Frydenlund (løkke i Oslo) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Holden 2007

2024-10-21T08:29:09Z

Robot: Erstatter mal: Holden 2007

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 08:29
Linje 18:		Linje 18:

	*[[Harsson, Margit]]: ''[[Bustadnavn i Østfold]] 10 - Aremark'', Oslo 2011, s. 71 og 73.		*[[Harsson, Margit]]: ''[[Bustadnavn i Østfold]] 10 - Aremark'', Oslo 2011, s. 71 og 73.
	*{{~~Holden 2007~~}}		*Holden, Finn. ''Byløkker i Oslo''. Utg. Andresen & Butenschøn. Oslo. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071638043}}.
	*Knut Are Tvedt (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011300087}}		*Knut Are Tvedt (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011300087}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Oslo byleksikon 2000

2024-10-17T08:04:21Z

Robot: Erstatter mal: Oslo byleksikon 2000

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 08:04
Linje 19:		Linje 19:
	*[[Harsson, Margit]]: ''[[Bustadnavn i Østfold]] 10 - Aremark'', Oslo 2011, s. 71 og 73.		*[[Harsson, Margit]]: ''[[Bustadnavn i Østfold]] 10 - Aremark'', Oslo 2011, s. 71 og 73.
	*{{Holden 2007}}		*{{Holden 2007}}
	*{{Oslo byleksikon 2000}}		*Knut Are Tvedt (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011300087}}

	[[Kategori:Byløkker]]		[[Kategori:Byløkker]]

Cnyborg på 14. jun. 2023 kl. 06:56

2023-06-14T06:56:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2023 kl. 06:56
Linje 9:		Linje 9:

	Etter at Langaards del, og eiendommen [[Høien (løkke)\|Høien]], var utskilt, utvida løkkas eier Arne Christiansen eiendommen til nesten 52 dekar. [[Bakkeløkken (Oslo)\|Bakkeløkken]] utgjorde da en del av Frydenlund. Den delen av eiendommen ble kjøpt av kommunen i 1884 og innlemma i [[St. Hanshaugen park]]. Hovedbygningen på Frydenlund ble revet i 1893.		Etter at Langaards del, og eiendommen [[Høien (løkke)\|Høien]], var utskilt, utvida løkkas eier Arne Christiansen eiendommen til nesten 52 dekar. [[Bakkeløkken (Oslo)\|Bakkeløkken]] utgjorde da en del av Frydenlund. Den delen av eiendommen ble kjøpt av kommunen i 1884 og innlemma i [[St. Hanshaugen park]]. Hovedbygningen på Frydenlund ble revet i 1893.

			== Bildegalleri ==
			<gallery>
			Fil:Frydenlund ølkasse.JPG\|Ølkasse fra Frydenlunds Bryggeri, som ble etablert her i 1859.
			</gallery>

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
Linje 15:		Linje 20:
	*{{Holden 2007}}		*{{Holden 2007}}
	*{{Oslo byleksikon 2000}}		*{{Oslo byleksikon 2000}}

	[[Kategori:Byløkker]]		[[Kategori:Byløkker]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]		[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
	~~[[Kategori:Etableringer på 1700-tallet]]~~		{{F1}}{{bm}}
	{{F1}}
	~~== Bildegalleri ==~~
	~~<gallery>~~
	~~Fil:Frydenlund ølkasse.JPG\|Ølkasse fra Frydenlunds Bryggeri, som ble etablert her i 1859.~~
	~~</gallery>~~

PaulVIF på 13. nov. 2021 kl. 17:15

2021-11-13T17:15:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2021 kl. 17:15
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb ~~høyre~~\|Frydenlund løkke i Oslo ca 1890 OB.F03151C.jpg\|Hovedhuset på løkka Frydenlund i Oslo, Ullevålsveien 49. Bygningen ble revet i 1893.\|Emil Christensen (ca. 1890)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Frydenlund løkke i Oslo ca 1890 OB.F03151C.jpg\|Hovedhuset på løkka Frydenlund i Oslo, Ullevålsveien 49. Bygningen ble revet i 1893.\|Emil Christensen (ca. 1890)}}
	'''[[Frydenlund (løkke i Oslo)\|Frydenlund]]''' var ei [[Byløkker i Oslo\|byløkke i Oslo]] (Kristiania). Løkka lå ved den nordlige delen av den nåværende [[Frydenlundgata (Oslo)\|Frydenlundgata]], omtrent ved [[Ullevålsveien]] 49. Frydenlund var opprinnelig ni små løkker som først på 1700-tallet ble slått sammen til ei. De opprinnelige løkkenumrene var 87, 88, 95-98 og 100 i matriklen fra 1697. I 1714 hadde disse fått det samla løkkenummeret 331. Dette var opprinnelig ei ufruktbar løkke, som først og fremst var egna som landsted. Jorda ble seinere opparbeida, slik at den etter hvert ga gode avlinger.		'''[[Frydenlund (løkke i Oslo)\|Frydenlund]]''' var ei [[Byløkker i Oslo\|byløkke i Oslo]] (Kristiania). Løkka lå ved den nordlige delen av den nåværende [[Frydenlundgata (Oslo)\|Frydenlundgata]], omtrent ved [[Ullevålsveien]] 49. Frydenlund var opprinnelig ni små løkker som først på 1700-tallet ble slått sammen til ei. De opprinnelige løkkenumrene var 87, 88, 95-98 og 100 i matriklen fra 1697. I 1714 hadde disse fått det samla løkkenummeret 331. Dette var opprinnelig ei ufruktbar løkke, som først og fremst var egna som landsted. Jorda ble seinere opparbeida, slik at den etter hvert ga gode avlinger.

