Gimle (Vestre Toten gnr. 63/15) - Sideversjonshistorikk

TorolHaug: /* Litteratur og kilder */ Oppdatert lenker

2025-12-05T20:27:11Z

Litteratur og kilder: Oppdatert lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2025 kl. 20:27
Linje 57:		Linje 57:

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==
	*Vestre Toten kommune: Plandokumentet [https://vestre-toten.kommune.no/~~globalassets~~/~~tjenesteomrader~~/helse-~~omsorg~~-og-~~sosial/omsorgsplanvtk_2040_vedtatt~~.pdf Omsorgsplan 2040], vedtatt i kommunestyret 22. februar 2018, side 19		*Vestre Toten kommune: Plandokumentet [https://vestre-toten.kommune.no/_f/p1/i8aa04af8-d4e6-4717-be4c-ada555be78d2/helse-og-omsorgsplan-2040.pdf Omsorgsplan 2040], vedtatt i kommunestyret 22. februar 2018, side 19
	*Undersiden [https://~~www.~~vestre-toten.kommune.no/helse-og-~~omsorg~~/~~helse~~-og-~~omsorg~~-~~vestre~~-~~toten~~-~~kommune~~/~~#heading~~-~~h3-6~~ ''~~Virksomhet institusjon og~~ heldøgns botilbud''] på Vestre Toten kommunes hjemmeside		*Undersiden [https://vestre-toten.kommune.no/helse-omsorg-og-sosiale-tjenester/institusjon-sykehjem-heldogns-botilbud-storkjokken-og-vaskeri/gimle-sykehjem/ ''Institusjon/sykehjem, heldøgns botilbud: Gimle sykehjem''] på Vestre Toten kommunes hjemmeside
	*{{Totens bygdebok II}}, side 266-268		*{{Totens bygdebok II}}, side 266-268
	*Lund, Arne: «Byggingen av Gimle aldershjem 1913», i årboka ''[[Totn (årbok)\|Totn]]'', 1985, side 131-137 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181263_001}}		*Lund, Arne: «Byggingen av Gimle aldershjem 1913», i årboka ''[[Totn (årbok)\|Totn]]'', 1985, side 131-137 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181263_001}}

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober, -.november +. november)

2025-04-25T12:24:03Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober, -.november +. november)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:24
Linje 39:		Linje 39:
	Opprettelsen av sykeavdeling innebar at Gimle ikke var et rendyrket aldershjem, og etter hvert ble benevnelsen alders- og sykehjem innarbeidet i navnet.<ref>Observert første gang juni 1970 i stillingsutlysinger: ''Oppland Arbeiderblad 12. juni 1970'' side 26. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19700612_47_132_1}}</ref>		Opprettelsen av sykeavdeling innebar at Gimle ikke var et rendyrket aldershjem, og etter hvert ble benevnelsen alders- og sykehjem innarbeidet i navnet.<ref>Observert første gang juni 1970 i stillingsutlysinger: ''Oppland Arbeiderblad 12. juni 1970'' side 26. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19700612_47_132_1}}</ref>

	I oktober 1970 var det innvielse av ny sykehjemsfløy som var en forlengelse oppover (østover) av den forrige. Nybygget var - i denne omgang - på én etasje, og ga netto 25 nye sykehjemsplasser. En avisoverskrift betegnet Gimle som «Et av landets mest moderne sykehjem».<ref>''Oppland Arbeiderblad 20.oktober 1970'' side 8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19701020_47_243_1}}</ref>		I oktober 1970 var det innvielse av ny sykehjemsfløy som var en forlengelse oppover (østover) av den forrige. Nybygget var - i denne omgang - på én etasje, og ga netto 25 nye sykehjemsplasser. En avisoverskrift betegnet Gimle som «Et av landets mest moderne sykehjem».<ref>''Oppland Arbeiderblad 20. oktober 1970'' side 8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19701020_47_243_1}}</ref>

	Planene for ytterligere utvidelse ble godkjent av Helsedirektoratet og Sosialdepartementet våren 1975. Det var planlagt 30 nye sykehjemsplasser i en ny andreetasje oppå den sist bygde fløyen, og det var fremdeles arkitekt Skoug som sto for tegningene.<ref>''Oppland Arbeiderblad 10. september 1975'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19750910_52_208_1}}</ref> På sensommeren 1977 ble den nye avdelingen tatt i bruk. Av de 30 nye plassene var det 12 på enkeltrom og 18 på dobbeltrom. Bestyreren på institusjonen hadde sett det som ønskelig med flere enkeltrom.<ref>''Totens Blad 15. september 1977'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19770915_50_106_1}}</ref>		Planene for ytterligere utvidelse ble godkjent av Helsedirektoratet og Sosialdepartementet våren 1975. Det var planlagt 30 nye sykehjemsplasser i en ny andreetasje oppå den sist bygde fløyen, og det var fremdeles arkitekt Skoug som sto for tegningene.<ref>''Oppland Arbeiderblad 10. september 1975'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19750910_52_208_1}}</ref> På sensommeren 1977 ble den nye avdelingen tatt i bruk. Av de 30 nye plassene var det 12 på enkeltrom og 18 på dobbeltrom. Bestyreren på institusjonen hadde sett det som ønskelig med flere enkeltrom.<ref>''Totens Blad 15. september 1977'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19770915_50_106_1}}</ref>
Linje 47:		Linje 47:
	Gimletun, et bokollektiv for aldersdemente, var ferdig våren 1999. Der er det 16 rom, fordelt på to avdelinger, hver med 8 beboerrom som vender inn mot et felles oppholdsrom. Hensikten er å ha en innredning der de eldre lettere kan kjenne seg igjen.<ref>''Oppland Arbeiderblad 15. april 1999'' side 12. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19990415_76_85_1}}</ref>		Gimletun, et bokollektiv for aldersdemente, var ferdig våren 1999. Der er det 16 rom, fordelt på to avdelinger, hver med 8 beboerrom som vender inn mot et felles oppholdsrom. Hensikten er å ha en innredning der de eldre lettere kan kjenne seg igjen.<ref>''Oppland Arbeiderblad 15. april 1999'' side 12. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19990415_76_85_1}}</ref>

