Geirr Tveitt - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «forl..» til «forlag.»

2026-05-05T07:43:54Z

Teksterstatting – «forl..» til «forlag.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 07:43
Linje 76:		Linje 76:
	* Terje Emberland: [https://web.archive.org/web/20151022085142/http://www.ht08.no/Default.aspx?pageid=867.html Geirr Tveitt, Ragnarok-kretsen og okkupasjonen], artikkel i forbindelse med ''Olav H. Hauge, Geirr Tveitt 100 år 2008''		* Terje Emberland: [https://web.archive.org/web/20151022085142/http://www.ht08.no/Default.aspx?pageid=867.html Geirr Tveitt, Ragnarok-kretsen og okkupasjonen], artikkel i forbindelse med ''Olav H. Hauge, Geirr Tveitt 100 år 2008''
	* Emberland, Terje. ''Det ariske idol : forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund''. Utg. Aschehoug. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060308060}}.		* Emberland, Terje. ''Det ariske idol : forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund''. Utg. Aschehoug. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060308060}}.
	* Emberland, Terje. ''Religion og rase : nyhedenskap og nazisme i Norge 1933-1945''. Utg. Humanist ~~forl.~~. Oslo. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009021200109}}.		* Emberland, Terje. ''Religion og rase : nyhedenskap og nazisme i Norge 1933-1945''. Utg. Humanist forlag. Oslo. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009021200109}}.

	{{DEFAULTSORT:Tveitt, Geirr}}		{{DEFAULTSORT:Tveitt, Geirr}}

Cnyborg: malrydding

2025-04-16T09:10:35Z

malrydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2025 kl. 09:10
Linje 75:		Linje 75:
	* [[Norsk krigsleksikon]], side 427-428, {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006\|side=430}}		* [[Norsk krigsleksikon]], side 427-428, {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006\|side=430}}
	* Terje Emberland: [https://web.archive.org/web/20151022085142/http://www.ht08.no/Default.aspx?pageid=867.html Geirr Tveitt, Ragnarok-kretsen og okkupasjonen], artikkel i forbindelse med ''Olav H. Hauge, Geirr Tveitt 100 år 2008''		* Terje Emberland: [https://web.archive.org/web/20151022085142/http://www.ht08.no/Default.aspx?pageid=867.html Geirr Tveitt, Ragnarok-kretsen og okkupasjonen], artikkel i forbindelse med ''Olav H. Hauge, Geirr Tveitt 100 år 2008''
	* ~~{{Kilde bok\|forfatter=Terje~~ Emberland, ~~Bernt Rougthvedt\|tittel=~~Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund~~]]\|utgivelsesår=2004\|forlag=[[~~Aschehoug~~]]\|utgivelsessted=~~Oslo\|~~isbn=82-03-22964~~-~~6\|kapittel=\|side=~~ }}		* Emberland, Terje. ''Det ariske idol : forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund''. Utg. Aschehoug. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060308060}}.
	*~~{{Kilde bok\| ref= \| forfatter=~~ Terje ~~Emberland \| redaktør= \| utgivelsesår= 2003 \| artikkel= \| tittel=~~ Religion og rase~~. Nyhedenskap~~ og nazisme i Norge 1933 - 1945 ~~\| bind= \| utgave= \| utgivelsessted=~~ Oslo \| ~~forlag= Humanist Forlag \| side= \| isbn=9788290425536 \| id= \| språk= \| kommentar= \| url=~~ }}		* Emberland, Terje. ''Religion og rase : nyhedenskap og nazisme i Norge 1933-1945''. Utg. Humanist forl.. Oslo. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009021200109}}.

