Gjøvik Glassverk - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-06-02T13:23:12Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 13:23
Linje 31:		Linje 31:

	[[Kategori:Glassverk]]		[[Kategori:Glassverk]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1807]]		[[Kategori:Etableringer i 1807]]
	[[Kategori:Opphør i 1843]]		[[Kategori:Opphør i 1843]]
	{{bm}}		{{bm}}

MortenHV: copyedit

2021-01-12T10:11:10Z

copyedit

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2021 kl. 10:11
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Gjøvik Glassverk]]''' var det første private glassverk i Norge og også ett av de første private industrianlegg i landet. Det holdt til på nordsiden av [[Hunnselva]] på området rundt der [[Gjøvik rådhus\|rådhuset]], [[Strand Hotel (Gjøvik)\|Strandhotellet]] og [[Jernbaneparken (Gjøvik)\|~~Jernbanparken~~]] er i dag. [[Caspar Kauffeldt]] leide dette området av [[Hunn (Gjøvik)\|Hunn gård]] og kjøpte [[Gjøvik gård\|Nedre Gjøvik gård]] i 1804. Produksjonen i glassverket kom i gang i april 1807. Med noen opphold var verket i drift fram til 1843. Dette var det første industrisamfunn ved Hunnselvas utløp. Et nytt Gjøvik Glassverk var i drift ~~1994 – 2017, se nedenfor~~.		'''[[Gjøvik Glassverk]]''' var det første private glassverk i Norge og også ett av de første private industrianlegg i landet. Det holdt til på nordsiden av [[Hunnselva]] på området rundt der [[Gjøvik rådhus\|rådhuset]], [[Strand Hotel (Gjøvik)\|Strandhotellet]] og [[Jernbaneparken (Gjøvik)\|Jernbaneparken]] er i dag. [[Caspar Kauffeldt]] leide dette området av [[Hunn (Gjøvik)\|Hunn gård]] og kjøpte [[Gjøvik gård\|Nedre Gjøvik gård]] i 1804. Produksjonen i glassverket kom i gang i april 1807. Med noen opphold var verket i drift fram til 1843. Dette var det første industrisamfunn ved Hunnselvas utløp. Et nytt Gjøvik Glassverk var i drift 1994–2017.

	== Det opprinnelige glassverket ==		== Det opprinnelige glassverket ==

	Det opprinnelige glassverket ble lagt til Hunnselvas utløp først og fremst på grunn av den rike tilgangen på brennved, eller lakterved som den ble kalt, fra de store skogene i [[Vardal]] og på [[Toten]]. Det var lett å fløyte den i Hunnselva med sideelver, helt fra [[Lygna]] og nedover. For å smelte glassmengen, en blanding av kvartssand, pottaske og noen andre ingredienser, kreves det høye temperaturer, 1400 – 1500 grader, og derved gikk det med store mengder ved.		Det opprinnelige glassverket ble lagt til Hunnselvas utløp først og fremst på grunn av den rike tilgangen på brennved, eller lakterved som den ble kalt, fra de store skogene i [[Vardal]] og på [[Toten]]. Det var lett å fløyte den i Hunnselva med sideelver, helt fra [[Lygna]] og nedover. For å smelte glassmengen, en blanding av kvartssand, pottaske og noen andre ingredienser, kreves det høye temperaturer, 1400 – 1500 grader, og derved gikk det med store mengder ved.

Linje 10:		Linje 9:

	== To produksjonsperioder ==		== To produksjonsperioder ==

	Gjøvik Glassverk hadde to produksjonsperioder. Den første varte fram til 1819. Da ble det avsetningsvansker. Etter fem år i dvale kom virksomheten i gang igjen i 1824. Driften kom allikevel ikke opp igjen til nivåene i den første perioden. I disse vanskelige årene for glassverket anla Kauffeldt sine andre virksomheter. Det var mølle og sagbruk, han begynte med stamping av ben og bark, anla garveri under ledelse av [[Caspar Hennig]], en vadmelstampe med tilhørende farveri og kunne fremdeles beskjeftige mange mennesker.		Gjøvik Glassverk hadde to produksjonsperioder. Den første varte fram til 1819. Da ble det avsetningsvansker. Etter fem år i dvale kom virksomheten i gang igjen i 1824. Driften kom allikevel ikke opp igjen til nivåene i den første perioden. I disse vanskelige årene for glassverket anla Kauffeldt sine andre virksomheter. Det var mølle og sagbruk, han begynte med stamping av ben og bark, anla garveri under ledelse av [[Caspar Hennig]], en vadmelstampe med tilhørende farveri og kunne fremdeles beskjeftige mange mennesker.

