Gerhard Schøning - Sideversjonshistorikk

Finnrind på 28. okt. 2025 kl. 20:15

2025-10-28T20:15:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2025 kl. 20:15
Linje 52:		Linje 52:
	[[Kategori:Dødsfall i 1780]]		[[Kategori:Dødsfall i 1780]]
	[[Kategori:F-merkingsforslag]]		[[Kategori:F-merkingsforslag]]
	{{bm}}		{{Prestefolk i Nordland\|3=1\|6=1\|7=1}}{{bm}}

Janes: /* Tidlige år */

2025-09-15T16:48:24Z

Tidlige år

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2025 kl. 16:48
Linje 6:		Linje 6:

	==Tidlige år==		==Tidlige år==
	<onlyinclude>Han var sønn av handelsmann [[Andreas Schøning]] (omkr. 1680–1740) og Martha Ursin (d. etter 1745). Farsslekta [[Schøning]] var opprinnelig dansk, og hadde kommet til Norge med farfaren [[Jacob Eliassen Schøning]] f. ca 1641 som omkring 1670 flytta fra Nord-Jylland til [[Lødingen]] i [[Nordland]]. Faren, Andreas Schøning, var handelsmann på [[Skotnes]]. Han var også forpakter av [[tiende\|kongetienden]] for [[Lofoten]] og [[Vesterålen]]. Farmora til Gerhard var norsk og det er fra henne slekta ble ført videre. I mannslinja døde ætten ut med sønnesønnen til farfaren.		<onlyinclude>Han var sønn av handelsmann [[Andreas Schøning]] (omkr. 1680–1740) og Martha Ursin (d. etter 1745). Farsslekta [[Schøning]] var opprinnelig dansk, og hadde kommet til Norge med farfaren [[Jacob Eliassen Schøning]] f. ca 1641 som omkring 1670 flytta fra Nord-Jylland til [[Lødingen]] i [[Nordland]]. Faren, Andreas Schøning, var handelsmann på [[Skotnes]]. Han var også forpakter av [[tiende\|kongetienden]] for [[Lofoten]] og [[Vesterålen]]. Farmora til Gerhard het Karen Jacobsdatter. Hun var norsk fra Sand og det er fra henne slekta ble ført videre. I mannslinja døde ætten ut med sønnesønnen til farfaren.

	Som tiåring ble Gerhard Schøning satt i privat skole hos [[Leonard Sidenius]] som var sokneprest i Buksnes. Senere ble han utdanna videre hos farbroren [[Elias Schøning]], som var sokneprest i [[Vågan]]. Onkelen døde i 1739, og moren tok da med seg sønnen sørover til Trondheim, hvor han ble innskrevet på Katedralskolen. Gerhard Schøning følte seg gjennom resten av livet som nordlending etter sine 17 barne- og ungdomsår på Lofoten. Han fortalte forøvrig at selv om han fikk en god utdanning av prestene der, var undervisninga prega av «den haarde Tvang og Slavisk Frykt». Farbroren hadde vært en god latinlærer, men «ogsaa udi gode Prygl, som han efter de Tiders Maade var temmelig rund at uddele». Ved Katedralskolen møtte han en helt annen form for pedagogikk. I [[Benjamin Dass]]' tid som rektor hadde den blitt en mønsterskole. Schøning fikk god kontakt med Dass. Det ble gjort narr av hans nordnorske opphav, og kanskje var det nettopp det at Dass også var fra Nordland som åpna for det gode forholdet. Det må også ha betydd mye at Schøning raskt utmerka seg som en god elev. Han ble etter det første året flytta rett fra fjerde lektie til avgangsklassen mesterlektien. Allerede i 1742 ble han dimittert med en svært god attest fra rektoren.		Som tiåring ble Gerhard Schøning satt i privat skole hos [[Leonard Sidenius]] som var sokneprest i Buksnes. Senere ble han utdanna videre hos farbroren [[Elias Schøning]], som var sokneprest i [[Vågan]]. Onkelen døde i 1739, og moren tok da med seg sønnen sørover til Trondheim, hvor han ble innskrevet på Katedralskolen. Gerhard Schøning følte seg gjennom resten av livet som nordlending etter sine 17 barne- og ungdomsår på Lofoten. Han fortalte forøvrig at selv om han fikk en god utdanning av prestene der, var undervisninga prega av «den haarde Tvang og Slavisk Frykt». Farbroren hadde vært en god latinlærer, men «ogsaa udi gode Prygl, som han efter de Tiders Maade var temmelig rund at uddele». Ved Katedralskolen møtte han en helt annen form for pedagogikk. I [[Benjamin Dass]]' tid som rektor hadde den blitt en mønsterskole. Schøning fikk god kontakt med Dass. Det ble gjort narr av hans nordnorske opphav, og kanskje var det nettopp det at Dass også var fra Nordland som åpna for det gode forholdet. Det må også ha betydd mye at Schøning raskt utmerka seg som en god elev. Han ble etter det første året flytta rett fra fjerde lektie til avgangsklassen mesterlektien. Allerede i 1742 ble han dimittert med en svært god attest fra rektoren.

