Gårdsnummer - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{ikke koord}}

2025-06-19T08:52:43Z

Robot: Legger til {{ikke koord}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2025 kl. 08:52
Linje 23:		Linje 23:
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}
	{{Bm}}		{{Bm}}
			{{ikke koord}}

	[[Kategori:Eiendomsforhold]]		[[Kategori:Eiendomsforhold]]
	[[Kategori:Ordforklaringer]]		[[Kategori:Ordforklaringer]]

Cnyborg på 6. mai 2024 kl. 11:29

2024-05-06T11:29:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2024 kl. 11:29
Linje 3:		Linje 3:
	Det var [[1838-matrikkelen]] som innførte begrepet ''matrikkelnummer'' for matrikkelgården, med en serie [[løpenummer]] for de enkelte bruka. Denne nummereringa starta slik at første gårdsbruket i et [[Leksikon:tinglag\|tinglag]] (tilsvarende) fikk matrikkelnummer 1 og løpenummer 1. Var det så flere bruk under den matrikkelgården fikk de neste samme matrikkelnummer, men med fortløpende løpenummer (matr. nr. 1, løpenr. 2, 3, 4 osv.) Det første bruket på den neste matrikkelgården, matr.nr. 2, fikk så det første ledige løpenummeret, f.eks. 5 (matr. nr. 2, løpenr 5). Nummerrekkene starta altså parallellt, og det er vanligvis mange flere løpenummer enn matrikkelnummer i tinglaget.</onlyinclude>		Det var [[1838-matrikkelen]] som innførte begrepet ''matrikkelnummer'' for matrikkelgården, med en serie [[løpenummer]] for de enkelte bruka. Denne nummereringa starta slik at første gårdsbruket i et [[Leksikon:tinglag\|tinglag]] (tilsvarende) fikk matrikkelnummer 1 og løpenummer 1. Var det så flere bruk under den matrikkelgården fikk de neste samme matrikkelnummer, men med fortløpende løpenummer (matr. nr. 1, løpenr. 2, 3, 4 osv.) Det første bruket på den neste matrikkelgården, matr.nr. 2, fikk så det første ledige løpenummeret, f.eks. 5 (matr. nr. 2, løpenr 5). Nummerrekkene starta altså parallellt, og det er vanligvis mange flere løpenummer enn matrikkelnummer i tinglaget.</onlyinclude>

	Dette ~~første~~ sjølsagt til store problem både ved deling og sammenslåing av eiendommer, og løpenumrene ble etter hvert nokså uoversiktlige. Begrepet «gårdsnummer» kom inn i [[Matrikkelen 1886\|den offisielle matrikkelen i 1886]], og samtidig ble løpenumrene erstatta med en egen nummerserie, [[bruksnummer]], under hvert gårdsnummer.		Dette førte sjølsagt til store problem både ved deling og sammenslåing av eiendommer, og løpenumrene ble etter hvert nokså uoversiktlige. Begrepet «gårdsnummer» kom inn i [[Matrikkelen 1886\|den offisielle matrikkelen i 1886]], og samtidig ble løpenumrene erstatta med en egen nummerserie, [[bruksnummer]], under hvert gårdsnummer.

	==Et eksempel fra Lesja==		==Et eksempel fra Lesja==

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:05:27Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:05
Linje 22:		Linje 22:

	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Eiendomsforhold]]		[[Kategori:Eiendomsforhold]]
	[[Kategori:Ordforklaringer]]		[[Kategori:Ordforklaringer]]

Cnyborg på 9. jun. 2015 kl. 11:11

2015-06-09T11:11:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2015 kl. 11:11
Linje 9:		Linje 9:

	Brukeren i Systugu kjøpte til to eiendommer i tiåra før 1886, slik at det nummeret den garden hadde akkurat ved omnummereringa i 1886 var matrikkelnummer 70, 71 og 73 og løpenummer 135b, 133b og 138. I 1886-matrikkelen, som kan lastes ned fra heimesidene til Registreringssentralen for historiske data, ligger både de gamle og nye numrene på hver eiendom som var matrikulert da.		Brukeren i Systugu kjøpte til to eiendommer i tiåra før 1886, slik at det nummeret den garden hadde akkurat ved omnummereringa i 1886 var matrikkelnummer 70, 71 og 73 og løpenummer 135b, 133b og 138. I 1886-matrikkelen, som kan lastes ned fra heimesidene til Registreringssentralen for historiske data, ligger både de gamle og nye numrene på hver eiendom som var matrikulert da.

