Georg Sverdrup - Sideversjonshistorikk

Janes på 1. apr. 2026 kl. 21:21

2026-04-01T21:21:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2026 kl. 21:21
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>'''[[Georg Sverdrup]]''' (født '''Jørgen Sverdrup''' [[25. april]] [[1770]] i Lauga i [[Nærøy kommune\|Nærøy]], død 8. desember [[1850]] på løkka [[Frydenlund (løkke i Oslo)\|Frydenlund]], den gang i [[Aker herred]]) var filolog og politiker. Han var sønn av proprietær [[Peter Jacob Sverdrup (1728–1795)\|Peter Jacob Sverdrup]] (1728–1795) og [[Hilleborg Margrethe Schultz (1742–1829)\|Hilleborg Margrethe Schultz]] (1742–1829), og ble gift i 1804 i Roskilde med [[Petronelle Marie Treschow (1781–1849)\|Petronelle Marie Treschow]] (1781–1849).		<onlyinclude>'''[[Georg Sverdrup]]''' (født '''Jørgen Sverdrup''' [[25. april]] [[1770]] i Lauga i [[Nærøy kommune\|Nærøy]], død 8. desember [[1850]] på løkka [[Frydenlund (løkke i Oslo)\|Frydenlund]], den gang i [[Aker herred]]) var filolog og politiker. Han var sønn av proprietær [[Peter Jacob Sverdrup (1728–1795)\|Peter Jacob Sverdrup]] (1728–1795) og [[Hilleborg Margrethe Schultz (1742–1829)\|Hilleborg Margrethe Schultz]] (1742–1829), og ble gift i 1804 i Roskilde med [[Petronelle Marie Treschow (1781–1849)\|Petronelle Marie Treschow]] (1781–1849).

	Han begynte som elev ved Latinskolen i Trondheim i 1789. Senere hadde han ett utenlandsopphold på halvannet år i Göttingen. Tilbake i Norge i 1799 ble han ansatt som overlærer ved Christiania Latinskole. I 1803 ble han i egenskap av samme stilling flyttet til Københavns Latinskole og ble i tillegg adjunkt og eksaminator i gresk filologi ved Københavns universitet. Den 19 april 1805 ble han professor extraordinarius. I [[1813]] ble han professor i greske språk og bibliotekar ved [[Universitetet i Oslo\|~~universitetet~~ i Christiania]]. Han var president for [[Riksforsamlingen]] da [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[1814]]. </onlyinclude>		Han begynte som elev ved Latinskolen i Trondheim i 1789. Senere hadde han ett utenlandsopphold på halvannet år i Göttingen. Tilbake i Norge i 1799 ble han ansatt som overlærer ved Christiania Latinskole. I 1803 ble han i egenskap av samme stilling flyttet til Københavns Latinskole og ble i tillegg adjunkt og eksaminator i gresk filologi ved Københavns universitet. Den 19 april 1805 ble han professor extraordinarius. I [[1813]] ble han professor i greske språk og bibliotekar ved [[Universitetet i Oslo\|Universitetet i Christiania]]. Han var president for [[Riksforsamlingen]] da [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[1814]]. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Da universitetet i Christiania ble opprettet i [[1811]] (under navnet Det Kongelige Fredriks Universitet), fantes det en stor boksamling som skulle danne kjernen i [[Universitetsbiblioteket]]. Men på grunn av krigshandlingene kunne de omkring 50 000 bindene ikke fraktes fra København til Christiania. Da de endelig kom frem var det ikke penger til gode nok lokaler, og først i [[1828]] kunne biblioteket komme i full drift, da med omkring 90 000 bind.		<onlyinclude>Da universitetet i Christiania ble opprettet i [[1811]] (under navnet Det Kongelige Fredriks Universitet), fantes det en stor boksamling som skulle danne kjernen i [[Universitetsbiblioteket]]. Men på grunn av krigshandlingene kunne de omkring 50 000 bindene ikke fraktes fra København til Christiania. Da de endelig kom frem var det ikke penger til gode nok lokaler, og først i [[1828]] kunne biblioteket komme i full drift, da med omkring 90 000 bind.