	Gimlevegen omsorgsboliger åpnet med 18 plasser i oktober 2013. Også dette er et tilbud til aldersdemente.<ref>''Oppland Arbeiderblad 6.november 2013'' side 9. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20131106_89_257_1}}</ref>		Gimlevegen omsorgsboliger åpnet med 18 plasser i oktober 2013. Også dette er et tilbud til aldersdemente.<ref>''Oppland Arbeiderblad 6. november 2013'' side 9. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20131106_89_257_1}}</ref>

	==Veger og vegnavn==		==Veger og vegnavn==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

2025-04-25T12:17:54Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:17
Linje 41:		Linje 41:
	I oktober 1970 var det innvielse av ny sykehjemsfløy som var en forlengelse oppover (østover) av den forrige. Nybygget var - i denne omgang - på én etasje, og ga netto 25 nye sykehjemsplasser. En avisoverskrift betegnet Gimle som «Et av landets mest moderne sykehjem».<ref>''Oppland Arbeiderblad 20.oktober 1970'' side 8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19701020_47_243_1}}</ref>		I oktober 1970 var det innvielse av ny sykehjemsfløy som var en forlengelse oppover (østover) av den forrige. Nybygget var - i denne omgang - på én etasje, og ga netto 25 nye sykehjemsplasser. En avisoverskrift betegnet Gimle som «Et av landets mest moderne sykehjem».<ref>''Oppland Arbeiderblad 20.oktober 1970'' side 8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19701020_47_243_1}}</ref>

	Planene for ytterligere utvidelse ble godkjent av Helsedirektoratet og Sosialdepartementet våren 1975. Det var planlagt 30 nye sykehjemsplasser i en ny andreetasje oppå den sist bygde fløyen, og det var fremdeles arkitekt Skoug som sto for tegningene.<ref>''Oppland Arbeiderblad 10.september 1975'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19750910_52_208_1}}</ref> På sensommeren 1977 ble den nye avdelingen tatt i bruk. Av de 30 nye plassene var det 12 på enkeltrom og 18 på dobbeltrom. Bestyreren på institusjonen hadde sett det som ønskelig med flere enkeltrom.<ref>''Totens Blad 15.september 1977'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19770915_50_106_1}}</ref>		Planene for ytterligere utvidelse ble godkjent av Helsedirektoratet og Sosialdepartementet våren 1975. Det var planlagt 30 nye sykehjemsplasser i en ny andreetasje oppå den sist bygde fløyen, og det var fremdeles arkitekt Skoug som sto for tegningene.<ref>''Oppland Arbeiderblad 10. september 1975'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19750910_52_208_1}}</ref> På sensommeren 1977 ble den nye avdelingen tatt i bruk. Av de 30 nye plassene var det 12 på enkeltrom og 18 på dobbeltrom. Bestyreren på institusjonen hadde sett det som ønskelig med flere enkeltrom.<ref>''Totens Blad 15. september 1977'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19770915_50_106_1}}</ref>

	Fra 4. mai 1992 gikk tidligere Gimle Alders- og Sykehjem over til å bli et rent sykehjem, og skulle fra da av benevnes Gimle sykehjem.<ref>Vestre Toten kommune: Hovedutvalg for Helsevern og sosialomsorg 23. juni 1992</ref>		Fra 4. mai 1992 gikk tidligere Gimle Alders- og Sykehjem over til å bli et rent sykehjem, og skulle fra da av benevnes Gimle sykehjem.<ref>Vestre Toten kommune: Hovedutvalg for Helsevern og sosialomsorg 23. juni 1992</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

2025-04-25T12:12:11Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:12
Linje 33:		Linje 33:
	I 1959 ble det planlagt å utvide Gimle med 20 senger for pleiepasienter og 40 senger for oppegående eldre. Den eksisterende bygningen skulle danne kjernen for den videre utbygging, og de nye avdelingene skulle komme som fløyer til den.<ref>''Oppland Arbeiderblad 12. mars 1959'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19590312_36_60_1}}</ref>		I 1959 ble det planlagt å utvide Gimle med 20 senger for pleiepasienter og 40 senger for oppegående eldre. Den eksisterende bygningen skulle danne kjernen for den videre utbygging, og de nye avdelingene skulle komme som fløyer til den.<ref>''Oppland Arbeiderblad 12. mars 1959'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19590312_36_60_1}}</ref>

