Gards- og slektshistorie - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 12. mar. 2024 kl. 14:04

2024-03-12T14:04:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:04
Linje 109:		Linje 109:
	[[Kategori:Sjangerteori\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Sjangerteori\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Metode]]		[[Kategori:Metode]]
	{{F1}}		{{F1}}{{nn}}
	{{Klasserommet}}{{ikke koord}}		{{Klasserommet}}{{ikke koord}}

Marianne Wiig: litt just.

2023-11-28T13:37:07Z

litt just.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2023 kl. 13:37
Linje 2:		Linje 2:

	<onlyinclude>{{thumb\|Halsbogen sundag 26. april 1931.jpg\|Slekta på Halsbogen under [[Hals på Tustna]] i 1931.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Halsbogen sundag 26. april 1931.jpg\|Slekta på Halsbogen under [[Hals på Tustna]] i 1931.}}
	'''[[Gards- og slektshistorie\|Gards- og slektshistorie]]'''~~. Som~~ det framgår av sjølve nemninga, ~~består denne typen bygdebok~~ av to hovudkomponentar. '''Gardshistoria''' tek for seg garden, bruket eller plassen sett som bustad og "småsamfunn", som driftseining og eigedomsobjekt. '''Slektshistoria''' gjev oversyn over dei familiane som til kvar tid har budd i dei einskilde heimane, med meir eller mindre fyldige persondata.</onlyinclude>		'''[[Gards- og slektshistorie\|Gards- og slektshistorie]]''' består, som det framgår av sjølve nemninga, av to hovudkomponentar:

	==Gards- og bruksnummer~~. «Matrikkelgard»~~ og «namnegard»==		* ''Gardshistoria'' tek for seg garden, bruket eller plassen sett som bustad og "småsamfunn", som driftseining og eigedomsobjekt.
	<onlyinclude>~~Gards~~- og slektshistoriebøkene er til vanleg ordna etter [[Gårdsnummer\|gards]]- og [[bruksnummer]], dvs. etter det offentlege registeret ([[Matrikkel\|matrikkelen]]) som blir ført over grunneigedomar~~. (Sjå t.d. [[Matrikkelutkastet av 1950\|matrikkelutkastet 1950]]~~. Dei gardsnummera som i hovudsak er gjeldande også i dag, vart innført med [[matrikkelen 1886]].)		* ''Slektshistoria'' gjev oversyn over dei familiane som til kvar tid har budd i dei einskilde heimane, med meir eller mindre fyldige persondata.

			</onlyinclude>

			==Gards- og bruksnummer, «matrikkelgard» og «namnegard»==
			<onlyinclude>I bygdeboksamanheng er gards- og slektshistoriebøkene til vanleg ordna etter [[Gårdsnummer\|gards]]- og [[bruksnummer]], dvs. etter det offentlege registeret – [[Matrikkel\|matrikkelen]] – som blir ført over grunneigedomar. Dei gardsnummera som i hovudsak er gjeldande også i dag, vart innført med [[matrikkelen 1886]].

	Når bygdeboka følgjer dette systemet, blir det skrive eit kapittel for kvart gardsnummer, med underkapittel for kvart enkelt bruksnummer etter kvart som nye eigedomar/driftseiningar/bustader blir skilde ut.</onlyinclude>		Når bygdeboka følgjer dette systemet, blir det skrive eit kapittel for kvart gardsnummer, med underkapittel for kvart enkelt bruksnummer etter kvart som nye eigedomar/driftseiningar/bustader blir skilde ut.</onlyinclude>

	Eit gardsnummer omfattar eitt eller fleire bruksnummer, og under kvart bruksnummer kan det vere ein serie festenummer. Graden av bruksdeling er geografisk og historisk sterkt varierande. Til dømes der det har danna seg tettstader, kan eit gardsnummer kome opp i titals og hundretals av bruks- og festenummer. Dessutan blir det frådelt mange eigedomar med eigne bruks- og festenummer - ~~t.d.~~ skogteigar, nausttomter ~~o.l.~~ - utan at det blir bygt bustader der. Slike einingar er det ikkje vanleg å omhandle særskilt i gards- og slektshistoriebøkene.		Eit gardsnummer omfattar eitt eller fleire bruksnummer, og under kvart bruksnummer kan det vere ein serie [[festenummer]]. Graden av bruksdeling er geografisk og historisk sterkt varierande. Til dømes der det har danna seg tettstader, kan eit gardsnummer kome opp i titals og hundretals av bruks- og festenummer. Dessutan blir det frådelt mange eigedomar med eigne bruks- og festenummer - til dømes skogteigar, nausttomter og liknande - utan at det blir bygt bustader der. Slike einingar er det ikkje vanleg å omhandle særskilt i gards- og slektshistoriebøkene.

