Georg Stangs gate (Kongsvinger) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «{{reflist}}» til «»

2025-06-10T08:42:35Z

Teksterstatting – «{{reflist}}» til «<references />»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 08:42
Linje 24:		Linje 24:
	*[[Gater og veger i Kongsvinger kommune]]		*[[Gater og veger i Kongsvinger kommune]]
	==Referanser==		==Referanser==
	~~{{reflist}}~~		<references />
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*[https://no.wikipedia.org/wiki/Georg_Stang «Georg Stang»], Wikipedia.		*[https://no.wikipedia.org/wiki/Georg_Stang «Georg Stang»], Wikipedia.

Per tore på 3. mar. 2025 kl. 12:35

2025-03-03T12:35:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2025 kl. 12:35
Linje 7:		Linje 7:
	Bystyret valgte i stedet å hedre en rikspolitiker og offiser med tilknytning til Kongsvinger og vedtok navnet Georg Stangs gate.		Bystyret valgte i stedet å hedre en rikspolitiker og offiser med tilknytning til Kongsvinger og vedtok navnet Georg Stangs gate.
	== Georg Stangs bånd til Kongsvinger ==		== Georg Stangs bånd til Kongsvinger ==
	[[Georg Stang (1858–1907)\|Georg Stang]] ~~(1858–1907)~~ var sønn av [[Hans Georg Jacob Stang (1830–1907)\|Jacob Stang]], statsminister i Stockholm i 1888–1889, og kvinnesakskvinnen [[Anna Stang (1834–1901)\|Anna Stang]]. Fra rundt 1860 og fram til 1878 bodde familien Stang på [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]<ref>{{hbr-kjelde\|pf01053326000630\|Georg Stang}}</ref> hvor hans mor drev en privat pikeskole.		{{Utdypende artikkel\|Georg Stang (1858–1907)}}
			[[Georg Stang (1858–1907)\|Georg Stang]] var sønn av [[Hans Georg Jacob Stang (1830–1907)\|Jacob Stang]], statsminister i Stockholm i 1888–1889, og kvinnesakskvinnen [[Anna Stang (1834–1901)\|Anna Stang]]. Fra rundt 1860 og fram til 1878 bodde familien Stang på [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]<ref>{{hbr-kjelde\|pf01053326000630\|Georg Stang}}</ref> hvor hans mor drev en privat pikeskole.

	Georg Stang var offiser og politiker for Venstre. Han satt i Befestningskommisjonen av 1899 og gikk sterkt inn for å bygge ut forsvarslinjen langs Glomma ([[Glommalinjen]]) fra [[Fredriksten festning]] i [[Halden kommune\|Halden]] til Kongsvinger og [[Elverum kommune\|Elverum]]. I november 1900 ble oberstløytnant Georg Stang utnevnt til forsvarsminister ~~i [[Johannes Steens andre regjering]]~~. Etter tiltredelsen satt han straks i gang med å gjennomføre utbyggingen av forsvaret etter Befestningskommisjonens innstilling. Som et resultat av dette, sto [[Vardefortet]], [[Gullbekkfortet]] og [[Urmakerberget skanse]] i Kongsvinger ferdige allerede i januar 1903. Georg Stang omtales i ettertid som ”''grensefestningenes far''.”		Georg Stang var offiser og politiker for Venstre. Han satt i Befestningskommisjonen av 1899 og gikk sterkt inn for å bygge ut forsvarslinjen langs Glomma ([[Glommalinjen]]) fra [[Fredriksten festning]] i [[Halden kommune\|Halden]] til Kongsvinger og [[Elverum kommune\|Elverum]]. I november 1900 ble oberstløytnant Georg Stang utnevnt til forsvarsminister. Etter tiltredelsen satt han straks i gang med å gjennomføre utbyggingen av forsvaret etter Befestningskommisjonens innstilling. Som et resultat av dette, sto [[Vardefortet]], [[Gullbekkfortet]] og [[Urmakerberget skanse]] i Kongsvinger ferdige allerede i januar 1903. Georg Stang omtales i ettertid som ”''grensefestningenes far''.”

