Gerda Siqveland (1857–1950) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:33:10Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:33
Linje 9:		Linje 9:

	== Relasjoner ==		== Relasjoner ==
	Mange av gjestene bodde med Siqvelandsøstrene i mange år. I noen tilfeller har nok dette ført til vennskap og varige relasjoner. En særlig lengeboende pensjonatgjest var lærerinna [[Wilhelmine Hjortdahl Olsen (1871-1941)\|Mimi Hjortdahl-Olsen]]. Hun bodde ved pensjonatet i tretten år, over en femtenårsperiode. Fem år etter at Hjortdahl-Olsen haddde flytta ut fra pensjonatet for å leve sammen med legen Honoria Dietrichson, var en av Siqvelandsøstrene på besøk hos henne. Mora til Mimis samboer skrev i sin dagbok:<blockquote>(Til Bygdø) begav vi os da (...) Fandt ved Framnes brygge Frk. Hj. Olsen og hendes reisende Gjest Frk Siqveland. Strålende pent veir<ref>Usikker på transkripsjon av "Pent Veir"</ref> så det var deiligt at sidde ude ved Stranden ved Chr. Augusts Minde. (...) Medbragte Smørbrød Middag og Aften til Kaffe og The derude. Godt at den lille Stue endnu i denne Omveltnings Tid har beholdt sit gamle enkle hyggelige Präg - hvor trätte stille Byfolk kan få en hel Frilufts dag med god Kaffe eller The til medbragt kost.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok, 10. januar 1920 tilo 22. september 1920. (S 24 i digitalisert versjon) {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digimanus_330503}}</ref> </blockquote>Det er ikke mulig å vite om det var Gerda som var med på denne landturen. Det kan godt ha vært lillesøster Marie, som tross alt var nærere Hjortdahl Olsen i alder.		Mange av gjestene bodde med Siqvelandsøstrene i mange år. I noen tilfeller har nok dette ført til vennskap og varige relasjoner. En særlig lengeboende pensjonatgjest var lærerinna [[Wilhelmine Hjortdahl Olsen (1871-1941)\|Mimi Hjortdahl-Olsen]]. Hun bodde ved pensjonatet i tretten år, over en femtenårsperiode. Fem år etter at Hjortdahl-Olsen haddde flytta ut fra pensjonatet for å leve sammen med legen Honoria Dietrichson, var en av Siqvelandsøstrene på besøk hos henne. Mora til Mimis samboer skrev i sin dagbok:<blockquote>(Til Bygdø) begav vi os da (...) Fandt ved Framnes brygge Frk. Hj. Olsen og hendes reisende Gjest Frk Siqveland. Strålende pent veir<ref>Usikker på transkripsjon av "Pent Veir"</ref> så det var deiligt at sidde ude ved Stranden ved Chr. Augusts Minde. (...) Medbragte Smørbrød Middag og Aften til Kaffe og The derude. Godt at den lille Stue endnu i denne Omveltnings Tid har beholdt sit gamle enkle hyggelige Präg - hvor trätte stille Byfolk kan få en hel Frilufts dag med god Kaffe eller The til medbragt kost.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok, 10. januar 1920 tilo 22. september 1920. (S 24 i digitalisert versjon) {{Nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_330503}}</ref> </blockquote>Det er ikke mulig å vite om det var Gerda som var med på denne landturen. Det kan godt ha vært lillesøster Marie, som tross alt var nærere Hjortdahl Olsen i alder.

	==Fotnoter==		==Fotnoter==

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T09:54:05Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 09:54
Linje 4:		Linje 4:
	I 1900 hadde Gerda flytta til Kristiania. Sammen med lillesøstra [[Marie Siqveland (f. 1867)]] drev hun pensjonat i [[Glückstads gate]] 5. Ved pensjonatet bodde også den mye yngre søstra [[Ida Siqveland (f. 1876)]], som jobba som korrespondent ved et advokatkontor.<ref>{{folketelling\|pf01037045133243\|Gerda Siqveland\|1900\|Jostedal herred\|nn}}</ref>		I 1900 hadde Gerda flytta til Kristiania. Sammen med lillesøstra [[Marie Siqveland (f. 1867)]] drev hun pensjonat i [[Glückstads gate]] 5. Ved pensjonatet bodde også den mye yngre søstra [[Ida Siqveland (f. 1876)]], som jobba som korrespondent ved et advokatkontor.<ref>{{folketelling\|pf01037045133243\|Gerda Siqveland\|1900\|Jostedal herred\|nn}}</ref>

