George Jafet Simon (1843–1913) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: personkategori

2026-06-25T11:11:02Z

personkategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2026 kl. 11:11
Linje 46:		Linje 46:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	[[Kategori:~~Fødsler i 1843]]~~		[[Kategori:Personer]]
	~~[[Kategori:Dødsfall i 1904~~]]
	[[Kategori:Servitører]]		[[Kategori:Servitører]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1843]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1904]]
	[[Kategori:Grenada]]		[[Kategori:Grenada]]
	{{DEFAULTSORT:Simon, George_Jafet_(1843–1904)}}		{{DEFAULTSORT:Simon, George_Jafet_(1843–1904)}}

Marthe Glad: la til kjent barnebarn

2026-06-12T11:03:37Z

la til kjent barnebarn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2026 kl. 11:03
Linje 36:		Linje 36:
	Fred over hans støv.		Fred over hans støv.
	Kristiania Kellnerforbund bekostede hans begravelse, hans sørgende efterladte til trøst og hjælp i sorgen.<ref>''Norsk reiselivs revue''. Oslo. 1913. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024100380042_003}}.</ref></blockquote>		Kristiania Kellnerforbund bekostede hans begravelse, hans sørgende efterladte til trøst og hjælp i sorgen.<ref>''Norsk reiselivs revue''. Oslo. 1913. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024100380042_003}}.</ref></blockquote>

			== Etterkommere ==
			Dattera Betzy Kathrine gifta seg med den svenske møbelsnekkeren Magnus Asker og flytta til Gøteborg. Deres datter, Karna Lucie Asker (1897-1989) ble en kjent svensk tekstilkunstner som særlig var kjent for teppene sine. Hun lagde også verk til utsmykking av Johannebergskyrkan og Masthuggskyrkan i Gøteborg.<ref>Birgitta Flensburg: "[https://skbl.se/sv/artikel/KarnaAsker Karna Lucie Asker]" på Svenskt kvinnobiografiskt lexikon. (oppsøkt 12.06.2026)</ref>

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2026-06-11T11:17:17Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2026 kl. 11:17
Linje 24:		Linje 24:
	Heldigvis var han ikke den eneste som hadde fått arbeid ved Bazarhallen delvis på grunn av hudfargen. [[Julius Gomez]] fra St. Thomas og [[Samuel Chipaka (1864–1915)\|Samuel Chipaka]] som var født i Sør-Afrika arbeida alle ved Dovrehallen, og det er tydelig at de også kjente hverandre privat. Da Julius Gomez gifta seg med en kollega var George hans forlover. Mange år senere, etter Georges død, delte Bertha leilighet med Samuel Chipakas datter, [[Margrethe Lorentse Chipaka (1890—1947)\|Margrethe]]. Dette tyder på at kelnernes familier kjente hverandre og stilte opp for hverandre når det var behov for det.		Heldigvis var han ikke den eneste som hadde fått arbeid ved Bazarhallen delvis på grunn av hudfargen. [[Julius Gomez]] fra St. Thomas og [[Samuel Chipaka (1864–1915)\|Samuel Chipaka]] som var født i Sør-Afrika arbeida alle ved Dovrehallen, og det er tydelig at de også kjente hverandre privat. Da Julius Gomez gifta seg med en kollega var George hans forlover. Mange år senere, etter Georges død, delte Bertha leilighet med Samuel Chipakas datter, [[Margrethe Lorentse Chipaka (1890—1947)\|Margrethe]]. Dette tyder på at kelnernes familier kjente hverandre og stilte opp for hverandre når det var behov for det.

