Gate- og veinavn i Oslo kommune - Sideversjonshistorikk

Leharu på 13. feb. 2026 kl. 11:14

2026-02-13T11:14:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2026 kl. 11:14
Linje 18:		Linje 18:
	==Regelverket og prinsippene==		==Regelverket og prinsippene==

	Reglene for navnsetting fastslår at navna skal kunne knyttes til eller være til minne om noe stedegent. Det kan være gårder, husmannsplasser eller andre stedsnavn, kjente personer eller noe som har en kulturell tilknytning til bydelen. Hovedregelen er at man ikke kan bruke navn på nålevende personer, selv om denne ble fraveket når det gjelder [[Astrids vei (Oslo)\|Astrids vei]] og Hieronymus Heyerdahls gate. Førstnevnte ble oppkalt etter [[Prinsesse Astrid, fru Ferner\|prinsesse Astrid Maud Ingeborg]] kort tid etter hennes fødsel, mens den andre ble navnsatt i 1934 - 25 år før Heyerdahls død. Nå ble riktignok også Thorvald Meyers gate navnsatt mens opphavsmannen til gatenavnet var i live, men omkring midten av 1800-tallet var reglene åpenbart annerledes.		Reglene for navnsetting fastslår at navna skal kunne knyttes til eller være til minne om noe stedegent. Det kan være gårder, husmannsplasser eller andre stedsnavn, kjente personer eller noe som har en kulturell tilknytning til bydelen. Hovedregelen er at man ikke kan bruke navn på nålevende personer, selv om denne ble fraveket når det gjelder [[Astrids vei (Oslo)\|Astrids vei]] og [[Hieronymus Heyerdahls gate]]. Førstnevnte ble oppkalt etter [[Prinsesse Astrid, fru Ferner\|prinsesse Astrid Maud Ingeborg]] kort tid etter hennes fødsel, mens den andre ble navnsatt i 1934 - 25 år før Heyerdahls død. Nå ble riktignok også Thorvald Meyers gate navnsatt mens opphavsmannen til gatenavnet var i live, men omkring midten av 1800-tallet var reglene åpenbart annerledes.

	Med unntak av kongelige er det ellers vanlig at man venter noen år etter en persons død, men det er også eksempler på at gatenavn har blitt gitt svært kort tid etter at en person gikk bort. Et litt spesielt eksempel på dette er juristen og politikeren [[Carl Adolf Torstensen]]. Allerede samme år som han døde, i 1962, ble en del av [[Hovfaret]] omdøpt til [[C.A. Torstensens vei]]. Det antydes i ''Oslo byleksikon'' (2010) at dette kan ha sammenheng med at han var medlem i Gate- og veinavnkomitéen for Oslo.		Med unntak av kongelige er det ellers vanlig at man venter noen år etter en persons død, men det er også eksempler på at gatenavn har blitt gitt svært kort tid etter at en person gikk bort. Et litt spesielt eksempel på dette er juristen og politikeren [[Carl Adolf Torstensen]]. Allerede samme år som han døde, i 1962, ble en del av [[Hovfaret]] omdøpt til [[C.A. Torstensens vei]]. Det antydes i ''Oslo byleksikon'' (2010) at dette kan ha sammenheng med at han var medlem i Gate- og veinavnkomitéen for Oslo.

Leharu: Lagt til info om Hieronymus Heyerdahls gate og Thorvald Meyers gate, som ble navnsatt mens personene fortsatt var i live.

2026-02-13T11:13:57Z

Lagt til info om Hieronymus Heyerdahls gate og Thorvald Meyers gate, som ble navnsatt mens personene fortsatt var i live.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2026 kl. 11:13
Linje 18:		Linje 18:
	==Regelverket og prinsippene==		==Regelverket og prinsippene==