	1812 var året da verket hadde sin største produksjon. I 1814 fikk verket egen skole og drev også krambuhandel. For de omliggende bygder hadde verket stor betydning da de kjøpte store mengder ved, pottaske, matvarer med videre. Rundt 1814 hentet ~~140 – 160~~ personer sitt levebrød fra glassverket ved Hunnselvas utløp, men i 1843 var det slutt. På 1830-tallet var konkurransen fra utlandet blitt stadig større. Caspar Kauffeldts sønn, [[Wexel Hansen Kauffeldt]] (~~1802 – 1860~~) hadde overtatt driften, men da glassovnene ble slukket i 1843, ble de ikke tent igjen. Han testamenterte en betydelig sum til offentlige formål på betingelse av at stedet fikk byrettigheter. Han var således den direkte årsaken til at [[Gjøvik]] fikk bystatus i 1861.		1812 var året da verket hadde sin største produksjon. I 1814 fikk verket egen skole og drev også krambuhandel. For de omliggende bygder hadde verket stor betydning da de kjøpte store mengder ved, pottaske, matvarer med videre. Rundt 1814 hentet 140–160 personer sitt levebrød fra glassverket ved Hunnselvas utløp, men i 1843 var det slutt. På 1830-tallet var konkurransen fra utlandet blitt stadig større. Caspar Kauffeldts sønn, [[Wexel Hansen Kauffeldt]] (1802–1860) hadde overtatt driften, men da glassovnene ble slukket i 1843, ble de ikke tent igjen. Han testamenterte en betydelig sum til offentlige formål på betingelse av at stedet fikk byrettigheter. Han var således den direkte årsaken til at [[Gjøvik]] fikk bystatus i 1861.

	== Ny start ==		== Ny start ==
Linje 19:		Linje 17:
	I 1994 tentes en glassovn i de gamle brennerilokalene, den ble erstattet av ny ovn i 2003 [[Valborg Opsahl]] var nytilsatt daglig leder. Det skulle satses på kvalitetsglass, men responsen svarte ikke til forventningene. Det var svært vanskelig å få virksomheten til å bære seg. [[Ole Sigurd Steen]] kom til og bidro med betydelige midler for å unngå avvikling.		I 1994 tentes en glassovn i de gamle brennerilokalene, den ble erstattet av ny ovn i 2003 [[Valborg Opsahl]] var nytilsatt daglig leder. Det skulle satses på kvalitetsglass, men responsen svarte ikke til forventningene. Det var svært vanskelig å få virksomheten til å bære seg. [[Ole Sigurd Steen]] kom til og bidro med betydelige midler for å unngå avvikling.

	Gjøvik Glassverk feiret ~~10-års jubileum~~ i 2004. Eier og styreformann var da Ole Sigurd Sten med Valborg Opsahl som daglig leder. [[Steffen Csirmaz]] tok over ledelsen av Gjøvik Glassverk 1. august 2008.		Gjøvik Glassverk feiret tiårsjubileum i 2004. Eier og styreformann var da Ole Sigurd Sten med Valborg Opsahl som daglig leder. [[Steffen Csirmaz]] tok over ledelsen av Gjøvik Glassverk 1. august 2008.

	I 2013 solgte Steen virksomheten til investor [[Ola Moe]]. 15.~~02.~~2017 bestemte Moe seg for å legge ned all virksomhet i lokalene. «En virksomhet som hadde vært svært begrenset en tid og hvor det ikke har vært blåst glass de siste ~~åra.»~~ skrev [[Oppland Arbeiderblad]] i sin leder etterpå.		I 2013 solgte Steen virksomheten til investor [[Ola Moe]]. 15. februar 2017 bestemte Moe seg for å legge ned all virksomhet i lokalene. «En virksomhet som hadde vært svært begrenset en tid og hvor det ikke har vært blåst glass de siste åra», skrev ''[[Oppland Arbeiderblad]]'' i sin leder etterpå.