	Løkka het først Hedthul eller Hetholt, men i 1770-åra ble den kjøpt av [[Nicolai Smith]], som ga den navnet [[Frydenlund]]. Rosende stedsnavn som Frydenlund, [[Frydenberg]] og [[Sorgenfri]] kom på moten på denne tida, ikke minst i Kristiania. Smiths Frydenlund var sannsynligvis et av de første stedene i Norge med dette navnet, som snart ble svært utbredt </onlyinclude>.		Løkka het først Hedthul eller Hetholt, men i 1770-åra ble den kjøpt av [[Nicolai Smith]], som ga den navnet [[Frydenlund]]. Rosende stedsnavn som Frydenlund, [[Frydenberg]] og [[Sorgenfri]] kom på moten på denne tida, ikke minst i Kristiania. Smiths Frydenlund var sannsynligvis et av de første stedene i Norge med dette navnet, som snart ble svært utbredt </onlyinclude>.
			{{thumb\|Ullevålsveien 35.jpg\|Løkkeanlegget ved Ullevålsveien 35 på en akvarell fra 1891, i midten våningshuset, til venstre en sidebygning og til høyre stabbur med skjul. Mellom våningshuset og sidebygningen er øvre del av alleen som gikk ned til [[Dalsbergstien]].\|maler=[[Henrik Laurentius Helliesen]]}}
	I 1784 ble Frydenlund solgt for 2781 riksdaler til general [[August Friedrich von Wackenitz]], som utvida løkka kraftig. Han satte også opp en stor hovedbygning mot Ullevålsveien, på haugen mellom [[Schwensens gate]] og [[Waldemar Thranes gate]]. Det ble i tillegg anlagt fiskedammer og en allé ned til [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]]. Svigersønnen Niels Anker i Halden overtok i 1811, men han forpakta den bort til kjøpmann Johannes Thrane. Da Ankers enke ti år senere sto som eier, var stedet forfallent. Professor [[Georg Sverdrup]] kjøpte eiendommen i 1831, og etter han fikk en del av Frydenlund navnet [[Sverdrupløkka]]. På denne tida hadde området et dårlig rykte, noe som blant annet reflekteres i økenavnet [[Knivstikkergangen (Oslo)\|Knivstikkergangen]], et mørkt smug mellom høye gjerder i det som nå er nedre del av [[Stensberggata]].		I 1784 ble Frydenlund solgt for 2781 riksdaler til general [[August Friedrich von Wackenitz]], som utvida løkka kraftig. Han satte også opp en stor hovedbygning mot Ullevålsveien, på haugen mellom [[Schwensens gate]] og [[Waldemar Thranes gate]]. Det ble i tillegg anlagt fiskedammer og en allé ned til [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]]. Svigersønnen Niels Anker i Halden overtok i 1811, men han forpakta den bort til kjøpmann Johannes Thrane. Da Ankers enke ti år senere sto som eier, var stedet forfallent. Professor [[Georg Sverdrup]] kjøpte eiendommen i 1831, og etter han fikk en del av Frydenlund navnet [[Sverdrupløkka]]. På denne tida hadde området et dårlig rykte, noe som blant annet reflekteres i økenavnet [[Knivstikkergangen (Oslo)\|Knivstikkergangen]], et mørkt smug mellom høye gjerder i det som nå er nedre del av [[Stensberggata]].

Kallrustad: lenke

2014-12-01T09:57:20Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2014 kl. 09:57
Linje 4:		Linje 4:
	Løkka het først Hedthul eller Hetholt, men i 1770-åra ble den kjøpt av [[Nicolai Smith]], som ga den navnet [[Frydenlund]]. Rosende stedsnavn som Frydenlund, [[Frydenberg]] og [[Sorgenfri]] kom på moten på denne tida, ikke minst i Kristiania. Smiths Frydenlund var sannsynligvis et av de første stedene i Norge med dette navnet, som snart ble svært utbredt </onlyinclude>.		Løkka het først Hedthul eller Hetholt, men i 1770-åra ble den kjøpt av [[Nicolai Smith]], som ga den navnet [[Frydenlund]]. Rosende stedsnavn som Frydenlund, [[Frydenberg]] og [[Sorgenfri]] kom på moten på denne tida, ikke minst i Kristiania. Smiths Frydenlund var sannsynligvis et av de første stedene i Norge med dette navnet, som snart ble svært utbredt </onlyinclude>.

