Gjøvik bibliotek - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Mollgard Gjøvik

2024-10-18T07:27:29Z

Robot: Erstatter mal: Mollgard Gjøvik

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 07:27
Linje 212:		Linje 212:
	*Diverse statistiske oversikter over Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbiblioteks virksomhet, årsmeldinger og avisutklippspermer fra bibliotekets virksomhet.		*Diverse statistiske oversikter over Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbiblioteks virksomhet, årsmeldinger og avisutklippspermer fra bibliotekets virksomhet.
	*''[[iGjøvik]]'', 30. januar 2014: «Kortreist opprykk. Tone Nyseter går over gangen på ny jobb».		*''[[iGjøvik]]'', 30. januar 2014: «Kortreist opprykk. Tone Nyseter går over gangen på ny jobb».
	*{{~~Mollgard Gjøvik~~}}		*[[Mollgard, Reidar]] (1960). ''På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år 1861–1961''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013071606005}}
	*[http://www.oa.no/kultur/article6718779.ece oa.no, 20. juni 2013: «Gjøvik bibliotek blir landets nyeste litteraturhus».]		*[http://www.oa.no/kultur/article6718779.ece oa.no, 20. juni 2013: «Gjøvik bibliotek blir landets nyeste litteraturhus».]
	*[http://www.nb.no/nbsok/nb/e00c34f57f18c7aa19dcd2c217f21ac8.nbdigital?lang=no#43, «Tenk 50 år ung! Oppland biblioteklag 1935-1985»]		*[http://www.nb.no/nbsok/nb/e00c34f57f18c7aa19dcd2c217f21ac8.nbdigital?lang=no#43, «Tenk 50 år ung! Oppland biblioteklag 1935-1985»]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:58:33Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:58
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Hele_Gjøvik_leser_inngangsparti.jpg\|Gjøvik bibliotek i juni 2011, da prosjektet [[Hele Gjøvik leser]] ble lansert. Borggården var pyntet til fest.\|[[Bruker:Solbra\|Solfrid Braastad]]}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Hele_Gjøvik_leser_inngangsparti.jpg\|Gjøvik bibliotek i juni 2011, da prosjektet [[Hele Gjøvik leser]] ble lansert. Borggården var pyntet til fest.\|[[Bruker:Solbra\|Solfrid Braastad]]}}
	'''[[Gjøvik bibliotek]]''' har vært kommunalt bibliotek siden 1912. Folkebiblioteket er en videreføring av Arbeidersamfundets bibliotek som startet sin virksomhet i 1875. Gjøvik bibliotek ble i 1947 tildelt rollen som sentralbibliotek for fylket, og fra 1973 har [[Oppland fylkesbibliotek]] vært en fylkeskommunal institusjon samlokalisert med Gjøvik bibliotek. I 2013 ble ''Gjøvik bibliotek og litteraturhus'' det offisielle navnet. I 2022 ble biblioteket [[meråpent]].		'''[[Gjøvik bibliotek]]''' har vært kommunalt bibliotek siden 1912. Folkebiblioteket er en videreføring av Arbeidersamfundets bibliotek som startet sin virksomhet i 1875. Gjøvik bibliotek ble i 1947 tildelt rollen som sentralbibliotek for fylket, og fra 1973 har [[Oppland fylkesbibliotek]] vært en fylkeskommunal institusjon samlokalisert med Gjøvik bibliotek. I 2013 ble ''Gjøvik bibliotek og litteraturhus'' det offisielle navnet. I 2022 ble biblioteket [[meråpent]].