	Lokalene ble innviet første helgen i august 1961. «Det ble en av de festdager man ikke glemmer på Bøverbru lørdag da den nye fløyen til Aldershjemmet Gimle ble innviet», rapporterte en lokalavis.<ref>''Oppland Arbeiderblad 7.august 1961'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19610807_39_179_1}}</ref> Den nye pleieavdelingen i én etasje var bygget vinkelrett på det eksterende huset og ovenfor dette, mens den nye aldersavdelingen i to etasjer var bygget nedenfor. Vestibyle og oppholdsrom bandt sammen hele bygningsmassen. Aldersavdelingen ble stundom kalt ''Pensjonisten''.		Lokalene ble innviet første helgen i august 1961. «Det ble en av de festdager man ikke glemmer på Bøverbru lørdag da den nye fløyen til Aldershjemmet Gimle ble innviet», rapporterte en lokalavis.<ref>''Oppland Arbeiderblad 7. august 1961'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19610807_39_179_1}}</ref> Den nye pleieavdelingen i én etasje var bygget vinkelrett på det eksterende huset og ovenfor dette, mens den nye aldersavdelingen i to etasjer var bygget nedenfor. Vestibyle og oppholdsrom bandt sammen hele bygningsmassen. Aldersavdelingen ble stundom kalt ''Pensjonisten''.

	Arkitekt Helge Skoug på Gjøvik var arkitekt for dette prosjektet såvel som for de nye tilbyggene som skulle komme ut over 1970- tallet.		Arkitekt Helge Skoug på Gjøvik var arkitekt for dette prosjektet såvel som for de nye tilbyggene som skulle komme ut over 1970- tallet.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

2025-04-25T11:57:57Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

2025-04-25T11:46:35Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:46
Linje 43:		Linje 43:
	Planene for ytterligere utvidelse ble godkjent av Helsedirektoratet og Sosialdepartementet våren 1975. Det var planlagt 30 nye sykehjemsplasser i en ny andreetasje oppå den sist bygde fløyen, og det var fremdeles arkitekt Skoug som sto for tegningene.<ref>''Oppland Arbeiderblad 10.september 1975'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19750910_52_208_1}}</ref> På sensommeren 1977 ble den nye avdelingen tatt i bruk. Av de 30 nye plassene var det 12 på enkeltrom og 18 på dobbeltrom. Bestyreren på institusjonen hadde sett det som ønskelig med flere enkeltrom.<ref>''Totens Blad 15.september 1977'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19770915_50_106_1}}</ref>		Planene for ytterligere utvidelse ble godkjent av Helsedirektoratet og Sosialdepartementet våren 1975. Det var planlagt 30 nye sykehjemsplasser i en ny andreetasje oppå den sist bygde fløyen, og det var fremdeles arkitekt Skoug som sto for tegningene.<ref>''Oppland Arbeiderblad 10.september 1975'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19750910_52_208_1}}</ref> På sensommeren 1977 ble den nye avdelingen tatt i bruk. Av de 30 nye plassene var det 12 på enkeltrom og 18 på dobbeltrom. Bestyreren på institusjonen hadde sett det som ønskelig med flere enkeltrom.<ref>''Totens Blad 15.september 1977'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19770915_50_106_1}}</ref>

	Fra 4.mai 1992 gikk tidligere Gimle Alders- og Sykehjem over til å bli et rent sykehjem, og skulle fra da av benevnes Gimle sykehjem.<ref>Vestre Toten kommune: Hovedutvalg for Helsevern og sosialomsorg 23.juni 1992</ref>		Fra 4. mai 1992 gikk tidligere Gimle Alders- og Sykehjem over til å bli et rent sykehjem, og skulle fra da av benevnes Gimle sykehjem.<ref>Vestre Toten kommune: Hovedutvalg for Helsevern og sosialomsorg 23.juni 1992</ref>

	Gimletun, et bokollektiv for aldersdemente, var ferdig våren 1999. Der er det 16 rom, fordelt på to avdelinger, hver med 8 beboerrom som vender inn mot et felles oppholdsrom. Hensikten er å ha en innredning der de eldre lettere kan kjenne seg igjen.<ref>''Oppland Arbeiderblad 15. april 1999'' side 12. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19990415_76_85_1}}</ref>		Gimletun, et bokollektiv for aldersdemente, var ferdig våren 1999. Der er det 16 rom, fordelt på to avdelinger, hver med 8 beboerrom som vender inn mot et felles oppholdsrom. Hensikten er å ha en innredning der de eldre lettere kan kjenne seg igjen.<ref>''Oppland Arbeiderblad 15. april 1999'' side 12. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19990415_76_85_1}}</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