	{{DEFAULTSORT:Tveitt, Geirr}}		{{DEFAULTSORT:Tveitt, Geirr}}
Linje 82:		Linje 82:
	[[Kategori:Komponister]]		[[Kategori:Komponister]]
	[[Kategori:Pianister]]		[[Kategori:Pianister]]
	~~[[Kategori:Musikere]]~~
	[[Kategori:Opera]]		[[Kategori:Opera]]
	[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T09:53:18Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 09:53
Linje 71:		Linje 71:
	* {{hbr1-1\|pf01036674002550\|Geirr Tveitt}}.		* {{hbr1-1\|pf01036674002550\|Geirr Tveitt}}.
	* Reidar Storaas: [https://nbl.snl.no/Geirr_Tveitt Geirr Tveitt] i [[Norsk biografisk leksikon]]		* Reidar Storaas: [https://nbl.snl.no/Geirr_Tveitt Geirr Tveitt] i [[Norsk biografisk leksikon]]
	* Storaas, Reidar (1990): ''Tonediktaren Geirr Tveitt: songjen i fossaduren'', Oslo, Det Norske Samlaget, ISBN 82-521-3555-2 {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_200709260101}}		* Storaas, Reidar (1990): ''Tonediktaren Geirr Tveitt: songjen i fossaduren'', Oslo, Det Norske Samlaget, ISBN 82-521-3555-2 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_200709260101}}
	* Storaas, Reidar (2008): ''Mellom triumf og tragedie Geirr Tveitt – ein biografi'', Det Norske Samlaget, ISBN 9788252171457		* Storaas, Reidar (2008): ''Mellom triumf og tragedie Geirr Tveitt – ein biografi'', Det Norske Samlaget, ISBN 9788252171457
	* [[Norsk krigsleksikon]], side 427-428, {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006\|side=430}}		* [[Norsk krigsleksikon]], side 427-428, {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006\|side=430}}
	* Terje Emberland: [https://web.archive.org/web/20151022085142/http://www.ht08.no/Default.aspx?pageid=867.html Geirr Tveitt, Ragnarok-kretsen og okkupasjonen], artikkel i forbindelse med ''Olav H. Hauge, Geirr Tveitt 100 år 2008''		* Terje Emberland: [https://web.archive.org/web/20151022085142/http://www.ht08.no/Default.aspx?pageid=867.html Geirr Tveitt, Ragnarok-kretsen og okkupasjonen], artikkel i forbindelse med ''Olav H. Hauge, Geirr Tveitt 100 år 2008''
	* {{Kilde bok\|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt\|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]\|utgivelsesår=2004\|forlag=[[Aschehoug]]\|utgivelsessted=Oslo\|isbn=82-03-22964-6\|kapittel=\|side= }}		* {{Kilde bok\|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt\|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]\|utgivelsesår=2004\|forlag=[[Aschehoug]]\|utgivelsessted=Oslo\|isbn=82-03-22964-6\|kapittel=\|side= }}

