Georg Døderlein Greve (1808-1879) - Sideversjonshistorikk

Finnrind: spr

2024-11-08T12:18:28Z

spr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2024 kl. 12:18
Linje 21:		Linje 21:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>{{Prestefolk i Nordland\|1\|7=1}}		<references/>{{Prestefolk i Nordland\|1\|7=1\|nn=1}}

	{{Nn}}		{{Nn}}

Finnrind: bilde

2024-11-07T17:47:52Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2024 kl. 17:47
Linje 1:		Linje 1:
			{{Thumb\|Nesna prestegård 1843.jpeg\|I 1843, då Greve var sokneprest på Nesna, vart dette våningshuset bygd på [[Nesna prestegård\|prestegarden]]. Maleri av Johan Anton Olsen frå 1880-åra.}}

	'''[[Georg Døderlein Greve (1808-1879)\|Georg Døderlein Greve]]''', fødd [[13. august]] [[1808]] i Hamre i [[Osterøy kommune\|Osterøy]]<ref>Jenssen skriv at Greve var frå Hamarøy, det er feil, jfr {{Digitalarkivet\|pd00000001109780\|Georg Døderlein Greve\|Ministerialbok for Hamre prestegjeld 1805-1815}}</ref>, død [[7. juli]] [[1879]] i [[Bergen]], var prest.		'''[[Georg Døderlein Greve (1808-1879)\|Georg Døderlein Greve]]''', fødd [[13. august]] [[1808]] i Hamre i [[Osterøy kommune\|Osterøy]]<ref>Jenssen skriv at Greve var frå Hamarøy, det er feil, jfr {{Digitalarkivet\|pd00000001109780\|Georg Døderlein Greve\|Ministerialbok for Hamre prestegjeld 1805-1815}}</ref>, død [[7. juli]] [[1879]] i [[Bergen]], var prest.

Finnrind: nn

2024-11-05T19:05:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2024 kl. 19:05
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Georg Døderlein Greve (1808-1879)\|Georg Døderlein Greve]]''', ~~født~~ [[13. august]] [[1808]] i Hamre i [[Osterøy kommune\|Osterøy]]<ref>Jenssen ~~skriver~~ at Greve var ~~fra~~ Hamarøy, det er feil, jfr {{Digitalarkivet\|pd00000001109780\|Georg Døderlein Greve\|Ministerialbok for Hamre prestegjeld 1805-1815}}</ref>, død [[7. juli]] [[1879]] i [[Bergen]], var prest.		'''[[Georg Døderlein Greve (1808-1879)\|Georg Døderlein Greve]]''', fødd [[13. august]] [[1808]] i Hamre i [[Osterøy kommune\|Osterøy]]<ref>Jenssen skriv at Greve var frå Hamarøy, det er feil, jfr {{Digitalarkivet\|pd00000001109780\|Georg Døderlein Greve\|Ministerialbok for Hamre prestegjeld 1805-1815}}</ref>, død [[7. juli]] [[1879]] i [[Bergen]], var prest.

	Greve var sønn av [[Jan Arent Greve]] (1775-1840) og Magdalena Margrethe, f. Fritzner (1771-1847). Han ~~var~~ gift med [[Ulrikke Olava Greve]], ~~født~~ Olsen. De hadde seks barn, ~~blant dem datteren~~ [[Ulrikke Arentine Greve (1847–1918)\|Ulrikke]].		Greve var sønn av [[Jan Arent Greve]] (1775-1840) og Magdalena Margrethe, f. Fritzner (1771-1847). Han vart gift med [[Ulrikke Olava Greve]], fødd Olsen. Dei hadde seks barn, mellom dei dattera [[Ulrikke Arentine Greve (1847–1918)\|Ulrikke]].

