Galleri Gustav Vigeland - Sideversjonshistorikk

RolfSteinar: Koordinater

2025-12-31T15:24:30Z

Koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2025 kl. 15:24
Linje 80:		Linje 80:
	==Referanser==		==Referanser==
	<references />		<references />

			{{Artikkelkoord\|58.08410\|N\|7.30232\|Ø}}

	[[Kategori:Kunstmuseer]]		[[Kategori:Kunstmuseer]]

RolfSteinar: /* Dokumentarfilmen «En kunstner vender hjem - Sørlendingen Gustav Vigeland» */

2025-08-14T06:15:53Z

Dokumentarfilmen «En kunstner vender hjem - Sørlendingen Gustav Vigeland»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2025 kl. 06:15
Linje 61:		Linje 61:

	==Dokumentarfilmen «En kunstner vender hjem - Sørlendingen Gustav Vigeland»==		==Dokumentarfilmen «En kunstner vender hjem - Sørlendingen Gustav Vigeland»==
	Produsert av Media Service AS (manus: Gerd Hennum, opptak og redigering: Oranne og Amund Prestgard, manus: Gerd Hennum). Tre lokale gutter – byggmester Peder Bentsen (eldre Gustav), student Nils Apeland (mellomste) og skoleelev Jan Vigeland (yngste) – spilte Vigeland; rollen som forteller ble tolket av Bentein Baardsen. [[Norsk Rikskringkasting\|NRK]] kjøpte fjernsynsrettighetene november 1992 og sendte filmen 9. mars 1993 kl. 22:40.<ref>Lindesnes avis, 9. mars 1993; 24. november 1992.</ref>		Produsert av Media Service AS (manus: Gerd Hennum, opptak og redigering: Oranne og Amund Prestgard, manus: Gerd Hennum). Tre lokale gutter – byggmester Peder Bentsen (eldre Gustav), student Nils Apeland (mellomste) og skoleelev Jan Vigeland (yngste) – spilte Vigeland; rollen som forteller ble tolket av Bentein Baardsen. Filmen hadde premiere under Peder Claussøn-festivalen på Vigeland 26. juni 1992. [[Norsk Rikskringkasting\|NRK]] kjøpte fjernsynsrettighetene november 1992 og sendte filmen 9. mars 1993 kl. 22:40.<ref>Lindesnes avis, 9. mars 1993; 24. november 1992.</ref>

	==Besøkstall og mottakelse==		==Besøkstall og mottakelse==

RolfSteinar på 4. jul. 2025 kl. 19:54

2025-07-04T19:54:37Z

RolfSteinar på 29. jun. 2025 kl. 20:11

2025-06-29T20:11:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2025 kl. 20:11
Linje 2:		Linje 2:

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==
	*Høsten 1988 – utsmykningsidéen: Det nye rådhuset i Lindesnes kommune stod ferdig, og arkitekt Arild Fredriksen foreslo å be [[Vigeland-museet]] om utlån til byggets utsmykning. Han tok kontakt og museet sa seg villig til å langtidsdeponere 50 tresnitt for fem år med mulig forlengelse.<ref>Lindesnes, 16. november 1988.</ref>		*Høsten 1988 – utsmykningsidéen: Det nye rådhuset i Lindesnes kommune stod ferdig, og arkitekt Arild Fredriksen foreslo å be [[Vigeland-museet]] om utlån til byggets utsmykning. Han tok kontakt og museet sa seg villig til å langtidsdeponere 50 tresnitt for fem år med mulig forlengelse.<ref>Lindesnes avis, 16. november 1988.</ref>
	*Vigelandsdagen 1989: Under åpent rådhus 11. august 1989 holdt kunsthistoriker Gerd Hennum foredrag om Gustav Vigelands tresnitt – ideen om permanent galleri ble lansert.<ref>Lindesnes, 11. august 1989.</ref>		*Vigelandsdagen 1989: Under åpent rådhus 11. august 1989 holdt kunsthistoriker Gerd Hennum foredrag om Gustav Vigelands tresnitt – ideen om permanent galleri ble lansert.<ref>Lindesnes avis, 11. august 1989.</ref>