			==Gårdsnummer i byene==


			I byene ble gårds- og bruksnummer påbudt først ved delingsloven av 1978. Før dette hadde mange byer sine egne systemer for matrikkelnumre.

			===Oslo===

			Da Oslo ble slått sammen med [[Aker herred]] i 1948 hadde landkommunen gårdsnumrene 1–206. I det som var Oslo kommune fram til sammenslåinga hadde man en egen nummerserie basert på gate/vei og husnummer. Dette systemet ble beholdt, slik at man hadde to forskjellige matrikkelsystemer fram til 1978. Da byen skulle matrikuleres på nytt med gårds- og bruksnummer skjedde dette ved at man tok utgangspunkt i sonene i [[standard soneinndeling (Oslo)\|standard soneinndeling]]. Gamle Oslo kommune omfatta hele eller deler av 31 slike soner, og disse ble behandla som om de var matrikkelgårder. Sone 1 ble da gårdsnummer 207, sone 2 gårdsnummer 208 osv. Slik kunne en beholde nummereringa i tidligere Aker herred, og bare legge på gårdsnummer 207–237 basert på sonene. Bruksnumrene ble så tildelt fortløpende innafor hvert gårdsnummer.

			==Kilder==

			* {{Oslo byleksikon 2010}}


	[[Kategori:Eiendomsforhold]]		[[Kategori:Eiendomsforhold]]
	[[Kategori:Ordforklaringer]]		[[Kategori:Ordforklaringer]]

Aslak Kittelsen: /* Et eksempel fra Lesja */ tyrkleif

2014-08-29T14:12:25Z

Et eksempel fra Lesja: tyrkleif

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2014 kl. 14:12
Linje 8:		Linje 8:
	I Lesja fikk garden Nørdre [[Brennjord i Lesja\|Brennjord]] matrikkelnummeret 71 da denne serien ble innført i 1820-åra. I 1832 ble garden så delt i Midti Brennjord og Systugu Brennjord. Begge disse to bruka fikk matrikkelnummeret 71 og hvert sitt løpenummer: 135a (Midti) og 135b (Systugu). Med den nye matrikkelen i 1886 fikk disse to bruka gårdsnummer 73 og bruksnummer 1 og 2.		I Lesja fikk garden Nørdre [[Brennjord i Lesja\|Brennjord]] matrikkelnummeret 71 da denne serien ble innført i 1820-åra. I 1832 ble garden så delt i Midti Brennjord og Systugu Brennjord. Begge disse to bruka fikk matrikkelnummeret 71 og hvert sitt løpenummer: 135a (Midti) og 135b (Systugu). Med den nye matrikkelen i 1886 fikk disse to bruka gårdsnummer 73 og bruksnummer 1 og 2.

	Brukeren i Systugu kjøpte til to eiendommer i tiåra før 1886, slik at det nummeret den garden hadde akkurat ved omnummereringa i 1886 var matrikkelnummer 70, 71 og 73 og løpenummer 135b, 133b og 138. I 1886-matrikkelen, som kan lastes ned fra heimesidene til Registreringssentralen for historiske data, ligger både de gamle og nye numrene på hver eiendom som var ~~matrikluert~~ da.		Brukeren i Systugu kjøpte til to eiendommer i tiåra før 1886, slik at det nummeret den garden hadde akkurat ved omnummereringa i 1886 var matrikkelnummer 70, 71 og 73 og løpenummer 135b, 133b og 138. I 1886-matrikkelen, som kan lastes ned fra heimesidene til Registreringssentralen for historiske data, ligger både de gamle og nye numrene på hver eiendom som var matrikulert da.


	[[Kategori:Eiendomsforhold]]		[[Kategori:Eiendomsforhold]]
	[[Kategori:Ordforklaringer]]		[[Kategori:Ordforklaringer]]

Cnyborg på 28. feb. 2014 kl. 13:27

2014-02-28T13:27:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2014 kl. 13:27
Linje 11:		Linje 11:


	[[Kategori:~~Garder~~]]		[[Kategori:Eiendomsforhold]]
	[[Kategori:Ordforklaringer]]		[[Kategori:Ordforklaringer]]

Cnyborg på 6. apr. 2013 kl. 08:32

2013-04-06T08:32:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2013 kl. 08:32
Linje 13:		Linje 13:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Ordforklaringer]]		[[Kategori:Ordforklaringer]]
	~~[[Kategori: Lesja kommune]]~~