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==
	* Jan Håvard Korshavn: Fra Gjøvigs Glasværk til Gjøvik Glassverk. I Mjøsmuseets årbok 2007 s. 118 - 123.		* Jan Håvard Korshavn: Fra Gjøvigs Glasværk til Gjøvik Glassverk. I [[Mjøsmuseets årbok]] 2007 s. 118-123.
	* ~~JHK~~: maskinskrevet manus: Norsk empireglass – Gjøvig Glasværk ~~1807 – 1843~~		* Jan Håvard Korshavn: maskinskrevet manus: Norsk empireglass – Gjøvig Glasværk 1807–1843
	* Oppland Arbeiderblad, diverse utgaver 1957 - 2017		* Oppland Arbeiderblad, diverse utgaver 1957-2017
	* Samhold 12.~~02.~~1994		* Samhold 12. februar 1994
	* Gjøviks Blad ~~06.03~~.2003, 29.~~11.~~2017		* Gjøviks Blad 6. mars 2003, 29. november 2017
	* Lokalhistoriewiki 04.12.2020: Wexel Hansen Kauffeldt
	* [https://gjoevikglassverk.wordpress.com/historien/ Gjøvik Glassverk]		* [https://gjoevikglassverk.wordpress.com/historien/ Gjøvik Glassverk]
	* ~~Wikipedia 04.12~~.2020~~: Gjøvik Glassverk~~		* {{WP-lenke\|Gjøvik Glassverk}}, hentet 4. desember 2020

	[[Kategori:Glassverk]]		[[Kategori:Glassverk]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
			[[Kategori:Etableringer i 1807]]
			[[Kategori:Opphør i 1843]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Ny start */

2021-01-12T10:08:06Z

Ny start

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2021 kl. 10:08
Linje 16:		Linje 16:

	== Ny start ==		== Ny start ==
	Den 12 februar 1994 åpnet [[Gjøvik Glassblåseri]] i de gamle [[Holmen Brænderi]]-lokalene ved Hunnselva, med ~~<nowiki>~~[[Bjørn Rognstad]] som initiativtaker og daglig leder. Her kom det mange forskjellige kunsthåndverkere sammen med glassblåsere i gammeldagse verksteder og butikker.		Den 12 februar 1994 åpnet [[Gjøvik Glassblåseri]] i de gamle [[Holmen Brænderi]]-lokalene ved Hunnselva, med [[Bjørn Rognstad]] som initiativtaker og daglig leder. Her kom det mange forskjellige kunsthåndverkere sammen med glassblåsere i gammeldagse verksteder og butikker.
	I 1994 tentes en glassovn i de gamle brennerilokalene, den ble erstattet av ny ovn i 2003 [[Valborg Opsahl]] var nytilsatt daglig leder. Det skulle satses på kvalitetsglass, men responsen svarte ikke til forventningene. Det var svært vanskelig å få virksomheten til å bære seg. [[Ole Sigurd Steen]] kom til og bidro med betydelige midler for å unngå avvikling.		I 1994 tentes en glassovn i de gamle brennerilokalene, den ble erstattet av ny ovn i 2003 [[Valborg Opsahl]] var nytilsatt daglig leder. Det skulle satses på kvalitetsglass, men responsen svarte ikke til forventningene. Det var svært vanskelig å få virksomheten til å bære seg. [[Ole Sigurd Steen]] kom til og bidro med betydelige midler for å unngå avvikling.