Janes: /* Tidlige år */

2025-09-14T21:37:30Z

Tidlige år

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2025 kl. 21:37
Linje 6:		Linje 6:

	==Tidlige år==		==Tidlige år==
	<onlyinclude>Han var sønn av handelsmann [[Andreas Schøning]] (omkr. 1680–1740) og Martha Ursin (d. etter 1745). Farsslekta [[Schøning]] var opprinnelig dansk, og hadde kommet til Norge med farfaren [[Jacob Eliassen Schøning]] f. ca 1641 som omkring 1670 flytta fra Nord-Jylland til [[Lødingen]] i [[Nordland]]. Faren, Andreas Schøning, var handelsmann på [[Skotnes]]. Han var også forpakter av [[tiende\|kongetienden]] for [[Lofoten]] og [[Vesterålen]]. Farmora til Gerhard var norsk og det er fra henne slekta ble ført videre. I mannslinja døde ætten ut med sønnesønnen.		<onlyinclude>Han var sønn av handelsmann [[Andreas Schøning]] (omkr. 1680–1740) og Martha Ursin (d. etter 1745). Farsslekta [[Schøning]] var opprinnelig dansk, og hadde kommet til Norge med farfaren [[Jacob Eliassen Schøning]] f. ca 1641 som omkring 1670 flytta fra Nord-Jylland til [[Lødingen]] i [[Nordland]]. Faren, Andreas Schøning, var handelsmann på [[Skotnes]]. Han var også forpakter av [[tiende\|kongetienden]] for [[Lofoten]] og [[Vesterålen]]. Farmora til Gerhard var norsk og det er fra henne slekta ble ført videre. I mannslinja døde ætten ut med sønnesønnen til farfaren.

	Som tiåring ble Gerhard Schøning satt i privat skole hos [[Leonard Sidenius]] som var sokneprest i Buksnes. Senere ble han utdanna videre hos farbroren [[Elias Schøning]], som var sokneprest i [[Vågan]]. Onkelen døde i 1739, og moren tok da med seg sønnen sørover til Trondheim, hvor han ble innskrevet på Katedralskolen. Gerhard Schøning følte seg gjennom resten av livet som nordlending etter sine 17 barne- og ungdomsår på Lofoten. Han fortalte forøvrig at selv om han fikk en god utdanning av prestene der, var undervisninga prega av «den haarde Tvang og Slavisk Frykt». Farbroren hadde vært en god latinlærer, men «ogsaa udi gode Prygl, som han efter de Tiders Maade var temmelig rund at uddele». Ved Katedralskolen møtte han en helt annen form for pedagogikk. I [[Benjamin Dass]]' tid som rektor hadde den blitt en mønsterskole. Schøning fikk god kontakt med Dass. Det ble gjort narr av hans nordnorske opphav, og kanskje var det nettopp det at Dass også var fra Nordland som åpna for det gode forholdet. Det må også ha betydd mye at Schøning raskt utmerka seg som en god elev. Han ble etter det første året flytta rett fra fjerde lektie til avgangsklassen mesterlektien. Allerede i 1742 ble han dimittert med en svært god attest fra rektoren.		Som tiåring ble Gerhard Schøning satt i privat skole hos [[Leonard Sidenius]] som var sokneprest i Buksnes. Senere ble han utdanna videre hos farbroren [[Elias Schøning]], som var sokneprest i [[Vågan]]. Onkelen døde i 1739, og moren tok da med seg sønnen sørover til Trondheim, hvor han ble innskrevet på Katedralskolen. Gerhard Schøning følte seg gjennom resten av livet som nordlending etter sine 17 barne- og ungdomsår på Lofoten. Han fortalte forøvrig at selv om han fikk en god utdanning av prestene der, var undervisninga prega av «den haarde Tvang og Slavisk Frykt». Farbroren hadde vært en god latinlærer, men «ogsaa udi gode Prygl, som han efter de Tiders Maade var temmelig rund at uddele». Ved Katedralskolen møtte han en helt annen form for pedagogikk. I [[Benjamin Dass]]' tid som rektor hadde den blitt en mønsterskole. Schøning fikk god kontakt med Dass. Det ble gjort narr av hans nordnorske opphav, og kanskje var det nettopp det at Dass også var fra Nordland som åpna for det gode forholdet. Det må også ha betydd mye at Schøning raskt utmerka seg som en god elev. Han ble etter det første året flytta rett fra fjerde lektie til avgangsklassen mesterlektien. Allerede i 1742 ble han dimittert med en svært god attest fra rektoren.

Janes: /* Tidlige år */

2025-09-14T21:36:28Z

Tidlige år

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2025 kl. 21:36
Linje 6:		Linje 6:

	==Tidlige år==		==Tidlige år==
	<onlyinclude>Han var sønn av handelsmann [[Andreas Schøning]] (omkr. 1680–1740) og Martha Ursin (d. etter 1745). Farsslekta [[Schøning]] var opprinnelig dansk, og hadde kommet til Norge med farfaren [[Jacob Eliassen Schøning]] f. ca 1641 som omkring 1670 flytta fra Nord-Jylland til [[Lødingen]] i [[Nordland]]. Faren, Andreas Schøning, var handelsmann på [[Skotnes]]. Han var også forpakter av [[tiende\|kongetienden]] for [[Lofoten]] og [[Vesterålen]]. Farmora ~~hans~~ var norsk og det er fra henne slekta ble ført videre. I mannslinja døde ætten ut.		<onlyinclude>Han var sønn av handelsmann [[Andreas Schøning]] (omkr. 1680–1740) og Martha Ursin (d. etter 1745). Farsslekta [[Schøning]] var opprinnelig dansk, og hadde kommet til Norge med farfaren [[Jacob Eliassen Schøning]] f. ca 1641 som omkring 1670 flytta fra Nord-Jylland til [[Lødingen]] i [[Nordland]]. Faren, Andreas Schøning, var handelsmann på [[Skotnes]]. Han var også forpakter av [[tiende\|kongetienden]] for [[Lofoten]] og [[Vesterålen]]. Farmora til Gerhard var norsk og det er fra henne slekta ble ført videre. I mannslinja døde ætten ut med sønnesønnen.

