Geble Pedersøn - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Geble studerte i dagens Nederland og Belgia, ikke dagens Tyskland.

2025-07-10T07:55:56Z

Geble studerte i dagens Nederland og Belgia, ikke dagens Tyskland.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2025 kl. 07:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Geble Pedersoenn segl.png\|Geble Pedersøns segl og navnetrekk.}}		{{Thumb\|Geble Pedersoenn segl.png\|Geble Pedersøns segl og navnetrekk.}}
	'''[[Geble Pedersøn]]''' (født rundt [[1490]], død [[1557]]) var fra [[1537]] [[superintendent]] ([[biskop]]) i [[Bjørgvin bispedømme\|Bergen]]. Geble kom fra Teista i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]], hvor både faren og moren var [[bønder]] med [[adel]]ig bakgrunn. Han [[~~Nordmenn med utdanning fra Tyskland\|studerte~~]] ~~blant annet~~ i [[~~Tyskland~~]].		'''[[Geble Pedersøn]]''' (født rundt [[1490]], død [[1557]]) var fra [[1537]] [[superintendent]] ([[biskop]]) i [[Bjørgvin bispedømme\|Bergen]]. Geble kom fra Teista i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]], hvor både faren og moren var [[bønder]] med [[adel]]ig bakgrunn. Han studerte i [[Nederlandene]], deriblant i Alkmaar i dagens [[Nederland]] og i Leuven i dagens [[Belgia]].

	Etter [[reformasjonen]] var Geble Pedersøn en av de sju første superintendentene som ble utnevnt av [[Christian III]] og [[Ordinasjon\|ordinert]] av den tyske reformatoren Johannes Bugernhagen.<ref>[[Leksikon:Biskop\|Biskop]] i ''Norsk historisk leksikon''.</ref> Før utnevnelsen var han [[erkediakon]], og hadde blant annet ansvaret for [[Munkeliv kloster]]. Som superintendent bosatte han seg i [[Gråbrødreklosteret (Bergen)\|Gråbrødreklosteret]]. Dette fungerte som embetsbolig inntil [[Anders Foss (1543–1607)\|Anders Foss]] flytta da han fikk krav om å sette i stand den altfor store bygningen.		Etter [[reformasjonen]] var Geble Pedersøn en av de sju første superintendentene som ble utnevnt av [[Christian III]] og [[Ordinasjon\|ordinert]] av den tyske reformatoren Johannes Bugernhagen.<ref>[[Leksikon:Biskop\|Biskop]] i ''Norsk historisk leksikon''.</ref> Før utnevnelsen var han [[erkediakon]], og hadde blant annet ansvaret for [[Munkeliv kloster]]. Som superintendent bosatte han seg i [[Gråbrødreklosteret (Bergen)\|Gråbrødreklosteret]]. Dette fungerte som embetsbolig inntil [[Anders Foss (1543–1607)\|Anders Foss]] flytta da han fikk krav om å sette i stand den altfor store bygningen.
Linje 12:		Linje 12:
	* Gilje, Nils: ''Heksen og humanisten: Anne Pedersdatter og Absalon Pederssøn Beyer - en historie om magi og trolldom i Bergen på 1500-tallet''. Utg. Fagbokforlaget. 2003. ISBN 978-82-450-1054-1.		* Gilje, Nils: ''Heksen og humanisten: Anne Pedersdatter og Absalon Pederssøn Beyer - en historie om magi og trolldom i Bergen på 1500-tallet''. Utg. Fagbokforlaget. 2003. ISBN 978-82-450-1054-1.
	* Jakobsen, Mikal. ''Alstahaug kanikgjeld : eller nu Hatfjelddalen, Vefsen, Tjøtta, Alstahaug, Herø, Nesne, Hemnes, Mo sognekald''. Utg. Eget forlag. Mosjøen. 1922. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009070800013}}. Side 46.		* Jakobsen, Mikal. ''Alstahaug kanikgjeld : eller nu Hatfjelddalen, Vefsen, Tjøtta, Alstahaug, Herø, Nesne, Hemnes, Mo sognekald''. Utg. Eget forlag. Mosjøen. 1922. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009070800013}}. Side 46.
			* {{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Gjeble_Pederss%C3%B8n\|Gjeble Pederssøn}}.

