Gamle Jordal Amfi (1951–2017) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Noen bygninger som ble revet */

2025-06-14T18:05:38Z

Noen bygninger som ble revet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2025 kl. 18:05
Linje 20:		Linje 20:
	== Noen bygninger som ble revet ==		== Noen bygninger som ble revet ==
	<gallery widths="275" heights="275">		<gallery widths="275" heights="275">
	Fil:Oslo oppmålingsvesen 1940 Jordal riving.jpg\|Området, før riving på et kart fra 1940.{{byline\|[[Oslo byarkiv]]}}		Fil:Oslo oppmålingsvesen 1940 Jordal riving.jpg\|Området, før riving på et kart fra 1940. Terrengets amfiform kommer fram.{{byline\|[[Oslo byarkiv]]}}
	Fil:Hølandsgata 19-17-15 1931.jpg\|Hølandsgata 19-17-15, ble revet i 1963.{{byline\|Kj. Almås/[[Oslo Museum]]\|1931}}		Fil:Hølandsgata 19-17-15 1931.jpg\|Hølandsgata 19-17-15, ble revet i 1963.{{byline\|Kj. Almås/[[Oslo Museum]]\|1931}}
	Fil:Hølandsgata 33 Oslo.jpg\|Hølandsgata 33, ble revet til byggingen.{{byline\|Kj. Almås/[[Oslo Museum]]\|1931}}		Fil:Hølandsgata 33 Oslo.jpg\|Hølandsgata 33, ble revet til byggingen.{{byline\|Kj. Almås/[[Oslo Museum]]\|1931}}

Cnyborg på 23. apr. 2025 kl. 07:52

2025-04-23T07:52:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2025 kl. 07:52
Linje 90:		Linje 90:
	* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Jordal_Amfi Jordal Amfi] i ''[[Oslo byleksikon]]''		* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Jordal_Amfi Jordal Amfi] i ''[[Oslo byleksikon]]''
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Jordal_Amfi\|Jordal Amfi}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Jordal_Amfi\|Jordal Amfi}}
	* ~~{{Kilde bok\| forfatter= Ivar A. Johnsen\| redaktør= \| utgivelsesår= 2020\| artikkel=\| tittel=~~ Kampen om Jordal - fra teglverk til arbeideridrett, fra vekst til ~~fall\| bind=\| utgave=\| utgivelsessted=Oslo\| forlag=~~IAJ Consulting\| ~~side=203-210\| isbn=978~~-~~82-692194-0-1\| id=\| kommentar=\| url=~~}}		* ''Kampen om Jordal : fra teglverk til arbeideridrett, fra vekst til forfall''. Utg. IAJ Consulting. 2020. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020120448504}}.
	* [http://industrimuseum.no/bedrifter/drammenJern Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted], Industrimuseum, [[Norsk Teknisk Museum]]		* [http://industrimuseum.no/bedrifter/drammenJern Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted], Industrimuseum, [[Norsk Teknisk Museum]]
	* [https://www.forsvarsmakten.se/sv/information-och-fakta/var-historia/artiklar/hesa-fredrik/ Hesa Fredrik], Försvarsmakten, Sverige		* [https://www.forsvarsmakten.se/sv/information-och-fakta/var-historia/artiklar/hesa-fredrik/ Hesa Fredrik], Försvarsmakten, Sverige