	I 1784 ble Frydenlund solgt for 2781 riksdaler til general [[August Friedrich von Wackenitz]], som utvida løkka kraftig. Han satte også opp en stor hovedbygning mot Ullevålsveien, på haugen mellom [[~~Schwensens gate (Oslo)\|~~Schwensens gate]] og [[Waldemar Thranes gate]]. Det ble i tillegg anlagt fiskedammer og en allé ned til [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]]. Svigersønnen Niels Anker i Halden overtok i 1811, men han forpakta den bort til kjøpmann Johannes Thrane. Da Ankers enke ti år senere sto som eier, var stedet forfallent. Professor [[Georg Sverdrup]] kjøpte eiendommen i 1831, og etter han fikk en del av Frydenlund navnet [[Sverdrupløkka]]. På denne tida hadde området et dårlig rykte, noe som blant annet reflekteres i økenavnet [[Knivstikkergangen (Oslo)\|Knivstikkergangen]], et mørkt smug mellom høye gjerder i det som nå er nedre del av [[Stensberggata]].		I 1784 ble Frydenlund solgt for 2781 riksdaler til general [[August Friedrich von Wackenitz]], som utvida løkka kraftig. Han satte også opp en stor hovedbygning mot Ullevålsveien, på haugen mellom [[Schwensens gate]] og [[Waldemar Thranes gate]]. Det ble i tillegg anlagt fiskedammer og en allé ned til [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]]. Svigersønnen Niels Anker i Halden overtok i 1811, men han forpakta den bort til kjøpmann Johannes Thrane. Da Ankers enke ti år senere sto som eier, var stedet forfallent. Professor [[Georg Sverdrup]] kjøpte eiendommen i 1831, og etter han fikk en del av Frydenlund navnet [[Sverdrupløkka]]. På denne tida hadde området et dårlig rykte, noe som blant annet reflekteres i økenavnet [[Knivstikkergangen (Oslo)\|Knivstikkergangen]], et mørkt smug mellom høye gjerder i det som nå er nedre del av [[Stensberggata]].

	<onlyinclude>[[Mads Ellef Langaard]] grunnla i 1859 [[Frydenlunds Bryggeri]] på en del av Frydenlund som ble fradelt i 1838. Ølproduksjonen tok slutt i 1995, og deler av bygningsmassen ble omgjort til lokaler for [[Høgskolen i Oslo]].</onlyinclude>		<onlyinclude>[[Mads Ellef Langaard]] grunnla i 1859 [[Frydenlunds Bryggeri]] på en del av Frydenlund som ble fradelt i 1838. Ølproduksjonen tok slutt i 1995, og deler av bygningsmassen ble omgjort til lokaler for [[Høgskolen i Oslo]].</onlyinclude>

Kallrustad: lenker til Wackenitz

2014-01-14T08:26:05Z

lenker til Wackenitz

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2014 kl. 08:26
Linje 4:		Linje 4:
	Løkka het først Hedthul eller Hetholt, men i 1770-åra ble den kjøpt av [[Nicolai Smith]], som ga den navnet [[Frydenlund]]. Rosende stedsnavn som Frydenlund, [[Frydenberg]] og [[Sorgenfri]] kom på moten på denne tida, ikke minst i Kristiania. Smiths Frydenlund var sannsynligvis et av de første stedene i Norge med dette navnet, som snart ble svært utbredt </onlyinclude>.		Løkka het først Hedthul eller Hetholt, men i 1770-åra ble den kjøpt av [[Nicolai Smith]], som ga den navnet [[Frydenlund]]. Rosende stedsnavn som Frydenlund, [[Frydenberg]] og [[Sorgenfri]] kom på moten på denne tida, ikke minst i Kristiania. Smiths Frydenlund var sannsynligvis et av de første stedene i Norge med dette navnet, som snart ble svært utbredt </onlyinclude>.