	I 1910 drev Gerda og Marie fortsatt pensjonat, nå i [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]] 15.<ref>{{folketelling\|pf01036392072224\|Thorgerda Kristiane Elisabeth Siqveland\|1910\|Kristiania kommune\|bm}}</ref> Pensjonatet er annonsert under navnet ''Gerda Siqvelands pensjonat'' i fagregisteret i 1925-utgaven av [[Marie Høgh\|Marie Høeg]] og [[Fredrikke Mørk]]s ''Norske kvinder''.<ref>Marie Høgh og Fredrikke Mørk, ''Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914 B1. Berg og Høgh, Kristiania 1925.{{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014092508060}}''</ref>		I 1910 drev Gerda og Marie fortsatt pensjonat, nå i [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]] 15.<ref>{{folketelling\|pf01036392072224\|Thorgerda Kristiane Elisabeth Siqveland\|1910\|Kristiania kommune\|bm}}</ref> Pensjonatet er annonsert under navnet ''Gerda Siqvelands pensjonat'' i fagregisteret i 1925-utgaven av [[Marie Høgh\|Marie Høeg]] og [[Fredrikke Mørk]]s ''Norske kvinder''.<ref>Marie Høgh og Fredrikke Mørk, ''Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914 B1. Berg og Høgh, Kristiania 1925.{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014092508060}}''</ref>

	Siqvelands pensjonat var et sted der som regel ugifte personer bodde over en lengre periode. Pensjonater av denne typen var et alternativ for ugifte personer som av ulike grunner ikke var del av en større husholdning, enten det var fordi de ikke bodde i samme by som familiemedlemmer, eller fordi de rett og slett ønska en større grad av selvstendighet enn det å bo med slektninger kunne by på.		Siqvelands pensjonat var et sted der som regel ugifte personer bodde over en lengre periode. Pensjonater av denne typen var et alternativ for ugifte personer som av ulike grunner ikke var del av en større husholdning, enten det var fordi de ikke bodde i samme by som familiemedlemmer, eller fordi de rett og slett ønska en større grad av selvstendighet enn det å bo med slektninger kunne by på.

Marthe Glad: /* Relasjoner */

2019-12-05T17:55:32Z

Relasjoner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2019 kl. 17:55
Linje 9:		Linje 9:

	== Relasjoner ==		== Relasjoner ==
	Mange av gjestene bodde med Siqvelandsøstrene i mange år. I noen tilfeller har dette ~~også~~ ført til vennskap og varige relasjoner. En særlig lengeboende pensjonatgjest var lærerinna [[Wilhelmine Hjortdahl Olsen (1871-1941)\|Mimi Hjortdahl-Olsen]]. Hun bodde ved pensjonatet i ~~femten~~ år, ~~inkludert et to års avbrudd~~. Fem år etter at Hjortdahl-Olsen haddde flytta ut fra pensjonatet for å leve sammen med legen Honoria Dietrichson, var en av Siqvelandsøstrene på besøk hos henne. Mora til Mimis samboer skrev i sin dagbok:<blockquote>(Til Bygdø) begav vi os da (...) Fandt ved Framnes brygge Frk. Hj. Olsen og hendes reisende Gjest Frk Siqveland. Strålende pent veir<ref>Usikker på transkripsjon av "Pent Veir"</ref> så det var deiligt at sidde ude ved Stranden ved Chr. Augusts Minde. (...) Medbragte Smørbrød Middag og Aften til Kaffe og The derude. Godt at den lille Stue endnu i denne Omveltnings Tid har beholdt sit gamle enkle hyggelige Präg - hvor trätte stille Byfolk kan få en hel Frilufts dag med god Kaffe eller The til medbragt kost.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok, 10. januar 1920 tilo 22. september 1920. (S 24 i digitalisert versjon) {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digimanus_330503}}</ref> </blockquote>		Mange av gjestene bodde med Siqvelandsøstrene i mange år. I noen tilfeller har nok dette ført til vennskap og varige relasjoner. En særlig lengeboende pensjonatgjest var lærerinna [[Wilhelmine Hjortdahl Olsen (1871-1941)\|Mimi Hjortdahl-Olsen]]. Hun bodde ved pensjonatet i tretten år, over en femtenårsperiode. Fem år etter at Hjortdahl-Olsen haddde flytta ut fra pensjonatet for å leve sammen med legen Honoria Dietrichson, var en av Siqvelandsøstrene på besøk hos henne. Mora til Mimis samboer skrev i sin dagbok:<blockquote>(Til Bygdø) begav vi os da (...) Fandt ved Framnes brygge Frk. Hj. Olsen og hendes reisende Gjest Frk Siqveland. Strålende pent veir<ref>Usikker på transkripsjon av "Pent Veir"</ref> så det var deiligt at sidde ude ved Stranden ved Chr. Augusts Minde. (...) Medbragte Smørbrød Middag og Aften til Kaffe og The derude. Godt at den lille Stue endnu i denne Omveltnings Tid har beholdt sit gamle enkle hyggelige Präg - hvor trätte stille Byfolk kan få en hel Frilufts dag med god Kaffe eller The til medbragt kost.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok, 10. januar 1920 tilo 22. september 1920. (S 24 i digitalisert versjon) {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digimanus_330503}}</ref> </blockquote>Det er ikke mulig å vite om det var Gerda som var med på denne landturen. Det kan godt ha vært lillesøster Marie, som tross alt var nærere Hjortdahl Olsen i alder.