	==Planlegging og forarbeid (1990–1991)==		==Planlegging og forarbeid (1990–1991)==
Linje 18:		Linje 18:
	\|}		\|}
	*Budsjett og innsamlingskampanje (1991) – Over 60 lag og bedrifter fikk brev om støtte; da 32 000 kr fortsatt manglet i april 1991, bidro Norsk Kulturråd, banker og næringsliv slik at regnestykket gikk opp.<ref>Fædrelandsvennen, 3. april 1991.</ref>		*Budsjett og innsamlingskampanje (1991) – Over 60 lag og bedrifter fikk brev om støtte; da 32 000 kr fortsatt manglet i april 1991, bidro Norsk Kulturråd, banker og næringsliv slik at regnestykket gikk opp.<ref>Fædrelandsvennen, 3. april 1991.</ref>
	Kulturløype og laksestige – Fylkeskonservator Dankert Monrad-Krohn* finansierte 15 informasjonsskilt ved ulike steder der kunstneren hadde hentet motiver fra. I juni 1992 ble også den ti meter høye «laksestigen» ved Ytre Egeland gjenreist som et direkte resultat av prosjektengasjementet.<ref>Lindesnes, 9. juni 1992.</ref>		Kulturløype og laksestige – Fylkeskonservator Dankert Monrad-Krohn* finansierte 15 informasjonsskilt ved ulike steder der kunstneren hadde hentet motiver fra. I juni 1992 ble også den ti meter høye «laksestigen» ved Ytre Egeland gjenreist som et direkte resultat av prosjektengasjementet.<ref>Lindesnes avis, 9. juni 1992.</ref>
	*Forarbeid til film – Media Service AS fikk oppdraget i mars 1992; budsjettet var 170 000 kr, senere økt til 200 000 kr med tilskudd fra Nycomed, Fritt Ord, Kulturdepartementet m.fl.<ref>Fædrelandsvennen, 31. mars 1992; Lindesnes, 14. juli 1992.</ref>		*Forarbeid til film – Media Service AS fikk oppdraget i mars 1992; budsjettet var 170 000 kr, senere økt til 200 000 kr med tilskudd fra Nycomed, Fritt Ord, Kulturdepartementet m.fl.<ref>Fædrelandsvennen, 31. mars 1992; Lindesnes avis, 14. juli 1992.</ref>
	*Kunstlotteri – I mars 1992 satte lokale kunstnere i gang et stort kunstlotteri i Lindesnes; 13 kunstnere og to fotografer donerte verk.<ref>Lindesnes, 21. mars 1992.</ref>		*Kunstlotteri – I mars 1992 satte lokale kunstnere i gang et stort kunstlotteri i Lindesnes; 13 kunstnere og to fotografer donerte verk.<ref>Lindesnes avis, 21. mars 1992.</ref>

	==Etablering og åpningsåret 1992==		==Etablering og åpningsåret 1992==
	'''26. juni 1992''' foretok fylkesordfører Ludvig Hope Faye den offisielle åpningen. Åpningsdagen inkluderte urpremiere på dokumentarfilmen En kunstner vender hjem, visning av 65 tresnitt, fem gipsfigurer, bronseselvportrettet "Gutten sitter i tre" (modell til fontenen i Vigelandsparken), foto av [[Knut Bry]], samt en egen sal med kulturløypekart.<ref>Lindesnes, 26. juni 1992.</ref>		'''26. juni 1992''' foretok fylkesordfører Ludvig Hope Faye den offisielle åpningen. Åpningsdagen inkluderte urpremiere på dokumentarfilmen En kunstner vender hjem, visning av 65 tresnitt, fem gipsfigurer, bronseselvportrettet "Gutten sitter i tre" (modell til fontenen i Vigelandsparken), foto av [[Knut Bry]], samt en egen sal med kulturløypekart.<ref>Lindesnes avis, 26. juni 1992.</ref>