	Det området som er omfatta av eitt gardsnummer (eller tilsvarande i tidlegare matrikkelnummeringar) blir stundom kalla for [[matrikkelgard]]en.		Det området som er omfatta av eitt gardsnummer (eller tilsvarande i tidlegare matrikkelnummeringar) blir stundom kalla for [[matrikkelgard]]en.
Linje 20:		Linje 25:
	«Gards- og slektshistorie» er ikkje noko særleg presis og dekkande nemning på denne sjangeren i vår tid. Som mange har påpeikt, kunne det vere betre å nytte «busetnads- og befolkningshistorie», «bustad- og familiehistorie» eller liknande.		«Gards- og slektshistorie» er ikkje noko særleg presis og dekkande nemning på denne sjangeren i vår tid. Som mange har påpeikt, kunne det vere betre å nytte «busetnads- og befolkningshistorie», «bustad- og familiehistorie» eller liknande.

	Grunngjevinga for dette er for det fyrste at det ikkje lenger blir skrive berre om bondegardane i slike verk, men om husmannsplassar, strandsitjarstover, villaer, rekkehus og einebustader i bustadfelt ~~osv.~~ - kort sagt alle typar heimar.		Grunngjevinga for dette er for det fyrste at det ikkje lenger blir skrive berre om bondegardane i slike verk, men om husmannsplassar, [[Strandsitter\|strandsitjarstover]], villaer, rekkehus og einebustader i bustadfelt og så vidare - kort sagt alle typar heimar.

	For det andre bør sjangernemninga avspegle at slike verk ikkje er slektshistorie i eigentleg forstand. Det er ikkje dei einskilde slektene som blir kartlagde i alle sine forgreiningar over tid og på tvers av geografien. Utgangspunktet er den enkelte heimen, og ein følgjer «slektene» der berre så lenge vedkomande familiar eller enkeltpersonar har tilhald i den heimen, eventuelt med tilvisingar til kvar det blir av dei når dei flyttar.		For det andre bør sjangernemninga avspegle at slike verk ikkje er slektshistorie i eigentleg forstand. Det er ikkje dei einskilde slektene som blir kartlagde i alle sine forgreiningar over tid og på tvers av geografien. Utgangspunktet er den enkelte heimen, og ein følgjer «slektene» der berre så lenge vedkomande familiar eller enkeltpersonar har tilhald i den heimen, eventuelt med tilvisingar til kvar det blir av dei når dei flyttar.

	Men også nye sjangernemningar kan by på problem. Til dømes assosierer «busetnads- og befolkningshistorie» til demografiske og busetjingshistoriske fagdisiplinar som ikkje er bundne til nokon bestemt boksjanger.		Men også nye sjangernemningar kan by på problem. Til dømes assosierer «busetnads- og befolkningshistorie» til demografiske og busetjingshistoriske fagdisiplinar, som ikkje er bundne til nokon bestemt boksjanger.

	«Gards- og slektshistorie» har i alle høve så sterk hevd at vi har funne det rett å behalde omgrepet som oppslagsord.		«Gards- og slektshistorie» har i alle høve så sterk hevd at vi har funne det rett å behalde omgrepet som oppslagsord.

	==Grendehistorie==		==Grendehistorie==
	I enkelte bygder har ein valt å skrive "grendehistorie" framfor "gardshistorie". Da tek ein for seg felleshistoria til naturlege deleiningar av bygda som (vanlegvis) omfattar meir enn "matrikkelgarden" eller "namnegarden" - ~~dvs.~~ grender, tettstader ~~el.l~~. Det som skil denne sjangeren ut frå [[Hjelp:Generell by-, bygde- og regionshistorie#Bygdehistorie\|allmenn bygdehistorie]], er at ein har behalde den personal- eller familiehistoriske delen for kvar einskild heim innan grendene.		I enkelte bygder har ein valt å skrive "grendehistorie" framfor "gardshistorie". Da tek ein for seg felleshistoria til naturlege deleiningar av bygda som (vanlegvis) omfattar meir enn "matrikkelgarden" eller "namnegarden" - det vil seie grender, tettstader eller liknande. Det som skil denne sjangeren ut frå [[Hjelp:Generell by-, bygde- og regionshistorie#Bygdehistorie\|allmenn bygdehistorie]], er at ein har behalde den personal- eller familiehistoriske delen for kvar einskild heim innan grendene. Sjå til dømes [[Totens bygdebok IV : Totenvika – Folk og liv i hus, gard og grend]].