	Men å være et kjent fjes kan også være ganske sårbart når man gjør feilsteg. I 1890 ble en kvinne gravid med Georges barn. Begge var gift på hvert sitt hold. Da barnet, Edvin, ble født første nyttårsdag 1890 gjorde hudfargen det tydelig at han ikke var skapt innafor ekteskapets rammer. Også dette ble rapportert i avisene, riktignok i form av en slags vits.<ref>''Vossebladet 1890.01.25''~~. 18900125~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vossebladet_null_null_18900125_7_7_1}}.</ref> Georges navn ble ikke nevnt, men det er sannsynlig at folk i byen kunne gjette seg til hvem det var snakk om. Sannsynligvis inspirerte dette den ekstremt populære revyvisa [[Svart og hvitt]], bedre kjent som "På Youngstorgets bazar", hvor punchlinen er nettop hvordan den forsmådde ektemannen reagerer når han skjønner at barnet har en annen hudfarge enn han selv og kona. Resultatet ble også at lille Edvin ikke vokste opp hos sin fødemor.		Men å være et kjent fjes kan også være ganske sårbart når man gjør feilsteg. I 1890 ble en kvinne gravid med Georges barn. Begge var gift på hvert sitt hold. Da barnet, Edvin, ble født første nyttårsdag 1890 gjorde hudfargen det tydelig at han ikke var skapt innafor ekteskapets rammer. Også dette ble rapportert i avisene, riktignok i form av en slags vits.<ref>''Vossebladet 1890.01.25''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vossebladet_null_null_18900125_7_7_1}}.</ref> Georges navn ble ikke nevnt, men det er sannsynlig at folk i byen kunne gjette seg til hvem det var snakk om. Sannsynligvis inspirerte dette den ekstremt populære revyvisa [[Svart og hvitt]], bedre kjent som "På Youngstorgets bazar", hvor punchlinen er nettop hvordan den forsmådde ektemannen reagerer når han skjønner at barnet har en annen hudfarge enn han selv og kona. Resultatet ble også at lille Edvin ikke vokste opp hos sin fødemor.

	Det sier mye godt om Bertha at Edvin vokste opp hos dem.		Det sier mye godt om Bertha at Edvin vokste opp hos dem.

Cnyborg: standard formatering

2026-06-11T11:14:01Z

standard formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2026 kl. 11:14
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Bazarhallen ca 1895.jpeg\|miniatyr\|Sannsynligvis er det George som sitter lengst til venstre. Nr 3 fra venstre ser ut som [[Julius Gomez]]]]		[[Fil:Bazarhallen ca 1895.jpeg\|miniatyr\|Sannsynligvis er det George som sitter lengst til venstre. Nr 3 fra venstre ser ut som [[Julius Gomez]]]]
	'''[[George Jafet Simon (1843–1913)]]''' var i mange år kelner i [[Oslo\|Kristiania]], først på [[Bazarhallen]], senere på [[Dovrehallen\|Dovrehallen.]] Han var født i ''St. George's,'' hovedstaden i [[Grenada]] i Vestindia, og kom til Norge som matros. Han var en kjent skikkelse i Kristianias uteliv i 1880- og 1890-åra.		'''[[George Jafet Simon (1843–1913)\|George Jafet Simon]]''' (født 1843, død 1913) var i mange år kelner i [[Oslo\|Kristiania]], først på [[Bazarhallen]], senere på [[Dovrehallen\|Dovrehallen.]] Han var født i ''St. George's,'' hovedstaden i [[Grenada]] i Vestindia, og kom til Norge som matros. Han var en kjent skikkelse i Kristianias uteliv i 1880- og 1890-åra.

	== Veien til Norge ==		== Veien til Norge ==

Ida Tolgensbakk: Retter egen feil.

2026-06-11T10:52:44Z

Retter egen feil.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2026 kl. 10:52
Linje 27:		Linje 27:

	Det sier mye godt om Bertha at Edvin vokste opp hos dem.		Det sier mye godt om Bertha at Edvin vokste opp hos dem.

			== Eldre dager ==
			Omtrent 1899 ble Bazarhallen solgt, og restauratøren Martin Olsen flytta over til [[Dovrehallen]]. George ble med restauranten til de nye lokalene, og ble der hele sitt yrkesaktive liv.

			Han døde i en alder av 70 i 1913. Norsk reiselivs revue skrev da:

	<blockquote>George Simon er død. Hvem kjendte ikke denne joviale, forekommende kellner fra Bazarhallens glansperiode, turistutstillingen i Stavanger, og frem i tiden? I de senere aar arbeidet han i Dovrehallen — men i de par siste aar var han daarlig, maskineriet er utslitt, sa han i vinter vi traf ham paa gaten. Nu har han faat hvile i sit 70 aar.		<blockquote>George Simon er død. Hvem kjendte ikke denne joviale, forekommende kellner fra Bazarhallens glansperiode, turistutstillingen i Stavanger, og frem i tiden? I de senere aar arbeidet han i Dovrehallen — men i de par siste aar var han daarlig, maskineriet er utslitt, sa han i vinter vi traf ham paa gaten. Nu har han faat hvile i sit 70 aar.
	Fred over hans støv.		Fred over hans støv.
	Kristiania Kellnerforbund bekostede hans begravelse, hans sørgende efterladte til trøst og hjælp i sorgen.<ref>''Norsk reiselivs revue''. Oslo. 1913. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024100380042_003}}.</ref></blockquote>		Kristiania Kellnerforbund bekostede hans begravelse, hans sørgende efterladte til trøst og hjælp i sorgen.<ref>''Norsk reiselivs revue''. Oslo. 1913. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024100380042_003}}.</ref></blockquote>