	* '''«Far og datter»''' – Bronsegruppen avduket i 1969 ble flyttet fra Valleheimen til plassen foran rådhuset for en tre måneders periode.<ref>Lindesnes, 5. juni 1992.</ref>		* '''«Far og datter»''' – Bronsegruppen avduket i 1969 ble flyttet fra Valleheimen til plassen foran rådhuset for en tre måneders periode.<ref>Lindesnes avis, 5. juni 1992.</ref>

	*'''«Sinnataggen»'''-prosjektet – Planen om å låne statuen til åpningen strandet – den ble solgt på auksjon for 590 000 kr 13. juni – men la grunnlaget for en folkefinansiert «Sinnataggen-aksjon» for 1993.<ref>Lindesnes, 13. juni 1992.</ref>		*'''«Sinnataggen»'''-prosjektet – Planen om å låne statuen til åpningen strandet – den ble solgt på auksjon for 590 000 kr 13. juni – men la grunnlaget for en folkefinansiert «Sinnataggen-aksjon» for 1993.<ref>Lindesnes avis, 13. juni 1992.</ref>
	*1 200 gjester fra åpningen til 5. august bekreftet publikumsinteressen.<ref>Fædrelandsvennen, 27. juli 1992; Lindesnes, 5. august 1992.</ref>		*1 200 gjester fra åpningen til 5. august bekreftet publikumsinteressen.<ref>Fædrelandsvennen, 27. juli 1992; Lindesnes avis, 5. august 1992.</ref>

	==Videre utvikling (1993–1994)==		==Videre utvikling (1993–1994)==
	*'''«Sinnataggen» som sommergjest''' – Etter en «thriller» med avisoverskrifter ble skulpturen hentet fra Oslo 18. juni 1993, avduket 26. juni og utstillingen stod til slutten av august. 700 besøkende kom de første 15 dagene.<ref>Fædrelandsvennen, 14. juli 1993; Lindesnes, 15. juli 1993.</ref>		*'''«Sinnataggen» som sommergjest''' – Etter en «thriller» med avisoverskrifter ble skulpturen hentet fra Oslo 18. juni 1993, avduket 26. juni og utstillingen stod til slutten av august. 700 besøkende kom de første 15 dagene.<ref>Fædrelandsvennen, 14. juli 1993; Lindesnes avis, 15. juli 1993.</ref>
	*'''Flyttestrid''' – Landbrukskontoret trengte rådhuslokalene, og høsten 1993 vedtok kommunestyret å flytte galleriet til Tryland-bygget. Forut for dette var det også planer om å flytte samlingen til forpakterboligen i prestegården, men denne løsningen ble ikke valgt da det medførte større kostnader med oppussing. Sivilarkitekt Arild Fredriksen og museumspedagog Klaus Olesen rustet opp de nye rommene i Tryland-bygget for under 100 000 kr.<ref>Fædrelandsvennen, 26. juni 1994.</ref>		*'''Flyttestrid''' – Landbrukskontoret trengte rådhuslokalene, og høsten 1993 vedtok kommunestyret å flytte galleriet til Tryland-bygget. Forut for dette var det også planer om å flytte samlingen til forpakterboligen i prestegården, men denne løsningen ble ikke valgt da det medførte større kostnader med oppussing. Sivilarkitekt Arild Fredriksen og museumspedagog Klaus Olesen rustet opp de nye rommene i Tryland-bygget for under 100 000 kr.<ref>Fædrelandsvennen, 26. juni 1994.</ref>