Arnfinn Kjelland: retta lenke

2013-02-05T07:23:39Z

retta lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2013 kl. 07:23
Linje 3:		Linje 3:
	Det var [[1838-matrikkelen]] som innførte begrepet ''matrikkelnummer'' for matrikkelgården, med en serie [[løpenummer]] for de enkelte bruka. Denne nummereringa starta slik at første gårdsbruket i et [[Leksikon:tinglag\|tinglag]] (tilsvarende) fikk matrikkelnummer 1 og løpenummer 1. Var det så flere bruk under den matrikkelgården fikk de neste samme matrikkelnummer, men med fortløpende løpenummer (matr. nr. 1, løpenr. 2, 3, 4 osv.) Det første bruket på den neste matrikkelgården, matr.nr. 2, fikk så det første ledige løpenummeret, f.eks. 5 (matr. nr. 2, løpenr 5). Nummerrekkene starta altså parallellt, og det er vanligvis mange flere løpenummer enn matrikkelnummer i tinglaget.</onlyinclude>		Det var [[1838-matrikkelen]] som innførte begrepet ''matrikkelnummer'' for matrikkelgården, med en serie [[løpenummer]] for de enkelte bruka. Denne nummereringa starta slik at første gårdsbruket i et [[Leksikon:tinglag\|tinglag]] (tilsvarende) fikk matrikkelnummer 1 og løpenummer 1. Var det så flere bruk under den matrikkelgården fikk de neste samme matrikkelnummer, men med fortløpende løpenummer (matr. nr. 1, løpenr. 2, 3, 4 osv.) Det første bruket på den neste matrikkelgården, matr.nr. 2, fikk så det første ledige løpenummeret, f.eks. 5 (matr. nr. 2, løpenr 5). Nummerrekkene starta altså parallellt, og det er vanligvis mange flere løpenummer enn matrikkelnummer i tinglaget.</onlyinclude>

	Dette første sjølsagt til store problem både ved deling og sammenslåing av eiendommer, og løpenumrene ble etter hvert nokså uoversiktlige. Begrepet «gårdsnummer» kom inn i [[1886~~-matrikkelen~~\|den offisielle matrikkelen i 1886]], og samtidig ble løpenumrene erstatta med en egen nummerserie, [[bruksnummer]], under hvert gårdsnummer.		Dette første sjølsagt til store problem både ved deling og sammenslåing av eiendommer, og løpenumrene ble etter hvert nokså uoversiktlige. Begrepet «gårdsnummer» kom inn i [[Matrikkelen 1886\|den offisielle matrikkelen i 1886]], og samtidig ble løpenumrene erstatta med en egen nummerserie, [[bruksnummer]], under hvert gårdsnummer.

	==Et eksempel fra Lesja==		==Et eksempel fra Lesja==

Hanne Lillevold på 16. mar. 2012 kl. 11:39

2012-03-16T11:39:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2012 kl. 11:39
Linje 11:		Linje 11:


	[[Kategori:~~Landbruk~~]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Ordforklaringer]]		[[Kategori:Ordforklaringer]]
	[[Kategori: Lesja kommune]]		[[Kategori: Lesja kommune]]

Siri J: lenking, layout, onlyinclude

2009-10-24T10:08:03Z

lenking, layout, onlyinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2009 kl. 10:08
Linje 1:		Linje 1:
	Et '''gårdsnummer''' eller '''matrikkelnummer''' er et nummer som er tilordnet en [[matrikkelgård]]. Gårdsnummer ble første gang tatt i bruk i forbindelse med matrikkelarbeidene på [[1660-årene\|1660-tallet]], men nummereringen har siden vært gjenstand for revisjon.		<onlyinclude>Et '''[[gårdsnummer]]''' eller '''matrikkelnummer''' er et nummer som er tilordnet en [[matrikkelgård]]. Gårdsnummer ble første gang tatt i bruk i forbindelse med matrikkelarbeidene på [[1660-årene\|1660-tallet]], men nummereringen har siden vært gjenstand for revisjon.