	Reglene for ~~navnesetting~~ fastslår at navna skal kunne knyttes til eller være til minne om noe stedegent. Det kan være gårder, husmannsplasser eller andre stedsnavn, kjente personer eller noe som har en kulturell tilknytning til bydelen. Hovedregelen er at man ikke kan bruke navn på nålevende personer, selv om denne ble fraveket når det gjelder [[Astrids vei (Oslo)\|Astrids vei]]. ~~Denne~~ ble oppkalt etter [[Prinsesse Astrid, fru Ferner\|prinsesse Astrid Maud Ingeborg]] kort tid etter hennes fødsel.		Reglene for navnsetting fastslår at navna skal kunne knyttes til eller være til minne om noe stedegent. Det kan være gårder, husmannsplasser eller andre stedsnavn, kjente personer eller noe som har en kulturell tilknytning til bydelen. Hovedregelen er at man ikke kan bruke navn på nålevende personer, selv om denne ble fraveket når det gjelder [[Astrids vei (Oslo)\|Astrids vei]] og Hieronymus Heyerdahls gate. Førstnevnte ble oppkalt etter [[Prinsesse Astrid, fru Ferner\|prinsesse Astrid Maud Ingeborg]] kort tid etter hennes fødsel, mens den andre ble navnsatt i 1934 - 25 år før Heyerdahls død. Nå ble riktignok også Thorvald Meyers gate navnsatt mens opphavsmannen til gatenavnet var i live, men omkring midten av 1800-tallet var reglene åpenbart annerledes.

	~~Astrids vei har så langt vært et enestående tilfelle.~~ Med unntak av kongelige er det vanlig at man venter noen år etter en persons død, men det er også eksempler på at gatenavn har blitt gitt svært kort tid etter at en person gikk bort. Et litt spesielt eksempel på dette er juristen og politikeren [[Carl Adolf Torstensen]]. Allerede samme år som han døde, i 1962, ble en del av [[Hovfaret]] omdøpt til [[C.A. Torstensens vei]]. Det antydes i ''Oslo byleksikon'' (2010) at dette kan ha sammenheng med at han var medlem i Gate- og veinavnkomitéen for Oslo.		Med unntak av kongelige er det ellers vanlig at man venter noen år etter en persons død, men det er også eksempler på at gatenavn har blitt gitt svært kort tid etter at en person gikk bort. Et litt spesielt eksempel på dette er juristen og politikeren [[Carl Adolf Torstensen]]. Allerede samme år som han døde, i 1962, ble en del av [[Hovfaret]] omdøpt til [[C.A. Torstensens vei]]. Det antydes i ''Oslo byleksikon'' (2010) at dette kan ha sammenheng med at han var medlem i Gate- og veinavnkomitéen for Oslo.

	Det finnes mange eksempler på gate- og veinavn som er vanskelige å forene med disse reglene; de er gjerne gitt før reglene ble så klart formulert. I forslaget fra veinavnkommisjonen av 1851, som ble vedtatt året etter, var det ti gater som fikk navn etter personer. Av disse kan bare tre sies å ha hatt en tilknytning til byen. Det var de to kongene [[Christian IV]] og [[Karl III Johan]] samt [[Bernt Anker]]. Ellers var det utenforstående personer som man ville hedre. Det har også vært gatenavn som overhodet ikke har hatt noen tilknytning til området eller noen forståelig kulturell forankring. Et av de mer spesielle eksemplene er fem gater som i innstillinga fra gatenavnkomitéen i 1864 fikk navn etter våpen: Kanon, rifle, bue, sverd og hammer. I dette året var det ellers femtiårsjubileet for Grunnloven ([[Eidsvolls plass]], [[Christies gate (Oslo)\|Christies gate]], [[Falsens gate (Oslo)\|Falsens gate]] m.fl.) kombinert med lojalitetserklæringer ([[Oscars gate (Oslo)\|Oscars gate]], [[Josefines gate (Oslo)\|Josefines gate]] og [[Gustavs gate (Oslo)\|Gustavs gate]]) som prega navneforslaga. Plante- og dyrenavn ble også brukt i 1864. Slike navn er brukt også senere, men har da ofte en tilknytning til lokal vegetasjon eller lignende.		Det finnes mange eksempler på gate- og veinavn som er vanskelige å forene med disse reglene; de er gjerne gitt før reglene ble så klart formulert. I forslaget fra veinavnkommisjonen av 1851, som ble vedtatt året etter, var det ti gater som fikk navn etter personer. Av disse kan bare tre sies å ha hatt en tilknytning til byen. Det var de to kongene [[Christian IV]] og [[Karl III Johan]] samt [[Bernt Anker]]. Ellers var det utenforstående personer som man ville hedre. Det har også vært gatenavn som overhodet ikke har hatt noen tilknytning til området eller noen forståelig kulturell forankring. Et av de mer spesielle eksemplene er fem gater som i innstillinga fra gatenavnkomitéen i 1864 fikk navn etter våpen: Kanon, rifle, bue, sverd og hammer. I dette året var det ellers femtiårsjubileet for Grunnloven ([[Eidsvolls plass]], [[Christies gate (Oslo)\|Christies gate]], [[Falsens gate (Oslo)\|Falsens gate]] m.fl.) kombinert med lojalitetserklæringer ([[Oscars gate (Oslo)\|Oscars gate]], [[Josefines gate (Oslo)\|Josefines gate]] og [[Gustavs gate (Oslo)\|Gustavs gate]]) som prega navneforslaga. Plante- og dyrenavn ble også brukt i 1864. Slike navn er brukt også senere, men har da ofte en tilknytning til lokal vegetasjon eller lignende.