Linje 50:		Linje 50:
	!Totalt betalt\|\|'''85 000 kr'''\|\|		!Totalt betalt\|\|'''85 000 kr'''\|\|
	\|}		\|}
	Bronsebysten (34 cm) ble modellert i 1892 etter Tarald Louens barnebarn '''Trine'''. Da bysten kom på Blomqvists auksjon 4. oktober 1993 startet Per E. Salvesen kronerulling. Med midler fra Norsk Kulturråd og kommunen fikk han tilslaget, og stortingsrepresentant Ansgar Gabrielsen fraktet bysten hjem til Vigeland 18. desember 1993.<ref>Lindesnes, 20. desember 1993.</ref> Under nyåpningen 25. juni 1994 avduket Trine Louen, skulpturens navnesøster, verket som det året var galleriets midtpunkt.<ref>Fædrelandsvennen, 25. juni 1994.</ref>		Bronsebysten (34 cm) ble modellert i 1892 etter Tarald Louens barnebarn '''Trine'''. Da bysten kom på Blomqvists auksjon 4. oktober 1993 startet Per E. Salvesen kronerulling. Med midler fra Norsk Kulturråd og kommunen fikk han tilslaget, og stortingsrepresentant Ansgar Gabrielsen fraktet bysten hjem til Vigeland 18. desember 1993.<ref>Lindesnes avis, 20. desember 1993.</ref> Under nyåpningen 25. juni 1994 avduket Trine Louen, skulpturens navnesøster, verket som det året var galleriets midtpunkt.<ref>Fædrelandsvennen, 25. juni 1994.</ref>

	==Idé- og initiativtakere==		==Idé- og initiativtakere==
Linje 61:		Linje 61:

	==Dokumentarfilmen «En kunstner vender hjem - Sørlendingen Gustav Vigeland»==		==Dokumentarfilmen «En kunstner vender hjem - Sørlendingen Gustav Vigeland»==
	Produsert av Media Service AS (manus: Gerd Hennum, opptak og redigering: Oranne og Amund Prestgard, manus: Gerd Hennum). Tre lokale gutter – byggmester Peder Bentsen (eldre Gustav), student Nils Apeland (mellomste) og skoleelev Jan Vigeland (yngste) – spilte Vigeland; rollen som forteller ble tolket av Bentein Baardsen. NRK kjøpte fjernsynsrettighetene november 1992 og sendte filmen 9. mars 1993 kl. 22:40.<ref>Lindesnes, 9. mars 1993; 24. november 1992.</ref>		Produsert av Media Service AS (manus: Gerd Hennum, opptak og redigering: Oranne og Amund Prestgard, manus: Gerd Hennum). Tre lokale gutter – byggmester Peder Bentsen (eldre Gustav), student Nils Apeland (mellomste) og skoleelev Jan Vigeland (yngste) – spilte Vigeland; rollen som forteller ble tolket av Bentein Baardsen. NRK kjøpte fjernsynsrettighetene november 1992 og sendte filmen 9. mars 1993 kl. 22:40.<ref>Lindesnes avis, 9. mars 1993; 24. november 1992.</ref>

	==Besøkstall og mottakelse==		==Besøkstall og mottakelse==
Linje 80:		Linje 80:
	==Referanser==		==Referanser==
	<references />		<references />

			[[Kategori:Kunstmuseer]]
			[[Kategori:Etableringer i 1992]]
			[[Kategori:Lindesnes kommune]]
			{{bm}}

RolfSteinar: Ny side: '''Galleri Gustav Vigeland''' (GGV) er et kommunalt kunstgalleri på Vigeland i Lindesnes kommune. Galleriet åpnet 26. juni 1992 i rådhuset, men ble flyttet til det Tryland-bygget i 1994 der det var lokalisert fram til 2009 da dagens galleri på Kulturtorvet åpnet. Galleriet rommer i dag en kjernesamling på 65 tresnitt, fem byster, flere gipsskisser og en fotoutstilling knyttet til billedhuggeren Gustav Vigeland (1869–1943). ==Bakgrunn== *Høsten 1988 – utsmy…