	Hans mor har gitt navn til [[Anna Stangs veg (Kongsvinger)\|Anna Stangs veg]] i Kongsvinger.		Hans mor har gitt navn til [[Anna Stangs veg (Kongsvinger)\|Anna Stangs veg]] i Kongsvinger.

Per tore på 3. mar. 2025 kl. 11:56

2025-03-03T11:56:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2025 kl. 11:56
Linje 6:		Linje 6:
	På folkemunne ble Vestre gate både før og etter 1855 omtalt som Kaffegata noe den blir kalt av enkelte den dag i dag. Byens navnekommisjon fikk i 1928 i oppdrag å finne nye gatenavn der dette var ønskelig. Blant dem var Vestre gade, og heller ikke denne gangen falt valget på Kaffegata.		På folkemunne ble Vestre gate både før og etter 1855 omtalt som Kaffegata noe den blir kalt av enkelte den dag i dag. Byens navnekommisjon fikk i 1928 i oppdrag å finne nye gatenavn der dette var ønskelig. Blant dem var Vestre gade, og heller ikke denne gangen falt valget på Kaffegata.
	Bystyret valgte i stedet å hedre en rikspolitiker og offiser med tilknytning til Kongsvinger og vedtok navnet Georg Stangs gate.		Bystyret valgte i stedet å hedre en rikspolitiker og offiser med tilknytning til Kongsvinger og vedtok navnet Georg Stangs gate.
	== Georg ~~Stang~~ ==		== Georg Stangs bånd til Kongsvinger ==
	[[Georg Stang (1858–1907)\|Georg Stang]] (1858–1907) var sønn av [[Hans Georg Jacob Stang (1830–1907)\|Jacob Stang]], statsminister i Stockholm i 1888–1889, og kvinnesakskvinnen [[Anna Stang (1834–1901)\|Anna Stang]]. Fra rundt 1860 og fram til 1878 bodde familien Stang på [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]<ref>{{hbr-kjelde\|pf01053326000630\|Georg Stang}}</ref> hvor hans mor drev en privat pikeskole.		[[Georg Stang (1858–1907)\|Georg Stang]] (1858–1907) var sønn av [[Hans Georg Jacob Stang (1830–1907)\|Jacob Stang]], statsminister i Stockholm i 1888–1889, og kvinnesakskvinnen [[Anna Stang (1834–1901)\|Anna Stang]]. Fra rundt 1860 og fram til 1878 bodde familien Stang på [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]<ref>{{hbr-kjelde\|pf01053326000630\|Georg Stang}}</ref> hvor hans mor drev en privat pikeskole.

Per tore på 3. mar. 2025 kl. 08:34

2025-03-03T08:34:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2025 kl. 08:34
Linje 9:		Linje 9:
	[[Georg Stang (1858–1907)\|Georg Stang]] (1858–1907) var sønn av [[Hans Georg Jacob Stang (1830–1907)\|Jacob Stang]], statsminister i Stockholm i 1888–1889, og kvinnesakskvinnen [[Anna Stang (1834–1901)\|Anna Stang]]. Fra rundt 1860 og fram til 1878 bodde familien Stang på [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]<ref>{{hbr-kjelde\|pf01053326000630\|Georg Stang}}</ref> hvor hans mor drev en privat pikeskole.		[[Georg Stang (1858–1907)\|Georg Stang]] (1858–1907) var sønn av [[Hans Georg Jacob Stang (1830–1907)\|Jacob Stang]], statsminister i Stockholm i 1888–1889, og kvinnesakskvinnen [[Anna Stang (1834–1901)\|Anna Stang]]. Fra rundt 1860 og fram til 1878 bodde familien Stang på [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]<ref>{{hbr-kjelde\|pf01053326000630\|Georg Stang}}</ref> hvor hans mor drev en privat pikeskole.

