Gilje (Vestre Toten gnr. 62/3) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

2025-04-25T12:17:53Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:17
Linje 48:		Linje 48:

	== Disponering etter 1920 ==		== Disponering etter 1920 ==
	Legekontoret i vestfløyen på Gilje ble brukt fram til 1988. En lege som eldre bøverbruinger husker godt er Bjarne Ingjald Rasmussen. Han tok til som distriktslege i 1934<ref>Gjørvad, Olav (red.): ''Totens bygdebok - bind 2'', Oslo 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020608076}} side 294</ref> og sluttet etter 28 års tjeneste i 1962.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19620929_40_225_1 Oppland Arbeiderblad 28.september 1962] side 2</ref>		Legekontoret i vestfløyen på Gilje ble brukt fram til 1988. En lege som eldre bøverbruinger husker godt er Bjarne Ingjald Rasmussen. Han tok til som distriktslege i 1934<ref>Gjørvad, Olav (red.): ''Totens bygdebok - bind 2'', Oslo 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020608076}} side 294</ref> og sluttet etter 28 års tjeneste i 1962.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19620929_40_225_1 Oppland Arbeiderblad 28. september 1962] side 2</ref>

	Om eiendommen er det å si at 25 bruksnummer har blitt fradelt fra Gilje i årenes løp;<ref>Grunnboksinformasjon fra Kartverket</ref> for det meste til boligtomter, men også tomta til nåværende [[Bøverbru legekontor (Vestre Toten gnr. 62/29)\|legekontor]] (Gimlevegen 24) og Sanitetsforeningens hus [[Kløvertun på Bøverbru\|Kløvertun]] (Gimlevegen 32).		Om eiendommen er det å si at 25 bruksnummer har blitt fradelt fra Gilje i årenes løp;<ref>Grunnboksinformasjon fra Kartverket</ref> for det meste til boligtomter, men også tomta til nåværende [[Bøverbru legekontor (Vestre Toten gnr. 62/29)\|legekontor]] (Gimlevegen 24) og Sanitetsforeningens hus [[Kløvertun på Bøverbru\|Kløvertun]] (Gimlevegen 32).

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

2025-04-25T12:12:11Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:12
Linje 18:		Linje 18:

	== Tidlige registreringer ==		== Tidlige registreringer ==
	Det var doktor [[Bredo Stang Lund\|Bredo Lund]] som kjøpte grunn fra Berg og fikk bygget dette huset, som han ga navnet Gilje. Han hadde vært kommunelege i Vestre Toten fra 1895, og hadde bodd drøyt et tiår i leide husrom da han anskaffet tomt til eget hus. Han fikk skjøte fra gardbrukeren på Berg 17.august 1907<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129341206 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.21, 1906-1907, s.504]</ref>, etter at eiendommen var skylddelt 17. juni 1907.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129341205 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.21, 1906-1907, s.503]</ref> Kjøpesummen var kr 4.000. Det var byggmester [[Karl Kluften]] som sto for byggingen.		Det var doktor [[Bredo Stang Lund\|Bredo Lund]] som kjøpte grunn fra Berg og fikk bygget dette huset, som han ga navnet Gilje. Han hadde vært kommunelege i Vestre Toten fra 1895, og hadde bodd drøyt et tiår i leide husrom da han anskaffet tomt til eget hus. Han fikk skjøte fra gardbrukeren på Berg 17. august 1907<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129341206 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.21, 1906-1907, s.504]</ref>, etter at eiendommen var skylddelt 17. juni 1907.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129341205 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.21, 1906-1907, s.503]</ref> Kjøpesummen var kr 4.000. Det var byggmester [[Karl Kluften]] som sto for byggingen.