	Han ~~ble~~ [[~~Cand~~.theol.]] i 1831, og var ~~fra~~ 1833 [[kapellan\|~~personlig~~ kapellan]] i [[Tysnes prestegjeld]]. ~~Fra~~ 1842 til 1850 var han [[sokneprest]] i [[Nesna prestegjeld\|Nesna]], ~~fra~~ 1845 også [[prost]] i [[Nord-Helgeland prosti]].<ref>Bie 1885, s.8</ref> ~~Lokalhistorikeren~~ Øyvind Jenssen ~~skriver~~ at Greve «skildres som en lærd mann, men noe svakelig, og han led av en brystsjukdom.» Han ~~beskriver ham videre~~ som en «typisk opplysningsprest» som i liten grad klarte å ~~engasjere~~ folk ~~emosjonelt~~.		Han vart [[cand.theol.]] i 1831, og var frå 1833 [[kapellan\|personleg kapellan]] i [[Tysnes prestegjeld]]. Frå 1842 til 1850 var han [[sokneprest]] i [[Nesna prestegjeld\|Nesna]], frå 1845 også [[prost]] i [[Nord-Helgeland prosti]].<ref>Bie 1885, s.8</ref> Lokalhistorikaren Øyvind Jenssen skriv at Greve «skildres som en lærd mann, men noe svakelig, og han led av en brystsjukdom.» Han skildrar han og som ein «typisk opplysningsprest» som i liten grad klarte å engasjera folk kjenslemesssig.

	I 1850 ~~ble~~ Greve sokneprest i [[Os prestegjeld (Hordaland)\|Os prestegjeld]] ~~hvor~~ han gjorde ~~tjeneste~~ til 1873. Nils Tveit ~~siteres~~ i jubileumsskriftet for Os kirke på at Greve «var den siste presten i Os av den gamle skulen, av dei som heldt på at presten skulle råda i bygdi og stødt syna at han stod høgt over vanlege bygdefolk».<ref>Os kyrkje 125 år, s.21</ref>. Greve var ~~også ordfører~~ i [[Os kommune (Hordaland)\|Os kommune]].		I 1850 vart Greve sokneprest i [[Os prestegjeld (Hordaland)\|Os prestegjeld]] kor han gjorde teneste til 1873. Nils Tveit siterast i jubileumsskriftet for Os kirke på at Greve «var den siste presten i Os av den gamle skulen, av dei som heldt på at presten skulle råda i bygdi og stødt syna at han stod høgt over vanlege bygdefolk».<ref>Os kyrkje 125 år, s.21</ref>. Greve var og ordførar i [[Os kommune (Hordaland)\|Os kommune]].



	==~~Kilder~~==		==Kjelder==
	* Jenssen, Øyvind. ''Nesna bygdebok''. Utg. Nesna kommune. Nesna. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013072438032}}.		* Jenssen, Øyvind. ''Nesna bygdebok''. Utg. Nesna kommune. Nesna. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013072438032}}.
	* Erlandsen, Andreas. ''Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift''. Utg. Chr. Tønsbergs Forl .. Christiania. 1857. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111103026}}.		* Erlandsen, Andreas. ''Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift''. Utg. Chr. Tønsbergs Forl .. Christiania. 1857. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111103026}}.
Linje 21:		Linje 21:
	<references/>{{Prestefolk i Nordland\|1\|7=1}}		<references/>{{Prestefolk i Nordland\|1\|7=1}}

			{{Nn}}

	{{DEFAULTSORT:Greve, Georg D}}		{{DEFAULTSORT:Greve, Georg D}}

Finnrind: Lenker datter

2024-10-30T09:44:53Z

Lenker datter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2024 kl. 09:44
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Georg Døderlein Greve (1808-1879)\|Georg Døderlein Greve]]''', født [[13. august]] [[1808]] i Hamre i [[Osterøy kommune\|Osterøy]]<ref>Jenssen skriver at Greve var fra Hamarøy, det er feil, jfr {{Digitalarkivet\|pd00000001109780\|Georg Døderlein Greve\|Ministerialbok for Hamre prestegjeld 1805-1815}}</ref>, død [[7. juli]] [[1879]] i [[Bergen]], var prest.		'''[[Georg Døderlein Greve (1808-1879)\|Georg Døderlein Greve]]''', født [[13. august]] [[1808]] i Hamre i [[Osterøy kommune\|Osterøy]]<ref>Jenssen skriver at Greve var fra Hamarøy, det er feil, jfr {{Digitalarkivet\|pd00000001109780\|Georg Døderlein Greve\|Ministerialbok for Hamre prestegjeld 1805-1815}}</ref>, død [[7. juli]] [[1879]] i [[Bergen]], var prest.