Linje 18:		Linje 18:
	== Kommunen overtar ==		== Kommunen overtar ==

	{{~~thumb høyre~~\|Gjøvik gamle rådhus Hunnsvegen 1948.jpg\|Rådhuset sett fra Hunnsvegen. Biblioteket flyttet inn i toppetasjen i 1927.\|[[Nelly Westby Knutsen]]\|1948}}		{{Thumb\|Gjøvik gamle rådhus Hunnsvegen 1948.jpg\|Rådhuset sett fra Hunnsvegen. Biblioteket flyttet inn i toppetasjen i 1927.\|[[Nelly Westby Knutsen]]\|1948}}
	På grunn av sviktende interesse for Arbeidersamfundet og vanskelig økonomi ble boksamlingen i 1910 solgt til kommunen for 1000 kroner. Det dreide seg om 2100 bind etter at en del verdiløse bøker var sjaltet ut. Disse skulle danne grunnstammen i et folkebibliotek for byen. Faktisk finnes denne grunnstammen av bøker i dag nesten inntakt i kjelleren på Gjøvik bibliotek. Kommunen forpliktet seg til å leie lokaler til folkesamlingen i Arbeidersamfundet, og her begynte virksomheten i [[1912]] med lærer [[Peder Brudevold]] som bibliotekar. Biblioteket var bare åpent på kveldstid, så bibliotekarstillingen var en bigeskjeft for Brudevold. Biblioteket het nå Gjøvik Folkeboksamling.		På grunn av sviktende interesse for Arbeidersamfundet og vanskelig økonomi ble boksamlingen i 1910 solgt til kommunen for 1000 kroner. Det dreide seg om 2100 bind etter at en del verdiløse bøker var sjaltet ut. Disse skulle danne grunnstammen i et folkebibliotek for byen. Faktisk finnes denne grunnstammen av bøker i dag nesten inntakt i kjelleren på Gjøvik bibliotek. Kommunen forpliktet seg til å leie lokaler til folkesamlingen i Arbeidersamfundet, og her begynte virksomheten i [[1912]] med lærer [[Peder Brudevold]] som bibliotekar. Biblioteket var bare åpent på kveldstid, så bibliotekarstillingen var en bigeskjeft for Brudevold. Biblioteket het nå Gjøvik Folkeboksamling.

Linje 25:		Linje 25:
	== Samarbeid ==		== Samarbeid ==

	{{~~thumb høyre~~\|Biblioteket i 3.etg i rådhuset.jpg\|Bibliotekets lokaler i 3. etasje i rådhuset, ca. 1940-50.}}		{{Thumb\|Biblioteket i 3.etg i rådhuset.jpg\|Bibliotekets lokaler i 3. etasje i rådhuset, ca. 1940-50.}}
	Gjøviks næringsliv har bestandig vært preget av at byen ligger i et jordbruksdistrikt. Samarbeid med omkringliggende bygdekommuner har vært nødvendig. Et slikt samarbeid var særlig aktuelt i «de harde 30-åra». I denne tida gikk Gjøvik og bygdekommunen [[Vardal]] sammen i flere saker. Det gjaldt blant annet felles brannvesen og vannverk. I [[1936]] ble det oppnådd enighet om felles folkebibliotek. Gjøvik Folkeboksamling ble utvidet til også å omfatte Vardal, og navnet ble endret til Gjøvik og Vardal Folkeboksamling. Samarbeidet var ganske enestående i sitt slag. Ordningen med interkommunalt bibliotek var bare prøvd et par andre steder i landet. Forsøket viste seg å falle svært heldig ut. Selv om bygdefolk fikk lang vei til biblioteket, ble tilbudet på lesestoff bedre.		Gjøviks næringsliv har bestandig vært preget av at byen ligger i et jordbruksdistrikt. Samarbeid med omkringliggende bygdekommuner har vært nødvendig. Et slikt samarbeid var særlig aktuelt i «de harde 30-åra». I denne tida gikk Gjøvik og bygdekommunen [[Vardal]] sammen i flere saker. Det gjaldt blant annet felles brannvesen og vannverk. I [[1936]] ble det oppnådd enighet om felles folkebibliotek. Gjøvik Folkeboksamling ble utvidet til også å omfatte Vardal, og navnet ble endret til Gjøvik og Vardal Folkeboksamling. Samarbeidet var ganske enestående i sitt slag. Ordningen med interkommunalt bibliotek var bare prøvd et par andre steder i landet. Forsøket viste seg å falle svært heldig ut. Selv om bygdefolk fikk lang vei til biblioteket, ble tilbudet på lesestoff bedre.

