Gamlehaugen - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Anders verdenskrig */

2024-12-09T17:27:20Z

Anders verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2024 kl. 17:27
Linje 53:		Linje 53:

	== Anders verdenskrig ==		== Anders verdenskrig ==
	Den tyske okkupasjonsmakten under [[andre verdenskrig]] fant eiendommen til å være altfor utsatt som bombemål til at de ville nyttegjøre seg den. Etter [[Statsakten på Akershus]] anså [[Nasjonal Samling\|NS]]-myndighetene Gamlehaugen som mulig bolig for fylkesmannen i Bergen og Hordaland og fylkesføreren. Justisdepartementet mente imidlertid at dette ikke var juridisk forsvarlig og ønsket ble dermed avslått. I juni samme år oppfordret ministerpresident [[Vidkun Quisling]] at saken ble behandlet på nytt og henviste til bolignød, ~~medn~~ saken ble igjen avslått. I januar 1943 ble derimot statseiendommene [[Stiftsgården (Trondheim)\|Stiftsgården]] i [[Trondheim]] og Gamlehaugen overført til Kanselliet og fylkesmannen erstattet styret for Gamlehaugen. I mars ble styret gjenopprettet, men da med NS-fylkesmannen som medlem.		Den tyske okkupasjonsmakten under [[andre verdenskrig]] fant eiendommen til å være altfor utsatt som bombemål til at de ville nyttegjøre seg den. Etter [[Statsakten på Akershus]] anså [[Nasjonal Samling\|NS]]-myndighetene Gamlehaugen som mulig bolig for fylkesmannen i Bergen og Hordaland og fylkesføreren. Justisdepartementet mente imidlertid at dette ikke var juridisk forsvarlig og ønsket ble dermed avslått. I juni samme år oppfordret ministerpresident [[Vidkun Quisling]] at saken ble behandlet på nytt og henviste til bolignød, men saken ble igjen avslått. I januar 1943 ble derimot statseiendommene [[Stiftsgården (Trondheim)\|Stiftsgården]] i [[Trondheim]] og Gamlehaugen overført til Kanselliet og fylkesmannen erstattet styret for Gamlehaugen. I mars ble styret gjenopprettet, men da med NS-fylkesmannen som medlem.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Rool på 9. des. 2024 kl. 15:41

2024-12-09T15:41:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2024 kl. 15:41
Linje 21:		Linje 21:
	=== Hovedbygningen ===		=== Hovedbygningen ===
	{{thumb\|Gamlehaugen.jpg\|Nattbilde av hovedbygningen på Gamlehaugen etter snøfall\|Svein-Magne Tunli \|2000}}		{{thumb\|Gamlehaugen.jpg\|Nattbilde av hovedbygningen på Gamlehaugen etter snøfall\|Svein-Magne Tunli \|2000}}
	Arkitekt [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]] tegnet dagens bygning i [[1899]] i en monumental stil påvirket av skotsk og engelsk slottsarkitektur. Dette regnes som et av hans viktigste arbeider, og han stod her ~~også~~ også for interiøret, som er preget av hans innsikt i norsk [[treskjæring]]. Bygningen ble oppført i årene 1900-1902, og kombinerte borg og slott som har assosiasjoner og referanser til både Loiredalens slott fra 1500-tallet og de skotske borgene med tårn. Kielland benyttet prinsippene fra disse og ga dem enkelte moderne detaljer fra [[jugendstil]]en.		Arkitekt [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]] tegnet dagens bygning i [[1899]] i en monumental stil påvirket av skotsk og engelsk slottsarkitektur. Dette regnes som et av hans viktigste arbeider, og han stod her også for interiøret, som er preget av hans innsikt i norsk [[treskjæring]]. Bygningen ble oppført i årene 1900-1902, og kombinerte borg og slott som har assosiasjoner og referanser til både Loiredalens slott fra 1500-tallet og de skotske borgene med tårn. Kielland benyttet prinsippene fra disse og ga dem enkelte moderne detaljer fra [[jugendstil]]en.

