Georg Reichwein (1593–1667) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Henrik Bjelke» til «Henrik Bjelke»

2026-07-03T07:54:59Z

Teksterstatting – «Henrik Bjelke» til «Henrik Bjelke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2026 kl. 07:54
Linje 11:		Linje 11:

	== Hannibalsfeiden ==		== Hannibalsfeiden ==
	[[Hannibalsfeiden]] brøt ut i desember 1643, da stattholder [[Hannibal Sehested]] rykket inn i [[Sverige]]. Vinteren 1644 ble Reichwein kalt til [[Christiania]] og overført tilbake til Akershusiske nasjonale infanteriregiment. Under krigen holdt han Vinger-avsnittet, og var med på innfall i [[Båhuslen]] og [[Värmland]]. Han var nærmeste underordnede under [[Henrik Bjelke]]. Sammen med Sehested vant han slaget ved Bysjön 22. desember. I juni 1645, noen måneder før krigen var ferdig, ble han forfremmet til oberst, og utnevnt til sjef for det nyopprettede [[Nordlandske regiment]]. I november samme år ble han så sjef for Akershusiske nasjonale infanteriregiment.		[[Hannibalsfeiden]] brøt ut i desember 1643, da stattholder [[Hannibal Sehested]] rykket inn i [[Sverige]]. Vinteren 1644 ble Reichwein kalt til [[Christiania]] og overført tilbake til Akershusiske nasjonale infanteriregiment. Under krigen holdt han Vinger-avsnittet, og var med på innfall i [[Båhuslen]] og [[Värmland]]. Han var nærmeste underordnede under [[Henrik Bjelke (1615–1683)\|Henrik Bjelke]]. Sammen med Sehested vant han slaget ved Bysjön 22. desember. I juni 1645, noen måneder før krigen var ferdig, ble han forfremmet til oberst, og utnevnt til sjef for det nyopprettede [[Nordlandske regiment]]. I november samme år ble han så sjef for Akershusiske nasjonale infanteriregiment.

	== Videre karriere ==		== Videre karriere ==

Aslak Kittelsen: /* Litteratur */

2025-08-20T12:05:06Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2025 kl. 12:05
Linje 81:		Linje 81:
	[[Kategori:Fødsler i 1593]]		[[Kategori:Fødsler i 1593]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1667]]		[[Kategori:Dødsfall i 1667]]
			[[Kategori:Hessen]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}
	~~[[Kategori:Hessen]]~~

Kallrustad: kategorirydding Tyskland

2025-08-11T09:51:02Z

kategorirydding Tyskland

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2025 kl. 09:51
Linje 76:		Linje 76:
	[[Kategori:Festningskommandanter]]		[[Kategori:Festningskommandanter]]
	[[Kategori:Akershus slott og festning]]		[[Kategori:Akershus slott og festning]]
	~~[[Kategori:Tyskland]]~~
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
Linje 84:		Linje 83:
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Hessen]]

Per tore på 23. mai 2025 kl. 19:21

2025-05-23T19:21:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2025 kl. 19:21
Linje 38:		Linje 38:
	Reichwein ble første gang gift før 1628, men vi vet hverken hva hustruen het eller hvor lenge ekteskapet varte. Rundt 1647 ble han gift for annen gang, med [[Karen Lucht]], som var datter av toller [[David Lucht]] i Helsingør. Hun hadde tidligere vært gift med borgermester [[Niels Toller den eldre]] i Christiania, og døde i 1649, ble begravet 14. januar. Tredje gang ble Reichwein gift med [[Inger Rytter]] (ca. 1630-1697), som var datter av de adelige [[Oluf Christopherssøn Rytter]] og [[Marine Mogensdatter Rosensværd]]. Hun overlevde ektemannen sin, og ble gift annen gang med generaladjutant [[Nicolaus Lauritssøn Helvaderus]] (adlet Silberstein), som døde i 1678.		Reichwein ble første gang gift før 1628, men vi vet hverken hva hustruen het eller hvor lenge ekteskapet varte. Rundt 1647 ble han gift for annen gang, med [[Karen Lucht]], som var datter av toller [[David Lucht]] i Helsingør. Hun hadde tidligere vært gift med borgermester [[Niels Toller den eldre]] i Christiania, og døde i 1649, ble begravet 14. januar. Tredje gang ble Reichwein gift med [[Inger Rytter]] (ca. 1630-1697), som var datter av de adelige [[Oluf Christopherssøn Rytter]] og [[Marine Mogensdatter Rosensværd]]. Hun overlevde ektemannen sin, og ble gift annen gang med generaladjutant [[Nicolaus Lauritssøn Helvaderus]] (adlet Silberstein), som døde i 1678.

