Gaupe - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «forl..» til «forlag.»

2026-05-05T07:45:14Z

Teksterstatting – «forl..» til «forlag.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 07:45
Linje 38:		Linje 38:
	* Bernström, John: «Lodjur», spalte 665-668 i ''[[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder\|Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid]], bind 10 : Kyrkorätt-Ludus de Sancto Canuto duce''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016053048004}}.		* Bernström, John: «Lodjur», spalte 665-668 i ''[[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder\|Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid]], bind 10 : Kyrkorätt-Ludus de Sancto Canuto duce''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016053048004}}.
	* Friis, Peder Claussøn. ''Samlede Skrifter''. Redigert av Gustav Storm. Utg. Trykt hos A. W. Brøgger. Kristiania. 1881. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010060806089}}.		* Friis, Peder Claussøn. ''Samlede Skrifter''. Redigert av Gustav Storm. Utg. Trykt hos A. W. Brøgger. Kristiania. 1881. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010060806089}}.
	* Frøstrup, Johan Christian. ''Jakt & vilt i folketroen''. Utg. ~~Friluftsforl.~~. Arendal. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012103106144}}.		* Frøstrup, Johan Christian. ''Jakt & vilt i folketroen''. Utg. Friluftsforlag. Arendal. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012103106144}}.
	* Hoel, Kåre: B.16: ''Bustadnavn i Østfold : Berg'' ved Tom Schmidt. Oslo. 471 s. Novus forlag, 2017. ISBN 9788270998920.{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020112448029}}.		* Hoel, Kåre: B.16: ''Bustadnavn i Østfold : Berg'' ved Tom Schmidt. Oslo. 471 s. Novus forlag, 2017. ISBN 9788270998920.{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020112448029}}.
	* ''Norge i 1743 : innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli. 2 : Akershus stift : Hedmark, Oppland''. Utg. Solum ~~forl.~~. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011032408008}}.		* ''Norge i 1743 : innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli. 2 : Akershus stift : Hedmark, Oppland''. Utg. Solum forlag. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011032408008}}.
	* ''Norge i 1743 : innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli : 3 : Akershus stiftamt, Buskerud, Vestfold, Telemark''. Utg. Solum. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2022020148509}}.		* ''Norge i 1743 : innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli : 3 : Akershus stiftamt, Buskerud, Vestfold, Telemark''. Utg. Solum. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2022020148509}}.
	* ''Norge i 1743 : innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli. 5 : Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms''. Utg. Solum. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013082606086}}.		* ''Norge i 1743 : innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli. 5 : Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms''. Utg. Solum. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013082606086}}.

Aslak Kittelsen: litt om jakt og pels - mer kommer.

2025-06-10T15:01:39Z

litt om jakt og pels - mer kommer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 15:01
Linje 17:		Linje 17:

	I eldre svensk heter dyret ''göpa'',<ref>«[https://svenska.se/saob/?id=G_1565-0175.KiM5&pz=3 göpa]» i ''Svenska Akademiens ordbok''.</ref> et ord som har overlevd som dialektord i blant annet [[Värmland]], der det for eksempel er nevnt hos [[Selma Lagerlöf]] i debutromanen ''Gösta Berlings saga''.<ref>«Där bor lodjuret, som folket kallar göpa», side 138. Se [https://litteraturbanken.se/f%C3%B6rfattare/Lagerl%C3%B6fS/titlar/G%C3%B6staBerling1/sida/I/etext digital utgave] i Litteraturbanken.</ref> Forma er også kjent fra vestsvenske stedsnavn, slik som ''Göptjärnet'' i [[Sunne kommun]], og ''Göpeberget'' og ''Göpugnen'' i [[Arvika kommun]], alle tre naturnavn.<ref>''Ortnamnen i Värmlands län'' del 2, side 55, samt del 6, side 146.</ref> På moderne svensk heter dyret ''lodjur'', på dansk ''los'', og i eldre skriftlig norsk ofte ''loss''.<ref>«[https://naob.no/ordbok/loss_1 loss]» i ''Det norske akademis ordbok''.</ref> Disse formene er avledet av nedertysk, og spredte seg ifølge Bernström på 1400-tallet med tysk pelshandel. Rygh forklarer stedsnavnet Lofoten med at det skal komme av ''ló'' i betydningen gaupe, men dette er omstridt.		I eldre svensk heter dyret ''göpa'',<ref>«[https://svenska.se/saob/?id=G_1565-0175.KiM5&pz=3 göpa]» i ''Svenska Akademiens ordbok''.</ref> et ord som har overlevd som dialektord i blant annet [[Värmland]], der det for eksempel er nevnt hos [[Selma Lagerlöf]] i debutromanen ''Gösta Berlings saga''.<ref>«Där bor lodjuret, som folket kallar göpa», side 138. Se [https://litteraturbanken.se/f%C3%B6rfattare/Lagerl%C3%B6fS/titlar/G%C3%B6staBerling1/sida/I/etext digital utgave] i Litteraturbanken.</ref> Forma er også kjent fra vestsvenske stedsnavn, slik som ''Göptjärnet'' i [[Sunne kommun]], og ''Göpeberget'' og ''Göpugnen'' i [[Arvika kommun]], alle tre naturnavn.<ref>''Ortnamnen i Värmlands län'' del 2, side 55, samt del 6, side 146.</ref> På moderne svensk heter dyret ''lodjur'', på dansk ''los'', og i eldre skriftlig norsk ofte ''loss''.<ref>«[https://naob.no/ordbok/loss_1 loss]» i ''Det norske akademis ordbok''.</ref> Disse formene er avledet av nedertysk, og spredte seg ifølge Bernström på 1400-tallet med tysk pelshandel. Rygh forklarer stedsnavnet Lofoten med at det skal komme av ''ló'' i betydningen gaupe, men dette er omstridt.

			== Jakt ==

			Beinfunn på Björkön i Mälaren viser at gaupa ble jaktet på allerede i vikingtida, og i middelalderen og tidlig nytid var gaupa et ettertraktet pelsdyr. Man skilte mellom tre ulike typer gaupe: ulvegaupe, revegaupe og kattegaupe, med navn etter hvilke dyr de liknet. John Bernström beskriver ulvegaupa som gulbrun med dobbel svart ryggstripe og brunaktige småflekker, revegaupa som ensfarget rødaktig i ryggen, og kattegaupa som nesten helt hvit med tre rader svarte flekker. Ifølge Bernström ble disse tre variantene lenge ansett for å være tre ulike arter, også i vitenskapelig litteratur, og ble sammenført til ett artsbegrep først i 1847.<ref>Bernström 1965. På svensk heter de tre typene ''varglo'', ''rävlo'' og ''kattlo''.</ref>

			Norske kilder er samstemte i at det fantes tre slags gauper, og at kattegaupa var den som hadde det mest verdifulle skinnet. [[Peder Claussøn Friis]] skriver for eksempel i 1599 i ''[[Om Diur, Fiske, Fugle og Træer udi Norrige]]'' at:

			{{sitat\|Katte-Gauben […] er den gieffueste aff alle Losser, saa at it Schind kand vell giellde hoes Kiøbmanden hen-ved 18 eller 19 Daller, oc er Laas oc Maard alleenist actet for dyrebar Schindt her i Landet, oc maa ingen Bonde dem selge till andre end Fougder oc Befalnings-mend, doeg schier offte lige vell.<ref>Friis, side 39.</ref>}}

			De tre typene er også nevnt i enkelte svar til [[de 43 spørsmål]]a til norske embetsmenn i 1743. Spørsmål 12 omhandler nemlig «vildt, fiirføddet og fugle-vildt», og mange sokneprester, sorenskrivere og andre embetsmenn svarer at det finnes gauper i deres områder. De fleste svar er nokså kortfattede, men sorenskriver [[Nils Wisløff]] i [[Hadeland, Land og Valdres sorenskriveri]] forteller at det der finnes både «ulvegouper, reffgouper, kategouper, dise sidste ere de smocheste og megit rare her i eignen at bekomme».<ref>''Norge i 1743'', bind 2, side 167.</ref> Fra sokneprest [[Nils Bastiansen Stabel (1676–1744)\|Nils B. Stabel]] i [[Holla prestegjeld]] lyder at de har «ulve-, ræve- og kattegoupe, af hvilche de mindste ''scilicet'' kattegouper ere de vareste, og smucheste»,<ref>''Norge i 1743'', bind 3, side 484.</ref> og lenger nord forteller kapellan [[Hans Jørgen Helsinge]] i [[Skogn prestegjeld]] at kattegaupene er «de mindste og rareste» av de tre typene, men at «alle ere der meget rare, og naar de der lade sig see, giør de skade paa smaat fæe.» <ref>''Norge i 1743'', bind 5, side 121.</ref> Et snaut tiår senere publiserte [[Erik Pontoppidan d.y.]] sin ''Norges naturlige historie'', der han også nevner de samme tre typene, og skriver at «Huden koster her 8, 10, ja vel 12 Rdr. efter sin Anseelse»,<ref>Pontoppidan, side 34.</ref> men uten å klargjøre hva slags gaupe det var snakk om.