	Sjå til dømes [[Totens bygdebok IV : Totenvika – Folk og liv i hus, gard og grend]].

	== Kva type opplysningar finn du i ei gards- og slektshistorie? ==		== Kva type opplysningar finn du i ei gards- og slektshistorie? ==

Cnyborg: /* Kjelder */

2023-11-28T12:14:20Z

Kjelder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2023 kl. 12:14
Linje 72:		Linje 72:
	NB! Dei omtala elementa i gards- og slektshistoria kan vere ordna på mange ulike måtar. Det kan til dømes ofte vere mykje stoff om folka på garden under den gardshistoriske delen, samstundes som det finst utskilt personalstoff i tillegg.		NB! Dei omtala elementa i gards- og slektshistoria kan vere ordna på mange ulike måtar. Det kan til dømes ofte vere mykje stoff om folka på garden under den gardshistoriske delen, samstundes som det finst utskilt personalstoff i tillegg.

	== Kjelder ==		== Kjelder til gards- og slektshistorie ==
	=== Til gardshistoria ===		=== Til gardshistoria ===

Cnyborg på 18. jul. 2023 kl. 08:38

2023-07-18T08:38:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2023 kl. 08:38
Linje 107:		Linje 107:
	[[Kategori:Metode]]		[[Kategori:Metode]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{Klasserommet}}		{{Klasserommet}}{{ikke koord}}

Kallrustad: /* Grendehistorie */

2022-11-22T11:36:57Z

Grendehistorie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2022 kl. 11:36
Linje 30:		Linje 30:
	==Grendehistorie==		==Grendehistorie==
	I enkelte bygder har ein valt å skrive "grendehistorie" framfor "gardshistorie". Da tek ein for seg felleshistoria til naturlege deleiningar av bygda som (vanlegvis) omfattar meir enn "matrikkelgarden" eller "namnegarden" - dvs. grender, tettstader el.l. Det som skil denne sjangeren ut frå [[Hjelp:Generell by-, bygde- og regionshistorie#Bygdehistorie\|allmenn bygdehistorie]], er at ein har behalde den personal- eller familiehistoriske delen for kvar einskild heim innan grendene.		I enkelte bygder har ein valt å skrive "grendehistorie" framfor "gardshistorie". Da tek ein for seg felleshistoria til naturlege deleiningar av bygda som (vanlegvis) omfattar meir enn "matrikkelgarden" eller "namnegarden" - dvs. grender, tettstader el.l. Det som skil denne sjangeren ut frå [[Hjelp:Generell by-, bygde- og regionshistorie#Bygdehistorie\|allmenn bygdehistorie]], er at ein har behalde den personal- eller familiehistoriske delen for kvar einskild heim innan grendene.

			Sjå til dømes [[Totens bygdebok IV : Totenvika – Folk og liv i hus, gard og grend]].

	== Kva type opplysningar finn du i ei gards- og slektshistorie? ==		== Kva type opplysningar finn du i ei gards- og slektshistorie? ==

Marianne Wiig: lenker

2022-09-28T09:35:51Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2022 kl. 09:35
Linje 5:		Linje 5:

	==Gards- og bruksnummer. «Matrikkelgard» og «namnegard»==		==Gards- og bruksnummer. «Matrikkelgard» og «namnegard»==
	<onlyinclude>Gards- og slektshistoriebøkene er til vanleg ordna etter [[Gårdsnummer\|gards]]- og bruksnummer, dvs. etter det offentlege registeret (matrikkelen) som blir ført over grunneigedomar. (Sjå t.d. [~~http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50~~ matrikkelutkastet 1950]. Dei gardsnummera som i hovudsak er gjeldande også i dag, vart innført med [~~http://www.rhd.uit.no/matrikkel/matrikkel.aspx~~ matrikkelen 1886].)		<onlyinclude>Gards- og slektshistoriebøkene er til vanleg ordna etter [[Gårdsnummer\|gards]]- og [[bruksnummer]], dvs. etter det offentlege registeret ([[Matrikkel\|matrikkelen]]) som blir ført over grunneigedomar. (Sjå t.d. [[Matrikkelutkastet av 1950\|matrikkelutkastet 1950]]. Dei gardsnummera som i hovudsak er gjeldande også i dag, vart innført med [[matrikkelen 1886]].)