	Familien flyttet inn like før jul 1907, ifølge det doktorens sønn Arne Lund har skrevet ned.<ref>Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16. mai 1983</ref>		Familien flyttet inn like før jul 1907, ifølge det doktorens sønn Arne Lund har skrevet ned.<ref>Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16. mai 1983</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

2025-04-25T11:57:57Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:57
Linje 18:		Linje 18:

	== Tidlige registreringer ==		== Tidlige registreringer ==
	Det var doktor [[Bredo Stang Lund\|Bredo Lund]] som kjøpte grunn fra Berg og fikk bygget dette huset, som han ga navnet Gilje. Han hadde vært kommunelege i Vestre Toten fra 1895, og hadde bodd drøyt et tiår i leide husrom da han anskaffet tomt til eget hus. Han fikk skjøte fra gardbrukeren på Berg 17.august 1907<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129341206 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.21, 1906-1907, s.504]</ref>, etter at eiendommen var skylddelt 17.juni 1907.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129341205 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.21, 1906-1907, s.503]</ref> Kjøpesummen var kr 4.000. Det var byggmester [[Karl Kluften]] som sto for byggingen.		Det var doktor [[Bredo Stang Lund\|Bredo Lund]] som kjøpte grunn fra Berg og fikk bygget dette huset, som han ga navnet Gilje. Han hadde vært kommunelege i Vestre Toten fra 1895, og hadde bodd drøyt et tiår i leide husrom da han anskaffet tomt til eget hus. Han fikk skjøte fra gardbrukeren på Berg 17.august 1907<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129341206 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.21, 1906-1907, s.504]</ref>, etter at eiendommen var skylddelt 17. juni 1907.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129341205 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.21, 1906-1907, s.503]</ref> Kjøpesummen var kr 4.000. Det var byggmester [[Karl Kluften]] som sto for byggingen.

	Familien flyttet inn like før jul 1907, ifølge det doktorens sønn Arne Lund har skrevet ned.<ref>Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16. mai 1983</ref>		Familien flyttet inn like før jul 1907, ifølge det doktorens sønn Arne Lund har skrevet ned.<ref>Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16. mai 1983</ref>
Linje 52:		Linje 52:
	Om eiendommen er det å si at 25 bruksnummer har blitt fradelt fra Gilje i årenes løp;<ref>Grunnboksinformasjon fra Kartverket</ref> for det meste til boligtomter, men også tomta til nåværende [[Bøverbru legekontor (Vestre Toten gnr. 62/29)\|legekontor]] (Gimlevegen 24) og Sanitetsforeningens hus [[Kløvertun på Bøverbru\|Kløvertun]] (Gimlevegen 32).		Om eiendommen er det å si at 25 bruksnummer har blitt fradelt fra Gilje i årenes løp;<ref>Grunnboksinformasjon fra Kartverket</ref> for det meste til boligtomter, men også tomta til nåværende [[Bøverbru legekontor (Vestre Toten gnr. 62/29)\|legekontor]] (Gimlevegen 24) og Sanitetsforeningens hus [[Kløvertun på Bøverbru\|Kløvertun]] (Gimlevegen 32).

	I 1988 solgte kommunen Gilje. ''«Eiendommen Gilje på Bøverbru blir solgt. Eieren Vestre Toten kommune selger eiendommen til Lars Solheim»'' ifølge en avismelding.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19880507_65_106_1 Oppland Arbeiderblad 7. mai 1988] side 5</ref> Dette var samtidig med at kommunen bygget nytt [[Bøverbru legekontor\|legekontor]], som sto ferdig sommeren 1988<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19880628_65_147_1 Oppland Arbeiderblad 28.juni 1988] side 21</ref>, rett nedenfor Gilje. Dermed ble Gilje et rent bolighus.		I 1988 solgte kommunen Gilje. ''«Eiendommen Gilje på Bøverbru blir solgt. Eieren Vestre Toten kommune selger eiendommen til Lars Solheim»'' ifølge en avismelding.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19880507_65_106_1 Oppland Arbeiderblad 7. mai 1988] side 5</ref> Dette var samtidig med at kommunen bygget nytt [[Bøverbru legekontor\|legekontor]], som sto ferdig sommeren 1988<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19880628_65_147_1 Oppland Arbeiderblad 28. juni 1988] side 21</ref>, rett nedenfor Gilje. Dermed ble Gilje et rent bolighus.

