot sør ble tunet lukket av en låvebygning med vognremisse, og med gjennomkjøring for enden av alleen ned til [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]], nå [[Nobels gate]]. Over midtpartiet anbrakte han en festsal, og over denne et tårn med spir og gårdsklokke.

	Scheel forbygget seg (eller gikk snarere konkurs p.g.a. et stadig ukjent «engasjement»<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Friderich_Clauson </ref>) og måtte i 1760 selge gården til [[Fredrik Clauson]], senere eier av [[Bærums Verk]]. Hans enke gifta seg med [[Bernt Sverdrup]], slottsprest på [[Akershus slott og festning\|Akershus]] og sogneprest i [[Aker prestegjeld\|Aker]]. Sverdrup solgte videre i 1787 til [[rittmester]] [[Ivar Elieson (1762–1815)\|Ivar Elieson]] (1762–1815), som allerede i 1790 solgte til [[Bernt Anker]]. Men i hans korte eiertid kjøpte han halvparten av nabogården [[Store Frøen]], arealene på vestsiden av Frognerelva. Dette området utgjør nå mesteparten av [[Vigelandsanlegget]]. Det er mulig at han i denne handelen opptrådte som stråmann for Bernt Anker, som han solgte Frogner til kort tid etter.		Scheel forbygget seg (eller gikk snarere konkurs p.g.a. et stadig ukjent «engasjement»<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Friderich_Clauson </ref>) og måtte i 1760 selge gården til [[Fredrich Clauson (1719–1773)\|Fredrik Clauson]], senere eier av [[Bærums Verk]]. Hans enke gifta seg med [[Bernt Ancher Sverdrup (1734–1809)\|Bernt Ancher Sverdrup]], slottsprest på [[Akershus slott og festning\|Akershus]] og sogneprest i [[Aker prestegjeld\|Aker]]. Sverdrup solgte videre i 1787 til [[rittmester]] [[Ivar Elieson (1762–1815)\|Ivar Elieson]] (1762–1815), som allerede i 1790 solgte til [[Bernt Anker]]. Men i hans korte eiertid kjøpte han halvparten av nabogården [[Store Frøen]], arealene på vestsiden av Frognerelva. Dette området utgjør nå mesteparten av [[Vigelandsanlegget]]. Det er mulig at han i denne handelen opptrådte som stråmann for Bernt Anker, som han solgte Frogner til kort tid etter.

	Bernt Anker lot om- og påbygge hovedbygningen i 1791–1792, til omtrent den form som den har nå. Utvidelsen både mot øst og vest medførte at begge Scheels sidefløyer måtte forkortes. Det østre tilbygget, som var nødvendig for å innpasse en tilstrekkelig stor festsal til ekteparets utstrakte selskapelighet, skar bort et stykke av broderiparterret i Scheels fine barokkhage. Bernt Anker og hans frue [[Mathia Anker]] brukte Frogner bare som sommerbolig. De bodde om vinteren i familiens byhus [[Paleet]] ved [[Bjørvika]], som etter deres tid ble kongebolig.		Bernt Anker lot om- og påbygge hovedbygningen i 1791–1792, til omtrent den form som den har nå. Utvidelsen både mot øst og vest medførte at begge Scheels sidefløyer måtte forkortes. Det østre tilbygget, som var nødvendig for å innpasse en tilstrekkelig stor festsal til ekteparets utstrakte selskapelighet, skar bort et stykke av broderiparterret i Scheels fine barokkhage. Bernt Anker og hans frue [[Mathia Anker]] brukte Frogner bare som sommerbolig. De bodde om vinteren i familiens byhus [[Paleet]] ved [[Bjørvika]], som etter deres tid ble kongebolig.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Holden 2003

2024-10-21T08:29:50Z

Robot: Erstatter mal: Holden 2003

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 08:29
Linje 52:		Linje 52:

	==Kilder==		==Kilder==
	* {{~~Holden 2003~~}}		* Holden, Finn. ''Akergårder i Oslo : en landsens byhistorie''. Utg. Andresen & Butenschøn. Oslo. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011032803005}}.

