Frydenberg (Oslo) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Dagens bruk */

2026-01-28T13:02:18Z

Dagens bruk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2026 kl. 13:02
Linje 38:		Linje 38:

	== Dagens bruk ==		== Dagens bruk ==
	I 1919 ble Frydenberg overtatt av [[A/S Per Kure]]s Byggeselskap. ~~Jordveien~~ er ~~utparsellert~~, ~~i våningshuset~~ drives i dag [[Aline og Frydenberg barnevernsenter]]. Dette er underlagt Barne- og familieetaten i Oslo kommune som, med egne fagfolk, vurderer barns omsorgsbehov og foreldrenes mulighet til å gi barna denne omsorgen.		I 1919 ble gårdstunet på Frydenberg kjøpt av [[Oslo\|Kristiania kommune]], mens jordveien ble overtatt av [[A/S Per Kure]]s Byggeselskap som utparsellerte denne. Kommunen kjøpte tunet for å drive barnehjem her, i de første tiårene for jenter fra Kristiania vergeråd og Kristiania fattigvesen. I ettertid er det imidlertidt dokumentert grove overgrep på 1950-, 1960-, og 1970-tallet.

			Av tunet er hovedbygningen, to sidebygninger, herunder [[drengestue]], samt hageanlegget er bevart.

			I hovedbygnningen drives i dag [[Aline og Frydenberg barnevernsenter]]. Dette er underlagt Barne- og familieetaten i Oslo kommune som, med egne fagfolk, vurderer barns omsorgsbehov og foreldrenes mulighet til å gi barna denne omsorgen.

	== Vern ==		== Vern ==

PaulVIF: /* Hovedbygningen */

2026-01-28T12:56:35Z

Hovedbygningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2026 kl. 12:56
Linje 33:		Linje 33:
	== Hovedbygningen ==		== Hovedbygningen ==
	{{thumb\|Frydenberg Oslo.jpg\|Hovedbygningen\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2018}}		{{thumb\|Frydenberg Oslo.jpg\|Hovedbygningen\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2018}}
	Gården ble i 1858 kjøpt av [[Adam Severin Hiorth (1816–1871)\|Adam Severin Hiorth]]. som bodde der resten av livet. Det er antatt at det var da hovedbygningen fikk dagens preg og utseende. Dette kan både ha vært en omfattende ombygging av en eldre bygning, eller et nybygg. Huset har en langstrakt rektangulær grunnflate. og stiluttrykket er en beskjeden [[sveitserstil]]. Bygningen ser ut til å være utvidet ved flere anledninger, blant annet ved et utbygg mot haven.		Gården ble i 1858 kjøpt av [[Adam Severin Hiorth (1816–1871)\|Adam Severin Hiorth]]. som bodde der resten av livet. Det er antatt at det var da hovedbygningen fikk dagens preg og utseende. Dette kan både ha vært en omfattende ombygging av en eldre bygning, eller et nybygg.

			Huset har en langstrakt rektangulær grunnflate. og stiluttrykket er en beskjeden [[sveitserstil]]. Bygningen ser ut til å være utvidet ved flere anledninger, blant annet ved et utbygg mot haven som trokig ble anlagt av ham..

	== Dagens bruk ==		== Dagens bruk ==

PaulVIF: /* Kilder */

2026-01-28T12:31:04Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2026 kl. 12:31
Linje 46:		Linje 46:
	* [https://www.artemisia.no/arc/3/omraade/oslo/frydenbergveien.37.html Frydenbergveien 37] på Arc!		* [https://www.artemisia.no/arc/3/omraade/oslo/frydenbergveien.37.html Frydenbergveien 37] på Arc!
	* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}		* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}
			* [https://ellipsen.no/wp-content/uploads/2017/02/strategisk-plan-hovinbyen-vedlegg-3-kulturminnegrunnlag.pdf Strategisk plan for Hovinbyen - Kulturminnegrunnlag for Hovinbyen], s. 41, [[Oslo byantikvar]], 2016
	* {{kulturminne\|166485}}		* {{kulturminne\|166485}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Akersgårder 1947

2024-10-16T13:00:45Z

Robot: Erstatter mal: Akersgårder 1947

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 13:00
Linje 45:		Linje 45:
	* [https://oslobyleksikon.no/side/Frydenberg Frydenberg] i ''[[Oslo byleksikon]]''		* [https://oslobyleksikon.no/side/Frydenberg Frydenberg] i ''[[Oslo byleksikon]]''
	* [https://www.artemisia.no/arc/3/omraade/oslo/frydenbergveien.37.html Frydenbergveien 37] på Arc!		* [https://www.artemisia.no/arc/3/omraade/oslo/frydenbergveien.37.html Frydenbergveien 37] på Arc!
	* {{~~Akersgårder 1947~~}}		* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}
	* {{kulturminne\|166485}}		* {{kulturminne\|166485}}