Kallrustad: retter lenker, setter inn overskrifter og kategorier

2020-12-14T07:22:27Z

retter lenker, setter inn overskrifter og kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2020 kl. 07:22
Linje 1:		Linje 1:
	~~== Gjøvik Glassverk ==~~		'''[[Gjøvik Glassverk]]''' var det første private glassverk i Norge og også ett av de første private industrianlegg i landet. Det holdt til på nordsiden av [[Hunnselva]] på området rundt der [[Gjøvik rådhus\|rådhuset]], [[Strand Hotel (Gjøvik)\|Strandhotellet]] og [[Jernbaneparken (Gjøvik)\|Jernbanparken]] er i dag. [[Caspar Kauffeldt]] leide dette området av [[Hunn (Gjøvik)\|Hunn gård]] og kjøpte [[Gjøvik gård\|Nedre Gjøvik gård]] i 1804. Produksjonen i glassverket kom i gang i april 1807. Med noen opphold var verket i drift fram til 1843. Dette var det første industrisamfunn ved Hunnselvas utløp. Et nytt Gjøvik Glassverk var i drift 1994 – 2017, se nedenfor.
	~~== Det første private glassverk i Norge ==~~
	'''Gjøvik Glassverk''' var det første private glassverk i Norge og også ett av de første private industrianlegg i landet. Det holdt til på nordsiden av ~~<nowiki>~~[[Hunnselva]]~~</nowiki>~~ på området rundt der ~~Rådhuset~~, Strandhotellet og Jernbaneparken er i dag. ~~<nowiki>~~[[Caspar Kauffeldt]]~~</nowiki>~~ leide dette området av [Hunn gård] og kjøpte ~~<nowiki>~~[[Nedre Gjøvik gård]]~~</nowiki>~~ i 1804. Produksjonen i glassverket kom i gang i april 1807. Med noen opphold var verket i drift fram til 1843. Dette var det første industrisamfunn ved Hunnselvas utløp. Et nytt Gjøvik Glassverk var i drift 1994 – 2017, se nedenfor.		== Det opprinnelige glassverket ==
	Det opprinnelige glassverket ble lagt til Hunnselvas utløp først og fremst på grunn av den rike tilgangen på brennved, eller lakterved som den ble kalt, fra de store skogene i ~~<nowiki>~~[[Vardal]]~~</nowiki>~~ og på ~~<nowiki>~~[[Toten]]~~</nowiki>~~. Det var lett å fløyte den i Hunnselva med sideelver, helt fra ~~<nowiki>~~[[Lygna]]~~</nowiki>~~ og nedover. For å smelte glassmengen, en blanding av kvartssand, pottaske og noen andre ingredienser, kreves det høye temperaturer, 1400 – 1500 grader, og derved gikk det med store mengder ved.
	Det første produktet ved Gjøvik Glassverk var såkalt taffelglass, eller fensterglass, ~~dvs~~ vindusglass. Etter hvert kom det til nye produkttyper: bordglass av alle slag, apotekerglass og buteljer (flasker), terriner med lokk, lysestaker, ølkrus med lokk, boller og vaser med eller uten lokk, mugger, kanner, vaser på fot, drikkeglass, karafler, klukkeflasker, lysekroner, lamper og lykter, alt i alt produkter med overveiende nyttepreg og i ~~<nowiki>~~[[empirestil]]~~</nowiki>~~.		Det opprinnelige glassverket ble lagt til Hunnselvas utløp først og fremst på grunn av den rike tilgangen på brennved, eller lakterved som den ble kalt, fra de store skogene i [[Vardal]] og på [[Toten]]. Det var lett å fløyte den i Hunnselva med sideelver, helt fra [[Lygna]] og nedover. For å smelte glassmengen, en blanding av kvartssand, pottaske og noen andre ingredienser, kreves det høye temperaturer, 1400 – 1500 grader, og derved gikk det med store mengder ved.
	«Den blå stil» var typisk for ~~<nowiki>~~[[Gjøvik-glass]]~~</nowiki>~~. Det mest kjente herfra er kanskje potpurrikrukkene med elegant og spenstig form og flott silhuett. Den er ofte brukt som symbol på empirestilen. Disse ble laget i sorte, hvite, lyseblå og brune farger.
	Gjøvik Glassverk hadde to produksjonsperioder. Den første varte fram til 1819. Da ble det avsetningsvansker. Etter fem år i dvale kom virksomheten i gang igjen i 1824. Driften kom allikevel ikke opp igjen til nivåene i den første perioden. I disse vanskelige årene for glassverket anla Kauffeldt sine andre virksomheter. Det var mølle og sagbruk, han begynte med stamping av ben og bark, anla garveri under ledelse av ~~<nowiki>~~[[Caspar Hennig]]~~</nowiki>~~, en vadmelstampe med tilhørende farveri og kunne fremdeles beskjeftige mange mennesker.		Det første produktet ved Gjøvik Glassverk var såkalt taffelglass, eller fensterglass, det vil si vindusglass. Etter hvert kom det til nye produkttyper: bordglass av alle slag, apotekerglass og buteljer (flasker), terriner med lokk, lysestaker, ølkrus med lokk, boller og vaser med eller uten lokk, mugger, kanner, vaser på fot, drikkeglass, karafler, klukkeflasker, lysekroner, lamper og lykter, alt i alt produkter med overveiende nyttepreg og i [[empirestil]].
	1812 var året da verket hadde sin største produksjon. I 1814 fikk verket egen skole og drev også krambuhandel. For de omliggende bygder hadde verket stor betydning da de kjøpte store mengder ved, pottaske, matvarer ~~m.v~~. Rundt 1814 hentet 140 – 160 personer sitt levebrød fra glassverket ved Hunnselvas utløp, men i 1843 var det slutt. På 1830-tallet var konkurransen fra utlandet blitt stadig større. Caspar Kauffeldts sønn, ~~<nowiki>~~[[Wexel Hansen Kauffeldt]]~~</nowiki>~~ (1802 – 1860) hadde overtatt driften, men da glassovnene ble slukket i 1843, ble de ikke tent igjen. Han testamenterte en betydelig sum til offentlige formål på betingelse av at stedet fikk byrettigheter. Han var således den direkte årsaken til at ~~<nowiki>~~[[Gjøvik]]~~</nowiki>~~ fikk ~~Bystatus~~ i 1861.
			«Den blå stil» var typisk for [[Gjøvik-glass]]. Det mest kjente herfra er kanskje potpurrikrukkene med elegant og spenstig form og flott silhuett. Den er ofte brukt som symbol på empirestilen. Disse ble laget i sorte, hvite, lyseblå og brune farger.