	I 1784 ble Frydenlund solgt for 2781 riksdaler til general [[~~Aug. Fr.~~ Wackenitz]], som utvida løkka kraftig. Han satte også opp en stor hovedbygning mot Ullevålsveien, på haugen mellom [[Schwensens gate (Oslo)\|Schwensens gate]] og [[Waldemar Thranes gate]]. Det ble ~~også~~ anlagt fiskedammer og en allé ned til [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]]. Svigersønnen Niels Anker i Halden overtok i 1811, men han forpakta den bort til kjøpmann Johannes Thrane. Da Ankers enke ti år senere sto som eier, var stedet forfallent. Professor [[Georg Sverdrup]] kjøpte eiendommen i 1831, og etter han fikk en del av Frydenlund navnet [[Sverdrupløkka]]. På denne tida hadde området et dårlig rykte, noe som blant annet reflekteres i økenavnet [[Knivstikkergangen (Oslo)\|Knivstikkergangen]], et mørkt smug mellom høye gjerder i det som nå er nedre del av [[Stensberggata]].		I 1784 ble Frydenlund solgt for 2781 riksdaler til general [[August Friedrich von Wackenitz]], som utvida løkka kraftig. Han satte også opp en stor hovedbygning mot Ullevålsveien, på haugen mellom [[Schwensens gate (Oslo)\|Schwensens gate]] og [[Waldemar Thranes gate]]. Det ble i tillegg anlagt fiskedammer og en allé ned til [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]]. Svigersønnen Niels Anker i Halden overtok i 1811, men han forpakta den bort til kjøpmann Johannes Thrane. Da Ankers enke ti år senere sto som eier, var stedet forfallent. Professor [[Georg Sverdrup]] kjøpte eiendommen i 1831, og etter han fikk en del av Frydenlund navnet [[Sverdrupløkka]]. På denne tida hadde området et dårlig rykte, noe som blant annet reflekteres i økenavnet [[Knivstikkergangen (Oslo)\|Knivstikkergangen]], et mørkt smug mellom høye gjerder i det som nå er nedre del av [[Stensberggata]].

	<onlyinclude>[[Mads Ellef Langaard]] grunnla i 1859 [[Frydenlunds Bryggeri]] på en del av Frydenlund som ble fradelt i 1838. Ølproduksjonen tok slutt i 1995, og deler av bygningsmassen ble omgjort til lokaler for [[Høgskolen i Oslo]].</onlyinclude>		<onlyinclude>[[Mads Ellef Langaard]] grunnla i 1859 [[Frydenlunds Bryggeri]] på en del av Frydenlund som ble fradelt i 1838. Ølproduksjonen tok slutt i 1995, og deler av bygningsmassen ble omgjort til lokaler for [[Høgskolen i Oslo]].</onlyinclude>

Kallrustad: korrektur og F1

2013-06-04T08:31:26Z

korrektur og F1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2013 kl. 08:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Frydenlund løkke i Oslo ca 1890 OB.F03151C.jpg\|Hovedhuset på løkka Frydenlund i Oslo, Ullevålsveien 49. Bygningen ble revet i 1893.\|Emil Christensen (ca. 1890)}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Frydenlund løkke i Oslo ca 1890 OB.F03151C.jpg\|Hovedhuset på løkka Frydenlund i Oslo, Ullevålsveien 49. Bygningen ble revet i 1893.\|Emil Christensen (ca. 1890)}}
	'''[[Frydenlund (løkke i Oslo)\|Frydenlund]]''' var eu [[Byløkker i Oslo\|byløkke i Oslo]] (Kristiania). Løkka lå ved den nordlige delen av den nåværende [[Frydenlundgata (Oslo)\|Frydenlundgata]], omtrent ved [[Ullevålsveien]] 49. Frydenlund var opprinnelig ni små løkker som først på 1700-tallet ble slått sammen til ei. De opprinnelige løkkenumrene var 87, 88, 95-98 og 100 i matriklen fra 1697. I 1714 hadde disse fått det samla løkkenummeret 331. Dette var opprinnelig ei ufruktbar løkke, som først og fremst var egna som landsted. Jorda ble seinere opparbeida, slik at den etter hvert ga gode avlinger.		'''[[Frydenlund (løkke i Oslo)\|Frydenlund]]''' var ei [[Byløkker i Oslo\|byløkke i Oslo]] (Kristiania). Løkka lå ved den nordlige delen av den nåværende [[Frydenlundgata (Oslo)\|Frydenlundgata]], omtrent ved [[Ullevålsveien]] 49. Frydenlund var opprinnelig ni små løkker som først på 1700-tallet ble slått sammen til ei. De opprinnelige løkkenumrene var 87, 88, 95-98 og 100 i matriklen fra 1697. I 1714 hadde disse fått det samla løkkenummeret 331. Dette var opprinnelig ei ufruktbar løkke, som først og fremst var egna som landsted. Jorda ble seinere opparbeida, slik at den etter hvert ga gode avlinger.

