Gabriel Kirsebom Conradi (1880–1949) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kat.

2025-08-18T11:45:51Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2025 kl. 11:45
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Konsuler]]		[[Kategori:Konsuler]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	~~[[Kategori:Storbritannia]]~~
	[[Kategori:Fødsler i 1880]]		[[Kategori:Fødsler i 1880]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1949]]		[[Kategori:Dødsfall i 1949]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:England]]

PaulVIF på 2. mar. 2025 kl. 18:20

2025-03-02T18:20:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2025 kl. 18:20
Linje 15:		Linje 15:
	I 1908 ble han ekstraordinær sekretær ved det norske generalkonsulatet i London. Han rykka etter hvert opp til sekretær i 1. klasse; dette var han i hvert fall ved årsskiftet 1916/1917. I 1917 fikk han tittelen byråsjef. Han ble så i 1919 handelspolitisk konsulent ved [[legasjon]]en, en stilling han overtok etter [[Erik Andreas Colban (1876–1956)\|Erik Andreas Colban]]. I 1921 ble han del av delegasjonen som framforhandla en handelsavtale med [[Sovjetunionen]], noe som innebar en ''de facto'' anerkjennelse av dette samveldet.		I 1908 ble han ekstraordinær sekretær ved det norske generalkonsulatet i London. Han rykka etter hvert opp til sekretær i 1. klasse; dette var han i hvert fall ved årsskiftet 1916/1917. I 1917 fikk han tittelen byråsjef. Han ble så i 1919 handelspolitisk konsulent ved [[legasjon]]en, en stilling han overtok etter [[Erik Andreas Colban (1876–1956)\|Erik Andreas Colban]]. I 1921 ble han del av delegasjonen som framforhandla en handelsavtale med [[Sovjetunionen]], noe som innebar en ''de facto'' anerkjennelse av dette samveldet.

	I 1922 ble generalkonsul [[Waldemar Eckell]] utnevnt til minister i Mexico. Både næringslivsinteresser og offentlige etater var involvert i ansettelsen av hans etterfølger, og de fleste innstilte Conradi. Den 7. juli 1922 ble han utnevnt i statsråd, og denne stillinga satt han i til sin død.		I 1922 ble generalkonsul [[Waldemar Eckell]] utnevnt til minister i [[Mexico]]. Både næringslivsinteresser og offentlige etater var involvert i ansettelsen av hans etterfølger, og de fleste innstilte Conradi. Den 7. juli 1922 ble han utnevnt i statsråd, og denne stillinga satt han i til sin død.

	Den 28. juni 1926 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] for sin embetsutføring. Den 29. januar 1946 ble han så utnevnt til kommandør av samme orden.<ref>«St. Olavs Orden» i ''Nationen'' 1946-01-30. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19460130_51_25_1}}.</ref>		Den 28. juni 1926 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] for sin embetsutføring. Den 29. januar 1946 ble han så utnevnt til kommandør av samme orden.<ref>«St. Olavs Orden» i ''Nationen'' 1946-01-30. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19460130_51_25_1}}.</ref>

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T22:29:50Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 22:29
Linje 37:		Linje 37:

	{{DEFAULTSORT:Conradi, Gabriel Kirsebom}}		{{DEFAULTSORT:Conradi, Gabriel Kirsebom}}
	[[~~kategori~~:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Jurister]]		[[Kategori:Jurister]]
	[[Kategori:Konsuler]]		[[Kategori:Konsuler]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:Storbritannia]]		[[Kategori:Storbritannia]]
	[[~~kategori~~:Fødsler i 1880]]		[[Kategori:Fødsler i 1880]]
	[[~~kategori~~:Dødsfall i 1949]]		[[Kategori:Dødsfall i 1949]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 20. mai 2022 kl. 08:19