			== To produksjonsperioder ==

			Gjøvik Glassverk hadde to produksjonsperioder. Den første varte fram til 1819. Da ble det avsetningsvansker. Etter fem år i dvale kom virksomheten i gang igjen i 1824. Driften kom allikevel ikke opp igjen til nivåene i den første perioden. I disse vanskelige årene for glassverket anla Kauffeldt sine andre virksomheter. Det var mølle og sagbruk, han begynte med stamping av ben og bark, anla garveri under ledelse av [[Caspar Hennig]], en vadmelstampe med tilhørende farveri og kunne fremdeles beskjeftige mange mennesker.

			1812 var året da verket hadde sin største produksjon. I 1814 fikk verket egen skole og drev også krambuhandel. For de omliggende bygder hadde verket stor betydning da de kjøpte store mengder ved, pottaske, matvarer med videre. Rundt 1814 hentet 140 – 160 personer sitt levebrød fra glassverket ved Hunnselvas utløp, men i 1843 var det slutt. På 1830-tallet var konkurransen fra utlandet blitt stadig større. Caspar Kauffeldts sønn, [[Wexel Hansen Kauffeldt]] (1802 – 1860) hadde overtatt driften, men da glassovnene ble slukket i 1843, ble de ikke tent igjen. Han testamenterte en betydelig sum til offentlige formål på betingelse av at stedet fikk byrettigheter. Han var således den direkte årsaken til at [[Gjøvik]] fikk bystatus i 1861.