	Løkka het først Hedthul eller Hetholt, men i 1770-åra ble den kjøpt av [[Nicolai Smith]], som ga den navnet [[Frydenlund]]. Rosende stedsnavn som Frydenlund, [[Frydenberg]] og [[Sorgenfri]] kom på moten på denne tida, ikke minst i Kristiania. Smiths Frydenlund var sannsynligvis et av de første stedene i Norge med dette navnet, som snart ble svært utbredt.		Løkka het først Hedthul eller Hetholt, men i 1770-åra ble den kjøpt av [[Nicolai Smith]], som ga den navnet [[Frydenlund]]. Rosende stedsnavn som Frydenlund, [[Frydenberg]] og [[Sorgenfri]] kom på moten på denne tida, ikke minst i Kristiania. Smiths Frydenlund var sannsynligvis et av de første stedene i Norge med dette navnet, som snart ble svært utbredt </onlyinclude>.

	I 1784 ble Frydenlund solgt for 2781 riksdaler til general [[Aug. Fr. Wackenitz]], som utvida løkka kraftig. Han satte også opp en stor hovedbygning mot Ullevålsveien, på haugen mellom [[Schwensens gate (Oslo)\|Schwensens gate]] og [[Waldemar Thranes gate]]. Det ble også anlagt fiskedammer og en allé ned til [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]]. Svigersønnen Niels Anker i Halden overtok i 1811, men han forpakta den bort til kjøpmann Johannes Thrane. Da Ankers enke ti år senere sto som eier var stedet forfallent. Professor [[Georg Sverdrup]] kjøpte ~~stedet~~ i 1831, og etter han fikk en del av Frydenlund navnet [[Sverdrupløkka]]. På denne tida hadde området et dårlig rykte, noe som blant annet reflekteres i økenavnet [[Knivstikkergangen (Oslo)\|Knivstikkergangen]], et mørkt smug mellom høye gjerder i det som nå er nedre del av [[Stensberggata]].		I 1784 ble Frydenlund solgt for 2781 riksdaler til general [[Aug. Fr. Wackenitz]], som utvida løkka kraftig. Han satte også opp en stor hovedbygning mot Ullevålsveien, på haugen mellom [[Schwensens gate (Oslo)\|Schwensens gate]] og [[Waldemar Thranes gate]]. Det ble også anlagt fiskedammer og en allé ned til [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]]. Svigersønnen Niels Anker i Halden overtok i 1811, men han forpakta den bort til kjøpmann Johannes Thrane. Da Ankers enke ti år senere sto som eier, var stedet forfallent. Professor [[Georg Sverdrup]] kjøpte eiendommen i 1831, og etter han fikk en del av Frydenlund navnet [[Sverdrupløkka]]. På denne tida hadde området et dårlig rykte, noe som blant annet reflekteres i økenavnet [[Knivstikkergangen (Oslo)\|Knivstikkergangen]], et mørkt smug mellom høye gjerder i det som nå er nedre del av [[Stensberggata]].

	[[Mads Ellef Langaard]] grunnla i 1859 [[Frydenlunds Bryggeri]] på en del av Frydenlund som ble fradelt i 1838. Ølproduksjonen tok slutt i 1995, og deler av bygningsmassen ble omgjort til lokaler for [[Høgskolen i Oslo]].		<onlyinclude>[[Mads Ellef Langaard]] grunnla i 1859 [[Frydenlunds Bryggeri]] på en del av Frydenlund som ble fradelt i 1838. Ølproduksjonen tok slutt i 1995, og deler av bygningsmassen ble omgjort til lokaler for [[Høgskolen i Oslo]].</onlyinclude>

	Etter at Langaards del, og eiendommen [[Høien (løkke)\|Høien]], var utskilt utvida løkkas eier Arne Christiansen eiendommen til nesten 52 dekar. [[Bakkeløkken (Oslo)\|Bakkeløkken]] utgjorde da en del av Frydenlund. Den delen av eiendommen ble kjøpt av kommunen i 1884 og innlemma i [[St. Hanshaugen park]]. Hovedbygningen på Frydenlund ble revet i 1893.		Etter at Langaards del, og eiendommen [[Høien (løkke)\|Høien]], var utskilt, utvida løkkas eier Arne Christiansen eiendommen til nesten 52 dekar. [[Bakkeløkken (Oslo)\|Bakkeløkken]] utgjorde da en del av Frydenlund. Den delen av eiendommen ble kjøpt av kommunen i 1884 og innlemma i [[St. Hanshaugen park]]. Hovedbygningen på Frydenlund ble revet i 1893.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]		[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
	[[Kategori:Etableringer på 1700-tallet]]		[[Kategori:Etableringer på 1700-tallet]]
			{{F1}}
	== Bildegalleri ==		== Bildegalleri ==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Frydenlund ølkasse.JPG\|Ølkasse fra Frydenlunds Bryggeri, som ble etablert her i 1859.		Fil:Frydenlund ølkasse.JPG\|Ølkasse fra Frydenlunds Bryggeri, som ble etablert her i 1859.
	</gallery>		</gallery>