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==
Linje 27:		Linje 37:
	* ''Alexanders Saga : Norsk Bearbeidelse fra trettende Aarhundrede af Philip Gautiers latinske Digt Alexandreis''. Utg. Trykt paa Feilberg & Landmarks Forlag, hos Carl C. Werner & Comp.. Christiania. 1848. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111303014}}.		* ''Alexanders Saga : Norsk Bearbeidelse fra trettende Aarhundrede af Philip Gautiers latinske Digt Alexandreis''. Utg. Trykt paa Feilberg & Landmarks Forlag, hos Carl C. Werner & Comp.. Christiania. 1848. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111303014}}.
	* Bernström, John: «Lodjur», spalte 665-668 i ''[[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder\|Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid]], bind 10 : Kyrkorätt-Ludus de Sancto Canuto duce''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016053048004}}.		* Bernström, John: «Lodjur», spalte 665-668 i ''[[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder\|Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid]], bind 10 : Kyrkorätt-Ludus de Sancto Canuto duce''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016053048004}}.
	*Frøstrup, Johan Christian. ''Jakt & vilt i folketroen''. Utg. Friluftsforl.. Arendal. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012103106144}}.		* Friis, Peder Claussøn. ''Samlede Skrifter''. Redigert av Gustav Storm. Utg. Trykt hos A. W. Brøgger. Kristiania. 1881. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010060806089}}.
	*Hoel, Kåre: B.16: ''Bustadnavn i Østfold : Berg'' ved Tom Schmidt. Oslo. 471 s. Novus forlag, 2017. ISBN 9788270998920.{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020112448029}}.		* Frøstrup, Johan Christian. ''Jakt & vilt i folketroen''. Utg. Friluftsforl.. Arendal. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012103106144}}.
	*''Ortnamnen i Värmlands län'' del 2. ''Fryksdals härad''. Sveriges ortnamn, 1923. [https://isof.diva-portal.org/smash/get/diva2:1106371/FULLTEXT01.pdf Digital utgave] hos [https://www.isof.se/namn/forskning-och-projekt/projekt-namn/projektet-sveriges-ortnamn-so Projektet Sveriges ortnamn].		* Hoel, Kåre: B.16: ''Bustadnavn i Østfold : Berg'' ved Tom Schmidt. Oslo. 471 s. Novus forlag, 2017. ISBN 9788270998920.{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020112448029}}.
	*''Ortnamnen i Värmlands län'' del 6. ''Jösse härad''. Sveriges ortnamn, 1942. [https://isof.diva-portal.org/smash/get/diva2:1106380/FULLTEXT01.pdf Digital utgave] hos [https://www.isof.se/namn/forskning-och-projekt/projekt-namn/projektet-sveriges-ortnamn-so Projektet Sveriges ortnamn].		* ''Norge i 1743 : innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli. 2 : Akershus stift : Hedmark, Oppland''. Utg. Solum forl.. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011032408008}}.
	*Rygh, Oluf: ''Norske elvenavne''. Utg. I kommission hos Cammermeyer. Kristiania. 1904. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006111601029}}.		* ''Norge i 1743 : innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli : 3 : Akershus stiftamt, Buskerud, Vestfold, Telemark''. Utg. Solum. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2022020148509}}.
	*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne : Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. 1 : Smaalenenes Amt''. Utg. Fabritius. Kristiania. 1897. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008011010007}}.		* ''Norge i 1743 : innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli. 5 : Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms''. Utg. Solum. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013082606086}}.
	*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne : Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. 13 : Romsdals amt''. Utg. Fabritius. Kristiania. 1908. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070605135}}.		* ''Ortnamnen i Värmlands län'' del 2. ''Fryksdals härad''. Sveriges ortnamn, 1923. [https://isof.diva-portal.org/smash/get/diva2:1106371/FULLTEXT01.pdf Digital utgave] hos [https://www.isof.se/namn/forskning-och-projekt/projekt-namn/projektet-sveriges-ortnamn-so Projektet Sveriges ortnamn].
			* ''Ortnamnen i Värmlands län'' del 6. ''Jösse härad''. Sveriges ortnamn, 1942. [https://isof.diva-portal.org/smash/get/diva2:1106380/FULLTEXT01.pdf Digital utgave] hos [https://www.isof.se/namn/forskning-och-projekt/projekt-namn/projektet-sveriges-ortnamn-so Projektet Sveriges ortnamn].
			* Pontoppidan, Erik: ''Norges naturlige historie : 1752-53. 2''. Utg. Grøndahl & søn forlag A.S. Oslo. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015091706041}}.
			* Rygh, Oluf: ''Norske elvenavne''. Utg. I kommission hos Cammermeyer. Kristiania. 1904. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006111601029}}.
			* Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne : Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. 1 : Smaalenenes Amt''. Utg. Fabritius. Kristiania. 1897. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008011010007}}.
			* Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne : Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. 13 : Romsdals amt''. Utg. Fabritius. Kristiania. 1908. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070605135}}.

	[[Kategori:Rovdyr]]		[[Kategori:Rovdyr]]

Aslak Kittelsen: /* Navn */

2025-06-05T11:06:46Z

Navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2025 kl. 11:06
Linje 14:		Linje 14:
	{{thumb\|Sparlösastenen.jpg\|Sørsida av Sparlösastenen i Västergötland viser blant annet et dyr, muligens ei gaupe.<ref>{{WP-lenke\|Sparlösastenen\|sv}}.</ref>\|Rolf Broberg (2010).}}		{{thumb\|Sparlösastenen.jpg\|Sørsida av Sparlösastenen i Västergötland viser blant annet et dyr, muligens ei gaupe.<ref>{{WP-lenke\|Sparlösastenen\|sv}}.</ref>\|Rolf Broberg (2010).}}
	{{thumb\|Gaupejeger.jpg\|Gaupejeger fra Nord-Trøndelag. Gaupa målte 1,1 meter fra hode til halerot.\|Ukjent, hentet fra''Nord-Trøndelag i bilder'', 1957.}}		{{thumb\|Gaupejeger.jpg\|Gaupejeger fra Nord-Trøndelag. Gaupa målte 1,1 meter fra hode til halerot.\|Ukjent, hentet fra''Nord-Trøndelag i bilder'', 1957.}}
	Ifølge den svenske zoologen og kulturhistorikeren John Bernström er ordet ''gaupe'' først nevnt rundt 1260 i ''[[Alexandersagaen]]'', en islandsk oversettelse av det latinske diktet ''Alexandreis'', som handler om Alexander den store.<ref>I utgaven av 1848 (se litteraturliste) nevnes «gaupur» på side 167 og 168, og «gaupuskinnum» på side 173.</ref> Ordet finnes i et titalls norske gardsnavn, et av de tidligst belagte er [[Gaupset (Gjemnes gnr. 40)\|Gaupset]] i [[Gjemnes kommune\|Gjemnes]] på Nordmøre, som er dokumentert fra 1303 i ''[[Diplomatarium Norvegicum]]''.<ref>Rygh, ''Norske Gaardnavne'' 13, side 361.</ref> Et annet eksempel er [[Gøperød (Halden gnr. 103/17)\|Gøperød]] i nåværende Halden kommune, en husmannsplass under [[Herrebrøden (Halden gnr. 103)\|Herrebrøden]], nevnt som ''Gouperød'' i 1723.<ref>Rygh, ''Norske Gaardnavne'' 1, side 228.</ref> Ifølge Rygh kommer dette plassnavnet via et elvenavn eller et tilnavn, mens Kåre Hoel derimot mener det har kommet direkte av dyrenavnet gaupe.<ref>Hoel, ''Bustadnavn i Østfold'' 16, side 251.</ref>		Ifølge den svenske zoologen og kulturhistorikeren John Bernström er ordet ''gaupe'' først nevnt rundt 1260 i ''[[Alexandersagaen]]'', en islandsk oversettelse av det latinske diktet ''Alexandreis'', som handler om Alexander den store.<ref>I utgaven av 1848 (se litteraturliste) nevnes «gaupur» på side 167 og 168, og «gaupuskinnum» på side 173.</ref> Ordet finnes i et titalls norske gardsnavn, et av de tidligst belagte er [[Gaupset (Gjemnes gnr. 40)\|Gaupset]] i [[Gjemnes kommune\|Gjemnes]] på Nordmøre, som er dokumentert fra 1303 i ''[[Diplomatarium Norvegicum]]''.<ref>Rygh, ''Norske Gaardnavne'' 13, side 361.</ref> Et annet eksempel er [[Gøperød (Halden gnr. 103/17)\|Gøperød]] i nåværende Halden kommune, en husmannsplass under [[Herrebrøden (Halden gnr. 103)\|Herrebrøden]], nevnt som ''Gouperød'' i 1723.<ref>Rygh, ''Norske Gaardnavne'' 1, side 228.</ref> Ifølge [[Oluf Rygh]] kommer dette plassnavnet via et elvenavn eller et tilnavn, mens Kåre Hoel derimot mener det har kommet direkte av dyrenavnet gaupe.<ref>Hoel, ''Bustadnavn i Østfold'' 16, side 251.</ref>

