Fyrverkeriet bibliotek, Vestre Toten - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: koord.

2025-11-05T10:06:18Z

koord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2025 kl. 10:06
Linje 167:		Linje 167:
	[[Kategori:Raufoss]]		[[Kategori:Raufoss]]
	[[Kategori:Folkebibliotek]]		[[Kategori:Folkebibliotek]]
			{{artikkelkoord\|60.7262399\|N\|10.608404\|Ø}}
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

2025-04-25T11:57:53Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:57
Linje 88:		Linje 88:
	Biblioteket bar på arven som «boksamling», men nye medier trengte seg på. I oktober 1973 følte bibliotekstyret press både fra sentralt hold og fra publikum om å anskaffe en kassettspiller til biblioteket.		Biblioteket bar på arven som «boksamling», men nye medier trengte seg på. I oktober 1973 følte bibliotekstyret press både fra sentralt hold og fra publikum om å anskaffe en kassettspiller til biblioteket.

	Det forsøkte også å drive med informasjon om kommunal aktivitet ellers. I september 1973 søkte bibliotekstyret om tillatelse til å legge kommunestyrets saksdokumenter til gjennomsyn i bibliotekets avdelinger. Etter hvert vedtok formannskapet 27.juni 1974 at dette skulle gjøres.		Det forsøkte også å drive med informasjon om kommunal aktivitet ellers. I september 1973 søkte bibliotekstyret om tillatelse til å legge kommunestyrets saksdokumenter til gjennomsyn i bibliotekets avdelinger. Etter hvert vedtok formannskapet 27. juni 1974 at dette skulle gjøres.

	Man kan ane en økende selvbevissthet fra bibliotekets side når det gjaldt å markere seg overfor sentrale organer i kommunen. Formannskapet vedtok 2. februar 1972 at biblioteket ikke skulle abonnere på andre aviser enn lokalavisene. Bibliotekstyret understreket da at det lå til dem å disponere budsjettrammen for innkjøp, og et enstemmig bibliotekstyre vedtok: «Styret finner det ikke forsvarlig å utelukke de større avisene fra biblioteket, fordi biblioteket ved det ikke vil kunne oppfylle [[bibliotekloven]]s intensjoner. Styret kan derfor ikke slutte seg til formannskapets vedtak.»		Man kan ane en økende selvbevissthet fra bibliotekets side når det gjaldt å markere seg overfor sentrale organer i kommunen. Formannskapet vedtok 2. februar 1972 at biblioteket ikke skulle abonnere på andre aviser enn lokalavisene. Bibliotekstyret understreket da at det lå til dem å disponere budsjettrammen for innkjøp, og et enstemmig bibliotekstyre vedtok: «Styret finner det ikke forsvarlig å utelukke de større avisene fra biblioteket, fordi biblioteket ved det ikke vil kunne oppfylle [[bibliotekloven]]s intensjoner. Styret kan derfor ikke slutte seg til formannskapets vedtak.»

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

2025-04-25T11:34:17Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:34
Linje 30:		Linje 30:
	Protokollene henviser til lærer Grimstad som initiativtaker. Det dreier seg om [[Edvard Grimstad]], som på denne tiden var lærer ved [[Ihle skole (Vestre Toten)\|Ihle skole]], og senere ble [[Oppland fylkesbibliotek\|bibliotekinspektør]] i Oppland.		Protokollene henviser til lærer Grimstad som initiativtaker. Det dreier seg om [[Edvard Grimstad]], som på denne tiden var lærer ved [[Ihle skole (Vestre Toten)\|Ihle skole]], og senere ble [[Oppland fylkesbibliotek\|bibliotekinspektør]] i Oppland.

	I boksamlingens reglement, vedtatt av kommunestyret 5.mars 1921, heter det bl.a.:		I boksamlingens reglement, vedtatt av kommunestyret 5. mars 1921, heter det bl.a.:
	«Vestre Totens folkeboksamling er en offentlig boksamling, der staar til gratis avbenyttelse»		«Vestre Totens folkeboksamling er en offentlig boksamling, der staar til gratis avbenyttelse»
	«Vestre Toten folkeboksamling er delt i to avdelinger med utlaanskontor på Aas og Raufoss. Hver avdeling har sit eget styre og sit eget budget. Herredets bidrag deles ligt mellom de to avdelinger.»		«Vestre Toten folkeboksamling er delt i to avdelinger med utlaanskontor på Aas og Raufoss. Hver avdeling har sit eget styre og sit eget budget. Herredets bidrag deles ligt mellom de to avdelinger.»