2022-05-20T08:19:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2022 kl. 08:19
Linje 13:		Linje 13:
	I [[folketellinga 1885]] finner vi ham sammen med foreldrene og to søsken i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]] 7 i Kristiania. I 1891 hadde de flytta til [[Universitetsgata (Oslo)\|Universitetsgata]], og i 1900 finner vi dem på adressa [[Victoria Terrasse]] 3. Ved sistnevnte telling er han oppført som jusstudent; han hadde tatt [[examen artium]] i 1898. Han ble cand.jur. i 1903, og edssvoren fullmektig året etter.		I [[folketellinga 1885]] finner vi ham sammen med foreldrene og to søsken i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]] 7 i Kristiania. I 1891 hadde de flytta til [[Universitetsgata (Oslo)\|Universitetsgata]], og i 1900 finner vi dem på adressa [[Victoria Terrasse]] 3. Ved sistnevnte telling er han oppført som jusstudent; han hadde tatt [[examen artium]] i 1898. Han ble cand.jur. i 1903, og edssvoren fullmektig året etter.

	I 1908 ble han ekstraordinær sekretær ved det norske generalkonsulatet i London. Han rykka etter hvert opp til sekretær i 1. klasse; dette var han i hvert fall ved årsskiftet 1916/1917. I 1917 fikk han tittelen byråsjef. Han ble så i 1919 handelspolitisk konsulent ved ~~legasjonen~~, en stilling han overtok etter [[Erik Andreas Colban (1876–1956)\|Erik Andreas Colban]]. I 1921 ble han del av delegasjonen som framforhandla en handelsavtale med [[Sovjetunionen]], noe som innebar en ''de facto'' anerkjennelse av dette samveldet.		I 1908 ble han ekstraordinær sekretær ved det norske generalkonsulatet i London. Han rykka etter hvert opp til sekretær i 1. klasse; dette var han i hvert fall ved årsskiftet 1916/1917. I 1917 fikk han tittelen byråsjef. Han ble så i 1919 handelspolitisk konsulent ved [[legasjon]]en, en stilling han overtok etter [[Erik Andreas Colban (1876–1956)\|Erik Andreas Colban]]. I 1921 ble han del av delegasjonen som framforhandla en handelsavtale med [[Sovjetunionen]], noe som innebar en ''de facto'' anerkjennelse av dette samveldet.

	I 1922 ble generalkonsul [[Waldemar Eckell]] utnevnt til minister i Mexico. Både næringslivsinteresser og offentlige etater var involvert i ansettelsen av hans etterfølger, og de fleste innstilte Conradi. Den 7. juli 1922 ble han utnevnt i statsråd, og denne stillinga satt han i til sin død.		I 1922 ble generalkonsul [[Waldemar Eckell]] utnevnt til minister i Mexico. Både næringslivsinteresser og offentlige etater var involvert i ansettelsen av hans etterfølger, og de fleste innstilte Conradi. Den 7. juli 1922 ble han utnevnt i statsråd, og denne stillinga satt han i til sin død.

Cnyborg: /* Liv og virke */ korr

2019-10-28T10:31:19Z

Liv og virke: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2019 kl. 10:31
Linje 21:		Linje 21:
	Da regjeringa måtte rømme landet i 1940, og etablerte seg i London, ble naturlig nok de norske diplomatene der sentrale i arbeidet for Norges sak. Conradi var blant annet involvert i å forme [[Nortraship]]; siden han hadde vært involvert i norsk handelspolitikk gjennom mange år hadde han god kjennskap til sjøfartsnæringa.		Da regjeringa måtte rømme landet i 1940, og etablerte seg i London, ble naturlig nok de norske diplomatene der sentrale i arbeidet for Norges sak. Conradi var blant annet involvert i å forme [[Nortraship]]; siden han hadde vært involvert i norsk handelspolitikk gjennom mange år hadde han god kjennskap til sjøfartsnæringa.