	{{Spire}}		{{Spire}}

PaulVIF på 28. nov. 2024 kl. 15:57

2024-11-28T15:57:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2024 kl. 15:57
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Geble Pedersøn]]''' (født rundt [[1490]], død [[1557]]) var fra [[1537]] [[superintendent]] ([[biskop]]) i [[Bjørgvin bispedømme\|Bergen]]. Geble kom fra Teista i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]], hvor både faren og moren var [[bønder]] med [[adel]]ig bakgrunn. Han [[Nordmenn med utdanning fra Tyskland\|studerte]] blant annet i [[Tyskland]].		'''[[Geble Pedersøn]]''' (født rundt [[1490]], død [[1557]]) var fra [[1537]] [[superintendent]] ([[biskop]]) i [[Bjørgvin bispedømme\|Bergen]]. Geble kom fra Teista i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]], hvor både faren og moren var [[bønder]] med [[adel]]ig bakgrunn. Han [[Nordmenn med utdanning fra Tyskland\|studerte]] blant annet i [[Tyskland]].

	Etter [[reformasjonen]] var Geble Pedersøn en av de sju første superintendentene som ble utnevnt av [[Christian III]] og ordinert av den tyske reformatoren Johannes Bugernhagen.<ref>[[Leksikon:Biskop\|Biskop]] i ''Norsk historisk leksikon''.</ref> Før utnevnelsen var han [[erkediakon]], og hadde blant annet ansvaret for [[Munkeliv kloster]]. Som superintendent bosatte han seg i [[Gråbrødreklosteret (Bergen)\|Gråbrødreklosteret]]. Dette fungerte som embetsbolig inntil [[Anders Foss (1543–1607)\|Anders Foss]] flytta da han fikk krav om å sette i stand den altfor store bygningen.		Etter [[reformasjonen]] var Geble Pedersøn en av de sju første superintendentene som ble utnevnt av [[Christian III]] og [[Ordinasjon\|ordinert]] av den tyske reformatoren Johannes Bugernhagen.<ref>[[Leksikon:Biskop\|Biskop]] i ''Norsk historisk leksikon''.</ref> Før utnevnelsen var han [[erkediakon]], og hadde blant annet ansvaret for [[Munkeliv kloster]]. Som superintendent bosatte han seg i [[Gråbrødreklosteret (Bergen)\|Gråbrødreklosteret]]. Dette fungerte som embetsbolig inntil [[Anders Foss (1543–1607)\|Anders Foss]] flytta da han fikk krav om å sette i stand den altfor store bygningen.

	Han regnes sammen med [[Absalon Pederssøn Beyer]] som sentral i utviklinga av [[Bergen domkapitel]] som kulturinstitusjon.<ref>[[Leksikon:Domkapitel\|Domkapitel]] i ''Norsk historisk leksikon''.</ref> En noe spesiell forbindelse mellom Geble Pedersøn og Beyer er at sistnevntes kone [[Anne Pedersdotter (d. 1590)\|Anne Pedersdotter]] senere ble anklaget for å ha drept biskop Geble for at hennes mann skulle kunne overta embetet. Anklagen kom i forbindelse med hekseprosessen mot henne i [[1590]], og ser ikke ut til å ha vært et tema i den første saken mot henne i [[1570]]. Det er ingen grunn til å tro at anklagen hadde rot i virkeligheten.		Han regnes sammen med [[Absalon Pederssøn Beyer]] som sentral i utviklinga av [[Bergen domkapitel]] som kulturinstitusjon.<ref>[[Leksikon:Domkapitel\|Domkapitel]] i ''Norsk historisk leksikon''.</ref> En noe spesiell forbindelse mellom Geble Pedersøn og Beyer er at sistnevntes kone [[Anne Pedersdotter (d. 1590)\|Anne Pedersdotter]] senere ble anklaget for å ha drept biskop Geble for at hennes mann skulle kunne overta embetet. Anklagen kom i forbindelse med hekseprosessen mot henne i [[1590]], og ser ikke ut til å ha vært et tema i den første saken mot henne i [[1570]]. Det er ingen grunn til å tro at anklagen hadde rot i virkeligheten.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Jakobsen 1922