	== Ny start ==		== Ny start ==
	Den 12 februar 1994 åpnet ~~<nowiki>~~[[Gjøvik Glassblåseri]]~~</nowiki>~~ i de gamle ~~<nowiki>~~[[Holmen Brænderi]]~~</nowiki>~~-lokalene ved Hunnselva, med <nowiki>[[Bjørn Rognstad]]~~</nowiki>~~ som initiativtaker og daglig leder. Her kom det mange forskjellige kunsthåndverkere sammen med glassblåsere i gammeldagse verksteder og butikker.		Den 12 februar 1994 åpnet [[Gjøvik Glassblåseri]] i de gamle [[Holmen Brænderi]]-lokalene ved Hunnselva, med <nowiki>[[Bjørn Rognstad]] som initiativtaker og daglig leder. Her kom det mange forskjellige kunsthåndverkere sammen med glassblåsere i gammeldagse verksteder og butikker.
	I 1994 tentes en glassovn i de gamle brennerilokalene, den ble erstattet av ny ovn i 2003 ~~<nowiki>~~[[Valborg Opsahl]]~~</nowiki>~~ var nytilsatt daglig leder. Det skulle satses på kvalitetsglass, men responsen svarte ikke til forventningene. Det var svært vanskelig å få virksomheten til å bære seg. ~~<nowiki>~~[[Ole Sigurd Steen]]~~</nowiki>~~ kom til og bidro med betydelige midler for å unngå avvikling.		I 1994 tentes en glassovn i de gamle brennerilokalene, den ble erstattet av ny ovn i 2003 [[Valborg Opsahl]] var nytilsatt daglig leder. Det skulle satses på kvalitetsglass, men responsen svarte ikke til forventningene. Det var svært vanskelig å få virksomheten til å bære seg. [[Ole Sigurd Steen]] kom til og bidro med betydelige midler for å unngå avvikling.
	Gjøvik Glassverk feiret 10-års jubileum i 2004. Eier og styreformann var da Ole Sigurd Sten med Valborg Opsahl som daglig leder. ~~<nowiki>~~[[Steffen Csirmaz]]~~</nowiki>~~ tok over ledelsen av Gjøvik Glassverk 1. august 2008.
	I 2013 solgte Steen virksomheten til investor ~~<nowiki>~~[[Ola Moe]]~~</nowiki>~~. 15.02.2017 bestemte Moe seg for å legge ned all virksomhet i lokalene. «En virksomhet som hadde vært svært begrenset en tid og hvor det ikke har vært blåst glass de siste åra.» skrev ~~<nowiki>~~[[Oppland Arbeiderblad]]~~</nowiki>~~ i sin leder etterpå.		Gjøvik Glassverk feiret 10-års jubileum i 2004. Eier og styreformann var da Ole Sigurd Sten med Valborg Opsahl som daglig leder. [[Steffen Csirmaz]] tok over ledelsen av Gjøvik Glassverk 1. august 2008.

			I 2013 solgte Steen virksomheten til investor [[Ola Moe]]. 15.02.2017 bestemte Moe seg for å legge ned all virksomhet i lokalene. «En virksomhet som hadde vært svært begrenset en tid og hvor det ikke har vært blåst glass de siste åra.» skrev [[Oppland Arbeiderblad]] i sin leder etterpå.

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==
	* Jan Håvard Korshavn: Fra Gjøvigs Glasværk til Gjøvik Glassverk. I Mjøsmuseets årbok 2007 s. 118 - 123		* Jan Håvard Korshavn: Fra Gjøvigs Glasværk til Gjøvik Glassverk. I Mjøsmuseets årbok 2007 s. 118 - 123.
	* JHK: maskinskrevet manus: Norsk empireglass – Gjøvig Glasværk 1807 – 1843		* JHK: maskinskrevet manus: Norsk empireglass – Gjøvig Glasværk 1807 – 1843
	* Oppland Arbeiderblad, diverse utgaver 1957 - 2017		* Oppland Arbeiderblad, diverse utgaver 1957 - 2017
Linje 21:		Linje 32:
	* [https://gjoevikglassverk.wordpress.com/historien/ Gjøvik Glassverk]		* [https://gjoevikglassverk.wordpress.com/historien/ Gjøvik Glassverk]
	* Wikipedia 04.12.2020: Gjøvik Glassverk		* Wikipedia 04.12.2020: Gjøvik Glassverk

			[[Kategori:Glassverk]]
			[[Kategori:Næringsliv]]
			[[Kategori:Gjøvik kommune]]
			{{bm}}