Linje 47:		Linje 47:
	== Flytting ==		== Flytting ==

	{{~~thumb høyre~~\|Lokaler ved kinoen.jpg\|I 1961 flyttet biblioteket inn i lokaler ved siden av kinoen.}}		{{Thumb\|Lokaler ved kinoen.jpg\|I 1961 flyttet biblioteket inn i lokaler ved siden av kinoen.}}
	Med økt bokstamme og utvidet åpningstid steg utlånet ved Sentralbiblioteket raskt. Biblioteket hadde i alle år holdt til i Arbeidersamfundets gamle lokaler. I [[1927]] flyttet biblioteket inn i [[Gjøviks gamle rådhus\|byens nye rådhus]] noen hundre meter lenger bort i gata. Biblioteket ble henvist til noen ledige rom i tredje etasje. Gjøvikavisen ''[[Velgeren (avis)\|Velgeren]]'' fortalte i [[1949]] om «et trekkfullt loft med redselsfulle lokaler» og «de 41 trappetrinn», ikke noe standsmessig tilholdssted for et fylkesbibliotek.		Med økt bokstamme og utvidet åpningstid steg utlånet ved Sentralbiblioteket raskt. Biblioteket hadde i alle år holdt til i Arbeidersamfundets gamle lokaler. I [[1927]] flyttet biblioteket inn i [[Gjøviks gamle rådhus\|byens nye rådhus]] noen hundre meter lenger bort i gata. Biblioteket ble henvist til noen ledige rom i tredje etasje. Gjøvikavisen ''[[Velgeren (avis)\|Velgeren]]'' fortalte i [[1949]] om «et trekkfullt loft med redselsfulle lokaler» og «de 41 trappetrinn», ikke noe standsmessig tilholdssted for et fylkesbibliotek.

Linje 73:		Linje 73:
	== Prosjekter ==		== Prosjekter ==

	{{~~thumb høyre~~\|Hele Gjøvik leser glad gutt.jpg\|Hele Gjøvik leser ''En glad gutt''.\|Marte Skoglund (2011)}}		{{Thumb\|Hele Gjøvik leser glad gutt.jpg\|Hele Gjøvik leser ''En glad gutt''.\|Marte Skoglund (2011)}}
	Biblioteket har gjennomført mange prosjekter gjennom årene. Under Lillehammer-[[OL]] i [[1994]] bygget Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek opp et eget OL-bibliotek. Samlingen er fortsatt inntakt og tilgjengelig. Personalet hadde egne OL-uniformer.		Biblioteket har gjennomført mange prosjekter gjennom årene. Under Lillehammer-[[OL]] i [[1994]] bygget Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek opp et eget OL-bibliotek. Samlingen er fortsatt inntakt og tilgjengelig. Personalet hadde egne OL-uniformer.

Linje 97:		Linje 97:

	== Biblioteksjefer ==		== Biblioteksjefer ==
	{{~~thumb høyre~~\|Else Qvale.jpg\|Else Qvale var biblioteksjef i hele 24 år, fra 1949 til 1973. I hennes tid ble biblioteket flyttet til nybygget ved [[Strand Hotel (Gjøvik)\|Strand Hotel]].}}		{{Thumb\|Else Qvale.jpg\|Else Qvale var biblioteksjef i hele 24 år, fra 1949 til 1973. I hennes tid ble biblioteket flyttet til nybygget ved [[Strand Hotel (Gjøvik)\|Strand Hotel]].}}
	*[[Peder Brudevold]] 1912-42 og 1945-47		*[[Peder Brudevold]] 1912-42 og 1945-47
	*[[Else Qvale]] 1949-73		*[[Else Qvale]] 1949-73