2024-10-17T13:10:53Z

Robot: Erstatter mal: Jakobsen 1922

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 13:10
Linje 11:		Linje 11:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* Gilje, Nils: ''Heksen og humanisten: Anne Pedersdatter og Absalon Pederssøn Beyer - en historie om magi og trolldom i Bergen på 1500-tallet''. Utg. Fagbokforlaget. 2003. ISBN 978-82-450-1054-1.		* Gilje, Nils: ''Heksen og humanisten: Anne Pedersdatter og Absalon Pederssøn Beyer - en historie om magi og trolldom i Bergen på 1500-tallet''. Utg. Fagbokforlaget. 2003. ISBN 978-82-450-1054-1.
	* {{~~Jakobsen 1922~~}} Side 46.		* Jakobsen, Mikal. ''Alstahaug kanikgjeld : eller nu Hatfjelddalen, Vefsen, Tjøtta, Alstahaug, Herø, Nesne, Hemnes, Mo sognekald''. Utg. Eget forlag. Mosjøen. 1922. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009070800013}}. Side 46.
	{{Spire}}		{{Spire}}

Cnyborg på 9. feb. 2024 kl. 10:25

2024-02-09T10:25:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2024 kl. 10:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Geble Pedersoenn segl.png\|Geble Pedersøns [[segl]] og ~~[[Signatur\|~~navnetrekk]].}}		{{Thumb\|Geble Pedersoenn segl.png\|Geble Pedersøns segl og navnetrekk.}}

	'''[[Geble Pedersøn]]''' (født rundt [[1490]], død [[1557]]) var fra [[1537]] [[superintendent]] ([[biskop]]) i [[Bjørgvin bispedømme\|Bergen]]. Geble kom fra Teista i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]], hvor både faren og moren var [[bønder]] med [[adel]]ig bakgrunn. Han [[Nordmenn med utdanning fra Tyskland\|studerte]] blant annet i [[Tyskland]].		'''[[Geble Pedersøn]]''' (født rundt [[1490]], død [[1557]]) var fra [[1537]] [[superintendent]] ([[biskop]]) i [[Bjørgvin bispedømme\|Bergen]]. Geble kom fra Teista i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]], hvor både faren og moren var [[bønder]] med [[adel]]ig bakgrunn. Han [[Nordmenn med utdanning fra Tyskland\|studerte]] blant annet i [[Tyskland]].

Cnyborg på 22. feb. 2023 kl. 12:25

2023-02-22T12:25:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2023 kl. 12:25
Linje 16:		Linje 16:

	{{DEFAULTSORT:Pedersøn, Geble}}		{{DEFAULTSORT:Pedersøn, Geble}}
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Fødsler på 1400-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1400-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1500-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1500-tallet]]

Olve Utne: {{bm}}

2020-05-07T07:49:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2020 kl. 07:49
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]		[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]
			{{bm}}

Andreas Mar-Nor på 6. mar. 2019 kl. 10:29

2019-03-06T10:29:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2019 kl. 10:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Geble Pedersoenn segl.png\|Geble Pedersøns [[segl]] og [[Signatur\|navnetrekk]]}}		{{Thumb\|Geble Pedersoenn segl.png\|Geble Pedersøns [[segl]] og [[Signatur\|navnetrekk]].}}

	'''[[Geble Pedersøn]]''' (født rundt [[1490]], død [[1557]]) var fra [[1537]] [[~~biskop~~]]~~, med tittelen~~ [[~~superintendent~~]], i [[Bjørgvin bispedømme\|Bergen]]. Geble kom fra Teista i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]], hvor både faren og moren var ~~(jordeiende?)~~ [[bønder]] med [[adel]]ig bakgrunn. Han [[Nordmenn med utdanning fra Tyskland\|studerte i Tyskland]].		'''[[Geble Pedersøn]]''' (født rundt [[1490]], død [[1557]]) var fra [[1537]] [[superintendent]] ([[biskop]]) i [[Bjørgvin bispedømme\|Bergen]]. Geble kom fra Teista i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]], hvor både faren og moren var [[bønder]] med [[adel]]ig bakgrunn. Han [[Nordmenn med utdanning fra Tyskland\|studerte]] blant annet i [[Tyskland]].