Janes på 1. apr. 2026 kl. 21:18

2026-04-01T21:18:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2026 kl. 21:18
Linje 9:		Linje 9:

	På Riksforsamlingen var han en av lederne for [[Selvstendighetspartiet]]. Han var videre medlem av konstitusjonskomitéen, og den [[17. mai]] var han forsamlingens president. I periodene [[1818]]–[[1820]] og [[1824]]–[[1826]] var han stortingsrepresentant.		På Riksforsamlingen var han en av lederne for [[Selvstendighetspartiet]]. Han var videre medlem av konstitusjonskomitéen, og den [[17. mai]] var han forsamlingens president. I periodene [[1818]]–[[1820]] og [[1824]]–[[1826]] var han stortingsrepresentant.

			I 1831 ble han professor i filosofi.

			Under Carl Johans kroning ble han tildelt ordenen ridder av Nordstjernen.

	[[Sverdrups gate (Oslo)\|Sverdrups gate]] i [[Bydel Grünerløkka]] i Oslo fikk navn etter Georg Sverdrup i 1864.		[[Sverdrups gate (Oslo)\|Sverdrups gate]] i [[Bydel Grünerløkka]] i Oslo fikk navn etter Georg Sverdrup i 1864.

Janes på 1. apr. 2026 kl. 21:12

2026-04-01T21:12:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2026 kl. 21:12
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>'''[[Georg Sverdrup]]''' (født '''Jørgen Sverdrup''' [[25. april]] [[1770]] i Lauga i [[Nærøy kommune\|Nærøy]], død 8. desember [[1850]] på løkka [[Frydenlund (løkke i Oslo)\|Frydenlund]], den gang i [[Aker herred]]) var filolog og politiker. Han var sønn av proprietær [[Peter Jacob Sverdrup (1728–1795)\|Peter Jacob Sverdrup]] (1728–1795) og [[Hilleborg Margrethe Schultz (1742–1829)\|Hilleborg Margrethe Schultz]] (1742–1829), og ble gift i 1804 i Roskilde med [[Petronelle Marie Treschow (1781–1849)\|Petronelle Marie Treschow]] (1781–1849).		<onlyinclude>'''[[Georg Sverdrup]]''' (født '''Jørgen Sverdrup''' [[25. april]] [[1770]] i Lauga i [[Nærøy kommune\|Nærøy]], død 8. desember [[1850]] på løkka [[Frydenlund (løkke i Oslo)\|Frydenlund]], den gang i [[Aker herred]]) var filolog og politiker. Han var sønn av proprietær [[Peter Jacob Sverdrup (1728–1795)\|Peter Jacob Sverdrup]] (1728–1795) og [[Hilleborg Margrethe Schultz (1742–1829)\|Hilleborg Margrethe Schultz]] (1742–1829), og ble gift i 1804 i Roskilde med [[Petronelle Marie Treschow (1781–1849)\|Petronelle Marie Treschow]] (1781–1849).

	Han begynte ved Latinskolen i Trondheim i 1789. Senere hadde han ett utenlandsopphold på halvannet år i Göttingen. ~~Sverdrup tok embetseksamen~~ i ~~[[filologi]]~~ ved [[Københavns ~~universitet]]~~ i ~~[[1798]],~~ og ~~ble professor~~ i [[gresk~~]] samme sted i [[~~1805]]. I [[1813]] ble han professor ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Christiania]]. Han var president for [[Riksforsamlingen]] da [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[1814]]. </onlyinclude>		Han begynte som elev ved Latinskolen i Trondheim i 1789. Senere hadde han ett utenlandsopphold på halvannet år i Göttingen. Tilbake i Norge i 1799 ble han ansatt som overlærer ved Christiania Latinskole. I 1803 ble han i egenskap av samme stilling flyttet til Københavns Latinskole og ble i tillegg adjunkt og eksaminator i gresk filologi ved Københavns universitet. Den 19 april 1805 ble han professor extraordinarius. I [[1813]] ble han professor i greske språk og bibliotekar ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Christiania]]. Han var president for [[Riksforsamlingen]] da [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[1814]]. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Da universitetet i Christiania ble opprettet i [[1811]] (under navnet Det Kongelige Fredriks Universitet), fantes det en stor boksamling som skulle danne kjernen i [[Universitetsbiblioteket]]. Men på grunn av krigshandlingene kunne de omkring 50 000 bindene ikke fraktes fra København til Christiania. Da de endelig kom frem var det ikke penger til gode nok lokaler, og først i [[1828]] kunne biblioteket komme i full drift, da med omkring 90 000 bind.		<onlyinclude>Da universitetet i Christiania ble opprettet i [[1811]] (under navnet Det Kongelige Fredriks Universitet), fantes det en stor boksamling som skulle danne kjernen i [[Universitetsbiblioteket]]. Men på grunn av krigshandlingene kunne de omkring 50 000 bindene ikke fraktes fra København til Christiania. Da de endelig kom frem var det ikke penger til gode nok lokaler, og først i [[1828]] kunne biblioteket komme i full drift, da med omkring 90 000 bind.

