Gamle rådhus (Oslo) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Fjerner ifra Oslo sentrum

2025-08-21T08:22:18Z

Robot: Fjerner ifra Oslo sentrum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2025 kl. 08:22
Linje 50:		Linje 50:
	[[Kategori:Rådhus og kommunehus]]		[[Kategori:Rådhus og kommunehus]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	~~[[Kategori:Oslo sentrum]]~~
	[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]		[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1600-tallet]]		[[Kategori:Bygninger fra 1600-tallet]]

PaulVIF på 1. mai 2025 kl. 15:01

2025-05-01T15:01:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2025 kl. 15:01
Linje 31:		Linje 31:

	[[Restaurant Det Gamle Raadhus]] ble åpnet [[1. mars]] [[1983]]. De fikk nyinnredet lokalene, men etter brannen i 1996 ble inventaret fra 1926 gjenskapt.		[[Restaurant Det Gamle Raadhus]] ble åpnet [[1. mars]] [[1983]]. De fikk nyinnredet lokalene, men etter brannen i 1996 ble inventaret fra 1926 gjenskapt.

			Bygningen inngår i [[Oslo kommunes kultureiendommer\|kommunens kultureiendommer]] som administreres av [[Kulturetaten (Oslo)\|Kulturetaten]].

	==Litteratur==		==Litteratur==

PaulVIF: /* Historie */

2024-08-22T09:53:36Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2024 kl. 09:53
Linje 24:		Linje 24:
	I [[1733]] ga [[Christian VI]] [[Garmanngården]] i Rådhusgata 7 til kommunen som nytt rådhus, ettersom det gamle var forfallent. Rådhusbygningen ble da solgt til private. Kjøperen var enka etter general [[Patroclus Rømeling]], som fikk den for 402 riksdaler. Hun fikk renovert bygningen. I [[1785]] ble den solgt videre til [[frimurerlosjen]] St. Olai, den første losjen i Norge, og så fulgte en periode med flere forskjellige eiere gjennom [[1800-tallet]]. Fra [[1821]] til [[1846]] holdt [[Høyesterett]] til i bygningen.		I [[1733]] ga [[Christian VI]] [[Garmanngården]] i Rådhusgata 7 til kommunen som nytt rådhus, ettersom det gamle var forfallent. Rådhusbygningen ble da solgt til private. Kjøperen var enka etter general [[Patroclus Rømeling]], som fikk den for 402 riksdaler. Hun fikk renovert bygningen. I [[1785]] ble den solgt videre til [[frimurerlosjen]] St. Olai, den første losjen i Norge, og så fulgte en periode med flere forskjellige eiere gjennom [[1800-tallet]]. Fra [[1821]] til [[1846]] holdt [[Høyesterett]] til i bygningen.

	En restaurant ble etablert i en ny sidefløy i [[1856]]. Eieren av bygningen og restauranten var [[Matheus Helseth]]. På den tiden brukte [[Den tekniske Forening]] gården til møtelokale, og den ble derfor kalt «Teknikken» på folkemunne. Frimurere flyttet igjen inn i [[1891]], og deres innredning er bevart i andre etasje. I [[1926]] flyttet restauranten inn i hovedbygningen.		En restaurant ble etablert i en ny sidefløy i [[1856]]. Eieren av bygningen og restauranten var [[Matheus Helseth]]. På den tiden brukte [[Oslo Håndverks- og Industriforening\|Den tekniske Forening]] gården til møtelokale, og den ble derfor kalt «Teknikken» på folkemunne. Frimurere flyttet igjen inn i [[1891]], og deres innredning er bevart i andre etasje. I [[1926]] flyttet restauranten inn i hovedbygningen.

	I [[1940]] tok Oslo kommune over bygningen. Frimurerne leide en periode lokaler der.		I [[1940]] tok Oslo kommune over bygningen. Frimurerne leide en periode lokaler der.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter kategorien Rådhus med Rådhus og kommunehus

2024-05-30T12:13:20Z

Robot: Erstatter kategorien Rådhus med Rådhus og kommunehus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2024 kl. 12:13
Linje 46:		Linje 46:
	{{Bm}}		{{Bm}}

	[[Kategori:Rådhus]]		[[Kategori:Rådhus og kommunehus]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]		[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1600-tallet]]		[[Kategori:Bygninger fra 1600-tallet]]

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)