	==Fotnoter==		==Fotnoter==

Marthe Glad: /* Relasjoner */ litt langt sitat, men er det eneste jeg har funnet av personlige kilder

2019-12-05T17:10:44Z

Relasjoner: litt langt sitat, men er det eneste jeg har funnet av personlige kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2019 kl. 17:10
Linje 9:		Linje 9:

	== Relasjoner ==		== Relasjoner ==
	Mange av gjestene bodde med Siqvelandsøstrene i mange år. I noen tilfeller har dette også ført til vennskap og varige relasjoner. En særlig lengeboende pensjonatgjest var lærerinna [[Wilhelmine Hjortdahl Olsen (1871-1941)\|Mimi Hjortdahl-Olsen]]. Hun bodde ved pensjonatet i femten år, inkludert et to års avbrudd. Fem år etter at Hjortdahl-Olsen haddde flytta ut fra pensjonatet for å leve sammen med legen Honoria Dietrichson, var en av Siqvelandsøstrene på besøk hos henne. Mora til Mimis samboer skrev i sin dagbok:<blockquote>(Til Bygdø) begav vi os da (...) Fandt ved Framnes brygge Frk. Hj. Olsen og hendes reisende Gjest Frk Siqveland. Strålende pent veir<ref>Usikker på transkripsjon av "Pent Veir"</ref> så det var deiligt at sidde ude ved Stranden ved Chr. Augusts Minde. (...) Medbragte ~~Smødbrød~~ Middag og Aften til Kaffe og The derude. Godt at den lille Stue endnu i denne Omveltnings Tid har ~~b eholdt~~ sit ~~gamnle~~ enkle hyggelige Präg - hvor trätte stille ~~Byfolkj~~ kan få en hel Frilufts dag med god Kaffe eller The til medbragt kost.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok, 10. januar 1920 tilo 22. september 1920. (S 24 i digitalisert versjon) {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digimanus_330503}}</ref> </blockquote>		Mange av gjestene bodde med Siqvelandsøstrene i mange år. I noen tilfeller har dette også ført til vennskap og varige relasjoner. En særlig lengeboende pensjonatgjest var lærerinna [[Wilhelmine Hjortdahl Olsen (1871-1941)\|Mimi Hjortdahl-Olsen]]. Hun bodde ved pensjonatet i femten år, inkludert et to års avbrudd. Fem år etter at Hjortdahl-Olsen haddde flytta ut fra pensjonatet for å leve sammen med legen Honoria Dietrichson, var en av Siqvelandsøstrene på besøk hos henne. Mora til Mimis samboer skrev i sin dagbok:<blockquote>(Til Bygdø) begav vi os da (...) Fandt ved Framnes brygge Frk. Hj. Olsen og hendes reisende Gjest Frk Siqveland. Strålende pent veir<ref>Usikker på transkripsjon av "Pent Veir"</ref> så det var deiligt at sidde ude ved Stranden ved Chr. Augusts Minde. (...) Medbragte Smørbrød Middag og Aften til Kaffe og The derude. Godt at den lille Stue endnu i denne Omveltnings Tid har beholdt sit gamle enkle hyggelige Präg - hvor trätte stille Byfolk kan få en hel Frilufts dag med god Kaffe eller The til medbragt kost.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok, 10. januar 1920 tilo 22. september 1920. (S 24 i digitalisert versjon) {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digimanus_330503}}</ref> </blockquote>