2025-04-25T11:40:40Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:40
Linje 45:		Linje 45:
	Fra 4.mai 1992 gikk tidligere Gimle Alders- og Sykehjem over til å bli et rent sykehjem, og skulle fra da av benevnes Gimle sykehjem.<ref>Vestre Toten kommune: Hovedutvalg for Helsevern og sosialomsorg 23.juni 1992</ref>		Fra 4.mai 1992 gikk tidligere Gimle Alders- og Sykehjem over til å bli et rent sykehjem, og skulle fra da av benevnes Gimle sykehjem.<ref>Vestre Toten kommune: Hovedutvalg for Helsevern og sosialomsorg 23.juni 1992</ref>

	Gimletun, et bokollektiv for aldersdemente, var ferdig våren 1999. Der er det 16 rom, fordelt på to avdelinger, hver med 8 beboerrom som vender inn mot et felles oppholdsrom. Hensikten er å ha en innredning der de eldre lettere kan kjenne seg igjen.<ref>''Oppland Arbeiderblad 15.april 1999'' side 12. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19990415_76_85_1}}</ref>		Gimletun, et bokollektiv for aldersdemente, var ferdig våren 1999. Der er det 16 rom, fordelt på to avdelinger, hver med 8 beboerrom som vender inn mot et felles oppholdsrom. Hensikten er å ha en innredning der de eldre lettere kan kjenne seg igjen.<ref>''Oppland Arbeiderblad 15. april 1999'' side 12. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19990415_76_85_1}}</ref>

	Gimlevegen omsorgsboliger åpnet med 18 plasser i oktober 2013. Også dette er et tilbud til aldersdemente.<ref>''Oppland Arbeiderblad 6.november 2013'' side 9. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20131106_89_257_1}}</ref>		Gimlevegen omsorgsboliger åpnet med 18 plasser i oktober 2013. Også dette er et tilbud til aldersdemente.<ref>''Oppland Arbeiderblad 6.november 2013'' side 9. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20131106_89_257_1}}</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

2025-04-25T11:34:21Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:34
Linje 22:		Linje 22:
	Fra 1907 og framover arbeidet en gamlehjemsforening på Bøverbru for å få reist en aldersinstitusjon.<ref>Arne Lund: «Byggingen av Gimle aldershjem 1913», i årboka ''[[Totn (årbok)\|Totn]]'', 1985, side 131-137 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181263_001}}</ref>		Fra 1907 og framover arbeidet en gamlehjemsforening på Bøverbru for å få reist en aldersinstitusjon.<ref>Arne Lund: «Byggingen av Gimle aldershjem 1913», i årboka ''[[Totn (årbok)\|Totn]]'', 1985, side 131-137 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181263_001}}</ref>

	Kommunen kjøpte i utgangspunktet hele garden [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)\|Åsjordet søndre]] for kr 12.000 etter vedtak i kommunestyret 21.juni 1909, og skjøtet ble tinglyst 9.mars 1910.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129351018 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.23, 1909-1911, s.316]</ref> Ved nærmere undersøkelse viste det seg at den gamle hovedbygningen ikke egnet seg til å bli satt i stand til gamlehjem. Garden hadde også dårlig vannforsyning. <br />		Kommunen kjøpte i utgangspunktet hele garden [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)\|Åsjordet søndre]] for kr 12.000 etter vedtak i kommunestyret 21.juni 1909, og skjøtet ble tinglyst 9. mars 1910.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129351018 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.23, 1909-1911, s.316]</ref> Ved nærmere undersøkelse viste det seg at den gamle hovedbygningen ikke egnet seg til å bli satt i stand til gamlehjem. Garden hadde også dårlig vannforsyning. <br />
	Våren 1910 kom eieren av Åsjordet nordre med tilbud til kommunen der han sa seg villig til å kjøpe mesteparten av Åsjordet søndre. Han bød kr 9.000, og kommunestyret godtok dette 1.juni 1910.<br />		Våren 1910 kom eieren av Åsjordet nordre med tilbud til kommunen der han sa seg villig til å kjøpe mesteparten av Åsjordet søndre. Han bød kr 9.000, og kommunestyret godtok dette 1.juni 1910.<br />
	Innenfor det arealet kommunen fremdeles eide ble et flatt og sentralt område kalt Klufttåjet sett ut som tomt for gamlehjemmet. ''«Den del, som kommunen har igjen av eiendommen ... benævnes "Gimle"»'', het det ved utskiftningen i 1910.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129351252\|Toten tingrett Pantebok nr. 23, 1909-1911, side 550}}</ref> Det er ikke påvist at navnet Gimle hadde noen lokal tilknytning, og trolig ble det valgt ut fra tidens interesse for norrøn mytologi, der Gimle er en sal i gudenes borg.		Innenfor det arealet kommunen fremdeles eide ble et flatt og sentralt område kalt Klufttåjet sett ut som tomt for gamlehjemmet. ''«Den del, som kommunen har igjen av eiendommen ... benævnes "Gimle"»'', het det ved utskiftningen i 1910.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129351252\|Toten tingrett Pantebok nr. 23, 1909-1911, side 550}}</ref> Det er ikke påvist at navnet Gimle hadde noen lokal tilknytning, og trolig ble det valgt ut fra tidens interesse for norrøn mytologi, der Gimle er en sal i gudenes borg.
Linje 31:		Linje 31:

	==Nyere bygninger og driftsendringer==		==Nyere bygninger og driftsendringer==
	I 1959 ble det planlagt å utvide Gimle med 20 senger for pleiepasienter og 40 senger for oppegående eldre. Den eksisterende bygningen skulle danne kjernen for den videre utbygging, og de nye avdelingene skulle komme som fløyer til den.<ref>''Oppland Arbeiderblad 12.mars 1959'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19590312_36_60_1}}</ref>		I 1959 ble det planlagt å utvide Gimle med 20 senger for pleiepasienter og 40 senger for oppegående eldre. Den eksisterende bygningen skulle danne kjernen for den videre utbygging, og de nye avdelingene skulle komme som fløyer til den.<ref>''Oppland Arbeiderblad 12. mars 1959'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19590312_36_60_1}}</ref>

	Lokalene ble innviet første helgen i august 1961. «Det ble en av de festdager man ikke glemmer på Bøverbru lørdag da den nye fløyen til Aldershjemmet Gimle ble innviet», rapporterte en lokalavis.<ref>''Oppland Arbeiderblad 7.august 1961'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19610807_39_179_1}}</ref> Den nye pleieavdelingen i én etasje var bygget vinkelrett på det eksterende huset og ovenfor dette, mens den nye aldersavdelingen i to etasjer var bygget nedenfor. Vestibyle og oppholdsrom bandt sammen hele bygningsmassen. Aldersavdelingen ble stundom kalt ''Pensjonisten''.		Lokalene ble innviet første helgen i august 1961. «Det ble en av de festdager man ikke glemmer på Bøverbru lørdag da den nye fløyen til Aldershjemmet Gimle ble innviet», rapporterte en lokalavis.<ref>''Oppland Arbeiderblad 7.august 1961'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19610807_39_179_1}}</ref> Den nye pleieavdelingen i én etasje var bygget vinkelrett på det eksterende huset og ovenfor dette, mens den nye aldersavdelingen i to etasjer var bygget nedenfor. Vestibyle og oppholdsrom bandt sammen hele bygningsmassen. Aldersavdelingen ble stundom kalt ''Pensjonisten''.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.februar +. februar)

2025-04-25T11:28:24Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.februar +. februar)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:28
Linje 57:		Linje 57:

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==
	*Vestre Toten kommune: Plandokumentet [https://vestre-toten.kommune.no/globalassets/tjenesteomrader/helse-omsorg-og-sosial/omsorgsplanvtk_2040_vedtatt.pdf Omsorgsplan 2040], vedtatt i kommunestyret 22.februar 2018, side 19		*Vestre Toten kommune: Plandokumentet [https://vestre-toten.kommune.no/globalassets/tjenesteomrader/helse-omsorg-og-sosial/omsorgsplanvtk_2040_vedtatt.pdf Omsorgsplan 2040], vedtatt i kommunestyret 22. februar 2018, side 19
	*Undersiden [https://www.vestre-toten.kommune.no/helse-og-omsorg/helse-og-omsorg-vestre-toten-kommune/#heading-h3-6 ''Virksomhet institusjon og heldøgns botilbud''] på Vestre Toten kommunes hjemmeside		*Undersiden [https://www.vestre-toten.kommune.no/helse-og-omsorg/helse-og-omsorg-vestre-toten-kommune/#heading-h3-6 ''Virksomhet institusjon og heldøgns botilbud''] på Vestre Toten kommunes hjemmeside
	*{{Totens bygdebok II}}, side 266-268		*{{Totens bygdebok II}}, side 266-268

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Norske Gardsbruk Oppland V 1957

2024-10-18T08:18:20Z

Robot: Erstatter mal: Norske Gardsbruk Oppland V 1957

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 08:18
Linje 62:		Linje 62:
	*Lund, Arne: «Byggingen av Gimle aldershjem 1913», i årboka ''[[Totn (årbok)\|Totn]]'', 1985, side 131-137 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181263_001}}		*Lund, Arne: «Byggingen av Gimle aldershjem 1913», i årboka ''[[Totn (årbok)\|Totn]]'', 1985, side 131-137 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181263_001}}
	*Lund, Arne: ''Gimles historie 1913-1985'', utgitt 1986 av Gimles Venner. Finnes på Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, arkivboks 227		*Lund, Arne: ''Gimles historie 1913-1985'', utgitt 1986 av Gimles Venner. Finnes på Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, arkivboks 227
	*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}		*''Norske Gardsbruk - Oppland fylke V'', Oslo 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124041}}
	*Pantebøker, folketellinger og aviser som spesifisert i referansene		*Pantebøker, folketellinger og aviser som spesifisert i referansene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:24
Linje 39:		Linje 39:
	Opprettelsen av sykeavdeling innebar at Gimle ikke var et rendyrket aldershjem, og etter hvert ble benevnelsen alders- og sykehjem innarbeidet i navnet.<ref>Observert første gang juni 1970 i stillingsutlysinger: ''Oppland Arbeiderblad 12. juni 1970'' side 26. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19700612_47_132_1}}</ref>		Opprettelsen av sykeavdeling innebar at Gimle ikke var et rendyrket aldershjem, og etter hvert ble benevnelsen alders- og sykehjem innarbeidet i navnet.<ref>Observert første gang juni 1970 i stillingsutlysinger: ''Oppland Arbeiderblad 12. juni 1970'' side 26. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19700612_47_132_1}}</ref>

