Georg Richter - Sideversjonshistorikk

Emilhyttel: /* Familie */ lenke

2026-03-16T08:37:25Z

Familie: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2026 kl. 08:37
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Georg Richter var sønn av den tyske skuespilleren Georg Alexander - eg. Werner Louis Georg Lüddeckens - (1888-1945) og skuespiller Aud Egede-Nissen - kjent som [[Aud Richter]] - (1893–1974). Han var først gift med Ingeborg Steffens (1907-1982), ekteskapet oppløst, deretter med skuespiller Bertha (“Lille-Bertha”) Smedsgaard (1924-1997), ekteskapet oppløst, deretter med Vibeke Falk f. Mowinckel (f. 1918). Han var dattersønn av politiker og postmester [[Adam Egede-Nissen]] (1868-1953) og nevø av blant andre skuespilleren [[Ada Kramm]] (1899-1981) og skuespilleren [[Gøril Havrevold]] (1914-1992). Navnet ''Richter'' hadde han fra stefaren, filmskuespilleren Paul Martin Eduard Richter (1887-1961), som var gift med moren mellom 1924 og 1931.		Georg Richter var sønn av den tyske skuespilleren Georg Alexander - eg. Werner Louis Georg Lüddeckens - (1888-1945) og skuespiller [[Aud Egede-Nissen (1893–1974)\|Aud Egede-Nissen]] - kjent som Aud Richter - (1893–1974). Han var først gift med Ingeborg Steffens (1907-1982), ekteskapet oppløst, deretter med skuespiller Bertha (“Lille-Bertha”) Smedsgaard (1924-1997), ekteskapet oppløst, deretter med Vibeke Falk f. Mowinckel (f. 1918). Han var dattersønn av politiker og postmester [[Adam Egede-Nissen]] (1868-1953) og nevø av blant andre skuespilleren [[Ada Kramm]] (1899-1981) og skuespilleren [[Gøril Havrevold]] (1914-1992). Navnet ''Richter'' hadde han fra stefaren, filmskuespilleren Paul Martin Eduard Richter (1887-1961), som var gift med moren mellom 1924 og 1931.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Kallrustad på 13. aug. 2025 kl. 08:51

2025-08-13T08:51:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2025 kl. 08:51
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	~~[[Kategori:Tyskland]]~~
	[[Kategori:Personer med utdanning fra USA]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra USA]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Berlin]]

Cnyborg på 25. apr. 2025 kl. 11:49

2025-04-25T11:49:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:49
Linje 5:		Linje 5:
	Georg Richter var sønn av den tyske skuespilleren Georg Alexander - eg. Werner Louis Georg Lüddeckens - (1888-1945) og skuespiller Aud Egede-Nissen - kjent som [[Aud Richter]] - (1893–1974). Han var først gift med Ingeborg Steffens (1907-1982), ekteskapet oppløst, deretter med skuespiller Bertha (“Lille-Bertha”) Smedsgaard (1924-1997), ekteskapet oppløst, deretter med Vibeke Falk f. Mowinckel (f. 1918). Han var dattersønn av politiker og postmester [[Adam Egede-Nissen]] (1868-1953) og nevø av blant andre skuespilleren [[Ada Kramm]] (1899-1981) og skuespilleren [[Gøril Havrevold]] (1914-1992). Navnet ''Richter'' hadde han fra stefaren, filmskuespilleren Paul Martin Eduard Richter (1887-1961), som var gift med moren mellom 1924 og 1931.		Georg Richter var sønn av den tyske skuespilleren Georg Alexander - eg. Werner Louis Georg Lüddeckens - (1888-1945) og skuespiller Aud Egede-Nissen - kjent som [[Aud Richter]] - (1893–1974). Han var først gift med Ingeborg Steffens (1907-1982), ekteskapet oppløst, deretter med skuespiller Bertha (“Lille-Bertha”) Smedsgaard (1924-1997), ekteskapet oppløst, deretter med Vibeke Falk f. Mowinckel (f. 1918). Han var dattersønn av politiker og postmester [[Adam Egede-Nissen]] (1868-1953) og nevø av blant andre skuespilleren [[Ada Kramm]] (1899-1981) og skuespilleren [[Gøril Havrevold]] (1914-1992). Navnet ''Richter'' hadde han fra stefaren, filmskuespilleren Paul Martin Eduard Richter (1887-1961), som var gift med moren mellom 1924 og 1931.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	~~{{thumb\|Georg Richter nekrolog Aftenposten 1972.JPG\| Faksimile fra Aftenposten 12. mai 1972: Utsnitt av nekrolog over Georg Richter. }}~~
	Richter var del av en stor skuespillerfamilie, der moren og flere av hennes søsken var skuespillere, i tillegg til faren og stefaren. Allerede i ungdommen oppførte han selvlagede skuespill sammen med [[Gerd Høst]] og [[Arvid Nilssen]] på hjemstedet [[Høvik]] i [[Bærum kommune]].		Richter var del av en stor skuespillerfamilie, der moren og flere av hennes søsken var skuespillere, i tillegg til faren og stefaren. Allerede i ungdommen oppførte han selvlagede skuespill sammen med [[Gerd Høst]] og [[Arvid Nilssen]] på hjemstedet [[Høvik]] i [[Bærum kommune]].