Stigrp: /* Historie */ setter inn en illustrasjon, var mye tekst nedover

2026-01-28T12:34:32Z

Historie: setter inn en illustrasjon, var mye tekst nedover

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2026 kl. 12:34
Linje 5:		Linje 5:

	==Historie==		==Historie==
			{{thumb\|Grenseveien Oslo 2014 3.jpg\|[[Grenseveien (Oslo)\|Grenseveien]] nær [[Carl Berners plass]] sett mot den tidligere grensen mellom Oslo kommune og [[Aker herred]]. Denne delen het Ringeriksgata fram til 1948.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	I [[middelalderens Oslo]] var veinavna beskrivende. Man hadde de som fortalte hvor veien førte, som [[Nordre strete]], og de som nevnte noe veien gikk forbi, som [[Clemensallmenningen]]. Slike veinavn antas gjerne å ha kommet mer eller mindre av seg selv, og i den grad de kan sies å være offisielle er det gjennom en generell konsensus rundt navnet. Inne i byen hadde man vest-østgående ''allmenninger'' og nord-sørgående ''streter''.		I [[middelalderens Oslo]] var veinavna beskrivende. Man hadde de som fortalte hvor veien førte, som [[Nordre strete]], og de som nevnte noe veien gikk forbi, som [[Clemensallmenningen]]. Slike veinavn antas gjerne å ha kommet mer eller mindre av seg selv, og i den grad de kan sies å være offisielle er det gjennom en generell konsensus rundt navnet. Inne i byen hadde man vest-østgående ''allmenninger'' og nord-sørgående ''streter''.

Kallrustad: /* Videre lesing */ Akers-Posten fra 1927

2023-09-22T08:18:21Z

Videre lesing: Akers-Posten fra 1927

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2023 kl. 08:18
Linje 65:		Linje 65:
	*''Akers-Posten'', fredag 24. mai 1918: «Den store gatedaap i Aker. IV». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akersposten_null_null_19180524_13_21_1}}.		*''Akers-Posten'', fredag 24. mai 1918: «Den store gatedaap i Aker. IV». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akersposten_null_null_19180524_13_21_1}}.
	*''Akers-Posten'', fredag 31. mai 1918: «Den store gatedaap i Aker. V». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akersposten_null_null_19180531_13_22_1}}.		*''Akers-Posten'', fredag 31. mai 1918: «Den store gatedaap i Aker. V». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akersposten_null_null_19180531_13_22_1}}.
			*''Akers-Posten'', fredag 28. oktober 1927: «Veinavne i Aker». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akersposten_null_null_19271028_22_47_1}}.