Janes på 1. apr. 2026 kl. 21:00

2026-04-01T21:00:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2026 kl. 21:00
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>'''[[Georg Sverdrup]]''' (født '''Jørgen Sverdrup''' [[25. april]] [[1770]] i Lauga i [[Nærøy kommune\|Nærøy]], død 8. desember [[1850]] på løkka [[Frydenlund (løkke i Oslo)\|Frydenlund]], den gang i [[Aker herred]]) var filolog og politiker. Han var sønn av proprietær [[Peter Jacob Sverdrup (1728–1795)\|Peter Jacob Sverdrup]] (1728–1795) og [[Hilleborg Margrethe Schultz (1742–1829)\|Hilleborg Margrethe Schultz]] (1742–1829), og ble gift i 1804 i Roskilde med [[Petronelle Marie Treschow (1781–1849)\|Petronelle Marie Treschow]] (1781–1849).		<onlyinclude>'''[[Georg Sverdrup]]''' (født '''Jørgen Sverdrup''' [[25. april]] [[1770]] i Lauga i [[Nærøy kommune\|Nærøy]], død 8. desember [[1850]] på løkka [[Frydenlund (løkke i Oslo)\|Frydenlund]], den gang i [[Aker herred]]) var filolog og politiker. Han var sønn av proprietær [[Peter Jacob Sverdrup (1728–1795)\|Peter Jacob Sverdrup]] (1728–1795) og [[Hilleborg Margrethe Schultz (1742–1829)\|Hilleborg Margrethe Schultz]] (1742–1829), og ble gift i 1804 i Roskilde med [[Petronelle Marie Treschow (1781–1849)\|Petronelle Marie Treschow]] (1781–1849).

	Sverdrup tok embetseksamen i [[filologi]] ved [[Københavns universitet]] i [[1798]], og ble professor i [[gresk]] samme sted i [[1805]]. I [[1813]] ble han professor ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Christiania]]. Han var president for [[Riksforsamlingen]] da [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[1814]]. </onlyinclude>		Han begynte ved Latinskolen i Trondheim i 1789. Senere hadde han ett utenlandsopphold på halvannet år i Göttingen. Sverdrup tok embetseksamen i [[filologi]] ved [[Københavns universitet]] i [[1798]], og ble professor i [[gresk]] samme sted i [[1805]]. I [[1813]] ble han professor ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Christiania]]. Han var president for [[Riksforsamlingen]] da [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[1814]]. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Da universitetet i Christiania ble opprettet i [[1811]] (under navnet Det Kongelige Fredriks Universitet), fantes det en stor boksamling som skulle danne kjernen i [[Universitetsbiblioteket]]. Men på grunn av krigshandlingene kunne de omkring 50 000 bindene ikke fraktes fra København til Christiania. Da de endelig kom frem var det ikke penger til gode nok lokaler, og først i [[1828]] kunne biblioteket komme i full drift, da med omkring 90 000 bind.		<onlyinclude>Da universitetet i Christiania ble opprettet i [[1811]] (under navnet Det Kongelige Fredriks Universitet), fantes det en stor boksamling som skulle danne kjernen i [[Universitetsbiblioteket]]. Men på grunn av krigshandlingene kunne de omkring 50 000 bindene ikke fraktes fra København til Christiania. Da de endelig kom frem var det ikke penger til gode nok lokaler, og først i [[1828]] kunne biblioteket komme i full drift, da med omkring 90 000 bind.