	Georg Stang var offiser og politiker for Venstre. Han satt i Befestningskommisjonen av 1899 og gikk sterkt inn for å bygge ut forsvarslinjen langs Glomma ([[Glommalinjen]]) fra [[Fredriksten festning]] i [[Halden kommune\|Halden]] til Kongsvinger og [[Elverum kommune\|Elverum]]. I november 1900 ble oberstløytnant Georg Stang utnevnt til forsvarsminister i [[Johannes Steens andre regjering]]. Etter tiltredelsen satt han straks i gang med å gjennomføre utbyggingen av forsvaret etter Befestningskommisjonens innstilling. Som et resultat av dette, sto [[Vardefortet]] og [[~~Gullbekkfortet~~]] i Kongsvinger ~~ferdig~~ allerede i januar 1903. Georg Stang omtales i ettertid som ”''grensefestningenes far''.”		Georg Stang var offiser og politiker for Venstre. Han satt i Befestningskommisjonen av 1899 og gikk sterkt inn for å bygge ut forsvarslinjen langs Glomma ([[Glommalinjen]]) fra [[Fredriksten festning]] i [[Halden kommune\|Halden]] til Kongsvinger og [[Elverum kommune\|Elverum]]. I november 1900 ble oberstløytnant Georg Stang utnevnt til forsvarsminister i [[Johannes Steens andre regjering]]. Etter tiltredelsen satt han straks i gang med å gjennomføre utbyggingen av forsvaret etter Befestningskommisjonens innstilling. Som et resultat av dette, sto [[Vardefortet]], [[Gullbekkfortet]] og [[Urmakerberget skanse]] i Kongsvinger ferdige allerede i januar 1903. Georg Stang omtales i ettertid som ”''grensefestningenes far''.”

	Hans mor har gitt navn til [[Anna Stangs veg (Kongsvinger)\|Anna Stangs veg]] i Kongsvinger.		Hans mor har gitt navn til [[Anna Stangs veg (Kongsvinger)\|Anna Stangs veg]] i Kongsvinger.

Per tore på 2. mar. 2025 kl. 12:44

2025-03-02T12:44:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2025 kl. 12:44
Linje 7:		Linje 7:
	Bystyret valgte i stedet å hedre en rikspolitiker og offiser med tilknytning til Kongsvinger og vedtok navnet Georg Stangs gate.		Bystyret valgte i stedet å hedre en rikspolitiker og offiser med tilknytning til Kongsvinger og vedtok navnet Georg Stangs gate.
	== Georg Stang ==		== Georg Stang ==
	[[Georg Stang (1858–1907)\|Georg Stang]] (1858–1907) var sønn av [[Hans Georg Jacob Stang (1830–1907)\|Jacob Stang]], statsminister i Stockholm ~~noen måneder~~ i ~~1889~~, og kvinnesakskvinnen [[Anna Stang (1834–1901)\|Anna Stang]]. Fra rundt 1860 og fram til 1878 bodde familien Stang på [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]<ref>{{hbr-kjelde\|pf01053326000630\|Georg Stang}}</ref> hvor hans mor drev en privat pikeskole.		[[Georg Stang (1858–1907)\|Georg Stang]] (1858–1907) var sønn av [[Hans Georg Jacob Stang (1830–1907)\|Jacob Stang]], statsminister i Stockholm i 1888–1889, og kvinnesakskvinnen [[Anna Stang (1834–1901)\|Anna Stang]]. Fra rundt 1860 og fram til 1878 bodde familien Stang på [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]<ref>{{hbr-kjelde\|pf01053326000630\|Georg Stang}}</ref> hvor hans mor drev en privat pikeskole.