Cnyborg på 4. jun. 2013 kl. 08:00

2013-06-04T08:00:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2013 kl. 08:00
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
	[[Kategori:Etableringer på 1700-tallet]]		[[Kategori:Etableringer på 1700-tallet]]

Cnyborg på 4. jun. 2013 kl. 07:59

2013-06-04T07:59:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2013 kl. 07:59
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Frydenlund løkke i Oslo ca 1890 OB.F03151C.jpg\|Hovedhuset på løkka Frydenlund i Oslo, Ullevålsveien 49. Bygningen ble revet i 1893.\|Emil Christensen (ca. 1890)}}		{{thumb høyre\|Frydenlund løkke i Oslo ca 1890 OB.F03151C.jpg\|Hovedhuset på løkka Frydenlund i Oslo, Ullevålsveien 49. Bygningen ble revet i 1893.\|Emil Christensen (ca. 1890)}}
	'''[[Frydenlund (løkke i Oslo)\|Frydenlund]]''' var [[Byløkker i Oslo\|byløkke ~~nr. 88~~ i Oslo]] (Kristiania). Løkka lå ved den nordlige delen av den nåværende [[Frydenlundgata (Oslo)\|Frydenlundgata]], omtrent ved [[Ullevålsveien]] 49. Frydenlund var opprinnelig ni små løkker som først på 1700-tallet ble slått sammen til ei. Dette var opprinnelig ei ufruktbar løkke, som først og fremst var egna som landsted. Jorda ble seinere opparbeida, slik at den etter hvert ga gode avlinger.		'''[[Frydenlund (løkke i Oslo)\|Frydenlund]]''' var eu [[Byløkker i Oslo\|byløkke i Oslo]] (Kristiania). Løkka lå ved den nordlige delen av den nåværende [[Frydenlundgata (Oslo)\|Frydenlundgata]], omtrent ved [[Ullevålsveien]] 49. Frydenlund var opprinnelig ni små løkker som først på 1700-tallet ble slått sammen til ei. De opprinnelige løkkenumrene var 87, 88, 95-98 og 100 i matriklen fra 1697. I 1714 hadde disse fått det samla løkkenummeret 331. Dette var opprinnelig ei ufruktbar løkke, som først og fremst var egna som landsted. Jorda ble seinere opparbeida, slik at den etter hvert ga gode avlinger.

	Løkka het først Hedthul, men i 1770-åra ble den kjøpt av [[Nicolai Smith]], som ga den navnet [[Frydenlund]]. Rosende stedsnavn som Frydenlund, [[Frydenberg]] og [[Sorgenfri]] kom på moten på denne tida, ikke minst i Kristiania. Smiths Frydenlund var sannsynligvis et av de første stedene i Norge med dette navnet, som snart ble svært utbredt.		Løkka het først Hedthul eller Hetholt, men i 1770-åra ble den kjøpt av [[Nicolai Smith]], som ga den navnet [[Frydenlund]]. Rosende stedsnavn som Frydenlund, [[Frydenberg]] og [[Sorgenfri]] kom på moten på denne tida, ikke minst i Kristiania. Smiths Frydenlund var sannsynligvis et av de første stedene i Norge med dette navnet, som snart ble svært utbredt.

	I 1784 ble Frydenlund solgt til general [[Aug. Fr. Wackenitz]], som utvida løkka kraftig. Han satte også opp en stor hovedbygning mot Ullevålsveien. Svigersønnen Niels Anker i Halden overtok i 1811, men han forpakta den bort til kjøpmann Johannes Thrane. Professor [[Georg Sverdrup]] stedet i 1831, og etter han fikk en del av Frydenlund navnet [[Sverdrupløkka]]. ~~Hovedbygningen på Frydenlund ble revet~~ i ~~1893~~.		I 1784 ble Frydenlund solgt for 2781 riksdaler til general [[Aug. Fr. Wackenitz]], som utvida løkka kraftig. Han satte også opp en stor hovedbygning mot Ullevålsveien, på haugen mellom [[Schwensens gate (Oslo)\|Schwensens gate]] og [[Waldemar Thranes gate]]. Det ble også anlagt fiskedammer og en allé ned til [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]]. Svigersønnen Niels Anker i Halden overtok i 1811, men han forpakta den bort til kjøpmann Johannes Thrane. Da Ankers enke ti år senere sto som eier var stedet forfallent. Professor [[Georg Sverdrup]] kjøpte stedet i 1831, og etter han fikk en del av Frydenlund navnet [[Sverdrupløkka]]. På denne tida hadde området et dårlig rykte, noe som blant annet reflekteres i økenavnet [[Knivstikkergangen (Oslo)\|Knivstikkergangen]], et mørkt smug mellom høye gjerder i det som nå er nedre del av [[Stensberggata]].