2024-04-10T09:36:51Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 09:36
Linje 15:		Linje 15:
	==Historie==		==Historie==

	Fra oppføringen i 1641 til [[1733]] var bygningen Christianias rådhus. I tillegg til å være kontorbygning for byens myndigheter var rådhuset også et viktig samlingssted for borgerskapet. Myndighetene bestod av to borgermestere og tolv rådmenn som ble oppnevnt av lensherren på [[Akershus festning]]. Det var også en administrasjon bestående av en [[byskriver]] og en [[byfogd]], samt betjenter for begge. ~~Etterhvert~~ kom det til et utvalg av [[takserborger]]e, som var den første formen for borgerrepresentasjon i Christiania.		Fra oppføringen i 1641 til [[1733]] var bygningen Christianias rådhus. I tillegg til å være kontorbygning for byens myndigheter var rådhuset også et viktig samlingssted for borgerskapet. Myndighetene bestod av to borgermestere og tolv rådmenn som ble oppnevnt av lensherren på [[Akershus festning]]. Det var også en administrasjon bestående av en [[byskriver]] og en [[byfogd]], samt betjenter for begge. Etter hvert kom det til et utvalg av [[takserborger]]e, som var den første formen for borgerrepresentasjon i Christiania.
	I de første årene etter oppføringa av rådhuset hadde også stattholder [[Hannibal Sehested]]s generalkommissariat kontorer der. En stor sal ble inndelt i mindre kontorer til dette formålet. I kjelleren hadde man arrestlokale og fengsel. Byens privilegier ble lest opp på rådhuset den [[21. desember]], [[Thomasmesse]], hvert år. Alle borgere var da velkomne til å møte opp for å høre på. Det var også selskapslokaler i rådhuset, og etter [[bybrannen i Christiania 1686\|bybrannen]] i [[1686]] ble det holdt gudstjenester der fordi [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)\|Hellig Trefoldighets kirke]] ble revet. Dette varte i drøyt 11 år, inntil Det var også skjenkestue i kjelleren en periode.		I de første årene etter oppføringa av rådhuset hadde også stattholder [[Hannibal Sehested]]s generalkommissariat kontorer der. En stor sal ble inndelt i mindre kontorer til dette formålet. I kjelleren hadde man arrestlokale og fengsel. Byens privilegier ble lest opp på rådhuset den [[21. desember]], [[Thomasmesse]], hvert år. Alle borgere var da velkomne til å møte opp for å høre på. Det var også selskapslokaler i rådhuset, og etter [[bybrannen i Christiania 1686\|bybrannen]] i [[1686]] ble det holdt gudstjenester der fordi [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)\|Hellig Trefoldighets kirke]] ble revet. Dette varte i drøyt 11 år, inntil Det var også skjenkestue i kjelleren en periode.

	I [[1680]] ble det oppført en tømmerbygning på to etasjer, som var sammenføyd med rådhuset. Denne rommet arrestlokaler og bolig for bytjeneren. Bruddet på [[murtvang]]en er nokså spesielt, i og med at det skjedde i tilknytning til rådhuset, som til og med var delvis finansiert av kongen.		I [[1680]] ble det oppført en tømmerbygning på to etasjer, som var sammenføyd med rådhuset. Denne rommet arrestlokaler og bolig for bytjeneren. Bruddet på [[murtvang]]en er nokså spesielt, i og med at det skjedde i tilknytning til rådhuset, som til og med var delvis finansiert av kongen.

	Etter innføringen av enevelde ble borgermestere og rådmenn utnevnt direkte av kongen i form av [[Christiania magistrat]], og de fikk fast inntekt fra sine verv. Den eldste av borgermestrene fikk fra [[1665]] tittelen [[president]], og man reduserte antall rådmenn til seks. I [[1685]] ble kuttet man ned til bare to rådmenn, og dermed var det ikke lenger noe reellt råd som styrte byen. ~~Etterhvert~~ begynte man å utvide administrasjonen med nye embeter, som også fikk kontorer i rådhuset. I [[1730]] kom den første faste borgerrepresentasjonen, [[tolv eligerte menn]], som såvidt rakk å møte i Gamle rådhus før det ble solgt.		Etter innføringen av enevelde ble borgermestere og rådmenn utnevnt direkte av kongen i form av [[Christiania magistrat]], og de fikk fast inntekt fra sine verv. Den eldste av borgermestrene fikk fra [[1665]] tittelen [[president]], og man reduserte antall rådmenn til seks. I [[1685]] ble kuttet man ned til bare to rådmenn, og dermed var det ikke lenger noe reellt råd som styrte byen. Etter hvert begynte man å utvide administrasjonen med nye embeter, som også fikk kontorer i rådhuset. I [[1730]] kom den første faste borgerrepresentasjonen, [[tolv eligerte menn]], som såvidt rakk å møte i Gamle rådhus før det ble solgt.