	Det var [[1838-matrikkelen]] som innførte begrepet ''matrikkelnummer'' for matrikkelgården, med en serie [[løpenummer]] for de enkelte bruka. Denne nummereringa starta slik at første gårdsbruket i et [[Leksikon:tinglag\|tinglag]] (tilsvarende) fikk matrikkelnummer 1 og løpenummer 1. Var det så flere bruk under den matrikkelgården fikk de neste samme matrikkelnummer, men med fortløpende løpenummer (matr. nr. 1, løpenr. 2, 3, 4 osv.) Det første bruket på den neste matrikkelgården, matr.nr. 2, fikk så det første ledige løpenummeret, f.eks. 5 (matr. nr. 2, løpenr 5). Nummerrekkene starta altså parallellt, og det er vanligvis mange flere løpenummer enn matrikkelnummer i tinglaget.		Det var [[1838-matrikkelen]] som innførte begrepet ''matrikkelnummer'' for matrikkelgården, med en serie [[løpenummer]] for de enkelte bruka. Denne nummereringa starta slik at første gårdsbruket i et [[Leksikon:tinglag\|tinglag]] (tilsvarende) fikk matrikkelnummer 1 og løpenummer 1. Var det så flere bruk under den matrikkelgården fikk de neste samme matrikkelnummer, men med fortløpende løpenummer (matr. nr. 1, løpenr. 2, 3, 4 osv.) Det første bruket på den neste matrikkelgården, matr.nr. 2, fikk så det første ledige løpenummeret, f.eks. 5 (matr. nr. 2, løpenr 5). Nummerrekkene starta altså parallellt, og det er vanligvis mange flere løpenummer enn matrikkelnummer i tinglaget.</onlyinclude>

	Dette første sjølsagt til store problem både ved deling og sammenslåing av eiendommer, og løpenumrene ble etter hvert nokså uoversiktlige. Begrepet «gårdsnummer» kom inn i [[1886-matrikkelen\|den offisielle matrikkelen i 1886]], og samtidig ble løpenumrene erstatta med en egen nummerserie, [[bruksnummer]], under hvert gårdsnummer.		Dette første sjølsagt til store problem både ved deling og sammenslåing av eiendommer, og løpenumrene ble etter hvert nokså uoversiktlige. Begrepet «gårdsnummer» kom inn i [[1886-matrikkelen\|den offisielle matrikkelen i 1886]], og samtidig ble løpenumrene erstatta med en egen nummerserie, [[bruksnummer]], under hvert gårdsnummer.

	Et eksempel: I Lesja fikk garden Nørdre [[Brennjord i Lesja\|Brennjord]] matrikkelnummeret 71 da denne serien ble innført i 1820-åra. I 1832 ble garden så delt i Midti Brennjord og Systugu Brennjord. Begge disse to bruka fikk matrikkelnummeret 71 og hvert sitt løpenummer: 135a (Midti) og 135b (Systugu). Med den nye matrikkelen i 1886 fikk disse to bruka gårdsnummer 73 og bruksnummer 1 og 2.		==Et eksempel fra Lesja==
			I Lesja fikk garden Nørdre [[Brennjord i Lesja\|Brennjord]] matrikkelnummeret 71 da denne serien ble innført i 1820-åra. I 1832 ble garden så delt i Midti Brennjord og Systugu Brennjord. Begge disse to bruka fikk matrikkelnummeret 71 og hvert sitt løpenummer: 135a (Midti) og 135b (Systugu). Med den nye matrikkelen i 1886 fikk disse to bruka gårdsnummer 73 og bruksnummer 1 og 2.

	Brukeren i Systugu kjøpte til to eiendommer i tiåra før 1886, slik at det nummeret den garden hadde akkurat ved omnummereringa i 1886 var matrikkelnummer 70, 71 og 73 og løpenummer 135b, 133b og 138. I 1886-matrikkelen, som kan lastes ned fra heimesidene til Registreringssentralen for historiske data, ligger både de gamle og nye numrene på hver eiendom som var matrikluert da.		Brukeren i Systugu kjøpte til to eiendommer i tiåra før 1886, slik at det nummeret den garden hadde akkurat ved omnummereringa i 1886 var matrikkelnummer 70, 71 og 73 og løpenummer 135b, 133b og 138. I 1886-matrikkelen, som kan lastes ned fra heimesidene til Registreringssentralen for historiske data, ligger både de gamle og nye numrene på hver eiendom som var matrikluert da.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2009 kl. 10:08
Linje 1:		Linje 1:
	Et '''gårdsnummer''' eller '''matrikkelnummer''' er et nummer som er tilordnet en [[matrikkelgård]]. Gårdsnummer ble første gang tatt i bruk i forbindelse med matrikkelarbeidene på [[1660-årene\|1660-tallet]], men nummereringen har siden vært gjenstand for revisjon.		<onlyinclude>Et '''[[gårdsnummer]]''' eller '''matrikkelnummer''' er et nummer som er tilordnet en [[matrikkelgård]]. Gårdsnummer ble første gang tatt i bruk i forbindelse med matrikkelarbeidene på [[1660-årene\|1660-tallet]], men nummereringen har siden vært gjenstand for revisjon.