Stigrp på 9. okt. 2024 kl. 19:13

2024-10-09T19:13:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2024 kl. 19:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Georg Richter ~~nekrolog Aftenposten 1972~~.~~JPG~~\| ~~Faksimile fra Aftenposten 12. mai 1972: Utsnitt av nekrolog over Georg~~ Richter. }}		{{thumb\|Georg Richter (Albert) De vergeløse 1939.jpg\|Richter i hovedrollen som «Albert» i ''[[De vergeløse (film)\|De vergeløse]]''.\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1939}}
	'''[[Georg Richter\|Georg Lüddeckens Alexander Richter]]''' (født 27. desember 1915 i Berlin, død 10. mai 1972 i [[Oslo]]) var skuespiller med et allsidig og aktivt virke. Han spilte på de fleste norske scener i alle rollefag, men er kanskje mest kjent for å ha vært med på å fornye den tradisjonelle lystspillstilen i norsk teater.		'''[[Georg Richter\|Georg Lüddeckens Alexander Richter]]''' (født 27. desember 1915 i Berlin, død 10. mai 1972 i [[Oslo]]) var skuespiller med et allsidig og aktivt virke. Han spilte på de fleste norske scener i alle rollefag, men er kanskje mest kjent for å ha vært med på å fornye den tradisjonelle lystspillstilen i norsk teater.

Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb\|Georg Richter ~~(Albert) De vergeløse 1939~~.~~jpg~~\|Richter ~~i hovedrollen som «Albert» i ''[[De vergeløse (film)\|De vergeløse]]''~~.~~\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1939~~}}		{{thumb\|Georg Richter nekrolog Aftenposten 1972.JPG\| Faksimile fra Aftenposten 12. mai 1972: Utsnitt av nekrolog over Georg Richter. }}
	Richter var del av en stor skuespillerfamilie, der moren og flere av hennes søsken var skuespillere, i tillegg til faren og stefaren. Allerede i ungdommen oppførte han selvlagede skuespill sammen med [[Gerd Høst]] og [[Arvid Nilssen]] på hjemstedet [[Høvik]] i [[Bærum kommune]].		Richter var del av en stor skuespillerfamilie, der moren og flere av hennes søsken var skuespillere, i tillegg til faren og stefaren. Allerede i ungdommen oppførte han selvlagede skuespill sammen med [[Gerd Høst]] og [[Arvid Nilssen]] på hjemstedet [[Høvik]] i [[Bærum kommune]].