	~~== Eldre dager ==~~
	~~Omtrent 1899 ble Bazarhallen solgt, og restauratøren Martin Olsen flytta over til [[Dovrehallen]]. George ble med restauranten til de nye lokalene, og ble der hele sitt yrkesaktive liv.~~

	~~Han døde i en alder av 70 i 1913.~~

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Ida Tolgensbakk: /* Kristianias mest berømte kelner */ språkpirk pluss lite tillegg

2026-06-11T10:51:58Z

Kristianias mest berømte kelner: språkpirk pluss lite tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2026 kl. 10:51
Linje 20:		Linje 20:
	I Kristiania ble Bazarhallen raskt et populært utested. Stedet hadde underholdningsinnslag fra inn- og utland, og var et sted man kom for å drikke like mye som for å spise. Bazarhallens restauratør var kjent for sitt gode kjøkken med ribbe, surkål og overdådige gåseaftener. Et godt kjøkken krevde gode kelnere, og George var en fremragende kelner.		I Kristiania ble Bazarhallen raskt et populært utested. Stedet hadde underholdningsinnslag fra inn- og utland, og var et sted man kom for å drikke like mye som for å spise. Bazarhallens restauratør var kjent for sitt gode kjøkken med ribbe, surkål og overdådige gåseaftener. Et godt kjøkken krevde gode kelnere, og George var en fremragende kelner.

	~~Han~~ ble raskt en person alle i byen visste hvem var. Han fikk tilnavnet "Den sorte Adonis", og det ble skrevet sanger om ham. Lokalavisene viser at George var et ynda samtaleemne, men det er også tydelig at det ikke først og fremst var at han var en så dyktig kelner de snakka om, men hudfargen hans. Kjendisstatusen ga ham også en del oppdrag som han ikke ellers ville fått.		George ble raskt en person alle i byen visste hvem var. Han fikk tilnavnet "Den sorte Adonis", og det ble skrevet sanger om ham. Lokalavisene viser at George var et ynda samtaleemne, men det er også tydelig at det ikke først og fremst var at han var en så dyktig kelner de snakka om, men hudfargen hans. Kjendisstatusen ga ham også en del oppdrag som han ikke ellers ville fått.