	Georg Stang var offiser og politiker for Venstre. Han satt i Befestningskommisjonen av 1899 og gikk sterkt inn for å bygge ut forsvarslinjen langs Glomma ([[Glommalinjen]]) fra [[Fredriksten festning]] i [[Halden kommune\|Halden]] til Kongsvinger og [[Elverum kommune\|Elverum]]. I november 1900 ble oberstløytnant Georg Stang utnevnt til forsvarsminister i [[Johannes Steens andre regjering]]. Etter tiltredelsen satt han straks i gang med å gjennomføre utbyggingen av forsvaret etter Befestningskommisjonens innstilling. Som et resultat av dette, sto [[Vardefortet]] og [[Gullbekkfortet]] i Kongsvinger ferdig allerede i januar 1903. Georg Stang omtales i ettertid som ”''grensefestningenes far''.”		Georg Stang var offiser og politiker for Venstre. Han satt i Befestningskommisjonen av 1899 og gikk sterkt inn for å bygge ut forsvarslinjen langs Glomma ([[Glommalinjen]]) fra [[Fredriksten festning]] i [[Halden kommune\|Halden]] til Kongsvinger og [[Elverum kommune\|Elverum]]. I november 1900 ble oberstløytnant Georg Stang utnevnt til forsvarsminister i [[Johannes Steens andre regjering]]. Etter tiltredelsen satt han straks i gang med å gjennomføre utbyggingen av forsvaret etter Befestningskommisjonens innstilling. Som et resultat av dette, sto [[Vardefortet]] og [[Gullbekkfortet]] i Kongsvinger ferdig allerede i januar 1903. Georg Stang omtales i ettertid som ”''grensefestningenes far''.”

Per tore på 2. mar. 2025 kl. 12:17

2025-03-02T12:17:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2025 kl. 12:17
Linje 7:		Linje 7:
	Bystyret valgte i stedet å hedre en rikspolitiker og offiser med tilknytning til Kongsvinger og vedtok navnet Georg Stangs gate.		Bystyret valgte i stedet å hedre en rikspolitiker og offiser med tilknytning til Kongsvinger og vedtok navnet Georg Stangs gate.
	== Georg Stang ==		== Georg Stang ==
	[[Georg Stang (1858–1907)\|Georg Stang]] (1858–1907) var sønn av [[Hans Georg Jacob Stang (1830–1907)\|Jacob Stang]], statsminister i Stockholm noen måneder i 1889, og kvinnesakskvinnen [[Anna Stang]]. Fra rundt 1860 og fram til 1878 bodde familien Stang på [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]<ref>{{hbr-kjelde\|pf01053326000630\|Georg Stang}}</ref> hvor hans mor drev en privat pikeskole.		[[Georg Stang (1858–1907)\|Georg Stang]] (1858–1907) var sønn av [[Hans Georg Jacob Stang (1830–1907)\|Jacob Stang]], statsminister i Stockholm noen måneder i 1889, og kvinnesakskvinnen [[Anna Stang (1834–1901)\|Anna Stang]]. Fra rundt 1860 og fram til 1878 bodde familien Stang på [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]<ref>{{hbr-kjelde\|pf01053326000630\|Georg Stang}}</ref> hvor hans mor drev en privat pikeskole.

	Georg Stang var offiser og politiker for Venstre. Han satt i Befestningskommisjonen av 1899 og gikk sterkt inn for å bygge ut forsvarslinjen langs Glomma ([[Glommalinjen]]) fra [[Fredriksten festning]] i [[Halden kommune\|Halden]] til Kongsvinger og [[Elverum kommune\|Elverum]]. I november 1900 ble oberstløytnant Georg Stang utnevnt til forsvarsminister i [[Johannes Steens andre regjering]]. Etter tiltredelsen satt han straks i gang med å gjennomføre utbyggingen av forsvaret etter Befestningskommisjonens innstilling. Som et resultat av dette, sto [[Vardefortet]] og [[Gullbekkfortet]] i Kongsvinger ferdig allerede i januar 1903. Georg Stang omtales i ettertid som ”''grensefestningenes far''.”		Georg Stang var offiser og politiker for Venstre. Han satt i Befestningskommisjonen av 1899 og gikk sterkt inn for å bygge ut forsvarslinjen langs Glomma ([[Glommalinjen]]) fra [[Fredriksten festning]] i [[Halden kommune\|Halden]] til Kongsvinger og [[Elverum kommune\|Elverum]]. I november 1900 ble oberstløytnant Georg Stang utnevnt til forsvarsminister i [[Johannes Steens andre regjering]]. Etter tiltredelsen satt han straks i gang med å gjennomføre utbyggingen av forsvaret etter Befestningskommisjonens innstilling. Som et resultat av dette, sto [[Vardefortet]] og [[Gullbekkfortet]] i Kongsvinger ferdig allerede i januar 1903. Georg Stang omtales i ettertid som ”''grensefestningenes far''.”