	Som tiåring ble Gerhard Schøning satt i privat skole hos [[Leonard Sidenius]] som var sokneprest i Buksnes. Senere ble han utdanna videre hos farbroren [[Elias Schøning]], som var sokneprest i [[Vågan]]. Onkelen døde i 1739, og moren tok da med seg sønnen sørover til Trondheim, hvor han ble innskrevet på Katedralskolen. Gerhard Schøning følte seg gjennom resten av livet som nordlending etter sine 17 barne- og ungdomsår på Lofoten. Han fortalte forøvrig at selv om han fikk en god utdanning av prestene der, var undervisninga prega av «den haarde Tvang og Slavisk Frykt». Farbroren hadde vært en god latinlærer, men «ogsaa udi gode Prygl, som han efter de Tiders Maade var temmelig rund at uddele». Ved Katedralskolen møtte han en helt annen form for pedagogikk. I [[Benjamin Dass]]' tid som rektor hadde den blitt en mønsterskole. Schøning fikk god kontakt med Dass. Det ble gjort narr av hans nordnorske opphav, og kanskje var det nettopp det at Dass også var fra Nordland som åpna for det gode forholdet. Det må også ha betydd mye at Schøning raskt utmerka seg som en god elev. Han ble etter det første året flytta rett fra fjerde lektie til avgangsklassen mesterlektien. Allerede i 1742 ble han dimittert med en svært god attest fra rektoren.		Som tiåring ble Gerhard Schøning satt i privat skole hos [[Leonard Sidenius]] som var sokneprest i Buksnes. Senere ble han utdanna videre hos farbroren [[Elias Schøning]], som var sokneprest i [[Vågan]]. Onkelen døde i 1739, og moren tok da med seg sønnen sørover til Trondheim, hvor han ble innskrevet på Katedralskolen. Gerhard Schøning følte seg gjennom resten av livet som nordlending etter sine 17 barne- og ungdomsår på Lofoten. Han fortalte forøvrig at selv om han fikk en god utdanning av prestene der, var undervisninga prega av «den haarde Tvang og Slavisk Frykt». Farbroren hadde vært en god latinlærer, men «ogsaa udi gode Prygl, som han efter de Tiders Maade var temmelig rund at uddele». Ved Katedralskolen møtte han en helt annen form for pedagogikk. I [[Benjamin Dass]]' tid som rektor hadde den blitt en mønsterskole. Schøning fikk god kontakt med Dass. Det ble gjort narr av hans nordnorske opphav, og kanskje var det nettopp det at Dass også var fra Nordland som åpna for det gode forholdet. Det må også ha betydd mye at Schøning raskt utmerka seg som en god elev. Han ble etter det første året flytta rett fra fjerde lektie til avgangsklassen mesterlektien. Allerede i 1742 ble han dimittert med en svært god attest fra rektoren.

Janes: /* Tidlige år */

2025-09-14T21:35:13Z

Tidlige år

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2025 kl. 21:35
Linje 6:		Linje 6:

	==Tidlige år==		==Tidlige år==
	<onlyinclude>Han var sønn av handelsmann [[Andreas Schøning]] (omkr. 1680–1740) og Martha Ursin (d. etter 1745). Farsslekta [[Schøning]] var opprinnelig dansk, og hadde kommet til Norge med farfaren [[Jacob Eliassen Schøning]] f. ca 1641 som omkring 1670 flytta fra Nord-Jylland til [[Lødingen]] i [[Nordland]]. Faren, Andreas Schøning, var handelsmann på [[Skotnes]]. Han var også forpakter av [[tiende\|kongetienden]] for [[Lofoten]] og [[Vesterålen]]. Som tiåring ble Gerhard Schøning satt i privat skole hos [[Leonard Sidenius]] som var sokneprest i Buksnes. Senere ble han utdanna videre hos farbroren [[Elias Schøning]], som var sokneprest i [[Vågan]]. Onkelen døde i 1739, og moren tok da med seg sønnen sørover til Trondheim, hvor han ble innskrevet på Katedralskolen. Gerhard Schøning følte seg gjennom resten av livet som nordlending etter sine 17 barne- og ungdomsår på Lofoten. Han fortalte forøvrig at selv om han fikk en god utdanning av prestene der, var undervisninga prega av «den haarde Tvang og Slavisk Frykt». Farbroren hadde vært en god latinlærer, men «ogsaa udi gode Prygl, som han efter de Tiders Maade var temmelig rund at uddele». Ved Katedralskolen møtte han en helt annen form for pedagogikk. I [[Benjamin Dass]]' tid som rektor hadde den blitt en mønsterskole. Schøning fikk god kontakt med Dass. Det ble gjort narr av hans nordnorske opphav, og kanskje var det nettopp det at Dass også var fra Nordland som åpna for det gode forholdet. Det må også ha betydd mye at Schøning raskt utmerka seg som en god elev. Han ble etter det første året flytta rett fra fjerde lektie til avgangsklassen mesterlektien. Allerede i 1742 ble han dimittert med en svært god attest fra rektoren.		<onlyinclude>Han var sønn av handelsmann [[Andreas Schøning]] (omkr. 1680–1740) og Martha Ursin (d. etter 1745). Farsslekta [[Schøning]] var opprinnelig dansk, og hadde kommet til Norge med farfaren [[Jacob Eliassen Schøning]] f. ca 1641 som omkring 1670 flytta fra Nord-Jylland til [[Lødingen]] i [[Nordland]]. Faren, Andreas Schøning, var handelsmann på [[Skotnes]]. Han var også forpakter av [[tiende\|kongetienden]] for [[Lofoten]] og [[Vesterålen]]. Farmora hans var norsk og det er fra henne slekta ble ført videre. I mannslinja døde ætten ut.