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.februar +. februar)

2025-04-25T11:28:20Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.februar +. februar)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:28
Linje 155:		Linje 155:

	=== Aviser/nettreportasjer ===		=== Aviser/nettreportasjer ===
	*[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_velgeren_null_null_19380217_35_40_1 ''Velgeren'' 17.februar 1938]		*[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_velgeren_null_null_19380217_35_40_1 ''Velgeren'' 17. februar 1938]
	*''Oppland Arbeiderblad'' 4. januar 2008 (reportasje fra åpningen av ombygd hovedbibliotek).		*''Oppland Arbeiderblad'' 4. januar 2008 (reportasje fra åpningen av ombygd hovedbibliotek).
	*[https://www.nrk.no/ho/_-hei_-kan-vi-lane-deg-ut-til-en-innvandrer_-1.12546541 NRK 14.09.2015: Hei - kan vi låne deg ut til en innvandrer?]		*[https://www.nrk.no/ho/_-hei_-kan-vi-lane-deg-ut-til-en-innvandrer_-1.12546541 NRK 14.09.2015: Hei - kan vi låne deg ut til en innvandrer?]

Kallrustad: lenke

2024-04-30T14:00:59Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2024 kl. 14:00
Linje 54:		Linje 54:

	De fire opprinnelige stoppestedene var [[Reinsvoll]], [[Nordset (Vestre Toten)\|Nordset]], Helset (Sagnes Handel) og [[Granvang (Vestre Toten gnr. 52/7 og 54/2)\|Granvang]].		De fire opprinnelige stoppestedene var [[Reinsvoll]], [[Nordset (Vestre Toten)\|Nordset]], Helset (Sagnes Handel) og [[Granvang (Vestre Toten gnr. 52/7 og 54/2)\|Granvang]].
	Bakerens intensjon om utvidelse ble gjennomført, og fra høsten 1938 hadde bokbilen disse faste holdeplassene: Smettopp (ved Paulsrud) – Bruflat – Reinsvoll – Nordset – [[Sagnes (Handel)]] – Holte – Opperud (Kolbu) – Nerset. Rutens lengde var da oppe i 50 kilometer.		Bakerens intensjon om utvidelse ble gjennomført, og fra høsten 1938 hadde bokbilen disse faste holdeplassene: Smettopp (ved Paulsrud) – Bruflat – Reinsvoll – Nordset – [[Sagnes (Handel)]] – Holte – Opperud (Kolbu) – [[Nerset (Østre Toten gnr. 317)\|Nerset]]. Rutens lengde var da oppe i 50 kilometer.

	Bokbilen på Toten ble også omtalt på en internasjonal bibliotekkonferanse i Boston, USA i 2001:		Bokbilen på Toten ble også omtalt på en internasjonal bibliotekkonferanse i Boston, USA i 2001:

TorolHaug: /* Bokbilen */Internlenker

2024-01-03T12:34:07Z

Bokbilen: Internlenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2024 kl. 12:34
Linje 53:		Linje 53:
	«Vi har kjørt noen ganger nu, og det ser ut til at folk liker ordningen godt. Det er ordnet på den måten at vi har hyller med bøker som lettvint kan settes inn i min varebil. Det blir kjørt en gang hver 14.dag, og det er foreløpig 4 stoppesteder, ruten er ca 1 1/2 mil. Ordningen er forholdsvis ukjent enda, og det er ikke like mange låntagere alle steder. Men det vil nok bli mer når det hele blir innarbeidet, og det er hensikten å utvikle ruten og antallet av stoppesteder eftersom behovet melder sig.»		«Vi har kjørt noen ganger nu, og det ser ut til at folk liker ordningen godt. Det er ordnet på den måten at vi har hyller med bøker som lettvint kan settes inn i min varebil. Det blir kjørt en gang hver 14.dag, og det er foreløpig 4 stoppesteder, ruten er ca 1 1/2 mil. Ordningen er forholdsvis ukjent enda, og det er ikke like mange låntagere alle steder. Men det vil nok bli mer når det hele blir innarbeidet, og det er hensikten å utvikle ruten og antallet av stoppesteder eftersom behovet melder sig.»