	==Fotnoter==		==Fotnoter==

Marthe Glad på 5. des. 2019 kl. 17:09

2019-12-05T17:09:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2019 kl. 17:09
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Gerda Siqveland (1857–1950)\|Gerda Siqveland]]''', egentlig ''Thorgerda Kristiane Elisabeth Siqveland'' (1857-1950) ble født i [[Kopervik kommune\|Kopervik]]. Faren hennes, [[Mauritz Siqveland]], var lensmann, og Gerda hadde i 1865 minst seks søsken, og i tillegg en fostersøster.<ref>{{folketelling\|pf01038218001180\|Gerda Siqveland\|1865\|Kopervik sogn\|bm}}</ref> I tillegg hadde hun minst to søsken som ble født etter 1865.		'''[[Gerda Siqveland (1857–1950)\|Gerda Siqveland]]''', egentlig ''Thorgerda Kristiane Elisabeth Siqveland'' (1857-1950) ble født i [[Kopervik kommune\|Kopervik]]. Faren hennes, [[Mauritz Siqveland]], var lensmann, og Gerda hadde i 1865 minst seks søsken, og i tillegg en fostersøster.<ref>{{folketelling\|pf01038218001180\|Gerda Siqveland\|1865\|Kopervik sogn\|bm}}</ref> I tillegg hadde hun minst to søsken som ble født etter 1865. Gerda døde i 1950, 93 år gammel.<ref>Stavanger aftenblad 26.06.1950</ref>

	I 1900 hadde Gerda flytta til Kristiania. Sammen med lillesøstra [[Marie Siqveland (f. 1867)]] drev hun pensjonat i [[Glückstads gate]] 5. Ved pensjonatet bodde også den mye yngre søstra [[Ida Siqveland (f. 1876)]], som jobba som korrespondent ved et advokatkontor.<ref>{{folketelling\|pf01037045133243\|Gerda Siqveland\|1900\|Jostedal herred\|nn}}</ref>		== Siqvelands pensjonat ==
			I 1900 hadde Gerda flytta til Kristiania. Sammen med lillesøstra [[Marie Siqveland (f. 1867)]] drev hun pensjonat i [[Glückstads gate]] 5. Ved pensjonatet bodde også den mye yngre søstra [[Ida Siqveland (f. 1876)]], som jobba som korrespondent ved et advokatkontor.<ref>{{folketelling\|pf01037045133243\|Gerda Siqveland\|1900\|Jostedal herred\|nn}}</ref>

	I 1910 drev Gerda og Marie fortsatt pensjonat, nå i [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]] 15.<ref>{{folketelling\|pf01036392072224\|Thorgerda Kristiane Elisabeth Siqveland\|1910\|Kristiania kommune\|bm}}</ref> Pensjonatet er annonsert under navnet ''Gerda Siqvelands pensjonat'' i fagregisteret i 1925-utgaven av [[Marie Høgh\|Marie Høeg]] og [[Fredrikke Mørk]]s ''Norske kvinder''.<ref>Marie Høgh og Fredrikke Mørk, ''Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914 B1. Berg og Høgh, Kristiania 1925.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014092508060}}</ref>		I 1910 drev Gerda og Marie fortsatt pensjonat, nå i [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]] 15.<ref>{{folketelling\|pf01036392072224\|Thorgerda Kristiane Elisabeth Siqveland\|1910\|Kristiania kommune\|bm}}</ref> Pensjonatet er annonsert under navnet ''Gerda Siqvelands pensjonat'' i fagregisteret i 1925-utgaven av [[Marie Høgh\|Marie Høeg]] og [[Fredrikke Mørk]]s ''Norske kvinder''.<ref>Marie Høgh og Fredrikke Mørk, ''Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914 B1. Berg og Høgh, Kristiania 1925.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014092508060}}''</ref>