Stigrp: /* Familie */

2023-08-21T08:10:58Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2023 kl. 08:10
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Georg Richter var sønn av den tyske skuespilleren Georg Alexander - eg. Werner Louis Georg Lüddeckens - (1888-1945) og skuespiller Aud Egede-Nissen - kjent som [[Aud Richter]] - (1893–1974). Han var først gift med Ingeborg Steffens (1907-1982), ekteskapet oppløst, deretter med skuespiller Bertha (“Lille-Bertha”) Smedsgaard (1924-1997), ekteskapet oppløst, deretter med Vibeke Falk f. Mowinckel (f. 1918). Han var dattersønn av politiker og postmester [[Adam Egede-Nissen]] (1868-1953) og nevø av blant andre skuespilleren [[Ada Kramm]] (1899-1981) og skuespilleren [[Gøril Havrevold]] (1914-1992). Navnet ''Richter'' hadde han fra stefaren, filmskuespilleren ~~Paul~~ Paul Martin Eduard Richter (1887-1961), som var gift med moren mellom 1924 og 1931.		Georg Richter var sønn av den tyske skuespilleren Georg Alexander - eg. Werner Louis Georg Lüddeckens - (1888-1945) og skuespiller Aud Egede-Nissen - kjent som [[Aud Richter]] - (1893–1974). Han var først gift med Ingeborg Steffens (1907-1982), ekteskapet oppløst, deretter med skuespiller Bertha (“Lille-Bertha”) Smedsgaard (1924-1997), ekteskapet oppløst, deretter med Vibeke Falk f. Mowinckel (f. 1918). Han var dattersønn av politiker og postmester [[Adam Egede-Nissen]] (1868-1953) og nevø av blant andre skuespilleren [[Ada Kramm]] (1899-1981) og skuespilleren [[Gøril Havrevold]] (1914-1992). Navnet ''Richter'' hadde han fra stefaren, filmskuespilleren Paul Martin Eduard Richter (1887-1961), som var gift med moren mellom 1924 og 1931.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Cnyborg på 21. aug. 2023 kl. 08:01

2023-08-21T08:01:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2023 kl. 08:01
Linje 10:		Linje 10:

	Georg Richter tok [[examen artium]] i 1935, og var deretter elev i to år ved Carnegie Institute teaterskole i Pittsburgh, USA. Da han kom tilbake til Norge, var han kort tid ved [[Søilen Teater]], før han i 1938 ble ansatt på [[Det Norske Teatret]], hvor han var til 1950. I 1943-1944 var han for øvrig innom [[Centralteatret]]. På Det Nye Teater etablerte han seg særlig som lystspillkunstner.		Georg Richter tok [[examen artium]] i 1935, og var deretter elev i to år ved Carnegie Institute teaterskole i Pittsburgh, USA. Da han kom tilbake til Norge, var han kort tid ved [[Søilen Teater]], før han i 1938 ble ansatt på [[Det Norske Teatret]], hvor han var til 1950. I 1943-1944 var han for øvrig innom [[Centralteatret]]. På Det Nye Teater etablerte han seg særlig som lystspillkunstner.

			Den 26. mai 1941 ble han arrestert under [[skuespillerkonflikten 1941]]. Han satt på [[Møllergata 19 (Oslo)\|Møllergata 19]] til 5. juli 1941.

	Richter var ved [[Riksteatret]] 1952-1956, hvor han hadde såpass ulike roller som ''Mackie Kniven'' i ''Tolvskillingsoperaen'' (1953) og ''Nils Lykke'' i ''Fru Inger til Østråt'' (1956). Mellom 1957 og 1959 hadde han oppgaver på både [[Folketeatret]] og [[Trøndelag Teater]], før han ble tilknyttet [[Den Nationale Scene]] i 1960. Her ble han til 1968. De siste fire årene av sitt liv var han tilknyttet [[Oslo Nye Teater]].		Richter var ved [[Riksteatret]] 1952-1956, hvor han hadde såpass ulike roller som ''Mackie Kniven'' i ''Tolvskillingsoperaen'' (1953) og ''Nils Lykke'' i ''Fru Inger til Østråt'' (1956). Mellom 1957 og 1959 hadde han oppgaver på både [[Folketeatret]] og [[Trøndelag Teater]], før han ble tilknyttet [[Den Nationale Scene]] i 1960. Her ble han til 1968. De siste fire årene av sitt liv var han tilknyttet [[Oslo Nye Teater]].
Linje 36:		Linje 38:
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49288/1364/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1955]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49288/1364/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1955]
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49309/201/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1965/66]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49309/201/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1965/66]
			*{{Hbr1-1\|pc00000002097734\|Georg Richter}}.

	{{DEFAULTSORT:Richter,Georg}}		{{DEFAULTSORT:Richter,Georg}}

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-10-26T13:28:48Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2022 kl. 13:28
Linje 9:		Linje 9:
	Richter var del av en stor skuespillerfamilie, der moren og flere av hennes søsken var skuespillere, i tillegg til faren og stefaren. Allerede i ungdommen oppførte han selvlagede skuespill sammen med [[Gerd Høst]] og [[Arvid Nilssen]] på hjemstedet [[Høvik]] i [[Bærum kommune]].		Richter var del av en stor skuespillerfamilie, der moren og flere av hennes søsken var skuespillere, i tillegg til faren og stefaren. Allerede i ungdommen oppførte han selvlagede skuespill sammen med [[Gerd Høst]] og [[Arvid Nilssen]] på hjemstedet [[Høvik]] i [[Bærum kommune]].