	Heldigvis var han ikke den eneste som hadde fått arbeid ved Bazarhallen delvis på grunn av hudfargen. [[Julius Gomez]] fra St. Thomas og [[Samuel Chipaka (1864–1915)\|Samuel Chipaka]] som var født i Sør-Afrika arbeida alle ved Dovrehallen, og det er tydelig at de også kjente hverandre privat. Da Julius Gomez gifta seg med en kollega var George hans forlover. Mange år senere, etter Georges død, delte Bertha leilighet med Samuel Chipakas datter, [[Margrethe Lorentse Chipaka (1890—1947)\|Margrethe]]. Dette tyder på at kelnernes familier kjente hverandre og stilte opp for hverandre når det var behov for det.		Heldigvis var han ikke den eneste som hadde fått arbeid ved Bazarhallen delvis på grunn av hudfargen. [[Julius Gomez]] fra St. Thomas og [[Samuel Chipaka (1864–1915)\|Samuel Chipaka]] som var født i Sør-Afrika arbeida alle ved Dovrehallen, og det er tydelig at de også kjente hverandre privat. Da Julius Gomez gifta seg med en kollega var George hans forlover. Mange år senere, etter Georges død, delte Bertha leilighet med Samuel Chipakas datter, [[Margrethe Lorentse Chipaka (1890—1947)\|Margrethe]]. Dette tyder på at kelnernes familier kjente hverandre og stilte opp for hverandre når det var behov for det.
Linje 26:		Linje 26:
	Men å være et kjent fjes kan også være ganske sårbart når man gjør feilsteg. I 1890 ble en kvinne gravid med Georges barn. Begge var gift på hvert sitt hold. Da barnet, Edvin, ble født første nyttårsdag 1890 gjorde hudfargen det tydelig at han ikke var skapt innafor ekteskapets rammer. Også dette ble rapportert i avisene, riktignok i form av en slags vits.<ref>''Vossebladet 1890.01.25''. 18900125. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vossebladet_null_null_18900125_7_7_1}}.</ref> Georges navn ble ikke nevnt, men det er sannsynlig at folk i byen kunne gjette seg til hvem det var snakk om. Sannsynligvis inspirerte dette den ekstremt populære revyvisa [[Svart og hvitt]], bedre kjent som "På Youngstorgets bazar", hvor punchlinen er nettop hvordan den forsmådde ektemannen reagerer når han skjønner at barnet har en annen hudfarge enn han selv og kona. Resultatet ble også at lille Edvin ikke vokste opp hos sin fødemor.		Men å være et kjent fjes kan også være ganske sårbart når man gjør feilsteg. I 1890 ble en kvinne gravid med Georges barn. Begge var gift på hvert sitt hold. Da barnet, Edvin, ble født første nyttårsdag 1890 gjorde hudfargen det tydelig at han ikke var skapt innafor ekteskapets rammer. Også dette ble rapportert i avisene, riktignok i form av en slags vits.<ref>''Vossebladet 1890.01.25''. 18900125. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vossebladet_null_null_18900125_7_7_1}}.</ref> Georges navn ble ikke nevnt, men det er sannsynlig at folk i byen kunne gjette seg til hvem det var snakk om. Sannsynligvis inspirerte dette den ekstremt populære revyvisa [[Svart og hvitt]], bedre kjent som "På Youngstorgets bazar", hvor punchlinen er nettop hvordan den forsmådde ektemannen reagerer når han skjønner at barnet har en annen hudfarge enn han selv og kona. Resultatet ble også at lille Edvin ikke vokste opp hos sin fødemor.

	Det sier mye godt om Bertha at Edvin vokste opp hos dem.		Det sier mye godt om Bertha at Edvin vokste opp hos dem.

			<blockquote>George Simon er død. Hvem kjendte ikke denne joviale, forekommende kellner fra Bazarhallens glansperiode, turistutstillingen i Stavanger, og frem i tiden? I de senere aar arbeidet han i Dovrehallen — men i de par siste aar var han daarlig, maskineriet er utslitt, sa han i vinter vi traf ham paa gaten. Nu har han faat hvile i sit 70 aar.
			Fred over hans støv.
			Kristiania Kellnerforbund bekostede hans begravelse, hans sørgende efterladte til trøst og hjælp i sorgen.<ref>''Norsk reiselivs revue''. Oslo. 1913. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024100380042_003}}.</ref></blockquote>

	== Eldre dager ==		== Eldre dager ==

Ida Tolgensbakk: /* Bergen */ språkpirk

2026-06-11T10:46:31Z

Bergen: språkpirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2026 kl. 10:46
Linje 10:		Linje 10:
	I 1876 fikk de dattera Betzy Kathrine.		I 1876 fikk de dattera Betzy Kathrine.

	Tidlig i 1880-åra møtte George maleren [[Frits Thaulow\|Fritz Thaulow]], som på det tidspunktet planla å seile til Leith i Skottland, og var på jakt etter mannskap til kutteren ~~hans~~, "BB". Thaulow ansatte George og en eldre vestlandsskipper. George ble altmuligmann, og i 1884 ankom de Leith. På denne tida planla Thaulow et nytt utelivskonsept i Kristiania, [[Bazarhallen]]. Det skulle være en ølhall etter tysk modell, dekorert av Thaulow og hans kunstnervenner. I løpet av seilturen hadde Thaulow begynt å sette pris på George, og han ville gjerne at han skulle flytte til Kristiania og bli kelner ved Bazarhallen.		Tidlig i 1880-åra møtte George maleren [[Frits Thaulow\|Fritz Thaulow]], som på det tidspunktet planla å seile til Leith i Skottland, og var på jakt etter mannskap til kutteren sin, "BB". Thaulow ansatte George og en eldre vestlandsskipper. George ble altmuligmann, og i 1884 ankom de Leith. På denne tida planla Thaulow et nytt utelivskonsept i Kristiania, [[Bazarhallen]]. Det skulle være en ølhall etter tysk modell, dekorert av Thaulow og hans kunstnervenner. I løpet av seilturen hadde Thaulow begynt å sette pris på George, og han ville gjerne at han skulle flytte til Kristiania og bli kelner ved Bazarhallen.