			Som tiåring ble Gerhard Schøning satt i privat skole hos [[Leonard Sidenius]] som var sokneprest i Buksnes. Senere ble han utdanna videre hos farbroren [[Elias Schøning]], som var sokneprest i [[Vågan]]. Onkelen døde i 1739, og moren tok da med seg sønnen sørover til Trondheim, hvor han ble innskrevet på Katedralskolen. Gerhard Schøning følte seg gjennom resten av livet som nordlending etter sine 17 barne- og ungdomsår på Lofoten. Han fortalte forøvrig at selv om han fikk en god utdanning av prestene der, var undervisninga prega av «den haarde Tvang og Slavisk Frykt». Farbroren hadde vært en god latinlærer, men «ogsaa udi gode Prygl, som han efter de Tiders Maade var temmelig rund at uddele». Ved Katedralskolen møtte han en helt annen form for pedagogikk. I [[Benjamin Dass]]' tid som rektor hadde den blitt en mønsterskole. Schøning fikk god kontakt med Dass. Det ble gjort narr av hans nordnorske opphav, og kanskje var det nettopp det at Dass også var fra Nordland som åpna for det gode forholdet. Det må også ha betydd mye at Schøning raskt utmerka seg som en god elev. Han ble etter det første året flytta rett fra fjerde lektie til avgangsklassen mesterlektien. Allerede i 1742 ble han dimittert med en svært god attest fra rektoren.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	Høsten 1742 avla Schøning [[examen artium]] ved [[Københavns universitet]]. Benjamin Dass hadde sikra ham et toårig stipend fra [[Thomas Albertsen Angell\|Thomas Angell]], noe som betydde at han kunne studere på fulltid med bare noen småjobber som huslærer ved siden av. Schøning avla teologisk eksamen i 1744, noe som var obligatorisk for alle studenter. Han hadde vist spesiell interesse for historie, og med hjelp fra Dass fikk han historikeren Hans Gram som veileder for sine videre studier. Han leverte fra 1744 til 1747 fire avhandlinger om orientalsk filosofi ved studenthjemmet Kommunitet, og alle ble trykt. Som vanlig var studerte han mange fag, blant annet norrønt, tysk og fransk språk, flere klassiske språk og flere realfag. Men det var historie som var hans viktigste emne, og etter hvert fikk han veiledning av B. Møllmann, som var [[Ludvig Holberg]]s etterfølger som professor i historie. Han studerte også [[historisk metode]] under Jakob Langebek, som var geheimearkivar.		Høsten 1742 avla Schøning [[examen artium]] ved [[Københavns universitet]]. Benjamin Dass hadde sikra ham et toårig stipend fra [[Thomas Albertsen Angell\|Thomas Angell]], noe som betydde at han kunne studere på fulltid med bare noen småjobber som huslærer ved siden av. Schøning avla teologisk eksamen i 1744, noe som var obligatorisk for alle studenter. Han hadde vist spesiell interesse for historie, og med hjelp fra Dass fikk han historikeren Hans Gram som veileder for sine videre studier. Han leverte fra 1744 til 1747 fire avhandlinger om orientalsk filosofi ved studenthjemmet Kommunitet, og alle ble trykt. Som vanlig var studerte han mange fag, blant annet norrønt, tysk og fransk språk, flere klassiske språk og flere realfag. Men det var historie som var hans viktigste emne, og etter hvert fikk han veiledning av B. Møllmann, som var [[Ludvig Holberg]]s etterfølger som professor i historie. Han studerte også [[historisk metode]] under Jakob Langebek, som var geheimearkivar.

Janes: /* Tidlige år */

2025-09-14T21:31:19Z

Tidlige år

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2025 kl. 21:31
Linje 6:		Linje 6:

	==Tidlige år==		==Tidlige år==
	<onlyinclude>Han var sønn av handelsmann [[Andreas Schøning]] (omkr. 1680–1740) og Martha Ursin (d. etter 1745). Farsslekta [[Schøning]] var opprinnelig dansk, og hadde kommet til Norge med farfaren [[Jacob Eliassen Schøning]] som omkring 1670 flytta fra Jylland til [[Lødingen]] i [[Nordland]]. Faren, Andreas Schøning, var handelsmann på [[Skotnes]]. Han var også forpakter av [[tiende\|kongetienden]] for [[Lofoten]] og [[Vesterålen]]. Som tiåring ble Gerhard Schøning satt i privat skole hos [[Leonard Sidenius]] som var sokneprest i Buksnes. Senere ble han utdanna videre hos farbroren [[Elias Schøning]], som var sokneprest i [[Vågan]]. Onkelen døde i 1739, og moren tok da med seg sønnen sørover til Trondheim, hvor han ble innskrevet på Katedralskolen. Gerhard Schøning følte seg gjennom resten av livet som nordlending etter sine 17 barne- og ungdomsår på Lofoten. Han fortalte forøvrig at selv om han fikk en god utdanning av prestene der, var undervisninga prega av «den haarde Tvang og Slavisk Frykt». Farbroren hadde vært en god latinlærer, men «ogsaa udi gode Prygl, som han efter de Tiders Maade var temmelig rund at uddele». Ved Katedralskolen møtte han en helt annen form for pedagogikk. I [[Benjamin Dass]]' tid som rektor hadde den blitt en mønsterskole. Schøning fikk god kontakt med Dass. Det ble gjort narr av hans nordnorske opphav, og kanskje var det nettopp det at Dass også var fra Nordland som åpna for det gode forholdet. Det må også ha betydd mye at Schøning raskt utmerka seg som en god elev. Han ble etter det første året flytta rett fra fjerde lektie til avgangsklassen mesterlektien. Allerede i 1742 ble han dimittert med en svært god attest fra rektoren.		<onlyinclude>Han var sønn av handelsmann [[Andreas Schøning]] (omkr. 1680–1740) og Martha Ursin (d. etter 1745). Farsslekta [[Schøning]] var opprinnelig dansk, og hadde kommet til Norge med farfaren [[Jacob Eliassen Schøning]] f. ca 1641 som omkring 1670 flytta fra Nord-Jylland til [[Lødingen]] i [[Nordland]]. Faren, Andreas Schøning, var handelsmann på [[Skotnes]]. Han var også forpakter av [[tiende\|kongetienden]] for [[Lofoten]] og [[Vesterålen]]. Som tiåring ble Gerhard Schøning satt i privat skole hos [[Leonard Sidenius]] som var sokneprest i Buksnes. Senere ble han utdanna videre hos farbroren [[Elias Schøning]], som var sokneprest i [[Vågan]]. Onkelen døde i 1739, og moren tok da med seg sønnen sørover til Trondheim, hvor han ble innskrevet på Katedralskolen. Gerhard Schøning følte seg gjennom resten av livet som nordlending etter sine 17 barne- og ungdomsår på Lofoten. Han fortalte forøvrig at selv om han fikk en god utdanning av prestene der, var undervisninga prega av «den haarde Tvang og Slavisk Frykt». Farbroren hadde vært en god latinlærer, men «ogsaa udi gode Prygl, som han efter de Tiders Maade var temmelig rund at uddele». Ved Katedralskolen møtte han en helt annen form for pedagogikk. I [[Benjamin Dass]]' tid som rektor hadde den blitt en mønsterskole. Schøning fikk god kontakt med Dass. Det ble gjort narr av hans nordnorske opphav, og kanskje var det nettopp det at Dass også var fra Nordland som åpna for det gode forholdet. Det må også ha betydd mye at Schøning raskt utmerka seg som en god elev. Han ble etter det første året flytta rett fra fjerde lektie til avgangsklassen mesterlektien. Allerede i 1742 ble han dimittert med en svært god attest fra rektoren.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	Høsten 1742 avla Schøning [[examen artium]] ved [[Københavns universitet]]. Benjamin Dass hadde sikra ham et toårig stipend fra [[Thomas Albertsen Angell\|Thomas Angell]], noe som betydde at han kunne studere på fulltid med bare noen småjobber som huslærer ved siden av. Schøning avla teologisk eksamen i 1744, noe som var obligatorisk for alle studenter. Han hadde vist spesiell interesse for historie, og med hjelp fra Dass fikk han historikeren Hans Gram som veileder for sine videre studier. Han leverte fra 1744 til 1747 fire avhandlinger om orientalsk filosofi ved studenthjemmet Kommunitet, og alle ble trykt. Som vanlig var studerte han mange fag, blant annet norrønt, tysk og fransk språk, flere klassiske språk og flere realfag. Men det var historie som var hans viktigste emne, og etter hvert fikk han veiledning av B. Møllmann, som var [[Ludvig Holberg]]s etterfølger som professor i historie. Han studerte også [[historisk metode]] under Jakob Langebek, som var geheimearkivar.		Høsten 1742 avla Schøning [[examen artium]] ved [[Københavns universitet]]. Benjamin Dass hadde sikra ham et toårig stipend fra [[Thomas Albertsen Angell\|Thomas Angell]], noe som betydde at han kunne studere på fulltid med bare noen småjobber som huslærer ved siden av. Schøning avla teologisk eksamen i 1744, noe som var obligatorisk for alle studenter. Han hadde vist spesiell interesse for historie, og med hjelp fra Dass fikk han historikeren Hans Gram som veileder for sine videre studier. Han leverte fra 1744 til 1747 fire avhandlinger om orientalsk filosofi ved studenthjemmet Kommunitet, og alle ble trykt. Som vanlig var studerte han mange fag, blant annet norrønt, tysk og fransk språk, flere klassiske språk og flere realfag. Men det var historie som var hans viktigste emne, og etter hvert fikk han veiledning av B. Møllmann, som var [[Ludvig Holberg]]s etterfølger som professor i historie. Han studerte også [[historisk metode]] under Jakob Langebek, som var geheimearkivar.