	Etter [[reformasjonen]] var Geble Pedersøn en av de første ~~sju~~ superintendentene som ble utnevnt av [[Christian III]] og ordinert av den tyske reformatoren Johannes Bugernhagen.<ref>[[Leksikon:Biskop\|]] i ''Norsk historisk leksikon''.</ref> Før ~~utnevnelse~~ var han [[erkediakon]], og hadde blant annet ansvaret for [[Munkeliv kloster]]. Som superintendent bosatte han seg i [[Gråbrødreklosteret (Bergen)\|Gråbrødreklosteret]]. ~~Det~~ fungerte som embetsbolig inntil [[Anders Foss (1543–1607)\|Anders Foss]] flytta da han fikk krav om å sette i stand den altfor store bygningen.		Etter [[reformasjonen]] var Geble Pedersøn en av de sju første superintendentene som ble utnevnt av [[Christian III]] og ordinert av den tyske reformatoren Johannes Bugernhagen.<ref>[[Leksikon:Biskop\|Biskop]] i ''Norsk historisk leksikon''.</ref> Før utnevnelsen var han [[erkediakon]], og hadde blant annet ansvaret for [[Munkeliv kloster]]. Som superintendent bosatte han seg i [[Gråbrødreklosteret (Bergen)\|Gråbrødreklosteret]]. Dette fungerte som embetsbolig inntil [[Anders Foss (1543–1607)\|Anders Foss]] flytta da han fikk krav om å sette i stand den altfor store bygningen.

	Han regnes sammen med [[Absalon Pederssøn Beyer]] som sentral i utviklinga av [[Bergen domkapitel]] som kulturinstitusjon.<ref>~~Jf.~~ [[Leksikon:Domkapitel\|Domkapitel]] i ''Norsk historisk leksikon''.</ref> En noe spesiell forbindelse mellom Geble Pedersøn og ~~Absalon~~ Beyer er at sistnevntes kone [[Anne Pedersdotter (d. 1590)\|Anne Pedersdotter]] ble anklaget for å ha drept biskop Geble for at hennes mann skulle kunne ~~ta over~~ embetet. Anklagen kom i forbindelse med hekseprosessen mot henne i 1590, og ser ikke ut til å ha vært et tema i den første saken mot henne i 1570. Det er ingen grunn til å tro at anklagen hadde ~~noen~~ rot i virkeligheten.		Han regnes sammen med [[Absalon Pederssøn Beyer]] som sentral i utviklinga av [[Bergen domkapitel]] som kulturinstitusjon.<ref>[[Leksikon:Domkapitel\|Domkapitel]] i ''Norsk historisk leksikon''.</ref> En noe spesiell forbindelse mellom Geble Pedersøn og Beyer er at sistnevntes kone [[Anne Pedersdotter (d. 1590)\|Anne Pedersdotter]] senere ble anklaget for å ha drept biskop Geble for at hennes mann skulle kunne overta embetet. Anklagen kom i forbindelse med hekseprosessen mot henne i [[1590]], og ser ikke ut til å ha vært et tema i den første saken mot henne i [[1570]]. Det er ingen grunn til å tro at anklagen hadde rot i virkeligheten.

	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references/>

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* Gilje, Nils: ''Heksen og humanisten: Anne Pedersdatter og Absalon Pederssøn ~~Beter~~ - en historie om magi og trolldom i Bergen på 1500-tallet''. Utg. Fagbokforlaget. 2003. ISBN 978-82-450-1054-1.		* Gilje, Nils: ''Heksen og humanisten: Anne Pedersdatter og Absalon Pederssøn Beyer - en historie om magi og trolldom i Bergen på 1500-tallet''. Utg. Fagbokforlaget. 2003. ISBN 978-82-450-1054-1.
	* {{Jakobsen 1922}} Side 46.		* {{Jakobsen 1922}} Side 46.
	{{Spire}}		{{Spire}}
Linje 23:		Linje 22:
	[[Kategori:Biskoper]]		[[Kategori:Biskoper]]
	[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]		[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
			[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]		[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]

Cnyborg på 5. mar. 2019 kl. 08:32

2019-03-05T08:32:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2019 kl. 08:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Geble Pedersoenn segl.png\|Geble Pedersøns [[segl]] og [[Signatur\|navnetrekk]]}}		{{Thumb\|Geble Pedersoenn segl.png\|Geble Pedersøns [[segl]] og [[Signatur\|navnetrekk]]}}