	Greve var sønn av [[Jan Arent Greve]] (1775-1840) og Magdalena Margrethe, f. Fritzner (1771-1847). Han var gift med [[Ulrikke Olava Greve]], født Olsen. De hadde seks barn.		Greve var sønn av [[Jan Arent Greve]] (1775-1840) og Magdalena Margrethe, f. Fritzner (1771-1847). Han var gift med [[Ulrikke Olava Greve]], født Olsen. De hadde seks barn, blant dem datteren [[Ulrikke Arentine Greve (1847–1918)\|Ulrikke]].

	Han ble [[Cand.theol.]] i 1831, og var fra 1833 [[kapellan\|personlig kapellan]] i [[Tysnes prestegjeld]]. Fra 1842 til 1850 var han [[sokneprest]] i [[Nesna prestegjeld\|Nesna]], fra 1845 også [[prost]] i [[Nord-Helgeland prosti]].<ref>Bie 1885, s.8</ref> Lokalhistorikeren Øyvind Jenssen skriver at Greve «skildres som en lærd mann, men noe svakelig, og han led av en brystsjukdom.» Han beskriver ham videre som en «typisk opplysningsprest» som i liten grad klarte å engasjere folk emosjonelt.		Han ble [[Cand.theol.]] i 1831, og var fra 1833 [[kapellan\|personlig kapellan]] i [[Tysnes prestegjeld]]. Fra 1842 til 1850 var han [[sokneprest]] i [[Nesna prestegjeld\|Nesna]], fra 1845 også [[prost]] i [[Nord-Helgeland prosti]].<ref>Bie 1885, s.8</ref> Lokalhistorikeren Øyvind Jenssen skriver at Greve «skildres som en lærd mann, men noe svakelig, og han led av en brystsjukdom.» Han beskriver ham videre som en «typisk opplysningsprest» som i liten grad klarte å engasjere folk emosjonelt.

Finnrind: prosjektmal

2024-10-22T18:55:43Z

prosjektmal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2024 kl. 18:55
Linje 19:		Linje 19:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references/>{{Prestefolk i Nordland\|1\|7=1}}

Cnyborg på 23. sep. 2024 kl. 06:57

2024-09-23T06:57:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2024 kl. 06:57
Linje 14:		Linje 14:
	* ''Os kyrkje 125 år''. Utg. I samarbeid med Nord 4. Os. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017032048017}}.		* ''Os kyrkje 125 år''. Utg. I samarbeid med Nord 4. Os. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017032048017}}.
	* ''Ous prestegjeld''. Utg. (M.K. Olsen, Os pr. Bergen). Bergen. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012032024009}}.		* ''Ous prestegjeld''. Utg. (M.K. Olsen, Os pr. Bergen). Bergen. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012032024009}}.
			* {{Hbr1-1\|pg00000004672516\|Georg Døderlein Greve}}
	* {{Prestebio\|85}}		* {{Prestebio\|85}}
	* {{Hbr1-1\|pg00000004672516\|Georg Døderlein Greve}}

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborg på 23. sep. 2024 kl. 06:57

2024-09-23T06:57:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2024 kl. 06:57
Linje 1:		Linje 1:
	'''Georg Døderlein Greve''', født [[13. august]] [[1808]] i Hamre i [[Osterøy kommune\|Osterøy]]<ref>Jenssen skriver at Greve var fra Hamarøy, det er feil, jfr {{Digitalarkivet\|pd00000001109780\|Georg Døderlein Greve\|Ministerialbok for Hamre prestegjeld 1805-1815}}</ref>, død [[7. juli]] [[1879]] i [[Bergen]], var prest.		'''[[Georg Døderlein Greve (1808-1879)\|Georg Døderlein Greve]]''', født [[13. august]] [[1808]] i Hamre i [[Osterøy kommune\|Osterøy]]<ref>Jenssen skriver at Greve var fra Hamarøy, det er feil, jfr {{Digitalarkivet\|pd00000001109780\|Georg Døderlein Greve\|Ministerialbok for Hamre prestegjeld 1805-1815}}</ref>, død [[7. juli]] [[1879]] i [[Bergen]], var prest.