	Interiørmessig er det imidlertid store kontraster til eksteriøret, som har tydeligere nasjonale referanser. Inngangen er til en storslagen trappehall over to etasjer og gir assosiasjoner til norske slott og borger i middelalderen. Interiøret og bygningens innredning har referanser til et aristokratiske slott, og har blant annet rokokko- og nyrenessansemøbler, hollansk barokk og nybarokk. Bygningen har både musikkværelse, bibliotek og hagestue.		Interiørmessig er det imidlertid store kontraster til eksteriøret, som har tydeligere nasjonale referanser. Inngangen er til en storslagen trappehall over to etasjer og gir assosiasjoner til norske slott og borger i middelalderen. Interiøret og bygningens innredning har referanser til et aristokratiske slott, og har blant annet rokokko- og nyrenessansemøbler, hollansk barokk og nybarokk. Bygningen har både musikkværelse, bibliotek og hagestue.

Cnyborg på 15. mai 2024 kl. 09:40

2024-05-15T09:40:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2024 kl. 09:40
Linje 45:		Linje 45:
	Michelsen selv ønsket ikke å reise utenlands, men han holdt middager for rederiets skipsførere. Han fikk disse ofte til å handle inn kunstverker for seg i utlandet, og det er særlig mange asiatiske gjenstander på Gamlehaugen. Han fikk også en rekke kunstgjenstander som gaver fra både norske og utenlandske besøkende.		Michelsen selv ønsket ikke å reise utenlands, men han holdt middager for rederiets skipsførere. Han fikk disse ofte til å handle inn kunstverker for seg i utlandet, og det er særlig mange asiatiske gjenstander på Gamlehaugen. Han fikk også en rekke kunstgjenstander som gaver fra både norske og utenlandske besøkende.

	Etter sin død, er urnene etter Johanne Benedicte (død 1910) og Christian Michelsen (død 1925) innsatt i fjellet sørøst for bygningen. Michelsens bisettelse var i nærvær av kong Haakon, stortingspresident [[Ivar Lykke]] og statsminister [[Johan Ludwig Mowinckel (1870–1943)\|Johan Ludwig Mowinckel]], samt de tre gjenlevende medlemmer av Michelsens såkalte 7. juni-regjering: [[Edvard Hagerup Bull (1855–1938)\|Edvard Hagerup Bull]], [[Gunnar Knudsen (1848–1928)\|Gunnar Knudsen]] og [[Kristofer Lehmkuhl]].		Etter sin død, er urnene etter Johanne Benedicte (død 1910) og Christian Michelsen (død 1925) innsatt i fjellet sørøst for bygningen. Michelsens bisettelse var i nærvær av kong Haakon, stortingspresident [[Ivar Lykke]] og statsminister [[Johan Ludwig Mowinckel (1870–1943)\|Johan Ludwig Mowinckel]], samt de tre gjenlevende medlemmer av Michelsens såkalte 7. juni-regjering: [[Edvard Hagerup Bull (1855–1938)\|Edvard Hagerup Bull]], [[Gunnar Knudsen (1848–1928)\|Gunnar Knudsen]] og [[Kristofer Lehmkuhl (1855–1949)Kristofer Lehmkuhl]].