	~~Gerda døde~~ i ~~1950~~, 93 år ~~gammel~~.<ref>~~Stavanger aftenblad 26~~.06.~~1950~~</ref>		Siqvelands pensjonat var et sted der som regel ugifte personer bodde over en lengre periode. Pensjonater av denne typen var et alternativ for ugifte personer som av ulike grunner ikke var del av en større husholdning, enten det var fordi de ikke bodde i samme by som familiemedlemmer, eller fordi de rett og slett ønska en større grad av selvstendighet enn det å bo med slektninger kunne by på.

			== Relasjoner ==
			Mange av gjestene bodde med Siqvelandsøstrene i mange år. I noen tilfeller har dette også ført til vennskap og varige relasjoner. En særlig lengeboende pensjonatgjest var lærerinna [[Wilhelmine Hjortdahl Olsen (1871-1941)\|Mimi Hjortdahl-Olsen]]. Hun bodde ved pensjonatet i femten år, inkludert et to års avbrudd. Fem år etter at Hjortdahl-Olsen haddde flytta ut fra pensjonatet for å leve sammen med legen Honoria Dietrichson, var en av Siqvelandsøstrene på besøk hos henne. Mora til Mimis samboer skrev i sin dagbok:<blockquote>(Til Bygdø) begav vi os da (...) Fandt ved Framnes brygge Frk. Hj. Olsen og hendes reisende Gjest Frk Siqveland. Strålende pent veir<ref>Usikker på transkripsjon av "Pent Veir"</ref> så det var deiligt at sidde ude ved Stranden ved Chr. Augusts Minde. (...) Medbragte Smødbrød Middag og Aften til Kaffe og The derude. Godt at den lille Stue endnu i denne Omveltnings Tid har b eholdt sit gamnle enkle hyggelige Präg - hvor trätte stille Byfolkj kan få en hel Frilufts dag med god Kaffe eller The til medbragt kost.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok, 10. januar 1920 tilo 22. september 1920. (S 24 i digitalisert versjon) {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digimanus_330503}}</ref> </blockquote>

	==Fotnoter==		==Fotnoter==
	<references/>		<references />

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Gerda Siqveland (1857 - 1950) til Gerda Siqveland (1857–1950): tegnsetting i tittel

2018-08-14T13:05:54Z

Cnyborg flyttet siden Gerda Siqveland (1857 - 1950) til Gerda Siqveland (1857–1950): tegnsetting i tittel

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 14. aug. 2018 kl. 13:05
(Ingen forskjell)

Cnyborg: kat + defsort

2018-08-14T13:05:43Z

kat + defsort

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2018 kl. 13:05
Linje 1:		Linje 1:
	[[Gerda Siqveland (~~1857 - 1950~~)\|Gerda Siqveland ]], egentlig ''Thorgerda Kristiane Elisabeth Siqveland'' (1857-1950) ble født i [[Kopervik kommune\|Kopervik]]. Faren hennes, [[Mauritz Siqveland]], var lensmann, og Gerda hadde i 1865 minst seks søsken, og i tillegg en fostersøster.<ref>{{folketelling\|pf01038218001180\|Gerda Siqveland\|1865\|Kopervik sogn\|bm}}</ref> I tillegg hadde hun minst to søsken som ble født etter 1865.		'''[[Gerda Siqveland (1857–1950)\|Gerda Siqveland]]''', egentlig ''Thorgerda Kristiane Elisabeth Siqveland'' (1857-1950) ble født i [[Kopervik kommune\|Kopervik]]. Faren hennes, [[Mauritz Siqveland]], var lensmann, og Gerda hadde i 1865 minst seks søsken, og i tillegg en fostersøster.<ref>{{folketelling\|pf01038218001180\|Gerda Siqveland\|1865\|Kopervik sogn\|bm}}</ref> I tillegg hadde hun minst to søsken som ble født etter 1865.