	Det var [[1838-matrikkelen]] som innførte begrepet ''matrikkelnummer'' for matrikkelgården, med en serie [[løpenummer]] for de enkelte bruka. Denne nummereringa starta slik at første gårdsbruket i et [[Leksikon:tinglag\|tinglag]] (tilsvarende) fikk matrikkelnummer 1 og løpenummer 1. Var det så flere bruk under den matrikkelgården fikk de neste samme matrikkelnummer, men med fortløpende løpenummer (matr. nr. 1, løpenr. 2, 3, 4 osv.) Det første bruket på den neste matrikkelgården, matr.nr. 2, fikk så det første ledige løpenummeret, f.eks. 5 (matr. nr. 2, løpenr 5). Nummerrekkene starta altså parallellt, og det er vanligvis mange flere løpenummer enn matrikkelnummer i tinglaget.		Det var [[1838-matrikkelen]] som innførte begrepet ''matrikkelnummer'' for matrikkelgården, med en serie [[løpenummer]] for de enkelte bruka. Denne nummereringa starta slik at første gårdsbruket i et [[Leksikon:tinglag\|tinglag]] (tilsvarende) fikk matrikkelnummer 1 og løpenummer 1. Var det så flere bruk under den matrikkelgården fikk de neste samme matrikkelnummer, men med fortløpende løpenummer (matr. nr. 1, løpenr. 2, 3, 4 osv.) Det første bruket på den neste matrikkelgården, matr.nr. 2, fikk så det første ledige løpenummeret, f.eks. 5 (matr. nr. 2, løpenr 5). Nummerrekkene starta altså parallellt, og det er vanligvis mange flere løpenummer enn matrikkelnummer i tinglaget.</onlyinclude>

	Dette første sjølsagt til store problem både ved deling og sammenslåing av eiendommer, og løpenumrene ble etter hvert nokså uoversiktlige. Begrepet «gårdsnummer» kom inn i [[1886-matrikkelen\|den offisielle matrikkelen i 1886]], og samtidig ble løpenumrene erstatta med en egen nummerserie, [[bruksnummer]], under hvert gårdsnummer.		Dette første sjølsagt til store problem både ved deling og sammenslåing av eiendommer, og løpenumrene ble etter hvert nokså uoversiktlige. Begrepet «gårdsnummer» kom inn i [[1886-matrikkelen\|den offisielle matrikkelen i 1886]], og samtidig ble løpenumrene erstatta med en egen nummerserie, [[bruksnummer]], under hvert gårdsnummer.

	Et eksempel: I Lesja fikk garden Nørdre [[Brennjord i Lesja\|Brennjord]] matrikkelnummeret 71 da denne serien ble innført i 1820-åra. I 1832 ble garden så delt i Midti Brennjord og Systugu Brennjord. Begge disse to bruka fikk matrikkelnummeret 71 og hvert sitt løpenummer: 135a (Midti) og 135b (Systugu). Med den nye matrikkelen i 1886 fikk disse to bruka gårdsnummer 73 og bruksnummer 1 og 2.		==Et eksempel fra Lesja==
			I Lesja fikk garden Nørdre [[Brennjord i Lesja\|Brennjord]] matrikkelnummeret 71 da denne serien ble innført i 1820-åra. I 1832 ble garden så delt i Midti Brennjord og Systugu Brennjord. Begge disse to bruka fikk matrikkelnummeret 71 og hvert sitt løpenummer: 135a (Midti) og 135b (Systugu). Med den nye matrikkelen i 1886 fikk disse to bruka gårdsnummer 73 og bruksnummer 1 og 2.

	Brukeren i Systugu kjøpte til to eiendommer i tiåra før 1886, slik at det nummeret den garden hadde akkurat ved omnummereringa i 1886 var matrikkelnummer 70, 71 og 73 og løpenummer 135b, 133b og 138. I 1886-matrikkelen, som kan lastes ned fra heimesidene til Registreringssentralen for historiske data, ligger både de gamle og nye numrene på hver eiendom som var matrikluert da.		Brukeren i Systugu kjøpte til to eiendommer i tiåra før 1886, slik at det nummeret den garden hadde akkurat ved omnummereringa i 1886 var matrikkelnummer 70, 71 og 73 og løpenummer 135b, 133b og 138. I 1886-matrikkelen, som kan lastes ned fra heimesidene til Registreringssentralen for historiske data, ligger både de gamle og nye numrene på hver eiendom som var matrikluert da.