	I eldre svensk heter dyret ''göpa'',<ref>«[https://svenska.se/saob/?id=G_1565-0175.KiM5&pz=3 göpa]» i ''Svenska Akademiens ordbok''.</ref> et ord som har overlevd som dialektord i blant annet [[Värmland]], der det for eksempel er nevnt hos [[Selma Lagerlöf]] i debutromanen ''Gösta Berlings saga''.<ref>«Där bor lodjuret, som folket kallar göpa», side 138. Se [https://litteraturbanken.se/f%C3%B6rfattare/Lagerl%C3%B6fS/titlar/G%C3%B6staBerling1/sida/I/etext digital utgave] i Litteraturbanken.</ref> Forma er også kjent fra vestsvenske stedsnavn, slik som ''Göptjärnet'' i [[Sunne kommun]], og ''Göpeberget'' og ''Göpugnen'' i [[Arvika kommun]], alle tre naturnavn.<ref>''Ortnamnen i Värmlands län'' del 2, side 55, samt del 6, side 146.</ref> På moderne svensk heter dyret ''lodjur'', på dansk ''los'', og i eldre skriftlig norsk ofte ''loss''.<ref>«[https://naob.no/ordbok/loss_1 loss]» i ''Det norske akademis ordbok''.</ref> Disse formene er avledet av nedertysk, og spredte seg ifølge Bernström på 1400-tallet med tysk pelshandel.		I eldre svensk heter dyret ''göpa'',<ref>«[https://svenska.se/saob/?id=G_1565-0175.KiM5&pz=3 göpa]» i ''Svenska Akademiens ordbok''.</ref> et ord som har overlevd som dialektord i blant annet [[Värmland]], der det for eksempel er nevnt hos [[Selma Lagerlöf]] i debutromanen ''Gösta Berlings saga''.<ref>«Där bor lodjuret, som folket kallar göpa», side 138. Se [https://litteraturbanken.se/f%C3%B6rfattare/Lagerl%C3%B6fS/titlar/G%C3%B6staBerling1/sida/I/etext digital utgave] i Litteraturbanken.</ref> Forma er også kjent fra vestsvenske stedsnavn, slik som ''Göptjärnet'' i [[Sunne kommun]], og ''Göpeberget'' og ''Göpugnen'' i [[Arvika kommun]], alle tre naturnavn.<ref>''Ortnamnen i Värmlands län'' del 2, side 55, samt del 6, side 146.</ref> På moderne svensk heter dyret ''lodjur'', på dansk ''los'', og i eldre skriftlig norsk ofte ''loss''.<ref>«[https://naob.no/ordbok/loss_1 loss]» i ''Det norske akademis ordbok''.</ref> Disse formene er avledet av nedertysk, og spredte seg ifølge Bernström på 1400-tallet med tysk pelshandel. Rygh forklarer stedsnavnet Lofoten med at det skal komme av ''ló'' i betydningen gaupe, men dette er omstridt.

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

Aslak Kittelsen: /* Navn */

2025-06-04T12:37:50Z

Navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2025 kl. 12:37
Linje 16:		Linje 16:
	Ifølge den svenske zoologen og kulturhistorikeren John Bernström er ordet ''gaupe'' først nevnt rundt 1260 i ''[[Alexandersagaen]]'', en islandsk oversettelse av det latinske diktet ''Alexandreis'', som handler om Alexander den store.<ref>I utgaven av 1848 (se litteraturliste) nevnes «gaupur» på side 167 og 168, og «gaupuskinnum» på side 173.</ref> Ordet finnes i et titalls norske gardsnavn, et av de tidligst belagte er [[Gaupset (Gjemnes gnr. 40)\|Gaupset]] i [[Gjemnes kommune\|Gjemnes]] på Nordmøre, som er dokumentert fra 1303 i ''[[Diplomatarium Norvegicum]]''.<ref>Rygh, ''Norske Gaardnavne'' 13, side 361.</ref> Et annet eksempel er [[Gøperød (Halden gnr. 103/17)\|Gøperød]] i nåværende Halden kommune, en husmannsplass under [[Herrebrøden (Halden gnr. 103)\|Herrebrøden]], nevnt som ''Gouperød'' i 1723.<ref>Rygh, ''Norske Gaardnavne'' 1, side 228.</ref> Ifølge Rygh kommer dette plassnavnet via et elvenavn eller et tilnavn, mens Kåre Hoel derimot mener det har kommet direkte av dyrenavnet gaupe.<ref>Hoel, ''Bustadnavn i Østfold'' 16, side 251.</ref>		Ifølge den svenske zoologen og kulturhistorikeren John Bernström er ordet ''gaupe'' først nevnt rundt 1260 i ''[[Alexandersagaen]]'', en islandsk oversettelse av det latinske diktet ''Alexandreis'', som handler om Alexander den store.<ref>I utgaven av 1848 (se litteraturliste) nevnes «gaupur» på side 167 og 168, og «gaupuskinnum» på side 173.</ref> Ordet finnes i et titalls norske gardsnavn, et av de tidligst belagte er [[Gaupset (Gjemnes gnr. 40)\|Gaupset]] i [[Gjemnes kommune\|Gjemnes]] på Nordmøre, som er dokumentert fra 1303 i ''[[Diplomatarium Norvegicum]]''.<ref>Rygh, ''Norske Gaardnavne'' 13, side 361.</ref> Et annet eksempel er [[Gøperød (Halden gnr. 103/17)\|Gøperød]] i nåværende Halden kommune, en husmannsplass under [[Herrebrøden (Halden gnr. 103)\|Herrebrøden]], nevnt som ''Gouperød'' i 1723.<ref>Rygh, ''Norske Gaardnavne'' 1, side 228.</ref> Ifølge Rygh kommer dette plassnavnet via et elvenavn eller et tilnavn, mens Kåre Hoel derimot mener det har kommet direkte av dyrenavnet gaupe.<ref>Hoel, ''Bustadnavn i Østfold'' 16, side 251.</ref>

	I eldre svensk heter dyret ''göpa'',<ref>«[https://svenska.se/saob/?id=G_1565-0175.KiM5&pz=3 göpa]» i ''Svenska Akademiens ordbok''.</ref> et ord som har overlevd som dialektord i blant annet [[Värmland]], der det for eksempel er nevnt hos [[Selma Lagerlöf]] i debutromanen ''Gösta Berlings saga''.<ref>«Där bor lodjuret, som folket kallar göpa», side 138. Se [https://litteraturbanken.se/f%C3%B6rfattare/Lagerl%C3%B6fS/titlar/G%C3%B6staBerling1/sida/I/etext digital utgave] i Litteraturbanken.</ref> Forma er også kjent fra vestsvenske stedsnavn, slik som ''Göptjärnet'' i Sunne ~~kommune~~, og ''Göpeberget'' og ''Göpugnen'' i Arvika kommun, alle tre naturnavn.<ref>''Ortnamnen i Värmlands län'' del 2, side 55, samt del 6, side 146.</ref> På moderne svensk heter dyret ''lodjur'', på dansk ''los'', og i eldre skriftlig norsk ofte ''loss''.<ref>«[https://naob.no/ordbok/loss_1 loss]» i ''Det norske akademis ordbok''.</ref> Disse formene er avledet av nedertysk, og spredte seg ifølge Bernström på 1400-tallet med tysk pelshandel.		I eldre svensk heter dyret ''göpa'',<ref>«[https://svenska.se/saob/?id=G_1565-0175.KiM5&pz=3 göpa]» i ''Svenska Akademiens ordbok''.</ref> et ord som har overlevd som dialektord i blant annet [[Värmland]], der det for eksempel er nevnt hos [[Selma Lagerlöf]] i debutromanen ''Gösta Berlings saga''.<ref>«Där bor lodjuret, som folket kallar göpa», side 138. Se [https://litteraturbanken.se/f%C3%B6rfattare/Lagerl%C3%B6fS/titlar/G%C3%B6staBerling1/sida/I/etext digital utgave] i Litteraturbanken.</ref> Forma er også kjent fra vestsvenske stedsnavn, slik som ''Göptjärnet'' i [[Sunne kommun]], og ''Göpeberget'' og ''Göpugnen'' i [[Arvika kommun]], alle tre naturnavn.<ref>''Ortnamnen i Värmlands län'' del 2, side 55, samt del 6, side 146.</ref> På moderne svensk heter dyret ''lodjur'', på dansk ''los'', og i eldre skriftlig norsk ofte ''loss''.<ref>«[https://naob.no/ordbok/loss_1 loss]» i ''Det norske akademis ordbok''.</ref> Disse formene er avledet av nedertysk, og spredte seg ifølge Bernström på 1400-tallet med tysk pelshandel.

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

Aslak Kittelsen på 4. jun. 2025 kl. 12:36

2025-06-04T12:36:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2025 kl. 12:36
Linje 2:		Linje 2:

	== Kjennetegn og atferd ==		== Kjennetegn og atferd ==
	{{thumb\|~~Sparlösastenen~~.~~jpg~~\|~~Sørsida av Sparlösastenen~~ i ~~Västergötland viser blant annet et dyr, muligens ei gaupe.<ref>{{WP-lenke\|Sparlösastenen\|sv}}.</ref>\|Rolf Broberg~~ (~~2010).}}~~		{{thumb\|Gauper i Olaus Magnus.png\|Gauper på kattejakt i ''Historia de gentibus septentrionalibus'' (''[[Historien om de nordiske folkene]]'') av [[Olaus Magnus]], utgitt 1555.}}
	~~{{thumb\|Gaupejeger.jpg\|Gaupejeger fra Nord-Trøndelag. Gaupa målte 1,1 meter fra hode til halerot.\|Ukjent, hentet fra~~''~~Nord-Trøndelag i bilder~~'', ~~1957~~.}}
	Gaupas særlige kjennetegn er lange bein og store poter, sammen med kinnskjegg og svarte dusker på ørene. Pelsen er lys rødbrun med mørkere flekker, halen er kort (19-23 cm) med svart tipp. Pelsen endrer farge (rødbrun / grålig) og tykkelse i takt med habitat og sesong. Gaupa kan variere i størrelse etter habitat, de norske gaupene regnes som store, med en lengde på mellom 90 og 120 centimeter. Hannene er størst, og veier gjennomsnittlig 23 kg, men vekta kan gå helt opp til 38 kg. Hunnene veier i gjennomsnitt 17 kg.		Gaupas særlige kjennetegn er lange bein og store poter, sammen med kinnskjegg og svarte dusker på ørene. Pelsen er lys rødbrun med mørkere flekker, halen er kort (19-23 cm) med svart tipp. Pelsen endrer farge (rødbrun / grålig) og tykkelse i takt med habitat og sesong. Gaupa kan variere i størrelse etter habitat, de norske gaupene regnes som store, med en lengde på mellom 90 og 120 centimeter. Hannene er størst, og veier gjennomsnittlig 23 kg, men vekta kan gå helt opp til 38 kg. Hunnene veier i gjennomsnitt 17 kg.