2025-06-29T20:08:06Z

Ny side: '''Galleri Gustav Vigeland''' (GGV) er et kommunalt kunstgalleri på Vigeland i Lindesnes kommune. Galleriet åpnet 26. juni 1992 i rådhuset, men ble flyttet til det Tryland-bygget i 1994 der det var lokalisert fram til 2009 da dagens galleri på Kulturtorvet åpnet. Galleriet rommer i dag en kjernesamling på 65 tresnitt, fem byster, flere gipsskisser og en fotoutstilling knyttet til billedhuggeren Gustav Vigeland (1869–1943). ==Bakgrunn== *Høsten 1988 – utsmy…

Ny side

'''Galleri Gustav Vigeland''' (GGV) er et kommunalt kunstgalleri på [[Vigeland]] i [[Lindesnes kommune]]. Galleriet åpnet 26. juni 1992 i rådhuset, men ble flyttet til det Tryland-bygget i 1994 der det var lokalisert fram til 2009 da dagens galleri på Kulturtorvet åpnet. Galleriet rommer i dag en kjernesamling på 65 tresnitt, fem byster, flere gipsskisser og en fotoutstilling knyttet til billedhuggeren [[Gustav Vigeland]] (1869–1943).

==Bakgrunn==
*Høsten 1988 – utsmykningsidéen: Det nye rådhuset i Lindesnes kommune stod ferdig, og arkitekt Arild Fredriksen foreslo å be [[Vigeland-museet]] om utlån til byggets utsmykning. Han tok kontakt og museet sa seg villig til å langtidsdeponere 50 tresnitt for fem år med mulig forlengelse.<ref>Lindesnes, 16. november 1988.</ref>
*Vigelandsdagen 1989: Under åpent rådhus 11. august 1989 holdt kunsthistoriker Gerd Hennum foredrag om Gustav Vigelands tresnitt – ideen om permanent galleri ble lansert.<ref>Lindesnes, 11. august 1989.</ref>

==Planlegging og forarbeid (1990–1991)==
{| class="wikitable" style="float:right; width:35%;"
!År!!Milepæl!!Beløp/antall
|-
|1990||Tilskudd fra Norsk Kulturråd||50 000 kr
|-
|1991||Totalbudsjett utstilling/film/løype||450 000 kr
|-
|1991||Private og lokale givere (40 bidragsytere)||315 000 kr
|-
|1991||Fylkeskulturstyrets ønskeliste: «Vigeland-senter»||5 mill. kr
|}
*Budsjett og innsamlingskampanje (1991) – Over 60 lag og bedrifter fikk brev om støtte; da 32 000 kr fortsatt manglet i april 1991, bidro Norsk Kulturråd, banker og næringsliv slik at regnestykket gikk opp.<ref>Fædrelandsvennen, 3. april 1991.</ref>
*Kulturløype og laksestige – Fylkeskonservator **Dankert Monrad-Krohn** finansierte 15 informasjonsskilt ved ulike steder der kunstneren hadde hentet motiver fra. I juni 1992 ble også den ti meter høye «laksestigen» ved Ytre Egeland gjenreist som et direkte resultat av prosjektengasjementet.<ref>Lindesnes, 9. juni 1992.</ref>
*Forarbeid til film – Media Service AS fikk oppdraget i mars 1992; budsjettet var 170 000 kr, senere økt til 200 000 kr med tilskudd fra Nycomed, Fritt Ord, Kulturdepartementet m.fl.<ref>Fædrelandsvennen, 31. mars 1992; Lindesnes, 14. juli 1992.</ref>
*Kunstlotteri – I mars 1992 satte lokale kunstnere i gang et stort kunstlotteri i Lindesnes; 13 kunstnere og to fotografer donerte verk.<ref>Lindesnes, 21. mars 1992.</ref>