Kallrustad: Meråpent, ekstern lenke, {{bm}}

2022-05-13T12:25:25Z

Meråpent, ekstern lenke, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2022 kl. 12:25
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Hele_Gjøvik_leser_inngangsparti.jpg\|Gjøvik bibliotek i juni 2011, da prosjektet [[Hele Gjøvik leser]] ble lansert. Borggården var pyntet til fest.\|[[Bruker:Solbra\|Solfrid Braastad]]}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Hele_Gjøvik_leser_inngangsparti.jpg\|Gjøvik bibliotek i juni 2011, da prosjektet [[Hele Gjøvik leser]] ble lansert. Borggården var pyntet til fest.\|[[Bruker:Solbra\|Solfrid Braastad]]}}
	'''[[Gjøvik bibliotek]]''' har vært kommunalt bibliotek siden 1912. Folkebiblioteket er en videreføring av Arbeidersamfundets bibliotek som startet sin virksomhet i 1875. Gjøvik bibliotek ble i 1947 tildelt rollen som sentralbibliotek for fylket, og fra 1973 har [[Oppland fylkesbibliotek]] vært en fylkeskommunal institusjon samlokalisert med Gjøvik bibliotek. I 2013 ble ''Gjøvik bibliotek og litteraturhus'' det offisielle navnet.		'''[[Gjøvik bibliotek]]''' har vært kommunalt bibliotek siden 1912. Folkebiblioteket er en videreføring av Arbeidersamfundets bibliotek som startet sin virksomhet i 1875. Gjøvik bibliotek ble i 1947 tildelt rollen som sentralbibliotek for fylket, og fra 1973 har [[Oppland fylkesbibliotek]] vært en fylkeskommunal institusjon samlokalisert med Gjøvik bibliotek. I 2013 ble ''Gjøvik bibliotek og litteraturhus'' det offisielle navnet. I 2022 ble biblioteket [[meråpent]].

	Biblioteket har gjennom sin historie byttet lokaler flere ganger. I 1927 flyttet det fra [[Gjøvik Arbeidersamfund\|Arbeidersamfundet]] til 3.etasje i [[Gjøviks gamle rådhus\|Gjøvik rådhus]], i krysset [[Øvre Torvgate]]/[[Hunnsvegen]]. I 1951 ble biblioteket flyttet ned i underetasjen i rådhuset med inngang fra gatenivå, og i 1961 flyttet det inn ved siden av kinoens lokaler i tilknytning til [[Strand Hotel (Gjøvik)\|Strand Hotel]]. Siden 1980 har Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek hatt lokaler i [[Gjøvik rådhus\|byens nye rådhus]]. </onlyinclude>		Biblioteket har gjennom sin historie byttet lokaler flere ganger. I 1927 flyttet det fra [[Gjøvik Arbeidersamfund\|Arbeidersamfundet]] til 3.etasje i [[Gjøviks gamle rådhus\|Gjøvik rådhus]], i krysset [[Øvre Torvgate]]/[[Hunnsvegen]]. I 1951 ble biblioteket flyttet ned i underetasjen i rådhuset med inngang fra gatenivå, og i 1961 flyttet det inn ved siden av kinoens lokaler i tilknytning til [[Strand Hotel (Gjøvik)\|Strand Hotel]]. Siden 1980 har Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek hatt lokaler i [[Gjøvik rådhus\|byens nye rådhus]]. </onlyinclude>
Linje 215:		Linje 215:
	*[http://www.oa.no/kultur/article6718779.ece oa.no, 20. juni 2013: «Gjøvik bibliotek blir landets nyeste litteraturhus».]		*[http://www.oa.no/kultur/article6718779.ece oa.no, 20. juni 2013: «Gjøvik bibliotek blir landets nyeste litteraturhus».]
	*[http://www.nb.no/nbsok/nb/e00c34f57f18c7aa19dcd2c217f21ac8.nbdigital?lang=no#43, «Tenk 50 år ung! Oppland biblioteklag 1935-1985»]		*[http://www.nb.no/nbsok/nb/e00c34f57f18c7aa19dcd2c217f21ac8.nbdigital?lang=no#43, «Tenk 50 år ung! Oppland biblioteklag 1935-1985»]