PaulVIF på 7. feb. 2025 kl. 07:48

2025-02-07T07:48:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2025 kl. 07:48
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>{{thumb\|Jordal Amfi Oslo 2014.jpg\|Jordal Amfi høsten 2014 med det gamle scenebygget og garderobene i de to nederste etsjene. Den runde heis- og trappebygningen «Rotunden» og kontorbygningen til venstre ble oppført i forbindelse med byggingen av Jordal Ungdomshall i 1988.\|Stig Rune Pedersen \|2014}}		<onlyinclude>{{thumb\|Jordal Amfi Oslo 2014.jpg\|Jordal Amfi høsten 2014 med det gamle scenebygget og garderobene i de to nederste etsjene. Den runde heis- og trappebygningen «Rotunden» og kontorbygningen til venstre ble oppført i forbindelse med byggingen av Jordal Ungdomshall i 1988.\|Stig Rune Pedersen \|2014}}
	<noinclude>{{thumb\|Jordal Amfi 1952 flyfoto.jpg\|Nyåpnede Jordal Amfi uten tak. [[Hølandsgata]] 40 er ikke revet ennå.\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1952}}</noinclude>		<noinclude>{{thumb\|Jordal Amfi 1952 flyfoto.jpg\|Nyåpnede Jordal Amfi uten tak. [[Hølandsgata]] 40 er ikke revet ennå.\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1952}}</noinclude>
	'''[[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Gamle Jordal Amfi]]''' var en idrettsarena på [[Jordal (Oslo)\|Jordal]] i [[Oslo]] som åpnet onsdag 12. desember 1951 og ble revet i januar/februar 2017 for ~~oppførining~~ av [[Nye Jordal Amfi (2020–)\|dagens arena]]. Arenaen ble også benyttet til kunstløp, isshow, konserter, håndball, boksing, folkedanstevne, politiske- og predikantmøter og andre arrangementer. Flere av de sistnevnte ofte om sommeren. Navnet ble valgt for å henvise til at anlegget kunne brukes tik mange formål, herunder friluftsteater.		'''[[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Gamle Jordal Amfi]]''' var en idrettsarena på [[Jordal (Oslo)\|Jordal]] i [[Oslo]] som åpnet onsdag 12. desember 1951 og ble revet i januar/februar 2017 for oppføring av [[Nye Jordal Amfi (2020–)\|dagens arena]]. Arenaen ble også benyttet til kunstløp, isshow, konserter, håndball, boksing, folkedanstevne, politiske- og predikantmøter og andre arrangementer. Flere av de sistnevnte ofte om sommeren. Navnet ble valgt for å henvise til at anlegget kunne brukes tik mange formål, herunder friluftsteater.

	Arenaen var opprinnelig bygd uten tak som Norges første bane med kunstfrossen is til [[OL i Oslo\|de olympiske vinterleker i 1952]] (ishockey og kunstløp), arkitekter var [[Frode Rinnan]] og [[Olav Tveten]]. </onlyinclude>		Arenaen var opprinnelig bygd uten tak som Norges første bane med kunstfrossen is til [[OL i Oslo\|de olympiske vinterleker i 1952]] (ishockey og kunstløp), arkitekter var [[Frode Rinnan]] og [[Olav Tveten]]. </onlyinclude>

PaulVIF på 3. feb. 2025 kl. 22:22

2025-02-03T22:22:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2025 kl. 22:22
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>{{thumb\|Jordal Amfi Oslo 2014.jpg\|Jordal Amfi høsten 2014 med det gamle scenebygget og garderobene i de to nederste etsjene. Den runde heis- og trappebygningen «Rotunden» og kontorbygningen til venstre ble oppført i forbindelse med byggingen av Jordal Ungdomshall i 1988.\|Stig Rune Pedersen \|2014}}		<onlyinclude>{{thumb\|Jordal Amfi Oslo 2014.jpg\|Jordal Amfi høsten 2014 med det gamle scenebygget og garderobene i de to nederste etsjene. Den runde heis- og trappebygningen «Rotunden» og kontorbygningen til venstre ble oppført i forbindelse med byggingen av Jordal Ungdomshall i 1988.\|Stig Rune Pedersen \|2014}}
	<noinclude>{{thumb\|Jordal Amfi 1952 flyfoto.jpg\|Nyåpnede Jordal Amfi uten tak. [[Hølandsgata]] 40 er ikke revet ennå.\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1952}}</noinclude>		<noinclude>{{thumb\|Jordal Amfi 1952 flyfoto.jpg\|Nyåpnede Jordal Amfi uten tak. [[Hølandsgata]] 40 er ikke revet ennå.\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1952}}</noinclude>
	'''[[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Gamle Jordal Amfi]]''' var en idrettsarena på [[Jordal (Oslo)\|Jordal]] i [[Oslo]] som åpnet onsdag 12. desember 1951 og ble revet i januar/februar 2017 for oppførining av dagens arena. Arenaen ble også benyttet til kunstløp, isshow, konserter, håndball, boksing, folkedanstevne, politiske- og predikantmøter og andre arrangementer. Flere av de sistnevnte ofte om sommeren. Navnet ble valgt for å henvise til at anlegget kunne brukes tik mange formål, herunder friluftsteater.		'''[[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Gamle Jordal Amfi]]''' var en idrettsarena på [[Jordal (Oslo)\|Jordal]] i [[Oslo]] som åpnet onsdag 12. desember 1951 og ble revet i januar/februar 2017 for oppførining av [[Nye Jordal Amfi (2020–)\|dagens arena]]. Arenaen ble også benyttet til kunstløp, isshow, konserter, håndball, boksing, folkedanstevne, politiske- og predikantmøter og andre arrangementer. Flere av de sistnevnte ofte om sommeren. Navnet ble valgt for å henvise til at anlegget kunne brukes tik mange formål, herunder friluftsteater.