	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}
	* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}		* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Akersgårder 1947

2024-10-16T13:00:23Z

Robot: Erstatter mal: Akersgårder 1947

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 13:00
Linje 54:		Linje 54:
	* {{Holden 2003}}		* {{Holden 2003}}
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}
	* {{~~Akersgårder 1947~~}}		* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}
	* Roede, Lars: ''Frogner hovedgård – Bondegård, herskapsgård, byens gård''. Pax, Oslo 2012.		* Roede, Lars: ''Frogner hovedgård – Bondegård, herskapsgård, byens gård''. Pax, Oslo 2012.
	* {{Gul liste Oslo}}		* {{Gul liste Oslo}}

Cnyborgbot: Robot: Legger til manglende -element

2024-03-08T10:30:59Z

Robot: Legger til manglende <references />-element

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:30
Linje 47:		Linje 47:
	Fil:Frogner hovedgård byste Gerhard Gade.JPG\|Byste av konsul [[Gerhard Gade (1834–1909)\|Gerhard Gade]] (1834–1909), Frogners siste private eier. {{byline\|Chris Nyborg (2013)}}		Fil:Frogner hovedgård byste Gerhard Gade.JPG\|Byste av konsul [[Gerhard Gade (1834–1909)\|Gerhard Gade]] (1834–1909), Frogners siste private eier. {{byline\|Chris Nyborg (2013)}}
	</gallery>		</gallery>

			== Referanser ==
			<references />

	==Kilder==		==Kilder==

Axel Scheel: /* Historie */ La til den egentlige grunn samt ref.

2024-01-04T10:08:59Z

Historie: La til den egentlige grunn samt ref.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2024 kl. 10:08
Linje 14:		Linje 14:
	Scheel fikk også oppført de to sidebygningene, mot øst et moderne steinfjøs med gjødselkjeller under og høyloft over. Østre sidebygning var laftet og inneholdt stall, tjenerrom og kjøkken. Mot sør ble tunet lukket av en låvebygning med vognremisse, og med gjennomkjøring for enden av alleen ned til [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]], nå [[Nobels gate]]. Over midtpartiet anbrakte han en festsal, og over denne et tårn med spir og gårdsklokke.		Scheel fikk også oppført de to sidebygningene, mot øst et moderne steinfjøs med gjødselkjeller under og høyloft over. Østre sidebygning var laftet og inneholdt stall, tjenerrom og kjøkken. Mot sør ble tunet lukket av en låvebygning med vognremisse, og med gjennomkjøring for enden av alleen ned til [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]], nå [[Nobels gate]]. Over midtpartiet anbrakte han en festsal, og over denne et tårn med spir og gårdsklokke.

	Scheel forbygget seg og måtte i 1760 selge gården til [[Fredrik Clauson]], senere eier av [[Bærums Verk]]. Hans enke gifta seg med [[Bernt Sverdrup]], slottsprest på [[Akershus slott og festning\|Akershus]] og sogneprest i [[Aker prestegjeld\|Aker]]. Sverdrup solgte videre i 1787 til [[rittmester]] [[Ivar Elieson (1762–1815)\|Ivar Elieson]] (1762–1815), som allerede i 1790 solgte til [[Bernt Anker]]. Men i hans korte eiertid kjøpte han halvparten av nabogården [[Store Frøen]], arealene på vestsiden av Frognerelva. Dette området utgjør nå mesteparten av [[Vigelandsanlegget]]. Det er mulig at han i denne handelen opptrådte som stråmann for Bernt Anker, som han solgte Frogner til kort tid etter.		Scheel forbygget seg (eller gikk snarere konkurs p.g.a. et stadig ukjent «engasjement»<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Friderich_Clauson </ref>) og måtte i 1760 selge gården til [[Fredrik Clauson]], senere eier av [[Bærums Verk]]. Hans enke gifta seg med [[Bernt Sverdrup]], slottsprest på [[Akershus slott og festning\|Akershus]] og sogneprest i [[Aker prestegjeld\|Aker]]. Sverdrup solgte videre i 1787 til [[rittmester]] [[Ivar Elieson (1762–1815)\|Ivar Elieson]] (1762–1815), som allerede i 1790 solgte til [[Bernt Anker]]. Men i hans korte eiertid kjøpte han halvparten av nabogården [[Store Frøen]], arealene på vestsiden av Frognerelva. Dette området utgjør nå mesteparten av [[Vigelandsanlegget]]. Det er mulig at han i denne handelen opptrådte som stråmann for Bernt Anker, som han solgte Frogner til kort tid etter.