	== Kongebolig ==		== Kongebolig ==
	Etter Michelsens død i 1925 ble det tatt initiativ fra hans nærmeste krets, ledet av tidligere statsråd [[Kristofer Lehmkuhl]] til en landsomfattende innsamling til et driftsfond med formål å bevare Gamlehaugen som nasjonaleiendom, kongebolig og museum. Det ble gitt store enkeltbeløp, blant annet ga hans datter avkall på arven til alt inventaret. Staten godtok å overta av eiendommen med betingelse om at det ble samlet inn nok penger til å skape et fond som kunne betjene drift og vedlikehold i fremtiden, noe innsamlingen lyktes med. Eiendommen ble da overtatt av staten, og har siden blitt benyttet av kongehuset under besøk i Bergen. Det ble foretatt et større ominnredningsarbeid som ble fullført 1991. Annen og tredje etasje, med 13 værelser, disponeres privat av kongefamilien. Når kongehuset ikke benytter eiendommen, er første etasje åpen for publikum som museum. Av særlig interesse her er Christian Michelsens kontor, med en sjelden samling av minner fra 1905.		Etter Michelsens død i 1925 ble det tatt initiativ fra hans nærmeste krets, ledet av tidligere statsråd Kristofer Lehmkuhl til en landsomfattende innsamling til et driftsfond med formål å bevare Gamlehaugen som nasjonaleiendom, kongebolig og museum. Det ble gitt store enkeltbeløp, blant annet ga hans datter avkall på arven til alt inventaret. Staten godtok å overta av eiendommen med betingelse om at det ble samlet inn nok penger til å skape et fond som kunne betjene drift og vedlikehold i fremtiden, noe innsamlingen lyktes med. Eiendommen ble da overtatt av staten, og har siden blitt benyttet av kongehuset under besøk i Bergen. Det ble foretatt et større ominnredningsarbeid som ble fullført 1991. Annen og tredje etasje, med 13 værelser, disponeres privat av kongefamilien. Når kongehuset ikke benytter eiendommen, er første etasje åpen for publikum som museum. Av særlig interesse her er Christian Michelsens kontor, med en sjelden samling av minner fra 1905.

	En bronsebyste av kong [[Haakon VII]], utført av [[Carl Edvard Paulsen]], på en sokkel av kleberstein, står i parken sør for huset. Denne ble avduket 25. november 1955, på 50-årsdagen for kongens ankomst til Norge 1905.		En bronsebyste av kong [[Haakon VII]], utført av [[Carl Edvard Paulsen]], på en sokkel av kleberstein, står i parken sør for huset. Denne ble avduket 25. november 1955, på 50-årsdagen for kongens ankomst til Norge 1905.

Rool på 21. jun. 2023 kl. 16:26

2023-06-21T16:26:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 16:26
Linje 8:		Linje 8:
	I 1708 ble gården skyldsatt og matrikulert som egen gård, men ble betraktet som en plass under Fjøsanger hovedgård til den ble utskilt ved skiftet i [[1809]] etter [[Danckert Danckertsen Krohn\|Danckert Krohn]] (1726-1795) som døde barnløs. Krohn hadde kjøpt gården av sin svoger John Mariager i 1774.		I 1708 ble gården skyldsatt og matrikulert som egen gård, men ble betraktet som en plass under Fjøsanger hovedgård til den ble utskilt ved skiftet i [[1809]] etter [[Danckert Danckertsen Krohn\|Danckert Krohn]] (1726-1795) som døde barnløs. Krohn hadde kjøpt gården av sin svoger John Mariager i 1774.