Cnyborg på 1. sep. 2023 kl. 12:23

2023-09-01T12:23:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 12:23
Linje 4:		Linje 4:
	== Bakgrunn og utdannelse ==		== Bakgrunn og utdannelse ==
	Nils Tveit ble født i Bergen som sønn av folkehøgskolebestyrer Lars Håkonson Tveit (1878–1951) og Johanna Nilsdotter Heradstveit (1882–1966). Faren var fra august samme året lærer på [[Dragefjeldet folkeskole]] og familien bodde i Haugeveien 1 på [[Nordnes]]. De bodde i Bergen i hans fire første år, i 1912 bodde de et år i [[Lofthus]], før de i 1913 flyttet til det daværende [[Strømsgodset kommune]], i dag [[Drammen kommune\|Drammen]], hvor faren i ni år var bestyrer for [[Danvik Folkehøgskole\|Danvik kristelige ungdomsskole]] i [[Drammen\|Drammen by]]. Her gikk også Nils alle skoleårene på [[folkeskole]]n, og han har senere omtalt denne tiden som «en bedrøvelig tid» da han sterkt mislikte det systemet elevene var underlagt på skolen. Familien var i alle disse årene sterkt knyttet til familiegården, familien og landskapet i [[Hardanger]], og tilbrakte alle ferier der.		Nils Tveit ble født i Bergen som sønn av folkehøgskolebestyrer Lars Håkonson Tveit (1878–1951) og Johanna Nilsdotter Heradstveit (1882–1966). Faren var fra august samme året lærer på [[Dragefjeldet folkeskole]] og familien bodde i Haugeveien 1 på [[Nordnes]]. De bodde i Bergen i hans fire første år, i 1912 bodde de et år i [[Lofthus]], før de i 1913 flyttet til det daværende [[Strømsgodset kommune]], i dag [[Drammen kommune\|Drammen]], hvor faren i ni år var bestyrer for [[Danvik Folkehøgskole\|Danvik kristelige ungdomsskole]] i [[Drammen\|Drammen by]]. Her gikk også Nils alle skoleårene på [[folkeskole]]n, og han har senere omtalt denne tiden som «en bedrøvelig tid» da han sterkt mislikte det systemet elevene var underlagt på skolen. Familien var i alle disse årene sterkt knyttet til familiegården, familien og landskapet i [[Hardanger]], og tilbrakte alle ferier der.
	{{thumb\|Voss landsgymnas.jpg\|Tiden på [[Voss landsgymnas]] var viktig for Tveit.\|[[Per Braaten]]/[[Hardanger og Voss museum]]\|1933}}		{{thumb\|Voss landsgymnas.jpg\|Tiden på [[Voss landsgymnas]] var viktig for Tveit.\|[[Per Braaten (1893–1944)\|Per Braaten]]/[[Hardanger og Voss museum]]\|1933}}
	Han vokste opp i et religiøst hjem med tilknytning til [[Den norske kirke\|kirken]] med et åpnet kultursyn og med rik tilgang på bøker, bilder og musikk. Allerede i guttedagene i Drammen utviklet han en sterk motvilje til kirkelig liv og kristendommen. Han ville heller spille fotball med de andre enn å gå på bønnemøter, selv om han ikke viste noe spesielt behov for å knytte seg til kameratskap utenfor hjemmet og ville heller dyrke sine egne interesser. Han gikk i forhod til de andre elevene sine egne veier, men ingen ertet ham for det. På denne tiden ble han fortrolig med ''[[Heimskringla]]'' og ''Edda'', og særlig de nynorske dikterne. Slike litterære kilder tok han senere med seg inn i sine komposisjoner, og transformerte disse impulsene ved hjelp av en frodig fantasi til musikalske verk. Han viste tidlig musikalsk talent og interesse.		Han vokste opp i et religiøst hjem med tilknytning til [[Den norske kirke\|kirken]] med et åpnet kultursyn og med rik tilgang på bøker, bilder og musikk. Allerede i guttedagene i Drammen utviklet han en sterk motvilje til kirkelig liv og kristendommen. Han ville heller spille fotball med de andre enn å gå på bønnemøter, selv om han ikke viste noe spesielt behov for å knytte seg til kameratskap utenfor hjemmet og ville heller dyrke sine egne interesser. Han gikk i forhod til de andre elevene sine egne veier, men ingen ertet ham for det. På denne tiden ble han fortrolig med ''[[Heimskringla]]'' og ''Edda'', og særlig de nynorske dikterne. Slike litterære kilder tok han senere med seg inn i sine komposisjoner, og transformerte disse impulsene ved hjelp av en frodig fantasi til musikalske verk. Han viste tidlig musikalsk talent og interesse.

PaulVIF: /* Etterkrigstiden */

2021-10-29T09:14:33Z

Etterkrigstiden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2021 kl. 09:14
Linje 48:		Linje 48:

	I 1950-årene og første halvdel av 1960-årene skrev han solokonserter for klaver, for hardingfele og for harpe, en symfoni og opera. Han ble på denne tiden ansatt i NRK og bodde resten av livet i Oslo.		I 1950-årene og første halvdel av 1960-årene skrev han solokonserter for klaver, for hardingfele og for harpe, en symfoni og opera. Han ble på denne tiden ansatt i NRK og bodde resten av livet i Oslo.

			I 1980 ble han tildelt [[Lindemanprisen]].

	== Verker i utvalg ==		== Verker i utvalg ==

PaulVIF: /* Etterkrigstiden */

2021-10-29T09:13:56Z

Etterkrigstiden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2021 kl. 09:13
Linje 45:		Linje 45:

	=== Etterkrigstiden ===		=== Etterkrigstiden ===
	Til tross for at Tveitt ikke fikk noen ~~landssvik dom~~ mot seg, fikk han problemer med å holde konserter hjemme i Norge. Han reise da til Paris hvor han i 1947 hadde stor suksess med ''Folketonar fra Hardanger'' og klaverkonserten ''Nordljos''. I årene fram til 1954 med uroppføringen av ''Klaverkonsert nr. 5'' i Paris, hadde han årlige turneer med egne verker, samt [[Edvard Grieg\|Grieg]], Chopin og Liszt i Sør-Europa og Nord-Afrika.		Til tross for at Tveitt ikke fikk noen landssvikdom mot seg, fikk han problemer med å holde konserter hjemme i Norge. Han reise da til Paris hvor han i 1947 hadde stor suksess med ''Folketonar fra Hardanger'' og klaverkonserten ''Nordljos''. I årene fram til 1954 med uroppføringen av ''Klaverkonsert nr. 5'' i Paris, hadde han årlige turneer med egne verker, samt [[Edvard Grieg\|Grieg]], Chopin og Liszt i Sør-Europa og Nord-Afrika.

	I 1950-årene og første halvdel av 1960-årene skrev han solokonserter for klaver, for hardingfele og for harpe, en symfoni og opera. Han ble på denne tiden ansatt i NRK og bodde resten av livet i Oslo.		I 1950-årene og første halvdel av 1960-årene skrev han solokonserter for klaver, for hardingfele og for harpe, en symfoni og opera. Han ble på denne tiden ansatt i NRK og bodde resten av livet i Oslo.

PaulVIF på 6. apr. 2020 kl. 14:31

2020-04-06T14:31:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2020 kl. 14:31
Linje 84:		Linje 84:
	[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
	[[Kategori:NRK]]		[[Kategori:NRK]]
			[[Kategori:Arbeidstjenesten]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Kvam herad]]		[[Kategori:Kvam herad]]

PaulVIF på 15. mai 2019 kl. 06:58

2019-05-15T06:58:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2019 kl. 06:58
Linje 81:		Linje 81:
	[[Kategori:Pianister]]		[[Kategori:Pianister]]
	[[Kategori:Musikere]]		[[Kategori:Musikere]]
			[[Kategori:Opera]]
	[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
	[[Kategori:NRK]]		[[Kategori:NRK]]

Cnyborg på 6. aug. 2018 kl. 11:51

2018-08-06T11:51:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2018 kl. 11:51
Linje 67:		Linje 67:

	== Kilder ==		== Kilder ==
			* {{hbr1-1\|pf01036674002550\|Geirr Tveitt}}.
	* Reidar Storaas: [https://nbl.snl.no/Geirr_Tveitt Geirr Tveitt] i [[Norsk biografisk leksikon]]		* Reidar Storaas: [https://nbl.snl.no/Geirr_Tveitt Geirr Tveitt] i [[Norsk biografisk leksikon]]
	* Storaas, Reidar (1990): ''Tonediktaren Geirr Tveitt: songjen i fossaduren'', Oslo, Det Norske Samlaget, ISBN 82-521-3555-2 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_200709260101}}		* Storaas, Reidar (1990): ''Tonediktaren Geirr Tveitt: songjen i fossaduren'', Oslo, Det Norske Samlaget, ISBN 82-521-3555-2 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_200709260101}}

PaulVIF: /* Bakgrunn og utdannelse */

2018-06-17T19:40:08Z

Bakgrunn og utdannelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2018 kl. 19:40
Linje 7:		Linje 7:
	Han vokste opp i et religiøst hjem med tilknytning til [[Den norske kirke\|kirken]] med et åpnet kultursyn og med rik tilgang på bøker, bilder og musikk. Allerede i guttedagene i Drammen utviklet han en sterk motvilje til kirkelig liv og kristendommen. Han ville heller spille fotball med de andre enn å gå på bønnemøter, selv om han ikke viste noe spesielt behov for å knytte seg til kameratskap utenfor hjemmet og ville heller dyrke sine egne interesser. Han gikk i forhod til de andre elevene sine egne veier, men ingen ertet ham for det. På denne tiden ble han fortrolig med ''[[Heimskringla]]'' og ''Edda'', og særlig de nynorske dikterne. Slike litterære kilder tok han senere med seg inn i sine komposisjoner, og transformerte disse impulsene ved hjelp av en frodig fantasi til musikalske verk. Han viste tidlig musikalsk talent og interesse.		Han vokste opp i et religiøst hjem med tilknytning til [[Den norske kirke\|kirken]] med et åpnet kultursyn og med rik tilgang på bøker, bilder og musikk. Allerede i guttedagene i Drammen utviklet han en sterk motvilje til kirkelig liv og kristendommen. Han ville heller spille fotball med de andre enn å gå på bønnemøter, selv om han ikke viste noe spesielt behov for å knytte seg til kameratskap utenfor hjemmet og ville heller dyrke sine egne interesser. Han gikk i forhod til de andre elevene sine egne veier, men ingen ertet ham for det. På denne tiden ble han fortrolig med ''[[Heimskringla]]'' og ''Edda'', og særlig de nynorske dikterne. Slike litterære kilder tok han senere med seg inn i sine komposisjoner, og transformerte disse impulsene ved hjelp av en frodig fantasi til musikalske verk. Han viste tidlig musikalsk talent og interesse.