	Arenaen var opprinnelig bygd uten tak som Norges første bane med kunstfrossen is til [[OL i Oslo\|de olympiske vinterleker i 1952]] (ishockey og kunstløp), arkitekter var [[Frode Rinnan]] og [[Olav Tveten]]. </onlyinclude>		Arenaen var opprinnelig bygd uten tak som Norges første bane med kunstfrossen is til [[OL i Oslo\|de olympiske vinterleker i 1952]] (ishockey og kunstløp), arkitekter var [[Frode Rinnan]] og [[Olav Tveten]]. </onlyinclude>

Marthe Glad: var to bilder i includen

2025-01-03T11:30:48Z

var to bilder i includen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2025 kl. 11:30
Linje 1:		Linje 1:
	:''Denne artikkelen er om arenaen som ble bygget til [[OL i Oslo\|de olympiske vinterleker i 1952]]. For dagens arena, se: [[Nye Jordal Amfi (2020–)]]''		:''Denne artikkelen er om arenaen som ble bygget til [[OL i Oslo\|de olympiske vinterleker i 1952]]. For dagens arena, se: [[Nye Jordal Amfi (2020–)]]''
	<onlyinclude>{{thumb\|Jordal Amfi Oslo 2014.jpg\|Jordal Amfi høsten 2014 med det gamle scenebygget og garderobene i de to nederste etsjene. Den runde heis- og trappebygningen «Rotunden» og kontorbygningen til venstre ble oppført i forbindelse med byggingen av Jordal Ungdomshall i 1988.\|Stig Rune Pedersen \|2014}}		<onlyinclude>{{thumb\|Jordal Amfi Oslo 2014.jpg\|Jordal Amfi høsten 2014 med det gamle scenebygget og garderobene i de to nederste etsjene. Den runde heis- og trappebygningen «Rotunden» og kontorbygningen til venstre ble oppført i forbindelse med byggingen av Jordal Ungdomshall i 1988.\|Stig Rune Pedersen \|2014}}
	{{thumb\|Jordal Amfi 1952 flyfoto.jpg\|Nyåpnede Jordal Amfi uten tak. [[Hølandsgata]] 40 er ikke revet ennå.\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1952}}		<noinclude>{{thumb\|Jordal Amfi 1952 flyfoto.jpg\|Nyåpnede Jordal Amfi uten tak. [[Hølandsgata]] 40 er ikke revet ennå.\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1952}}</noinclude>
	'''[[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Gamle Jordal Amfi]]''' var en idrettsarena på [[Jordal (Oslo)\|Jordal]] i [[Oslo]] som åpnet onsdag 12. desember 1951 og ble revet i januar/februar 2017 for oppførining av dagens arena. Arenaen ble også benyttet til kunstløp, isshow, konserter, håndball, boksing, folkedanstevne, politiske- og predikantmøter og andre arrangementer. Flere av de sistnevnte ofte om sommeren. Navnet ble valgt for å henvise til at anlegget kunne brukes tik mange formål, herunder friluftsteater.		'''[[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Gamle Jordal Amfi]]''' var en idrettsarena på [[Jordal (Oslo)\|Jordal]] i [[Oslo]] som åpnet onsdag 12. desember 1951 og ble revet i januar/februar 2017 for oppførining av dagens arena. Arenaen ble også benyttet til kunstløp, isshow, konserter, håndball, boksing, folkedanstevne, politiske- og predikantmøter og andre arrangementer. Flere av de sistnevnte ofte om sommeren. Navnet ble valgt for å henvise til at anlegget kunne brukes tik mange formål, herunder friluftsteater.