	Reichwein var far til oberst [[Georg Reichwein (1630-1710)]] og kaptein [[Frederik Christian Reichwein]] (ca. 1660-1730). Georg den yngre var far til offiser og stiftamtmann [[Lorentz Reichwein]] (1680-1735), mens Frederik Christian var far til generalmajor [[Nicolai Frederik Reichwein]] (1692-1761). I alt fikk han tre sønner med sin første hustru, og to sønner og seks døtre i sitt tredje ekteskap. Hvorvidt han fikk barn i sitt andre ekteskap er uvisst.<ref>Huitfeldt-Kaas, «Generalmajor Georg Reichwein», side 365-366 og 412.</ref>		Reichwein var far til oberst [[Georg Reichwein (1630–1710)\|Georg Reichwein (1630-1710)]] og kaptein [[Frederik Christian Reichwein]] (ca. 1660-1730). Georg den yngre var far til offiser og stiftamtmann [[Lorentz Reichwein]] (1680-1735), mens Frederik Christian var far til generalmajor [[Nicolai Frederik Reichwein]] (1692-1761). I alt fikk han tre sønner med sin første hustru, og to sønner og seks døtre i sitt tredje ekteskap. Hvorvidt han fikk barn i sitt andre ekteskap er uvisst.<ref>Huitfeldt-Kaas, «Generalmajor Georg Reichwein», side 365-366 og 412.</ref>

	Danmarks Adels Aarbog gir følgende oversikt over Georg Reichweins kjente barn:		Danmarks Adels Aarbog gir følgende oversikt over Georg Reichweins kjente barn:

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-xx#. +)

2024-05-13T09:37:34Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-xx#. +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2024 kl. 09:37
Linje 31:		Linje 31:
	Etter at Karl Gustav-krigene var omme, bodde Reichwein på Åker.		Etter at Karl Gustav-krigene var omme, bodde Reichwein på Åker.

	I 1660-årene kjøpte Reichwein gods over hele Hedmarken.<ref>''Fra høvdingsete til herregård''. Utg. Hamar historielag. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020091707533}}.</ref> I 1663 skal han ha ervervet en større del jordegods som tilhørte kronen, "for gjort Forstrækning under krigen". Dette godset bestod blant annet av Stange-gårdene [[Søndre Arstad (Stange gnr. 17/1)\|Arstad]] (2 skippund bygmalt og 1 skippund rugmel), [[Engen under Arstad nordre (Stange gnr. 17)\|Enger Ødegård]] derunder (2 album landskyld, 1 1/2 hud) og [[Tokstad (Stange gnr. 7/1)\|Togstad]] (4 huder). [[Kjonerud (Stange gnr. 6/1)\|Kjonerud]] (3 huder) og Linstad (2 huder).<ref>Huitfeldt-Kaas, H.J. (Henrik Jørgen): ''Generalmajor Georg Reichwein''. ~~xx#.~~ 1899. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011011820007}}.</ref> Andre gårder han skal ha kjøpt i Stange var [[Sanderud (Stange gnr. 1/1)\|Sanderud]], [[Tømte (Stange gnr. 8)\|Tømte]], [[Hverven (Stange gnr. 31/1)\|Hverven]], [[Musli (Stange gnr. 32/1)\|Musli]], Gunnarrud, Gulkunrud, [[Ven (Stange gnr. 81/1)\|Ven]], [[Rekstad (Stange gnr. 82/1)\|Rekstad]] og Østby. Han eide også gårder i Ringsaker, Løten, på Toten, Fron, Vang i Valdres, samt i Nes i Akershus.		I 1660-årene kjøpte Reichwein gods over hele Hedmarken.<ref>''Fra høvdingsete til herregård''. Utg. Hamar historielag. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020091707533}}.</ref> I 1663 skal han ha ervervet en større del jordegods som tilhørte kronen, "for gjort Forstrækning under krigen". Dette godset bestod blant annet av Stange-gårdene [[Søndre Arstad (Stange gnr. 17/1)\|Arstad]] (2 skippund bygmalt og 1 skippund rugmel), [[Engen under Arstad nordre (Stange gnr. 17)\|Enger Ødegård]] derunder (2 album landskyld, 1 1/2 hud) og [[Tokstad (Stange gnr. 7/1)\|Togstad]] (4 huder). [[Kjonerud (Stange gnr. 6/1)\|Kjonerud]] (3 huder) og Linstad (2 huder).<ref>Huitfeldt-Kaas, H.J. (Henrik Jørgen): ''Generalmajor Georg Reichwein''. 1899. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011011820007}}.</ref> Andre gårder han skal ha kjøpt i Stange var [[Sanderud (Stange gnr. 1/1)\|Sanderud]], [[Tømte (Stange gnr. 8)\|Tømte]], [[Hverven (Stange gnr. 31/1)\|Hverven]], [[Musli (Stange gnr. 32/1)\|Musli]], Gunnarrud, Gulkunrud, [[Ven (Stange gnr. 81/1)\|Ven]], [[Rekstad (Stange gnr. 82/1)\|Rekstad]] og Østby. Han eide også gårder i Ringsaker, Løten, på Toten, Fron, Vang i Valdres, samt i Nes i Akershus.