==Etablering og åpningsåret 1992==
'''26. juni 1992''' foretok fylkesordfører Ludvig Hope Faye den offisielle åpningen. Åpningsdagen inkluderte urpremiere på dokumentarfilmen *En kunstner vender hjem*, visning av 65 tresnitt, fem gipsfigurer, bronseselvportrettet "Gutten sitter i tre" (modell til fontenen i Vigelandsparken), foto av [[Knut Bry]], samt en egen sal med kulturløypekart.<ref>Lindesnes, 26. juni 1992.</ref>

* '''«Far og datter»''' – Bronsegruppen avduket i 1969 ble flyttet fra Valleheimen til plassen foran rådhuset for en tre måneders periode.<ref>Lindesnes, 5. juni 1992.</ref>

*'''«Sinnataggen»'''-prosjektet – Planen om å låne statuen til åpningen strandet – den ble solgt på auksjon for 590 000 kr 13. juni – men la grunnlaget for en folkefinansiert «Sinnataggen-aksjon» for 1993.<ref>Lindesnes, 13. juni 1992.</ref>
*1 200 gjester fra åpningen til 5. august bekreftet publikumsinteressen.<ref>Fædrelandsvennen, 27. juli 1992; Lindesnes, 5. august 1992.</ref>

==Videre utvikling (1993–1994)==
*'''«Sinnataggen» som sommergjest''' – Etter en «thriller» med avisoverskrifter ble skulpturen hentet fra Oslo 18. juni 1993, avduket 26. juni og utstillingen stod til slutten av august. 700 besøkende kom de første 15 dagene.<ref>Fædrelandsvennen, 14. juli 1993; Lindesnes, 15. juli 1993.</ref>
*'''Flyttestrid''' – Landbrukskontoret trengte rådhuslokalene, og høsten 1993 vedtok kommunestyret å flytte galleriet til Tryland-bygget. Forut for dette var det også planer om å flytte samlingen til forpakterboligen i prestegården, men denne løsningen ble ikke valgt da det medførte større kostnader med oppussing. Sivilarkitekt Arild Fredriksen og museumspedagog Klaus Olesen rustet opp de nye rommene i Tryland-bygget for under 100 000 kr.<ref>Fædrelandsvennen, 26. juni 1994.</ref>

==Bysten «Trine Louen»==
{| class="wikitable" style="float:right; width:32%;"
! colspan="3" |Finansieringsaksjonen for "Trine" 1993
|-
!Kilde!!Beløp!!Dato
|-
|Privat kronerulling v/ Per E. Salvesen||10 000 kr||okt 1993
|-
|Norsk Kulturråd||20 000 kr||10. des 1993
|-
|Kulturstyret i Lindesnes||23 000 kr||des 1993
|-
|Kommunestyret (sluttfinansiering)||32 000 kr||20. des 1993
|-
!Totalt betalt||'''85 000 kr'''||
|}
Bronsebysten (34 cm) ble modellert i 1892 etter Tarald Louens barnebarn '''Trine'''. Da bysten kom på Blomqvists auksjon 4. oktober 1993 startet Per E. Salvesen kronerulling. Med midler fra Norsk Kulturråd og kommunen fikk han tilslaget, og stortingsrepresentant Ansgar Gabrielsen fraktet bysten hjem til Vigeland 18. desember 1993.<ref>Lindesnes, 20. desember 1993.</ref> Under nyåpningen 25. juni 1994 avduket Trine Louen, skulpturens navnesøster, verket som det året var galleriets midtpunkt.<ref>Fædrelandsvennen, 25. juni 1994.</ref>

==Idé- og initiativtakere==
*Arild Fredriksen – arkitekt og amatørkunstner; unnfanget deponi-ideen, organiserte kunstlotteriet og Vigeland-kalenderen sammen med Lindesnes Ungdomslag.
*Gerd Hennum – kunsthistoriker; prosjektleder, kurator, manusforfatter til film + kalender, designer av kulturløypen.
*Rolf Atti Eikaas – kulturkonsulent; koordinerte økonomi, PR, filmproduksjon.
*Tone Wikborg – daglig leder Vigelandmuseet; fasiliterte utlån, bevaringsarbeid og skulpturtransport.
*Dankert Monrad-Krohn – fylkeskonservator; finansierte skiltene i kulturløypen.
*Per E. Salvesen – ildsjel bak innkjøpet av «Trine Louen».