	I [[1733]] ga [[Christian VI]] [[Garmanngården]] i Rådhusgata 7 til kommunen som nytt rådhus, ettersom det gamle var forfallent. Rådhusbygningen ble da solgt til private. Kjøperen var enka etter general [[Patroclus Rømeling]], som fikk den for 402 riksdaler. Hun fikk renovert bygningen. I [[1785]] ble den solgt videre til [[frimurerlosjen]] St. Olai, den første losjen i Norge, og så fulgte en periode med flere forskjellige eiere gjennom [[1800-tallet]]. Fra [[1821]] til [[1846]] holdt [[Høyesterett]] til i bygningen.		I [[1733]] ga [[Christian VI]] [[Garmanngården]] i Rådhusgata 7 til kommunen som nytt rådhus, ettersom det gamle var forfallent. Rådhusbygningen ble da solgt til private. Kjøperen var enka etter general [[Patroclus Rømeling]], som fikk den for 402 riksdaler. Hun fikk renovert bygningen. I [[1785]] ble den solgt videre til [[frimurerlosjen]] St. Olai, den første losjen i Norge, og så fulgte en periode med flere forskjellige eiere gjennom [[1800-tallet]]. Fra [[1821]] til [[1846]] holdt [[Høyesterett]] til i bygningen.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:03:33Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:03
Linje 43:		Linje 43:

	{{artikkelkoord\|59.909865\|N\|10.740052\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.909865\|N\|10.740052\|Ø}}
			{{F1}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Rådhus]]		[[Kategori:Rådhus]]

	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]		[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1600-tallet]]		[[Kategori:Bygninger fra 1600-tallet]]

	~~{{F1}}~~

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-30T09:55:12Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 09:55
Linje 44:		Linje 44:
	{{artikkelkoord\|59.909865\|N\|10.740052\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.909865\|N\|10.740052\|Ø}}
	[[Kategori:Rådhus]]		[[Kategori:Rådhus]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]

Kallrustad: /* Historie */ korrektur

2023-05-15T09:16:41Z

Historie: korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2023 kl. 09:16
Linje 28:		Linje 28:
	I [[1940]] tok Oslo kommune over bygningen. Frimurerne leide en periode lokaler der.		I [[1940]] tok Oslo kommune over bygningen. Frimurerne leide en periode lokaler der.

	I [[1980]] flyttet Teatermuseet inn i Gamle rådhus. Museet fikk i [[1998]] egen inngang fra Christiania Torv. ~~Muset~~ ble i 2006 en del av det konsoliderte [[Oslo Museum]] og flyttet sin virksomhet til [[Oslo Bymuseum\|Bymuseet]] på [[Frogner hovedgård]]. Museets lokaler 2. etasje i Gamle rådhus ble i to år brukt til en byhistorisk utstilling, inntil Oslo Museum måtte oppgi leieforholdet med Oslo kommune.		I [[1980]] flyttet Teatermuseet inn i Gamle rådhus. Museet fikk i [[1998]] egen inngang fra Christiania Torv. Museet ble i 2006 en del av det konsoliderte [[Oslo Museum]] og flyttet sin virksomhet til [[Oslo Bymuseum\|Bymuseet]] på [[Frogner hovedgård]]. Museets lokaler 2. etasje i Gamle rådhus ble i to år brukt til en byhistorisk utstilling, inntil Oslo Museum måtte oppgi leieforholdet med Oslo kommune.

	[[Restaurant Det Gamle Raadhus]] ble åpnet [[1. mars]] [[1983]]. De fikk nyinnredet lokalene, men etter brannen i 1996 ble inventaret fra 1926 gjenskapt.		[[Restaurant Det Gamle Raadhus]] ble åpnet [[1. mars]] [[1983]]. De fikk nyinnredet lokalene, men etter brannen i 1996 ble inventaret fra 1926 gjenskapt.