Sveinerikstrande på 13. des. 2020 kl. 17:56

2020-12-13T17:56:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2020 kl. 17:56
Linje 13:		Linje 13:
	I 2013 solgte Steen virksomheten til investor <nowiki>[[Ola Moe]]</nowiki>. 15.02.2017 bestemte Moe seg for å legge ned all virksomhet i lokalene. «En virksomhet som hadde vært svært begrenset en tid og hvor det ikke har vært blåst glass de siste åra.» skrev <nowiki>[[Oppland Arbeiderblad]]</nowiki> i sin leder etterpå.		I 2013 solgte Steen virksomheten til investor <nowiki>[[Ola Moe]]</nowiki>. 15.02.2017 bestemte Moe seg for å legge ned all virksomhet i lokalene. «En virksomhet som hadde vært svært begrenset en tid og hvor det ikke har vært blåst glass de siste åra.» skrev <nowiki>[[Oppland Arbeiderblad]]</nowiki> i sin leder etterpå.
	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==
	Jan Håvard Korshavn: Fra Gjøvigs Glasværk til Gjøvik Glassverk. I Mjøsmuseets årbok 2007 s. 118 - 123		* Jan Håvard Korshavn: Fra Gjøvigs Glasværk til Gjøvik Glassverk. I Mjøsmuseets årbok 2007 s. 118 - 123
	JHK: maskinskrevet manus: Norsk empireglass – Gjøvig Glasværk 1807 – 1843		* JHK: maskinskrevet manus: Norsk empireglass – Gjøvig Glasværk 1807 – 1843
	Oppland Arbeiderblad, diverse utgaver 1957 - 2017		* Oppland Arbeiderblad, diverse utgaver 1957 - 2017
	Samhold 12.02.1994		* Samhold 12.02.1994
	Gjøviks Blad 06.03.2003, 29.11.2017		* Gjøviks Blad 06.03.2003, 29.11.2017
	Lokalhistoriewiki 04.12.2020: Wexel Hansen Kauffeldt		* Lokalhistoriewiki 04.12.2020: Wexel Hansen Kauffeldt
	https://gjoevikglassverk.wordpress.com/historien/ ~~04.12.2020~~		* [https://gjoevikglassverk.wordpress.com/historien/ Gjøvik Glassverk]
	Wikipedia 04.12.2020: Gjøvik Glassverk		* Wikipedia 04.12.2020: Gjøvik Glassverk