	Eiendommen har gitt navn til [[Giljevegen (Vestre Toten)\|Giljevegen]].		Eiendommen har gitt navn til [[Giljevegen (Vestre Toten)\|Giljevegen]].

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

2025-04-25T11:46:35Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

2025-04-25T11:34:21Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:34
Linje 31:		Linje 31:

	I 1917 kjøpte Vestre Toten kommune eiendommen av doktor Bredo Lund for kr 27.000.		I 1917 kjøpte Vestre Toten kommune eiendommen av doktor Bredo Lund for kr 27.000.
	I samsvar med kjøpekontrakt av 19.mars 1917 ble skjøte tinglyst 1.mai 1917, og Gilje ble		I samsvar med kjøpekontrakt av 19. mars 1917 ble skjøte tinglyst 1.mai 1917, og Gilje ble
	overdratt til kommunen fra samme dato.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130310826 Digitalarkivet Toten tingrett, Pantebok nr. 27, 1916-1918, s. 122]</ref> Det ble presisert at en elektrisk motor på 2½ hestekraft, og ovner og komfyr fulgte med i handelen, for elektrisiteten hadde kommet til Bøverbru – etter sigende på julekvelden 1915.<ref>Muntlige kilder, som underbygges av Røse, Sigurd (red.): ''Totens bygdebok, bind 1'', Oslo 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}} side 579</ref>		overdratt til kommunen fra samme dato.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130310826 Digitalarkivet Toten tingrett, Pantebok nr. 27, 1916-1918, s. 122]</ref> Det ble presisert at en elektrisk motor på 2½ hestekraft, og ovner og komfyr fulgte med i handelen, for elektrisiteten hadde kommet til Bøverbru – etter sigende på julekvelden 1915.<ref>Muntlige kilder, som underbygges av Røse, Sigurd (red.): ''Totens bygdebok, bind 1'', Oslo 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}} side 579</ref>

PaulVIF på 29. apr. 2024 kl. 07:51

2024-04-29T07:51:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2024 kl. 07:51
Linje 22:		Linje 22:
	Familien flyttet inn like før jul 1907, ifølge det doktorens sønn Arne Lund har skrevet ned.<ref>Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16.mai 1983</ref>		Familien flyttet inn like før jul 1907, ifølge det doktorens sønn Arne Lund har skrevet ned.<ref>Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16.mai 1983</ref>

	Området hadde tidligere vært kalt Bergødegaard, og Arne Lund har beskrevet at ''«det stod en liten stue like ved der som innkjørslen er idag, den blev flyttet og satt opp igjen som drengestue og stabbur.»'' <br />		Området hadde tidligere vært kalt Bergødegaard, og Arne Lund har beskrevet at ''«det stod en liten stue like ved der som innkjørslen er idag, den blev flyttet og satt opp igjen som [[drengestue]] og stabbur.»'' <br />
	Således forekommer Bergsødegården som bosted under Berg i folketellingene i 1875<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/search/1875/52099?bosted=Bergs%C3%B8degaard&bydel=& Digitalarkivet Folketelling 1875]</ref> og i 1900.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/search/1900/37092?bosted=Bergs%C3%B8deg%C3%A5rden& Digitalarkivet Folketelling 1900]</ref>		Således forekommer Bergsødegården som bosted under Berg i folketellingene i 1875<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/search/1875/52099?bosted=Bergs%C3%B8degaard&bydel=& Digitalarkivet Folketelling 1875]</ref> og i 1900.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/search/1900/37092?bosted=Bergs%C3%B8deg%C3%A5rden& Digitalarkivet Folketelling 1900]</ref>

Marianne Wiig: kat

2024-01-16T12:55:00Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2024 kl. 12:55
Linje 68:		Linje 68:
	*Biørn-Hansen, Einar: «Barndomsminner fra Toten på 1920-tallet», [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181485_001 ''Mjøsmuseet – årbok 2011''] side 73-78		*Biørn-Hansen, Einar: «Barndomsminner fra Toten på 1920-tallet», [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181485_001 ''Mjøsmuseet – årbok 2011''] side 73-78
	*Oppland Arbeiderblad 1962 og 1988		*Oppland Arbeiderblad 1962 og 1988