	Georg Richter tok examen artium i 1935, og var deretter elev i to år ved Carnegie Institute teaterskole i Pittsburgh, USA. Da han kom tilbake til Norge, var han kort tid ved [[Søilen Teater]], før han i 1938 ble ansatt på [[Det Norske Teatret]], hvor han var til 1950. I 1943-1944 var han for øvrig innom [[Centralteatret]]. På Det Nye Teater etablerte han seg særlig som lystspillkunstner.		Georg Richter tok [[examen artium]] i 1935, og var deretter elev i to år ved Carnegie Institute teaterskole i Pittsburgh, USA. Da han kom tilbake til Norge, var han kort tid ved [[Søilen Teater]], før han i 1938 ble ansatt på [[Det Norske Teatret]], hvor han var til 1950. I 1943-1944 var han for øvrig innom [[Centralteatret]]. På Det Nye Teater etablerte han seg særlig som lystspillkunstner.

	Richter var ved [[Riksteatret]] 1952-1956, hvor han hadde såpass ulike roller som ''Mackie Kniven'' i ''Tolvskillingsoperaen'' (1953) og ''Nils Lykke'' i ''Fru Inger til Østråt'' (1956). Mellom 1957 og 1959 hadde han oppgaver på både [[Folketeatret]] og [[Trøndelag Teater]], før han ble tilknyttet [[Den Nationale Scene]] i 1960. Her ble han til 1968. De siste fire årene av sitt liv var han tilknyttet [[Oslo Nye Teater]].		Richter var ved [[Riksteatret]] 1952-1956, hvor han hadde såpass ulike roller som ''Mackie Kniven'' i ''Tolvskillingsoperaen'' (1953) og ''Nils Lykke'' i ''Fru Inger til Østråt'' (1956). Mellom 1957 og 1959 hadde han oppgaver på både [[Folketeatret]] og [[Trøndelag Teater]], før han ble tilknyttet [[Den Nationale Scene]] i 1960. Her ble han til 1968. De siste fire årene av sitt liv var han tilknyttet [[Oslo Nye Teater]].

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-10-26T13:28:12Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2022 kl. 13:28
Linje 15:		Linje 15:
	Mens han var ved Trøndelag Teater og Den Nationale Scene, virket Richter også som instruktør, og iscenesatte flere lystspill og komedier.		Mens han var ved Trøndelag Teater og Den Nationale Scene, virket Richter også som instruktør, og iscenesatte flere lystspill og komedier.

	Richter var også filmskuespiller. Han debuterte i 1939 i hovedrollen som vergerådsbarnet «Albert» i den sosialrealistiske indignasjonsfilmen ''[[De vergeløse (film)\|De vergeløse]]'', produsert, regi og manus ved [[Leif Sinding]] etter en roman med samme tittel av [[Gabriel Scott]] som kom ut samme år. Dette ble en stor publikumssuksess og en samfunnsvekker og det første sosiale drama og film som satte problemer under debatt ~~. Richter hadde også en ledende rolle i blant annet ''Himmel og helvete'' (1969)~~. Richter hadde også roller i filmer som ''[[Tante Pose (film)\|Tante Pose]]'' (1940), ''[[De dødes tjern (film)\|De dødes tjern]]'' (1958), ''Olsenbanden'' (1969), ''Olsenbanden og Dynamitt-Harry'' (1970) og ''Douglas'' (1970).		Richter var også filmskuespiller. Han debuterte i 1939 i hovedrollen som vergerådsbarnet «Albert» i den sosialrealistiske indignasjonsfilmen ''[[De vergeløse (film)\|De vergeløse]]'', produsert, regi og manus ved [[Leif Sinding]] etter en roman med samme tittel av [[Gabriel Scott]] som kom ut samme år. Dette ble en stor publikumssuksess og en samfunnsvekker og det første sosiale drama og film som satte problemer under debatt . Richter hadde også roller i filmer som ''[[Tante Pose (film)\|Tante Pose]]'' (1940), ''[[De dødes tjern (film)\|De dødes tjern]]'' (1958), ''Olsenbanden'' (1969), ''Olsenbanden og Dynamitt-Harry'' (1970) og ''Douglas'' (1970). Richter hadde også en ledende rolle i blant annet ''Himmel og helvete'' (1969).