	[[Kategori:Stedsnavn]]		[[Kategori:Stedsnavn]]

Kallrustad: /* Historie */

2023-05-09T06:41:38Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 06:41
Linje 10:		Linje 10:
	Da byen ble flytta i [[1624]] satte myndighetene navn på gatene i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Her fulgte man opp den gamle skikken med å skille mellom vest-østgående (''stræde'') og nord-sørgående (''gade''). Noen fikk beskrivende navn slik det var skikk for, men man fikk også [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]]. Etter en tid fikk man også [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] og [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]]. Av gatene i Kvadraturen er det bare Kongens gate som har sitt opprinnelige navn. Først på 1800-tallet begynte man å gi gater navn etter enkeltpersoner og ikke bare titler.		Da byen ble flytta i [[1624]] satte myndighetene navn på gatene i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Her fulgte man opp den gamle skikken med å skille mellom vest-østgående (''stræde'') og nord-sørgående (''gade''). Noen fikk beskrivende navn slik det var skikk for, men man fikk også [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]]. Etter en tid fikk man også [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] og [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]]. Av gatene i Kvadraturen er det bare Kongens gate som har sitt opprinnelige navn. Først på 1800-tallet begynte man å gi gater navn etter enkeltpersoner og ikke bare titler.

	I forstedene var det ingen regulering av gatene, og gatene fikk gjerne beskrivende navn. I [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]] finner man et par eksempler på dette, [[Øvre Vaskegang]] og [[Nedre Vaskegang]]; disse veiene gikk ned til en vaskeplass i [[Akerselva]]. Gjennom [[byutvidelser i Oslo\|byutvidelsene]] kom stadig flere forsteder inn under byens kontroll, og veinavn ble formelt satt. I de fleste tilfeller forsvant da de lokale navna. Det ble etter hvert		I forstedene var det ingen regulering av gatene, og gatene fikk gjerne beskrivende navn. I [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]] finner man et par eksempler på dette, [[Øvre Vaskegang]] og [[Nedre Vaskegang]]; disse veiene gikk ned til en vaskeplass i [[Akerselva]]. Gjennom [[byutvidelser i Oslo\|byutvidelsene]] kom stadig flere forsteder inn under byens kontroll, og veinavn ble formelt satt. I de fleste tilfeller forsvant da de lokale navna. Det ble etter hvert som byens areal økte voksende behov for å gi nye navn når det ble sammenfall med en eksisterende vei i byen, eller når det ikke fantes noe entydig navn som kunne videreføres. Den første gatenavnkommisjonen ble nedsatt i [[1847]], og siden har det vært oppnevnt en rekke slike kommisjoner. Den siste kom i [[1930]]. Fra [[1945]] hadde man i stedet en gate- og veinavnkomité, med medlemmer som ble oppnevnt for en valgperiode av gangen. Slik var det fram til 1981, da bydelsutvalgene tok over.
	som byens areal økte voksende behov for å gi nye navn når det ble sammenfall med en eksisterende vei i byen, eller når det ikke fantes noe entydig navn som kunne videreføres. Den første gatenavnkommisjonen ble nedsatt i [[1847]], og siden har det vært oppnevnt en rekke slike kommisjoner. Den siste kom i [[1930]]. Fra [[1945]] hadde man i stedet en gate- og veinavnkomité, med medlemmer som ble oppnevnt for en valgperiode av gangen. Slik var det fram til 1981, da bydelsutvalgene tok over.

	I 1938 vedtok Oslo kommune radikal rettskrivning, hvilket førte til at -gaten ble til -gata, og torv til torg med unntak av [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. Ikke alle har vært like glad i denne endringa, og i Oslo vest har det flere steder blitt satt opp skilt med -gaten. Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] forsøkte [[Nasjonal Samling]] å innføre en ny rettskrivning, og for veienes del førte dette til at veg ble standardform. Det ble satt opp en del nye skilt i Aker i denne perioden.		I 1938 vedtok Oslo kommune radikal rettskrivning, hvilket førte til at -gaten ble til -gata, og torv til torg med unntak av [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. Ikke alle har vært like glad i denne endringa, og i Oslo vest har det flere steder blitt satt opp skilt med -gaten. Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] forsøkte [[Nasjonal Samling]] å innføre en ny rettskrivning, og for veienes del førte dette til at veg ble standardform. Det ble satt opp en del nye skilt i Aker i denne perioden.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:38:34Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:38
Linje 10:		Linje 10:
	Da byen ble flytta i [[1624]] satte myndighetene navn på gatene i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Her fulgte man opp den gamle skikken med å skille mellom vest-østgående (''stræde'') og nord-sørgående (''gade''). Noen fikk beskrivende navn slik det var skikk for, men man fikk også [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]]. Etter en tid fikk man også [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] og [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]]. Av gatene i Kvadraturen er det bare Kongens gate som har sitt opprinnelige navn. Først på 1800-tallet begynte man å gi gater navn etter enkeltpersoner og ikke bare titler.		Da byen ble flytta i [[1624]] satte myndighetene navn på gatene i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Her fulgte man opp den gamle skikken med å skille mellom vest-østgående (''stræde'') og nord-sørgående (''gade''). Noen fikk beskrivende navn slik det var skikk for, men man fikk også [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]]. Etter en tid fikk man også [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] og [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]]. Av gatene i Kvadraturen er det bare Kongens gate som har sitt opprinnelige navn. Først på 1800-tallet begynte man å gi gater navn etter enkeltpersoner og ikke bare titler.