	~~[[Kategori:Leger]]~~
	[[Kategori:Boliger]]		[[Kategori:Boliger]]
	[[Kategori:Vestre Toten kommune]]		[[Kategori:Vestre Toten kommune]]

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T10:09:53Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

TorolHaug: /* Folk og hus omkring 1920 */

2023-08-30T07:37:05Z

Folk og hus omkring 1920

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2023 kl. 07:37
Linje 39:		Linje 39:

	== Folk og hus omkring 1920 ==		== Folk og hus omkring 1920 ==
	~~Valgmanntallene fra 1918~~<ref>~~[https://media.digitalarkivet.no/view/58694/17 Digitalarkivet~~ Vestre Toten ~~kommunearkiv Valgmanntall 1918]~~</ref> og ~~1921<ref>[https://www~~.~~digitalarkivet.no/view/108/pc00000000810107 Digitalarkivet/Vestre Toten kommunearkiv Manntall over stemmeberettigede 1921]</ref> bekrefter at det var doktor Biørn-Hansen med familie som~~ bodde ~~der~~.		Folketellingen for 1920 bekrefter at det var lege Einar Biørn-Hansen med kone og deres fire eldste barn som bodde på Gilje.<ref>{{folketelling\|bf01073753002384\|Gilje\|1920\|Vestre Toten herred}}</ref> Ytterligere to barn ble født 1921 og 1923. Tjenerskapet (kokkepike, barnepike og agronom) bodde også på stedet.

	Doktor Biørn-Hansens sønn, som også het Einar, har beskrevet hva som fantes på Gilje: <br />		Doktor Biørn-Hansens sønn, som også het Einar, har beskrevet hva som fantes på Gilje: <br />
	:''«Foruten et stort bolighus med kontor og venteværelse, var der en lang låvebygning som inneholdt stall for 3 hester, fjøs for to kyr og kalvebinge, grisehus for to griser og hønsehus for 15 høner og en hane. Dessuten hadde vi hund og katt. Videre fantes det en treseters utedo, et høyrom, et vedskjul, og et vognskjul som også ble benyttet til garasje.»''<ref> Einar Biørn-Hansen: «Barndomsminner fra Toten på 1920-tallet», [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181485_001 ''Mjøsmuseet – årbok 2011''] side 73</ref> <br />		:''«Foruten et stort bolighus med kontor og venteværelse, var der en lang låvebygning som inneholdt stall for 3 hester, fjøs for to kyr og kalvebinge, grisehus for to griser og hønsehus for 15 høner og en hane. Dessuten hadde vi hund og katt. Videre fantes det en treseters utedo, et høyrom, et vedskjul, og et vognskjul som også ble benyttet til garasje.»''<ref> Einar Biørn-Hansen: «Barndomsminner fra Toten på 1920-tallet», [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181485_001 ''Mjøsmuseet – årbok 2011''] side 73</ref> <br />
	~~I artikkelen opplyses at det i utgangspunktet~~ var 20 mål jord ~~på Gilje, og at Biørn-Hansen dyrket opp~~ 5 mål ~~til for å skaffe havre til hestene~~. Familien Biørn-Hansen flyttet fra Bøverbru i 1929.		Havre til hestene kom fra egen åker, og legesønnen har skildret hvordan faren fikk felt trær på eiendommen og utvidet kornåkeren – som før var på 20 mål jord – med 5 mål.

			Familien Biørn-Hansen flyttet fra Bøverbru i 1929.