PaulVIF: /* Historie */

2021-05-09T06:31:31Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2021 kl. 06:31
Linje 20:		Linje 20:
	I [[1680]] ble det oppført en tømmerbygning på to etasjer, som var sammenføyd med rådhuset. Denne rommet arrestlokaler og bolig for bytjeneren. Bruddet på [[murtvang]]en er nokså spesielt, i og med at det skjedde i tilknytning til rådhuset, som til og med var delvis finansiert av kongen.		I [[1680]] ble det oppført en tømmerbygning på to etasjer, som var sammenføyd med rådhuset. Denne rommet arrestlokaler og bolig for bytjeneren. Bruddet på [[murtvang]]en er nokså spesielt, i og med at det skjedde i tilknytning til rådhuset, som til og med var delvis finansiert av kongen.

	Etter innføringen av enevelde ble borgermestere og rådmenn utnevnt direkte av kongen, og de fikk fast inntekt fra sine verv. Den eldste av borgermestrene fikk fra [[1665]] tittelen [[president]], og man reduserte antall rådmenn til seks. I [[1685]] ble kuttet man ned til bare to rådmenn, og dermed var det ikke lenger noe reellt råd som styrte byen. Etterhvert begynte man å utvide administrasjonen med nye embeter, som også fikk kontorer i rådhuset. I [[1730]] kom den første faste borgerrepresentasjonen, [[tolv eligerte menn]], som såvidt rakk å møte i Gamle rådhus før det ble solgt.		Etter innføringen av enevelde ble borgermestere og rådmenn utnevnt direkte av kongen i form av [[Christiania magistrat]], og de fikk fast inntekt fra sine verv. Den eldste av borgermestrene fikk fra [[1665]] tittelen [[president]], og man reduserte antall rådmenn til seks. I [[1685]] ble kuttet man ned til bare to rådmenn, og dermed var det ikke lenger noe reellt råd som styrte byen. Etterhvert begynte man å utvide administrasjonen med nye embeter, som også fikk kontorer i rådhuset. I [[1730]] kom den første faste borgerrepresentasjonen, [[tolv eligerte menn]], som såvidt rakk å møte i Gamle rådhus før det ble solgt.

	I [[1733]] ga [[Christian VI]] [[Garmanngården]] i Rådhusgata 7 til kommunen som nytt rådhus, ettersom det gamle var forfallent. Rådhusbygningen ble da solgt til private. Kjøperen var enka etter general [[Patroclus Rømeling]], som fikk den for 402 riksdaler. Hun fikk renovert bygningen. I [[1785]] ble den solgt videre til [[frimurerlosjen]] St. Olai, den første losjen i Norge, og så fulgte en periode med flere forskjellige eiere gjennom [[1800-tallet]]. Fra [[1821]] til [[1846]] holdt [[Høyesterett]] til i bygningen.		I [[1733]] ga [[Christian VI]] [[Garmanngården]] i Rådhusgata 7 til kommunen som nytt rådhus, ettersom det gamle var forfallent. Rådhusbygningen ble da solgt til private. Kjøperen var enka etter general [[Patroclus Rømeling]], som fikk den for 402 riksdaler. Hun fikk renovert bygningen. I [[1785]] ble den solgt videre til [[frimurerlosjen]] St. Olai, den første losjen i Norge, og så fulgte en periode med flere forskjellige eiere gjennom [[1800-tallet]]. Fra [[1821]] til [[1846]] holdt [[Høyesterett]] til i bygningen.

PaulVIF: /* Historie */ iflg Oslo byleksikon

2019-09-11T08:23:10Z

Historie: iflg Oslo byleksikon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2019 kl. 08:23
Linje 22:		Linje 22:
	Etter innføringen av enevelde ble borgermestere og rådmenn utnevnt direkte av kongen, og de fikk fast inntekt fra sine verv. Den eldste av borgermestrene fikk fra [[1665]] tittelen [[president]], og man reduserte antall rådmenn til seks. I [[1685]] ble kuttet man ned til bare to rådmenn, og dermed var det ikke lenger noe reellt råd som styrte byen. Etterhvert begynte man å utvide administrasjonen med nye embeter, som også fikk kontorer i rådhuset. I [[1730]] kom den første faste borgerrepresentasjonen, [[tolv eligerte menn]], som såvidt rakk å møte i Gamle rådhus før det ble solgt.		Etter innføringen av enevelde ble borgermestere og rådmenn utnevnt direkte av kongen, og de fikk fast inntekt fra sine verv. Den eldste av borgermestrene fikk fra [[1665]] tittelen [[president]], og man reduserte antall rådmenn til seks. I [[1685]] ble kuttet man ned til bare to rådmenn, og dermed var det ikke lenger noe reellt råd som styrte byen. Etterhvert begynte man å utvide administrasjonen med nye embeter, som også fikk kontorer i rådhuset. I [[1730]] kom den første faste borgerrepresentasjonen, [[tolv eligerte menn]], som såvidt rakk å møte i Gamle rådhus før det ble solgt.