			== Eksterne lenker ==

			*[https://www.gjovik.kommune.no/gbiblit/ Hjemmeside]

	{{artikkelkoord\|60.7947542\|N\|10.6926594\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.7947542\|N\|10.6926594\|Ø}}
Linje 223:		Linje 227:
	[[Kategori:Etableringer i 1912]]		[[Kategori:Etableringer i 1912]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Kallrustad: /* Gjøvik bibliotek og litteraturhus */ ubrukt bilde

2020-10-30T13:24:15Z

Gjøvik bibliotek og litteraturhus: ubrukt bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2020 kl. 13:24
Linje 81:		Linje 81:

	== Gjøvik bibliotek og litteraturhus ==		== Gjøvik bibliotek og litteraturhus ==
			{{thumb\|Gjøvik bibliotek 100 år.jpg\|Biblioteket feiret i 2012 at det var 100 år.\|Trond Nygård}}
	Folkebibliotekene er det offentlige tilbudet innbyggerne er mest fornøyd med, foran fastlegeordningen. De siste årene har Gjøvik bibliotek hatt i overkant av 100 000 besøk pr. år, og et gjennomsnittlig utlån på ca. 3,6 bøker/medier per innbygger per år. Brukerundersøkelse gjennomført høsten 2011 viser at de fleste er meget fornøyd med bibliotekets tilbud og service. Stadig flere bruker biblioteket som møteplass, og bibliotekutviklingen går mer i retning av møteplass og kulturarrangør.		Folkebibliotekene er det offentlige tilbudet innbyggerne er mest fornøyd med, foran fastlegeordningen. De siste årene har Gjøvik bibliotek hatt i overkant av 100 000 besøk pr. år, og et gjennomsnittlig utlån på ca. 3,6 bøker/medier per innbygger per år. Brukerundersøkelse gjennomført høsten 2011 viser at de fleste er meget fornøyd med bibliotekets tilbud og service. Stadig flere bruker biblioteket som møteplass, og bibliotekutviklingen går mer i retning av møteplass og kulturarrangør.

Kallrustad: /* Et paradigmeskifte for Oppland fylkesbibliotek og Gjøvik bibliotek */ bilde

2017-10-16T08:57:34Z

Et paradigmeskifte for Oppland fylkesbibliotek og Gjøvik bibliotek: bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2017 kl. 08:57
Linje 58:		Linje 58:

	== Et paradigmeskifte for Oppland fylkesbibliotek og Gjøvik bibliotek ==		== Et paradigmeskifte for Oppland fylkesbibliotek og Gjøvik bibliotek ==
			{{thumb\|Oppland fylkesbibliotek Aalstad.jpg\|Biblioteksjef Gunhild Aalstad.\|Oppland fylkesbibliotek}}
	I [[1999]] fikk de to bibliotekene hver sin sjef i 100 % stilling. Oppland fylkesbibliotek ble en egen fagenhet i Oppland fylkeskommune fra [[2001]], noe som innebar et vendepunkt for fylkesbiblioteket. Fra da av inngikk fylkesbiblioteket som en del av fylkeskommunens øvrige virksomhet, og bibliotekene fikk en tydeligere rolle i regional utvikling. Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek er to adskilte organisasjoner med forskjellige oppgaver og mål for virksomhetene. Det er nasjonale føringer og fylkeskommunens overordnede mål og strategier som er førende for fylkesbibliotekets virksomhet.		I [[1999]] fikk de to bibliotekene hver sin sjef i 100 % stilling. Oppland fylkesbibliotek ble en egen fagenhet i Oppland fylkeskommune fra [[2001]], noe som innebar et vendepunkt for fylkesbiblioteket. Fra da av inngikk fylkesbiblioteket som en del av fylkeskommunens øvrige virksomhet, og bibliotekene fikk en tydeligere rolle i regional utvikling. Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek er to adskilte organisasjoner med forskjellige oppgaver og mål for virksomhetene. Det er nasjonale føringer og fylkeskommunens overordnede mål og strategier som er førende for fylkesbibliotekets virksomhet.