	== Disponering etter 1920 ==		== Disponering etter 1920 ==

TorolHaug: /* Disponering etter 1920 */

2023-08-30T06:44:53Z

Disponering etter 1920

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2023 kl. 06:44
Linje 48:		Linje 48:
	Legekontoret i vestfløyen på Gilje ble brukt fram til 1988. En lege som eldre bøverbruinger husker godt er Bjarne Ingjald Rasmussen. Han tok til som distriktslege i 1934<ref>Gjørvad, Olav (red.): ''Totens bygdebok - bind 2'', Oslo 1937. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015020608076}} side 294</ref> og sluttet etter 28 års tjeneste i 1962.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19620929_40_225_1 Oppland Arbeiderblad 28.september 1962] side 2</ref>		Legekontoret i vestfløyen på Gilje ble brukt fram til 1988. En lege som eldre bøverbruinger husker godt er Bjarne Ingjald Rasmussen. Han tok til som distriktslege i 1934<ref>Gjørvad, Olav (red.): ''Totens bygdebok - bind 2'', Oslo 1937. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015020608076}} side 294</ref> og sluttet etter 28 års tjeneste i 1962.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19620929_40_225_1 Oppland Arbeiderblad 28.september 1962] side 2</ref>

	Om eiendommen er det å si at 25 bruksnummer har blitt fradelt fra Gilje i årenes løp;<ref>Grunnboksinformasjon fra Kartverket</ref> for det meste til boligtomter, men også tomta til nåværende legekontor.		Om eiendommen er det å si at 25 bruksnummer har blitt fradelt fra Gilje i årenes løp;<ref>Grunnboksinformasjon fra Kartverket</ref> for det meste til boligtomter, men også tomta til nåværende [[Bøverbru legekontor (Vestre Toten gnr. 62/29)\|legekontor]] (Gimlevegen 24) og Sanitetsforeningens hus [[Kløvertun på Bøverbru\|Kløvertun]] (Gimlevegen 32).

	I 1988 solgte kommunen Gilje. ''«Eiendommen Gilje på Bøverbru blir solgt. Eieren Vestre Toten kommune selger eiendommen til Lars Solheim»'' ifølge en avismelding.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19880507_65_106_1 Oppland Arbeiderblad 7.mai 1988] side 5</ref> Dette var samtidig med at kommunen bygget nytt [[Bøverbru legekontor\|legekontor]], som sto ferdig sommeren 1988<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19880628_65_147_1 Oppland Arbeiderblad 28.juni 1988] side 21</ref>, rett nedenfor Gilje. Dermed ble Gilje et rent bolighus.		I 1988 solgte kommunen Gilje. ''«Eiendommen Gilje på Bøverbru blir solgt. Eieren Vestre Toten kommune selger eiendommen til Lars Solheim»'' ifølge en avismelding.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19880507_65_106_1 Oppland Arbeiderblad 7.mai 1988] side 5</ref> Dette var samtidig med at kommunen bygget nytt [[Bøverbru legekontor\|legekontor]], som sto ferdig sommeren 1988<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19880628_65_147_1 Oppland Arbeiderblad 28.juni 1988] side 21</ref>, rett nedenfor Gilje. Dermed ble Gilje et rent bolighus.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:46
Linje 20:		Linje 20:
	Det var doktor [[Bredo Stang Lund\|Bredo Lund]] som kjøpte grunn fra Berg og fikk bygget dette huset, som han ga navnet Gilje. Han hadde vært kommunelege i Vestre Toten fra 1895, og hadde bodd drøyt et tiår i leide husrom da han anskaffet tomt til eget hus. Han fikk skjøte fra gardbrukeren på Berg 17.august 1907<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129341206 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.21, 1906-1907, s.504]</ref>, etter at eiendommen var skylddelt 17.juni 1907.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129341205 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.21, 1906-1907, s.503]</ref> Kjøpesummen var kr 4.000. Det var byggmester [[Karl Kluften]] som sto for byggingen.		Det var doktor [[Bredo Stang Lund\|Bredo Lund]] som kjøpte grunn fra Berg og fikk bygget dette huset, som han ga navnet Gilje. Han hadde vært kommunelege i Vestre Toten fra 1895, og hadde bodd drøyt et tiår i leide husrom da han anskaffet tomt til eget hus. Han fikk skjøte fra gardbrukeren på Berg 17.august 1907<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129341206 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.21, 1906-1907, s.504]</ref>, etter at eiendommen var skylddelt 17.juni 1907.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129341205 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.21, 1906-1907, s.503]</ref> Kjøpesummen var kr 4.000. Det var byggmester [[Karl Kluften]] som sto for byggingen.