	I [[1733]] ga [[Christian VI]] [[Garmanngården]] i Rådhusgata 7 til kommunen som nytt rådhus, ettersom det gamle var forfallent. Rådhusbygningen ble da solgt til private. Kjøperen var enka etter general [[Patroclus Rømeling]], som fikk den for 402 riksdaler. Hun fikk renovert bygningen. I [[1785]] ble den solgt videre til [[frimurerlosjen]] St. Olai, den første losjen i Norge, og så fulgte en periode med flere forskjellige eiere gjennom [[1800-tallet]]. Fra [[~~1815~~]] til [[1846]] holdt [[Høyesterett]] til i bygningen.		I [[1733]] ga [[Christian VI]] [[Garmanngården]] i Rådhusgata 7 til kommunen som nytt rådhus, ettersom det gamle var forfallent. Rådhusbygningen ble da solgt til private. Kjøperen var enka etter general [[Patroclus Rømeling]], som fikk den for 402 riksdaler. Hun fikk renovert bygningen. I [[1785]] ble den solgt videre til [[frimurerlosjen]] St. Olai, den første losjen i Norge, og så fulgte en periode med flere forskjellige eiere gjennom [[1800-tallet]]. Fra [[1821]] til [[1846]] holdt [[Høyesterett]] til i bygningen.

	En restaurant ble etablert i en ny sidefløy i [[1856]]. Eieren av bygningen og restauranten var [[Matheus Helseth]]. På den tiden brukte [[Den tekniske Forening]] gården til møtelokale, og den ble derfor kalt «Teknikken» på folkemunne. Frimurere flyttet igjen inn i [[1891]], og deres innredning er bevart i andre etasje. I [[1926]] flyttet restauranten inn i hovedbygningen.		En restaurant ble etablert i en ny sidefløy i [[1856]]. Eieren av bygningen og restauranten var [[Matheus Helseth]]. På den tiden brukte [[Den tekniske Forening]] gården til møtelokale, og den ble derfor kalt «Teknikken» på folkemunne. Frimurere flyttet igjen inn i [[1891]], og deres innredning er bevart i andre etasje. I [[1926]] flyttet restauranten inn i hovedbygningen.
Linje 30:		Linje 30:
	I [[1980]] flyttet Teatermuseet inn i Gamle rådhus. Museet fikk i [[1998]] egen inngang fra Christiania Torv. Muset ble i 2006 en del av det konsoliderte [[Oslo Museum]] og flyttet sin virksomhet til [[Oslo Bymuseum\|Bymuseet]] på [[Frogner hovedgård]]. Museets lokaler 2. etasje i Gamle rådhus ble i to år brukt til en byhistorisk utstilling, inntil Oslo Museum måtte oppgi leieforholdet med Oslo kommune.		I [[1980]] flyttet Teatermuseet inn i Gamle rådhus. Museet fikk i [[1998]] egen inngang fra Christiania Torv. Muset ble i 2006 en del av det konsoliderte [[Oslo Museum]] og flyttet sin virksomhet til [[Oslo Bymuseum\|Bymuseet]] på [[Frogner hovedgård]]. Museets lokaler 2. etasje i Gamle rådhus ble i to år brukt til en byhistorisk utstilling, inntil Oslo Museum måtte oppgi leieforholdet med Oslo kommune.

	[[Restaurant Det Gamle Raadhus]] ble åpnet [[1. mars]] [[1983]]. De fikk nyinnredet lokalene, men etter brannen i 1996 ble inventaret fra 1926 gjenskapt.		[[Restaurant Det Gamle Raadhus]] ble åpnet [[1. mars]] [[1983]]. De fikk nyinnredet lokalene, men etter brannen i 1996 ble inventaret fra 1926 gjenskapt.

	==Litteratur==		==Litteratur==