	I oktober 1970 var det innvielse av ny sykehjemsfløy som var en forlengelse oppover (østover) av den forrige. Nybygget var - i denne omgang - på én etasje, og ga netto 25 nye sykehjemsplasser. En avisoverskrift betegnet Gimle som «Et av landets mest moderne sykehjem».<ref>''Oppland Arbeiderblad 20.oktober 1970'' side 8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19701020_47_243_1}}</ref>		I oktober 1970 var det innvielse av ny sykehjemsfløy som var en forlengelse oppover (østover) av den forrige. Nybygget var - i denne omgang - på én etasje, og ga netto 25 nye sykehjemsplasser. En avisoverskrift betegnet Gimle som «Et av landets mest moderne sykehjem».<ref>''Oppland Arbeiderblad 20. oktober 1970'' side 8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19701020_47_243_1}}</ref>

	Planene for ytterligere utvidelse ble godkjent av Helsedirektoratet og Sosialdepartementet våren 1975. Det var planlagt 30 nye sykehjemsplasser i en ny andreetasje oppå den sist bygde fløyen, og det var fremdeles arkitekt Skoug som sto for tegningene.<ref>''Oppland Arbeiderblad 10. september 1975'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19750910_52_208_1}}</ref> På sensommeren 1977 ble den nye avdelingen tatt i bruk. Av de 30 nye plassene var det 12 på enkeltrom og 18 på dobbeltrom. Bestyreren på institusjonen hadde sett det som ønskelig med flere enkeltrom.<ref>''Totens Blad 15. september 1977'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19770915_50_106_1}}</ref>		Planene for ytterligere utvidelse ble godkjent av Helsedirektoratet og Sosialdepartementet våren 1975. Det var planlagt 30 nye sykehjemsplasser i en ny andreetasje oppå den sist bygde fløyen, og det var fremdeles arkitekt Skoug som sto for tegningene.<ref>''Oppland Arbeiderblad 10. september 1975'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19750910_52_208_1}}</ref> På sensommeren 1977 ble den nye avdelingen tatt i bruk. Av de 30 nye plassene var det 12 på enkeltrom og 18 på dobbeltrom. Bestyreren på institusjonen hadde sett det som ønskelig med flere enkeltrom.<ref>''Totens Blad 15. september 1977'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19770915_50_106_1}}</ref>
Linje 47:		Linje 47:
	Gimletun, et bokollektiv for aldersdemente, var ferdig våren 1999. Der er det 16 rom, fordelt på to avdelinger, hver med 8 beboerrom som vender inn mot et felles oppholdsrom. Hensikten er å ha en innredning der de eldre lettere kan kjenne seg igjen.<ref>''Oppland Arbeiderblad 15. april 1999'' side 12. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19990415_76_85_1}}</ref>		Gimletun, et bokollektiv for aldersdemente, var ferdig våren 1999. Der er det 16 rom, fordelt på to avdelinger, hver med 8 beboerrom som vender inn mot et felles oppholdsrom. Hensikten er å ha en innredning der de eldre lettere kan kjenne seg igjen.<ref>''Oppland Arbeiderblad 15. april 1999'' side 12. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19990415_76_85_1}}</ref>

	Gimlevegen omsorgsboliger åpnet med 18 plasser i oktober 2013. Også dette er et tilbud til aldersdemente.<ref>''Oppland Arbeiderblad 6.november 2013'' side 9. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20131106_89_257_1}}</ref>		Gimlevegen omsorgsboliger åpnet med 18 plasser i oktober 2013. Også dette er et tilbud til aldersdemente.<ref>''Oppland Arbeiderblad 6. november 2013'' side 9. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20131106_89_257_1}}</ref>

	==Veger og vegnavn==		==Veger og vegnavn==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:57
Linje 22:		Linje 22:
	Fra 1907 og framover arbeidet en gamlehjemsforening på Bøverbru for å få reist en aldersinstitusjon.<ref>Arne Lund: «Byggingen av Gimle aldershjem 1913», i årboka ''[[Totn (årbok)\|Totn]]'', 1985, side 131-137 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181263_001}}</ref>		Fra 1907 og framover arbeidet en gamlehjemsforening på Bøverbru for å få reist en aldersinstitusjon.<ref>Arne Lund: «Byggingen av Gimle aldershjem 1913», i årboka ''[[Totn (årbok)\|Totn]]'', 1985, side 131-137 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181263_001}}</ref>