Kallrustad: /* Biblioteksjefer */

2017-08-09T06:46:44Z

Biblioteksjefer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2017 kl. 06:46
Linje 101:		Linje 101:
	*[[Else Qvale]] 1949-73		*[[Else Qvale]] 1949-73
	*[[Anna Clementz]] 1973-89		*[[Anna Clementz]] 1973-89
	*[[Sissel Solem]] 1991-94		*[[Sissel G. Solem]] 1991-94
	*[[Gunhild Aalstad]] 1995-99		*[[Gunhild Aalstad]] 1995-99
	*[[Ingrid Lindseth]] 1999-05		*[[Ingrid Lindseth]] 1999-05

Kallrustad: /* Biblioteksjefer */ ny sjæf

2017-08-09T06:46:04Z

Biblioteksjefer: ny sjæf

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2017 kl. 06:46
Linje 105:		Linje 105:
	*[[Ingrid Lindseth]] 1999-05		*[[Ingrid Lindseth]] 1999-05
	*[[Ann-Katrin Yri]] 2005-07		*[[Ann-Katrin Yri]] 2005-07
	*[[Kristin Aldo]] 2007-10 ~~og 2014-~~		*[[Kristin Aldo]] 2007-10
	*[[Tone Nyseter]] 2010-14		*[[Tone Nyseter]] 2010-14
			*Kristin Aldo 2014-17
			*Hanne Blien 2017-

	== Biblioteket i tall (navneendringer, antall medier, antall utlån) ==		== Biblioteket i tall (navneendringer, antall medier, antall utlån) ==

Kallrustad: /* Prosjekter */

2017-02-20T10:33:33Z

Prosjekter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2017 kl. 10:33
Linje 78:		Linje 78:
	I [[2005]] deltok Gjøvik bibliotek i prosjektet BLEST, et samarbeidsprosjekt mellom bibliotekene i Gjøvik-regionen, fylkesbiblioteket, og med Biblioteksentralen AL som prosjektleder. En del av prosjektet resulterte i en Bokomat på [[CC Gjøvik\|kjøpesenteret CC]] på Gjøvik. Her var det selvbetjent utlån og innlevering av bøker på en automat, den første i Norge. Bokomaten åpnet i 2006.		I [[2005]] deltok Gjøvik bibliotek i prosjektet BLEST, et samarbeidsprosjekt mellom bibliotekene i Gjøvik-regionen, fylkesbiblioteket, og med Biblioteksentralen AL som prosjektleder. En del av prosjektet resulterte i en Bokomat på [[CC Gjøvik\|kjøpesenteret CC]] på Gjøvik. Her var det selvbetjent utlån og innlevering av bøker på en automat, den første i Norge. Bokomaten åpnet i 2006.

	I [[2011]] feiret Gjøvik by 150 år, og prosjektet [[Hele Gjøvik leser]] ble gjennomført i samarbeid med Nasjonalbiblioteket og Oppland fylkesbibliotek. 4000 eksemplarer av en spesialutgave av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] ''En glad gutt'' ble delt ut gratis til byens befolkning.		I [[2011]] feiret Gjøvik by 150 år, og prosjektet [[Hele Gjøvik leser]] ble gjennomført i samarbeid med Nasjonalbiblioteket og Oppland fylkesbibliotek. 4000 eksemplarer av en spesialutgave av [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s ''En glad gutt'' ble delt ut gratis til byens befolkning.