	Greve var sønn av [[Jan Arent Greve]] (1775-1840) og Magdalena Margrethe, f. Fritzner (1771-1847). Han var gift med [[Ulrikke Olava Greve]], født Olsen. De hadde seks barn.		Greve var sønn av [[Jan Arent Greve]] (1775-1840) og Magdalena Margrethe, f. Fritzner (1771-1847). Han var gift med [[Ulrikke Olava Greve]], født Olsen. De hadde seks barn.
Linje 15:		Linje 15:
	* ''Ous prestegjeld''. Utg. (M.K. Olsen, Os pr. Bergen). Bergen. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012032024009}}.		* ''Ous prestegjeld''. Utg. (M.K. Olsen, Os pr. Bergen). Bergen. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012032024009}}.
	* {{Prestebio\|85}}		* {{Prestebio\|85}}
			* {{Hbr1-1\|pg00000004672516\|Georg Døderlein Greve}}
	{{Hbr1-1\|pg00000004672516\|Georg Døderlein Greve}}

	== Referanser ==		== Referanser ==

Finnrind: korr kat

2024-09-22T20:57:52Z

korr kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2024 kl. 20:57
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Fødsler i 1808]]		[[Kategori:Fødsler i 1808]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1879]]		[[Kategori:Dødsfall i 1879]]
	[[Kategori:~~Hamarøy~~ kommune]]		[[Kategori:Osterøy kommune]]
	[[Kategori:Nesna kommune]]		[[Kategori:Nesna kommune]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Os i Hordaland]]		[[Kategori:Os i Hordaland]]

Finnrind på 22. sep. 2024 kl. 20:54

2024-09-22T20:54:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2024 kl. 20:54
Linje 3:		Linje 3:
	Greve var sønn av [[Jan Arent Greve]] (1775-1840) og Magdalena Margrethe, f. Fritzner (1771-1847). Han var gift med [[Ulrikke Olava Greve]], født Olsen. De hadde seks barn.		Greve var sønn av [[Jan Arent Greve]] (1775-1840) og Magdalena Margrethe, f. Fritzner (1771-1847). Han var gift med [[Ulrikke Olava Greve]], født Olsen. De hadde seks barn.

	Han ble [[Cand.theol.]] i 1831, og var ~~en periode~~ [[kapellan]] i [[Tysnes prestegjeld]]. Fra 1842 til 1850 var han [[sokneprest]] i [[Nesna prestegjeld\|Nesna]], fra 1845 også [[prost]] i [[Nord-Helgeland prosti]].<ref>Bie 1885, s.8</ref> Lokalhistorikeren Øyvind Jenssen skriver at Greve «skildres som en lærd mann, men noe svakelig, og han led av en brystsjukdom.» Han beskriver ham videre som en «typisk opplysningsprest» som i liten grad klarte å engasjere folk emosjonelt.		Han ble [[Cand.theol.]] i 1831, og var fra 1833 [[kapellan\|personlig kapellan]] i [[Tysnes prestegjeld]]. Fra 1842 til 1850 var han [[sokneprest]] i [[Nesna prestegjeld\|Nesna]], fra 1845 også [[prost]] i [[Nord-Helgeland prosti]].<ref>Bie 1885, s.8</ref> Lokalhistorikeren Øyvind Jenssen skriver at Greve «skildres som en lærd mann, men noe svakelig, og han led av en brystsjukdom.» Han beskriver ham videre som en «typisk opplysningsprest» som i liten grad klarte å engasjere folk emosjonelt.