	Han ble amtmann over [[Bergenhus amt]] og sjef for Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment i 1666, og det var i Bergen han døde 5. mai 1667. Han er begravet i Christiania.		Han ble amtmann over [[Bergenhus amt]] og sjef for Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment i 1666, og det var i Bergen han døde 5. mai 1667. Han er begravet i Christiania.

Cnyborg: /* Litteratur */

2024-04-26T08:07:17Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 08:07
Linje 67:		Linje 67:
	* ''Danmarks Adels Aarbog'', 1910, København 1910.		* ''Danmarks Adels Aarbog'', 1910, København 1910.
	* Ole Henrik Gjeruldsen. [http://nbl.snl.no/Georg_Reichwein «Georg Reichwein»], i Norsk biografisk leksikon 2.		* Ole Henrik Gjeruldsen. [http://nbl.snl.no/Georg_Reichwein «Georg Reichwein»], i Norsk biografisk leksikon 2.
	* H. J. ~~Huitfeldt-Kaas~~. ~~«Generalmajor Georg Reichwein», i~~ ''~~Historisk Tidsskrift~~''~~, tredie Række, femte Bind~~. ~~Grøndahl & Søns Bogtrykkeri, Kristiania,~~ 1899.		* Huitfeldt-Kaas, H.J.. ''Generalmajor Georg Reichwein''. 1899. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011011820007}}.
	* ''[[Norske Rigs-Registranter]]'', [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=riksreg8 bind VIII], 1640-1648 og [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg11 bind XI], 1653-1656.		* ''[[Norske Rigs-Registranter]]'', [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=riksreg8 bind VIII], 1640-1648 og [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg11 bind XI], 1653-1656.
	* Johannes Schiøtz. «Georg Reichwein», Norsk biografisk leksikon 1, bind XI. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo, 1952.		* Johannes Schiøtz. «Georg Reichwein», Norsk biografisk leksikon 1, bind XI. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo, 1952.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:07:42Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:07
Linje 61:		Linje 61:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~{{reflist\|2}}~~		<references />

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:28:12Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:28
Linje 14:		Linje 14:

	== Videre karriere ==		== Videre karriere ==
	{{~~thumb høyre~~ \| Reichweins gate Oslo 2014.jpg\|Motiv fra [[Reichweins gate (Oslo)\|Reichweins gate]] i Oslo, som fikk navn etter Georg Reichwein og sønnen Lorentz i 1891. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{Thumb \| Reichweins gate Oslo 2014.jpg\|Motiv fra [[Reichweins gate (Oslo)\|Reichweins gate]] i Oslo, som fikk navn etter Georg Reichwein og sønnen Lorentz i 1891. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	Under krigen hadde Reichwein opparbeidet seg stor tillit hos Sehested, og stattholderen rådførte seg med ham i militære spørsmål. Reichwein fikk stor innflytelse på hvordan den norske hæren og forsvaret av landet ble organisert. Han kom med mange forslag, blant annet et om å bygge festningsanlegg ved [[Vinger]], som ble forløperen for [[Kongsvinger festning]]. Mye av dette kjenner vi fra hans kopibok 1646-1657, som er en av de viktigste kildene til de militære forholdene i Norge i disse årene. Reichwein var dessuten med i mange kommisjoner som behandlet grensespørsmål og spørsmål om militære forhold. Han ble blant annet sendt til [[Idre og Serna]] i 1649, der han konkluderte med at disse sokna burde bli tilbakeført til Norge. Bakgrunnen for dette var at disse bygdene hadde tilhørt Østerdalen og ikke [[Herjedalen]], som var blitt avstått i 1645.		Under krigen hadde Reichwein opparbeidet seg stor tillit hos Sehested, og stattholderen rådførte seg med ham i militære spørsmål. Reichwein fikk stor innflytelse på hvordan den norske hæren og forsvaret av landet ble organisert. Han kom med mange forslag, blant annet et om å bygge festningsanlegg ved [[Vinger]], som ble forløperen for [[Kongsvinger festning]]. Mye av dette kjenner vi fra hans kopibok 1646-1657, som er en av de viktigste kildene til de militære forholdene i Norge i disse årene. Reichwein var dessuten med i mange kommisjoner som behandlet grensespørsmål og spørsmål om militære forhold. Han ble blant annet sendt til [[Idre og Serna]] i 1649, der han konkluderte med at disse sokna burde bli tilbakeført til Norge. Bakgrunnen for dette var at disse bygdene hadde tilhørt Østerdalen og ikke [[Herjedalen]], som var blitt avstått i 1645.