Linje 13:		Linje 12:

	== Navn ==		== Navn ==
	Ifølge den svenske zoologen og kulturhistorikeren John Bernström er ordet ''gaupe'' først nevnt rundt 1260 i ''[[Alexandersagaen]]'', en islandsk oversettelse av det latinske diktet ''Alexandreis'', som handler om Alexander den store.<ref>I utgaven av 1848 (se litteraturliste) nevnes ~~"gaupur"~~ på side 167 og 168, og ~~"gaupuskinnum"~~ på side 173.</ref> Ordet finnes i et titalls norske gardsnavn, et av de tidligst belagte er [[Gaupset (Gjemnes gnr. 40)\|Gaupset]] i [[Gjemnes kommune\|Gjemnes]] på Nordmøre, som er dokumentert fra 1303 i ''[[Diplomatarium Norvegicum]]''.<ref>Rygh, ''Norske Gaardnavne'' 13, side 361.</ref> Et annet eksempel er [[Gøperød (Halden gnr. 103/17)\|Gøperød]] i nåværende Halden kommune, en husmannsplass under [[Herrebrøden (Halden gnr. 103)\|Herrebrøden]], nevnt som ''Gouperød'' i 1723.<ref>Rygh, ''Norske Gaardnavne'' 1, side 228.</ref> Ifølge Rygh kommer dette plassnavnet via et elvenavn eller et tilnavn, mens Kåre Hoel derimot mener det har kommet direkte av dyrenavnet gaupe.<ref>Hoel, ''Bustadnavn i Østfold'' 16, side 251.</ref>		{{thumb\|Sparlösastenen.jpg\|Sørsida av Sparlösastenen i Västergötland viser blant annet et dyr, muligens ei gaupe.<ref>{{WP-lenke\|Sparlösastenen\|sv}}.</ref>\|Rolf Broberg (2010).}}
			{{thumb\|Gaupejeger.jpg\|Gaupejeger fra Nord-Trøndelag. Gaupa målte 1,1 meter fra hode til halerot.\|Ukjent, hentet fra''Nord-Trøndelag i bilder'', 1957.}}
			Ifølge den svenske zoologen og kulturhistorikeren John Bernström er ordet ''gaupe'' først nevnt rundt 1260 i ''[[Alexandersagaen]]'', en islandsk oversettelse av det latinske diktet ''Alexandreis'', som handler om Alexander den store.<ref>I utgaven av 1848 (se litteraturliste) nevnes «gaupur» på side 167 og 168, og «gaupuskinnum» på side 173.</ref> Ordet finnes i et titalls norske gardsnavn, et av de tidligst belagte er [[Gaupset (Gjemnes gnr. 40)\|Gaupset]] i [[Gjemnes kommune\|Gjemnes]] på Nordmøre, som er dokumentert fra 1303 i ''[[Diplomatarium Norvegicum]]''.<ref>Rygh, ''Norske Gaardnavne'' 13, side 361.</ref> Et annet eksempel er [[Gøperød (Halden gnr. 103/17)\|Gøperød]] i nåværende Halden kommune, en husmannsplass under [[Herrebrøden (Halden gnr. 103)\|Herrebrøden]], nevnt som ''Gouperød'' i 1723.<ref>Rygh, ''Norske Gaardnavne'' 1, side 228.</ref> Ifølge Rygh kommer dette plassnavnet via et elvenavn eller et tilnavn, mens Kåre Hoel derimot mener det har kommet direkte av dyrenavnet gaupe.<ref>Hoel, ''Bustadnavn i Østfold'' 16, side 251.</ref>

	I eldre svensk heter dyret ''göpa'',<ref>«[https://svenska.se/saob/?id=G_1565-0175.KiM5&pz=3 göpa]» i ''Svenska Akademiens ordbok''.</ref> et ord som har overlevd som dialektord i blant annet [[Värmland]], der det for eksempel er nevnt hos [[Selma Lagerlöf]] i debutromanen ''Gösta Berlings saga''.<ref>«Där bor lodjuret, som folket kallar göpa», side 138. Se [https://litteraturbanken.se/f%C3%B6rfattare/Lagerl%C3%B6fS/titlar/G%C3%B6staBerling1/sida/I/etext digital utgave] i Litteraturbanken.</ref> Forma er også kjent fra vestsvenske stedsnavn, slik som ''Göptjärnet'' i Sunne kommune, og ''Göpeberget'' og ''Göpugnen'' i Arvika kommun, alle tre naturnavn.<ref>''Ortnamnen i Värmlands län'' del 2, side 55, samt del 6, side 146.</ref> På moderne svensk heter dyret ''lodjur'', på dansk ''los'', og i eldre skriftlig norsk ofte ''loss''.<ref>«[https://naob.no/ordbok/loss_1 loss]» i ''Det norske akademis ordbok''.</ref> Disse formene er avledet av nedertysk, og spredte seg ifølge Bernström på 1400-tallet med tysk pelshandel.		I eldre svensk heter dyret ''göpa'',<ref>«[https://svenska.se/saob/?id=G_1565-0175.KiM5&pz=3 göpa]» i ''Svenska Akademiens ordbok''.</ref> et ord som har overlevd som dialektord i blant annet [[Värmland]], der det for eksempel er nevnt hos [[Selma Lagerlöf]] i debutromanen ''Gösta Berlings saga''.<ref>«Där bor lodjuret, som folket kallar göpa», side 138. Se [https://litteraturbanken.se/f%C3%B6rfattare/Lagerl%C3%B6fS/titlar/G%C3%B6staBerling1/sida/I/etext digital utgave] i Litteraturbanken.</ref> Forma er også kjent fra vestsvenske stedsnavn, slik som ''Göptjärnet'' i Sunne kommune, og ''Göpeberget'' og ''Göpugnen'' i Arvika kommun, alle tre naturnavn.<ref>''Ortnamnen i Värmlands län'' del 2, side 55, samt del 6, side 146.</ref> På moderne svensk heter dyret ''lodjur'', på dansk ''los'', og i eldre skriftlig norsk ofte ''loss''.<ref>«[https://naob.no/ordbok/loss_1 loss]» i ''Det norske akademis ordbok''.</ref> Disse formene er avledet av nedertysk, og spredte seg ifølge Bernström på 1400-tallet med tysk pelshandel.

Aslak Kittelsen: litt oppstramming

2025-06-04T12:10:12Z

litt oppstramming

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2025 kl. 12:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|C03824 Lynx lynx.jpg\|Gaupe (Lynx lynx) i Namsskogan familiepark\|Olve Utne.}}'''[[Gaupe]]''' (''Lynx lynx'') er det eneste viltlevende rovpattedyret i kattefamilien i Norge og [[Skandinavia]]. Det finnes gauper i Europa og Asia, særlig utbredt i nordlige strøk. Gauper er sky og trives best i ~~ulent~~ lauvskog og kratt. Hiet er ofte plassert i bergkløfter eller ur, der det er lite synlig. Gaupa er rødlistet og har i historien vært nært utryddet i vestlige deler av Europa på 1930-tallet.		{{thumb\|C03824 Lynx lynx.jpg\|Gaupe (Lynx lynx) i Namsskogan familiepark\|Olve Utne.}}'''[[Gaupe]]''' (''Lynx lynx'') er det eneste viltlevende rovpattedyret i kattefamilien i Norge og [[Skandinavia]]. Det finnes gauper i Europa og Asia, særlig utbredt i nordlige strøk. Gauper er sky og trives best i ulendt lauvskog og kratt. Hiet er ofte plassert i bergkløfter eller ur, der det er lite synlig. Gaupa er rødlistet og har i historien vært nært utryddet i vestlige deler av Europa på 1930-tallet.

	== Kjennetegn og atferd ==		== Kjennetegn og atferd ==
	{{thumb\|Sparlösastenen.jpg\|Sørsida av Sparlösastenen i Västergötland viser blant annet et dyr, muligens ei gaupe.<ref>{{WP-lenke\|Sparlösastenen\|sv}}.</ref>\|Rolf Broberg (2010).}}		{{thumb\|Sparlösastenen.jpg\|Sørsida av Sparlösastenen i Västergötland viser blant annet et dyr, muligens ei gaupe.<ref>{{WP-lenke\|Sparlösastenen\|sv}}.</ref>\|Rolf Broberg (2010).}}
	{{thumb\|Gaupejeger.jpg\|Gaupejeger fra Nord-Trøndelag. Gaupa målte 1,1 meter fra hode til halerot.\|Ukjent, hentet fra''Nord-Trøndelag i bilder'', 1957.}}		{{thumb\|Gaupejeger.jpg\|Gaupejeger fra Nord-Trøndelag. Gaupa målte 1,1 meter fra hode til halerot.\|Ukjent, hentet fra''Nord-Trøndelag i bilder'', 1957.}}
	Gaupas særlige kjennetegn er ~~dens~~ lange bein og store poter, sammen med kinnskjegg og svarte dusker på ørene. Pelsen er lys rødbrun med mørkere flekker, halen er kort (19-23 cm) med svart tipp. Pelsen endrer farge (rødbrun / grålig) og tykkelse i takt med habitat og sesong.		Gaupas særlige kjennetegn er lange bein og store poter, sammen med kinnskjegg og svarte dusker på ørene. Pelsen er lys rødbrun med mørkere flekker, halen er kort (19-23 cm) med svart tipp. Pelsen endrer farge (rødbrun / grålig) og tykkelse i takt med habitat og sesong. Gaupa kan variere i størrelse etter habitat, de norske gaupene regnes som store, med en lengde på mellom 90 og 120 centimeter. Hannene er størst, og veier gjennomsnittlig 23 kg, men vekta kan gå helt opp til 38 kg. Hunnene veier i gjennomsnitt 17 kg.