	Kommunen kjøpte i utgangspunktet hele garden [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)\|Åsjordet søndre]] for kr 12.000 etter vedtak i kommunestyret 21.juni 1909, og skjøtet ble tinglyst 9. mars 1910.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129351018 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.23, 1909-1911, s.316]</ref> Ved nærmere undersøkelse viste det seg at den gamle hovedbygningen ikke egnet seg til å bli satt i stand til gamlehjem. Garden hadde også dårlig vannforsyning. <br />		Kommunen kjøpte i utgangspunktet hele garden [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)\|Åsjordet søndre]] for kr 12.000 etter vedtak i kommunestyret 21. juni 1909, og skjøtet ble tinglyst 9. mars 1910.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129351018 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.23, 1909-1911, s.316]</ref> Ved nærmere undersøkelse viste det seg at den gamle hovedbygningen ikke egnet seg til å bli satt i stand til gamlehjem. Garden hadde også dårlig vannforsyning. <br />
	Våren 1910 kom eieren av Åsjordet nordre med tilbud til kommunen der han sa seg villig til å kjøpe mesteparten av Åsjordet søndre. Han bød kr 9.000, og kommunestyret godtok dette 1.juni 1910.<br />		Våren 1910 kom eieren av Åsjordet nordre med tilbud til kommunen der han sa seg villig til å kjøpe mesteparten av Åsjordet søndre. Han bød kr 9.000, og kommunestyret godtok dette 1. juni 1910.<br />
	Innenfor det arealet kommunen fremdeles eide ble et flatt og sentralt område kalt Klufttåjet sett ut som tomt for gamlehjemmet. ''«Den del, som kommunen har igjen av eiendommen ... benævnes "Gimle"»'', het det ved utskiftningen i 1910.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129351252\|Toten tingrett Pantebok nr. 23, 1909-1911, side 550}}</ref> Det er ikke påvist at navnet Gimle hadde noen lokal tilknytning, og trolig ble det valgt ut fra tidens interesse for norrøn mytologi, der Gimle er en sal i gudenes borg.		Innenfor det arealet kommunen fremdeles eide ble et flatt og sentralt område kalt Klufttåjet sett ut som tomt for gamlehjemmet. ''«Den del, som kommunen har igjen av eiendommen ... benævnes "Gimle"»'', het det ved utskiftningen i 1910.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129351252\|Toten tingrett Pantebok nr. 23, 1909-1911, side 550}}</ref> Det er ikke påvist at navnet Gimle hadde noen lokal tilknytning, og trolig ble det valgt ut fra tidens interesse for norrøn mytologi, der Gimle er en sal i gudenes borg.

	Ordfører [[Olav Gjørvad]] laget den første skisse til utformingen av bygningen, og denne ble bearbeidet av arkitekt [[Haldor Larsen Børve\|Børve]] som var i distriktet i anledning oppføring av [[Presteseter sykehus]]. Byggingen ble utført av lokale håndverkere: murerarbeidet av Sigvard Slettum og tømrerarbeidet av [[Karl Kluften]].		Ordfører [[Olav Gjørvad]] laget den første skisse til utformingen av bygningen, og denne ble bearbeidet av arkitekt [[Haldor Larsen Børve\|Børve]] som var i distriktet i anledning oppføring av [[Presteseter sykehus]]. Byggingen ble utført av lokale håndverkere: murerarbeidet av Sigvard Slettum og tømrerarbeidet av [[Karl Kluften]].

	Hovedbygningen på Gimle er et stort, hvitt trehus som fremdeles står der. Aldershjemmet ble tatt i bruk sommeren 1913, og hadde omkring 20 beboere. Den første styreren het Marte Ousdal, og hadde i 1910 ledet et barnehjem på Gjøvik.<ref>{{folketelling\|pf01036440005272\|Marthe Ousdal\|1910\|Vardal herred}}</ref> Fra starten av utgjorde gardsdrift en del av aldershjemmet, og driftsbygningen sto også klar i 1913. Noe senere ble det bygget både stabbur og grisefjøs. På Gimle hadde man hest, kyr, griser og høns.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, side 1106</ref> Tidlig i juni måned 1959 startet arbeidet med å rive de to uthusene på gardsbruket, og å flytte stabburet.<ref>''Oppland Arbeiderblad 6.juni 1959'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19590606_36_127_1}}</ref> Tomtegrunnen skulle brukes til å bygge nye lokaler for beboere, og med dette var det slutt på gardsdriften på Gimle. Stabburet har blitt flyttet til områdets vestligste del og satt i stand som seremonibygg.		Hovedbygningen på Gimle er et stort, hvitt trehus som fremdeles står der. Aldershjemmet ble tatt i bruk sommeren 1913, og hadde omkring 20 beboere. Den første styreren het Marte Ousdal, og hadde i 1910 ledet et barnehjem på Gjøvik.<ref>{{folketelling\|pf01036440005272\|Marthe Ousdal\|1910\|Vardal herred}}</ref> Fra starten av utgjorde gardsdrift en del av aldershjemmet, og driftsbygningen sto også klar i 1913. Noe senere ble det bygget både stabbur og grisefjøs. På Gimle hadde man hest, kyr, griser og høns.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, side 1106</ref> Tidlig i juni måned 1959 startet arbeidet med å rive de to uthusene på gardsbruket, og å flytte stabburet.<ref>''Oppland Arbeiderblad 6. juni 1959'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19590606_36_127_1}}</ref> Tomtegrunnen skulle brukes til å bygge nye lokaler for beboere, og med dette var det slutt på gardsdriften på Gimle. Stabburet har blitt flyttet til områdets vestligste del og satt i stand som seremonibygg.