Kallrustad: /* Georg Stang */ lenke, forkorter litt

2025-02-27T08:04:37Z

Georg Stang: lenke, forkorter litt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2025 kl. 08:04
Linje 7:		Linje 7:
	Bystyret valgte i stedet å hedre en rikspolitiker og offiser med tilknytning til Kongsvinger og vedtok navnet Georg Stangs gate.		Bystyret valgte i stedet å hedre en rikspolitiker og offiser med tilknytning til Kongsvinger og vedtok navnet Georg Stangs gate.
	== Georg Stang ==		== Georg Stang ==
	Georg Stang (~~Christiania~~ 1858–1907 ~~samme sted~~) var sønn av [[Hans Georg Jacob Stang (1830–1907)\|Jacob Stang]], statsminister i Stockholm noen måneder i 1889, og kvinnesakskvinnen [[Anna Stang]]. Fra rundt 1860 og fram til 1878 bodde familien Stang på [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]<ref>{{hbr-kjelde\|pf01053326000630\|Georg Stang}}</ref> hvor hans mor drev en privat pikeskole.		[[Georg Stang (1858–1907)\|Georg Stang]] (1858–1907) var sønn av [[Hans Georg Jacob Stang (1830–1907)\|Jacob Stang]], statsminister i Stockholm noen måneder i 1889, og kvinnesakskvinnen [[Anna Stang]]. Fra rundt 1860 og fram til 1878 bodde familien Stang på [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]<ref>{{hbr-kjelde\|pf01053326000630\|Georg Stang}}</ref> hvor hans mor drev en privat pikeskole.

	Georg Stang var ~~norsk~~ offiser og politiker for Venstre. Han satt i Befestningskommisjonen av 1899 og gikk sterkt inn for å bygge ut forsvarslinjen langs Glomma ([[Glommalinjen]]) fra [[Fredriksten festning]] i [[Halden kommune\|Halden]] til Kongsvinger og [[Elverum kommune\|Elverum]]. I november 1900 ble oberstløytnant Georg Stang utnevnt til forsvarsminister i [[Johannes Steens andre regjering]]. Etter tiltredelsen satt han straks i gang med å gjennomføre utbyggingen av forsvaret etter Befestningskommisjonens innstilling. Som et resultat av dette, sto [[Vardefortet]] og [[Gullbekkfortet]] i Kongsvinger ferdig allerede i januar 1903. Georg Stang omtales i ettertid som ”''grensefestningenes far''.”		Georg Stang var offiser og politiker for Venstre. Han satt i Befestningskommisjonen av 1899 og gikk sterkt inn for å bygge ut forsvarslinjen langs Glomma ([[Glommalinjen]]) fra [[Fredriksten festning]] i [[Halden kommune\|Halden]] til Kongsvinger og [[Elverum kommune\|Elverum]]. I november 1900 ble oberstløytnant Georg Stang utnevnt til forsvarsminister i [[Johannes Steens andre regjering]]. Etter tiltredelsen satt han straks i gang med å gjennomføre utbyggingen av forsvaret etter Befestningskommisjonens innstilling. Som et resultat av dette, sto [[Vardefortet]] og [[Gullbekkfortet]] i Kongsvinger ferdig allerede i januar 1903. Georg Stang omtales i ettertid som ”''grensefestningenes far''.”

	~~Sommeren 1903 gikk Georg Stang av som forsvarsminister og fikk etter eget ønske stilling som kommandant på [[Oscarsborg festning]].~~

	~~Georg Stang døde uventet 49 år gammel i 1907 og er gravlagt på æreslunden ved [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo~~

	Hans mor har gitt navn til [[Anna Stangs veg (Kongsvinger)\|Anna Stangs veg]] i Kongsvinger.		Hans mor har gitt navn til [[Anna Stangs veg (Kongsvinger)\|Anna Stangs veg]] i Kongsvinger.