	Bernt Anker lot om- og påbygge hovedbygningen i 1791–1792, til omtrent den form som den har nå. Utvidelsen både mot øst og vest medførte at begge Scheels sidefløyer måtte forkortes. Det østre tilbygget, som var nødvendig for å innpasse en tilstrekkelig stor festsal til ekteparets utstrakte selskapelighet, skar bort et stykke av broderiparterret i Scheels fine barokkhage. Bernt Anker og hans frue [[Mathia Anker]] brukte Frogner bare som sommerbolig. De bodde om vinteren i familiens byhus [[Paleet]] ved [[Bjørvika]], som etter deres tid ble kongebolig.		Bernt Anker lot om- og påbygge hovedbygningen i 1791–1792, til omtrent den form som den har nå. Utvidelsen både mot øst og vest medførte at begge Scheels sidefløyer måtte forkortes. Det østre tilbygget, som var nødvendig for å innpasse en tilstrekkelig stor festsal til ekteparets utstrakte selskapelighet, skar bort et stykke av broderiparterret i Scheels fine barokkhage. Bernt Anker og hans frue [[Mathia Anker]] brukte Frogner bare som sommerbolig. De bodde om vinteren i familiens byhus [[Paleet]] ved [[Bjørvika]], som etter deres tid ble kongebolig.

PaulVIF: /* Husmannsplasser og løkker */

2023-06-15T14:38:43Z

Husmannsplasser og løkker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2023 kl. 14:38
Linje 24:		Linje 24:
	[[Oslo kommune\|Kristiania kommune]] kjøpte gården med det som var igjen av jordveien i 1896. Formålet var å bruke arealene på Frøen vest for elven til en ny kirkegård for de vestlige bydelene, og utnytte Frogners arealer mellom elven Kirkeveien til leiegårdsbebyggelse. Konsul Gade kunne ifølge kontrakten bli boende til sin død, som inntraff i 1909. Denne utsettelsen gjorde at kommunen i mellomtiden fant ut at kulturlandskapet på Frogner heller burde brukes til en park for byens levende befolkning, og derfor ble store arealer lenger vest innkjøpt for å anlegge [[Vestre gravlund]]. [[Kristiania-krakket]] i 1899 satte i mellomtiden en stopper for videre boligbygging, og kommunen innså etter hvert at gårdsanlegget var et verdifullt kulturminne som burde bevares. I 1909 fikk ''Foreningen det gamle Christiania'', fra 1912 Kristiania Bymuseum, flytte inn i deler av hovedbygningen. Bygningen ble freda i 1927, og etter hvert fikk Bymuseet overta alle deler av den. [[Oslo Nye Teater]] leide en tid lokaler der. En ny sørfløy ble oppført i betong i 1950 for å huse Oslo kommunes jubileumsutstilling til 900-årsjubileet for byen grunnleggelse. Serveringsstedet [[Herregårdskroen]] ble etablert i 1961 i vestre sidebygning. Siden 2009 har den også hatt servering i museets publikumsmottak i sørfløyen.		