	Gaupa kan variere i størrelse etter habitat, de norske gaupene regnes som store, med en lengde på mellom 90–120 centimeter. Hannene er størst, og veier gjennomsnittlig 23 kg, men vekta kan gå opp til 38 kg. Hunnene veier i gjennomsnitt 17 kg.

	Gaupa jakter på natta og hviler om dagen, og er mest aktiv i skumring og grålysning. Gaupas territorier avhenger av tilgangen på mat og kontakten med andre gauper, den kan vandre langt når motivasjonen er både mat og parring. Det er færre gauper med større territorier i områder nord og vest i landet, der tilgangen på mat er mindre og terrenget byr på færre skjulesteder. Områdene er vanligvis fra 100-1000 kvadratkilometer, men i [[Troms fylke\|Troms]] er territorier på opptil 4000 kvadratkilometer avdekket ved måling.		Gaupa jakter på natta og hviler om dagen, og er mest aktiv i skumring og grålysning. Gaupas territorier avhenger av tilgangen på mat og kontakten med andre gauper, den kan vandre langt når motivasjonen er både mat og parring. Det er færre gauper med større territorier i områder nord og vest i landet, der tilgangen på mat er mindre og terrenget byr på færre skjulesteder. Områdene er vanligvis fra 100-1000 kvadratkilometer, men i [[Troms fylke\|Troms]] er territorier på opptil 4000 kvadratkilometer avdekket ved måling.

	~~Hovednæringen~~ får ~~gauper~~ fra rådyr, men også [[hare]] og fugl er på menyen. I områder med færre ville pattedyr, kan beitende husdyr som [[sau]], ende som byttedyr for gaupa~~. I~~ nord ~~vil særlig~~ [[tamrein]]~~<nowiki/>en være~~ utsatt.		Gaupa får hovednæringa fra rådyr, men også [[hare]] og fugl er på menyen. I områder med færre ville pattedyr kan beitende husdyr som [[sau]] ende som byttedyr for gaupa, i nord er [[tamrein]] særlig utsatt. Gaupa jakter ved å smyge seg inn på byttet bakfra og angripe med bitt i strupen. Den har eksplosiv kraft i spenstige hopp og sprang, men er ikke en utholdende løper.
	Gaupa jakter ved å smyge seg inn på byttet bakfra og ~~angriper~~ med bitt i strupen. Den har eksplosiv kraft i spenstige hopp og sprang, men er ikke en utholdende løper.

	~~I sesong for parring,~~ februar-april, kan det forekomme at man ~~oftere~~ hører lokking eller kommunikasjon ~~fra og~~ mellom gauper.		Parringssesongen deres er februar-april, da kan det forekomme at man hører lokking eller kommunikasjon mellom gauper. Lydene er høye, lyse og langtrekkende, og kan minne om de lydene man hører i boligstrøk om kvelden fra katter i territoriell eller parringsmodus. Gaupa har en drektighetsperiode på ti uker og får kull på 1-4 unger. Ungene dier i seks måneder, men begynner med noe fast føde fra to måneders alder og er fra da av med mor på jakt, i en lang læringsprosess. Når gaupene er ett år gamle, er det som regel tid for at mor får et nytt kull barn. Da starter gjerne ettåringene å vandre for å finne sitt eget territorium, og denne fasen er den mest dødelige i en gaupes liv.
	Lydene er høye, lyse og langtrekkende, og kan minne om ~~den type~~ man hører i boligstrøk om kvelden fra katter i territoriell eller parringsmodus.

	Gaupa har en drektighetsperiode på 10 uker og får kull på 1-4 unger. Ungene dier i 6 måneder, men begynner med noe fast føde fra 2 måneders alder og er fra ~~dette~~ med mor på jakt ~~-læringsprosessen er~~ lang. Når gaupene er ett år gamle, er det som regel tid for at mor får et nytt kull barn. Da starter gjerne ~~1 åringene~~ å vandre for å finne sitt eget ~~territorie~~ og denne fasen er den mest dødelige i en gaupes liv.

	== Navn ==		== Navn ==

Aslak Kittelsen: /* Kilder og litteratur */

2025-06-04T12:04:30Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2025 kl. 12:04
Linje 32:		Linje 32:
	* ''Alexanders Saga : Norsk Bearbeidelse fra trettende Aarhundrede af Philip Gautiers latinske Digt Alexandreis''. Utg. Trykt paa Feilberg & Landmarks Forlag, hos Carl C. Werner & Comp.. Christiania. 1848. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111303014}}.		* ''Alexanders Saga : Norsk Bearbeidelse fra trettende Aarhundrede af Philip Gautiers latinske Digt Alexandreis''. Utg. Trykt paa Feilberg & Landmarks Forlag, hos Carl C. Werner & Comp.. Christiania. 1848. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111303014}}.
	* Bernström, John: «Lodjur», spalte 665-668 i ''[[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder\|Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid]], bind 10 : Kyrkorätt-Ludus de Sancto Canuto duce''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016053048004}}.		* Bernström, John: «Lodjur», spalte 665-668 i ''[[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder\|Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid]], bind 10 : Kyrkorätt-Ludus de Sancto Canuto duce''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016053048004}}.
			*Frøstrup, Johan Christian. ''Jakt & vilt i folketroen''. Utg. Friluftsforl.. Arendal. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012103106144}}.
	*Hoel, Kåre: B.16: ''Bustadnavn i Østfold : Berg'' ved Tom Schmidt. Oslo. 471 s. Novus forlag, 2017. ISBN 9788270998920.{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020112448029}}.		*Hoel, Kåre: B.16: ''Bustadnavn i Østfold : Berg'' ved Tom Schmidt. Oslo. 471 s. Novus forlag, 2017. ISBN 9788270998920.{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020112448029}}.
	*''Ortnamnen i Värmlands län'' del 2. ''Fryksdals härad''. Sveriges ortnamn, 1923. [https://isof.diva-portal.org/smash/get/diva2:1106371/FULLTEXT01.pdf Digital utgave] hos [https://www.isof.se/namn/forskning-och-projekt/projekt-namn/projektet-sveriges-ortnamn-so Projektet Sveriges ortnamn].		*''Ortnamnen i Värmlands län'' del 2. ''Fryksdals härad''. Sveriges ortnamn, 1923. [https://isof.diva-portal.org/smash/get/diva2:1106371/FULLTEXT01.pdf Digital utgave] hos [https://www.isof.se/namn/forskning-och-projekt/projekt-namn/projektet-sveriges-ortnamn-so Projektet Sveriges ortnamn].

Aslak Kittelsen: /* Navn */

2025-06-04T11:58:11Z

Navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2025 kl. 11:58
Linje 21:		Linje 21:
	Ifølge den svenske zoologen og kulturhistorikeren John Bernström er ordet ''gaupe'' først nevnt rundt 1260 i ''[[Alexandersagaen]]'', en islandsk oversettelse av det latinske diktet ''Alexandreis'', som handler om Alexander den store.<ref>I utgaven av 1848 (se litteraturliste) nevnes "gaupur" på side 167 og 168, og "gaupuskinnum" på side 173.</ref> Ordet finnes i et titalls norske gardsnavn, et av de tidligst belagte er [[Gaupset (Gjemnes gnr. 40)\|Gaupset]] i [[Gjemnes kommune\|Gjemnes]] på Nordmøre, som er dokumentert fra 1303 i ''[[Diplomatarium Norvegicum]]''.<ref>Rygh, ''Norske Gaardnavne'' 13, side 361.</ref> Et annet eksempel er [[Gøperød (Halden gnr. 103/17)\|Gøperød]] i nåværende Halden kommune, en husmannsplass under [[Herrebrøden (Halden gnr. 103)\|Herrebrøden]], nevnt som ''Gouperød'' i 1723.<ref>Rygh, ''Norske Gaardnavne'' 1, side 228.</ref> Ifølge Rygh kommer dette plassnavnet via et elvenavn eller et tilnavn, mens Kåre Hoel derimot mener det har kommet direkte av dyrenavnet gaupe.<ref>Hoel, ''Bustadnavn i Østfold'' 16, side 251.</ref>		Ifølge den svenske zoologen og kulturhistorikeren John Bernström er ordet ''gaupe'' først nevnt rundt 1260 i ''[[Alexandersagaen]]'', en islandsk oversettelse av det latinske diktet ''Alexandreis'', som handler om Alexander den store.<ref>I utgaven av 1848 (se litteraturliste) nevnes "gaupur" på side 167 og 168, og "gaupuskinnum" på side 173.</ref> Ordet finnes i et titalls norske gardsnavn, et av de tidligst belagte er [[Gaupset (Gjemnes gnr. 40)\|Gaupset]] i [[Gjemnes kommune\|Gjemnes]] på Nordmøre, som er dokumentert fra 1303 i ''[[Diplomatarium Norvegicum]]''.<ref>Rygh, ''Norske Gaardnavne'' 13, side 361.</ref> Et annet eksempel er [[Gøperød (Halden gnr. 103/17)\|Gøperød]] i nåværende Halden kommune, en husmannsplass under [[Herrebrøden (Halden gnr. 103)\|Herrebrøden]], nevnt som ''Gouperød'' i 1723.<ref>Rygh, ''Norske Gaardnavne'' 1, side 228.</ref> Ifølge Rygh kommer dette plassnavnet via et elvenavn eller et tilnavn, mens Kåre Hoel derimot mener det har kommet direkte av dyrenavnet gaupe.<ref>Hoel, ''Bustadnavn i Østfold'' 16, side 251.</ref>