	I forstedene var det ingen regulering av gatene, og gatene fikk gjerne beskrivende navn. I [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]] finner man et par eksempler på dette, [[Øvre Vaskegang]] og [[Nedre Vaskegang]]; disse veiene gikk ned til en vaskeplass i [[Akerselva]]. Gjennom [[byutvidelser i Oslo\|byutvidelsene]] kom stadig flere forsteder inn under byens kontroll, og veinavn ble formelt satt. I de fleste tilfeller forsvant da de lokale navna. Det ble ~~etterhvert~~ som byens areal økte voksende behov for å gi nye navn når det ble sammenfall med en eksisterende vei i byen, eller når det ikke fantes noe entydig navn som kunne videreføres. Den første gatenavnkommisjonen ble nedsatt i [[1847]], og siden har det vært oppnevnt en rekke slike kommisjoner. Den siste kom i [[1930]]. Fra [[1945]] hadde man i stedet en gate- og veinavnkomité, med medlemmer som ble oppnevnt for en valgperiode av gangen. Slik var det fram til 1981, da bydelsutvalgene tok over.		I forstedene var det ingen regulering av gatene, og gatene fikk gjerne beskrivende navn. I [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]] finner man et par eksempler på dette, [[Øvre Vaskegang]] og [[Nedre Vaskegang]]; disse veiene gikk ned til en vaskeplass i [[Akerselva]]. Gjennom [[byutvidelser i Oslo\|byutvidelsene]] kom stadig flere forsteder inn under byens kontroll, og veinavn ble formelt satt. I de fleste tilfeller forsvant da de lokale navna. Det ble etter hvert
			som byens areal økte voksende behov for å gi nye navn når det ble sammenfall med en eksisterende vei i byen, eller når det ikke fantes noe entydig navn som kunne videreføres. Den første gatenavnkommisjonen ble nedsatt i [[1847]], og siden har det vært oppnevnt en rekke slike kommisjoner. Den siste kom i [[1930]]. Fra [[1945]] hadde man i stedet en gate- og veinavnkomité, med medlemmer som ble oppnevnt for en valgperiode av gangen. Slik var det fram til 1981, da bydelsutvalgene tok over.

	I 1938 vedtok Oslo kommune radikal rettskrivning, hvilket førte til at -gaten ble til -gata, og torv til torg med unntak av [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. Ikke alle har vært like glad i denne endringa, og i Oslo vest har det flere steder blitt satt opp skilt med -gaten. Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] forsøkte [[Nasjonal Samling]] å innføre en ny rettskrivning, og for veienes del førte dette til at veg ble standardform. Det ble satt opp en del nye skilt i Aker i denne perioden.		I 1938 vedtok Oslo kommune radikal rettskrivning, hvilket førte til at -gaten ble til -gata, og torv til torg med unntak av [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. Ikke alle har vært like glad i denne endringa, og i Oslo vest har det flere steder blitt satt opp skilt med -gaten. Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] forsøkte [[Nasjonal Samling]] å innføre en ny rettskrivning, og for veienes del førte dette til at veg ble standardform. Det ble satt opp en del nye skilt i Aker i denne perioden.