	Når bygdeboka følgjer dette systemet, blir det skrive eit kapittel for kvart gardsnummer, med underkapittel for kvart enkelt bruksnummer etter kvart som nye eigedomar/driftseiningar/bustader blir skilde ut.</onlyinclude>		Når bygdeboka følgjer dette systemet, blir det skrive eit kapittel for kvart gardsnummer, med underkapittel for kvart enkelt bruksnummer etter kvart som nye eigedomar/driftseiningar/bustader blir skilde ut.</onlyinclude>

Hans P. Hosar på 18. mar. 2020 kl. 08:44

2020-03-18T08:44:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2020 kl. 08:44
Linje 105:		Linje 105:
	[[Kategori:Metode]]		[[Kategori:Metode]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{Klasserommet}}

Arnfinn Kjelland: /* Litteratur */ oppdatert

2019-05-09T11:20:57Z

Litteratur: oppdatert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2019 kl. 11:20
Linje 99:		Linje 99:
	*[[Bruker:Arnfinn Kjelland\|Kjelland, Arnfinn]]: [http://www.lokalhistorie.no/kilder_litteratur/publ/artikler/kjelland.html «Heim og ætt for nye generasjonar. Frå gards- til småsamfunnshistorie»]. ''Framtid for den lokale fortida''. Norsk lokalhistorisk institutt og Landslaget for lokalhistorie 2001: 97-121.		*[[Bruker:Arnfinn Kjelland\|Kjelland, Arnfinn]]: [http://www.lokalhistorie.no/kilder_litteratur/publ/artikler/kjelland.html «Heim og ætt for nye generasjonar. Frå gards- til småsamfunnshistorie»]. ''Framtid for den lokale fortida''. Norsk lokalhistorisk institutt og Landslaget for lokalhistorie 2001: 97-121.
	*[[Bruker:Arnfinn Kjelland\|Kjelland, Arnfinn]]: [http://www.lokalhistorie.no/lm/LM208.pdf Problemet «den nyaste tids busetnadshistorie»]. ''Lokalhistorisk magasin'' 2008 nr 2, s. 32-34.		*[[Bruker:Arnfinn Kjelland\|Kjelland, Arnfinn]]: [http://www.lokalhistorie.no/lm/LM208.pdf Problemet «den nyaste tids busetnadshistorie»]. ''Lokalhistorisk magasin'' 2008 nr 2, s. 32-34.
	*[[Bruker:Arnfinn Kjelland\|Kjelland, Arnfinn]]: [https://arnfinnkjelland.blogspot.no/2016/01/om-busetnadshistoriesjangeren-i-ei-meir.html Om busetnadshistoriesjangeren i ei meir og meir digitalisert tid. (Arnfinn Kjellands blogg.)]		*[[Bruker:Arnfinn Kjelland\|Kjelland, Arnfinn]]: [https://arnfinnkjelland.blogspot.no/2016/01/om-busetnadshistoriesjangeren-i-ei-meir.html Om busetnadshistoriesjangeren i ei meir og meir digitalisert tid]. (Arnfinn Kjellands blogg 18. januar 2016.)
	*[[Jørn Sandnes\|Sandnes, Jørn]]: «Rikshistorie og lokalhistorie – sentrum og periferi i historie-forskningen». ''Studier i historisk metode 10: Periferi og sentrum i historien''. Universitetsforlaget 1975: 159–167.		*[[Jørn Sandnes\|Sandnes, Jørn]]: «Rikshistorie og lokalhistorie – sentrum og periferi i historie-forskningen». ''Studier i historisk metode 10: Periferi og sentrum i historien''. Universitetsforlaget 1975: 159–167.

Marianne Wiig: lenkefiks

2016-07-01T13:38:43Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2016 kl. 13:38
Linje 1:		Linje 1:
	:Se også [[Hjelp:Hvordan skrive om garder, bruk og plasser?]]		:Sjå også [[Hjelp:Hvordan skrive om garder, bruk og plasser?]]