Kallrustad: Teksterstatting – «til til» til «til»

2023-07-28T09:59:29Z

Teksterstatting – «til til» til «til»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2023 kl. 09:59
Linje 11:		Linje 11:

	== Hannibalsfeiden ==		== Hannibalsfeiden ==
	[[Hannibalsfeiden]] brøt ut i desember 1643, da stattholder [[Hannibal Sehested]] rykket inn i [[Sverige]]. Vinteren 1644 ble Reichwein kalt til [[Christiania]] og overført tilbake til Akershusiske nasjonale infanteriregiment. Under krigen holdt han Vinger-avsnittet, og var med på innfall i [[Båhuslen]] og [[Värmland]]. Han var nærmeste underordnede under [[Henrik Bjelke]]. Sammen med Sehested vant han slaget ved Bysjön 22. desember. I juni 1645, noen måneder før krigen var ferdig, ble han forfremmet til oberst, og utnevnt ~~til~~ til sjef for det nyopprettede [[Nordlandske regiment]]. I november samme år ble han så sjef for Akershusiske nasjonale infanteriregiment.		[[Hannibalsfeiden]] brøt ut i desember 1643, da stattholder [[Hannibal Sehested]] rykket inn i [[Sverige]]. Vinteren 1644 ble Reichwein kalt til [[Christiania]] og overført tilbake til Akershusiske nasjonale infanteriregiment. Under krigen holdt han Vinger-avsnittet, og var med på innfall i [[Båhuslen]] og [[Värmland]]. Han var nærmeste underordnede under [[Henrik Bjelke]]. Sammen med Sehested vant han slaget ved Bysjön 22. desember. I juni 1645, noen måneder før krigen var ferdig, ble han forfremmet til oberst, og utnevnt til sjef for det nyopprettede [[Nordlandske regiment]]. I november samme år ble han så sjef for Akershusiske nasjonale infanteriregiment.

	== Videre karriere ==		== Videre karriere ==

Kallrustad: /* Familie */

2023-04-27T05:54:31Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2023 kl. 05:54
Linje 45:		Linje 45:
	#Hans Reichwein, offiser (kaptein), død kort etter 1651.		#Hans Reichwein, offiser (kaptein), død kort etter 1651.
	#Henrik Reichwein, offiser. Gift 1656 med Anne Paulsdatter Thrane, enke etter rådmann Helle Bertelsen i Christiania. Henrik Reichwein døde allerede året etter, begravet i Christiania 10. mai 1657. Anne Paulsdatter giftet seg tredje gang 1662 med borger i Christiania Thomas Holst.		#Henrik Reichwein, offiser. Gift 1656 med Anne Paulsdatter Thrane, enke etter rådmann Helle Bertelsen i Christiania. Henrik Reichwein døde allerede året etter, begravet i Christiania 10. mai 1657. Anne Paulsdatter giftet seg tredje gang 1662 med borger i Christiania Thomas Holst.
	#Georg Reichwein, offiser (oberst) død på Vingnes ved Lillehammer 1715. Gift første gang med Lisbeth Ottesdatter (Gyldenaar), enke etter fogd ~~ipå~~ Hadeland Niels Bendtsen, andre gang med Catharina Larsdatter Sverdrup.		#Georg Reichwein, offiser (oberst) død på Vingnes ved Lillehammer 1715. Gift første gang med Lisbeth Ottesdatter (Gyldenaar), enke etter fogd på Hadeland Niels Bendtsen, andre gang med Catharina Larsdatter Sverdrup.

	''I tredje ekteskap (med Inger Rytter):''		''I tredje ekteskap (med Inger Rytter):''