	==Nyere bygninger og driftsendringer==		==Nyere bygninger og driftsendringer==
Linje 37:		Linje 37:
	Arkitekt Helge Skoug på Gjøvik var arkitekt for dette prosjektet såvel som for de nye tilbyggene som skulle komme ut over 1970- tallet.		Arkitekt Helge Skoug på Gjøvik var arkitekt for dette prosjektet såvel som for de nye tilbyggene som skulle komme ut over 1970- tallet.

	Opprettelsen av sykeavdeling innebar at Gimle ikke var et rendyrket aldershjem, og etter hvert ble benevnelsen alders- og sykehjem innarbeidet i navnet.<ref>Observert første gang juni 1970 i stillingsutlysinger: ''Oppland Arbeiderblad 12.juni 1970'' side 26. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19700612_47_132_1}}</ref>		Opprettelsen av sykeavdeling innebar at Gimle ikke var et rendyrket aldershjem, og etter hvert ble benevnelsen alders- og sykehjem innarbeidet i navnet.<ref>Observert første gang juni 1970 i stillingsutlysinger: ''Oppland Arbeiderblad 12. juni 1970'' side 26. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19700612_47_132_1}}</ref>

	I oktober 1970 var det innvielse av ny sykehjemsfløy som var en forlengelse oppover (østover) av den forrige. Nybygget var - i denne omgang - på én etasje, og ga netto 25 nye sykehjemsplasser. En avisoverskrift betegnet Gimle som «Et av landets mest moderne sykehjem».<ref>''Oppland Arbeiderblad 20.oktober 1970'' side 8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19701020_47_243_1}}</ref>		I oktober 1970 var det innvielse av ny sykehjemsfløy som var en forlengelse oppover (østover) av den forrige. Nybygget var - i denne omgang - på én etasje, og ga netto 25 nye sykehjemsplasser. En avisoverskrift betegnet Gimle som «Et av landets mest moderne sykehjem».<ref>''Oppland Arbeiderblad 20.oktober 1970'' side 8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19701020_47_243_1}}</ref>
Linje 43:		Linje 43:
	Planene for ytterligere utvidelse ble godkjent av Helsedirektoratet og Sosialdepartementet våren 1975. Det var planlagt 30 nye sykehjemsplasser i en ny andreetasje oppå den sist bygde fløyen, og det var fremdeles arkitekt Skoug som sto for tegningene.<ref>''Oppland Arbeiderblad 10.september 1975'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19750910_52_208_1}}</ref> På sensommeren 1977 ble den nye avdelingen tatt i bruk. Av de 30 nye plassene var det 12 på enkeltrom og 18 på dobbeltrom. Bestyreren på institusjonen hadde sett det som ønskelig med flere enkeltrom.<ref>''Totens Blad 15.september 1977'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19770915_50_106_1}}</ref>		Planene for ytterligere utvidelse ble godkjent av Helsedirektoratet og Sosialdepartementet våren 1975. Det var planlagt 30 nye sykehjemsplasser i en ny andreetasje oppå den sist bygde fløyen, og det var fremdeles arkitekt Skoug som sto for tegningene.<ref>''Oppland Arbeiderblad 10.september 1975'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19750910_52_208_1}}</ref> På sensommeren 1977 ble den nye avdelingen tatt i bruk. Av de 30 nye plassene var det 12 på enkeltrom og 18 på dobbeltrom. Bestyreren på institusjonen hadde sett det som ønskelig med flere enkeltrom.<ref>''Totens Blad 15.september 1977'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19770915_50_106_1}}</ref>

	Fra 4. mai 1992 gikk tidligere Gimle Alders- og Sykehjem over til å bli et rent sykehjem, og skulle fra da av benevnes Gimle sykehjem.<ref>Vestre Toten kommune: Hovedutvalg for Helsevern og sosialomsorg 23.juni 1992</ref>		Fra 4. mai 1992 gikk tidligere Gimle Alders- og Sykehjem over til å bli et rent sykehjem, og skulle fra da av benevnes Gimle sykehjem.<ref>Vestre Toten kommune: Hovedutvalg for Helsevern og sosialomsorg 23. juni 1992</ref>

	Gimletun, et bokollektiv for aldersdemente, var ferdig våren 1999. Der er det 16 rom, fordelt på to avdelinger, hver med 8 beboerrom som vender inn mot et felles oppholdsrom. Hensikten er å ha en innredning der de eldre lettere kan kjenne seg igjen.<ref>''Oppland Arbeiderblad 15. april 1999'' side 12. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19990415_76_85_1}}</ref>		Gimletun, et bokollektiv for aldersdemente, var ferdig våren 1999. Der er det 16 rom, fordelt på to avdelinger, hver med 8 beboerrom som vender inn mot et felles oppholdsrom. Hensikten er å ha en innredning der de eldre lettere kan kjenne seg igjen.<ref>''Oppland Arbeiderblad 15. april 1999'' side 12. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19990415_76_85_1}}</ref>