	George og familien tok spranget. De slo seg ned i [[Munkedamsveien]] 23. På dette tidspunktet bodde også Bertha da 16 år gamle sønn, Georg Bergenton med dem. Sannsynligvis flytta han ikke inn med dem for første gang mens han var så stor - de hadde nok tatt ham til seg mens de fortsatt bodde i Bergen. Muligheten er likevel tilstede for at det å bytte miljø og komme vekk fra familien var det som gjorde det mulig for Bertha å ta ham til seg igjen.<ref>Dette er basert på digitaliserte folketellinger. Gjennomgang av kommunale folketellinger for Bergen eller Tromsø vil vise når han flytta til dem.</ref>		George og familien tok spranget. De slo seg ned i [[Munkedamsveien]] 23. På dette tidspunktet bodde også Bertha da 16 år gamle sønn, Georg Bergenton med dem. Sannsynligvis flytta han ikke inn med dem for første gang mens han var så stor - de hadde nok tatt ham til seg mens de fortsatt bodde i Bergen. Muligheten er likevel tilstede for at det å bytte miljø og komme vekk fra familien var det som gjorde det mulig for Bertha å ta ham til seg igjen.<ref>Dette er basert på digitaliserte folketellinger. Gjennomgang av kommunale folketellinger for Bergen eller Tromsø vil vise når han flytta til dem.</ref>

	Da de flytta til Kristiania var Georg Bergenton seksten og Betzy Kathrine ni. Etter en tid i Kristiania flytta George og familien til [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate]] 14 på [[Grünerløkka\|Grunerløkka]]. Betzy Kathrine gikk på [[Sagene skole]]. Ei som var venninne med henne da hun gikk på skolen forteller at hun hadde annerledes mat i matpakka enn de andre barna, og nevner Johannesbrød som eksempel. Selv om det naturligvis kan handle om goder fra Bazarhallens kjøkken, forteller det sannsynligvis at George, som jo hadde vært stuert og dermed var bedre på å lage mat enn de fleste andre fedre, hadde tatt med noe av hjemlandets matkultur med inn i egen familie.		Da de flytta til Kristiania var Georg Bergenton seksten og Betzy Kathrine ni. Etter en tid i Kristiania flytta George og familien til [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate]] 14 på [[Grünerløkka\|Grunerløkka]]. Betzy Kathrine gikk på [[Sagene skole]]. Ei som var venninne med henne da hun gikk på skolen forteller at hun hadde annerledes mat i matpakka enn de andre barna, og nevner Johannesbrød som eksempel. Selv om det naturligvis kan handle om goder fra Bazarhallens kjøkken, forteller det sannsynligvis at George, som jo hadde vært stuert og dermed var bedre på å lage mat enn de fleste andre fedre, hadde tatt med noe av hjemlandets matkultur med inn i egen familie.

	== Kristianias mest berømte kelner ==		== Kristianias mest berømte kelner ==

Marthe Glad: /* Kristianias mest berømte kelner */

2026-06-11T08:26:47Z

Kristianias mest berømte kelner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2026 kl. 08:26
Linje 24:		Linje 24:
	Heldigvis var han ikke den eneste som hadde fått arbeid ved Bazarhallen delvis på grunn av hudfargen. [[Julius Gomez]] fra St. Thomas og [[Samuel Chipaka (1864–1915)\|Samuel Chipaka]] som var født i Sør-Afrika arbeida alle ved Dovrehallen, og det er tydelig at de også kjente hverandre privat. Da Julius Gomez gifta seg med en kollega var George hans forlover. Mange år senere, etter Georges død, delte Bertha leilighet med Samuel Chipakas datter, [[Margrethe Lorentse Chipaka (1890—1947)\|Margrethe]]. Dette tyder på at kelnernes familier kjente hverandre og stilte opp for hverandre når det var behov for det.		Heldigvis var han ikke den eneste som hadde fått arbeid ved Bazarhallen delvis på grunn av hudfargen. [[Julius Gomez]] fra St. Thomas og [[Samuel Chipaka (1864–1915)\|Samuel Chipaka]] som var født i Sør-Afrika arbeida alle ved Dovrehallen, og det er tydelig at de også kjente hverandre privat. Da Julius Gomez gifta seg med en kollega var George hans forlover. Mange år senere, etter Georges død, delte Bertha leilighet med Samuel Chipakas datter, [[Margrethe Lorentse Chipaka (1890—1947)\|Margrethe]]. Dette tyder på at kelnernes familier kjente hverandre og stilte opp for hverandre når det var behov for det.