Rool på 24. feb. 2025 kl. 17:47

2025-02-24T17:47:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2025 kl. 17:47
Linje 24:		Linje 24:

	==Se også==		==Se også==
	*Georg ~~Stangsgate~~ på dagens kart fra Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=16&lat=6677177.42&lon=334162.38&markerLat=6677177.418500658&markerLon=334162.3753013596&panel=searchOptionsPanel&sok=Georg%20Stangs%20gate&p=searchOptionsPanel Norgeskart]		*Georg Stangs gate på dagens kart fra Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=16&lat=6677177.42&lon=334162.38&markerLat=6677177.418500658&markerLon=334162.3753013596&panel=searchOptionsPanel&sok=Georg%20Stangs%20gate&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
	*[[Gater og veger i Kongsvinger kommune]]		*[[Gater og veger i Kongsvinger kommune]]
	==Referanser==		==Referanser==

Per tore på 19. feb. 2025 kl. 22:08

2025-02-19T22:08:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2025 kl. 22:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Georg Stangsgt des 2017.jpg\|Georg Stangsgate sett fra Løkkegata. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|desember 2017}}}}		{{thumb\|Georg Stangsgt des 2017.jpg\|Georg Stangsgate sett fra Løkkegata. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|desember 2017}}}}
	'''Georg Stangs gate''' er en av de eldste gatene i bydelen [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] oppunder [[Kongsvinger festning]]. Gata tar av i rett vinkel sørvestover fra [[Vollgata (Kongsvinger)\|Vollgata]] og strekker seg ned til [[Løkkegata (Kongsvinger)\|Løkkegata]] om lag 150 meter lenger ned. Midtveis krysser den [[Sisseners gate (Kongsvinger)\|Sisseners gate]].		'''Georg Stangs gate''' er en av de eldste gatene i bydelen [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] oppunder [[Kongsvinger festning]]. Gata tar av i rett vinkel sørvestover fra [[Vollgata (Kongsvinger)\|Vollgata]] og strekker seg ned til [[Løkkegata (Kongsvinger)\|Løkkegata]] om lag 150 meter lenger ned. Midtveis krysser den [[Sisseners gate (Kongsvinger)\|Sisseners gate]].
			== Gatenavnet==
	Georg Stangs gate fikk sitt første offisielle navn da bystyret i 1855 vedtok navn på tretten gater i Øvrebyen. Den fikk da navnet Vestre gade siden den ligger lengst vest av de tre gatene som forbinder Vollgata og Løkkegata. Samtidig fikk også et annet gateløp i Øvrebyen navnet Vestre gade, se [[Oberst Krebs gate (Kongsvinger)\|Oberst Krebs gate]].		Georg Stangs gate fikk sitt første offisielle navn da bystyret i 1855 vedtok navn på tretten gater i Øvrebyen. Den fikk da navnet Vestre gade siden den ligger lengst vest av de tre gatene som forbinder Vollgata og Løkkegata. Samtidig fikk også et annet gateløp i Øvrebyen navnet Vestre gade, se [[Oberst Krebs gate (Kongsvinger)\|Oberst Krebs gate]].

	På folkemunne ble Vestre gate både før og etter 1855 omtalt som Kaffegata noe den blir kalt av enkelte den dag i dag. Byens navnekommisjon fikk i 1928 i oppdrag å finne nye gatenavn der dette var ønskelig. Blant dem var Vestre gade, og heller ikke denne gangen falt valget på Kaffegata.		På folkemunne ble Vestre gate både før og etter 1855 omtalt som Kaffegata noe den blir kalt av enkelte den dag i dag. Byens navnekommisjon fikk i 1928 i oppdrag å finne nye gatenavn der dette var ønskelig. Blant dem var Vestre gade, og heller ikke denne gangen falt valget på Kaffegata.
	Bystyret valgte i stedet å hedre en rikspolitiker og offiser med tilknytning til Kongsvinger og vedtok navnet Georg Stangs gate.		Bystyret valgte i stedet å hedre en rikspolitiker og offiser med tilknytning til Kongsvinger og vedtok navnet Georg Stangs gate.
	==Georg Stang ~~og Kongsvinger~~==		== Georg Stang ==
	Georg Stang (Christiania 1858–1907 samme sted) var sønn av [[Hans Georg Jacob Stang (1830–1907)\|Jacob Stang]], statsminister i Stockholm noen måneder i 1889, og kvinnesakskvinnen [[Anna Stang]]. Fra rundt 1860 og fram til 1878 bodde familien Stang på [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]<ref>{{hbr-kjelde\|pf01053326000630\|Georg Stang}}</ref> hvor hans mor drev en privat pikeskole.		Georg Stang (Christiania 1858–1907 samme sted) var sønn av [[Hans Georg Jacob Stang (1830–1907)\|Jacob Stang]], statsminister i Stockholm noen måneder i 1889, og kvinnesakskvinnen [[Anna Stang]]. Fra rundt 1860 og fram til 1878 bodde familien Stang på [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]<ref>{{hbr-kjelde\|pf01053326000630\|Georg Stang}}</ref> hvor hans mor drev en privat pikeskole.