Marthe Glad: f2

2025-01-03T11:25:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2025 kl. 11:25
Linje 1:		Linje 1:
	:''Denne artikkelen er om arenaen som ble bygget til [[OL i Oslo\|de olympiske vinterleker i 1952]]. For dagens arena, se: [[Nye Jordal Amfi (2020–)]]''		:''Denne artikkelen er om arenaen som ble bygget til [[OL i Oslo\|de olympiske vinterleker i 1952]]. For dagens arena, se: [[Nye Jordal Amfi (2020–)]]''
	{{thumb\|Jordal Amfi Oslo 2014.jpg\|Jordal Amfi høsten 2014 med det gamle scenebygget og garderobene i de to nederste etsjene. Den runde heis- og trappebygningen «Rotunden» og kontorbygningen til venstre ble oppført i forbindelse med byggingen av Jordal Ungdomshall i 1988.\|Stig Rune Pedersen \|2014}}		<onlyinclude>{{thumb\|Jordal Amfi Oslo 2014.jpg\|Jordal Amfi høsten 2014 med det gamle scenebygget og garderobene i de to nederste etsjene. Den runde heis- og trappebygningen «Rotunden» og kontorbygningen til venstre ble oppført i forbindelse med byggingen av Jordal Ungdomshall i 1988.\|Stig Rune Pedersen \|2014}}
	{{thumb\|Jordal Amfi 1952 flyfoto.jpg\|Nyåpnede Jordal Amfi uten tak. [[Hølandsgata]] 40 er ikke revet ennå.\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1952}}		{{thumb\|Jordal Amfi 1952 flyfoto.jpg\|Nyåpnede Jordal Amfi uten tak. [[Hølandsgata]] 40 er ikke revet ennå.\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1952}}
	'''[[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Gamle Jordal Amfi]]''' var en idrettsarena på [[Jordal (Oslo)\|Jordal]] i [[Oslo]] som åpnet onsdag 12. desember 1951 og ble revet i januar/februar 2017 for oppførining av dagens arena. Arenaen ble også benyttet til kunstløp, isshow, konserter, håndball, boksing, folkedanstevne, politiske- og predikantmøter og andre arrangementer. Flere av de sistnevnte ofte om sommeren. Navnet ble valgt for å henvise til at anlegget kunne brukes tik mange formål, herunder friluftsteater.		'''[[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Gamle Jordal Amfi]]''' var en idrettsarena på [[Jordal (Oslo)\|Jordal]] i [[Oslo]] som åpnet onsdag 12. desember 1951 og ble revet i januar/februar 2017 for oppførining av dagens arena. Arenaen ble også benyttet til kunstløp, isshow, konserter, håndball, boksing, folkedanstevne, politiske- og predikantmøter og andre arrangementer. Flere av de sistnevnte ofte om sommeren. Navnet ble valgt for å henvise til at anlegget kunne brukes tik mange formål, herunder friluftsteater.

	Arenaen var opprinnelig bygd uten tak som Norges første bane med kunstfrossen is til [[OL i Oslo\|de olympiske vinterleker i 1952]] (ishockey og kunstløp), arkitekter var [[Frode Rinnan]] og [[Olav Tveten]].		Arenaen var opprinnelig bygd uten tak som Norges første bane med kunstfrossen is til [[OL i Oslo\|de olympiske vinterleker i 1952]] (ishockey og kunstløp), arkitekter var [[Frode Rinnan]] og [[Olav Tveten]]. </onlyinclude>

	== Plassering ==		== Plassering ==
Linje 106:		Linje 106:
	[[Kategori:Etableringer i 1951]]		[[Kategori:Etableringer i 1951]]
	[[Kategori:Opphør i 2017]]		[[Kategori:Opphør i 2017]]
	{{bm}}{{~~F-merkingsforslag~~}}		{{bm}}
			{{F2}}

Stigrp: /* Galleri */ Sonja Henie

2024-10-08T20:48:57Z

Galleri: Sonja Henie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2024 kl. 20:48
Linje 81:		Linje 81:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery widths=200 heights=200>		<gallery widths=200 heights=200>
			Fil:Sonja Henie annonse Jordal Amfi 1953.jpg\|Faksimile fra Dagbladet 15. sept. 1953; annonse for forestillinger med [[Sonja Henie]] på Jordal Amfi.
	Fil:Jordal Amfi takfeste2.JPG\|Festebarduene for taket.{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2008}}		Fil:Jordal Amfi takfeste2.JPG\|Festebarduene for taket.{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2008}}
	Fil:Jordal Amfi takfeste1.JPG\|Festebarduene for taket.{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2008}}		Fil:Jordal Amfi takfeste1.JPG\|Festebarduene for taket.{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2008}}