	I eldre svensk heter dyret ''göpa'',<ref>«[https://svenska.se/saob/?id=G_1565-0175.KiM5&pz=3 göpa]» i ''Svenska Akademiens ordbok''.</ref> et ord som har overlevd som dialektord i blant annet [[Värmland]], der det for eksempel er nevnt hos [[Selma Lagerlöf]] i ''Gösta Berlings saga''.<ref>«Där bor lodjuret, som folket kallar göpa», side 138. Se [https://litteraturbanken.se/f%C3%B6rfattare/Lagerl%C3%B6fS/titlar/G%C3%B6staBerling1/sida/I/etext digital utgave] i Litteraturbanken.</ref> Forma er også kjent fra vestsvenske stedsnavn, slik som ''Göptjärnet'' i Sunne kommune, og ''Göpeberget'' og ''Göpugnen'' i Arvika kommun, alle tre naturnavn.<ref>''Ortnamnen i Värmlands län'' del 2, side 55, samt del 6, side 146.</ref> På moderne svensk heter dyret ''lodjur'', på dansk ''los'', og i eldre skriftlig norsk ofte ''loss''.<ref>«[https://naob.no/ordbok/loss_1 loss]» i ''Det norske akademis ordbok''.</ref> Disse formene er avledet av nedertysk, og spredte seg ifølge Bernström på 1400-tallet med tysk pelshandel.		I eldre svensk heter dyret ''göpa'',<ref>«[https://svenska.se/saob/?id=G_1565-0175.KiM5&pz=3 göpa]» i ''Svenska Akademiens ordbok''.</ref> et ord som har overlevd som dialektord i blant annet [[Värmland]], der det for eksempel er nevnt hos [[Selma Lagerlöf]] i debutromanen ''Gösta Berlings saga''.<ref>«Där bor lodjuret, som folket kallar göpa», side 138. Se [https://litteraturbanken.se/f%C3%B6rfattare/Lagerl%C3%B6fS/titlar/G%C3%B6staBerling1/sida/I/etext digital utgave] i Litteraturbanken.</ref> Forma er også kjent fra vestsvenske stedsnavn, slik som ''Göptjärnet'' i Sunne kommune, og ''Göpeberget'' og ''Göpugnen'' i Arvika kommun, alle tre naturnavn.<ref>''Ortnamnen i Värmlands län'' del 2, side 55, samt del 6, side 146.</ref> På moderne svensk heter dyret ''lodjur'', på dansk ''los'', og i eldre skriftlig norsk ofte ''loss''.<ref>«[https://naob.no/ordbok/loss_1 loss]» i ''Det norske akademis ordbok''.</ref> Disse formene er avledet av nedertysk, og spredte seg ifølge Bernström på 1400-tallet med tysk pelshandel.

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

Aslak Kittelsen: Litt om etymologi mm.

2025-06-04T11:57:20Z

Litt om etymologi mm.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2025 kl. 11:57
Linje 17:		Linje 17:

	Gaupa har en drektighetsperiode på 10 uker og får kull på 1-4 unger. Ungene dier i 6 måneder, men begynner med noe fast føde fra 2 måneders alder og er fra dette med mor på jakt -læringsprosessen er lang. Når gaupene er ett år gamle, er det som regel tid for at mor får et nytt kull barn. Da starter gjerne 1 åringene å vandre for å finne sitt eget territorie og denne fasen er den mest dødelige i en gaupes liv.		Gaupa har en drektighetsperiode på 10 uker og får kull på 1-4 unger. Ungene dier i 6 måneder, men begynner med noe fast føde fra 2 måneders alder og er fra dette med mor på jakt -læringsprosessen er lang. Når gaupene er ett år gamle, er det som regel tid for at mor får et nytt kull barn. Da starter gjerne 1 åringene å vandre for å finne sitt eget territorie og denne fasen er den mest dødelige i en gaupes liv.

			== Navn ==
			Ifølge den svenske zoologen og kulturhistorikeren John Bernström er ordet ''gaupe'' først nevnt rundt 1260 i ''[[Alexandersagaen]]'', en islandsk oversettelse av det latinske diktet ''Alexandreis'', som handler om Alexander den store.<ref>I utgaven av 1848 (se litteraturliste) nevnes "gaupur" på side 167 og 168, og "gaupuskinnum" på side 173.</ref> Ordet finnes i et titalls norske gardsnavn, et av de tidligst belagte er [[Gaupset (Gjemnes gnr. 40)\|Gaupset]] i [[Gjemnes kommune\|Gjemnes]] på Nordmøre, som er dokumentert fra 1303 i ''[[Diplomatarium Norvegicum]]''.<ref>Rygh, ''Norske Gaardnavne'' 13, side 361.</ref> Et annet eksempel er [[Gøperød (Halden gnr. 103/17)\|Gøperød]] i nåværende Halden kommune, en husmannsplass under [[Herrebrøden (Halden gnr. 103)\|Herrebrøden]], nevnt som ''Gouperød'' i 1723.<ref>Rygh, ''Norske Gaardnavne'' 1, side 228.</ref> Ifølge Rygh kommer dette plassnavnet via et elvenavn eller et tilnavn, mens Kåre Hoel derimot mener det har kommet direkte av dyrenavnet gaupe.<ref>Hoel, ''Bustadnavn i Østfold'' 16, side 251.</ref>

			I eldre svensk heter dyret ''göpa'',<ref>«[https://svenska.se/saob/?id=G_1565-0175.KiM5&pz=3 göpa]» i ''Svenska Akademiens ordbok''.</ref> et ord som har overlevd som dialektord i blant annet [[Värmland]], der det for eksempel er nevnt hos [[Selma Lagerlöf]] i ''Gösta Berlings saga''.<ref>«Där bor lodjuret, som folket kallar göpa», side 138. Se [https://litteraturbanken.se/f%C3%B6rfattare/Lagerl%C3%B6fS/titlar/G%C3%B6staBerling1/sida/I/etext digital utgave] i Litteraturbanken.</ref> Forma er også kjent fra vestsvenske stedsnavn, slik som ''Göptjärnet'' i Sunne kommune, og ''Göpeberget'' og ''Göpugnen'' i Arvika kommun, alle tre naturnavn.<ref>''Ortnamnen i Värmlands län'' del 2, side 55, samt del 6, side 146.</ref> På moderne svensk heter dyret ''lodjur'', på dansk ''los'', og i eldre skriftlig norsk ofte ''loss''.<ref>«[https://naob.no/ordbok/loss_1 loss]» i ''Det norske akademis ordbok''.</ref> Disse formene er avledet av nedertysk, og spredte seg ifølge Bernström på 1400-tallet med tysk pelshandel.

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==
Linje 25:		Linje 30:
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/gaupejakt\|gaupejakt}}.		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/gaupejakt\|gaupejakt}}.
	* For informasjon pågående forskning og GPS på gauper i distrikter: https://www.dyreposisjoner.no/Account/Login?ReturnUrl=%2F		* For informasjon pågående forskning og GPS på gauper i distrikter: https://www.dyreposisjoner.no/Account/Login?ReturnUrl=%2F
			* ''Alexanders Saga : Norsk Bearbeidelse fra trettende Aarhundrede af Philip Gautiers latinske Digt Alexandreis''. Utg. Trykt paa Feilberg & Landmarks Forlag, hos Carl C. Werner & Comp.. Christiania. 1848. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111303014}}.
			* Bernström, John: «Lodjur», spalte 665-668 i ''[[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder\|Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid]], bind 10 : Kyrkorätt-Ludus de Sancto Canuto duce''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016053048004}}.
			*Hoel, Kåre: B.16: ''Bustadnavn i Østfold : Berg'' ved Tom Schmidt. Oslo. 471 s. Novus forlag, 2017. ISBN 9788270998920.{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020112448029}}.
			*''Ortnamnen i Värmlands län'' del 2. ''Fryksdals härad''. Sveriges ortnamn, 1923. [https://isof.diva-portal.org/smash/get/diva2:1106371/FULLTEXT01.pdf Digital utgave] hos [https://www.isof.se/namn/forskning-och-projekt/projekt-namn/projektet-sveriges-ortnamn-so Projektet Sveriges ortnamn].
			*''Ortnamnen i Värmlands län'' del 6. ''Jösse härad''. Sveriges ortnamn, 1942. [https://isof.diva-portal.org/smash/get/diva2:1106380/FULLTEXT01.pdf Digital utgave] hos [https://www.isof.se/namn/forskning-och-projekt/projekt-namn/projektet-sveriges-ortnamn-so Projektet Sveriges ortnamn].
			*Rygh, Oluf: ''Norske elvenavne''. Utg. I kommission hos Cammermeyer. Kristiania. 1904. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006111601029}}.
			*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne : Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. 1 : Smaalenenes Amt''. Utg. Fabritius. Kristiania. 1897. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008011010007}}.
			*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne : Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. 13 : Romsdals amt''. Utg. Fabritius. Kristiania. 1908. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070605135}}.

	[[Kategori:Rovdyr]]		[[Kategori:Rovdyr]]

Aslak Kittelsen på 21. mai 2025 kl. 11:02

2025-05-21T11:02:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2025 kl. 11:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|C03824 Lynx lynx.jpg\|Gaupe (Lynx lynx) i Namsskogan familiepark\|Olve Utne.}}'''[[Gaupe~~\|Gaupe~~ (Lynx lynx~~)]]'~~'' er det eneste viltlevende rovpattedyret i kattefamilien i Norge og [[Skandinavia]]. Det finnes gauper i Europa og Asia, særlig utbredt i nordlige strøk. Gauper er sky og trives best i ulent lauvskog og kratt. Hiet er ofte plassert i bergkløfter eller ur, der det er lite synlig. Gaupa er rødlistet og har i historien vært nært utryddet i vestlige deler av Europa på 1930-tallet.		{{thumb\|C03824 Lynx lynx.jpg\|Gaupe (Lynx lynx) i Namsskogan familiepark\|Olve Utne.}}'''[[Gaupe]]''' (''Lynx lynx'') er det eneste viltlevende rovpattedyret i kattefamilien i Norge og [[Skandinavia]]. Det finnes gauper i Europa og Asia, særlig utbredt i nordlige strøk. Gauper er sky og trives best i ulent lauvskog og kratt. Hiet er ofte plassert i bergkløfter eller ur, der det er lite synlig. Gaupa er rødlistet og har i historien vært nært utryddet i vestlige deler av Europa på 1930-tallet.