	I 1850 ble Greve sokneprest i [[Os prestegjeld (Hordaland)\|Os prestegjeld]] hvor han gjorde tjeneste til 1873. Nils Tveit siteres i jubileumsskriftet for Os kirke på at Greve «var den siste presten i Os av den gamle skulen, av dei som heldt på at presten skulle råda i bygdi og stødt syna at han stod høgt over vanlege bygdefolk».<ref>Os kyrkje 125 år, s.21</ref>. Greve var også ordfører i [[Os kommune (Hordaland)\|Os kommune]].		I 1850 ble Greve sokneprest i [[Os prestegjeld (Hordaland)\|Os prestegjeld]] hvor han gjorde tjeneste til 1873. Nils Tveit siteres i jubileumsskriftet for Os kirke på at Greve «var den siste presten i Os av den gamle skulen, av dei som heldt på at presten skulle råda i bygdi og stødt syna at han stod høgt over vanlege bygdefolk».<ref>Os kyrkje 125 år, s.21</ref>. Greve var også ordfører i [[Os kommune (Hordaland)\|Os kommune]].
Linje 10:		Linje 10:

	==Kilder==		==Kilder==
	Jenssen, Øyvind. ''Nesna bygdebok''. Utg. Nesna kommune. Nesna. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013072438032}}.		* Jenssen, Øyvind. ''Nesna bygdebok''. Utg. Nesna kommune. Nesna. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013072438032}}.
	''Os kyrkje 125 år''. Utg. I samarbeid med Nord 4. Os. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017032048017}}.		* Erlandsen, Andreas. ''Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift''. Utg. Chr. Tønsbergs Forl .. Christiania. 1857. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111103026}}.
	'Ous prestegjeld''. Utg. (M.K. Olsen, Os pr. Bergen). Bergen. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012032024009}}.		* ''Os kyrkje 125 år''. Utg. I samarbeid med Nord 4. Os. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017032048017}}.
	{{Prestebio\|85}}		* ''Ous prestegjeld''. Utg. (M.K. Olsen, Os pr. Bergen). Bergen. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012032024009}}.
			* {{Prestebio\|85}}

	{{Hbr1-1\|pg00000004672516\|Georg Døderlein Greve}}		{{Hbr1-1\|pg00000004672516\|Georg Døderlein Greve}}

Finnrind på 22. sep. 2024 kl. 20:41

2024-09-22T20:41:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2024 kl. 20:41
Linje 1:		Linje 1:
	'''Georg Døderlein Greve''', født [[13. august]] [[1808]] i Hamre i [[Osterøy kommune\|Osterøy]]<ref>Jenssen skriver at Greve var fra Hamarøy, det er feil, jfr {{Digitalarkivet\|pd00000001109780\|Georg Døderlein Greve\|Ministerialbok for Hamre prestegjeld 1805-1815}}</ref>, død [[7. juli]] [[1879]] i [[Bergen]], var prest.		'''Georg Døderlein Greve''', født [[13. august]] [[1808]] i Hamre i [[Osterøy kommune\|Osterøy]]<ref>Jenssen skriver at Greve var fra Hamarøy, det er feil, jfr {{Digitalarkivet\|pd00000001109780\|Georg Døderlein Greve\|Ministerialbok for Hamre prestegjeld 1805-1815}}</ref>, død [[7. juli]] [[1879]] i [[Bergen]], var prest.


	Greve var sønn av [[Jan Arent Greve]] (1775-1840) og Magdalena Margrethe, f. Fritzner (1771-1847). Han var gift med [[Ulrikke Olava Greve]], født Olsen. De hadde seks barn.		Greve var sønn av [[Jan Arent Greve]] (1775-1840) og Magdalena Margrethe, f. Fritzner (1771-1847). Han var gift med [[Ulrikke Olava Greve]], født Olsen. De hadde seks barn.

			Han ble [[Cand.theol.]] i 1831, og var en periode [[kapellan]] i [[Tysnes prestegjeld]]. Fra 1842 til 1850 var han [[sokneprest]] i [[Nesna prestegjeld\|Nesna]], fra 1845 også [[prost]] i [[Nord-Helgeland prosti]].<ref>Bie 1885, s.8</ref> Lokalhistorikeren Øyvind Jenssen skriver at Greve «skildres som en lærd mann, men noe svakelig, og han led av en brystsjukdom.» Han beskriver ham videre som en «typisk opplysningsprest» som i liten grad klarte å engasjere folk emosjonelt.