PaulVIF: /* Bygging */

2024-05-31T09:34:03Z

Bygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2024 kl. 09:34
Linje 33:		Linje 33:
	Anleggsarbeidene startet i mai 1950 og grunnarbeidene, tribuner og maskinhus ble utføret av A/S Fagbygg. I grunnarbeidene ble rundt 10 000 jordmasser og 5–6 000 steinmasser fjernet og mye løst fjell som krevet spesialbehandling. Det var også visse utfordrnger med syreholdig fjell som måtte behandles med kalk og andre kjemikalier for det kunne støpes.		Anleggsarbeidene startet i mai 1950 og grunnarbeidene, tribuner og maskinhus ble utføret av A/S Fagbygg. I grunnarbeidene ble rundt 10 000 jordmasser og 5–6 000 steinmasser fjernet og mye løst fjell som krevet spesialbehandling. Det var også visse utfordrnger med syreholdig fjell som måtte behandles med kalk og andre kjemikalier for det kunne støpes.

	I banedekket ble det lagt ned 24 000 meter rør, hvorav 22 000 meter med fryserør. Disse var i 440 lengder på 50 meter og ble båret inn på dugnad av folk fra ishockeysporten som jobbet adskillige dugnadstimer på anlegget. Rørene ble støpt inn i betong i en avstand på 88 mm fra sentrum til sentrum, uten bøyler slik at saltlaken gikk fra et fordelingsrør på den ene kortsiden og over til et oppsamlingsrør på den andre kortsiden. Over dette var det en monolittisk støpt jernbetongdekke uten fuger. En tredel av baneflaten var forankret direkte i fjell, to tredeler på pæler av betong. Kjølemaskineriet ble levert av [[Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted]], samme bedrift leverte for øvrig også kjøleanlegget til [[Valle Hovin stadion\|Valle Hovin kunstisbane]] i 1966.		I banedekket ble det lagt ned 24 000 meter rør, hvorav 22 000 meter med fryserør. Disse var i 440 lengder på 50 meter og ble båret inn på dugnad av folk fra ishockeysporten, herunder landslagsspillere som jobbet adskillige dugnadstimer på anlegget. Rørene ble støpt inn i betong i en avstand på 88 mm fra sentrum til sentrum, uten bøyler slik at saltlaken gikk fra et fordelingsrør på den ene kortsiden og over til et oppsamlingsrør på den andre kortsiden. Over dette var det en monolittisk støpt jernbetongdekke uten fuger. En tredel av baneflaten var forankret direkte i fjell, to tredeler på pæler av betong. Kjølemaskineriet ble levert av [[Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted]], samme bedrift leverte for øvrig også kjøleanlegget til [[Valle Hovin stadion\|Valle Hovin kunstisbane]] i 1966.

	Klokka var en gave i anledning OL fra den sveitsiske klokkeprodusenten Longines. Klokka var svært avansert for sin tid og hadde en diger styringskassse i et betjeningsrom bak uret som sto i telefonforbindelse med kampsekretariatet ved hjelp av en telefonlinje. Under kamper måtte 18 personer være med i betjeningen. Signalhornet hadde en dyp, skurrende lyd og fikk raskt kallenavnet «Hese-Fredrik». Dette er et uttrykk som stammer fra Sverige, hvor kronikøren Oscar Fredrik Rydqvist i 1931 sa da flyalarmen for Stockholm ble montert og testet at den hørtes ut som ham selv når han var hes.		Klokka var en gave i anledning OL fra den sveitsiske klokkeprodusenten Longines. Klokka var svært avansert for sin tid og hadde en diger styringskassse i et betjeningsrom bak uret som sto i telefonforbindelse med kampsekretariatet ved hjelp av en telefonlinje. Under kamper måtte 18 personer være med i betjeningen. Signalhornet hadde en dyp, skurrende lyd og fikk raskt kallenavnet «Hese-Fredrik». Dette er et uttrykk som stammer fra Sverige, hvor kronikøren Oscar Fredrik Rydqvist i 1931 sa da flyalarmen for Stockholm ble montert og testet at den hørtes ut som ham selv når han var hes.