	De fire opprinnelige stoppestedene var [[Reinsvoll]], [[Nordset (Vestre Toten)\|Nordset]], Helset (Sagnes Handel) og Granvang.		De fire opprinnelige stoppestedene var [[Reinsvoll]], [[Nordset (Vestre Toten)\|Nordset]], Helset (Sagnes Handel) og [[Granvang (Vestre Toten gnr. 52/7 og 54/2)\|Granvang]].
	Bakerens intensjon om utvidelse ble gjennomført, og fra høsten 1938 hadde bokbilen disse faste holdeplassene: Smettopp (ved Paulsrud) – Bruflat – Reinsvoll – Nordset – Sagnes (Handel) – Holte – Opperud (Kolbu) – Nerset. Rutens lengde var da oppe i 50 kilometer.		Bakerens intensjon om utvidelse ble gjennomført, og fra høsten 1938 hadde bokbilen disse faste holdeplassene: Smettopp (ved Paulsrud) – Bruflat – Reinsvoll – Nordset – [[Sagnes (Handel)]] – Holte – Opperud (Kolbu) – Nerset. Rutens lengde var da oppe i 50 kilometer.

	Bokbilen på Toten ble også omtalt på en internasjonal bibliotekkonferanse i Boston, USA i 2001:		Bokbilen på Toten ble også omtalt på en internasjonal bibliotekkonferanse i Boston, USA i 2001:

TorolHaug: /* Folkeboksamling med to avdelinger fra 1920 */

2023-08-14T08:35:17Z

Folkeboksamling med to avdelinger fra 1920

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 08:35
Linje 36:		Linje 36:
	På Raufoss fortsatte nok bibliotekvirksomheten i lokalet ved fabrikksalen også etter 1920. Det må være denne tiden Hegtun (født 1918) har skildret i sitatet ovenfor.		På Raufoss fortsatte nok bibliotekvirksomheten i lokalet ved fabrikksalen også etter 1920. Det må være denne tiden Hegtun (født 1918) har skildret i sitatet ovenfor.

	På Bøverbru/Aas hadde den offentlige bibliotekvirksomheten ligget nede siden almueboksamlingens dager noen tiår tidligere. Avdelingen åpnet i desember 1921, ifølge bibliotekstyrets protokoll. Hvor biblioteket holdt til ble ikke skrevet ned, men det foreligger regnskapsbilag på ukentlig leie av lokale på [[Håkonshallen (Vestre Toten)\|Håkonshallen]], så det var tydeligvis stedet også for boklig kultur. Fra 1935 leide biblioteket lokale i det nybygde bolig- og forretningshuset til elektriker Birger Larsen ([[Kluftvegen (Vestre Toten)\|Kluftvegen]] 2).		På Bøverbru/Aas hadde den offentlige bibliotekvirksomheten ligget nede siden almueboksamlingens dager noen tiår tidligere. Avdelingen åpnet i desember 1921, ifølge bibliotekstyrets protokoll. Hvor biblioteket holdt til ble ikke skrevet ned, men det foreligger regnskapsbilag på ukentlig leie av lokale på [[Håkonshallen (Vestre Toten gnr. 88/25)\|Håkonshallen]], så det var tydeligvis stedet også for boklig kultur. Fra 1935 leide biblioteket lokale i det nybygde bolig- og forretningshuset til elektriker Birger Larsen ([[Kluftvegen (Vestre Toten)\|Kluftvegen]] 2).

	De som drev biblioteket, måtte være kreative for å ordne finansiering. I et rundskriv til Bøverbrus befolkning 1925 ble det bedt om penger eller utlodningsgjenstander til bibliotekets basar. Det ble samtidig gitt denne informasjonen:		De som drev biblioteket, måtte være kreative for å ordne finansiering. I et rundskriv til Bøverbrus befolkning 1925 ble det bedt om penger eller utlodningsgjenstander til bibliotekets basar. Det ble samtidig gitt denne informasjonen:

TorolHaug: Korrigert lenke

2023-02-15T20:25:37Z

Korrigert lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2023 kl. 20:25
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb\|Vestre Toten bibliotek utlånsregler 1870.png\|Den som ville låne bøker i almuebogsamlingen i Vestre Toten på 1870-tallet, hadde bestemte regler å følge. «Skjødesløs Behandling eller uefterrettelig Tilbagebringelse av laante Bøger medfører, at vedkommende Laantager kan udslettes av Selskabet, hvorhos han tillige pligter at erstatte eller anskaffe på Nyt de på saadan Maade beskadigede eller forkomne Bøger» het det i punkt 4 i låneregler som var klebet inn i bøkene.}}		{{thumb\|Vestre Toten bibliotek utlånsregler 1870.png\|Den som ville låne bøker i almuebogsamlingen i Vestre Toten på 1870-tallet, hadde bestemte regler å følge. «Skjødesløs Behandling eller uefterrettelig Tilbagebringelse av laante Bøger medfører, at vedkommende Laantager kan udslettes av Selskabet, hvorhos han tillige pligter at erstatte eller anskaffe på Nyt de på saadan Maade beskadigede eller forkomne Bøger» het det i punkt 4 i låneregler som var klebet inn i bøkene.}}