	Familien flyttet inn like før jul 1907, ifølge det doktorens sønn Arne Lund har skrevet ned.<ref>Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16.mai 1983</ref>		Familien flyttet inn like før jul 1907, ifølge det doktorens sønn Arne Lund har skrevet ned.<ref>Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16. mai 1983</ref>

	Området hadde tidligere vært kalt Bergødegaard, og Arne Lund har beskrevet at ''«det stod en liten stue like ved der som innkjørslen er idag, den blev flyttet og satt opp igjen som [[drengestue]] og stabbur.»'' <br />		Området hadde tidligere vært kalt Bergødegaard, og Arne Lund har beskrevet at ''«det stod en liten stue like ved der som innkjørslen er idag, den blev flyttet og satt opp igjen som [[drengestue]] og stabbur.»'' <br />
Linje 31:		Linje 31:

	I 1917 kjøpte Vestre Toten kommune eiendommen av doktor Bredo Lund for kr 27.000.		I 1917 kjøpte Vestre Toten kommune eiendommen av doktor Bredo Lund for kr 27.000.
	I samsvar med kjøpekontrakt av 19. mars 1917 ble skjøte tinglyst 1.mai 1917, og Gilje ble		I samsvar med kjøpekontrakt av 19. mars 1917 ble skjøte tinglyst 1. mai 1917, og Gilje ble
	overdratt til kommunen fra samme dato.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130310826 Digitalarkivet Toten tingrett, Pantebok nr. 27, 1916-1918, s. 122]</ref> Det ble presisert at en elektrisk motor på 2½ hestekraft, og ovner og komfyr fulgte med i handelen, for elektrisiteten hadde kommet til Bøverbru – etter sigende på julekvelden 1915.<ref>Muntlige kilder, som underbygges av Røse, Sigurd (red.): ''Totens bygdebok, bind 1'', Oslo 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}} side 579</ref>		overdratt til kommunen fra samme dato.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130310826 Digitalarkivet Toten tingrett, Pantebok nr. 27, 1916-1918, s. 122]</ref> Det ble presisert at en elektrisk motor på 2½ hestekraft, og ovner og komfyr fulgte med i handelen, for elektrisiteten hadde kommet til Bøverbru – etter sigende på julekvelden 1915.<ref>Muntlige kilder, som underbygges av Røse, Sigurd (red.): ''Totens bygdebok, bind 1'', Oslo 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}} side 579</ref>

Linje 52:		Linje 52:
	Om eiendommen er det å si at 25 bruksnummer har blitt fradelt fra Gilje i årenes løp;<ref>Grunnboksinformasjon fra Kartverket</ref> for det meste til boligtomter, men også tomta til nåværende [[Bøverbru legekontor (Vestre Toten gnr. 62/29)\|legekontor]] (Gimlevegen 24) og Sanitetsforeningens hus [[Kløvertun på Bøverbru\|Kløvertun]] (Gimlevegen 32).		Om eiendommen er det å si at 25 bruksnummer har blitt fradelt fra Gilje i årenes løp;<ref>Grunnboksinformasjon fra Kartverket</ref> for det meste til boligtomter, men også tomta til nåværende [[Bøverbru legekontor (Vestre Toten gnr. 62/29)\|legekontor]] (Gimlevegen 24) og Sanitetsforeningens hus [[Kløvertun på Bøverbru\|Kløvertun]] (Gimlevegen 32).

	I 1988 solgte kommunen Gilje. ''«Eiendommen Gilje på Bøverbru blir solgt. Eieren Vestre Toten kommune selger eiendommen til Lars Solheim»'' ifølge en avismelding.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19880507_65_106_1 Oppland Arbeiderblad 7.mai 1988] side 5</ref> Dette var samtidig med at kommunen bygget nytt [[Bøverbru legekontor\|legekontor]], som sto ferdig sommeren 1988<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19880628_65_147_1 Oppland Arbeiderblad 28.juni 1988] side 21</ref>, rett nedenfor Gilje. Dermed ble Gilje et rent bolighus.		I 1988 solgte kommunen Gilje. ''«Eiendommen Gilje på Bøverbru blir solgt. Eieren Vestre Toten kommune selger eiendommen til Lars Solheim»'' ifølge en avismelding.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19880507_65_106_1 Oppland Arbeiderblad 7. mai 1988] side 5</ref> Dette var samtidig med at kommunen bygget nytt [[Bøverbru legekontor\|legekontor]], som sto ferdig sommeren 1988<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19880628_65_147_1 Oppland Arbeiderblad 28.juni 1988] side 21</ref>, rett nedenfor Gilje. Dermed ble Gilje et rent bolighus.