	~~Han~~ ble ~~[[Cand.theol.]]~~ i ~~1831, og var en periode~~ [[~~kapellan]] i [[Tysnes~~ prestegjeld]]. ~~Fra 1842 til 1850 var han [[sokneprest]]~~ i ~~[[Nesna prestegjeld\|Nesna]]~~, ~~fra 1845 også [[prost]]~~ i ~~[[Nord-Helgeland prosti]]~~.<ref>~~Bie 1885~~, s.8</ref> ~~Lokalhistorikeren Øyvind Jenssen skriver at~~ Greve ~~«skildres som en lærd mann, men noe svakelig, og han led av en brystsjukdom.» Han beskriver ham videre som en «typisk opplysningsprest» som~~ i ~~liten grad klarte å engasjere folk emosjonelt~~.		I 1850 ble Greve sokneprest i [[Os prestegjeld (Hordaland)\|Os prestegjeld]] hvor han gjorde tjeneste til 1873. Nils Tveit siteres i jubileumsskriftet for Os kirke på at Greve «var den siste presten i Os av den gamle skulen, av dei som heldt på at presten skulle råda i bygdi og stødt syna at han stod høgt over vanlege bygdefolk».<ref>Os kyrkje 125 år, s.21</ref>. Greve var også ordfører i [[Os kommune (Hordaland)\|Os kommune]].


Linje 11:		Linje 11:
	==Kilder==		==Kilder==
	Jenssen, Øyvind. ''Nesna bygdebok''. Utg. Nesna kommune. Nesna. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013072438032}}.		Jenssen, Øyvind. ''Nesna bygdebok''. Utg. Nesna kommune. Nesna. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013072438032}}.
			''Os kyrkje 125 år''. Utg. I samarbeid med Nord 4. Os. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017032048017}}.
			'Ous prestegjeld''. Utg. (M.K. Olsen, Os pr. Bergen). Bergen. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012032024009}}.
	{{Prestebio\|85}}		{{Prestebio\|85}}

Linje 23:		Linje 25:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Prester]]		[[Kategori:Prester]]
			[[Kategori:Ordførere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1808]]		[[Kategori:Fødsler i 1808]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1879]]		[[Kategori:Dødsfall i 1879]]
Linje 28:		Linje 31:
	[[Kategori:Nesna kommune]]		[[Kategori:Nesna kommune]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
			[[Kategori:Os i Hordaland]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2024 kl. 19:05
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Georg Døderlein Greve (1808-1879)\|Georg Døderlein Greve]]''', ~~født~~ [[13. august]] [[1808]] i Hamre i [[Osterøy kommune\|Osterøy]]<ref>Jenssen ~~skriver~~ at Greve var ~~fra~~ Hamarøy, det er feil, jfr {{Digitalarkivet\|pd00000001109780\|Georg Døderlein Greve\|Ministerialbok for Hamre prestegjeld 1805-1815}}</ref>, død [[7. juli]] [[1879]] i [[Bergen]], var prest.		'''[[Georg Døderlein Greve (1808-1879)\|Georg Døderlein Greve]]''', fødd [[13. august]] [[1808]] i Hamre i [[Osterøy kommune\|Osterøy]]<ref>Jenssen skriv at Greve var frå Hamarøy, det er feil, jfr {{Digitalarkivet\|pd00000001109780\|Georg Døderlein Greve\|Ministerialbok for Hamre prestegjeld 1805-1815}}</ref>, død [[7. juli]] [[1879]] i [[Bergen]], var prest.

	Greve var sønn av [[Jan Arent Greve]] (1775-1840) og Magdalena Margrethe, f. Fritzner (1771-1847). Han ~~var~~ gift med [[Ulrikke Olava Greve]], ~~født~~ Olsen. De hadde seks barn, ~~blant dem datteren~~ [[Ulrikke Arentine Greve (1847–1918)\|Ulrikke]].		Greve var sønn av [[Jan Arent Greve]] (1775-1840) og Magdalena Margrethe, f. Fritzner (1771-1847). Han vart gift med [[Ulrikke Olava Greve]], fødd Olsen. Dei hadde seks barn, mellom dei dattera [[Ulrikke Arentine Greve (1847–1918)\|Ulrikke]].