	[[Mads Ellef Langaard]] grunnla i 1859 [[Frydenlunds Bryggeri]] på en del av Frydenlund som ble fradelt i 1838. Ølproduksjonen tok slutt i 1995, og deler av bygningsmassen ble omgjort til lokaler for [[Høgskolen i Oslo]].		[[Mads Ellef Langaard]] grunnla i 1859 [[Frydenlunds Bryggeri]] på en del av Frydenlund som ble fradelt i 1838. Ølproduksjonen tok slutt i 1995, og deler av bygningsmassen ble omgjort til lokaler for [[Høgskolen i Oslo]].

			Etter at Langaards del, og eiendommen [[Høien (løkke)\|Høien]], var utskilt utvida løkkas eier Arne Christiansen eiendommen til nesten 52 dekar. [[Bakkeløkken (Oslo)\|Bakkeløkken]] utgjorde da en del av Frydenlund. Den delen av eiendommen ble kjøpt av kommunen i 1884 og innlemma i [[St. Hanshaugen park]]. Hovedbygningen på Frydenlund ble revet i 1893.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*[[Harsson, Margit]]: ''[[Bustadnavn i Østfold]] 10 - Aremark'', Oslo 2011, s. 71 og 73.		*[[Harsson, Margit]]: ''[[Bustadnavn i Østfold]] 10 - Aremark'', Oslo 2011, s. 71 og 73.
	*~~''[[~~Oslo byleksikon~~]], fjerde utgave'', Oslo~~ 2000.		*{{Holden 2007}}
			*{{Oslo byleksikon 2000}}
	[[Kategori:Byløkker]]		[[Kategori:Byløkker]]
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]

Kallrustad: litt tillegg

2013-05-31T07:46:06Z

litt tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2013 kl. 07:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Frydenlund løkke i Oslo ca 1890 OB.F03151C.jpg\|Hovedhuset på løkka Frydenlund i Oslo, Ullevålsveien 49. Bygningen ble revet i 1893.\|Emil Christensen (ca. 1890)}}		{{thumb høyre\|Frydenlund løkke i Oslo ca 1890 OB.F03151C.jpg\|Hovedhuset på løkka Frydenlund i Oslo, Ullevålsveien 49. Bygningen ble revet i 1893.\|Emil Christensen (ca. 1890)}}
	'''[[Frydenlund (løkke i Oslo)\|Frydenlund]]''' var [[Byløkker i Oslo\|byløkke nr. 88 i Oslo]] (Kristiania). Løkka lå ved den nordlige delen av den nåværende [[Frydenlundgata (Oslo)\|Frydenlundgata]], omtrent ved [[Ullevålsveien]] 49. Frydenlund var opprinnelig ni små løkker som først på 1700-tallet ble slått sammen til ei.		'''[[Frydenlund (løkke i Oslo)\|Frydenlund]]''' var [[Byløkker i Oslo\|byløkke nr. 88 i Oslo]] (Kristiania). Løkka lå ved den nordlige delen av den nåværende [[Frydenlundgata (Oslo)\|Frydenlundgata]], omtrent ved [[Ullevålsveien]] 49. Frydenlund var opprinnelig ni små løkker som først på 1700-tallet ble slått sammen til ei. Dette var opprinnelig ei ufruktbar løkke, som først og fremst var egna som landsted. Jorda ble seinere opparbeida, slik at den etter hvert ga gode avlinger.

	Løkka het først Hedthul, men i 1770-åra ble den kjøpt av [[Nicolai Smith]], som ga den navnet [[Frydenlund]]. Rosende stedsnavn som Frydenlund, [[Frydenberg]] og [[Sorgenfri]] kom på moten på denne tida, ikke minst i Kristiania. Smiths Frydenlund var sannsynligvis et av de første stedene i Norge med dette navnet, som snart ble svært utbredt.		Løkka het først Hedthul, men i 1770-åra ble den kjøpt av [[Nicolai Smith]], som ga den navnet [[Frydenlund]]. Rosende stedsnavn som Frydenlund, [[Frydenberg]] og [[Sorgenfri]] kom på moten på denne tida, ikke minst i Kristiania. Smiths Frydenlund var sannsynligvis et av de første stedene i Norge med dette navnet, som snart ble svært utbredt.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2021 kl. 17:15
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb ~~høyre~~\|Frydenlund løkke i Oslo ca 1890 OB.F03151C.jpg\|Hovedhuset på løkka Frydenlund i Oslo, Ullevålsveien 49. Bygningen ble revet i 1893.\|Emil Christensen (ca. 1890)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Frydenlund løkke i Oslo ca 1890 OB.F03151C.jpg\|Hovedhuset på løkka Frydenlund i Oslo, Ullevålsveien 49. Bygningen ble revet i 1893.\|Emil Christensen (ca. 1890)}}
	'''[[Frydenlund (løkke i Oslo)\|Frydenlund]]''' var ei [[Byløkker i Oslo\|byløkke i Oslo]] (Kristiania). Løkka lå ved den nordlige delen av den nåværende [[Frydenlundgata (Oslo)\|Frydenlundgata]], omtrent ved [[Ullevålsveien]] 49. Frydenlund var opprinnelig ni små løkker som først på 1700-tallet ble slått sammen til ei. De opprinnelige løkkenumrene var 87, 88, 95-98 og 100 i matriklen fra 1697. I 1714 hadde disse fått det samla løkkenummeret 331. Dette var opprinnelig ei ufruktbar løkke, som først og fremst var egna som landsted. Jorda ble seinere opparbeida, slik at den etter hvert ga gode avlinger.		'''[[Frydenlund (løkke i Oslo)\|Frydenlund]]''' var ei [[Byløkker i Oslo\|byløkke i Oslo]] (Kristiania). Løkka lå ved den nordlige delen av den nåværende [[Frydenlundgata (Oslo)\|Frydenlundgata]], omtrent ved [[Ullevålsveien]] 49. Frydenlund var opprinnelig ni små løkker som først på 1700-tallet ble slått sammen til ei. De opprinnelige løkkenumrene var 87, 88, 95-98 og 100 i matriklen fra 1697. I 1714 hadde disse fått det samla løkkenummeret 331. Dette var opprinnelig ei ufruktbar løkke, som først og fremst var egna som landsted. Jorda ble seinere opparbeida, slik at den etter hvert ga gode avlinger.