Vidariv: lenker

2025-04-03T11:47:05Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2025 kl. 11:47
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Georg Sverdrup.jpg\|Georg Sverdrup, portrett av C. Hornemann, 1813}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Georg Sverdrup.jpg\|Georg Sverdrup, portrett av C. Hornemann, 1813}}</onlyinclude>
	<onlyinclude>'''[[Georg Sverdrup]]''' (født '''Jørgen Sverdrup''' [[25. april]] [[1770]] i Lauga i [[Nærøy kommune\|Nærøy]], død 8. desember [[1850]] på løkka [[Frydenlund (løkke i Oslo)\|Frydenlund]], den gang i [[Aker herred]]) var filolog og politiker. Han var sønn av proprietær Peter Jacob Sverdrup (1728–1795) og Hilleborg Margrethe Schultz (1742–1829), og ble gift i 1804 i Roskilde med Petronelle Marie Treschow (1781–1849).		<onlyinclude>'''[[Georg Sverdrup]]''' (født '''Jørgen Sverdrup''' [[25. april]] [[1770]] i Lauga i [[Nærøy kommune\|Nærøy]], død 8. desember [[1850]] på løkka [[Frydenlund (løkke i Oslo)\|Frydenlund]], den gang i [[Aker herred]]) var filolog og politiker. Han var sønn av proprietær [[Peter Jacob Sverdrup (1728–1795)\|Peter Jacob Sverdrup]] (1728–1795) og [[Hilleborg Margrethe Schultz (1742–1829)\|Hilleborg Margrethe Schultz]] (1742–1829), og ble gift i 1804 i Roskilde med [[Petronelle Marie Treschow (1781–1849)\|Petronelle Marie Treschow]] (1781–1849).

	Sverdrup tok embetseksamen i [[filologi]] ved [[Københavns universitet]] i [[1798]], og ble professor i [[gresk]] samme sted i [[1805]]. I [[1813]] ble han professor ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Christiania]]. Han var president for [[Riksforsamlingen]] da [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[1814]]. </onlyinclude>		Sverdrup tok embetseksamen i [[filologi]] ved [[Københavns universitet]] i [[1798]], og ble professor i [[gresk]] samme sted i [[1805]]. I [[1813]] ble han professor ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Christiania]]. Han var president for [[Riksforsamlingen]] da [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[1814]]. </onlyinclude>

Janes på 15. feb. 2025 kl. 07:23

2025-02-15T07:23:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2025 kl. 07:23
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Georg Sverdrup.jpg\|Georg Sverdrup, portrett av C. Hornemann, 1813}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Georg Sverdrup.jpg\|Georg Sverdrup, portrett av C. Hornemann, 1813}}</onlyinclude>
	<onlyinclude>'''[[Georg Sverdrup]]''' (født '''Jørgen Sverdrup''' [[25. april]] [[1770]] i ~~Laugen~~ i [[Nærøy kommune\|Nærøy]], død 8. desember [[1850]] på løkka [[Frydenlund (løkke i Oslo)\|Frydenlund]], den gang i [[Aker herred]]) var filolog og politiker. Han var sønn av proprietær Peter Jacob Sverdrup (1728–1795) og Hilleborg Margrethe Schultz (1742–1829), og ble gift i 1804 i Roskilde med Petronelle Marie Treschow (1781–1849).		<onlyinclude>'''[[Georg Sverdrup]]''' (født '''Jørgen Sverdrup''' [[25. april]] [[1770]] i Lauga i [[Nærøy kommune\|Nærøy]], død 8. desember [[1850]] på løkka [[Frydenlund (løkke i Oslo)\|Frydenlund]], den gang i [[Aker herred]]) var filolog og politiker. Han var sønn av proprietær Peter Jacob Sverdrup (1728–1795) og Hilleborg Margrethe Schultz (1742–1829), og ble gift i 1804 i Roskilde med Petronelle Marie Treschow (1781–1849).

	Sverdrup tok embetseksamen i [[filologi]] ved [[Københavns universitet]] i [[1798]], og ble professor i [[gresk]] samme sted i [[1805]]. I [[1813]] ble han professor ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Christiania]]. Han var president for [[Riksforsamlingen]] da [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[1814]]. </onlyinclude>		Sverdrup tok embetseksamen i [[filologi]] ved [[Københavns universitet]] i [[1798]], og ble professor i [[gresk]] samme sted i [[1805]]. I [[1813]] ble han professor ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Christiania]]. Han var president for [[Riksforsamlingen]] da [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[1814]]. </onlyinclude>