Per tore på 19. feb. 2025 kl. 21:26

2025-02-19T21:26:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2025 kl. 21:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Georg Stangsgt des 2017.jpg\|Georg Stangsgate sett fra Løkkegata. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|desember 2017}}}}		{{thumb\|Georg Stangsgt des 2017.jpg\|Georg Stangsgate sett fra Løkkegata. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|desember 2017}}}}
	'''Georg Stangs gate''' er en av de eldste gatene i [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] oppunder [[Kongsvinger festning]]. Gata tar av i rett vinkel sørvestover fra [[Vollgata (Kongsvinger)\|Vollgata]] og strekker seg ned til [[Løkkegata (Kongsvinger)\|Løkkegata]] om lag 150 meter lenger ned. Midtveis krysser den [[Sisseners gate (Kongsvinger)\|Sisseners gate]].		'''Georg Stangs gate''' er en av de eldste gatene i bydelen [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] oppunder [[Kongsvinger festning]]. Gata tar av i rett vinkel sørvestover fra [[Vollgata (Kongsvinger)\|Vollgata]] og strekker seg ned til [[Løkkegata (Kongsvinger)\|Løkkegata]] om lag 150 meter lenger ned. Midtveis krysser den [[Sisseners gate (Kongsvinger)\|Sisseners gate]].

	Georg Stangs gate fikk sitt første offisielle navn da bystyret i 1855 vedtok navn på tretten gater i Øvrebyen. Den fikk da navnet Vestre gade siden den ligger lengst vest av de tre gatene som forbinder Vollgata og Løkkegata. Samtidig fikk også et annet gateløp i Øvrebyen navnet Vestre gade, se [[Oberst Krebs gate (Kongsvinger)\|Oberst Krebs gate]].		Georg Stangs gate fikk sitt første offisielle navn da bystyret i 1855 vedtok navn på tretten gater i Øvrebyen. Den fikk da navnet Vestre gade siden den ligger lengst vest av de tre gatene som forbinder Vollgata og Løkkegata. Samtidig fikk også et annet gateløp i Øvrebyen navnet Vestre gade, se [[Oberst Krebs gate (Kongsvinger)\|Oberst Krebs gate]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2025 kl. 08:34
Linje 9:		Linje 9:
	[[Georg Stang (1858–1907)\|Georg Stang]] (1858–1907) var sønn av [[Hans Georg Jacob Stang (1830–1907)\|Jacob Stang]], statsminister i Stockholm i 1888–1889, og kvinnesakskvinnen [[Anna Stang (1834–1901)\|Anna Stang]]. Fra rundt 1860 og fram til 1878 bodde familien Stang på [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]<ref>{{hbr-kjelde\|pf01053326000630\|Georg Stang}}</ref> hvor hans mor drev en privat pikeskole.		[[Georg Stang (1858–1907)\|Georg Stang]] (1858–1907) var sønn av [[Hans Georg Jacob Stang (1830–1907)\|Jacob Stang]], statsminister i Stockholm i 1888–1889, og kvinnesakskvinnen [[Anna Stang (1834–1901)\|Anna Stang]]. Fra rundt 1860 og fram til 1878 bodde familien Stang på [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]<ref>{{hbr-kjelde\|pf01053326000630\|Georg Stang}}</ref> hvor hans mor drev en privat pikeskole.