	==Karriere==		==Karriere==

Aslak Kittelsen på 14. aug. 2025 kl. 12:48

2025-08-14T12:48:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2025 kl. 12:48
Linje 45:		Linje 45:
	[[Kategori:Vestvågøy kommune]]		[[Kategori:Vestvågøy kommune]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:~~Danmark~~]]		[[Kategori:Østdanmark]]
	[[Kategori:Fødsler i 1722]]		[[Kategori:Fødsler i 1722]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1780]]		[[Kategori:Dødsfall i 1780]]
	[[Kategori:F-merkingsforslag]]		[[Kategori:F-merkingsforslag]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad på 9. mai 2023 kl. 06:39

2023-05-09T06:39:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 06:39
Linje 8:		Linje 8:
	<onlyinclude>Han var sønn av handelsmann [[Andreas Schøning]] (omkr. 1680–1740) og Martha Ursin (d. etter 1745). Farsslekta [[Schøning]] var opprinnelig dansk, og hadde kommet til Norge med farfaren [[Jacob Eliassen Schøning]] som omkring 1670 flytta fra Jylland til [[Lødingen]] i [[Nordland]]. Faren, Andreas Schøning, var handelsmann på [[Skotnes]]. Han var også forpakter av [[tiende\|kongetienden]] for [[Lofoten]] og [[Vesterålen]]. Som tiåring ble Gerhard Schøning satt i privat skole hos [[Leonard Sidenius]] som var sokneprest i Buksnes. Senere ble han utdanna videre hos farbroren [[Elias Schøning]], som var sokneprest i [[Vågan]]. Onkelen døde i 1739, og moren tok da med seg sønnen sørover til Trondheim, hvor han ble innskrevet på Katedralskolen. Gerhard Schøning følte seg gjennom resten av livet som nordlending etter sine 17 barne- og ungdomsår på Lofoten. Han fortalte forøvrig at selv om han fikk en god utdanning av prestene der, var undervisninga prega av «den haarde Tvang og Slavisk Frykt». Farbroren hadde vært en god latinlærer, men «ogsaa udi gode Prygl, som han efter de Tiders Maade var temmelig rund at uddele». Ved Katedralskolen møtte han en helt annen form for pedagogikk. I [[Benjamin Dass]]' tid som rektor hadde den blitt en mønsterskole. Schøning fikk god kontakt med Dass. Det ble gjort narr av hans nordnorske opphav, og kanskje var det nettopp det at Dass også var fra Nordland som åpna for det gode forholdet. Det må også ha betydd mye at Schøning raskt utmerka seg som en god elev. Han ble etter det første året flytta rett fra fjerde lektie til avgangsklassen mesterlektien. Allerede i 1742 ble han dimittert med en svært god attest fra rektoren.		<onlyinclude>Han var sønn av handelsmann [[Andreas Schøning]] (omkr. 1680–1740) og Martha Ursin (d. etter 1745). Farsslekta [[Schøning]] var opprinnelig dansk, og hadde kommet til Norge med farfaren [[Jacob Eliassen Schøning]] som omkring 1670 flytta fra Jylland til [[Lødingen]] i [[Nordland]]. Faren, Andreas Schøning, var handelsmann på [[Skotnes]]. Han var også forpakter av [[tiende\|kongetienden]] for [[Lofoten]] og [[Vesterålen]]. Som tiåring ble Gerhard Schøning satt i privat skole hos [[Leonard Sidenius]] som var sokneprest i Buksnes. Senere ble han utdanna videre hos farbroren [[Elias Schøning]], som var sokneprest i [[Vågan]]. Onkelen døde i 1739, og moren tok da med seg sønnen sørover til Trondheim, hvor han ble innskrevet på Katedralskolen. Gerhard Schøning følte seg gjennom resten av livet som nordlending etter sine 17 barne- og ungdomsår på Lofoten. Han fortalte forøvrig at selv om han fikk en god utdanning av prestene der, var undervisninga prega av «den haarde Tvang og Slavisk Frykt». Farbroren hadde vært en god latinlærer, men «ogsaa udi gode Prygl, som han efter de Tiders Maade var temmelig rund at uddele». Ved Katedralskolen møtte han en helt annen form for pedagogikk. I [[Benjamin Dass]]' tid som rektor hadde den blitt en mønsterskole. Schøning fikk god kontakt med Dass. Det ble gjort narr av hans nordnorske opphav, og kanskje var det nettopp det at Dass også var fra Nordland som åpna for det gode forholdet. Det må også ha betydd mye at Schøning raskt utmerka seg som en god elev. Han ble etter det første året flytta rett fra fjerde lektie til avgangsklassen mesterlektien. Allerede i 1742 ble han dimittert med en svært god attest fra rektoren.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	Høsten 1742 avla Schøning [[examen artium]] ved [[Københavns universitet]]. Benjamin Dass hadde sikra ham et toårig stipend fra [[Thomas Albertsen Angell\|Thomas Angell]], noe som betydde at han kunne studere på fulltid med bare noen småjobber som huslærer ved siden av. Schøning avla teologisk eksamen i 1744, noe som var obligatorisk for alle studenter. Han hadde vist spesiell interesse for historie, og med hjelp fra Dass fikk han historikeren Hans Gram som veileder for sine videre studier. Han leverte fra 1744 til 1747 fire avhandlinger om orientalsk filosofi ved studenthjemmet Kommunitet, og alle ble trykt. Som vanlig var studerte han mange fag, blant annet norrønt, tysk og fransk språk, flere klassiske språk og flere realfag. Men det var historie som var hans viktigste emne, og etter hvert		Høsten 1742 avla Schøning [[examen artium]] ved [[Københavns universitet]]. Benjamin Dass hadde sikra ham et toårig stipend fra [[Thomas Albertsen Angell\|Thomas Angell]], noe som betydde at han kunne studere på fulltid med bare noen småjobber som huslærer ved siden av. Schøning avla teologisk eksamen i 1744, noe som var obligatorisk for alle studenter. Han hadde vist spesiell interesse for historie, og med hjelp fra Dass fikk han historikeren Hans Gram som veileder for sine videre studier. Han leverte fra 1744 til 1747 fire avhandlinger om orientalsk filosofi ved studenthjemmet Kommunitet, og alle ble trykt. Som vanlig var studerte han mange fag, blant annet norrønt, tysk og fransk språk, flere klassiske språk og flere realfag. Men det var historie som var hans viktigste emne, og etter hvert fikk han veiledning av B. Møllmann, som var [[Ludvig Holberg]]s etterfølger som professor i historie. Han studerte også [[historisk metode]] under Jakob Langebek, som var geheimearkivar.
	fikk han veiledning av B. Møllmann, som var [[Ludvig Holberg]]s etterfølger som professor i historie. Han studerte også [[historisk metode]] under Jakob Langebek, som var geheimearkivar.