[[Oslo kommune\|Kristiania kommune]] kjøpte gården med det som var igjen av jordveien i 1896. Formålet var å bruke arealene på Frøen vest for elven til en ny kirkegård for de vestlige bydelene, og utnytte Frogners arealer mellom elven Kirkeveien til leiegårdsbebyggelse. Konsul Gade kunne ifølge kontrakten bli boende til sin død, som inntraff i 1909. Denne utsettelsen gjorde at kommunen i mellomtiden fant ut at kulturlandskapet på Frogner heller burde brukes til en park for byens levende befolkning, og derfor ble store arealer lenger vest innkjøpt for å anlegge [[Vestre gravlund]]. [[Kristiania-krakket]] i 1899 satte i mellomtiden en stopper for videre boligbygging, og kommunen innså etter hvert at gårdsanlegget var et verdifullt kulturminne som burde bevares. I 1909 fikk ''Foreningen det gamle Christiania'', fra 1912 Kristiania Bymuseum, flytte inn i deler av hovedbygningen. Bygningen ble freda i 1927, og etter hvert fikk Bymuseet overta alle deler av den. [[Oslo Nye Teater]] leide en tid lokaler der. En ny sørfløy ble oppført i betong i 1950 for å huse Oslo kommunes jubileumsutstilling til 900-årsjubileet for byen grunnleggelse. Serveringsstedet [[Herregårdskroen]] ble etablert i 1961 i vestre sidebygning. Siden 2009 har den også hatt servering i museets publikumsmottak i sørfløyen.
	==Husmannsplasser og løkker==		==Husmannsplasser og løkker==
	Det har vært mange [[husmannsplass]]er under Frogner hovedgård. I 1711 nevnes [[Kirsebærhagen under Frogner\|Kirsebærhagen]], [[Sagstuen under Frogner\|Sagstuen]] og [[Skillebekk under Frogner\|Skillebekk]]. Fra 1717 begynte utparsellering av [[løkke]]r til byfolk, etter at [[Bymarken]] ikke lenger kunne dekke etterspørselen. Løkkene ble ikke solgt fra gården, bare festet bort til brukerne enten på livstid eller som regel ved arvefeste, mot årlig avgift. Mange tidligere husmannsplasser ble omgjort til løkker, f.eks. ''Kullebunden'', ''Kristinelund'', ''Tusindhuset'', ''Dragonstuen'', ''Terningbekken'', ''Mellembekken'', ''[[Nøisomhed (løkke Frogner)\|Nøisomhed]]'', ''Jerusalem'' , ''Svenskebråten'' (også kalt ''Brendevinskjedelen'') og flere plasser på [[Briskeby]]. Plassen [[Tørtberg under Store Frøen\|Tørtberg]] lå på den delen av [[Frøen (gårder i Oslo)\|Store Frøen]] som ble tilkjøpt i 1787. Her står nå [[Monolitten]] i [[Vigelandsanlegget]].		Det har vært mange [[husmannsplass]]er under Frogner hovedgård. I 1711 nevnes [[Kirsebærhagen under Frogner\|Kirsebærhagen]], [[Sagstuen under Frogner\|Sagstuen]] og [[Skillebekk under Frogner\|Skillebekk]]. Fra 1717 begynte utparsellering av [[løkke]]r til byfolk, etter at [[Bymarken]] ikke lenger kunne dekke etterspørselen. Løkkene ble ikke solgt fra gården, bare festet bort til brukerne enten på livstid eller som regel ved arvefeste, mot årlig avgift. Mange tidligere husmannsplasser ble omgjort til løkker, f.eks. ''Kullebunden'', ''Kristinelund'', ''Tusindhuset'', ''Dragonstuen'', ''[[Terningbekken under Frogner\|Terningbekken]]'', ''Mellembekken'', ''[[Nøisomhed (løkke Frogner)\|Nøisomhed]]'', ''Jerusalem'' , ''Svenskebråten'' (også kalt ''Brendevinskjedelen'') og flere plasser på [[Briskeby]]. Plassen [[Tørtberg under Store Frøen\|Tørtberg]] lå på den delen av [[Frøen (gårder i Oslo)\|Store Frøen]] som ble tilkjøpt i 1787. Her står nå [[Monolitten]] i [[Vigelandsanlegget]].