Kallrustad: veinavnvedtak i daværende Aker i 1918

2023-02-15T08:27:50Z

veinavnvedtak i daværende Aker i 1918

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2023 kl. 08:27
Linje 62:		Linje 62:
	== Videre lesing ==		== Videre lesing ==

	*''Akers-Posten'', fredag 10. mai 1918: «Den store gatedaap i ~~Aker»~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akersposten_null_null_19180510_13_19_1}}.		*''Akers-Posten'', fredag 10. mai 1918: «Den store gatedaap i Aker. III». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akersposten_null_null_19180510_13_19_1}}.
			*''Akers-Posten'', fredag 24. mai 1918: «Den store gatedaap i Aker. IV». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akersposten_null_null_19180524_13_21_1}}.
			*''Akers-Posten'', fredag 31. mai 1918: «Den store gatedaap i Aker. V». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akersposten_null_null_19180531_13_22_1}}.

	[[Kategori:Stedsnavn]]		[[Kategori:Stedsnavn]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}

Kallrustad: videre lesing

2023-02-15T08:21:28Z

videre lesing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2023 kl. 08:21
Linje 59:		Linje 59:
	* [http://www.sprakradet.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-2009/Spraknytt-12009/Prosjekt-gatenavn-i-Oslo/ Prosjekt gatenavn i Oslo] på Språkrådets hjemmesider		* [http://www.sprakradet.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-2009/Spraknytt-12009/Prosjekt-gatenavn-i-Oslo/ Prosjekt gatenavn i Oslo] på Språkrådets hjemmesider
	* Arbeiderbladet 12. september 1952: Det skal hete Stortorvet (veinavnvedtak i bystyret)		* Arbeiderbladet 12. september 1952: Det skal hete Stortorvet (veinavnvedtak i bystyret)

			== Videre lesing ==

			*''Akers-Posten'', fredag 10. mai 1918: «Den store gatedaap i Aker». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akersposten_null_null_19180510_13_19_1}}.

	[[Kategori:Stedsnavn]]		[[Kategori:Stedsnavn]]

Leharu på 16. des. 2022 kl. 17:54

2022-12-16T17:54:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2022 kl. 17:54
Linje 57:		Linje 57:
	* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010		* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
	* [[Harald Hals II\|Hals, Harald II]]: «Våre gatenavn» i [[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]], 1931 ss. 26ff.		* [[Harald Hals II\|Hals, Harald II]]: «Våre gatenavn» i [[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]], 1931 ss. 26ff.
	* [http://www.sprakradet.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-2009/Spraknytt-12009/Prosjekt-gatenavn-i-Oslo/ Prosjekt gatenavn i Oslo] på Språkrådets hjemmesider]		* [http://www.sprakradet.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-2009/Spraknytt-12009/Prosjekt-gatenavn-i-Oslo/ Prosjekt gatenavn i Oslo] på Språkrådets hjemmesider
	* Arbeiderbladet 12. september 1952: Det skal hete Stortorvet (veinavnvedtak i bystyret)		* Arbeiderbladet 12. september 1952: Det skal hete Stortorvet (veinavnvedtak i bystyret)

Leharu på 16. des. 2022 kl. 17:53

2022-12-16T17:53:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2022 kl. 17:53
Linje 57:		Linje 57:
	* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010		* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
	* [[Harald Hals II\|Hals, Harald II]]: «Våre gatenavn» i [[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]], 1931 ss. 26ff.		* [[Harald Hals II\|Hals, Harald II]]: «Våre gatenavn» i [[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]], 1931 ss. 26ff.
	* [http://www.sprakradet.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-2009/Spraknytt-12009/Prosjekt-gatenavn-i-Oslo/ Prosjekt gatenavn i Oslo] på Språkrådets hjemmesider		* [http://www.sprakradet.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-2009/Spraknytt-12009/Prosjekt-gatenavn-i-Oslo/ Prosjekt gatenavn i Oslo] på Språkrådets hjemmesider]
			* Arbeiderbladet 12. september 1952: Det skal hete Stortorvet (veinavnvedtak i bystyret)