	'''[[Geble Pedersøn]]''' (født rundt [[1490]], død [[1557]]) var fra [[1537]] [[biskop]] i [[Bjørgvin bispedømme\|Bergen]]. Geble kom fra Teista i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]], hvor både faren og moren var (jordeiende?) [[bønder]] med [[adel]]ig bakgrunn. Han [[Nordmenn med utdanning fra Tyskland\|studerte i Tyskland]].		'''[[Geble Pedersøn]]''' (født rundt [[1490]], død [[1557]]) var fra [[1537]] [[biskop]], med tittelen [[superintendent]], i [[Bjørgvin bispedømme\|Bergen]]. Geble kom fra Teista i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]], hvor både faren og moren var (jordeiende?) [[bønder]] med [[adel]]ig bakgrunn. Han [[Nordmenn med utdanning fra Tyskland\|studerte i Tyskland]].

			Etter [[reformasjonen]] var Geble Pedersøn en av de første sju superintendentene som ble utnevnt av [[Christian III]] og ordinert av den tyske reformatoren Johannes Bugernhagen.<ref>[[Leksikon:Biskop\|]] i ''Norsk historisk leksikon''.</ref> Før utnevnelse var han [[erkediakon]], og hadde blant annet ansvaret for [[Munkeliv kloster]]. Som superintendent bosatte han seg i [[Gråbrødreklosteret (Bergen)\|Gråbrødreklosteret]]. Det fungerte som embetsbolig inntil [[Anders Foss (1543–1607)\|Anders Foss]] flytta da han fikk krav om å sette i stand den altfor store bygningen.

			Han regnes sammen med [[Absalon Pederssøn Beyer]] som sentral i utviklinga av [[Bergen domkapitel]] som kulturinstitusjon.<ref>Jf. [[Leksikon:Domkapitel\|Domkapitel]] i ''Norsk historisk leksikon''.</ref> En noe spesiell forbindelse mellom Geble Pedersøn og Absalon Beyer er at sistnevntes kone [[Anne Pedersdotter (d. 1590)\|Anne Pedersdotter]] ble anklaget for å ha drept biskop Geble for at hennes mann skulle kunne ta over embetet. Anklagen kom i forbindelse med hekseprosessen mot henne i 1590, og ser ikke ut til å ha vært et tema i den første saken mot henne i 1570. Det er ingen grunn til å tro at anklagen hadde noen rot i virkeligheten.

			==Referanser==

			<references/>

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
			* Gilje, Nils: ''Heksen og humanisten: Anne Pedersdatter og Absalon Pederssøn Beter - en historie om magi og trolldom i Bergen på 1500-tallet''. Utg. Fagbokforlaget. 2003. ISBN 978-82-450-1054-1.
	* {{Jakobsen 1922}} Side 46.		* {{Jakobsen 1922}} Side 46.
	{{Spire}}		{{Spire}}

Andreas Mar-Nor på 4. mar. 2019 kl. 19:52

2019-03-04T19:52:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2019 kl. 19:52
Linje 1:		Linje 1:
			{{Thumb\|Geble Pedersoenn segl.png\|Geble Pedersøns [[segl]] og [[Signatur\|navnetrekk]]}}

	'''[[Geble Pedersøn]]''' (født rundt [[1490]], død [[1557]]) var fra [[1537]] [[biskop]] i [[Bjørgvin bispedømme\|Bergen]]. Geble kom fra Teista i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]], hvor både faren og moren var (jordeiende?) [[bønder]] med [[adel]]ig bakgrunn. Han [[Nordmenn med utdanning fra Tyskland\|studerte i Tyskland]].		'''[[Geble Pedersøn]]''' (født rundt [[1490]], død [[1557]]) var fra [[1537]] [[biskop]] i [[Bjørgvin bispedømme\|Bergen]]. Geble kom fra Teista i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]], hvor både faren og moren var (jordeiende?) [[bønder]] med [[adel]]ig bakgrunn. Han [[Nordmenn med utdanning fra Tyskland\|studerte i Tyskland]].