Sveinerikstrande på 13. des. 2020 kl. 17:51

2020-12-13T17:51:20Z

Sveinerikstrande: lokalhistorie Gjøvik, ny artikkel

2020-12-13T17:38:31Z

lokalhistorie Gjøvik, ny artikkel

Ny side

== Gjøvik Glassverk ==
== Det første private glassverk i Norge ==
'''Gjøvik Glassverk''' var det første private glassverk i Norge og også ett av de første private industrianlegg i landet. Det holdt til på nordsiden av [Hunnselva] på området rundt der Rådhuset, Strandhotellet og Jernbaneparken er i dag. [Caspar Kauffeldt] leide dette området av [Hunn gård] og kjøpte [Nedre Gjøvik gård] i 1804. Produksjonen i glassverket kom i gang i april 1807. Med noen opphold var verket i drift fram til 1843. Dette var det første industrisamfunn ved Hunnselvas utløp. Et nytt Gjøvik Glassverk var i drift 1994 – 2017, se nedenfor.
Det opprinnelige glassverket ble lagt til Hunnselvas utløp først og fremst på grunn av den rike tilgangen på brennved, eller lakterved som den ble kalt, fra de store skogene i [Vardal] og på [Toten]. Det var lett å fløyte den i Hunnselva med sideelver, helt fra [Lygna] og nedover. For å smelte glassmengen, en blanding av kvartssand, pottaske og noen andre ingredienser, kreves det høye temperaturer, 1400 – 1500 grader, og derved gikk det med store mengder ved.
Det første produktet ved Gjøvik Glassverk var såkalt taffelglass, eller fensterglass, dvs vindusglass. Etter hvert kom det til nye produkttyper: bordglass av alle slag, apotekerglass og buteljer (flasker), terriner med lokk, lysestaker, ølkrus med lokk, boller og vaser med eller uten lokk, mugger, kanner, vaser på fot, drikkeglass, karafler, klukkeflasker, lysekroner, lamper og lykter, alt i alt produkter med overveiende nyttepreg og i [empirestil].
«Den blå stil» var typisk for [Gjøvik-glass]. Det mest kjente herfra er kanskje potpurrikrukkene med elegant og spenstig form og flott silhuett. Den er ofte brukt som symbol på empirestilen. Disse ble laget i sorte, hvite, lyseblå og brune farger.
Gjøvik Glassverk hadde to produksjonsperioder. Den første varte fram til 1819. Da ble det avsetningsvansker. Etter fem år i dvale kom virksomheten i gang igjen i 1824. Driften kom allikevel ikke opp igjen til nivåene i den første perioden. I disse vanskelige årene for glassverket anla Kauffeldt sine andre virksomheter. Det var mølle og sagbruk, han begynte med stamping av ben og bark, anla garveri under ledelse av [Caspar Hennig], en vadmelstampe med tilhørende farveri og kunne fremdeles beskjeftige mange mennesker.
1812 var året da verket hadde sin største produksjon. I 1814 fikk verket egen skole og drev også krambuhandel. For de omliggende bygder hadde verket stor betydning da de kjøpte store mengder ved, pottaske, matvarer m.v. Rundt 1814 hentet 140 – 160 personer sitt levebrød fra glassverket ved Hunnselvas utløp, men i 1843 var det slutt. På 1830-tallet var konkurransen fra utlandet blitt stadig større. Caspar Kauffeldts sønn, [Wexel Hansen Kauffeldt] (1802 – 1860) hadde overtatt driften, men da glassovnene ble slukket i 1843, ble de ikke tent igjen. Han testamenterte en betydelig sum til offentlige formål på betingelse av at stedet fikk byrettigheter. Han var således den direkte årsaken til at Gjøvik fikk Bystatus i 1861.
== Ny start ==
Den 12 februar 1994 åpnet [Gjøvik Glassblåseri] i de gamle [Holmen Brænderi]-lokalene ved Hunnselva, med [Bjørn Rognstad] som initiativtaker og daglig leder. Her kom det mange forskjellige kunsthåndverkere sammen med glassblåsere i gammeldagse verksteder og butikker.
I 1994 tentes en glassovn i de gamle brennerilokalene, den ble erstattet av ny ovn i 2003 [Valborg Opsahl] var nytilsatt daglig leder. Det skulle satses på kvalitetsglass, men responsen svarte ikke til forventningene. Det var svært vanskelig å få virksomheten til å bære seg. [Ole Sigurd Steen] kom til og bidro med betydelige midler for å unngå avvikling.
Gjøvik Glassverk feiret 10-års jubileum i 2004. Eier og styreformann var da Ole Sigurd Sten med Valborg Opsahl som daglig leder. [Steffen Csirmaz] tok over ledelsen av Gjøvik Glassverk 1. august 2008.
I 2013 solgte Steen virksomheten til investor [Ola Moe]. 15.02.2017 bestemte Moe seg for å legge ned all virksomhet i lokalene. «En virksomhet som hadde vært svært begrenset en tid og hvor det ikke har vært blåst glass de siste åra.» skrev [Oppland Arbeiderblad] i sin leder etterpå.
== Litteratur og kilder ==
Jan Håvard Korshavn: Fra Gjøvigs Glasværk til Gjøvik Glassverk. I Mjøsmuseets årbok 2007 s. 118 - 123
JHK: maskinskrevet manus: Norsk empireglass – Gjøvig Glasværk 1807 – 1843
Oppland Arbeiderblad, diverse utgaver 1957 - 2017
Samhold 12.02.1994
Gjøviks Blad 06.03.2003, 29.11.2017
Lokalhistoriewiki 04.12.2020: Wexel Hansen Kauffeldt
https://gjoevikglassverk.wordpress.com/historien/ 04.12.2020
Wikipedia 04.12.2020: Gjøvik Glassverk