PaulVIF på 29. apr. 2024 kl. 08:12

2024-04-29T08:12:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2024 kl. 08:12
Linje 39:		Linje 39:

	== Vern ==		== Vern ==
	Hovedbygningen, sidebygningen (bygning for dyr og redskaper) og drengestua ble vernet etter Plan- og bygningsloven 5. juni 1991.		Hovedbygningen, sidebygningen (bygning for dyr og redskaper) og [[drengestua]] ble vernet etter Plan- og bygningsloven 5. juni 1991.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Historie */

2024-04-28T12:09:34Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2024 kl. 12:09
Linje 29:		Linje 29:
	Da Tritzschler døde i 1718, overførte hans enke [[Anne Cathrine Toller]] (1666–1724) gården etter hvert til sin andre ektemann, oberst [[Johan Henrik Garmann]], som i skjøte av 30. august 1726 solgte denne til [[Mathias Rosenberg]] som ga den navnet Frydenberg.		Da Tritzschler døde i 1718, overførte hans enke [[Anne Cathrine Toller]] (1666–1724) gården etter hvert til sin andre ektemann, oberst [[Johan Henrik Garmann]], som i skjøte av 30. august 1726 solgte denne til [[Mathias Rosenberg]] som ga den navnet Frydenberg.

	Da Rosenberg døde i 1753 ble gården kjøpt 7. mai samme år av magistratspresident, konferensråd [[Nicolai Feddersen]] (1699–1769) som var medarving gjennom sin hustru [[Ditlevine Feddersen\|Ditlevine Collett]]s mor [[Anna Cathrine Rosenberg]] (1699–1747). Da Ditlevine Collett ble enke solgte hun i 1773 gården til krigsskommissær [[Jørgen Andreas Fyhn]].		Da Rosenberg døde i 1753 ble gården kjøpt 7. mai samme år av magistratspresident, konferensråd [[Nicolai Feddersen]] (1699–1769) som var medarving gjennom sin hustru [[Ditlevine Feddersen\|Ditlevine Collett]]s mor [[Anna Cathrine Rosenberg]] (1699–1747). Da Ditlevine Collett ble enke solgte hun i 1773 gården til krigsskommissær og [[Oslo politidistrikt\|politimester i Christiania]], [[Jørgen Andreas Fyhn]].

	== Hovedbygningen ==		== Hovedbygningen ==

PaulVIF: /* Historie */

2024-04-26T19:32:55Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 19:32
Linje 27:		Linje 27:
	Gården het tidligere kalt Søndre Hasle, og ble utskilt fra Hasle ga kongen solgte ut mye av [[krongods]]et i 1662. Gården ble da kjøpt av borgermester [[Nils Lauritssøn]]. Da han døde i 1665 ble gården overtatt av hans stedatter [[Maren Jensdatter (1637–1694)\|Maren Jensdatter]] (1637–1694), som var gift med rådmann [[Jacob Didriksen Roll (d. 1685)\|Jacob Didriksen Roll]] (d. 1685). Etter deres død ble gården overtatt av Søfren Madssøn som i 1703 solgte den videre til Anders Thomessøn som tre år senere solgte den videre til generalmajor [[Hans Ernst von Tritzschler]].		Gården het tidligere kalt Søndre Hasle, og ble utskilt fra Hasle ga kongen solgte ut mye av [[krongods]]et i 1662. Gården ble da kjøpt av borgermester [[Nils Lauritssøn]]. Da han døde i 1665 ble gården overtatt av hans stedatter [[Maren Jensdatter (1637–1694)\|Maren Jensdatter]] (1637–1694), som var gift med rådmann [[Jacob Didriksen Roll (d. 1685)\|Jacob Didriksen Roll]] (d. 1685). Etter deres død ble gården overtatt av Søfren Madssøn som i 1703 solgte den videre til Anders Thomessøn som tre år senere solgte den videre til generalmajor [[Hans Ernst von Tritzschler]].

	Da Tritzschler døde i 1718, overførte hans enke [[Anne Cathrine Toller]] (1666–1724) gården etter hvert til sin andre ektemann, oberst Johan Henrik Garmann, som i skjøte av 30. august 1726 solgte denne til [[Mathias Rosenberg]] som ga den navnet Frydenberg.		Da Tritzschler døde i 1718, overførte hans enke [[Anne Cathrine Toller]] (1666–1724) gården etter hvert til sin andre ektemann, oberst [[Johan Henrik Garmann]], som i skjøte av 30. august 1726 solgte denne til [[Mathias Rosenberg]] som ga den navnet Frydenberg.