PaulVIF: /* Taket */

2024-05-31T09:09:14Z

Taket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2024 kl. 09:09
Linje 56:		Linje 56:

	== Taket ==		== Taket ==
	{{thumb\|Jordal Amfi tak 1972.jpg\|Nytt tak, men veggene ennå ikke på plass. På bildet ~~banemann~~ Ingolf Andresen.\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1972}}		{{thumb\|Jordal Amfi tak 1972.jpg\|Nytt tak, men veggene ennå ikke på plass. På bildet baneformann Ingolf Andresen.\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1972}}
	I 1953-1956 tilbød [[Sonja Henie]] å bidra til finansiering av tak over Jordal Amfi etter at hun hadde hatt et isshow på anlegget. Hun fikk ved sine isshow nedsatt luksusskatt av Staten og kommunen ga henne en sterkt redusert baneleie. Begge disse offentlige ytelsene til hennes kommersielle arrangementer var begrunnet i at hun bar risikoen ved eventuelle avlysninger på grunn av været. Tilbudet ble avslått fordi hennes finansieringstilbud ville monne lite i forhold til de samlede kostnadene med å legge tak. Myten i ettertid hevder imidlertid at kommunen avslo tilbudet fordi man mente at tak på arenaen ville ødelegge arkitekturen.		I 1953-1956 tilbød [[Sonja Henie]] å bidra til finansiering av tak over Jordal Amfi etter at hun hadde hatt et isshow på anlegget. Hun fikk ved sine isshow nedsatt luksusskatt av Staten og kommunen ga henne en sterkt redusert baneleie. Begge disse offentlige ytelsene til hennes kommersielle arrangementer var begrunnet i at hun bar risikoen ved eventuelle avlysninger på grunn av været. Tilbudet ble avslått fordi hennes finansieringstilbud ville monne lite i forhold til de samlede kostnadene med å legge tak. Myten i ettertid hevder imidlertid at kommunen avslo tilbudet fordi man mente at tak på arenaen ville ødelegge arkitekturen.

PaulVIF: /* Fra byggingen */

2024-05-29T16:30:08Z

Fra byggingen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2024 kl. 16:30
Linje 38:		Linje 38:

	== Fra byggingen ==		== Fra byggingen ==
	<gallery widths="~~175~~" heights="~~175~~">		<gallery widths="275" heights="275">
	Fil:Jordal Amfi før bygging.jpg\|Tomta rett før byggestart i '''mai 1951'''. [[Hedmarksgata (Oslo)\|Hedmarksgata]] bak, den «nye» trappa til høyre er fra 1937 og er utgang fra tribunen i nordvestre hjørnet av [[Jordal idrettsplass]].{{byline\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1951}}		Fil:Jordal Amfi før bygging.jpg\|Tomta rett før byggestart i '''mai 1951'''. [[Hedmarksgata (Oslo)\|Hedmarksgata]] bak, den «nye» trappa til høyre er fra 1937 og er utgang fra tribunen i nordvestre hjørnet av [[Jordal idrettsplass]].{{byline\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1951}}
	Fil:Jordal Amfi bygging juli 1951.jpg\|Byggingen samme sted i '''juli 1951''': Scenehuset begynner å formes.{{byline\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1951}}		Fil:Jordal Amfi bygging juli 1951.jpg\|Byggingen samme sted i '''juli 1951''': Scenehuset begynner å formes.{{byline\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1951}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2025 kl. 07:48
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>{{thumb\|Jordal Amfi Oslo 2014.jpg\|Jordal Amfi høsten 2014 med det gamle scenebygget og garderobene i de to nederste etsjene. Den runde heis- og trappebygningen «Rotunden» og kontorbygningen til venstre ble oppført i forbindelse med byggingen av Jordal Ungdomshall i 1988.\|Stig Rune Pedersen \|2014}}		<onlyinclude>{{thumb\|Jordal Amfi Oslo 2014.jpg\|Jordal Amfi høsten 2014 med det gamle scenebygget og garderobene i de to nederste etsjene. Den runde heis- og trappebygningen «Rotunden» og kontorbygningen til venstre ble oppført i forbindelse med byggingen av Jordal Ungdomshall i 1988.\|Stig Rune Pedersen \|2014}}
	<noinclude>{{thumb\|Jordal Amfi 1952 flyfoto.jpg\|Nyåpnede Jordal Amfi uten tak. [[Hølandsgata]] 40 er ikke revet ennå.\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1952}}</noinclude>		<noinclude>{{thumb\|Jordal Amfi 1952 flyfoto.jpg\|Nyåpnede Jordal Amfi uten tak. [[Hølandsgata]] 40 er ikke revet ennå.\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1952}}</noinclude>
	'''[[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Gamle Jordal Amfi]]''' var en idrettsarena på [[Jordal (Oslo)\|Jordal]] i [[Oslo]] som åpnet onsdag 12. desember 1951 og ble revet i januar/februar 2017 for ~~oppførining~~ av [[Nye Jordal Amfi (2020–)\|dagens arena]]. Arenaen ble også benyttet til kunstløp, isshow, konserter, håndball, boksing, folkedanstevne, politiske- og predikantmøter og andre arrangementer. Flere av de sistnevnte ofte om sommeren. Navnet ble valgt for å henvise til at anlegget kunne brukes tik mange formål, herunder friluftsteater.		'''[[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Gamle Jordal Amfi]]''' var en idrettsarena på [[Jordal (Oslo)\|Jordal]] i [[Oslo]] som åpnet onsdag 12. desember 1951 og ble revet i januar/februar 2017 for oppføring av [[Nye Jordal Amfi (2020–)\|dagens arena]]. Arenaen ble også benyttet til kunstløp, isshow, konserter, håndball, boksing, folkedanstevne, politiske- og predikantmøter og andre arrangementer. Flere av de sistnevnte ofte om sommeren. Navnet ble valgt for å henvise til at anlegget kunne brukes tik mange formål, herunder friluftsteater.

	Arenaen var opprinnelig bygd uten tak som Norges første bane med kunstfrossen is til [[OL i Oslo\|de olympiske vinterleker i 1952]] (ishockey og kunstløp), arkitekter var [[Frode Rinnan]] og [[Olav Tveten]]. </onlyinclude>		Arenaen var opprinnelig bygd uten tak som Norges første bane med kunstfrossen is til [[OL i Oslo\|de olympiske vinterleker i 1952]] (ishockey og kunstløp), arkitekter var [[Frode Rinnan]] og [[Olav Tveten]]. </onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2025 kl. 22:22
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>{{thumb\|Jordal Amfi Oslo 2014.jpg\|Jordal Amfi høsten 2014 med det gamle scenebygget og garderobene i de to nederste etsjene. Den runde heis- og trappebygningen «Rotunden» og kontorbygningen til venstre ble oppført i forbindelse med byggingen av Jordal Ungdomshall i 1988.\|Stig Rune Pedersen \|2014}}		<onlyinclude>{{thumb\|Jordal Amfi Oslo 2014.jpg\|Jordal Amfi høsten 2014 med det gamle scenebygget og garderobene i de to nederste etsjene. Den runde heis- og trappebygningen «Rotunden» og kontorbygningen til venstre ble oppført i forbindelse med byggingen av Jordal Ungdomshall i 1988.\|Stig Rune Pedersen \|2014}}
	<noinclude>{{thumb\|Jordal Amfi 1952 flyfoto.jpg\|Nyåpnede Jordal Amfi uten tak. [[Hølandsgata]] 40 er ikke revet ennå.\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1952}}</noinclude>		<noinclude>{{thumb\|Jordal Amfi 1952 flyfoto.jpg\|Nyåpnede Jordal Amfi uten tak. [[Hølandsgata]] 40 er ikke revet ennå.\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1952}}</noinclude>
	'''[[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Gamle Jordal Amfi]]''' var en idrettsarena på [[Jordal (Oslo)\|Jordal]] i [[Oslo]] som åpnet onsdag 12. desember 1951 og ble revet i januar/februar 2017 for oppførining av dagens arena. Arenaen ble også benyttet til kunstløp, isshow, konserter, håndball, boksing, folkedanstevne, politiske- og predikantmøter og andre arrangementer. Flere av de sistnevnte ofte om sommeren. Navnet ble valgt for å henvise til at anlegget kunne brukes tik mange formål, herunder friluftsteater.		'''[[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Gamle Jordal Amfi]]''' var en idrettsarena på [[Jordal (Oslo)\|Jordal]] i [[Oslo]] som åpnet onsdag 12. desember 1951 og ble revet i januar/februar 2017 for oppførining av [[Nye Jordal Amfi (2020–)\|dagens arena]]. Arenaen ble også benyttet til kunstløp, isshow, konserter, håndball, boksing, folkedanstevne, politiske- og predikantmøter og andre arrangementer. Flere av de sistnevnte ofte om sommeren. Navnet ble valgt for å henvise til at anlegget kunne brukes tik mange formål, herunder friluftsteater.