Stigrp på 9. sep. 2024 kl. 06:07

2024-09-09T06:07:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2024 kl. 06:07
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Georg Sverdrup.jpg\|Georg Sverdrup, portrett av C. Hornemann, 1813}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Georg Sverdrup.jpg\|Georg Sverdrup, portrett av C. Hornemann, 1813}}</onlyinclude>
	<onlyinclude>'''[[Georg Sverdrup]]''' (født '''Jørgen Sverdrup''' [[25. april]] [[1770]] i Laugen i [[Nærøy kommune\|Nærøy]], død 8. desember [[1850]] på ~~løkken~~ Frydenlund i Aker) var filolog og politiker. Han var sønn av proprietær Peter Jacob Sverdrup (1728–1795) og Hilleborg Margrethe Schultz (1742–1829), og ble gift i 1804 i Roskilde med Petronelle Marie Treschow (1781–1849).		<onlyinclude>'''[[Georg Sverdrup]]''' (født '''Jørgen Sverdrup''' [[25. april]] [[1770]] i Laugen i [[Nærøy kommune\|Nærøy]], død 8. desember [[1850]] på løkka [[Frydenlund (løkke i Oslo)\|Frydenlund]], den gang i [[Aker herred]]) var filolog og politiker. Han var sønn av proprietær Peter Jacob Sverdrup (1728–1795) og Hilleborg Margrethe Schultz (1742–1829), og ble gift i 1804 i Roskilde med Petronelle Marie Treschow (1781–1849).

	Sverdrup tok embetseksamen i [[filologi]] ved [[Københavns universitet]] i [[1798]], og ble professor i [[gresk]] samme sted i [[1805]]. I [[1813]] ble han professor ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Christiania]]. Han var president for [[Riksforsamlingen]] da [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[1814]]. </onlyinclude>		Sverdrup tok embetseksamen i [[filologi]] ved [[Københavns universitet]] i [[1798]], og ble professor i [[gresk]] samme sted i [[1805]]. I [[1813]] ble han professor ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Christiania]]. Han var president for [[Riksforsamlingen]] da [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[1814]]. </onlyinclude>

Stigrp: setter inn dødssted og dødsdato jf NBL-artikkelen

2024-09-09T06:02:24Z

setter inn dødssted og dødsdato jf NBL-artikkelen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2024 kl. 06:02
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Georg Sverdrup.jpg\|Georg Sverdrup, portrett av C. Hornemann, 1813}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Georg Sverdrup.jpg\|Georg Sverdrup, portrett av C. Hornemann, 1813}}</onlyinclude>
	<onlyinclude>'''[[Georg Sverdrup]]''' (født '''Jørgen Sverdrup''' [[25. april]] [[1770]] i Laugen i [[Nærøy kommune\|Nærøy]], død [[1850]]) var filolog og politiker. Han var sønn av proprietær Peter Jacob Sverdrup (1728–1795) og Hilleborg Margrethe Schultz (1742–1829), og ble gift i 1804 i Roskilde med Petronelle Marie Treschow (1781–1849).		<onlyinclude>'''[[Georg Sverdrup]]''' (født '''Jørgen Sverdrup''' [[25. april]] [[1770]] i Laugen i [[Nærøy kommune\|Nærøy]], død 8. desember [[1850]] på løkken Frydenlund i Aker) var filolog og politiker. Han var sønn av proprietær Peter Jacob Sverdrup (1728–1795) og Hilleborg Margrethe Schultz (1742–1829), og ble gift i 1804 i Roskilde med Petronelle Marie Treschow (1781–1849).

	Sverdrup tok embetseksamen i [[filologi]] ved [[Københavns universitet]] i [[1798]], og ble professor i [[gresk]] samme sted i [[1805]]. I [[1813]] ble han professor ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Christiania]]. Han var president for [[Riksforsamlingen]] da [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[1814]]. </onlyinclude>		Sverdrup tok embetseksamen i [[filologi]] ved [[Københavns universitet]] i [[1798]], og ble professor i [[gresk]] samme sted i [[1805]]. I [[1813]] ble han professor ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Christiania]]. Han var president for [[Riksforsamlingen]] da [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[1814]]. </onlyinclude>

Vidariv: /* Kilder */ hbr

2020-11-21T20:38:04Z

Kilder: hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2020 kl. 20:38
Linje 22:		Linje 22:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*[https://nbl.snl.no/Georg_Sverdrup_-_1 Odd Arvid Storsveen om Georg Sverdrup i Norsk biografisk leksikon]		*[https://nbl.snl.no/Georg_Sverdrup_-_1 Odd Arvid Storsveen om Georg Sverdrup i Norsk biografisk leksikon]
			*{{hbr1-1\|pf01058232001962\|Georg Sverdrup}}
	{{DEFAULTSORT:Sverdrup, Georg}}		{{DEFAULTSORT:Sverdrup, Georg}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Olve Utne: {{bm}}