	== Bosteder ==		== Bosteder ==

PaulVIF på 26. okt. 2022 kl. 13:27

2022-10-26T13:27:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2022 kl. 13:27
Linje 5:		Linje 5:
	Georg Richter var sønn av den tyske skuespilleren Georg Alexander - eg. Werner Louis Georg Lüddeckens - (1888-1945) og skuespiller Aud Egede-Nissen - kjent som [[Aud Richter]] - (1893–1974). Han var først gift med Ingeborg Steffens (1907-1982), ekteskapet oppløst, deretter med skuespiller Bertha (“Lille-Bertha”) Smedsgaard (1924-1997), ekteskapet oppløst, deretter med Vibeke Falk f. Mowinckel (f. 1918). Han var dattersønn av politiker og postmester [[Adam Egede-Nissen]] (1868-1953) og nevø av blant andre skuespilleren [[Ada Kramm]] (1899-1981) og skuespilleren [[Gøril Havrevold]] (1914-1992). Navnet ''Richter'' hadde han fra stefaren, filmskuespilleren Paul Paul Martin Eduard Richter (1887-1961), som var gift med moren mellom 1924 og 1931.		Georg Richter var sønn av den tyske skuespilleren Georg Alexander - eg. Werner Louis Georg Lüddeckens - (1888-1945) og skuespiller Aud Egede-Nissen - kjent som [[Aud Richter]] - (1893–1974). Han var først gift med Ingeborg Steffens (1907-1982), ekteskapet oppløst, deretter med skuespiller Bertha (“Lille-Bertha”) Smedsgaard (1924-1997), ekteskapet oppløst, deretter med Vibeke Falk f. Mowinckel (f. 1918). Han var dattersønn av politiker og postmester [[Adam Egede-Nissen]] (1868-1953) og nevø av blant andre skuespilleren [[Ada Kramm]] (1899-1981) og skuespilleren [[Gøril Havrevold]] (1914-1992). Navnet ''Richter'' hadde han fra stefaren, filmskuespilleren Paul Paul Martin Eduard Richter (1887-1961), som var gift med moren mellom 1924 og 1931.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
			{{thumb\|Georg Richter (Albert) De vergeløse 1939.jpg\|Richter i hovedrollen som «Albert» i ''[[De vergeløse (film)\|De vergeløse]]''.\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1939}}
	Richter var del av en stor skuespillerfamilie, der moren og flere av hennes søsken var skuespillere, i tillegg til faren og stefaren. Allerede i ungdommen oppførte han selvlagede skuespill sammen med [[Gerd Høst]] og [[Arvid Nilssen]] på hjemstedet [[Høvik]] i [[Bærum kommune]].		Richter var del av en stor skuespillerfamilie, der moren og flere av hennes søsken var skuespillere, i tillegg til faren og stefaren. Allerede i ungdommen oppførte han selvlagede skuespill sammen med [[Gerd Høst]] og [[Arvid Nilssen]] på hjemstedet [[Høvik]] i [[Bærum kommune]].

Linje 35:		Linje 36:
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49288/1364/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1955]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49288/1364/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1955]
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49309/201/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1965/66]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49309/201/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1965/66]

	{{DEFAULTSORT:Richter,Georg}}		{{DEFAULTSORT:Richter,Georg}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-10-26T11:30:13Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2022 kl. 11:30
Linje 8:		Linje 8:
	Richter var del av en stor skuespillerfamilie, der moren og flere av hennes søsken var skuespillere, i tillegg til faren og stefaren. Allerede i ungdommen oppførte han selvlagede skuespill sammen med [[Gerd Høst]] og [[Arvid Nilssen]] på hjemstedet [[Høvik]] i [[Bærum kommune]].		Richter var del av en stor skuespillerfamilie, der moren og flere av hennes søsken var skuespillere, i tillegg til faren og stefaren. Allerede i ungdommen oppførte han selvlagede skuespill sammen med [[Gerd Høst]] og [[Arvid Nilssen]] på hjemstedet [[Høvik]] i [[Bærum kommune]].