	Arenaen var opprinnelig bygd uten tak som Norges første bane med kunstfrossen is til [[OL i Oslo\|de olympiske vinterleker i 1952]] (ishockey og kunstløp), arkitekter var [[Frode Rinnan]] og [[Olav Tveten]]. </onlyinclude>		Arenaen var opprinnelig bygd uten tak som Norges første bane med kunstfrossen is til [[OL i Oslo\|de olympiske vinterleker i 1952]] (ishockey og kunstløp), arkitekter var [[Frode Rinnan]] og [[Olav Tveten]]. </onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2025 kl. 11:30
Linje 1:		Linje 1:
	:''Denne artikkelen er om arenaen som ble bygget til [[OL i Oslo\|de olympiske vinterleker i 1952]]. For dagens arena, se: [[Nye Jordal Amfi (2020–)]]''		:''Denne artikkelen er om arenaen som ble bygget til [[OL i Oslo\|de olympiske vinterleker i 1952]]. For dagens arena, se: [[Nye Jordal Amfi (2020–)]]''
	<onlyinclude>{{thumb\|Jordal Amfi Oslo 2014.jpg\|Jordal Amfi høsten 2014 med det gamle scenebygget og garderobene i de to nederste etsjene. Den runde heis- og trappebygningen «Rotunden» og kontorbygningen til venstre ble oppført i forbindelse med byggingen av Jordal Ungdomshall i 1988.\|Stig Rune Pedersen \|2014}}		<onlyinclude>{{thumb\|Jordal Amfi Oslo 2014.jpg\|Jordal Amfi høsten 2014 med det gamle scenebygget og garderobene i de to nederste etsjene. Den runde heis- og trappebygningen «Rotunden» og kontorbygningen til venstre ble oppført i forbindelse med byggingen av Jordal Ungdomshall i 1988.\|Stig Rune Pedersen \|2014}}
	{{thumb\|Jordal Amfi 1952 flyfoto.jpg\|Nyåpnede Jordal Amfi uten tak. [[Hølandsgata]] 40 er ikke revet ennå.\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1952}}		<noinclude>{{thumb\|Jordal Amfi 1952 flyfoto.jpg\|Nyåpnede Jordal Amfi uten tak. [[Hølandsgata]] 40 er ikke revet ennå.\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1952}}</noinclude>
	'''[[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Gamle Jordal Amfi]]''' var en idrettsarena på [[Jordal (Oslo)\|Jordal]] i [[Oslo]] som åpnet onsdag 12. desember 1951 og ble revet i januar/februar 2017 for oppførining av dagens arena. Arenaen ble også benyttet til kunstløp, isshow, konserter, håndball, boksing, folkedanstevne, politiske- og predikantmøter og andre arrangementer. Flere av de sistnevnte ofte om sommeren. Navnet ble valgt for å henvise til at anlegget kunne brukes tik mange formål, herunder friluftsteater.		'''[[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Gamle Jordal Amfi]]''' var en idrettsarena på [[Jordal (Oslo)\|Jordal]] i [[Oslo]] som åpnet onsdag 12. desember 1951 og ble revet i januar/februar 2017 for oppførining av dagens arena. Arenaen ble også benyttet til kunstløp, isshow, konserter, håndball, boksing, folkedanstevne, politiske- og predikantmøter og andre arrangementer. Flere av de sistnevnte ofte om sommeren. Navnet ble valgt for å henvise til at anlegget kunne brukes tik mange formål, herunder friluftsteater.