	Han hadde [[Gymnas\|gymnastiden]] sin på [[Voss landsgymnas]] fra 1924 og den beleste Nils gjorde det godt på skolen. Norskdomsmiljøet der gav ham sterke stimuli, ikke minst nærkontakten med [[hardingfele]]n. Særlig var den jevnaldrene vennen og spillemannen Johan Hjelmevoll fra [[Ulvik herad\|Ulvik]] en inspirasjonskilde, men han døde allerede i 1929 av [[tuberkulose]]. Musikkinteressen fikk utvikle seg videre, særlig var det Beethoven som var i fokus, og han kunne spille som en virtuos for de andre elevene. Han leste store mengder tysk musikklitteratur. Han tonesatte teksten «Den fagre jenta skal ut og blenkja og lære gutane stort å tenkja» av [[Aasmund Olavsson Vinje]] og sendte dette til [[Christian Sinding]] etter at han hadde studert Sindings ''D-mollsymfoni'' hvor han fant noe som fengte ham. Han spurte Sinding om skaperen av disse tonene hadde noen framtid som komponist, og fikk en lang analyse tilbake hvor svakheter ble påpekt, men med en oppfordring til å fortsette. Anbefaling fra Sinding gjorde at han kom inn på det tradisjonsrike konservatoriet i Leipzig etter [[examen artium]] i 1928. Uten formell musikkopplæring i forkant gikk han i gang med et krevende fire års studium i klaver og komposisjon.		Han hadde [[Gymnas\|gymnastiden]] sin på engelsklinjen på [[Voss landsgymnas]] fra 1924 og den beleste Nils gjorde det godt på skolen. Norskdomsmiljøet der gav ham sterke stimuli, ikke minst nærkontakten med [[hardingfele]]n. Særlig var den jevnaldrene vennen og spillemannen Johan Hjelmevoll fra [[Ulvik herad\|Ulvik]] en inspirasjonskilde, men han døde allerede i 1929 av [[tuberkulose]]. Musikkinteressen fikk utvikle seg videre, særlig var det Beethoven som var i fokus, og han kunne spille som en virtuos for de andre elevene. Han leste store mengder tysk musikklitteratur. Han tonesatte teksten «Den fagre jenta skal ut og blenkja og lære gutane stort å tenkja» av [[Aasmund Olavsson Vinje]] og sendte dette til [[Christian Sinding]] etter at han hadde studert Sindings ''D-mollsymfoni'' hvor han fant noe som fengte ham. Han spurte Sinding om skaperen av disse tonene hadde noen framtid som komponist, og fikk en lang analyse tilbake hvor svakheter ble påpekt, men med en oppfordring til å fortsette. Anbefaling fra Sinding gjorde at han kom inn på det tradisjonsrike konservatoriet i Leipzig etter [[examen artium]] i 1928. Uten formell musikkopplæring i forkant gikk han i gang med et krevende fire års studium i klaver og komposisjon.

	På vei gjennom Oslo ved nyttårstider 1930 oppsøkte han den 20 år eldre komponisten [[David Monrad Johansen]] og de fant hverandre, både i musikksyn og samfunnssyn, ikke minst de sterke nasjonale følelsene. Dette nedfeller seg i en omfattende korrespondanse som strekker seg over flere år.		På vei gjennom Oslo ved nyttårstider 1930 oppsøkte han den 20 år eldre komponisten [[David Monrad Johansen]] og de fant hverandre, både i musikksyn og samfunnssyn, ikke minst de sterke nasjonale følelsene. Dette nedfeller seg i en omfattende korrespondanse som strekker seg over flere år.