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* {{Jakobsen 1922}}		* {{Jakobsen 1922}} Side 46.
	{{Spire}}		{{Spire}}

Andreas Mar-Nor på 4. mar. 2019 kl. 19:27

2019-03-04T19:27:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2019 kl. 19:27
Linje 12:		Linje 12:
	[[Kategori:Biskoper]]		[[Kategori:Biskoper]]
	[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]		[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
			[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2024 kl. 15:57
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Geble Pedersøn]]''' (født rundt [[1490]], død [[1557]]) var fra [[1537]] [[superintendent]] ([[biskop]]) i [[Bjørgvin bispedømme\|Bergen]]. Geble kom fra Teista i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]], hvor både faren og moren var [[bønder]] med [[adel]]ig bakgrunn. Han [[Nordmenn med utdanning fra Tyskland\|studerte]] blant annet i [[Tyskland]].		'''[[Geble Pedersøn]]''' (født rundt [[1490]], død [[1557]]) var fra [[1537]] [[superintendent]] ([[biskop]]) i [[Bjørgvin bispedømme\|Bergen]]. Geble kom fra Teista i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]], hvor både faren og moren var [[bønder]] med [[adel]]ig bakgrunn. Han [[Nordmenn med utdanning fra Tyskland\|studerte]] blant annet i [[Tyskland]].

	Etter [[reformasjonen]] var Geble Pedersøn en av de sju første superintendentene som ble utnevnt av [[Christian III]] og ordinert av den tyske reformatoren Johannes Bugernhagen.<ref>[[Leksikon:Biskop\|Biskop]] i ''Norsk historisk leksikon''.</ref> Før utnevnelsen var han [[erkediakon]], og hadde blant annet ansvaret for [[Munkeliv kloster]]. Som superintendent bosatte han seg i [[Gråbrødreklosteret (Bergen)\|Gråbrødreklosteret]]. Dette fungerte som embetsbolig inntil [[Anders Foss (1543–1607)\|Anders Foss]] flytta da han fikk krav om å sette i stand den altfor store bygningen.		Etter [[reformasjonen]] var Geble Pedersøn en av de sju første superintendentene som ble utnevnt av [[Christian III]] og [[Ordinasjon\|ordinert]] av den tyske reformatoren Johannes Bugernhagen.<ref>[[Leksikon:Biskop\|Biskop]] i ''Norsk historisk leksikon''.</ref> Før utnevnelsen var han [[erkediakon]], og hadde blant annet ansvaret for [[Munkeliv kloster]]. Som superintendent bosatte han seg i [[Gråbrødreklosteret (Bergen)\|Gråbrødreklosteret]]. Dette fungerte som embetsbolig inntil [[Anders Foss (1543–1607)\|Anders Foss]] flytta da han fikk krav om å sette i stand den altfor store bygningen.

	Han regnes sammen med [[Absalon Pederssøn Beyer]] som sentral i utviklinga av [[Bergen domkapitel]] som kulturinstitusjon.<ref>[[Leksikon:Domkapitel\|Domkapitel]] i ''Norsk historisk leksikon''.</ref> En noe spesiell forbindelse mellom Geble Pedersøn og Beyer er at sistnevntes kone [[Anne Pedersdotter (d. 1590)\|Anne Pedersdotter]] senere ble anklaget for å ha drept biskop Geble for at hennes mann skulle kunne overta embetet. Anklagen kom i forbindelse med hekseprosessen mot henne i [[1590]], og ser ikke ut til å ha vært et tema i den første saken mot henne i [[1570]]. Det er ingen grunn til å tro at anklagen hadde rot i virkeligheten.		Han regnes sammen med [[Absalon Pederssøn Beyer]] som sentral i utviklinga av [[Bergen domkapitel]] som kulturinstitusjon.<ref>[[Leksikon:Domkapitel\|Domkapitel]] i ''Norsk historisk leksikon''.</ref> En noe spesiell forbindelse mellom Geble Pedersøn og Beyer er at sistnevntes kone [[Anne Pedersdotter (d. 1590)\|Anne Pedersdotter]] senere ble anklaget for å ha drept biskop Geble for at hennes mann skulle kunne overta embetet. Anklagen kom i forbindelse med hekseprosessen mot henne i [[1590]], og ser ikke ut til å ha vært et tema i den første saken mot henne i [[1570]]. Det er ingen grunn til å tro at anklagen hadde rot i virkeligheten.