	[[Kategori:Stedsnavn]]		[[Kategori:Stedsnavn]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 06:41
Linje 10:		Linje 10:
	Da byen ble flytta i [[1624]] satte myndighetene navn på gatene i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Her fulgte man opp den gamle skikken med å skille mellom vest-østgående (''stræde'') og nord-sørgående (''gade''). Noen fikk beskrivende navn slik det var skikk for, men man fikk også [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]]. Etter en tid fikk man også [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] og [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]]. Av gatene i Kvadraturen er det bare Kongens gate som har sitt opprinnelige navn. Først på 1800-tallet begynte man å gi gater navn etter enkeltpersoner og ikke bare titler.		Da byen ble flytta i [[1624]] satte myndighetene navn på gatene i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Her fulgte man opp den gamle skikken med å skille mellom vest-østgående (''stræde'') og nord-sørgående (''gade''). Noen fikk beskrivende navn slik det var skikk for, men man fikk også [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]]. Etter en tid fikk man også [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] og [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]]. Av gatene i Kvadraturen er det bare Kongens gate som har sitt opprinnelige navn. Først på 1800-tallet begynte man å gi gater navn etter enkeltpersoner og ikke bare titler.

	I forstedene var det ingen regulering av gatene, og gatene fikk gjerne beskrivende navn. I [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]] finner man et par eksempler på dette, [[Øvre Vaskegang]] og [[Nedre Vaskegang]]; disse veiene gikk ned til en vaskeplass i [[Akerselva]]. Gjennom [[byutvidelser i Oslo\|byutvidelsene]] kom stadig flere forsteder inn under byens kontroll, og veinavn ble formelt satt. I de fleste tilfeller forsvant da de lokale navna. Det ble etter hvert		I forstedene var det ingen regulering av gatene, og gatene fikk gjerne beskrivende navn. I [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]] finner man et par eksempler på dette, [[Øvre Vaskegang]] og [[Nedre Vaskegang]]; disse veiene gikk ned til en vaskeplass i [[Akerselva]]. Gjennom [[byutvidelser i Oslo\|byutvidelsene]] kom stadig flere forsteder inn under byens kontroll, og veinavn ble formelt satt. I de fleste tilfeller forsvant da de lokale navna. Det ble etter hvert som byens areal økte voksende behov for å gi nye navn når det ble sammenfall med en eksisterende vei i byen, eller når det ikke fantes noe entydig navn som kunne videreføres. Den første gatenavnkommisjonen ble nedsatt i [[1847]], og siden har det vært oppnevnt en rekke slike kommisjoner. Den siste kom i [[1930]]. Fra [[1945]] hadde man i stedet en gate- og veinavnkomité, med medlemmer som ble oppnevnt for en valgperiode av gangen. Slik var det fram til 1981, da bydelsutvalgene tok over.
	som byens areal økte voksende behov for å gi nye navn når det ble sammenfall med en eksisterende vei i byen, eller når det ikke fantes noe entydig navn som kunne videreføres. Den første gatenavnkommisjonen ble nedsatt i [[1847]], og siden har det vært oppnevnt en rekke slike kommisjoner. Den siste kom i [[1930]]. Fra [[1945]] hadde man i stedet en gate- og veinavnkomité, med medlemmer som ble oppnevnt for en valgperiode av gangen. Slik var det fram til 1981, da bydelsutvalgene tok over.