	Løkka het først Hedthul eller Hetholt, men i 1770-åra ble den kjøpt av [[Nicolai Smith]], som ga den navnet [[Frydenlund]]. Rosende stedsnavn som Frydenlund, [[Frydenberg]] og [[Sorgenfri]] kom på moten på denne tida, ikke minst i Kristiania. Smiths Frydenlund var sannsynligvis et av de første stedene i Norge med dette navnet, som snart ble svært utbredt </onlyinclude>.		Løkka het først Hedthul eller Hetholt, men i 1770-åra ble den kjøpt av [[Nicolai Smith]], som ga den navnet [[Frydenlund]]. Rosende stedsnavn som Frydenlund, [[Frydenberg]] og [[Sorgenfri]] kom på moten på denne tida, ikke minst i Kristiania. Smiths Frydenlund var sannsynligvis et av de første stedene i Norge med dette navnet, som snart ble svært utbredt </onlyinclude>.
			{{thumb\|Ullevålsveien 35.jpg\|Løkkeanlegget ved Ullevålsveien 35 på en akvarell fra 1891, i midten våningshuset, til venstre en sidebygning og til høyre stabbur med skjul. Mellom våningshuset og sidebygningen er øvre del av alleen som gikk ned til [[Dalsbergstien]].\|maler=[[Henrik Laurentius Helliesen]]}}
	I 1784 ble Frydenlund solgt for 2781 riksdaler til general [[August Friedrich von Wackenitz]], som utvida løkka kraftig. Han satte også opp en stor hovedbygning mot Ullevålsveien, på haugen mellom [[Schwensens gate]] og [[Waldemar Thranes gate]]. Det ble i tillegg anlagt fiskedammer og en allé ned til [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]]. Svigersønnen Niels Anker i Halden overtok i 1811, men han forpakta den bort til kjøpmann Johannes Thrane. Da Ankers enke ti år senere sto som eier, var stedet forfallent. Professor [[Georg Sverdrup]] kjøpte eiendommen i 1831, og etter han fikk en del av Frydenlund navnet [[Sverdrupløkka]]. På denne tida hadde området et dårlig rykte, noe som blant annet reflekteres i økenavnet [[Knivstikkergangen (Oslo)\|Knivstikkergangen]], et mørkt smug mellom høye gjerder i det som nå er nedre del av [[Stensberggata]].		I 1784 ble Frydenlund solgt for 2781 riksdaler til general [[August Friedrich von Wackenitz]], som utvida løkka kraftig. Han satte også opp en stor hovedbygning mot Ullevålsveien, på haugen mellom [[Schwensens gate]] og [[Waldemar Thranes gate]]. Det ble i tillegg anlagt fiskedammer og en allé ned til [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]]. Svigersønnen Niels Anker i Halden overtok i 1811, men han forpakta den bort til kjøpmann Johannes Thrane. Da Ankers enke ti år senere sto som eier, var stedet forfallent. Professor [[Georg Sverdrup]] kjøpte eiendommen i 1831, og etter han fikk en del av Frydenlund navnet [[Sverdrupløkka]]. På denne tida hadde området et dårlig rykte, noe som blant annet reflekteres i økenavnet [[Knivstikkergangen (Oslo)\|Knivstikkergangen]], et mørkt smug mellom høye gjerder i det som nå er nedre del av [[Stensberggata]].