	Det var hans brordatter Marie Krohn som da overtok Gamlehaugen, og hennes nevø Albert Henrik Krohn overtok Nyhaugen og for øvrig også [[Lungegården]]. Jordveien ble drevet videre av av husmenn eller forpaktere. På begge steder ble det oppført nye våningshus med midtark og avvalmet [[mansardtak]] og omgjort til lystgårder. På Gamlehaugen ble dette senere ombygd i [[sveitserstil]]. Også Nyhaugen ble ombygget før denne ble revet for å gi plass til ny bebyggelse.		Det var hans brordatter Marie Krohn som da overtok Gamlehaugen, og hennes nevø Albert Henrik Krohn overtok Nyhaugen og for øvrig også [[Lungegården]]. Jordveien ble drevet videre av husmenn eller forpaktere. På begge steder ble det oppført nye våningshus med midtark og avvalmet [[mansardtak]] og omgjort til lystgårder. På Gamlehaugen ble dette senere ombygd i [[sveitserstil]]. Også Nyhaugen ble ombygget før denne ble revet for å gi plass til ny bebyggelse.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	Gamlehaugen ble i 1838 kjøpt av Schack Stenberg, og blant senere eiere var [[Ole Bull]]s sønn Alexander Bull i årene 1864 til 1866 da han solgte stedet til kobbersmed Ole Andreas Gundersen, som skal ha bodd på stedet. Fra 1878 ble stedet eid av konsul og kjøpmann Anton Mohr. Han tilbrakte mer tid der enn de tidligere eierne, og drev opp gården til et mønsterbruk. Det ble også gjennomført større ombygginger av huset.		Gamlehaugen ble i 1838 kjøpt av Schack Stenberg, og blant senere eiere var [[Ole Bull]]s sønn Alexander Bull i årene 1864 til 1866 da han solgte stedet til kobbersmed Ole Andreas Gundersen, som skal ha bodd på stedet. Fra 1878 ble stedet eid av konsul og kjøpmann Anton Mohr. Han tilbrakte mer tid der enn de tidligere eierne, og drev opp gården til et mønsterbruk. Det ble også gjennomført større ombygginger av huset.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-30T09:39:27Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 09:39
Linje 64:		Linje 64:
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Fana]]		[[Kategori:Fana]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Bygninger fra 1900-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1900-åra]]
	[[Kategori:Kongelige residenser]]		[[Kategori:Kongelige residenser]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: korr.

2022-05-19T09:40:02Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2022 kl. 09:40
Linje 30:		Linje 30:

	==== Naustet ====		==== Naustet ====
	Naustet er er rødmalt ~~bygniing~~ med stående panel, og grønmalte dører og er antakelig bygget rundt 1900. Det har vært naust der tidligere, på et bilde fra 1861 er det et synlig naust på akkurat samme sted, men da noe mindre og med valmet tak. Dagens naust er i bra stand.		Naustet er en rødmalt bygning med stående panel, og grønmalte dører og er antakelig bygget rundt 1900. Det har vært naust der tidligere, på et bilde fra 1861 er det et synlig naust på akkurat samme sted, men da noe mindre og med valmet tak. Dagens naust er i bra stand.

	==== Veksthus og redskapshus ====		==== Veksthus og redskapshus ====

PaulVIF på 13. jan. 2021 kl. 13:51

2021-01-13T13:51:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2021 kl. 13:51
Linje 66:		Linje 66:
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1900-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1900-åra]]
			[[Kategori:Kongelige residenser]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad på 1. sep. 2020 kl. 06:11

2020-09-01T06:11:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2020 kl. 06:11
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Gamlehaugen Wilse.png\|[[Christian Michelsen]]s hjem Gamlehaugen, bygget 1900-1902, ark.: [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]]. Kongebolig fra 1925.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Teknisk Museum]]\|1910}}		<onlyinclude>{{thumb\|Gamlehaugen Wilse.png\|[[Christian Michelsen]]s hjem Gamlehaugen, bygget 1900-1902, ark.: [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]]. Kongebolig fra 1925.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Teknisk Museum]]\|1910}}
	'''[[Gamlehaugen]]''' ligger på en parkbehandlet høyde ved nordøstenden av [[Nordåsvannet]] på [[Paradis (Fana)\|Paradis]] i [[Fana]] utenfor [[Bergen]] og er i dag en kongebolig.</onlyinclude>		'''[[Gamlehaugen]]''' ligger på en parkbehandlet høyde ved nordøstenden av [[Nordåsvannet]] på [[Paradis (Fana)\|Paradis]] i [[Fana]] utenfor [[Bergen]] og er i dag en kongebolig. </onlyinclude>