2020-04-23T11:44:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2020 kl. 11:44
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Nærøy]]		[[Kategori:Nærøy]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2025 kl. 11:47
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Georg Sverdrup.jpg\|Georg Sverdrup, portrett av C. Hornemann, 1813}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Georg Sverdrup.jpg\|Georg Sverdrup, portrett av C. Hornemann, 1813}}</onlyinclude>
	<onlyinclude>'''[[Georg Sverdrup]]''' (født '''Jørgen Sverdrup''' [[25. april]] [[1770]] i Lauga i [[Nærøy kommune\|Nærøy]], død 8. desember [[1850]] på løkka [[Frydenlund (løkke i Oslo)\|Frydenlund]], den gang i [[Aker herred]]) var filolog og politiker. Han var sønn av proprietær Peter Jacob Sverdrup (1728–1795) og Hilleborg Margrethe Schultz (1742–1829), og ble gift i 1804 i Roskilde med Petronelle Marie Treschow (1781–1849).		<onlyinclude>'''[[Georg Sverdrup]]''' (født '''Jørgen Sverdrup''' [[25. april]] [[1770]] i Lauga i [[Nærøy kommune\|Nærøy]], død 8. desember [[1850]] på løkka [[Frydenlund (løkke i Oslo)\|Frydenlund]], den gang i [[Aker herred]]) var filolog og politiker. Han var sønn av proprietær [[Peter Jacob Sverdrup (1728–1795)\|Peter Jacob Sverdrup]] (1728–1795) og [[Hilleborg Margrethe Schultz (1742–1829)\|Hilleborg Margrethe Schultz]] (1742–1829), og ble gift i 1804 i Roskilde med [[Petronelle Marie Treschow (1781–1849)\|Petronelle Marie Treschow]] (1781–1849).

	Sverdrup tok embetseksamen i [[filologi]] ved [[Københavns universitet]] i [[1798]], og ble professor i [[gresk]] samme sted i [[1805]]. I [[1813]] ble han professor ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Christiania]]. Han var president for [[Riksforsamlingen]] da [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[1814]]. </onlyinclude>		Sverdrup tok embetseksamen i [[filologi]] ved [[Københavns universitet]] i [[1798]], og ble professor i [[gresk]] samme sted i [[1805]]. I [[1813]] ble han professor ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Christiania]]. Han var president for [[Riksforsamlingen]] da [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[1814]]. </onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2025 kl. 07:23
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Georg Sverdrup.jpg\|Georg Sverdrup, portrett av C. Hornemann, 1813}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Georg Sverdrup.jpg\|Georg Sverdrup, portrett av C. Hornemann, 1813}}</onlyinclude>
	<onlyinclude>'''[[Georg Sverdrup]]''' (født '''Jørgen Sverdrup''' [[25. april]] [[1770]] i ~~Laugen~~ i [[Nærøy kommune\|Nærøy]], død 8. desember [[1850]] på løkka [[Frydenlund (løkke i Oslo)\|Frydenlund]], den gang i [[Aker herred]]) var filolog og politiker. Han var sønn av proprietær Peter Jacob Sverdrup (1728–1795) og Hilleborg Margrethe Schultz (1742–1829), og ble gift i 1804 i Roskilde med Petronelle Marie Treschow (1781–1849).		<onlyinclude>'''[[Georg Sverdrup]]''' (født '''Jørgen Sverdrup''' [[25. april]] [[1770]] i Lauga i [[Nærøy kommune\|Nærøy]], død 8. desember [[1850]] på løkka [[Frydenlund (løkke i Oslo)\|Frydenlund]], den gang i [[Aker herred]]) var filolog og politiker. Han var sønn av proprietær Peter Jacob Sverdrup (1728–1795) og Hilleborg Margrethe Schultz (1742–1829), og ble gift i 1804 i Roskilde med Petronelle Marie Treschow (1781–1849).