	Da han døde i 1949 trykte ''The Times'' en rosende ~~nrkrolog~~, der de blant annet trakk fram hans forståelse av engelsk mentalitet og humor som trekk som hjalp ham i arbeidet. Det ble også nevnt at han hadde vært aktivt medlem av styret i [[Den norske sjømannskirken i London\|Sjømannskirken i London]] og i [[Den norske klubb (London)\|Den norske klubb]].<ref>«The Times' nekrolog over generalkonsul Conradi» i ''Morgebnbladet'' 1949-12-17. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19491217_131_297_1}}.</ref>		Da han døde i 1949 trykte ''The Times'' en rosende nekrolog, der de blant annet trakk fram hans forståelse av engelsk mentalitet og humor som trekk som hjalp ham i arbeidet. Det ble også nevnt at han hadde vært aktivt medlem av styret i [[Den norske sjømannskirken i London\|Sjømannskirken i London]] og i [[Den norske klubb (London)\|Den norske klubb]].<ref>«The Times' nekrolog over generalkonsul Conradi» i ''Morgebnbladet'' 1949-12-17. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19491217_131_297_1}}.</ref>

	Conradi er gravlagt på den østre delen av Highgate Cemetery i London. Hans kones urne ble satt ned samme sted i 1971. Dattera Helen Margaret Brereton (1932–2002) er gravlagt sammen med dem, med eget gravminne.		Conradi er gravlagt på den østre delen av Highgate Cemetery i London. Hans kones urne ble satt ned samme sted i 1971. Dattera Helen Margaret Brereton (1932–2002) er gravlagt sammen med dem, med eget gravminne.

Cnyborg: /* Litteratur og kilder */

2019-10-28T10:28:50Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2019 kl. 10:28
Linje 33:		Linje 33:
	* {{hbr1-1\|pf01037045023195\|Gabriel Kirsebom Conradi}}.		* {{hbr1-1\|pf01037045023195\|Gabriel Kirsebom Conradi}}.
	* ''Familien Conradi i Norge''. Kristiania. 1912. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014081506005}}.		* ''Familien Conradi i Norge''. Kristiania. 1912. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014081506005}}.
	* 'Kongelige norske St. Olavs orden''. Utg. Hanche. Oslo. 1934. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011042706033}}.		* ''Kongelige norske St. Olavs orden''. Utg. Hanche. Oslo. 1934. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011042706033}}.
	* Omang, Reidar: ''Norsk utenrikstjeneste. II : Stormfulle tider : 1913-1928''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1959. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070605121}}.		* Omang, Reidar: ''Norsk utenrikstjeneste. II : Stormfulle tider : 1913-1928''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1959. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070605121}}.

Cnyborg: /* Slekt og familie */

2019-10-28T10:28:41Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2019 kl. 10:28
Linje 7:		Linje 7:
	Han var sønn av lege [[Johan Gottfried Conradi (1835–1919)\|Johan Gottfried Conradi]] (1835–1919) og [[Mette Amalie Wilhelmine Conradi (f. 1854)\|Mette Amalie Wilhelmine Conradi]] f. Kirsebom (f. 1854). Faren tilhørte slekta [[Conradi]], mens mora tilhørte slekta [[Kirsebom]]. Han var den tredje av fire søsken, hvorav tre vokste opp.		Han var sønn av lege [[Johan Gottfried Conradi (1835–1919)\|Johan Gottfried Conradi]] (1835–1919) og [[Mette Amalie Wilhelmine Conradi (f. 1854)\|Mette Amalie Wilhelmine Conradi]] f. Kirsebom (f. 1854). Faren tilhørte slekta [[Conradi]], mens mora tilhørte slekta [[Kirsebom]]. Han var den tredje av fire søsken, hvorav tre vokste opp.