	Georg Richter tok examen artium i 1935, og var deretter elev i to år ved Carnegie Institute teaterskole i Pittsburgh, USA. Da han kom tilbake til Norge, var han kort tid ved [[Søilen Teater]], før han i 1938 ble ansatt på [[Det Norske Teatret]], hvor han var til 1950.		Georg Richter tok examen artium i 1935, og var deretter elev i to år ved Carnegie Institute teaterskole i Pittsburgh, USA. Da han kom tilbake til Norge, var han kort tid ved [[Søilen Teater]], før han i 1938 ble ansatt på [[Det Norske Teatret]], hvor han var til 1950. I 1943-1944 var han for øvrig innom [[Centralteatret]]. På Det Nye Teater etablerte han seg særlig som lystspillkunstner.

	I 1939 hadde han hovedrollen som vergerådsbarnet «Albert» i den sosialrealistiske indignasjonsfilmen ''[[De vergeløse (film)\|De vergeløse]]'', produsert, regi og manus ved Leif Sinding etter en roman med samme tittel av [[Gabriel Scott]] som kom ut samme år. Dette ble en stor publikumssuksess og en samfunnsvekker og det første sosiale drama og film som satte problemer under debatt.

	1943-1944 var han for øvrig innom [[Centralteatret]]. På Det Nye Teater etablerte han seg særlig som lystspillkunstner.

	Richter var ved [[Riksteatret]] 1952-1956, hvor han hadde såpass ulike roller som ''Mackie Kniven'' i ''Tolvskillingsoperaen'' (1953) og ''Nils Lykke'' i ''Fru Inger til Østråt'' (1956). Mellom 1957 og 1959 hadde han oppgaver på både [[Folketeatret]] og [[Trøndelag Teater]], før han ble tilknyttet [[Den Nationale Scene]] i 1960. Her ble han til 1968. De siste fire årene av sitt liv var han tilknyttet [[Oslo Nye Teater]].		Richter var ved [[Riksteatret]] 1952-1956, hvor han hadde såpass ulike roller som ''Mackie Kniven'' i ''Tolvskillingsoperaen'' (1953) og ''Nils Lykke'' i ''Fru Inger til Østråt'' (1956). Mellom 1957 og 1959 hadde han oppgaver på både [[Folketeatret]] og [[Trøndelag Teater]], før han ble tilknyttet [[Den Nationale Scene]] i 1960. Her ble han til 1968. De siste fire årene av sitt liv var han tilknyttet [[Oslo Nye Teater]].
Linje 18:		Linje 14:
	Mens han var ved Trøndelag Teater og Den Nationale Scene, virket Richter også som instruktør, og iscenesatte flere lystspill og komedier.		Mens han var ved Trøndelag Teater og Den Nationale Scene, virket Richter også som instruktør, og iscenesatte flere lystspill og komedier.

	Richter var også filmskuespiller. Han debuterte i 1939 i hovedrollen som ~~barnehjemsgutten Albert~~ i ''De vergeløse''. ~~Han~~ hadde også en ledende rolle i blant annet ''Himmel og helvete'' (1969). Richter hadde også roller i filmer som ''[[Tante Pose (film)\|Tante Pose]]'' (1940), ''[[De dødes tjern (film)\|De dødes tjern]]'' (1958), ''Olsenbanden'' (1969), ''Olsenbanden og Dynamitt-Harry'' (1970) og ''Douglas'' (1970).		Richter var også filmskuespiller. Han debuterte i 1939 i hovedrollen som vergerådsbarnet «Albert» i den sosialrealistiske indignasjonsfilmen ''[[De vergeløse (film)\|De vergeløse]]'', produsert, regi og manus ved [[Leif Sinding]] etter en roman med samme tittel av [[Gabriel Scott]] som kom ut samme år. Dette ble en stor publikumssuksess og en samfunnsvekker og det første sosiale drama og film som satte problemer under debatt . Richter hadde også en ledende rolle i blant annet ''Himmel og helvete'' (1969). Richter hadde også roller i filmer som ''[[Tante Pose (film)\|Tante Pose]]'' (1940), ''[[De dødes tjern (film)\|De dødes tjern]]'' (1958), ''Olsenbanden'' (1969), ''Olsenbanden og Dynamitt-Harry'' (1970) og ''Douglas'' (1970).

	== Bosteder ==		== Bosteder ==