	== Gjøvik bibliotek og litteraturhus ==		== Gjøvik bibliotek og litteraturhus ==

Kallrustad: /* Prosjekter */

2017-02-20T10:33:22Z

Prosjekter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2017 kl. 10:33
Linje 78:		Linje 78:
	I [[2005]] deltok Gjøvik bibliotek i prosjektet BLEST, et samarbeidsprosjekt mellom bibliotekene i Gjøvik-regionen, fylkesbiblioteket, og med Biblioteksentralen AL som prosjektleder. En del av prosjektet resulterte i en Bokomat på [[CC Gjøvik\|kjøpesenteret CC]] på Gjøvik. Her var det selvbetjent utlån og innlevering av bøker på en automat, den første i Norge. Bokomaten åpnet i 2006.		I [[2005]] deltok Gjøvik bibliotek i prosjektet BLEST, et samarbeidsprosjekt mellom bibliotekene i Gjøvik-regionen, fylkesbiblioteket, og med Biblioteksentralen AL som prosjektleder. En del av prosjektet resulterte i en Bokomat på [[CC Gjøvik\|kjøpesenteret CC]] på Gjøvik. Her var det selvbetjent utlån og innlevering av bøker på en automat, den første i Norge. Bokomaten åpnet i 2006.

	I [[2011]] feiret Gjøvik by 150 år, og prosjektet [[Hele Gjøvik leser]] ble gjennomført i samarbeid med Nasjonalbiblioteket og Oppland fylkesbibliotek. 4000 eksemplarer av en spesialutgave av [[Bjørnstjerne ~~Bjørnsons~~]] ''En glad gutt'' ble delt ut gratis til byens befolkning.		I [[2011]] feiret Gjøvik by 150 år, og prosjektet [[Hele Gjøvik leser]] ble gjennomført i samarbeid med Nasjonalbiblioteket og Oppland fylkesbibliotek. 4000 eksemplarer av en spesialutgave av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] ''En glad gutt'' ble delt ut gratis til byens befolkning.

	== Gjøvik bibliotek og litteraturhus ==		== Gjøvik bibliotek og litteraturhus ==

Kallrustad: /* Prosjekter */ Bokomaten i 2006

2017-02-20T10:16:15Z

Prosjekter: Bokomaten i 2006

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2017 kl. 10:16
Linje 76:		Linje 76:
	Biblioteket har gjennomført mange prosjekter gjennom årene. Under Lillehammer-[[OL]] i [[1994]] bygget Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek opp et eget OL-bibliotek. Samlingen er fortsatt inntakt og tilgjengelig. Personalet hadde egne OL-uniformer.		Biblioteket har gjennomført mange prosjekter gjennom årene. Under Lillehammer-[[OL]] i [[1994]] bygget Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek opp et eget OL-bibliotek. Samlingen er fortsatt inntakt og tilgjengelig. Personalet hadde egne OL-uniformer.

	I [[2005]] deltok Gjøvik bibliotek i prosjektet BLEST, et samarbeidsprosjekt mellom bibliotekene i Gjøvik-regionen, fylkesbiblioteket, og med Biblioteksentralen AL som prosjektleder. En del av prosjektet resulterte i en Bokomat på [[CC Gjøvik\|kjøpesenteret CC]] på Gjøvik. Her var det selvbetjent utlån og innlevering av bøker på en automat, ~~som det~~ første i Norge.		I [[2005]] deltok Gjøvik bibliotek i prosjektet BLEST, et samarbeidsprosjekt mellom bibliotekene i Gjøvik-regionen, fylkesbiblioteket, og med Biblioteksentralen AL som prosjektleder. En del av prosjektet resulterte i en Bokomat på [[CC Gjøvik\|kjøpesenteret CC]] på Gjøvik. Her var det selvbetjent utlån og innlevering av bøker på en automat, den første i Norge. Bokomaten åpnet i 2006.

	I [[2011]] feiret Gjøvik by 150 år, og prosjektet [[Hele Gjøvik leser]] ble gjennomført i samarbeid med Nasjonalbiblioteket og Oppland fylkesbibliotek. 4000 eksemplarer av en spesialutgave av [[Bjørnstjerne Bjørnsons]] ''En glad gutt'' ble delt ut gratis til byens befolkning.		I [[2011]] feiret Gjøvik by 150 år, og prosjektet [[Hele Gjøvik leser]] ble gjennomført i samarbeid med Nasjonalbiblioteket og Oppland fylkesbibliotek. 4000 eksemplarer av en spesialutgave av [[Bjørnstjerne Bjørnsons]] ''En glad gutt'' ble delt ut gratis til byens befolkning.