	Han ~~ble~~ [[~~Cand~~.theol.]] i 1831, og var ~~fra~~ 1833 [[kapellan\|~~personlig~~ kapellan]] i [[Tysnes prestegjeld]]. ~~Fra~~ 1842 til 1850 var han [[sokneprest]] i [[Nesna prestegjeld\|Nesna]], ~~fra~~ 1845 også [[prost]] i [[Nord-Helgeland prosti]].<ref>Bie 1885, s.8</ref> ~~Lokalhistorikeren~~ Øyvind Jenssen ~~skriver~~ at Greve «skildres som en lærd mann, men noe svakelig, og han led av en brystsjukdom.» Han ~~beskriver ham videre~~ som en «typisk opplysningsprest» som i liten grad klarte å ~~engasjere~~ folk ~~emosjonelt~~.		Han vart [[cand.theol.]] i 1831, og var frå 1833 [[kapellan\|personleg kapellan]] i [[Tysnes prestegjeld]]. Frå 1842 til 1850 var han [[sokneprest]] i [[Nesna prestegjeld\|Nesna]], frå 1845 også [[prost]] i [[Nord-Helgeland prosti]].<ref>Bie 1885, s.8</ref> Lokalhistorikaren Øyvind Jenssen skriv at Greve «skildres som en lærd mann, men noe svakelig, og han led av en brystsjukdom.» Han skildrar han og som ein «typisk opplysningsprest» som i liten grad klarte å engasjera folk kjenslemesssig.

	I 1850 ~~ble~~ Greve sokneprest i [[Os prestegjeld (Hordaland)\|Os prestegjeld]] ~~hvor~~ han gjorde ~~tjeneste~~ til 1873. Nils Tveit ~~siteres~~ i jubileumsskriftet for Os kirke på at Greve «var den siste presten i Os av den gamle skulen, av dei som heldt på at presten skulle råda i bygdi og stødt syna at han stod høgt over vanlege bygdefolk».<ref>Os kyrkje 125 år, s.21</ref>. Greve var ~~også ordfører~~ i [[Os kommune (Hordaland)\|Os kommune]].		I 1850 vart Greve sokneprest i [[Os prestegjeld (Hordaland)\|Os prestegjeld]] kor han gjorde teneste til 1873. Nils Tveit siterast i jubileumsskriftet for Os kirke på at Greve «var den siste presten i Os av den gamle skulen, av dei som heldt på at presten skulle råda i bygdi og stødt syna at han stod høgt over vanlege bygdefolk».<ref>Os kyrkje 125 år, s.21</ref>. Greve var og ordførar i [[Os kommune (Hordaland)\|Os kommune]].



	==~~Kilder~~==		==Kjelder==
	* Jenssen, Øyvind. ''Nesna bygdebok''. Utg. Nesna kommune. Nesna. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013072438032}}.		* Jenssen, Øyvind. ''Nesna bygdebok''. Utg. Nesna kommune. Nesna. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013072438032}}.
	* Erlandsen, Andreas. ''Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift''. Utg. Chr. Tønsbergs Forl .. Christiania. 1857. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111103026}}.		* Erlandsen, Andreas. ''Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift''. Utg. Chr. Tønsbergs Forl .. Christiania. 1857. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111103026}}.
Linje 21:		Linje 21:
	<references/>{{Prestefolk i Nordland\|1\|7=1}}		<references/>{{Prestefolk i Nordland\|1\|7=1}}

			{{Nn}}

	{{DEFAULTSORT:Greve, Georg D}}		{{DEFAULTSORT:Greve, Georg D}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2024 kl. 06:57
Linje 14:		Linje 14:
	* ''Os kyrkje 125 år''. Utg. I samarbeid med Nord 4. Os. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017032048017}}.		* ''Os kyrkje 125 år''. Utg. I samarbeid med Nord 4. Os. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017032048017}}.
	* ''Ous prestegjeld''. Utg. (M.K. Olsen, Os pr. Bergen). Bergen. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012032024009}}.		* ''Ous prestegjeld''. Utg. (M.K. Olsen, Os pr. Bergen). Bergen. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012032024009}}.
			* {{Hbr1-1\|pg00000004672516\|Georg Døderlein Greve}}
	* {{Prestebio\|85}}		* {{Prestebio\|85}}
	* {{Hbr1-1\|pg00000004672516\|Georg Døderlein Greve}}

	== Referanser ==		== Referanser ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2024 kl. 20:54
Linje 3:		Linje 3:
	Greve var sønn av [[Jan Arent Greve]] (1775-1840) og Magdalena Margrethe, f. Fritzner (1771-1847). Han var gift med [[Ulrikke Olava Greve]], født Olsen. De hadde seks barn.		Greve var sønn av [[Jan Arent Greve]] (1775-1840) og Magdalena Margrethe, f. Fritzner (1771-1847). Han var gift med [[Ulrikke Olava Greve]], født Olsen. De hadde seks barn.