	<onlyinclude>{{thumb\|Halsbogen sundag 26. april 1931.jpg\|Slekta på Halsbogen under [[Hals på Tustna]] i 1931.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Halsbogen sundag 26. april 1931.jpg\|Slekta på Halsbogen under [[Hals på Tustna]] i 1931.}}
	'''[[~~Hjelp:~~Gards- og slektshistorie\|Gards- og slektshistorie]]'''. Som det framgår av sjølve nemninga, består denne typen bygdebok av to hovudkomponentar. '''Gardshistoria''' tek for seg garden, bruket eller plassen sett som bustad og "småsamfunn", som driftseining og eigedomsobjekt. '''Slektshistoria''' gjev oversyn over dei familiane som til kvar tid har budd i dei einskilde heimane, med meir eller mindre fyldige persondata.</onlyinclude>		'''[[Gards- og slektshistorie\|Gards- og slektshistorie]]'''. Som det framgår av sjølve nemninga, består denne typen bygdebok av to hovudkomponentar. '''Gardshistoria''' tek for seg garden, bruket eller plassen sett som bustad og "småsamfunn", som driftseining og eigedomsobjekt. '''Slektshistoria''' gjev oversyn over dei familiane som til kvar tid har budd i dei einskilde heimane, med meir eller mindre fyldige persondata.</onlyinclude>

	==Gards- og bruksnummer. «Matrikkelgard» og «namnegard»==		==Gards- og bruksnummer. «Matrikkelgard» og «namnegard»==

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Hjelp:Gards- og slektshistorie til Gards- og slektshistorie: Metodisk artikkel

2016-07-01T13:37:54Z

Marianne Wiig flyttet siden Hjelp:Gards- og slektshistorie til Gards- og slektshistorie: Metodisk artikkel

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 1. jul. 2016 kl. 13:37
(Ingen forskjell)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2019 kl. 11:20
Linje 99:		Linje 99:
	*[[Bruker:Arnfinn Kjelland\|Kjelland, Arnfinn]]: [http://www.lokalhistorie.no/kilder_litteratur/publ/artikler/kjelland.html «Heim og ætt for nye generasjonar. Frå gards- til småsamfunnshistorie»]. ''Framtid for den lokale fortida''. Norsk lokalhistorisk institutt og Landslaget for lokalhistorie 2001: 97-121.		*[[Bruker:Arnfinn Kjelland\|Kjelland, Arnfinn]]: [http://www.lokalhistorie.no/kilder_litteratur/publ/artikler/kjelland.html «Heim og ætt for nye generasjonar. Frå gards- til småsamfunnshistorie»]. ''Framtid for den lokale fortida''. Norsk lokalhistorisk institutt og Landslaget for lokalhistorie 2001: 97-121.
	*[[Bruker:Arnfinn Kjelland\|Kjelland, Arnfinn]]: [http://www.lokalhistorie.no/lm/LM208.pdf Problemet «den nyaste tids busetnadshistorie»]. ''Lokalhistorisk magasin'' 2008 nr 2, s. 32-34.		*[[Bruker:Arnfinn Kjelland\|Kjelland, Arnfinn]]: [http://www.lokalhistorie.no/lm/LM208.pdf Problemet «den nyaste tids busetnadshistorie»]. ''Lokalhistorisk magasin'' 2008 nr 2, s. 32-34.
	*[[Bruker:Arnfinn Kjelland\|Kjelland, Arnfinn]]: [https://arnfinnkjelland.blogspot.no/2016/01/om-busetnadshistoriesjangeren-i-ei-meir.html Om busetnadshistoriesjangeren i ei meir og meir digitalisert tid. (Arnfinn Kjellands blogg.)]		*[[Bruker:Arnfinn Kjelland\|Kjelland, Arnfinn]]: [https://arnfinnkjelland.blogspot.no/2016/01/om-busetnadshistoriesjangeren-i-ei-meir.html Om busetnadshistoriesjangeren i ei meir og meir digitalisert tid]. (Arnfinn Kjellands blogg 18. januar 2016.)
	*[[Jørn Sandnes\|Sandnes, Jørn]]: «Rikshistorie og lokalhistorie – sentrum og periferi i historie-forskningen». ''Studier i historisk metode 10: Periferi og sentrum i historien''. Universitetsforlaget 1975: 159–167.		*[[Jørn Sandnes\|Sandnes, Jørn]]: «Rikshistorie og lokalhistorie – sentrum og periferi i historie-forskningen». ''Studier i historisk metode 10: Periferi og sentrum i historien''. Universitetsforlaget 1975: 159–167.