	Georg Stang var offiser og politiker for Venstre. Han satt i Befestningskommisjonen av 1899 og gikk sterkt inn for å bygge ut forsvarslinjen langs Glomma ([[Glommalinjen]]) fra [[Fredriksten festning]] i [[Halden kommune\|Halden]] til Kongsvinger og [[Elverum kommune\|Elverum]]. I november 1900 ble oberstløytnant Georg Stang utnevnt til forsvarsminister i [[Johannes Steens andre regjering]]. Etter tiltredelsen satt han straks i gang med å gjennomføre utbyggingen av forsvaret etter Befestningskommisjonens innstilling. Som et resultat av dette, sto [[Vardefortet]] og [[~~Gullbekkfortet~~]] i Kongsvinger ~~ferdig~~ allerede i januar 1903. Georg Stang omtales i ettertid som ”''grensefestningenes far''.”		Georg Stang var offiser og politiker for Venstre. Han satt i Befestningskommisjonen av 1899 og gikk sterkt inn for å bygge ut forsvarslinjen langs Glomma ([[Glommalinjen]]) fra [[Fredriksten festning]] i [[Halden kommune\|Halden]] til Kongsvinger og [[Elverum kommune\|Elverum]]. I november 1900 ble oberstløytnant Georg Stang utnevnt til forsvarsminister i [[Johannes Steens andre regjering]]. Etter tiltredelsen satt han straks i gang med å gjennomføre utbyggingen av forsvaret etter Befestningskommisjonens innstilling. Som et resultat av dette, sto [[Vardefortet]], [[Gullbekkfortet]] og [[Urmakerberget skanse]] i Kongsvinger ferdige allerede i januar 1903. Georg Stang omtales i ettertid som ”''grensefestningenes far''.”

	Hans mor har gitt navn til [[Anna Stangs veg (Kongsvinger)\|Anna Stangs veg]] i Kongsvinger.		Hans mor har gitt navn til [[Anna Stangs veg (Kongsvinger)\|Anna Stangs veg]] i Kongsvinger.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2025 kl. 21:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Georg Stangsgt des 2017.jpg\|Georg Stangsgate sett fra Løkkegata. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|desember 2017}}}}		{{thumb\|Georg Stangsgt des 2017.jpg\|Georg Stangsgate sett fra Løkkegata. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|desember 2017}}}}
	'''Georg Stangs gate''' er en av de eldste gatene i [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] oppunder [[Kongsvinger festning]]. Gata tar av i rett vinkel sørvestover fra [[Vollgata (Kongsvinger)\|Vollgata]] og strekker seg ned til [[Løkkegata (Kongsvinger)\|Løkkegata]] om lag 150 meter lenger ned. Midtveis krysser den [[Sisseners gate (Kongsvinger)\|Sisseners gate]].		'''Georg Stangs gate''' er en av de eldste gatene i bydelen [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] oppunder [[Kongsvinger festning]]. Gata tar av i rett vinkel sørvestover fra [[Vollgata (Kongsvinger)\|Vollgata]] og strekker seg ned til [[Løkkegata (Kongsvinger)\|Løkkegata]] om lag 150 meter lenger ned. Midtveis krysser den [[Sisseners gate (Kongsvinger)\|Sisseners gate]].

	Georg Stangs gate fikk sitt første offisielle navn da bystyret i 1855 vedtok navn på tretten gater i Øvrebyen. Den fikk da navnet Vestre gade siden den ligger lengst vest av de tre gatene som forbinder Vollgata og Løkkegata. Samtidig fikk også et annet gateløp i Øvrebyen navnet Vestre gade, se [[Oberst Krebs gate (Kongsvinger)\|Oberst Krebs gate]].		Georg Stangs gate fikk sitt første offisielle navn da bystyret i 1855 vedtok navn på tretten gater i Øvrebyen. Den fikk da navnet Vestre gade siden den ligger lengst vest av de tre gatene som forbinder Vollgata og Løkkegata. Samtidig fikk også et annet gateløp i Øvrebyen navnet Vestre gade, se [[Oberst Krebs gate (Kongsvinger)\|Oberst Krebs gate]].