	==Karriere==		==Karriere==

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:38:39Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:38
Linje 8:		Linje 8:
	<onlyinclude>Han var sønn av handelsmann [[Andreas Schøning]] (omkr. 1680–1740) og Martha Ursin (d. etter 1745). Farsslekta [[Schøning]] var opprinnelig dansk, og hadde kommet til Norge med farfaren [[Jacob Eliassen Schøning]] som omkring 1670 flytta fra Jylland til [[Lødingen]] i [[Nordland]]. Faren, Andreas Schøning, var handelsmann på [[Skotnes]]. Han var også forpakter av [[tiende\|kongetienden]] for [[Lofoten]] og [[Vesterålen]]. Som tiåring ble Gerhard Schøning satt i privat skole hos [[Leonard Sidenius]] som var sokneprest i Buksnes. Senere ble han utdanna videre hos farbroren [[Elias Schøning]], som var sokneprest i [[Vågan]]. Onkelen døde i 1739, og moren tok da med seg sønnen sørover til Trondheim, hvor han ble innskrevet på Katedralskolen. Gerhard Schøning følte seg gjennom resten av livet som nordlending etter sine 17 barne- og ungdomsår på Lofoten. Han fortalte forøvrig at selv om han fikk en god utdanning av prestene der, var undervisninga prega av «den haarde Tvang og Slavisk Frykt». Farbroren hadde vært en god latinlærer, men «ogsaa udi gode Prygl, som han efter de Tiders Maade var temmelig rund at uddele». Ved Katedralskolen møtte han en helt annen form for pedagogikk. I [[Benjamin Dass]]' tid som rektor hadde den blitt en mønsterskole. Schøning fikk god kontakt med Dass. Det ble gjort narr av hans nordnorske opphav, og kanskje var det nettopp det at Dass også var fra Nordland som åpna for det gode forholdet. Det må også ha betydd mye at Schøning raskt utmerka seg som en god elev. Han ble etter det første året flytta rett fra fjerde lektie til avgangsklassen mesterlektien. Allerede i 1742 ble han dimittert med en svært god attest fra rektoren.		<onlyinclude>Han var sønn av handelsmann [[Andreas Schøning]] (omkr. 1680–1740) og Martha Ursin (d. etter 1745). Farsslekta [[Schøning]] var opprinnelig dansk, og hadde kommet til Norge med farfaren [[Jacob Eliassen Schøning]] som omkring 1670 flytta fra Jylland til [[Lødingen]] i [[Nordland]]. Faren, Andreas Schøning, var handelsmann på [[Skotnes]]. Han var også forpakter av [[tiende\|kongetienden]] for [[Lofoten]] og [[Vesterålen]]. Som tiåring ble Gerhard Schøning satt i privat skole hos [[Leonard Sidenius]] som var sokneprest i Buksnes. Senere ble han utdanna videre hos farbroren [[Elias Schøning]], som var sokneprest i [[Vågan]]. Onkelen døde i 1739, og moren tok da med seg sønnen sørover til Trondheim, hvor han ble innskrevet på Katedralskolen. Gerhard Schøning følte seg gjennom resten av livet som nordlending etter sine 17 barne- og ungdomsår på Lofoten. Han fortalte forøvrig at selv om han fikk en god utdanning av prestene der, var undervisninga prega av «den haarde Tvang og Slavisk Frykt». Farbroren hadde vært en god latinlærer, men «ogsaa udi gode Prygl, som han efter de Tiders Maade var temmelig rund at uddele». Ved Katedralskolen møtte han en helt annen form for pedagogikk. I [[Benjamin Dass]]' tid som rektor hadde den blitt en mønsterskole. Schøning fikk god kontakt med Dass. Det ble gjort narr av hans nordnorske opphav, og kanskje var det nettopp det at Dass også var fra Nordland som åpna for det gode forholdet. Det må også ha betydd mye at Schøning raskt utmerka seg som en god elev. Han ble etter det første året flytta rett fra fjerde lektie til avgangsklassen mesterlektien. Allerede i 1742 ble han dimittert med en svært god attest fra rektoren.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	Høsten 1742 avla Schøning [[examen artium]] ved [[Københavns universitet]]. Benjamin Dass hadde sikra ham et toårig stipend fra [[Thomas Albertsen Angell\|Thomas Angell]], noe som betydde at han kunne studere på fulltid med bare noen småjobber som huslærer ved siden av. Schøning avla teologisk eksamen i 1744, noe som var obligatorisk for alle studenter. Han hadde vist spesiell interesse for historie, og med hjelp fra Dass fikk han historikeren Hans Gram som veileder for sine videre studier. Han leverte fra 1744 til 1747 fire avhandlinger om orientalsk filosofi ved studenthjemmet Kommunitet, og alle ble trykt. Som vanlig var studerte han mange fag, blant annet norrønt, tysk og fransk språk, flere klassiske språk og flere realfag. Men det var historie som var hans viktigste emne, og ~~etterhvert~~ fikk han veiledning av B. Møllmann, som var [[Ludvig Holberg]]s etterfølger som professor i historie. Han studerte også [[historisk metode]] under Jakob Langebek, som var geheimearkivar.		Høsten 1742 avla Schøning [[examen artium]] ved [[Københavns universitet]]. Benjamin Dass hadde sikra ham et toårig stipend fra [[Thomas Albertsen Angell\|Thomas Angell]], noe som betydde at han kunne studere på fulltid med bare noen småjobber som huslærer ved siden av. Schøning avla teologisk eksamen i 1744, noe som var obligatorisk for alle studenter. Han hadde vist spesiell interesse for historie, og med hjelp fra Dass fikk han historikeren Hans Gram som veileder for sine videre studier. Han leverte fra 1744 til 1747 fire avhandlinger om orientalsk filosofi ved studenthjemmet Kommunitet, og alle ble trykt. Som vanlig var studerte han mange fag, blant annet norrønt, tysk og fransk språk, flere klassiske språk og flere realfag. Men det var historie som var hans viktigste emne, og etter hvert
			fikk han veiledning av B. Møllmann, som var [[Ludvig Holberg]]s etterfølger som professor i historie. Han studerte også [[historisk metode]] under Jakob Langebek, som var geheimearkivar.