	== Kjennetegn og atferd ==		== Kjennetegn og atferd ==
			{{thumb\|Sparlösastenen.jpg\|Sørsida av Sparlösastenen i Västergötland viser blant annet et dyr, muligens ei gaupe.<ref>{{WP-lenke\|Sparlösastenen\|sv}}.</ref>\|Rolf Broberg (2010).}}
	{{thumb\|Gaupejeger.jpg\|Gaupejeger fra Nord-Trøndelag. Gaupa målte 1,1 meter fra hode til halerot.\|Ukjent, hentet fra''Nord-Trøndelag i bilder'', 1957.}}		{{thumb\|Gaupejeger.jpg\|Gaupejeger fra Nord-Trøndelag. Gaupa målte 1,1 meter fra hode til halerot.\|Ukjent, hentet fra''Nord-Trøndelag i bilder'', 1957.}}
	Gaupas særlige kjennetegn er dens lange bein og store poter, sammen med kinnskjegg og svarte dusker på ørene. Pelsen er lys rødbrun med mørkere flekker, halen er kort (19-23 cm) med svart tipp. Pelsen endrer farge (rødbrun / grålig) og tykkelse i takt med habitat og sesong.		Gaupas særlige kjennetegn er dens lange bein og store poter, sammen med kinnskjegg og svarte dusker på ørene. Pelsen er lys rødbrun med mørkere flekker, halen er kort (19-23 cm) med svart tipp. Pelsen endrer farge (rødbrun / grålig) og tykkelse i takt med habitat og sesong.
Linje 16:		Linje 17:

	Gaupa har en drektighetsperiode på 10 uker og får kull på 1-4 unger. Ungene dier i 6 måneder, men begynner med noe fast føde fra 2 måneders alder og er fra dette med mor på jakt -læringsprosessen er lang. Når gaupene er ett år gamle, er det som regel tid for at mor får et nytt kull barn. Da starter gjerne 1 åringene å vandre for å finne sitt eget territorie og denne fasen er den mest dødelige i en gaupes liv.		Gaupa har en drektighetsperiode på 10 uker og får kull på 1-4 unger. Ungene dier i 6 måneder, men begynner med noe fast føde fra 2 måneders alder og er fra dette med mor på jakt -læringsprosessen er lang. Når gaupene er ett år gamle, er det som regel tid for at mor får et nytt kull barn. Da starter gjerne 1 åringene å vandre for å finne sitt eget territorie og denne fasen er den mest dødelige i en gaupes liv.

			== Fotnoter ==
			<references/>

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 07:45
Linje 38:		Linje 38:
	* Bernström, John: «Lodjur», spalte 665-668 i ''[[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder\|Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid]], bind 10 : Kyrkorätt-Ludus de Sancto Canuto duce''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016053048004}}.		* Bernström, John: «Lodjur», spalte 665-668 i ''[[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder\|Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid]], bind 10 : Kyrkorätt-Ludus de Sancto Canuto duce''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016053048004}}.
	* Friis, Peder Claussøn. ''Samlede Skrifter''. Redigert av Gustav Storm. Utg. Trykt hos A. W. Brøgger. Kristiania. 1881. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010060806089}}.		* Friis, Peder Claussøn. ''Samlede Skrifter''. Redigert av Gustav Storm. Utg. Trykt hos A. W. Brøgger. Kristiania. 1881. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010060806089}}.
	* Frøstrup, Johan Christian. ''Jakt & vilt i folketroen''. Utg. ~~Friluftsforl.~~. Arendal. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012103106144}}.		* Frøstrup, Johan Christian. ''Jakt & vilt i folketroen''. Utg. Friluftsforlag. Arendal. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012103106144}}.
	* Hoel, Kåre: B.16: ''Bustadnavn i Østfold : Berg'' ved Tom Schmidt. Oslo. 471 s. Novus forlag, 2017. ISBN 9788270998920.{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020112448029}}.		* Hoel, Kåre: B.16: ''Bustadnavn i Østfold : Berg'' ved Tom Schmidt. Oslo. 471 s. Novus forlag, 2017. ISBN 9788270998920.{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020112448029}}.
	* ''Norge i 1743 : innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli. 2 : Akershus stift : Hedmark, Oppland''. Utg. Solum ~~forl.~~. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011032408008}}.		* ''Norge i 1743 : innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli. 2 : Akershus stift : Hedmark, Oppland''. Utg. Solum forlag. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011032408008}}.
	* ''Norge i 1743 : innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli : 3 : Akershus stiftamt, Buskerud, Vestfold, Telemark''. Utg. Solum. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2022020148509}}.		* ''Norge i 1743 : innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli : 3 : Akershus stiftamt, Buskerud, Vestfold, Telemark''. Utg. Solum. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2022020148509}}.
	* ''Norge i 1743 : innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli. 5 : Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms''. Utg. Solum. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013082606086}}.		* ''Norge i 1743 : innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli. 5 : Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms''. Utg. Solum. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013082606086}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 15:01
Linje 17:		Linje 17:

	I eldre svensk heter dyret ''göpa'',<ref>«[https://svenska.se/saob/?id=G_1565-0175.KiM5&pz=3 göpa]» i ''Svenska Akademiens ordbok''.</ref> et ord som har overlevd som dialektord i blant annet [[Värmland]], der det for eksempel er nevnt hos [[Selma Lagerlöf]] i debutromanen ''Gösta Berlings saga''.<ref>«Där bor lodjuret, som folket kallar göpa», side 138. Se [https://litteraturbanken.se/f%C3%B6rfattare/Lagerl%C3%B6fS/titlar/G%C3%B6staBerling1/sida/I/etext digital utgave] i Litteraturbanken.</ref> Forma er også kjent fra vestsvenske stedsnavn, slik som ''Göptjärnet'' i [[Sunne kommun]], og ''Göpeberget'' og ''Göpugnen'' i [[Arvika kommun]], alle tre naturnavn.<ref>''Ortnamnen i Värmlands län'' del 2, side 55, samt del 6, side 146.</ref> På moderne svensk heter dyret ''lodjur'', på dansk ''los'', og i eldre skriftlig norsk ofte ''loss''.<ref>«[https://naob.no/ordbok/loss_1 loss]» i ''Det norske akademis ordbok''.</ref> Disse formene er avledet av nedertysk, og spredte seg ifølge Bernström på 1400-tallet med tysk pelshandel. Rygh forklarer stedsnavnet Lofoten med at det skal komme av ''ló'' i betydningen gaupe, men dette er omstridt.		I eldre svensk heter dyret ''göpa'',<ref>«[https://svenska.se/saob/?id=G_1565-0175.KiM5&pz=3 göpa]» i ''Svenska Akademiens ordbok''.</ref> et ord som har overlevd som dialektord i blant annet [[Värmland]], der det for eksempel er nevnt hos [[Selma Lagerlöf]] i debutromanen ''Gösta Berlings saga''.<ref>«Där bor lodjuret, som folket kallar göpa», side 138. Se [https://litteraturbanken.se/f%C3%B6rfattare/Lagerl%C3%B6fS/titlar/G%C3%B6staBerling1/sida/I/etext digital utgave] i Litteraturbanken.</ref> Forma er også kjent fra vestsvenske stedsnavn, slik som ''Göptjärnet'' i [[Sunne kommun]], og ''Göpeberget'' og ''Göpugnen'' i [[Arvika kommun]], alle tre naturnavn.<ref>''Ortnamnen i Värmlands län'' del 2, side 55, samt del 6, side 146.</ref> På moderne svensk heter dyret ''lodjur'', på dansk ''los'', og i eldre skriftlig norsk ofte ''loss''.<ref>«[https://naob.no/ordbok/loss_1 loss]» i ''Det norske akademis ordbok''.</ref> Disse formene er avledet av nedertysk, og spredte seg ifølge Bernström på 1400-tallet med tysk pelshandel. Rygh forklarer stedsnavnet Lofoten med at det skal komme av ''ló'' i betydningen gaupe, men dette er omstridt.