	Eiendommen har gitt navn til [[Giljevegen (Vestre Toten)\|Giljevegen]].		Eiendommen har gitt navn til [[Giljevegen (Vestre Toten)\|Giljevegen]].
Linje 64:		Linje 64:
	*Gjørvad, Olav (red.): ''Totens bygdebok - bind 2'', Oslo 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020608076}}		*Gjørvad, Olav (red.): ''Totens bygdebok - bind 2'', Oslo 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020608076}}
	*Røse, Sigurd (red.): ''Totens bygdebok -bind 1'', Oslo 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}		*Røse, Sigurd (red.): ''Totens bygdebok -bind 1'', Oslo 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}
	*Lund, Arne: ''Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere.'' Manuskript datert 16.mai 1983. Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter på Kapp T-A-227		*Lund, Arne: ''Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere.'' Manuskript datert 16. mai 1983. Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter på Kapp T-A-227
	*[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014041106053 ''Studenterne fra 1886 : biografiske meddelelser samlede i anledning av deres 25-aarsjubileum''], Kristiania 1911		*[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014041106053 ''Studenterne fra 1886 : biografiske meddelelser samlede i anledning av deres 25-aarsjubileum''], Kristiania 1911
	*Biørn-Hansen, Einar: «Barndomsminner fra Toten på 1920-tallet», [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181485_001 ''Mjøsmuseet – årbok 2011''] side 73-78		*Biørn-Hansen, Einar: «Barndomsminner fra Toten på 1920-tallet», [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181485_001 ''Mjøsmuseet – årbok 2011''] side 73-78

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 10:09
Linje 32:		Linje 32:
	I 1917 kjøpte Vestre Toten kommune eiendommen av doktor Bredo Lund for kr 27.000.		I 1917 kjøpte Vestre Toten kommune eiendommen av doktor Bredo Lund for kr 27.000.
	I samsvar med kjøpekontrakt av 19.mars 1917 ble skjøte tinglyst 1.mai 1917, og Gilje ble		I samsvar med kjøpekontrakt av 19.mars 1917 ble skjøte tinglyst 1.mai 1917, og Gilje ble
	overdratt til kommunen fra samme dato.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130310826 Digitalarkivet Toten tingrett, Pantebok nr. 27, 1916-1918, s. 122]</ref> Det ble presisert at en elektrisk motor på 2½ hestekraft, og ovner og komfyr fulgte med i handelen, for elektrisiteten hadde kommet til Bøverbru – etter sigende på julekvelden 1915.<ref>Muntlige kilder, som underbygges av Røse, Sigurd (red.): ''Totens bygdebok, bind 1'', Oslo 1952. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}} side 579</ref>		overdratt til kommunen fra samme dato.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130310826 Digitalarkivet Toten tingrett, Pantebok nr. 27, 1916-1918, s. 122]</ref> Det ble presisert at en elektrisk motor på 2½ hestekraft, og ovner og komfyr fulgte med i handelen, for elektrisiteten hadde kommet til Bøverbru – etter sigende på julekvelden 1915.<ref>Muntlige kilder, som underbygges av Røse, Sigurd (red.): ''Totens bygdebok, bind 1'', Oslo 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}} side 579</ref>