	Han ble den 24. april 1930 gift med Edith Margaret Conradi f. Birch (1894–1971). Hun var fra Sandbach i Cheshire.<ref>«Compliments Paid to Norwegian Consul General» i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1930-05-01. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19300501_41_100_100.</ref> Paret fikk minst ett barn, dattera Helen Margaret som ble født i 1932.		Han ble den 24. april 1930 gift med Edith Margaret Conradi f. Birch (1894–1971). Hun var fra Sandbach i Cheshire.<ref>«Compliments Paid to Norwegian Consul General» i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1930-05-01. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19300501_41_100_100}}.</ref> Paret fikk minst ett barn, dattera Helen Margaret som ble født i 1932.

	==Liv og virke==		==Liv og virke==

Cnyborg på 28. okt. 2019 kl. 10:28

2019-10-28T10:28:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2019 kl. 10:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gravminne Gabriel Kirsebom Conradi Highgate London.JPG\|Gabriel Kirsebom Conradi er gravlagt med kone og ei datter på Highgate Cemetery i London.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}		{{thumb\|Gravminne Gabriel Kirsebom Conradi Highgate London.JPG\|Gabriel Kirsebom Conradi er gravlagt med kone og ei datter på Highgate Cemetery i London.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}
	{{thumb\|Pilestredet 7 i Oslo.JPG\|Da Garbriel Conradi var fem år gammel ble han ført inn i folketellinga 1885 på adressa Pilestredet 7, som da var en ganske ny bygård.\|Chris Nyborg\|2013}}		{{thumb\|Pilestredet 7 i Oslo.JPG\|Da Garbriel Conradi var fem år gammel ble han ført inn i folketellinga 1885 på adressa Pilestredet 7, som da var en ganske ny bygård.\|Chris Nyborg\|2013}}
	'''[[Gabriel Kirsebom Conradi]]''' (født [[21. september]] [[1881]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[14. desember]] [[1949]] i [[London]]) var generalkonsul i London fra 1922 til sin død.		'''[[Gabriel Kirsebom Conradi (1880–1949)\|Gabriel Kirsebom Conradi]]''' (født [[21. september]] [[1881]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[14. desember]] [[1949]] i [[London]]) var generalkonsul i London fra 1922 til sin død.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Gravminne Gabriel Kirsebom Conradi Highgate London.JPG|Gabriel Kirsebom Conradi er gravlagt med kone og ei datter på Highgate Cemetery i London.|Bruker:Stigrp|Stig Rune Peders…

2019-10-28T10:28:11Z

Ny side: {{thumb|Gravminne Gabriel Kirsebom Conradi Highgate London.JPG|Gabriel Kirsebom Conradi er gravlagt med kone og ei datter på Highgate Cemetery i London.|Bruker:Stigrp|Stig Rune Peders…

Ny side

{{thumb|Gravminne Gabriel Kirsebom Conradi Highgate London.JPG|Gabriel Kirsebom Conradi er gravlagt med kone og ei datter på Highgate Cemetery i London.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}}
{{thumb|Pilestredet 7 i Oslo.JPG|Da Garbriel Conradi var fem år gammel ble han ført inn i folketellinga 1885 på adressa Pilestredet 7, som da var en ganske ny bygård.|Chris Nyborg|2013}}
'''[[Gabriel Kirsebom Conradi]]''' (født [[21. september]] [[1881]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[14. desember]] [[1949]] i [[London]]) var generalkonsul i London fra 1922 til sin død.

==Slekt og familie==

Han var sønn av lege [[Johan Gottfried Conradi (1835–1919)|Johan Gottfried Conradi]] (1835–1919) og [[Mette Amalie Wilhelmine Conradi (f. 1854)|Mette Amalie Wilhelmine Conradi]] f. Kirsebom (f. 1854). Faren tilhørte slekta [[Conradi]], mens mora tilhørte slekta [[Kirsebom]]. Han var den tredje av fire søsken, hvorav tre vokste opp.