			== Jakt ==

			Beinfunn på Björkön i Mälaren viser at gaupa ble jaktet på allerede i vikingtida, og i middelalderen og tidlig nytid var gaupa et ettertraktet pelsdyr. Man skilte mellom tre ulike typer gaupe: ulvegaupe, revegaupe og kattegaupe, med navn etter hvilke dyr de liknet. John Bernström beskriver ulvegaupa som gulbrun med dobbel svart ryggstripe og brunaktige småflekker, revegaupa som ensfarget rødaktig i ryggen, og kattegaupa som nesten helt hvit med tre rader svarte flekker. Ifølge Bernström ble disse tre variantene lenge ansett for å være tre ulike arter, også i vitenskapelig litteratur, og ble sammenført til ett artsbegrep først i 1847.<ref>Bernström 1965. På svensk heter de tre typene ''varglo'', ''rävlo'' og ''kattlo''.</ref>

			Norske kilder er samstemte i at det fantes tre slags gauper, og at kattegaupa var den som hadde det mest verdifulle skinnet. [[Peder Claussøn Friis]] skriver for eksempel i 1599 i ''[[Om Diur, Fiske, Fugle og Træer udi Norrige]]'' at:

			{{sitat\|Katte-Gauben […] er den gieffueste aff alle Losser, saa at it Schind kand vell giellde hoes Kiøbmanden hen-ved 18 eller 19 Daller, oc er Laas oc Maard alleenist actet for dyrebar Schindt her i Landet, oc maa ingen Bonde dem selge till andre end Fougder oc Befalnings-mend, doeg schier offte lige vell.<ref>Friis, side 39.</ref>}}

			De tre typene er også nevnt i enkelte svar til [[de 43 spørsmål]]a til norske embetsmenn i 1743. Spørsmål 12 omhandler nemlig «vildt, fiirføddet og fugle-vildt», og mange sokneprester, sorenskrivere og andre embetsmenn svarer at det finnes gauper i deres områder. De fleste svar er nokså kortfattede, men sorenskriver [[Nils Wisløff]] i [[Hadeland, Land og Valdres sorenskriveri]] forteller at det der finnes både «ulvegouper, reffgouper, kategouper, dise sidste ere de smocheste og megit rare her i eignen at bekomme».<ref>''Norge i 1743'', bind 2, side 167.</ref> Fra sokneprest [[Nils Bastiansen Stabel (1676–1744)\|Nils B. Stabel]] i [[Holla prestegjeld]] lyder at de har «ulve-, ræve- og kattegoupe, af hvilche de mindste ''scilicet'' kattegouper ere de vareste, og smucheste»,<ref>''Norge i 1743'', bind 3, side 484.</ref> og lenger nord forteller kapellan [[Hans Jørgen Helsinge]] i [[Skogn prestegjeld]] at kattegaupene er «de mindste og rareste» av de tre typene, men at «alle ere der meget rare, og naar de der lade sig see, giør de skade paa smaat fæe.» <ref>''Norge i 1743'', bind 5, side 121.</ref> Et snaut tiår senere publiserte [[Erik Pontoppidan d.y.]] sin ''Norges naturlige historie'', der han også nevner de samme tre typene, og skriver at «Huden koster her 8, 10, ja vel 12 Rdr. efter sin Anseelse»,<ref>Pontoppidan, side 34.</ref> men uten å klargjøre hva slags gaupe det var snakk om.

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==
Linje 27:		Linje 37:
	* ''Alexanders Saga : Norsk Bearbeidelse fra trettende Aarhundrede af Philip Gautiers latinske Digt Alexandreis''. Utg. Trykt paa Feilberg & Landmarks Forlag, hos Carl C. Werner & Comp.. Christiania. 1848. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111303014}}.		* ''Alexanders Saga : Norsk Bearbeidelse fra trettende Aarhundrede af Philip Gautiers latinske Digt Alexandreis''. Utg. Trykt paa Feilberg & Landmarks Forlag, hos Carl C. Werner & Comp.. Christiania. 1848. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111303014}}.
	* Bernström, John: «Lodjur», spalte 665-668 i ''[[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder\|Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid]], bind 10 : Kyrkorätt-Ludus de Sancto Canuto duce''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016053048004}}.		* Bernström, John: «Lodjur», spalte 665-668 i ''[[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder\|Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid]], bind 10 : Kyrkorätt-Ludus de Sancto Canuto duce''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016053048004}}.
	*Frøstrup, Johan Christian. ''Jakt & vilt i folketroen''. Utg. Friluftsforl.. Arendal. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012103106144}}.		* Friis, Peder Claussøn. ''Samlede Skrifter''. Redigert av Gustav Storm. Utg. Trykt hos A. W. Brøgger. Kristiania. 1881. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010060806089}}.
	*Hoel, Kåre: B.16: ''Bustadnavn i Østfold : Berg'' ved Tom Schmidt. Oslo. 471 s. Novus forlag, 2017. ISBN 9788270998920.{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020112448029}}.		* Frøstrup, Johan Christian. ''Jakt & vilt i folketroen''. Utg. Friluftsforl.. Arendal. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012103106144}}.
	*''Ortnamnen i Värmlands län'' del 2. ''Fryksdals härad''. Sveriges ortnamn, 1923. [https://isof.diva-portal.org/smash/get/diva2:1106371/FULLTEXT01.pdf Digital utgave] hos [https://www.isof.se/namn/forskning-och-projekt/projekt-namn/projektet-sveriges-ortnamn-so Projektet Sveriges ortnamn].		* Hoel, Kåre: B.16: ''Bustadnavn i Østfold : Berg'' ved Tom Schmidt. Oslo. 471 s. Novus forlag, 2017. ISBN 9788270998920.{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020112448029}}.
	*''Ortnamnen i Värmlands län'' del 6. ''Jösse härad''. Sveriges ortnamn, 1942. [https://isof.diva-portal.org/smash/get/diva2:1106380/FULLTEXT01.pdf Digital utgave] hos [https://www.isof.se/namn/forskning-och-projekt/projekt-namn/projektet-sveriges-ortnamn-so Projektet Sveriges ortnamn].		* ''Norge i 1743 : innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli. 2 : Akershus stift : Hedmark, Oppland''. Utg. Solum forl.. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011032408008}}.
	*Rygh, Oluf: ''Norske elvenavne''. Utg. I kommission hos Cammermeyer. Kristiania. 1904. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006111601029}}.		* ''Norge i 1743 : innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli : 3 : Akershus stiftamt, Buskerud, Vestfold, Telemark''. Utg. Solum. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2022020148509}}.
	*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne : Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. 1 : Smaalenenes Amt''. Utg. Fabritius. Kristiania. 1897. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008011010007}}.		* ''Norge i 1743 : innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli. 5 : Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms''. Utg. Solum. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013082606086}}.
	*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne : Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. 13 : Romsdals amt''. Utg. Fabritius. Kristiania. 1908. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070605135}}.		* ''Ortnamnen i Värmlands län'' del 2. ''Fryksdals härad''. Sveriges ortnamn, 1923. [https://isof.diva-portal.org/smash/get/diva2:1106371/FULLTEXT01.pdf Digital utgave] hos [https://www.isof.se/namn/forskning-och-projekt/projekt-namn/projektet-sveriges-ortnamn-so Projektet Sveriges ortnamn].
			* ''Ortnamnen i Värmlands län'' del 6. ''Jösse härad''. Sveriges ortnamn, 1942. [https://isof.diva-portal.org/smash/get/diva2:1106380/FULLTEXT01.pdf Digital utgave] hos [https://www.isof.se/namn/forskning-och-projekt/projekt-namn/projektet-sveriges-ortnamn-so Projektet Sveriges ortnamn].
			* Pontoppidan, Erik: ''Norges naturlige historie : 1752-53. 2''. Utg. Grøndahl & søn forlag A.S. Oslo. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015091706041}}.
			* Rygh, Oluf: ''Norske elvenavne''. Utg. I kommission hos Cammermeyer. Kristiania. 1904. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006111601029}}.
			* Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne : Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. 1 : Smaalenenes Amt''. Utg. Fabritius. Kristiania. 1897. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008011010007}}.
			* Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne : Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. 13 : Romsdals amt''. Utg. Fabritius. Kristiania. 1908. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070605135}}.

	[[Kategori:Rovdyr]]		[[Kategori:Rovdyr]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2025 kl. 12:04
Linje 32:		Linje 32:
	* ''Alexanders Saga : Norsk Bearbeidelse fra trettende Aarhundrede af Philip Gautiers latinske Digt Alexandreis''. Utg. Trykt paa Feilberg & Landmarks Forlag, hos Carl C. Werner & Comp.. Christiania. 1848. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111303014}}.		* ''Alexanders Saga : Norsk Bearbeidelse fra trettende Aarhundrede af Philip Gautiers latinske Digt Alexandreis''. Utg. Trykt paa Feilberg & Landmarks Forlag, hos Carl C. Werner & Comp.. Christiania. 1848. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111303014}}.
	* Bernström, John: «Lodjur», spalte 665-668 i ''[[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder\|Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid]], bind 10 : Kyrkorätt-Ludus de Sancto Canuto duce''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016053048004}}.		* Bernström, John: «Lodjur», spalte 665-668 i ''[[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder\|Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid]], bind 10 : Kyrkorätt-Ludus de Sancto Canuto duce''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016053048004}}.
			*Frøstrup, Johan Christian. ''Jakt & vilt i folketroen''. Utg. Friluftsforl.. Arendal. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012103106144}}.
	*Hoel, Kåre: B.16: ''Bustadnavn i Østfold : Berg'' ved Tom Schmidt. Oslo. 471 s. Novus forlag, 2017. ISBN 9788270998920.{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020112448029}}.		*Hoel, Kåre: B.16: ''Bustadnavn i Østfold : Berg'' ved Tom Schmidt. Oslo. 471 s. Novus forlag, 2017. ISBN 9788270998920.{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020112448029}}.
	*''Ortnamnen i Värmlands län'' del 2. ''Fryksdals härad''. Sveriges ortnamn, 1923. [https://isof.diva-portal.org/smash/get/diva2:1106371/FULLTEXT01.pdf Digital utgave] hos [https://www.isof.se/namn/forskning-och-projekt/projekt-namn/projektet-sveriges-ortnamn-so Projektet Sveriges ortnamn].		*''Ortnamnen i Värmlands län'' del 2. ''Fryksdals härad''. Sveriges ortnamn, 1923. [https://isof.diva-portal.org/smash/get/diva2:1106371/FULLTEXT01.pdf Digital utgave] hos [https://www.isof.se/namn/forskning-och-projekt/projekt-namn/projektet-sveriges-ortnamn-so Projektet Sveriges ortnamn].