	== Historie ==		== Historie ==

Kallrustad på 1. sep. 2020 kl. 06:10

2020-09-01T06:10:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2020 kl. 06:10
Linje 4:		Linje 4:
	== Historie ==		== Historie ==
	{{thumb\|Fjøsanger, tegning av Johan F. L. Dreier.jpg\|Fjøsanger med Gamlehaugen bak, Nyhaugen (Lille Fjøsanger) foran og [[Fjøsanger hovedgård]] til venstre.\|[[Johan F. L. Dreier]]/[[Anders Beer Wilse]], [[Norsk Teknisk Museum]]\|1812}}		{{thumb\|Fjøsanger, tegning av Johan F. L. Dreier.jpg\|Fjøsanger med Gamlehaugen bak, Nyhaugen (Lille Fjøsanger) foran og [[Fjøsanger hovedgård]] til venstre.\|[[Johan F. L. Dreier]]/[[Anders Beer Wilse]], [[Norsk Teknisk Museum]]\|1812}}
	<onlyinclude>~~Gamlehaugen~~ var opprinnelig et gårdsbruk som ble [[ødegård]] etter [[Svartedauden]]. Gården skal ha blitt ryddet på nytt som en del av [[Fjøsanger hovedgård]] i [[1665]]. Gården gikk under navnet «Haugen» (Hauen, Hoen, Hågen) fram til den fikk navnet Gamlehaugen som skilte den fra den nyryddede gården Nyhaugen (mellom Gamlehaugen og Fjøsanger hovedgård).		<onlyinclude>Eiendommen var opprinnelig et gårdsbruk som ble [[ødegård]] etter [[Svartedauden]]. Gården skal ha blitt ryddet på nytt som en del av [[Fjøsanger hovedgård]] i [[1665]]. Gården gikk under navnet «Haugen» (Hauen, Hoen, Hågen) fram til den fikk navnet Gamlehaugen som skilte den fra den nyryddede gården Nyhaugen (mellom Gamlehaugen og Fjøsanger hovedgård).

	I 1708 ble gården skyldsatt og matrikulert som egen gård, men ble betraktet som en plass under Fjøsanger hovedgård til den ble utskilt ved skiftet i [[1809]] etter [[Danckert Danckertsen Krohn\|Danckert Krohn]] (1726-1795) som døde barnløs. Krohn hadde kjøpt gården av sin svoger John Mariager i 1774.		I 1708 ble gården skyldsatt og matrikulert som egen gård, men ble betraktet som en plass under Fjøsanger hovedgård til den ble utskilt ved skiftet i [[1809]] etter [[Danckert Danckertsen Krohn\|Danckert Krohn]] (1726-1795) som døde barnløs. Krohn hadde kjøpt gården av sin svoger John Mariager i 1774.

PaulVIF: /* Historie */

2020-06-05T10:43:44Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2020 kl. 10:43
Linje 13:		Linje 13:

	Da Mohr døde i 1890, solgte hans enke Alethe eiendommen videre til murmester J.G.Nilsen og byggmester Arne Gullaksen, med klausler om at hun kunne disponere hovedhuset og alle omliggende bygninger, bortsett fra forpakterhuset og «tilstøtende terreng» for kr 800,- per år så lenge hun ønsket. Dette ga henne enerett på å bruke badehuset og rett til å ha båt i naustet eller et annet sted langs vannet.		Da Mohr døde i 1890, solgte hans enke Alethe eiendommen videre til murmester J.G.Nilsen og byggmester Arne Gullaksen, med klausler om at hun kunne disponere hovedhuset og alle omliggende bygninger, bortsett fra forpakterhuset og «tilstøtende terreng» for kr 800,- per år så lenge hun ønsket. Dette ga henne enerett på å bruke badehuset og rett til å ha båt i naustet eller et annet sted langs vannet.

			Anlegget er ikke fredet, men hovedbygningen blir i tiden 2016 til 2021 restaurert og tilbakeført til slik det var som nytt.

	== Christian Michelsen ==		== Christian Michelsen ==