	==Karriere==		==Karriere==

Janes: /* Karriere */

2021-01-24T17:58:02Z

Karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2021 kl. 17:58
Linje 22:		Linje 22:
	I 1765 ble han utnevnt til professor i historie og veltalenhet ved Sorø akademi. Han gikk ned i lønn, men akademiets gode rykte førte til at han takka ja til dette. Det var også ønskelig for ham å komme nærmere kildematerialet i arkivene i hovedstaden, og å flytte nærmere Benjamin Dass som nå bodde i København. Det første bindet av den store norgeshistorien, ''Norges Riiges Historie'', kom ut i 1771. Bind to kom i 1773 og førte historien fram til [[Håkon den gode]]s død. Deretter fulgte to år i Norge på kongelig stipend. I 1774 fikk han tittelen [[justisråd]]. Schøning studerte i denne perioden norsk levevis og gamle tradisjoner, og produserte tekst og tegninger som er viktige kilder både til Schønings egen tid og til tidligere perioder. Hans tegninger av kirker og andre bygninger er ofte den eneste kilde til disse bygningenes utseende før senere ombygninger. Hans reiseskildringer forelå i hans egen tid bare som en samling notater, men de ble redigert og utgitt i tre bind fra 1910 til 1926.		I 1765 ble han utnevnt til professor i historie og veltalenhet ved Sorø akademi. Han gikk ned i lønn, men akademiets gode rykte førte til at han takka ja til dette. Det var også ønskelig for ham å komme nærmere kildematerialet i arkivene i hovedstaden, og å flytte nærmere Benjamin Dass som nå bodde i København. Det første bindet av den store norgeshistorien, ''Norges Riiges Historie'', kom ut i 1771. Bind to kom i 1773 og førte historien fram til [[Håkon den gode]]s død. Deretter fulgte to år i Norge på kongelig stipend. I 1774 fikk han tittelen [[justisråd]]. Schøning studerte i denne perioden norsk levevis og gamle tradisjoner, og produserte tekst og tegninger som er viktige kilder både til Schønings egen tid og til tidligere perioder. Hans tegninger av kirker og andre bygninger er ofte den eneste kilde til disse bygningenes utseende før senere ombygninger. Hans reiseskildringer forelå i hans egen tid bare som en samling notater, men de ble redigert og utgitt i tre bind fra 1910 til 1926.

	Da Schøning i august 1775 ~~ble~~ utnevnt til geheimearkivar ved kongens arkiv i København ~~måtte han avslutte oppholdet i Norge~~. Denne stillingen tilsvarer det senere riksarkivarembetet, og det ga ham ikke bare god lønn, men også svært god tilgang til kildene. Han ble medlem av [[De arnamagnæanske diplomer\|Den arnamagnæanske kommisjon]], som forvalta [[Arní Magnússon]]s etterlatte samling av ~~islanske~~ håndskrifter. Schøning fikk også tid til å fullføre det tredje bindet av ''Norges Riiges Historie'', men rakk ikke å se det trykt.		Han ble medlem av det historiske institutt i Gøttingen i 1772.

			Schøning ble i august 1775 utnevnt til geheimearkivar ved kongens arkiv i København. Denne stillingen tilsvarer det senere riksarkivarembetet, og det ga ham ikke bare god lønn, men også svært god tilgang til kildene. Han ble medlem av [[De arnamagnæanske diplomer\|Den arnamagnæanske kommisjon]], som forvalta [[Arní Magnússon]]s etterlatte samling av islandske håndskrifter i 1776. Schøning fikk også tid til å fullføre det tredje bindet av ''Norges Riiges Historie'', men rakk ikke å se det trykt.

			Gerhard Schøning ble tildelt tittel som justisråd 29. januar 1779. Han døde 18 juni 1780. En sørgetale ble holdt i det Kongelige Norske Videnskabers Selskab 18 juni 1781 av selskapets sekretær magister Lorentz Wittrup.

	==Ettermæle==		==Ettermæle==