	Den første løkken som ble festet bort, var ''Arbins løkke''', senere kalt [[Holteløkken]]. De største løkkene var [[Lille Frogner (gård)\|Lille Frogner]], frasolgt til kong [[Karl Johan]] i 1827, og [[Schafteløkken]] eller ''Elisenberg'' rett sør for gårdstunet.		Den første løkken som ble festet bort, var ''Arbins løkke''', senere kalt [[Holteløkken]]. De største løkkene var [[Lille Frogner (gård)\|Lille Frogner]], frasolgt til kong [[Karl Johan]] i 1827, og [[Schafteløkken]] eller ''Elisenberg'' rett sør for gårdstunet.

Kallrustad: /* Kommunen overtar, Frogner blir Frognerpark og Bymuseum */

2023-05-08T09:30:21Z

Kommunen overtar, Frogner blir Frognerpark og Bymuseum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 09:30
Linje 22:		Linje 22:
	==Kommunen overtar, Frogner blir [[Frognerparken\|Frognerpark]] og Bymuseum==		==Kommunen overtar, Frogner blir [[Frognerparken\|Frognerpark]] og Bymuseum==

	[[Oslo kommune\|Kristiania kommune]] kjøpte gården med det som var igjen av jordveien i 1896. Formålet var å bruke arealene på Frøen vest for elven til en ny kirkegård for de vestlige bydelene, og utnytte Frogners arealer mellom elven Kirkeveien til leiegårdsbebyggelse. Konsul Gade kunne ifølge kontrakten bli boende til sin død, som inntraff i 1909. Denne utsettelsen gjorde at kommunen i mellomtiden fant ut at kulturlandskapet på Frogner heller burde brukes til en park for byens levende befolkning, og derfor ble store arealer lenger vest innkjøpt for å anlegge [[Vestre gravlund]]. [[Kristiania-krakket]] i 1899 satte i mellomtiden en stopper for videre boligbygging, og kommunen innså etter hvert at gårdsanlegget var et verdifullt kulturminne som burde bevares. I 1909 fikk ''Foreningen det gamle Christiania'', fra 1912 Kristiania Bymuseum, flytte inn i deler av hovedbygningen. Bygningen ble freda i 1927, og etter hvert		[[Oslo kommune\|Kristiania kommune]] kjøpte gården med det som var igjen av jordveien i 1896. Formålet var å bruke arealene på Frøen vest for elven til en ny kirkegård for de vestlige bydelene, og utnytte Frogners arealer mellom elven Kirkeveien til leiegårdsbebyggelse. Konsul Gade kunne ifølge kontrakten bli boende til sin død, som inntraff i 1909. Denne utsettelsen gjorde at kommunen i mellomtiden fant ut at kulturlandskapet på Frogner heller burde brukes til en park for byens levende befolkning, og derfor ble store arealer lenger vest innkjøpt for å anlegge [[Vestre gravlund]]. [[Kristiania-krakket]] i 1899 satte i mellomtiden en stopper for videre boligbygging, og kommunen innså etter hvert at gårdsanlegget var et verdifullt kulturminne som burde bevares. I 1909 fikk ''Foreningen det gamle Christiania'', fra 1912 Kristiania Bymuseum, flytte inn i deler av hovedbygningen. Bygningen ble freda i 1927, og etter hvert fikk Bymuseet overta alle deler av den. [[Oslo Nye Teater]] leide en tid lokaler der. En ny sørfløy ble oppført i betong i 1950 for å huse Oslo kommunes jubileumsutstilling til 900-årsjubileet for byen grunnleggelse. Serveringsstedet [[Herregårdskroen]] ble etablert i 1961 i vestre sidebygning. Siden 2009 har den også hatt servering i museets publikumsmottak i sørfløyen.
	fikk Bymuseet overta alle deler av den. [[Oslo Nye Teater]] leide en tid lokaler der. En ny sørfløy ble oppført i betong i 1950 for å huse Oslo kommunes jubileumsutstilling til 900-årsjubileet for byen grunnleggelse. Serveringsstedet [[Herregårdskroen]] ble etablert i 1961 i vestre sidebygning. Siden 2009 har den også hatt servering i museets publikumsmottak i sørfløyen.