	<onlyinclude>I en landsdekkende oversikt fra 1879-80 står det at «I Vestre Toten haves et Almue-Bibliothek paa 470 Bind, hvilket er samlet ved frivillige Bidrag.» Drivkraften bak almueboksamlingen var senere [[Ordførere i Vestre Toten\|ordfører]] og stortingsmann [[Anton Røstøen]]. Utdannet fra [[Asker seminar]] arbeidet han som lærer i Vestre Toten fram til 1868. Deretter ble han handelsbestyrer med mer, med tilhold på garden [[Holte (Vestre Toten)\|Holte]]. I ''Hvem er hvem'' (1912) står det at han «stiftet folkebibliotek» i Vestre Toten.</onlyinclude>		<onlyinclude>I en landsdekkende oversikt fra 1879-80 står det at «I Vestre Toten haves et Almue-Bibliothek paa 470 Bind, hvilket er samlet ved frivillige Bidrag.» Drivkraften bak almueboksamlingen var senere [[Ordførere i Vestre Toten\|ordfører]] og stortingsmann [[Anton Røstøen]]. Utdannet fra [[Asker seminar]] arbeidet han som lærer i Vestre Toten fram til 1868. Deretter ble han handelsbestyrer med mer, med tilhold på garden [[Holte (Vestre Toten gnr. 59)\|Holte]]. I ''Hvem er hvem'' (1912) står det at han «stiftet folkebibliotek» i Vestre Toten.</onlyinclude>

	Det finnes et trykt, lite hefte «Fortegnelse over Vestre Totens Almuebiblioteks Bogsamling 1896». I en oversikt fra 1901 er det ikke nevnt noe bibliotek i Vestre Toten i det hele tatt. Kanskje ble fortegnelsen i 1896 gjort i stand for å ha oversikt over boet før biblioteket gikk i dvale. Anton Røstøen var på denne tiden etablert som stortingsrepresentant, og det er mulig at ingen nye ildsjeler sto klar til å drive bibliotek i Vestre Toten. Det kan se ut til at almuebogsamlingen opphørte helt på slutten av 1800-talet.		Det finnes et trykt, lite hefte «Fortegnelse over Vestre Totens Almuebiblioteks Bogsamling 1896». I en oversikt fra 1901 er det ikke nevnt noe bibliotek i Vestre Toten i det hele tatt. Kanskje ble fortegnelsen i 1896 gjort i stand for å ha oversikt over boet før biblioteket gikk i dvale. Anton Røstøen var på denne tiden etablert som stortingsrepresentant, og det er mulig at ingen nye ildsjeler sto klar til å drive bibliotek i Vestre Toten. Det kan se ut til at almuebogsamlingen opphørte helt på slutten av 1800-talet.

Kallrustad: /* Biblioteksjefer */

2022-08-26T08:05:05Z

Biblioteksjefer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2022 kl. 08:05
Linje 117:		Linje 117:
	== Biblioteksjefer ==		== Biblioteksjefer ==

	*[[Sissel G. Solem]] 1976-1990 ~~(?)~~		*[[Sissel G. Solem]] 1976-1990
	*[[Gunhild Aalstad]] ?-1995		*[[Gunhild Aalstad]] 1990-1995
	*[[Anett Kristin Kolstad]] 1995-?		*[[Anett Kristin Kolstad]] 1995-?
	*[[Elisabeth Lund]] ?-2010		*[[Elisabeth Lund]] ?-2010

Kallrustad: /* Biblioteksjefer */ tester ut om Nettbiblioteket er noe tess

2022-08-26T07:54:35Z

Biblioteksjefer: tester ut om Nettbiblioteket er noe tess

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2022 kl. 07:54
Linje 118:		Linje 118:

	*[[Sissel G. Solem]] 1976-1990 (?)		*[[Sissel G. Solem]] 1976-1990 (?)
			*[[Gunhild Aalstad]] ?-1995
			*[[Anett Kristin Kolstad]] 1995-?
	*[[Elisabeth Lund]] ?-2010		*[[Elisabeth Lund]] ?-2010
	*[[Mona Myrland]] 2010-		*[[Mona Myrland]] 2010-