	Da Rosenberg døde i 1753 ble gården kjøpt 7. mai samme år av magistratspresident, konferensråd [[Nicolai Feddersen]] (1699–1769) som var medarving gjennom sin hustru [[Ditlevine Feddersen\|Ditlevine Collett]]s mor [[Anna Cathrine Rosenberg]] (1699–1747). Da Ditlevine Collett ble enke solgte hun i 1773 gården til krigsskommissær [[Jørgen Andreas Fyhn]].		Da Rosenberg døde i 1753 ble gården kjøpt 7. mai samme år av magistratspresident, konferensråd [[Nicolai Feddersen]] (1699–1769) som var medarving gjennom sin hustru [[Ditlevine Feddersen\|Ditlevine Collett]]s mor [[Anna Cathrine Rosenberg]] (1699–1747). Da Ditlevine Collett ble enke solgte hun i 1773 gården til krigsskommissær [[Jørgen Andreas Fyhn]].

PaulVIF: /* Historie */

2024-04-26T19:32:07Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 19:32
Linje 25:		Linje 25:

	== Historie ==		== Historie ==
	Gården het tidligere kalt Søndre Hasle, og ble utskilt fra Hasle ga kongen solgte ut mye av [[krongods]]et i 1662.		Gården het tidligere kalt Søndre Hasle, og ble utskilt fra Hasle ga kongen solgte ut mye av [[krongods]]et i 1662. Gården ble da kjøpt av borgermester [[Nils Lauritssøn]]. Da han døde i 1665 ble gården overtatt av hans stedatter [[Maren Jensdatter (1637–1694)\|Maren Jensdatter]] (1637–1694), som var gift med rådmann [[Jacob Didriksen Roll (d. 1685)\|Jacob Didriksen Roll]] (d. 1685). Etter deres død ble gården overtatt av Søfren Madssøn som i 1703 solgte den videre til Anders Thomessøn som tre år senere solgte den videre til generalmajor [[Hans Ernst von Tritzschler]].

	Da [[Mathias Rosenberg]] ~~kjøpte eiendommen i 1726~~ ga ~~han~~ den navnet Frydenberg.		Da Tritzschler døde i 1718, overførte hans enke [[Anne Cathrine Toller]] (1666–1724) gården etter hvert til sin andre ektemann, oberst Johan Henrik Garmann, som i skjøte av 30. august 1726 solgte denne til [[Mathias Rosenberg]] som ga den navnet Frydenberg.

			Da Rosenberg døde i 1753 ble gården kjøpt 7. mai samme år av magistratspresident, konferensråd [[Nicolai Feddersen]] (1699–1769) som var medarving gjennom sin hustru [[Ditlevine Feddersen\|Ditlevine Collett]]s mor [[Anna Cathrine Rosenberg]] (1699–1747). Da Ditlevine Collett ble enke solgte hun i 1773 gården til krigsskommissær [[Jørgen Andreas Fyhn]].

	== Hovedbygningen ==		== Hovedbygningen ==

PaulVIF på 26. apr. 2024 kl. 18:43

2024-04-26T18:43:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 18:43
Linje 43:		Linje 43:
	* [https://oslobyleksikon.no/side/Frydenberg Frydenberg] i ''[[Oslo byleksikon]]''		* [https://oslobyleksikon.no/side/Frydenberg Frydenberg] i ''[[Oslo byleksikon]]''
	* [https://www.artemisia.no/arc/3/omraade/oslo/frydenbergveien.37.html Frydenbergveien 37] på Arc!		* [https://www.artemisia.no/arc/3/omraade/oslo/frydenbergveien.37.html Frydenbergveien 37] på Arc!
			* {{Akersgårder 1947}}
	* {{kulturminne\|166485}}		* {{kulturminne\|166485}}

PaulVIF: /* Vern */

2024-04-25T09:25:04Z

Vern

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2024 kl. 09:25
Linje 37:		Linje 37:

	== Vern ==		== Vern ==
	Hovedbygningen, sidebygningen og drengestua ble vernet etter Plan- og bygningsloven 5. juni 1991.		Hovedbygningen, sidebygningen (bygning for dyr og redskaper) og drengestua ble vernet etter Plan- og bygningsloven 5. juni 1991.

	== Kilder ==		== Kilder ==