	Han ble [[Cand.theol.]] i 1831, og var ~~en periode~~ [[kapellan]] i [[Tysnes prestegjeld]]. Fra 1842 til 1850 var han [[sokneprest]] i [[Nesna prestegjeld\|Nesna]], fra 1845 også [[prost]] i [[Nord-Helgeland prosti]].<ref>Bie 1885, s.8</ref> Lokalhistorikeren Øyvind Jenssen skriver at Greve «skildres som en lærd mann, men noe svakelig, og han led av en brystsjukdom.» Han beskriver ham videre som en «typisk opplysningsprest» som i liten grad klarte å engasjere folk emosjonelt.		Han ble [[Cand.theol.]] i 1831, og var fra 1833 [[kapellan\|personlig kapellan]] i [[Tysnes prestegjeld]]. Fra 1842 til 1850 var han [[sokneprest]] i [[Nesna prestegjeld\|Nesna]], fra 1845 også [[prost]] i [[Nord-Helgeland prosti]].<ref>Bie 1885, s.8</ref> Lokalhistorikeren Øyvind Jenssen skriver at Greve «skildres som en lærd mann, men noe svakelig, og han led av en brystsjukdom.» Han beskriver ham videre som en «typisk opplysningsprest» som i liten grad klarte å engasjere folk emosjonelt.

	I 1850 ble Greve sokneprest i [[Os prestegjeld (Hordaland)\|Os prestegjeld]] hvor han gjorde tjeneste til 1873. Nils Tveit siteres i jubileumsskriftet for Os kirke på at Greve «var den siste presten i Os av den gamle skulen, av dei som heldt på at presten skulle råda i bygdi og stødt syna at han stod høgt over vanlege bygdefolk».<ref>Os kyrkje 125 år, s.21</ref>. Greve var også ordfører i [[Os kommune (Hordaland)\|Os kommune]].		I 1850 ble Greve sokneprest i [[Os prestegjeld (Hordaland)\|Os prestegjeld]] hvor han gjorde tjeneste til 1873. Nils Tveit siteres i jubileumsskriftet for Os kirke på at Greve «var den siste presten i Os av den gamle skulen, av dei som heldt på at presten skulle råda i bygdi og stødt syna at han stod høgt over vanlege bygdefolk».<ref>Os kyrkje 125 år, s.21</ref>. Greve var også ordfører i [[Os kommune (Hordaland)\|Os kommune]].
Linje 10:		Linje 10:

	==Kilder==		==Kilder==
	Jenssen, Øyvind. ''Nesna bygdebok''. Utg. Nesna kommune. Nesna. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013072438032}}.		* Jenssen, Øyvind. ''Nesna bygdebok''. Utg. Nesna kommune. Nesna. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013072438032}}.
	''Os kyrkje 125 år''. Utg. I samarbeid med Nord 4. Os. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017032048017}}.		* Erlandsen, Andreas. ''Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift''. Utg. Chr. Tønsbergs Forl .. Christiania. 1857. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111103026}}.
	'Ous prestegjeld''. Utg. (M.K. Olsen, Os pr. Bergen). Bergen. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012032024009}}.		* ''Os kyrkje 125 år''. Utg. I samarbeid med Nord 4. Os. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017032048017}}.
	{{Prestebio\|85}}		* ''Ous prestegjeld''. Utg. (M.K. Olsen, Os pr. Bergen). Bergen. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012032024009}}.
			* {{Prestebio\|85}}

	{{Hbr1-1\|pg00000004672516\|Georg Døderlein Greve}}		{{Hbr1-1\|pg00000004672516\|Georg Døderlein Greve}}