==Dokumentarfilmen «En kunstner vender hjem - Sørlendingen Gustav Vigeland»==
Produsert av Media Service AS (manus: Gerd Hennum, opptak og redigering: Oranne og Amund Prestgard, manus: Gerd Hennum). Tre lokale gutter – byggmester Peder Bentsen (eldre Gustav), student Nils Apeland (mellomste) og skoleelev Jan Vigeland (yngste) – spilte Vigeland; rollen som forteller ble tolket av Bentein Baardsen. NRK kjøpte fjernsynsrettighetene november 1992 og sendte filmen 9. mars 1993 kl. 22:40.<ref>Lindesnes, 9. mars 1993; 24. november 1992.</ref>

==Besøkstall og mottakelse==
{| class="wikitable"
!Periode!!Besøkende!!Kommentar
|-
|27. juni – 5. august 1992||1 200||Sesong 1 total
|-
|26. juni – 11. juli 1993||700||Første 15 dager med «Sinnataggen»
|}

==Finansiering==
*Offentlige midler – Norsk Kulturråd (70 000 kr inkl. «Trine»-aksjonen), Vest-Agder fylke (10 000 kr), Mandal kommune (10 000 kr til film), Lindesnes kommune (55 000 kr + 40 000 kr til film, 1,5 mill. var avsatt til fremtidig nybygg).
*Private – 40 lokale bedrifter/foreninger (315 000 kr), kunstlotteri, Vigeland-kalender, billett- og salgsinntekter.
*Prosjekt-kostnader 1992 – galleri 118 000 kr, film 170–200 000 kr, skilting 30 000 kr; samlet 450 000 kr (budsjett).
*Nyetablering 1994 – ombygging av interiør i Tryland-bygget 100 000 kr (kommunale midler).

==Referanser==
<references />

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2025 kl. 19:54
Linje 18:		Linje 18:
	\|}		\|}
	*Budsjett og innsamlingskampanje (1991) – Over 60 lag og bedrifter fikk brev om støtte; da 32 000 kr fortsatt manglet i april 1991, bidro Norsk Kulturråd, banker og næringsliv slik at regnestykket gikk opp.<ref>Fædrelandsvennen, 3. april 1991.</ref>		*Budsjett og innsamlingskampanje (1991) – Over 60 lag og bedrifter fikk brev om støtte; da 32 000 kr fortsatt manglet i april 1991, bidro Norsk Kulturråd, banker og næringsliv slik at regnestykket gikk opp.<ref>Fædrelandsvennen, 3. april 1991.</ref>
	Kulturløype og laksestige – Fylkeskonservator Dankert Monrad-Krohn* finansierte 15 informasjonsskilt ved ulike steder der kunstneren hadde hentet motiver fra. I juni 1992 ble også den ti meter høye «laksestigen» ved Ytre Egeland gjenreist som et direkte resultat av prosjektengasjementet.<ref>Lindesnes avis, 9. juni 1992.</ref>		*Kulturløype og laksestige – Fylkeskonservator Dankert Monrad-Krohn finansierte 15 informasjonsskilt ved ulike steder der kunstneren hadde hentet motiver fra. I juni 1992 ble også den ti meter høye «laksestigen» ved Ytre Egeland gjenreist som et direkte resultat av prosjektengasjementet.<ref>Lindesnes avis, 9. juni 1992.</ref>
	*Forarbeid til film – Media Service AS fikk oppdraget i mars 1992; budsjettet var 170 000 kr, senere økt til 200 000 kr med tilskudd fra Nycomed, Fritt Ord, Kulturdepartementet m.fl.<ref>Fædrelandsvennen, 31. mars 1992; Lindesnes avis, 14. juli 1992.</ref>		*Forarbeid til film – Media Service AS fikk oppdraget i mars 1992; budsjettet var 170 000 kr, senere økt til 200 000 kr med tilskudd fra Nycomed, Fritt Ord, Kulturdepartementet m.fl.<ref>Fædrelandsvennen, 31. mars 1992; Lindesnes avis, 14. juli 1992.</ref>
	*Kunstlotteri – I mars 1992 satte lokale kunstnere i gang et stort kunstlotteri i Lindesnes; 13 kunstnere og to fotografer donerte verk.<ref>Lindesnes avis, 21. mars 1992.</ref>		*Kunstlotteri – I mars 1992 satte lokale kunstnere i gang et stort kunstlotteri i Lindesnes; 13 kunstnere og to fotografer donerte verk.<ref>Lindesnes avis, 21. mars 1992.</ref>
Linje 61:		Linje 61:

	==Dokumentarfilmen «En kunstner vender hjem - Sørlendingen Gustav Vigeland»==		==Dokumentarfilmen «En kunstner vender hjem - Sørlendingen Gustav Vigeland»==
	Produsert av Media Service AS (manus: Gerd Hennum, opptak og redigering: Oranne og Amund Prestgard, manus: Gerd Hennum). Tre lokale gutter – byggmester Peder Bentsen (eldre Gustav), student Nils Apeland (mellomste) og skoleelev Jan Vigeland (yngste) – spilte Vigeland; rollen som forteller ble tolket av Bentein Baardsen. NRK kjøpte fjernsynsrettighetene november 1992 og sendte filmen 9. mars 1993 kl. 22:40.<ref>Lindesnes avis, 9. mars 1993; 24. november 1992.</ref>		Produsert av Media Service AS (manus: Gerd Hennum, opptak og redigering: Oranne og Amund Prestgard, manus: Gerd Hennum). Tre lokale gutter – byggmester Peder Bentsen (eldre Gustav), student Nils Apeland (mellomste) og skoleelev Jan Vigeland (yngste) – spilte Vigeland; rollen som forteller ble tolket av Bentein Baardsen. [[Norsk Rikskringkasting\|NRK]] kjøpte fjernsynsrettighetene november 1992 og sendte filmen 9. mars 1993 kl. 22:40.<ref>Lindesnes avis, 9. mars 1993; 24. november 1992.</ref>

	==Besøkstall og mottakelse==		==Besøkstall og mottakelse==
Linje 73:		Linje 73:

	==Finansiering==		==Finansiering==
	*Offentlige midler – Norsk Kulturråd (70 000 kr inkl. «Trine»-aksjonen), Vest-Agder fylke (10 000 kr), Mandal kommune (10 000 kr til film), Lindesnes kommune (55 000 kr + 40 000 kr til film, 1,5 mill. var avsatt til fremtidig nybygg).		*Offentlige midler – [[Norsk kulturråd\|Norsk Kulturråd]] (70 000 kr inkl. «Trine»-aksjonen), [[Vest-Agder]] fylke (10 000 kr), [[Mandal kommune]] (10 000 kr til film), [[Lindesnes kommune]] (55 000 kr + 40 000 kr til film, 1,5 mill. var avsatt til fremtidig nybygg).
	*Private – 40 lokale bedrifter/foreninger (315 000 kr), kunstlotteri, Vigeland-kalender, billett- og salgsinntekter.		*Private – 40 lokale bedrifter/foreninger (315 000 kr), kunstlotteri, Vigeland-kalender, billett- og salgsinntekter.
	*Prosjekt-kostnader 1992 – galleri 118 000 kr, film 170–200 000 kr, skilting 30 000 kr; samlet 450 000 kr (budsjett).		*Prosjekt-kostnader 1992 – galleri 118 000 kr, film 170–200 000 kr, skilting 30 000 kr; samlet 450 000 kr (budsjett).