	Sverdrup tok embetseksamen i [[filologi]] ved [[Københavns universitet]] i [[1798]], og ble professor i [[gresk]] samme sted i [[1805]]. I [[1813]] ble han professor ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Christiania]]. Han var president for [[Riksforsamlingen]] da [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[1814]]. </onlyinclude>		Sverdrup tok embetseksamen i [[filologi]] ved [[Københavns universitet]] i [[1798]], og ble professor i [[gresk]] samme sted i [[1805]]. I [[1813]] ble han professor ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Christiania]]. Han var president for [[Riksforsamlingen]] da [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[1814]]. </onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2024 kl. 06:07
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Georg Sverdrup.jpg\|Georg Sverdrup, portrett av C. Hornemann, 1813}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Georg Sverdrup.jpg\|Georg Sverdrup, portrett av C. Hornemann, 1813}}</onlyinclude>
	<onlyinclude>'''[[Georg Sverdrup]]''' (født '''Jørgen Sverdrup''' [[25. april]] [[1770]] i Laugen i [[Nærøy kommune\|Nærøy]], død 8. desember [[1850]] på ~~løkken~~ Frydenlund i Aker) var filolog og politiker. Han var sønn av proprietær Peter Jacob Sverdrup (1728–1795) og Hilleborg Margrethe Schultz (1742–1829), og ble gift i 1804 i Roskilde med Petronelle Marie Treschow (1781–1849).		<onlyinclude>'''[[Georg Sverdrup]]''' (født '''Jørgen Sverdrup''' [[25. april]] [[1770]] i Laugen i [[Nærøy kommune\|Nærøy]], død 8. desember [[1850]] på løkka [[Frydenlund (løkke i Oslo)\|Frydenlund]], den gang i [[Aker herred]]) var filolog og politiker. Han var sønn av proprietær Peter Jacob Sverdrup (1728–1795) og Hilleborg Margrethe Schultz (1742–1829), og ble gift i 1804 i Roskilde med Petronelle Marie Treschow (1781–1849).

	Sverdrup tok embetseksamen i [[filologi]] ved [[Københavns universitet]] i [[1798]], og ble professor i [[gresk]] samme sted i [[1805]]. I [[1813]] ble han professor ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Christiania]]. Han var president for [[Riksforsamlingen]] da [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[1814]]. </onlyinclude>		Sverdrup tok embetseksamen i [[filologi]] ved [[Københavns universitet]] i [[1798]], og ble professor i [[gresk]] samme sted i [[1805]]. I [[1813]] ble han professor ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Christiania]]. Han var president for [[Riksforsamlingen]] da [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[1814]]. </onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2024 kl. 06:02
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Georg Sverdrup.jpg\|Georg Sverdrup, portrett av C. Hornemann, 1813}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Georg Sverdrup.jpg\|Georg Sverdrup, portrett av C. Hornemann, 1813}}</onlyinclude>
	<onlyinclude>'''[[Georg Sverdrup]]''' (født '''Jørgen Sverdrup''' [[25. april]] [[1770]] i Laugen i [[Nærøy kommune\|Nærøy]], død [[1850]]) var filolog og politiker. Han var sønn av proprietær Peter Jacob Sverdrup (1728–1795) og Hilleborg Margrethe Schultz (1742–1829), og ble gift i 1804 i Roskilde med Petronelle Marie Treschow (1781–1849).		<onlyinclude>'''[[Georg Sverdrup]]''' (født '''Jørgen Sverdrup''' [[25. april]] [[1770]] i Laugen i [[Nærøy kommune\|Nærøy]], død 8. desember [[1850]] på løkken Frydenlund i Aker) var filolog og politiker. Han var sønn av proprietær Peter Jacob Sverdrup (1728–1795) og Hilleborg Margrethe Schultz (1742–1829), og ble gift i 1804 i Roskilde med Petronelle Marie Treschow (1781–1849).

	Sverdrup tok embetseksamen i [[filologi]] ved [[Københavns universitet]] i [[1798]], og ble professor i [[gresk]] samme sted i [[1805]]. I [[1813]] ble han professor ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Christiania]]. Han var president for [[Riksforsamlingen]] da [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[1814]]. </onlyinclude>		Sverdrup tok embetseksamen i [[filologi]] ved [[Københavns universitet]] i [[1798]], og ble professor i [[gresk]] samme sted i [[1805]]. I [[1813]] ble han professor ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Christiania]]. Han var president for [[Riksforsamlingen]] da [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[1814]]. </onlyinclude>