	I 1938 vedtok Oslo kommune radikal rettskrivning, hvilket førte til at -gaten ble til -gata, og torv til torg med unntak av [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. Ikke alle har vært like glad i denne endringa, og i Oslo vest har det flere steder blitt satt opp skilt med -gaten. Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] forsøkte [[Nasjonal Samling]] å innføre en ny rettskrivning, og for veienes del førte dette til at veg ble standardform. Det ble satt opp en del nye skilt i Aker i denne perioden.		I 1938 vedtok Oslo kommune radikal rettskrivning, hvilket førte til at -gaten ble til -gata, og torv til torg med unntak av [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. Ikke alle har vært like glad i denne endringa, og i Oslo vest har det flere steder blitt satt opp skilt med -gaten. Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] forsøkte [[Nasjonal Samling]] å innføre en ny rettskrivning, og for veienes del førte dette til at veg ble standardform. Det ble satt opp en del nye skilt i Aker i denne perioden.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:38
Linje 10:		Linje 10:
	Da byen ble flytta i [[1624]] satte myndighetene navn på gatene i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Her fulgte man opp den gamle skikken med å skille mellom vest-østgående (''stræde'') og nord-sørgående (''gade''). Noen fikk beskrivende navn slik det var skikk for, men man fikk også [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]]. Etter en tid fikk man også [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] og [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]]. Av gatene i Kvadraturen er det bare Kongens gate som har sitt opprinnelige navn. Først på 1800-tallet begynte man å gi gater navn etter enkeltpersoner og ikke bare titler.		Da byen ble flytta i [[1624]] satte myndighetene navn på gatene i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Her fulgte man opp den gamle skikken med å skille mellom vest-østgående (''stræde'') og nord-sørgående (''gade''). Noen fikk beskrivende navn slik det var skikk for, men man fikk også [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]]. Etter en tid fikk man også [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] og [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]]. Av gatene i Kvadraturen er det bare Kongens gate som har sitt opprinnelige navn. Først på 1800-tallet begynte man å gi gater navn etter enkeltpersoner og ikke bare titler.

	I forstedene var det ingen regulering av gatene, og gatene fikk gjerne beskrivende navn. I [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]] finner man et par eksempler på dette, [[Øvre Vaskegang]] og [[Nedre Vaskegang]]; disse veiene gikk ned til en vaskeplass i [[Akerselva]]. Gjennom [[byutvidelser i Oslo\|byutvidelsene]] kom stadig flere forsteder inn under byens kontroll, og veinavn ble formelt satt. I de fleste tilfeller forsvant da de lokale navna. Det ble ~~etterhvert~~ som byens areal økte voksende behov for å gi nye navn når det ble sammenfall med en eksisterende vei i byen, eller når det ikke fantes noe entydig navn som kunne videreføres. Den første gatenavnkommisjonen ble nedsatt i [[1847]], og siden har det vært oppnevnt en rekke slike kommisjoner. Den siste kom i [[1930]]. Fra [[1945]] hadde man i stedet en gate- og veinavnkomité, med medlemmer som ble oppnevnt for en valgperiode av gangen. Slik var det fram til 1981, da bydelsutvalgene tok over.		I forstedene var det ingen regulering av gatene, og gatene fikk gjerne beskrivende navn. I [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]] finner man et par eksempler på dette, [[Øvre Vaskegang]] og [[Nedre Vaskegang]]; disse veiene gikk ned til en vaskeplass i [[Akerselva]]. Gjennom [[byutvidelser i Oslo\|byutvidelsene]] kom stadig flere forsteder inn under byens kontroll, og veinavn ble formelt satt. I de fleste tilfeller forsvant da de lokale navna. Det ble etter hvert
			som byens areal økte voksende behov for å gi nye navn når det ble sammenfall med en eksisterende vei i byen, eller når det ikke fantes noe entydig navn som kunne videreføres. Den første gatenavnkommisjonen ble nedsatt i [[1847]], og siden har det vært oppnevnt en rekke slike kommisjoner. Den siste kom i [[1930]]. Fra [[1945]] hadde man i stedet en gate- og veinavnkomité, med medlemmer som ble oppnevnt for en valgperiode av gangen. Slik var det fram til 1981, da bydelsutvalgene tok over.

	I 1938 vedtok Oslo kommune radikal rettskrivning, hvilket førte til at -gaten ble til -gata, og torv til torg med unntak av [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. Ikke alle har vært like glad i denne endringa, og i Oslo vest har det flere steder blitt satt opp skilt med -gaten. Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] forsøkte [[Nasjonal Samling]] å innføre en ny rettskrivning, og for veienes del førte dette til at veg ble standardform. Det ble satt opp en del nye skilt i Aker i denne perioden.		I 1938 vedtok Oslo kommune radikal rettskrivning, hvilket førte til at -gaten ble til -gata, og torv til torg med unntak av [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. Ikke alle har vært like glad i denne endringa, og i Oslo vest har det flere steder blitt satt opp skilt med -gaten. Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] forsøkte [[Nasjonal Samling]] å innføre en ny rettskrivning, og for veienes del førte dette til at veg ble standardform. Det ble satt opp en del nye skilt i Aker i denne perioden.