	I 1900 hadde Gerda flytta til Kristiania. Sammen med lillesøstra [[Marie Siqveland (f. 1867)]] drev hun pensjonat i [[Glückstads gate]] 5. Ved pensjonatet bodde også den mye yngre søstra [[Ida Siqveland (f. 1876)]], som jobba som korrespondent ved et advokatkontor.<ref>{{folketelling\|pf01037045133243\|Gerda Siqveland\|1900\|Jostedal herred\|nn}}</ref>		I 1900 hadde Gerda flytta til Kristiania. Sammen med lillesøstra [[Marie Siqveland (f. 1867)]] drev hun pensjonat i [[Glückstads gate]] 5. Ved pensjonatet bodde også den mye yngre søstra [[Ida Siqveland (f. 1876)]], som jobba som korrespondent ved et advokatkontor.<ref>{{folketelling\|pf01037045133243\|Gerda Siqveland\|1900\|Jostedal herred\|nn}}</ref>

	I 1910 drev Gerda og Marie fortsatt pensjonat, nå i [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]] 15.<ref>{{folketelling\|pf01036392072224\|Thorgerda Kristiane Elisabeth Siqveland\|1910\|Kristiania kommune\|bm}}</ref> Pensjonatet er annonsert under navnet ''Gerda Siqvelands pensjonat'' i fagregisteret i 1925-utgaven av [[Marie Høgh\|Marie Høeg]] og [[~~Fedrikke Mørks~~]] ''Norske kvinder''.<ref>Marie Høgh og Fredrikke Mørk, ''Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914 B1. Berg og Høgh, Kristiania 1925.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014092508060}}</ref>		I 1910 drev Gerda og Marie fortsatt pensjonat, nå i [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]] 15.<ref>{{folketelling\|pf01036392072224\|Thorgerda Kristiane Elisabeth Siqveland\|1910\|Kristiania kommune\|bm}}</ref> Pensjonatet er annonsert under navnet ''Gerda Siqvelands pensjonat'' i fagregisteret i 1925-utgaven av [[Marie Høgh\|Marie Høeg]] og [[Fredrikke Mørk]]s ''Norske kvinder''.<ref>Marie Høgh og Fredrikke Mørk, ''Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914 B1. Berg og Høgh, Kristiania 1925.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014092508060}}</ref>

	Gerda døde i 1950, 93 år gammel.<ref>Stavanger aftenblad 26.06.1950</ref>		Gerda døde i 1950, 93 år gammel.<ref>Stavanger aftenblad 26.06.1950</ref>
Linje 13:		Linje 13:
	* {{hbr1-1\|pf01036392072224\|Thorgerda Kristiane Elisabeth Siqveland}}		* {{hbr1-1\|pf01036392072224\|Thorgerda Kristiane Elisabeth Siqveland}}

	[[Kategori:~~Bydel Frogner~~]]		{{DEFAULTSORT:Siqveland, Gerda}}
	[[Kategori:~~Bydel St. Hanshaugen~~]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Karmøy kommune]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1957]]		[[Kategori:Fødsler i 1957]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1950]]		[[Kategori:Dødsfall i 1950]]
	[[Kategori:~~Hotellfolk~~]]		[[Kategori:Hotelleiere]]
	{{bm}} {{KL}}		{{bm}} {{KL}}

Marthe Glad: kat

2018-08-09T10:49:00Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2018 kl. 10:49
Linje 17:		Linje 17:
	[[Kategori:Fødsler i 1957]]		[[Kategori:Fødsler i 1957]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1950]]		[[Kategori:Dødsfall i 1950]]
	[[Kategori:~~Hotelleiere~~]]		[[Kategori:Hotellfolk]]
	{{bm}} {{KL}}		{{bm}} {{KL}}

Marthe Glad: kat

2018-06-21T14:10:03Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2018 kl. 14:10
Linje 17:		Linje 17:
	[[Kategori:Fødsler i 1957]]		[[Kategori:Fødsler i 1957]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1950]]		[[Kategori:Dødsfall i 1950]]
			[[Kategori:Hotelleiere]]
	{{bm}} {{KL}}		{{bm}} {{KL}}

Marthe Glad: hbr ++

2018-06-21T07:42:50Z

hbr ++

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2018 kl. 07:42
Linje 17:		Linje 17:
	[[Kategori:Fødsler i 1957]]		[[Kategori:Fødsler i 1957]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1950]]		[[Kategori:Dødsfall i 1950]]
			{{bm}} {{KL}}