	==Husmannsplasser og løkker==		==Husmannsplasser og løkker==
	Det har vært mange [[husmannsplass]]er under Frogner hovedgård. I 1711 nevnes [[Kirsebærhagen under Frogner\|Kirsebærhagen]], [[Sagstuen under Frogner\|Sagstuen]] og [[Skillebekk under Frogner\|Skillebekk]]. Fra 1717 begynte utparsellering av [[løkke]]r til byfolk, etter at [[Bymarken]] ikke lenger kunne dekke etterspørselen. Løkkene ble ikke solgt fra gården, bare festet bort til brukerne enten på livstid eller som regel ved arvefeste, mot årlig avgift. Mange tidligere husmannsplasser ble omgjort til løkker, f.eks. ''Kullebunden'', ''Kristinelund'', ''Tusindhuset'', ''Dragonstuen'', ''Terningbekken'', ''Mellembekken'', ''[[Nøisomhed (løkke Frogner)\|Nøisomhed]]'', ''Jerusalem'' , ''Svenskebråten'' (også kalt ''Brendevinskjedelen'') og flere plasser på [[Briskeby]]. Plassen [[Tørtberg under Store Frøen\|Tørtberg]] lå på den delen av [[Frøen (gårder i Oslo)\|Store Frøen]] som ble tilkjøpt i 1787. Her står nå [[Monolitten]] i [[Vigelandsanlegget]].		Det har vært mange [[husmannsplass]]er under Frogner hovedgård. I 1711 nevnes [[Kirsebærhagen under Frogner\|Kirsebærhagen]], [[Sagstuen under Frogner\|Sagstuen]] og [[Skillebekk under Frogner\|Skillebekk]]. Fra 1717 begynte utparsellering av [[løkke]]r til byfolk, etter at [[Bymarken]] ikke lenger kunne dekke etterspørselen. Løkkene ble ikke solgt fra gården, bare festet bort til brukerne enten på livstid eller som regel ved arvefeste, mot årlig avgift. Mange tidligere husmannsplasser ble omgjort til løkker, f.eks. ''Kullebunden'', ''Kristinelund'', ''Tusindhuset'', ''Dragonstuen'', ''Terningbekken'', ''Mellembekken'', ''[[Nøisomhed (løkke Frogner)\|Nøisomhed]]'', ''Jerusalem'' , ''Svenskebråten'' (også kalt ''Brendevinskjedelen'') og flere plasser på [[Briskeby]]. Plassen [[Tørtberg under Store Frøen\|Tørtberg]] lå på den delen av [[Frøen (gårder i Oslo)\|Store Frøen]] som ble tilkjøpt i 1787. Her står nå [[Monolitten]] i [[Vigelandsanlegget]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2025 kl. 14:51
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Frogner hovedgård Thoren 1890-åra OB.Z06149.jpg\|Gården rundt 1895, før de siste private eierne solgte til kommunen. På jordene i forgrunnen, kjøpt fra [[Store Frøen]] i 1787, ligger nå Frognerparken.\|Per Adolf Thorén}}		{{thumb\|Frogner hovedgård Thoren 1890-åra OB.Z06149.jpg\|Gården rundt 1895, før de siste private eierne solgte til kommunen. På jordene i forgrunnen, kjøpt fra [[Store Frøen]] i 1787, ligger nå Frognerparken.\|Per Adolf Thorén}}
	:''Se også [[Frogner (gård i Gjerpen)\|Frogner hovedgård]] som ligger i [[Gjerpen]] i [[Skien]].''		:''Se også [[Frogner (gård i Gjerpen)\|Frogner hovedgård]] som ligger i [[Gjerpen]] i [[Skien]].''
	'''[[Frogner hovedgård]]''' i [[Oslo]] var i [[middelalderen]] en stor gård som strakte seg fra [[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]] i øst til [[Frognerelva]] i vest, og fra [[Hegdehaugen (strøk)\|Hegdehaugen]] i nord til [[Frognerkilen]] i sør, så langt som til [[Skillebekken (Frogner)\|Skillebekken]], som var grense mot [[Bymarken]]. Gårdstunet, som har gårdsnummer 212/377, har adresse [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] 67. Hovedbygningen huser nå [[Bymuseet (Oslo)\|Bymuseet]], en del av det konsoliderte [[Oslo Museum]].		'''[[Frogner hovedgård]]''' i [[Oslo]] var i [[middelalderen]] en stor gård som strakte seg fra [[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]] i øst til [[Frognerelva]] i vest, og fra [[Hegdehaugen (strøk)\|Hegdehaugen]] i nord til [[Frognerkilen]] i sør, så langt som til [[Skillebekken (Frogner)\|Skillebekken]], som var grense mot [[Bymarken]]. Gårdstunet, som har gårdsnummer 212/377, har adresse [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] 67. Hovedbygningen huser nå [[Bymuseet (Oslo)\|Bymuseet]], en del av det konsoliderte [[Oslo Museum]]. Gården inngår i [[Oslo kommunes kultureiendommer\|kommunens kultureiendommer]] som administreres av [[Kulturetaten (Oslo)\|Kulturetaten]].

	Navnet Frogner antas å komme av ''fraun'', som betyr «fruktbar/gjødsla jord». I dag forbindes navnet blant annet med strøket [[Frogner (strøk)\|Frogner]] og [[bydel Frogner]], og ikke minst med [[Frognerparken]], som er anlagt på gårdens eiendom. Frogner er også et gårds- og stedsnavn man finner andre steder i landet.		Navnet Frogner antas å komme av ''fraun'', som betyr «fruktbar/gjødsla jord». I dag forbindes navnet blant annet med strøket [[Frogner (strøk)\|Frogner]] og [[bydel Frogner]], og ikke minst med [[Frognerparken]], som er anlagt på gårdens eiendom. Frogner er også et gårds- og stedsnavn man finner andre steder i landet.