	Etter hussalget forlot doktor Lund Bøverbru, og bosatte seg først på Gjøvik, og fra 1923 på Raufoss.<ref>Gjørvad, Olav (red.): ''Totens bygdebok - bind 2'', Oslo 1937. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2015020608076}} side 299</ref>		Etter hussalget forlot doktor Lund Bøverbru, og bosatte seg først på Gjøvik, og fra 1923 på Raufoss.<ref>Gjørvad, Olav (red.): ''Totens bygdebok - bind 2'', Oslo 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020608076}} side 299</ref>

	Som kommunelege med bosted og kontor på Gilje fra 1917 kom Einar Biørn-Hansen.<ref>Totens bygdebok bind 2, referert foran, side 292</ref>		Som kommunelege med bosted og kontor på Gilje fra 1917 kom Einar Biørn-Hansen.<ref>Totens bygdebok bind 2, referert foran, side 292</ref>
Linje 48:		Linje 48:

	== Disponering etter 1920 ==		== Disponering etter 1920 ==
	Legekontoret i vestfløyen på Gilje ble brukt fram til 1988. En lege som eldre bøverbruinger husker godt er Bjarne Ingjald Rasmussen. Han tok til som distriktslege i 1934<ref>Gjørvad, Olav (red.): ''Totens bygdebok - bind 2'', Oslo 1937. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2015020608076}} side 294</ref> og sluttet etter 28 års tjeneste i 1962.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19620929_40_225_1 Oppland Arbeiderblad 28.september 1962] side 2</ref>		Legekontoret i vestfløyen på Gilje ble brukt fram til 1988. En lege som eldre bøverbruinger husker godt er Bjarne Ingjald Rasmussen. Han tok til som distriktslege i 1934<ref>Gjørvad, Olav (red.): ''Totens bygdebok - bind 2'', Oslo 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020608076}} side 294</ref> og sluttet etter 28 års tjeneste i 1962.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19620929_40_225_1 Oppland Arbeiderblad 28.september 1962] side 2</ref>

	Om eiendommen er det å si at 25 bruksnummer har blitt fradelt fra Gilje i årenes løp;<ref>Grunnboksinformasjon fra Kartverket</ref> for det meste til boligtomter, men også tomta til nåværende [[Bøverbru legekontor (Vestre Toten gnr. 62/29)\|legekontor]] (Gimlevegen 24) og Sanitetsforeningens hus [[Kløvertun på Bøverbru\|Kløvertun]] (Gimlevegen 32).		Om eiendommen er det å si at 25 bruksnummer har blitt fradelt fra Gilje i årenes løp;<ref>Grunnboksinformasjon fra Kartverket</ref> for det meste til boligtomter, men også tomta til nåværende [[Bøverbru legekontor (Vestre Toten gnr. 62/29)\|legekontor]] (Gimlevegen 24) og Sanitetsforeningens hus [[Kløvertun på Bøverbru\|Kløvertun]] (Gimlevegen 32).
Linje 62:		Linje 62:
	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==
	*Digitalarkivet [https://www.digitalarkivet.no/tl20070515340795 Panteregister], pantebøker, folketellinger og manntall, se referansene		*Digitalarkivet [https://www.digitalarkivet.no/tl20070515340795 Panteregister], pantebøker, folketellinger og manntall, se referansene
	*Gjørvad, Olav (red.): ''Totens bygdebok - bind 2'', Oslo 1937. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2015020608076}}		*Gjørvad, Olav (red.): ''Totens bygdebok - bind 2'', Oslo 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020608076}}
	*Røse, Sigurd (red.): ''Totens bygdebok -bind 1'', Oslo 1952. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}		*Røse, Sigurd (red.): ''Totens bygdebok -bind 1'', Oslo 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}
	*Lund, Arne: ''Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere.'' Manuskript datert 16.mai 1983. Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter på Kapp T-A-227		*Lund, Arne: ''Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere.'' Manuskript datert 16.mai 1983. Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter på Kapp T-A-227
	*[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014041106053 ''Studenterne fra 1886 : biografiske meddelelser samlede i anledning av deres 25-aarsjubileum''], Kristiania 1911		*[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014041106053 ''Studenterne fra 1886 : biografiske meddelelser samlede i anledning av deres 25-aarsjubileum''], Kristiania 1911