	Men å være et kjent fjes kan også være ganske sårbart når man gjør feilsteg. I 1890 ble en kvinne gravid med Georges barn. Begge var gift på hvert sitt hold. Da barnet, Edvin, ble født første nyttårsdag 1890 gjorde hudfargen det tydelig at han ikke var skapt innafor ekteskapets rammer. Også dette ble rapportert i avisene. Georges navn ble ikke nevnt, men det er sannsynlig at folk i byen kunne gjette seg til hvem det var snakk om. Sannsynligvis inspirerte dette den ekstremt populære revyvisa [[Svart og hvitt]], bedre kjent som "På Youngstorgets bazar", hvor punchlinen er nettop hvordan den forsmådde ektemannen reagerer når han skjønner at barnet har en annen hudfarge enn han selv og kona. Resultatet ble også at lille Edvin ikke vokste opp hos sin fødemor.		Men å være et kjent fjes kan også være ganske sårbart når man gjør feilsteg. I 1890 ble en kvinne gravid med Georges barn. Begge var gift på hvert sitt hold. Da barnet, Edvin, ble født første nyttårsdag 1890 gjorde hudfargen det tydelig at han ikke var skapt innafor ekteskapets rammer. Også dette ble rapportert i avisene, riktignok i form av en slags vits.<ref>''Vossebladet 1890.01.25''. 18900125. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vossebladet_null_null_18900125_7_7_1}}.</ref> Georges navn ble ikke nevnt, men det er sannsynlig at folk i byen kunne gjette seg til hvem det var snakk om. Sannsynligvis inspirerte dette den ekstremt populære revyvisa [[Svart og hvitt]], bedre kjent som "På Youngstorgets bazar", hvor punchlinen er nettop hvordan den forsmådde ektemannen reagerer når han skjønner at barnet har en annen hudfarge enn han selv og kona. Resultatet ble også at lille Edvin ikke vokste opp hos sin fødemor.

	Det sier mye godt om Bertha at Edvin vokste opp hos dem.		Det sier mye godt om Bertha at Edvin vokste opp hos dem.

Marthe Glad: dato

2026-06-10T22:50:34Z

dato

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2026 kl. 22:50
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Bazarhallen ca 1895.jpeg\|miniatyr\|Sannsynligvis er det George som sitter lengst til venstre. Nr 3 fra venstre ser ut som [[Julius Gomez]]]]		[[Fil:Bazarhallen ca 1895.jpeg\|miniatyr\|Sannsynligvis er det George som sitter lengst til venstre. Nr 3 fra venstre ser ut som [[Julius Gomez]]]]
	'''George Jafet Simon (~~1843–1903~~)''' var i mange år kelner i [[Oslo\|Kristiania]], først på [[Bazarhallen]], senere på [[Dovrehallen\|Dovrehallen.]] Han var født i ''St. George's,'' hovedstaden i [[Grenada]] i Vestindia, og kom til Norge som matros. Han var en kjent skikkelse i Kristianias uteliv i 1880- og 1890-åra.		'''[[George Jafet Simon (1843–1913)]]''' var i mange år kelner i [[Oslo\|Kristiania]], først på [[Bazarhallen]], senere på [[Dovrehallen\|Dovrehallen.]] Han var født i ''St. George's,'' hovedstaden i [[Grenada]] i Vestindia, og kom til Norge som matros. Han var en kjent skikkelse i Kristianias uteliv i 1880- og 1890-åra.

	== Veien til Norge ==		== Veien til Norge ==

Marthe Glad: Marthe Glad flyttet siden George Jafet Simon (1843–1904) til George Jafet Simon (1843–1913): feil dato

2026-06-10T22:50:02Z

Marthe Glad flyttet siden George Jafet Simon (1843–1904) til George Jafet Simon (1843–1913): feil dato

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 10. jun. 2026 kl. 22:50