Han ble den 24. april 1930 gift med Edith Margaret Conradi f. Birch (1894–1971). Hun var fra Sandbach i Cheshire.<ref>«Compliments Paid to Norwegian Consul General» i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1930-05-01. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19300501_41_100_100.</ref> Paret fikk minst ett barn, dattera Helen Margaret som ble født i 1932.

==Liv og virke==

I [[folketellinga 1885]] finner vi ham sammen med foreldrene og to søsken i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 7 i Kristiania. I 1891 hadde de flytta til [[Universitetsgata (Oslo)|Universitetsgata]], og i 1900 finner vi dem på adressa [[Victoria Terrasse]] 3. Ved sistnevnte telling er han oppført som jusstudent; han hadde tatt [[examen artium]] i 1898. Han ble cand.jur. i 1903, og edssvoren fullmektig året etter.

I 1908 ble han ekstraordinær sekretær ved det norske generalkonsulatet i London. Han rykka etter hvert opp til sekretær i 1. klasse; dette var han i hvert fall ved årsskiftet 1916/1917. I 1917 fikk han tittelen byråsjef. Han ble så i 1919 handelspolitisk konsulent ved legasjonen, en stilling han overtok etter [[Erik Andreas Colban (1876–1956)|Erik Andreas Colban]]. I 1921 ble han del av delegasjonen som framforhandla en handelsavtale med [[Sovjetunionen]], noe som innebar en ''de facto'' anerkjennelse av dette samveldet.

I 1922 ble generalkonsul [[Waldemar Eckell]] utnevnt til minister i Mexico. Både næringslivsinteresser og offentlige etater var involvert i ansettelsen av hans etterfølger, og de fleste innstilte Conradi. Den 7. juli 1922 ble han utnevnt i statsråd, og denne stillinga satt han i til sin død.

Den 28. juni 1926 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] for sin embetsutføring. Den 29. januar 1946 ble han så utnevnt til kommandør av samme orden.<ref>«St. Olavs Orden» i ''Nationen'' 1946-01-30. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19460130_51_25_1}}.</ref>

Da regjeringa måtte rømme landet i 1940, og etablerte seg i London, ble naturlig nok de norske diplomatene der sentrale i arbeidet for Norges sak. Conradi var blant annet involvert i å forme [[Nortraship]]; siden han hadde vært involvert i norsk handelspolitikk gjennom mange år hadde han god kjennskap til sjøfartsnæringa.

Da han døde i 1949 trykte ''The Times'' en rosende nrkrolog, der de blant annet trakk fram hans forståelse av engelsk mentalitet og humor som trekk som hjalp ham i arbeidet. Det ble også nevnt at han hadde vært aktivt medlem av styret i [[Den norske sjømannskirken i London|Sjømannskirken i London]] og i [[Den norske klubb (London)|Den norske klubb]].<ref>«The Times' nekrolog over generalkonsul Conradi» i ''Morgebnbladet'' 1949-12-17. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19491217_131_297_1}}.</ref>

Conradi er gravlagt på den østre delen av Highgate Cemetery i London. Hans kones urne ble satt ned samme sted i 1971. Dattera Helen Margaret Brereton (1932–2002) er gravlagt sammen med dem, med eget gravminne.

==Referanser==

<references/>

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pf01037045023195|Gabriel Kirsebom Conradi}}.
* ''Familien Conradi i Norge''. Kristiania. 1912. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014081506005}}.
* 'Kongelige norske St. Olavs orden''. Utg. Hanche. Oslo. 1934. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011042706033}}.
* Omang, Reidar: ''Norsk utenrikstjeneste. II : Stormfulle tider : 1913-1928''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1959. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010070605121}}.

{{DEFAULTSORT:Conradi, Gabriel Kirsebom}}
[[kategori:Personer]]
[[kategori:Jurister]]
[[Kategori:Konsuler]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Storbritannia]]
[[kategori:Fødsler i 1880]]
[[kategori:Dødsfall i 1949]]
{{bm}}